Behovsindekser for helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge. 1 Fordeling av ressurser mellom helseforetak1

Behovsindekser for helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge 1 Fordeling av ressurser mellom helseforetak1 1.1 Innledning Fordeling av ressurser mellom helseforetak kan baseres på ulike prinsipper. En videreføring av innsatsstyrt finansiering fra staten innebærer en ressursfordeling som baseres på aktivitet. En direkte finansiering av for eksempel kompetansesentra eller særskilte oppgaver og pasientgrupper innebærer en ressursfordeling som baseres på funksjon. Endelig vil en fordeling etter befolkningens størrelse og sammensetning innebære en finansiering som baseres på behov. Dette notatet fokuserer på en behovsbasert finansiering. Geografiske variasjoner i behov for spesialisthelsetjenester gir opphav til ulikt ressursbehov mellom helseforetaksområdene. Utfordringen er å måle forskjeller i behandlingsbehov. Dette innebærer for det første å bestemme hvilke kriterier som man mener kan fange opp forskjeller i behov, for det andre fastlegge deres størrelse. Det kan igjen tenkes ulike prinsipper for å bestemme kriterier som kan fange opp behov. Som et utgangspunkt bør kriterier som inngår i en inntektsfordelingsmodell være: Basert på tilgjengelige data og lett oppdaterbare Ikke mulig å manipulere for mottaker Verifiserbare Konsistente de må tolkes på samme måte over tid Gi uttrykk for en plausibel sammenheng med behov for helsetjenester I praksis vil tilgangen på data i betydelig grad begrense hvilke kriterier som kan velges. Særlig er det vanskelig å benytte data på individnivå. Dette gjør for eksempel at mange faktorer som det er naturlig å anta henger sammen med behovet for helsetjenester ikke er 1 Notatet bygger på tilsvarende notat som ble utarbeidet for Helse Vest i 2009. 1

mulig å benytte pga manglende data. Den vanligste løsningen er derfor å benytte karakteristika ved grupper av individer og karakteristika ved bosted som praktisk tilnærming i analysene. I tillegg opplever man at kravet til plausibel sammenheng mellom kriteriet og behov til helsetjenester tolkes liberalt. Gjeldene internasjonal praksis er i stor grad å akseptere som kriterier de forhold som kan forklare observerte forskjeller i bruk av tjenester. Dette innebærer ikke at ethvert forhold som viser en statistisk signifikant sammenheng med forbruk av tjenester automatisk skal inngå i en inntektsfordelingsmodell. Krav til ikkemanipulerbarhet, verifiserbarhet og konsistens vil fremdeles gjelde. Men en konsekvens av en pragmatisk tilnærming til valg av kriterier er at det ikke er meningsfullt å stille krav til dokumentert kausalitet som grunnlag for å ta med et kriterium. 1.2 Litt norsk historikk Også før sykehusreformen i 2002 fordelte staten midler til spesialisthelsetjenester til de 19 fylkeskommunene. Fylkenes tilskudd skulle imidlertid dekke også andre oppgaver enn helsetjenester, og i det fylkeskommunale inntektssystemet inngikk også kriterier som fanget opp behovet for videregående opplæring og samferdsel. Hagen-utvalget (NOU 2003:1) foreslo et sett kriterier til bruk ved fordeling av aktivitetsuavhengige tilskudd til de fem regionale helseforetakene. Forslaget ble bare delvis fulgt opp, og det skapte i tillegg en viss faglig debatt. I særlig grad var denne debatten knyttet til det forhold at fordelingen av midler somatiske tjenester kun var basert på alderskriterier. Dette i motsetning til fordelingen av midler til psykisk helsevern, hvor sosiale kriterier telte om lag 40 %. I perioden etter NOU 2003:1 ble det utarbeidet modeller for fordeling av inntekter mellom helseforetakene innen RHFene (Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst) som i stor grad bygget på samme metodikk og prinsipper som analysene som lå til grunnlag for NOU 2003:1. På dette tidspunktet var imidlertid datagrunnlaget for analyser av somatiske tjenester blitt bedre. Mens man i Hagen-utvalget baserte seg på analyser av forbruk på fylkeskommunalt nivå, og dermed bare hadde 19 enheter å ta grunnlag i, kunne man i de interne modellene benytte data over forbruk på kommunenivå. I disse modellene inngikk derfor også sosiale kriterier i fordeling av inntekter til somatiske tjenester. Et nytt utvalg (Magnussen-utvalget) ble i 2007 nedsatt for å vurdere en revisjon av den eksisterende modellen. I forhold til Hagen-utvalget og til de regionale modellene representerer arbeidet betydelige endringer. For det første baseres analysene av behovet for somatiske tjenester nå på forbruk i grupper bestående av individer med samme kjønn, alder og bostedskommune 2. Menn, født 1957, bosatt i Trondheim er dermed en gruppe. Dette ga mer enn 70 000 ulike observasjoner som grunnlag for analysene, og gjorde det mulig med en betydelig mer presis fastlegging av kriterier som påvirker forbruket av somatiske helsetjenester. For det andre oppdateres analysene som ligger til grunn for kriteriene for psykisk helsevern på et nyere datasett, og det gjøres nye og betydelig forbedrede analyser av behovet for tjenester innen det psykiske helsevernet for barn og unge. For det tredje gjøres det egne analyser av forbruket for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her hadde man tidligere basert seg på samme fordelingsnøkler som for psykisk helsevern; de nye analysene viste at dette åpenbart ikke var riktig. For det fjerde ble det gjort egne analyser over behovet for og kostnadene ved prehospitale tjenester og pasienttransport. Magnussenutvalgets innstilling var samstemt på alle punkter. Høringsrunden og de offentlige diskusjonene etter Magnussen-utvalget viste allikevel at det var betydelig uenighet om deler av innholdet. I særlig grad gikk dette på kriteriet for klima og breddegrad. Innvendingen gikk dels på at det ikke var etablert noen kausal sammenheng mellom kriteriet og behovet for tjenester, dels på at breddegrad inngikk lineært i kriteriet til tross for at noen analyser antydet en ikke lineær sammenheng mellom breddegrad og forbruk. Vi skal ikke her gi noen detaljert vurdering av verken kriterier eller kritikken, men 2 Hagen-utvalgets analyser for somatikk baserte seg på data på fylkesnivå. 2

