GRANDGÅRDEN I ARENDAL

GRANDGÅRDEN I ARENDAL Oppdragsnummer 14009 GRANDGÅRDEN, LANGBRYGGA 19 I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER Utført av Arkitektskap as for Aust-Agder Fylkeskommune og Arendal kommune 30 april 2014 for Aust-Agder Fylkeskommune og Arendal kommune

Oppdragsnummer 14009 GRANDGÅRDEN LANGBRYGGA 19 I ARENDAL KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune v/seksjonsleder kulturminnevern Thomas Hirsch og Arendal kommune v/overarkitekt Nora Moberg Lillegaard Konsulent: Arkitektskap as Utførende saksbehandler: Sivilarkitekt Tom Wassum Kontrollert: Arkitekt MNAL Christian Ebbesen Dato: 30.04.2014 Oppgaveformulering/hensikt med oppdraget Vurdere bygningens egenverdi som kulturminne. Vurdere bygningens miljø- og kulturhistorisk verdi i forhold til Arendal by. Ill 01 Forsidefoto Grandgården sett fra Tyvholmen (foto Arkitektskap as mars 2014) 3

01 Sammendrag av anbefalinger og konklusjon vern Grandgårdens kulturhistoriske verdi vurderes som høy. Langbrygga 19 har en lang og kontinuerlig historie helt tilbake til midten av 1600-tallet først som boligpalé og handelshus for kjøpmenn og redere med sentral betydning for Arendals økonomiske vekst på 1600-1700- og fram til ut på 1800-tallet, så senere som byens store hotell. Grandgården og Grand Hotel er et nærmest ikonografisk begrep i Arendals historie. Bygningen var, med et kort avbrekk i forbindelse med gjenreisningen etter den store bybrannen i 1868, i over 120 år et treffpunkt, klubblokale og møtested for Arendals kondisjonerte befolkning og for de tilreisende med dampskip til byen, helt fram til hotelldriften ble avviklet i 1974. Arendals postkontor var lokalisert til denne eiendommen i 104 år, fra 1857 helt fram til 1961 da postkontoret flyttet til Statens hus. I dag kan bygningens arkitektoniske uttrykk karakteriseres som sen-funksjonalisme/humanistisk modernisme, med form fra 1930/1940 tallet, vindusformater i hovedsak fra 1950-tallet, og med et hovedinngangsparti som kan karakteriseres som art-deco. Materialbruken er nøktern og bygningen har en lavmælt og behersket fasadeartikulering. Bygningens høyde, i samsvar med bygningenes plassering i bylandskapet, gir bygningen et rolig, verdig og samtidig et monumentalt preg. Både form- og materialautentisiteten er lav med utgangspunkt i byggene slik de stod ferdig på begynnelsen av 1870-tallet, bortsett fra granittmurene bak hotellet. Hvis man derimot tar utgangpunkt i hotellet slik det framstod ombygget og modernisert rundt andre verdenskrig er formautentisiteten høy, mens materialautentisiteten er middels (nyere vinduer og dører). Miljøverdien vurderes som høy. Dette begrunnes med Grandgårdens eksponerte beliggenhet og visuelle dominans i bybildet. Med sin 140-årige historie etter bybrannen er Grandgården blitt en viktig del av Arendals visuelle profil sett fra sjøen og fra sentrum og som del av byens representative fasaderekke langs Langbrygga. Langbrygga 19 inngår i Riksantikvarens NB registrer (Pollen i Arendal) som et kulturmiljø av nasjonal interesse, og Grandgården er del av et viktig og sårbart kulturmiljø rundt Batteriet. Som et arkitekturuttrykk fra 1950-tallet kan Grandgården ha en viss sjeldenhetsverdi i kraft av at det er få bygninger fra denne arkitekturperioden i Arendal. Både i et lokalt og regionalt perspektiv er det få monumentalbygg i Arendalområdet fra 1950-tallet. I Arendal sentrum er det kun to bygninger til fra denne perioden, Statens hus på Tyholmen og Sjømannsskolen på Fløyheia, alle tegnet av samme arkitekter. Et vern bør omfatte bygningsvolum, fasader/fasadestruktur, samt gjenværende 1950-talls interiørelementer i vestibyle og hovedtrapp, samt granittmurer i bakkant av Grandgården. Vernet begrunnes primært med bygningens kulturhistoriske verdi og bygningens miljøverdi som del av et kulturmiljø av nasjonal interesse. Formålet med vernet er å bevare Grandgården som fysisk minnesmerke over den lange, viktige og sammensatte historien Grandgården representerer for Arendal, og som et viktig bygningselement i et kulturhistorisk bygningsmiljø av nasjonal verdi. 4