påpeke to forhold som er viktig å ha med seg når man skal velge kriterier i den interne fordelingsmodellen. For det første vil man, som påpekt over, måtte luke ut en rekke kriterier dersom man skal stille et krav til dokumentert kausalitet. Som sådan var kritikken av klimakriteriet på samme tid relevant og opportunistisk: Relevant fordi poenget er riktig, opportunistisk fordi tilsvarende kritikk kunne ha vært reist mot andre kriterier hvor fordelingsvirkningene ville ha vært annerledes. For det andre er det i de kriteriene som er foreslått i Magnussen-utvalget (og siden implementert) flere elementer av skjønnsanvendelse. Mandatet for vårt arbeid er at kriteriene som ble utarbeidet som grunnlag for NOU 2008:2 p.t. representerer beste tilgjengelige kunnskap, og derfor skal benyttes uendret. Vi skal nå gå over til å vise hvilke konsekvenser dette får for beregnet behandlingsbehov i Helse Midt- Norge. 2 Behovsnøkler basert på NOU 2008: 2 I forbindelse med Magnussen-utvalgets arbeid ble det altså gjort nye, grundige behovsanalyser som resulterte i et sett behovsnøkler for henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Disse legges nå til grunn i arbeidet med å revidere inntektssystemet for Helse Midt-Norge. Basert på behovsnøklene beregnes behovsindekser for somatikk, psykisk helsevern og TSB. Det tre delindeksene vektes sammen til en samlet behovsindeks for behandling. Det må tas en beslutning om behovsindeksen for TSB skal inkluderes for helseforetaksområdene, eller holdes utenfor. Vi viser her resultater med og uten TSB. Behovsnøkkel En behovsnøkkel består av ett sett kriterier med tilhørende vekter. Kriteriene angir hvilke faktorer som skal vektlegges i beregning av behovsforskjeller, mens vekten for det enkelte kriteriet angir hvor stor andel av samlet behov som skal tilskrives dette kriteriet. Vektene summerer seg altså til 1. Basert på behovsnøkkelen beregnes helseforetakenes andel av behov ut fra deres andel av kriteriene. For hvert kriterium beregnes altså foretaksområdenes andel av kriteriet og denne andelen multipliseres med den tilhørende vekten. Helseforetakområdenes samlede andel av behov beregnes ved å summere over alle kriteriene. Behovsindeks Behovsindeks for helseforetaksområdene beregnes som deres andel av behov delt på deres andel av befolkningen (*100). En indeks lik 100 gir gjennomsnittlig behov per innbygger for Helse Midt-Norge. En indeks over (under) 100 betyr av helseforetaksområdet har høyere (lavere) behov per innbygger enn gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. 3

Beregningene av behovsindekser tar utgangspunkt i befolkningen i opptaksområdene for helseforetakene. Kommuner som inngår i dagens fire helseforetaksområder er vist i vedlegg 1. Det er vedtatt at et nytt helseforetak skal avløse dagens to helseforetak for Møre og Romsdal (Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF). Det nye helseforetaket skal være på plass seinest 1. juli 2011. Vi viser her resultater hvor Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF er slått sammen til ett helseforetaksområde som vi har kalt Helse Møre og Romsdal. I dette notatet presenteres beregninger av behovsindekser for helseforetaksområdene. For diskusjon av måling av behovsforskjeller og beskrivelse av analysene som ligger til grunn for behovsnøklene viser vi til NOU 2008: 2. 2.1 Behovsnøkkelen for somatikk Tabell 1 viser behovsnøkkelen for somatikk. Tabell 1 Kriterium Behovsnøkkel for somatiske spesialisthelsetjenester Vekt Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,033 Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,012 Andel i aldersgruppen 13-17 år 0,010 Andel i aldersgruppen 18-29 år 0,041 Andel i aldersgruppen 30-39 år 0,054 Andel i aldersgruppen 40-49 år 0,057 Andel i aldersgruppen 50-59 år 0,082 Andel i aldersgruppen 60 69 år 0,098 Andel i aldersgruppen 70-79 år 0,102 Sum alderskriterier: Andel i aldersgruppen 80 år + 0,091 0,58 Dødelighet, 20 år + 0,113 Andel sykmeldte 0,081 Andel uføretrygdede, 18-67 år 0,069 Andel med rehab. penger, 18-67 år 0,028 Andel grunnskole, 20-59 år 0,048 Levekårsindeks, 0-19 år 0,009 Sum helse- og sosiale kriterier: Levekårsindeks, 67 år + 0,040 0,388 Indeks for klima og breddegrad, 0-66 år 0,022 Sum klima og breddegrad: Indeks for klima og breddegrad, 67 år + 0,010 0,032 Sum 1,000 4

Tabell 2 Aldersgruppenes andel av alderskriteriene i somatikk-nøkkelen og andel av befolkningen (Norge). Andel av alderskriterier Andel av befolkning Differanse Andel i aldersgruppen 0-5 år 5,7 % 7,5 % -1,8 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 2,1 % 8,8 % -6,7 % Andel i aldersgruppen 13-17 år 1,7 % 6,6 % -4,9 % Andel i aldersgruppen 18-29 år 7,1 % 15,3 % -8,2 % Andel i aldersgruppen 30-39 år 9,3 % 13,9 % -4,6 % Andel i aldersgruppen 40-49 år 9,8 % 14,4 % -4,6 % Andel i aldersgruppen 50-59 år 14,1 % 12,6 % 1,5 % Andel i aldersgruppen 60 69 år 16,9 % 10,4 % 6,5 % Andel i aldersgruppen 70-79 år 17,6 % 6,0 % 11,6 % Andel i aldersgruppen 80 år + 15,7 % 4,5 % 11,2 % Sum 100,0 % 100,0 % Alderskriteriene utgjør 58 prosent av behovsnøkkelen for somatikk. Eldre utgjør en høyere andel av alderskriteriene enn de utgjør av befolkningen i Norge, se tabell 2. Det betyr at foretaksområder med en høy andel eldre får beregnet et høyere behov knyttet til alderskriteriene enn områder med en ung befolkning. Helse- og sosiale kriterier utgjør 38,8 prosent av behovsnøkkelen for somatikk, hvor dødelighet er kriteriet med høyest vekt, 11,3 prosent av samlet behov. Magnussen-utvalget anbefalte at fordelingen mellom de regionale helseforetakene baseres på at andelen sykemeldte, andelen uføretrygdede 18-67 år og andelen med rehabiliteringspenger 18-67 år, beregnes som et gjennomsnitt over siste tre år, og så låses til dette nivået. Videre anbefalte utvalget at levekårsindeksen beregnes som et glidende gjennomsnitt basert på siste tre års observasjoner. Levekårsindeksen i behovsnøkkelen er et gjennomsnitt av delindekser for sosialhjelp, voldskriminalitet og attføring. Kriteriene for klima og breddegrad utgjør 3,2 prosent av nøkkelen for somatikk. Utvalget så ikke behov for årlig oppdatering av indeks for klima og breddegrad. Behovsanalysene ga at indeksen for klima og breddegrad hadde ulik effekt for eldre over 66 år, og den yngre befolkningen. Indeksen er derfor vektet med befolkningsandelen i de to aldersgruppene. Folketallet som brukes i vektingen er oppdatert i beregningene av grunnlagsdata som ligger til grunn i dette notatet. 2.2 Behovsnøkkelen for psykiske helsevern Tabell 3 viser behovsnøkkelen for psykisk helsevern. 5

Tabell 3 Behovsnøkkel for psykisk helsevern. Kriterium Vekter Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,001 Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,028 Andel i aldersgruppen 13-17 år 0,066 Andel i aldersgruppen 18-29 år 0,137 Andel i aldersgruppen 30-39 år 0,113 Andel i aldersgruppen 40-49 år 0,073 Andel i aldersgruppen 50-59 år 0,045 Andel i aldersgruppen 60 69 år 0,025 Andel i aldersgruppen 70-79 år 0,036 Sum alderskriterier: Andel i aldersgruppen 80 år + 0,025 0,549 Andel ugifte 40 år + 0,044 Andel uføretrygdede PH diagnose18-39 år 0,085 Andel uføretrygdede PH diagnose 40-69 år 0,103 Andel grunnskole 18-29 år 0,055 Andel grunnskole 30-59 år 0,013 Andel barn bor med en forelder, 0-17 år 0,051 Andel barnevernstiltak 0,023 Andel uføretrygdede 18-67 år 0,011 Sum sosiale kriterier: Andel ikke-vestlige innvandrere 0,066 0,451 1,000 Tabell 4 Aldersgruppenes andel av alderskriteriene i nøkkelen for psykisk helsevern og andel av befolkningen (Norge). Andel av alderskriterier Andel av befolkning Differanse Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,2 % 7,5 % -7,3 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 5,1 % 8,8 % -3,7 % Andel i aldersgruppen 13-17 år 12,0 % 6,6 % 5,4 % Andel i aldersgruppen 18-29 år 25,0 % 15,3 % 9,7 % Andel i aldersgruppen 30-39 år 20,6 % 13,9 % 6,6 % Andel i aldersgruppen 40-49 år 13,3 % 14,4 % -1,1 % Andel i aldersgruppen 50-59 år 8,2 % 12,6 % -4,4 % Andel i aldersgruppen 60 69 år 4,6 % 10,4 % -5,8 % Andel i aldersgruppen 70-79 år 6,6 % 6,0 % 0,6 % Andel i aldersgruppen 80 år + 4,6 % 4,5 % 0,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 6

Alderskriteriene utgjør 54,9 prosent av behovsnøkkelen for psykisk helsevern. Blant alderskriteriene er det befolkningen i alderen 13-39 år som beregnes å ha størst behov for behandling innen psykisk helsevern. Spesielt gjelder dette aldersgruppen 18-29 år, som utgjør 15,3 prosent av befolkningen i Norge men hele 25 prosent av alderskriteriene, jf tabell4. Av helse- og sosiale kriterier er det uføre med psykiatrisk diagnose som har høyest vekt, til sammen 18,8 prosent av samlet behov. Utvalget anbefalte at fordelingen mellom de regionale helseforetakene baseres på at andelen uføretrygdede med psykiatrisk diagnose og uføretrygdede totalt beregnes som et gjennomsnitt over siste tre år, og så låses til dette nivået. Videre anbefalte utvalget at andel barnevernstiltak beregnes som et glidende gjennomsnitt basert på siste tre års observasjoner. 2.3 Behovsnøkkelen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling Tidligere ble TSB i det nasjonale inntektssystemet fordelt etter nøklene for psykisk helsevern. Magnussen-utvalgets behovsanalyser er de første som er gjort for TSB, og analysene er basert på samme metodikk og samme type data (pasienttellingsdata) som for psykisk helsevern. Resultatene ga ulike vektsett både når det gjelder merforbruk for aldergruppene og vektleggingen av sosiale kriterier for TSB og psykisk helsevern. Tabell 5 viser behovsnøkkelen for TSB. Tabell 5 Kriterium Behovsnøkkel for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vekt Andel i aldersgruppen 13-17 år 0,004 Andel i aldersgruppen 18-29 år 0,162 Andel i aldersgruppen 30-39 år 0,202 Andel i aldersgruppen 40-49 år 0,101 Andel i aldersgruppen 50-59 år 0,072 Andel i aldersgruppen 60 69 år 0,028 Andel i aldersgruppen 70-79 år 0,004 Sum alderskriterier: Andel i aldersgruppen 80 år + 0,002 0,576 Andel ugifte 40 år + 0,056 Andel uføretrygdede PH diagnose 18-39 år 0,024 Andel uføretrygdede PH diagnose 40-69 år 0,061 Andel sosialhjelpsmottakere 18-49 år 0,084 Andel grunnskole 18-29 år 0,128 Sum sosiale kriterier: Andel grunnskole 30-59 år 0,071 0,424 Sum 1,000 7

Tabell 6 Aldersgruppenes andel av alderskriteriene i nøkkelen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling og andel av befolkningen (Norge). Andel av alderskriterier Andel av befolkning Differanse Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,0 % 7,5 % -7,5 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,0 % 8,8 % -8,8 % Andel i aldersgruppen 13-17 år 0,7 % 6,6 % -5,9 % Andel i aldersgruppen 18-29 år 28,2 % 15,3 % 12,9 % Andel i aldersgruppen 30-39 år 35,1 % 13,9 % 21,2 % Andel i aldersgruppen 40-49 år 17,6 % 14,4 % 3,1 % Andel i aldersgruppen 50-59 år 12,4 % 12,6 % -0,2 % Andel i aldersgruppen 60 69 år 4,9 % 10,4 % -5,4 % Andel i aldersgruppen 70-79 år 0,7 % 6,0 % -5,3 % Andel i aldersgruppen 80 år + 0,4 % 4,5 % -4,2 % Sum 100,0 % 100,0 % Alderskriteriene utgjør 54,9 prosent av behovsnøkkelen for TSB. Blant alderskriteriene er det befolkningen i alderen 18-49 år som beregnes å ha størst behov for behandling innen TSB. Spesielt gjelder dette aldersgruppene 30-39 år, som utgjør 13,9 prosent av befolkningen i Norge men hele 35,1 prosent av alderskriteriene, jf tabell 6. Aldergruppen 18-29 år har også betydelig merforbruk, gruppen utgjør 15,3 prosent av befolkningen men hele 28,2 prosent av alderskriteriene. Av helse- og sosiale kriterier er andelen med kun grunnskoleutdanning som har høyest vekt, til sammen 19,9 prosent av samlet behov. Mens det ikke ble avdekket merforbruk for sosialhjelpsmottakere i analysene for psykisk helsevern, inngår også andel sosialhjelpsmottakere med over 8 prosent i nøkkelen for TSB. Andelen uføretrygdede med psykiatrisk diagnose utgjør en lavere andel enn for psykisk helsevern 3. Forskjellene i behovsnøkler for psykisk helsevern og TSB indikerer ulik pasientpopulasjon både aldersmessig og i forhold til sosio-økonomisk status som utdanning og inntektskilde (sosialhjelp versus uføretrygd). Utvalget anbefalte at fordelingen mellom de regionale helseforetakene baseres på at andelen uføretrygdede 18-39 år og andelen uføretrygdede 40-69 år beregnes som et gjennomsnitt over siste tre år, og så låses til dette nivået. Videre anbefalte utvalget at andel sosialhjelpsmottakere beregnes som et glidende gjennomsnitt basert på siste tre års observasjoner. I den nasjonale nøkkelen inngår et storbykriterium med en vekt på 5 prosent. Det er kun Oslo som regnes som storby i den nasjonale modellen. Dette betyr at storby-kriteriet tas ut av behovsnøkkelen for TSB for Helse Midt-Norge, og vektene før de øvrige kriteriene skaleres tilsvarende opp slik at summen av vektene i behovsnøkkelen blir lik 1. 3 Rusdiagnosen rusmiddel- og tablettbruk er inkludert i uføretrygdede med psykiatrisk diagnose. 8