02 Kort stedshistorikk med relevans til Grandgården Den første bosetningen Det som i dag er Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet, og det antas at byen dermed er det eldste bysamfunn i Agder. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Arendal fikk formelle kjøpstadrettigheter den 7. mai 1723. Da bodde anslagsvis 800 900 mennesker på et 340 dekar stort område. Den store privatboligen ytterst på Langbrygga, den som senere skulle bli Grand Hotel, ble oppført der Grandgården i dag står allerede i 1660. Ill 02 Kart fra 1755. Langbrygga 19 ses nederst til høyre på kartet (Kilde Arendal kommune Dive-analysen) Skipsfart I 1807 hadde Arendal vokst til Norges nest største sjøfartsby etter Bergen, med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krigen 1807 14 og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. Dette, sammen med Krimkrigen midt i 1850-årene, førte til at Arendal ble Nordens største sjøfartsby. I 1884 var det registrert ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje) i Arendal. Skipsfart har derfor vært en av de viktigste næringsveier i Arendal helt siden Arendal fikk kjøpstadsprivilegier i 1723. Flere av de som har eid eiendommen som i dag utgjør Grandgården har vært knyttet til skipsfart, både i eldre og i nyere tid. Og Grand Hotel ble etablert nettopp i den perioden av Arendals historie med størst aktivitet innen skipsfart og med en beliggenhet som gjorde hotellet til et landemerke for skip som ankom Arendal. I østre del av dagens Grandgård var det i en periode på begynnelsen av 1900-tallet også skipsekspedisjon. Batteriet I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet. Batteriet er Arendals eldste forsvarsanlegg, anlagt som kanonbatteri på slutten av 1600-tallet, da Arendal var ladested under Kristiansand. Batteriet ligger med utsikt mot innseilingsledene til byen gjennom Galtesund 5

og Tromøysund og var lenge det sentrale punkt i et helt forsvarssystem mot inntrengere fra havet, med kanoner på en rekke steder ved innseilingsledene mot byen. Det ble etterhvert to batterier på Neset; et nedre batteri på kainivå, og et øvre batteri på en fjellhylle rett bak. Det nedre batteriet ble anlagt i 1788, på en tomt som ble solgt ut fra eiendommen den senere Grandgården ble anlagt på. Det nedre batteriet ble nedlagt og fjernet etter bybrannen i 1868 da området ble fylt ut og tatt i bruk til damskipskai. Allerede på 1800-tallet sto Batteriet sentralt i arendalborgernes bevissthet. Stedet var et yndet oppholdssted; her samlet byens skipsredere seg for å diskutere frakter, vind og vær, og se på kommende og avgående fartøyer, hit sendte mødrene sine barn til en felles lekeplass, og da dampskipene kom var det her en samlet seg for å se etter røyken når et dampskip nærmet seg. I turistbrosjyrer for besøkende i Arendal fra begynnelsen av 1900-tallet fremheves Batteriet, som da var nærmeste nabo til Grand Hotel, som ett av byens attraksjoner. Batteriet er i nyere tid et viktig og sentralt kulturminne for Arendal. Ill 03 Prospekt fra ca 1800 med Arendal batteri til høyre og Langbrygga 19 til venstre. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendal byes historie) Bybranner En rekke store bybranner har herjet den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største og mest katastrofale brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, hele området fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen og Nedre Batteri brant ned. Etter den siste brannen ble byen regulert og det ble innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene. Etter bybrannen i 1868 ble Langbrygga etablert som en sammenhengende rekke av nye murgården og en sammenhengende kai utover langs Pollen mot Grandgården, og området østover ytterst på kaia ble opparbeidet til Dampskipsbrygge for Arendal. 6