2.4 Fordeling av behovskriteriene mellom helseforetaksområdene Kriteriene som inngår i de nye behovsnøklene og andelen av kriteriet for de tre helseforetaksområdene er vist i tabell 7 nedenfor. Hvorvidt det enkelte kriteriet bidrar til høyere eller lavere beregnet behov for helseforetaksområdet ses ved å sammenligne med andel av befolkning. Dersom andelen av kriteriet er høyere enn andelen av befolkningen så innebærer det høyere beregnet behov for dette kriteriet for helseforetaksområdet enn gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. For å lette denne sammenligningen har vi i tabell 8 beregnet dette forholdstallet for alle kriteriene, hvor verdi lik 1 betyr at andelen av kriteriet er lik andelen av befolkning. Det er litt ulik inndeling av opptaksområder for somatikk og psykisk helsevern/tsb (se vedlegg 1). I tabellen er veid befolkning på bostedsområdene for somatikk og psykisk helsevern/tsb brukt for alderskriteriene. For de øvrige somatikk-kriteriene er befolkningen i bostedsområdene for somatikk brukt, og for de øvrige kriteriene for psykisk helsevern og TSB er bostedsområdene for disse to tjenestene brukt for å beregne andel av befolkning fordelt på helseforetaksområder. Datakildene for grunnlagsdataene er vist i vedlegg 2 4. 4 Antall uføretrygdede med psykisk helse diagnose er fra årene 2005-2007. Det har ikke vært mulig å få nyere tall. Levekårsindeksene er basert på data fra indekser for årene 2006-2008. SSB har sluttet å oppdatere levekårsindeksene. 9

Tabell 7 Behovskriterier og fordeling av kriteriene på helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge. Kriterier Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Trøndelag Helse Nord- Midt- Norge Andel i aldersgruppen 0-5 år 36,4 % 44,5 % 19,2 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 37,7 % 41,7 % 20,6 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 13-17 år 37,6 % 41,1 % 21,3 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 18-29 år 35,1 % 46,9 % 18,0 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 30-39 år 35,2 % 47,0 % 17,8 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 40-49 år 36,4 % 43,6 % 19,9 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 50-59 år 38,7 % 41,0 % 20,3 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 60-69 år 37,6 % 40,9 % 21,5 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 70-79 år 38,6 % 39,6 % 21,8 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 80 år+ 40,4 % 38,5 % 21,1 % 100,0 % Andel ugifte40 år+ 34,3 % 44,9 % 20,8 % 100,0 % Andel uføretrygdede PH diagn. 18-39 år 30,3 % 48,0 % 21,8 % 100,0 % Andel uføretrygdede PH diagn. 40-69 år 31,4 % 49,0 % 19,6 % 100,0 % Andel sosialhjelpsmottakere 18-49 år 31,7 % 47,5 % 20,8 % 100,0 % Andel grunnskole 18-29 år 37,4 % 42,2 % 20,4 % 100,0 % Andel grunnskole 30-59 år 39,9 % 41,0 % 19,1 % 100,0 % Andel barn bor med en forelder, 0-17 år 35,2 % 43,5 % 21,3 % 100,0 % Andel barnevernstiltak 40,0 % 38,2 % 21,9 % 100,0 % Dødelighet 20 år + 39,3 % 40,1 % 20,6 % 100,0 % Andel sykmeldte 35,9 % 43,3 % 20,8 % 100,0 % Andel uføretrygdede 18-67 år 34,4 % 43,1 % 22,5 % 100,0 % Andel med rehab. penger 18-67 år 33,7 % 44,1 % 22,2 % 100,0 % Andel grunnskole 20-59 år 39,2 % 41,4 % 19,4 % 100,0 % Levekårsindeks 0-19 år 35,6 % 41,3 % 23,1 % 100,0 % Levekårsindeks 67 år + 37,1 % 38,5 % 24,4 % 100,0 % Indeks for klima og breddegrad 0-66 år 41,5 % 39,9 % 18,5 % 100,0 % Indeks for klima og breddegrad 67 år + 43,6 % 36,0 % 20,4 % 100,0 % Andel ikke-vestlige innvandrere 36,7 % 49,7 % 13,6 % 100,0 % Andel befolkning1 37,1 % 43,1 % 19,8 % 100,0 % Andel befolkning2 37,3 % 42,8 % 19,8 % 100,0 % Andel befolkning3 37,0 % 43,1 % 19,8 % 100,0 % 1 Veid befolkning bostedsområder somatikk og psykisk helsevern/rusbehandling 2 Befolkning bostedsområder psykisk helsevern/rusbehandling (se vedlegg) 3 Befolkning bostedsområder somatikk (se vedlegg) 10

Tabell 8 Kriterier Andel av kriteriet delt på andel av befolkning 1. Helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge. Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord-Trøndelag Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,980 1,033 0,966 Andel i aldersgruppen 6-12 år 1,018 0,968 1,037 Andel i aldersgruppen 13-17 år 1,015 0,953 1,075 Andel i aldersgruppen 18-29 år 0,948 1,089 0,905 Andel i aldersgruppen 30-39 år 0,950 1,090 0,898 Andel i aldersgruppen 40-49 år 0,982 1,013 1,005 Andel i aldersgruppen 50-59 år 1,043 0,951 1,025 Andel i aldersgruppen 60-69 år 1,014 0,949 1,084 Andel i aldersgruppen 70-79 år 1,041 0,920 1,097 Andel i aldersgruppen 80 år+ 1,090 0,893 1,065 Andel ugifte40 år+ 0,919 1,047 1,050 Andel uføretrygdede PH diagn. 18-39 år 0,811 1,120 1,097 Andel uføretrygdede PH diagn. 40-69 år 0,841 1,144 0,988 Andel sosialhjelpsmottakere 18-49 år 0,850 1,109 1,047 Andel grunnskole 18-29 år 1,003 0,984 1,028 Andel grunnskole 30-59 år 1,069 0,958 0,961 Andel barn bor med en forelder, 0-17 år 0,944 1,016 1,071 Andel barnevernstiltak 1,071 0,891 1,102 Dødelighet 20 år + 1,061 0,930 1,038 Andel sykmeldte 0,970 1,003 1,050 Andel uføretrygdede 18-67 år 0,930 1,000 1,132 Andel med rehab. penger 18-67 år 0,911 1,023 1,117 Andel grunnskole 20-59 år 1,060 0,958 0,979 Levekårsindeks 0-19 år 0,961 0,957 1,167 Levekårsindeks 67 år + 1,003 0,893 1,228 Indeks for klima og breddegrad 0-66 år 1,122 0,925 0,934 Indeks for klima og breddegrad 67 år + 1,178 0,834 1,029 Andel ikke-vestlige innvandrere 0,984 1,161 0,683 Andel befolkning 1 1,000 1,000 1,000 1 For alderskriteriene er veid befolkning på bostedsområdene for somatikk og psykisk helsevern/rusbehandling brukt. For de øvrige somatikk-kriteriene er befolkningen i bostedsområdene for somatikk brukt, og for de øvrige kriteriene for psykisk helsevern og rusbehandling er bostedsområdene for disse to tjenestene brukt (se vedlegg 1). 11

1.200 1.000 0.800 0.600 0.400 Andel i aldersgruppen 0 5 år Andel i aldersgruppen 6 12 år Andel i aldersgruppen 13 17 år Andel i aldersgruppen 18 29 år Andel i aldersgruppen 30 39 år Andel i aldersgruppen 40 49 år Andel i aldersgruppen 50 59 år Andel i aldersgruppen 60 69 år Andel i aldersgruppen 70 79 år Andel i aldersgruppen 80 år+ 0.200 0.000 Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 1 Andeler for aldersgrupper delt på befolkningsandeler. Fordelingen på aldersgruppene er vist i figur 1. Det framgår at Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har en relativt sett gammel befolkning, over gjennomsnittet for Midt-Norge for innbygger over 50 år. Sør-Trøndelag (eller rettere sagt opptaksområdet for St Olavs hospital) har en relativt sett lav andel befolkning over 50 år, men ligger også under gjennomsnittet for barn i skolealder (6-17 år). Sør-Trøndelag skiller seg altså ut med høy andel befolkning i aldersgruppene 0-5 år og 18-39 år. Det er Nord-Trøndelag som høyest andel i skolealder (6-17 år). 12

1.400 1.200 1.000 0.800 0.600 0.400 Dødelighet 20 år + Andel sykmeldte Andel uføretrygdede 18 67 år Andel med rehab. penger 18 67 år Andel grunnskole 20 59 år Levekårsindeks 0 19 år Levekårsindeks 67 år + Indeks for klima og breddegrad 0 66 år Indeks for klima og breddegrad 67 år + 0.200 0.000 Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 2 Andeler for helse- og sosial kriterier og klima og breddegradskriteriene for somatikk delt på befolkningsandeler. Figur 2 viser relative andeler for helseforetaksområdene for helse- og sosialkriterier samt klima- og breddegradskriteriene som inngår i behovsnøkkelen for somatikken. Møre og Romsdal ligger over gjennomsnittet for kriteriene dødlighet, andel av befolkningen 20-59 år som har grunnskole som høyeste utdanning, og klima-og breddegradskriteriene. Møre og Romsdal ligger på gjennomsnittet for levekårsindeks vektet med aldersgruppen 67 år og eldre. For kriteriene som fanger opp andel sykmeldte, andel uføretrygdede, andel med rehabiliteringspenger og levekårsindeks vektet med befolkningen 0-19 år ligger Møre og Romsdal under gjennomsnittet. Sør-Trøndelag ligger under gjennomsnittet for kriteriene som fanger opp dødlighet, utdanningsnivå, levekår og klima- og breddegrad. Sør-Trøndelag ligger nær eller på gjennomsnittet for andel med rehabiliteringspenger, andel sykmeldte og andel uføretrygdede. Nord-Trøndelag ligger over gjennomsnittet for alle kriteriene med unntak for utdanningsnivå (nær gjennomsnitt) og klima/breddegrad vektet med aldersgruppen 0-19 år. Det er størst forskjeller mellom områdene i klima- og breddegradskriteriet og levekårskriteriet vektet med eldre befolkningen. Dette kan i noen grad knyttes til alderssammensetningen i befolkningen. Minst forskjeller finner vi i andelen sykmeldte, utdanningsnivå og dødelighet. 13

1.400 1.200 1.000 0.800 0.600 Andel ugifte40 år+ Andel uføretrygdede PH diagn. 18 39 år Andel uføretrygdede PH diagn. 40 69 år Andel sosialhjelpsmottakere 18 49 år Andel grunnskole 18 29 år Andel grunnskole 30 59 år Andel barn bor med en forelder, 0 17 år Andel barnevernstiltak Andel ikke vestlige innvandrere 0.400 0.200 0.000 Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 3 Andeler for helse- og sosial kriterier for psykisk helsevern og TSB delt på befolkningsandeler. Figur 3 viser relative andeler for helseforetaksområdene for helse- og sosialkriteriene som inngår i behovsnøkkelen for psykisk helsevern og TSB. Møre og Romsdal ligger lavt spesielt på andel uføretrygdede med psykisk helsediagnose og sosialhjelpsmottakere. Møre og Romsdal ligger også under gjennomsnittet på andelen ugifte over 40 år, andelen barn som bor med en forelder. Området ligger nært gjennomsnittet for andelen med grunnskole som høyeste utdanning i aldersgruppen 18-29 år, andelen ikkevestlige innvandrere. Møre og Romsdal ligger over gjennomsnittet for to kriterier; andelen med grunnskole som høyeste utdanning 30-59 år og andelen barnevernstiltak. Sør-Trøndelag ligger over gjennomsnittet på andel ugifte, andel uføretrygdede med psykiske helse-diagnose, andel sosialhjelpsmottakere, andel barn som bor med en forelder og andel ikke-vestlige innvandrere. Sør-Trøndelag ligger lavest på andel barnevernstiltak. Nord-Trøndelag ligger over gjennomsnitt for alle unntatt tre kriterier; andel uføretrygdede med psykiske helse-diagnose 40-69 år, andel grunnskole med laveste utdanning i aldersgruppen 30-59 år og andelen ikke-vestlige innvandrere. Andelen ikke-vestlige innvandrere er det kriteriet som viser størst forskjeller mellom de tre områdene. Det er også relativt store forskjeller i andelene for uføretrygdede med psykisk helse-diagnose, sosialhjelpsmottakere og barnevernstiltak. Minst forskjeller finner vi for andelen med grunnskole som laveste utdanningsnivå i aldersgruppen 18-29 år. 2.5 Behovsindekser for somatiske tjenester Basert på behovsnøkkelen for somatikk sammen med siste tilgjengelige data på kriteriene beregnes helseforetakenes andel av behov. Sammenholdt med befolkningsandeler gir det behovsindeksene somatiske tjenester for helseforetaksområdene. Dette er vist i tabell 9. St Olavs Hospital får beregnet en andel av samlet behov som er lavere enn andel av samlet befolkning, og får dermed en behovsindeks som er lavere enn 100 (gjennomsnittet). St Olavs Hospital får beregnet et behov som ligger 3,5 prosentpoeng under gjennomsnittet. 14

Helse Nord-Trøndelag får høyest beregnet behovsindeks for somatiske tjenester, 4,6 prosent over gjennomsnittet eller omlag åtte prosentpoeng over St Olavs Hospital og tre prosentpoeng over Helse Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal får altså beregnet et relativt behov for somatiske tjenester som er 1,6 prosent over gjennomsnittet Tabell 9 Behovsindeks somatiske tjenester. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning Behovsindeks Helse Møre og Romsdal 37,6 % 37,0 % 101,6 St Olavs Hospital 41,6 % 43,1 % 96,5 Helse Nord-Trøndelag 20,8 % 19,8 % 104,6 Helse Midt-Norge 100,0 % 100,0 % 100,0 For å ytterligere belyse de beregnede behovsindeksene har vi i tabell 10 dekomponert indeksen i bidragene fra henholdsvis alderskriteriene, helse- og sosialkriteriene og klima- og breddegradkriteriene. Tabell 10 Dekomponering av behovsindeks somatiske tjenester. Indeks basert på kun alder Indeks basert på kun helse- og sosialkriterier Indeks basert på kun klima og breddegrad Behovsindeks somatiske tjenester Andel av nøkkel 0,58 0,388 0,032 1,00 Helse Møre og Romsdal 102,1 99,9 114,0 101,6 St Olavs Hospital 96,8 96,5 89,7 96,5 Helse Nord-Trøndelag 102,9 107,8 96,4 104,6 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 100,0 Ung befolkning, gunstige helse- og sosiale kriterier og gunstig klima og breddegrad bidrar alle til lavt beregnet behov for St Olavs Hospital. Høyest behovsindeks for Helse Nord- Trøndelag kan i første rekke knyttes til helse- og sosiale kriterier. Også for alderskriteriene ligger Helse Nord-Trøndelag høyest, men her er avstanden til Helse Møre og Romsdal liten. Helse Nord-Trøndelag ligger nest høyest på klima- og breddegradskriteriene. Helse Møre og Romsdal skiller seg klart ut på klima og breddegrad, men dette teller kun 3,2 prosent av den totale indeksen for somatikken. I figur 4 og 5 har vi sammenholdt behovsindeksene med ulike indikatorer for relativt forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Relativ forbruk er da beregnet som forbruk per innbygger i helseforetaksområdet målt i forhold til gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. 15

200 180 160 140 120 100 80 Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag 60 40 20 0 DRG poeng Opptrening Polikliniske konsultasjoner Private avtalespesialister Sum polikliniske konsultasjoner Behovsindeks Figur 4 Behovsindeks og relativt forbruk 5 av DRG-poeng, oppholdsdøgn ved private opptreningsinstitusjoner, polikliniske konsultasjoner ved sykehus, konsultasjoner hos private avtalespesialister, og sum konsultasjoner per 1000 innbygger. (gjennomsnittet for Helse Midt-Norge =100) Somatikk. 2009. Figur 4 viser forbruk per 1000 innbygger separat for DRG-poeng, polikliniske konsultasjoner ved sykehus, konsultasjoner hos private avtalespesialister og oppholdsdøgn ved private opptreningsinstitusjoner. Relativt forbruk av konsultasjoner hos private avtalespesialister og oppholdsdøgn ved opptreningsinstitusjoner viser størst variasjon mellom helseforetaksområdene og er også minst korrelert med behovsindeksene. Forbruket av disse tjenestene utgjør imidlertid et beskjedent omfang av det totale forbruket. Vi ser at forbruksforskjellene for private avtalespesialister bidrar til å jevne ut og faktisk snu forskjellene for offentlige poliklinikker. Vi gjør oppmerksom på at tallgrunnlaget for private avtalespesialister ikke er komplett 6. Vi har forsøkt å beregne et mål på samlet forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester ved å vekte sammen de ulike forbrukskomponentene. Dette har vi gjort ved å regne konsultasjoner ved sykehus og private avtalespesialister og oppholdsdøgn ved opptreningsinstitusjoner om til DRG-poeng. Vi har tatt utgangspunkt i omregningene som ble gjort i Magnussen-utvalgets arbeid. Der ble forbruket av polikliniske konsultasjoner på landsbasis beregnet til 0,026 DRGpoeng per innbygger basert på data for 2004 og 2005. Et anslag på hva en gjennomsnittlig poliklinisk konsultasjon utgjør i DRG-poeng får vi da som: (DRGpoeng/innbygger) 04-05 /(konsultasjon/innbygger) 04-05 = (DRGpoeng/konsultasjon) 04-05 Vi har altså beregnet antall DRG-poeng per konsultasjon ved å multiplisere dette med gjennomsnittlig antall konsultasjoner per innbygger i de to årene. Antall beregnede DRGpoeng per innbygger i 2009 fås da ved å multiplisere estimatet for DRG-poeng per 5 Kilde: SAMDATA og NPR. 6 Se http://www.helsedirektoratet.no/norsk_pasientregister/avtalespesialistene_utf_rer_fortsatt_1_3_av_poliklinisk_aktivitet 733854 16

konsultasjon med antall konsultasjoner per innbygger i helseforetaksområdene. Vi har benyttet samme estimat for DRG-poeng per konsultasjon for de private avtalespesialistene. For private opptreningsinstitusjoner ble det i Magnussen-utvalget arbeid beregnet et estimat på 0,047 DRG-poeng per oppholdsdøgn. Dette har vi multiplisert med antall oppholdsdager per innbygger i helseforetaksområdene for å finne forbruket ved opptreningsinstitusjoner uttrykt i DRG-poeng. Deretter legges beregnede antall DRG-poeng for polikliniske konsultasjoner ved sykehus og avtalespesialister og ved opptreningsinstitusjonene til antall DRG-poeng for dag- og døgnvirksomheten, og gir da et estimat på samlet forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Det relative forbruket per innbygger er sammenholdt med behovsindeksene i figur 5. 104.8 101.6 104.6 104.6 100.0 93.8 96.5 80.0 60.0 Beregnet forbruk Behovsindeks 40.0 20.0 0.0 Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 5 Behovsindeks og beregnet relativt samlet forbruk. Somatikk. 2009. For Helse Nord-Trøndelag er det samsvar mellom beregnet relativt forbruk og behovsindeksen. St Olavs Hospital har både lavest beregnet forbruk og beregnet behov. Men det relative forbruket er noe lavere enn beregnet relativt behov. For Helse Møre og Romsdal er beregnet forbruk på nivå med Helse Nord-Trøndelag, men som vi så over er beregnet behovsindeks lavere. Det er forbruket av DRG-poeng knyttet til dag- og døgnopphold som i størst grad påvirker samlet forbruk. Men innvekting av polikliniske konsultasjoner ved sykehus og avtalespesialister og oppholdsdøgn ved opptreningsinstitusjoner bidrar til at det samlede forbruket ligger nærmere behovsindeksene enn kun DRG-poeng for dag- og døgnopphold. 2.6 Behovsindekser for psykisk helsevern De beregnede behovsindeksene for psykisk helsevern er vist i tabell 11. 17

Tabell 11 Behovsindeks psykisk helsevern. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning Behovsindeks Helse Møre og Romsdal 35,8 % 37,3 % 95,9 St Olavs Hospital 44,6 % 42,8 % 104,2 Helse Nord-Trøndelag 19,6 % 19,8 % 98,7 Helse Midt-Norge 100,0 % 100,0 % 100,0 Det er St Olavs Hospital som får beregnet høyest behovsindeks for psykisk helsevern; opptaksområdet for St Olavs Hospital står for 42,8 prosent av befolkningen i Midt-Norge og er beregnet å stå for 44,6 prosent av behovet. Dette gir en behovsindeks på 104,2. Helse Nord-Trøndelag får beregnet nest høyest behov og ligger 5,5 prosentpoeng under St Olavs Hospital. Helse Møre og Romsdal sin behovsindeks ligger 2,8 prosentpoeng lavere enn Helse Nord-Trøndelag. I tabell 12 er behovsindeksen for psykisk helsevern dekomponert i bidragene fra henholdsvis alderskriteriene og helse- og sosialkriteriene. Tabell 12 Dekomponering av behovsindeks - psykisk helsevern Indeks basert på kun alder Indeks basert på kun helse- og sosialkriterier Indeks basert på kun klima og breddegrad Behovsindeks psykisk helsevern Andel av nøkkel 0,549 0,451 1,00 Helse Møre og Romsdal 99,0 92,2 95,9 St Olavs Hospital 101,7 107,1 104,2 Helse Nord-Trøndelag 98,2 99,3 98,7 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 St Olavs Hospital ligger høyest både på alderskriteriene og helse- og sosialkriteriene. Mens helse og sosialkriteriene viser samme rangering som den samlede behovsindeksen, ligger Helse Nord-Trøndelag lavest for alderskriteriene. Men forskjellene mellom områdene er mye lavere for alderskriteriene (3.5 prosentpoeng) enn for helse- og sosialkriteriene (14,9 prosentpoeng). Vi ønsker å sammenholde behovsindeksen med tilgjengelige data på forbruk. Disse beregnes separat for voksne og barn og unge. Behovsnøklene for psykisk helsevern i Magnussenutvalget er basert på separate analyser for psykisk helsevern for barn og unge (PHV-B) og psykisk helsevern for voksne (PHV-V). Vi har brukt resultatene fra disse analysene til å beregne separate behovsindekser for PHV-B og PHV-V. Kriteriet ikke-vestlige innvandrere ble skjønnsmessig innvektet i behovsnøkkelen for det psykiske helsevernet. Vi har her lagt kriteriet til PHV-V. Resultatet er vist i figur 6. 18

108.0 106.0 104.0 105.6 104.2 104.2 102.0 100.0 98.0 96.0 95.1 99.3 95.9 98.5 97.1 98.7 94.0 92.0 90.0 88.0 Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag PHV PHB PH Figur 6 Behovsindeks psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern totalt. 2009. Behovsindeksene for helsevern for voksne er klart høyere for St Olavs Hospital enn for Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. For barn og unge er det Helse Nord-Trøndelag som skiller seg fra de to andre, med klart høyere beregnet behov. De fleste kriteriene trekker i retning av høyt beregnet behov for barn og unge for Helse Nord-Trøndelag. I figur 7 og figur 8 har vi sammenholdt behovsindeksene med ulike indikatorer for relativt forbruk av tjenesten innen det psykiske helsevernet. Relativ forbruk er da beregnet som forbruk per innbygger i helseforetaksområdet målt i forhold til gjennomsnittet for Helse Midt- Norge 7. 7 Kilde: SAMDATA, og Helse Midt-Norge. Poliklinisk konsultasjoner for voksne og tiltak for barn og unge er vektet basert på takst. 19

140.0 120.0 118.8 100.0 102.4 97.6 102.4 105.3 103.4 105.9 99.3 98.5 104.2 80.0 76.0 81.3 60.0 Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag 40.0 20.0 0.0 Pasienter samlet Døgnplasser 31/12 Polikliniske tiltak Behov PHB Figur 7 Behovsindeks og relativt forbruk målt ved pasienter psykisk helsevern for barn og unge. (gjennomsnittet for Helse Midt-Norge =100) 2009. 120.0 100.0 106.1 98.9 90.8 99.1 111.4 86.9 110.1 102.7 95.1 105.6 97.1 80.0 76.6 60.0 Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag 40.0 20.0 0.0 utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Behov PHV Figur 8 Behovsindeks og relativt målt ved døgnopphold, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne. (gjennomsnittet for Helse Midt-Norge =100) 2009. 20

Ingen av forbruksindikatorene for barn og unge viser samme rangering som behovsindeksene. St Olavs Hospital har lavest pasientrate, og høyest rate for poliklinisk virksomhet og flest døgnplasser per innbyggertall i målgruppen. Det er betydelige forskjeller i forbruksmønster for antall pasienter sammenlignet med forbruksmål basert på polikliniske tiltak. Forskjellene i pasientrater mellom foretaksområdene er mye mindre enn forskjellene i nivå på poliklinisk virksomhet. Forbruksindikatorene tyder på ulikt forbrukssammensetning mellom Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, førstnevnte synes å være mer poliklinikk orientert (målt ved tiltak, nivå for antall pasienter er likt), mens sistnevnte synes å ha større innslag av døgnbehandling 8. For psykisk helsevern for voksne viser forbruksindikatorene minst forskjeller i antall utskrivning per innbygger i målgruppen. Relativt nivå på antall oppholdsdøgn er høyest for Sør-Trøndelag og lavest for helse Nord-Trøndelag. For polikliniske konsultasjoner er også nivået høyest for Sør-Trøndelag, mens det er Møre og Romsdal som har lavest rate. Vi har ikke tilgjengelige tidligere beregninger som kan brukes til å vekte sammen døgnbehandling og poliklinisk behandling i det psykiske helsevernet for voksne. Vi har likevel forsøkt å vekte sammen døgnaktivitet og polikliniske konsultasjoner ved å ta utgangspunkt i fordelingen av personell mellom poliklinisk virksomhet (18 prosent) og døgnvirksomhet (82 prosent) på landsbasis 9. Døgnaktivitet er målt med 50% vekt på oppholdsdøgn og 50% vekt på utskrivninger. Resultatet er vist i figur 9. Når vi vekter forbruksindeksene som beskrevet over så er det stort samsvar i rangeringen av relativt forbruk og relativt behov for Sør- Trøndelag, mens forbruksnivået ser ut til a være relativt sett høyere enn behovsindikatoren tilsier i Møre og Romsdal, mens det motsatte er tilfelle for Nord-Trøndelag. 120.0 105.0 105.6 100.0 98.8 91.2 95.1 97.1 80.0 60.0 Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag 40.0 20.0 0.0 Veid forbruk (polikl 18 %) Behov PHV Figur 9 Behovsindeks og relativt målt ved veid indeks for døgnaktivitet (50% oppholdsdøgn+50 utskrivninger) (82 prosent) og polikliniske konsultasjoner (18 prosent) i psykisk helsevern for voksne. 2009. 8 Det har vært feil i de rapporterte data for døgnpasienter til NPR for 2009, og vi har derfor ikke opplysninger om fordelingen av døgnpasienter eller oppholdsdøgn, kun antall plasser per 31.12. 9 SAMDATA 2008 21

2.7 Behovsindekser for tverrfaglig spesialisert rusbehandling De beregnede behovsindeksene for tverrfaglig spesialisert rusbehandling er vist i tabell 13. I tabell 14 er behovsindeksen for TSB dekomponert i bidragene fra henholdsvis alderskriteriene og helse- og sosialkriteriene. Tabell 13 Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning Behovsindeks Helse Møre og Romsdal 35,8 % 37,3 % 96,1 St Olavs Hospital 44,7 % 42,8 % 104,4 Helse Nord-Trøndelag 19,4 % 19,8 % 97,9 Helse Midt-Norge 100,0 % 100,0 % 100,0 Tabell 14 Dekomponering av behovsindeks - tverrfaglig spesialisert rusbehandling Indeks basert på kun alder Indeks basert på kun helse- og sosialkriterier Indeks basert på kun klima og breddegrad Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andel av nøkkel 0,576 0,424 1,00 Helse Møre og Romsdal 97,2 94,5 96,1 St Olavs Hospital 104,9 103,8 104,4 Helse Nord-Trøndelag 94,7 102,1 97,9 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 Rangeringen og størrelse på forskjellene mellom helseforetaksområdene for TSB er relativ lik den for psykisk helsevern (PH). Men forskjellene for indeks basert på kun alderskriterier er større for TSB enn PH. St Olavs Hospital har høyest indeks for alderskriteriene og Nord- Trøndelag har lavest indeks. For helse- og sosiale kriterier er forskjellene mindre for TSB enn for PH. Denne delindeksen er relativ lik for St Olavs Hospital og Nord-Trøndelag og betydelig lavere for Helse Møre og Romsdal. Vi har ikke tilgjengelige data for forbruk av TSB fordelt på helseforetaksområdene som viser både døgnbehandling og poliklinisk behandling. 2.8 Samlet behovsindeks behandling Behovsindeksene for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vektes sammen til en samlet behovsindeks for behandlingstjenester. Vi har brukt de samme andelene som brukes på nasjonalt nivå i 2011. Tabell 15 viser de tre delindeksene og den samlede behovsindeksen for behandling for de tre helseforetaksområdene. Indeksene er også framstilt i figur 10. 22

Tabell 15 Dekomponering av samlet behovsindeks for behandling. Behovsindeks somatikk Behovsindeks psykisk helsevern Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samlet behovsindeks behandling Samlet behovsindeks behandling, eks rusbehandling Andel: inkl rus 0.7675 0.1977 0.0348 1,000 Andel: ekskl rus 0.7952 0.2048 1,000 Helse Møre og Romsdal 101,6 95,9 96,1 100,3 100,5 St Olavs Hospital 96,5 104,2 104,4 98,3 98,0 Helse Nord-Trøndelag 104,6 98,7 97,9 103,2 103,4 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 120.0 100.0 101.6 95.9 96.1 100.3 96.5 104.2 104.4 98.3 104.6 98.7 97.9 103.2 80.0 60.0 40.0 20.0 0.0 Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Behovsindeks somatikk Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behovsindeks psykisk helsevern Samlet behovsindeks behandling Figur 10 Behovsindeks for somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og samlet behovsindeks for behandling. Helse Møre og Romsdal får beregnet en samlet behovsindeks på 100,3, det vil si omlag på gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. Behovsindeksen for somatikken veier tyngst i den samlede behovsindeksen. For psykisk helsevern og TSB har Helse Møre og Romsdal lavest behovsindekser, omlag fire prosent under gjennomsnittet. St Olavs Hospital har lavest samlet behovsindeks, to prosentpoeng under Helse Møre og Romsdal. Det er behovsindeksen for somatikken som bidrar til lavt beregnet samlet behov for St Olavs Hospital. For psykisk helsevern og TSB har St Olavs Hospital høyest beregnet behov, rundt åtte prosentpoeng over Helse Møre og Romsdal. Helse Nord-Trøndelag får høyest beregnet behovsindeks; 2,9 prosentpoeng over Helse Møre og Romsdal. Sammenlignet med Møre og Romsdal er behovsindeksene for Helse Nord-Trøndelag høyere for alle tre deltjenester. Dersom TSB 23

holdes utenfor beregningene av samlet behov gir det relativt små utslag på behovsindeksene. Den samlede behovsindeksen øker med 0,2 prosentpoeng for både Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag og reduseres med 0,3 prosentpoeng for St Olavs Hospital. Beregnet andel av samlet behov for de fire helseforetaksområdene er vist i tabell 16. Tabell 16 Samlet behovsindeks for behandling. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning 10 Behovsindeks Inkl rusbehandling Helse Møre og Romsdal 37.20 % 37.08 % 100.31 St Olavs Hospital 42.33 % 43.08 % 98.25 Helse Nord-Trøndelag 20.48 % 19.84 % 103.22 Helse Midt-Norge 100,00 % 100,00 % 100,00 Ekskl rusbehandling Helse Møre og Romsdal 37.25 % 37.07 % 100.47 St Olavs Hospital 42.24 % 43.09 % 98.03 Helse Nord-Trøndelag 20.51 % 19.84 % 103.41 Helse Midt-Norge 100,00 % 100,00 % 100,00 10 Andel befolkning endres fordi det er forskjeller i opptaksområdene for somatikk og psykisk helse/tsb. 24

Vedlegg 1 Helseforetaksområder Nummer for bostedsområde: 15: Sunnmøre 16 Nordmøre og Romsdal 17 St Olavs Hospital 18 Nord-Trøndelag Kommuner Befolkning per 1.januar 2010 Somatikk PH/RUS Samlet befolkning Samlet befolkning Bostedsområder Helseforetaksområde Bostedsområder Helseforetaksområde 1504 Ålesund 42 982 15 15 1511 Vanylven 3 471 15 15 1514 Sande (M. og R.) 2 518 15 15 1515 Herøy (M. og R.) 8 383 15 15 1516 Ulstein 7 461 15 15 1517 Hareid 4 859 15 15 1519 Volda 8 573 15 15 1520 Ørsta 10 343 15 15 1523 Ørskog 2 138 15 15 1524 Norddal 1 801 15 15 1525 Stranda 4 531 15 15 1526 Stordal 1 030 15 15 1528 Sykkylven 7 589 15 15 1529 Skodje 3 944 15 15 1531 Sula 7 931 15 15 1532 Giske 7 029 15 15 1534 Haram 8 739 15 133 322 15 133 322 25

Kommuner Befolkning per 1.januar 2010 Somatikk PH/RUS Samlet befolkning Samlet befolkning Bostedsområder Helseforetaksområde Bostedsområder Helseforetaksområde 1502 Molde 24 795 16 16 1505 Kristiansund 23 238 16 16 1535 Vestnes 6 506 16 16 1539 Rauma 7 413 16 16 1543 Nesset 3 074 16 16 1545 Midsund 1 952 16 16 1546 Sandøy 1 320 16 16 1547 Aukra 3 196 16 16 1548 Fræna 9 336 16 16 1551 Eide 3 382 16 16 1554 Averøy 5 477 16 16 1557 Gjemnes 2 599 16 16 1560 Tingvoll 3 071 16 16 1563 Sunndal 7 289 16 16 1566 Surnadal 5 956 16 16 1571 Halsa 1 650 16 16 1573 Smøla 2 143 16 16 1576 Aure 3 502 16 115 899 16 1567 Rindal 2 041 17 16 117 940 1601 Trondheim 170 936 17 17 1612 Hemne 4 207 17 17 1613 Snillfjord 998 17 17 1617 Hitra 4 256 17 17 1620 Frøya 4 314 17 17 1621 Ørland 5 121 17 17 1622 Agdenes 1 719 17 17 1624 Rissa 6 442 17 17 1627 Bjugn 4 548 17 17 1630 Åfjord 3 220 17 17 1634 Oppdal 6 603 17 17 1635 Rennebu 2 622 17 17 26

Kommuner Befolkning per 1.januar 2010 Somatikk PH/RUS Samlet befolkning Samlet befolkning Bostedsområder Helseforetaksområde Bostedsområder Helseforetaksområde 1636 Meldal 3 920 17 17 1638 Orkdal 11 276 17 17 1640 Røros 5 576 17 17 1644 Holtålen 2 064 17 17 1648 Midtre Gauldal 6 012 17 17 1653 Melhus 14 841 17 17 1657 Skaun 6 626 17 17 1662 Klæbu 5 801 17 17 1663 Malvik 12 550 17 17 1664 Selbu 4 004 17 17 1665 Tydal 859 17 290 556 17 288 515 1632 Roan 999 18 18 1633 Osen 1 033 18 18 1702 Steinkjer 21 080 18 18 1703 Namsos 12 795 18 18 1711 Meråker 2 471 18 18 1714 Stjørdal 21 375 18 18 1717 Frosta 2 495 18 18 1718 Leksvik 3 528 18 18 1719 Levanger 18 580 18 18 1721 Verdal 14 222 18 18 1723 Mosvik 810 18 18 1724 Verran 2 914 18 18 1725 Namdalseid 1 697 18 18 1729 Inderøy 5 879 18 18 1736 Snåsa 2 164 18 18 1738 Lierne 1 435 18 18 1739 Røyrvik 495 18 18 1740 Namsskogan 928 18 18 1742 Grong 2 361 18 18 1743 Høylandet 1 270 18 18 27