Ill 04 T.v. Langbrygga 19 før bybrannen, med Grand hotel, Heyerdahls hus/postkontoret og Nedre batteri på 1860-tallet og t.h. Grand hotel ca 1911. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) Postvesenet Arendal postkontor ble opprettet i 1706. Arendal lå opprinnelig ikke i hovedruten og er ikke nevnt i de tidligste brevtakster. Derimot var det et postutvekslingssted på Sandstø (Kolbjørnsvik) der det i mange år hadde vært utvekslet post til Arendal. Utvekslingsstedet er senere benevnt poståpneri. Poståpneriet ble trolig nedlagt i 1706, da det samtidig ble opprettet postkontor i Arendal, rett ved kirken. I 1857 ble Carl Napoleon Bernadotte Heyerdal utnevnt til postmester i Arendal. Han innreder postkontor og bolig i sitt nyinnkjøpte hus ytterst på Langbrygga, som han kjøpte av Antony Günther Sandberg som fem år tidligere hadde kjøpt Langbrygga 19 av familien Dedekam og bygget det om til hotell. Det nye posthuset hadde i perioden fra 1852 til 1857 da vært bolig for hotelleieren. Arendal postkontor ble videreført på denne adressen også etter bybrannen, da Carl Heyerdahl oppfører en ny bygård på hotellets nabotomt med postkontor i første etasje. Da Grand Hotel overtar Heyerdahls bygård rundt 1910 innlemmes postkontoret i Grand Hotel, og beslaglegger på et tidspunkt hele første etasje i det som i dag er Grandgården. Postkontoret blir værende i Grandgården helt til 1961 da det flytter inn i det nybygde Statens hus inne i sentrum. Ill 05 Postmester Heyerdahl i 1870 (Kilde Digitaltmuseum.no) 7

Forholdet til sjøfronten Arendal har sin fasade vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som allerede fra den første bydannelsen var de mest ettertraktede. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte skipes ut og inn med båt, og mange av husene langs kaiene var handelshus i tilknytning til skipsfarten, i tillegg til å være boliger for byens rikeste. Bygninger for de store handelshusene lå side om side med store pakkboder, oppført i 3-4 lave etasjer. Mange av de velstående kjøpmenn og redere utstyrte sine bygninger med valmtak, med malt ytre panel og staselige portaler i de rådende stilarter. I områdene bakenfor lå mindre bolighus for skippere, høkere og håndverkere, ofte i 1 ½ -2 etasje, omkranset av små hager. Eiendommen Langbrygga 19, som i dag huser Grandgården, har helt siden 1600-tallet hatt en av de mest framtredende og eksponerte beliggenheter i Arendal med front mot sjøen og adkomsten til Arendal med skip. Også dette huset ble bygget og fungerte i mange år som en kombinasjon av handelshus og bolig, og var et stort hus i 3 etasjer med valmet tak. På slutten av 1800-tallet, da dampbåtene begynte sin passasjertrafikk langs kysten var det det imponerende Grand hotell som var den første bygningen man møtte når man steg i land på Dampskipsbrygga. På kartet fra 1868 før bybrannen ser vi hvordan bebyggelsen i Arendal var konsentrert mot sjøen, men fremdeles fulgte strandlinjens konturer. Kartet fra 1884 viser tydelig hvordan den nye bebyggelsen langs Langbrygga og Kirkegaten etter bybrannen og reguleringen i 1868 nå utgjorde byens stramme og representative fasade mot sjøen og Indre Havn. Ill 06 Utsnitt av kart over Arendal 1868 Ill 07 Utsnitt av kart over Arendal 1884 (Kilde Arendal kommune Dive-analysen) (Kilde Arendal kommune Dive-analysen) 8

03 Eiendoms- og bygningshistorikk for Grandgården Perioden 1660 til 1868 (før bybrannen) Eiendommen som boligeiendom for overklassen i Arendal 1660 Den første bygningen, på vestre del av tomta til nåværende Grandgården, ble bygget av Hans Sørensen Tysch (handelsmann og skipsreder, og i 1696 rangert som Arendals tredje rikeste mann). Bygningen bygges som et kombinert bolig og handelshus, en bruk det har gjennom hele 1700-tallet. 1703 Hans Tysch dør og enken Karen Ellefsdatter overtar eiendommen. 1713 Eiendommen overtas av sønnen Søren Hansen Tysch 1719 Søren Tysch dør, og enken Johanne Danielsdatter overtar og bor der til 1763 1763 sønnen Hans Sørensen Tysch, som hadde bodd i huset sammen med moren i alle år, dør barnløs og uten arvinger 9 mndr etter moren. 1763 Eiendommen auksjoneres bort, og kjøpes av Niels Jansen Backer Ill 08 Prospekt over Arendal 1750 tegnet av Jean Neuwert. Tysch sitt hus ses i forgrunnen til høyre bak seilskipene ved kai (Kilde Digitaltmuseum.no) 1767 Søren Andersen Dedekam overtar eiendommen. Dedekam var kjøpmann, trelasthandler og skipsreder. 1788 Byen kjøpte østre del av eiendommen til Dedekam og anla det Nye Batteri (Nedre Batteri) på en fylling ut i sjøen. Nedre Batteri ble i hovedsak brukt som et promenadeområde for byens borgere. (Øvre batteri var anlagt allerede i perioden 1680-1700). Ill 09 Tegning fra 1770-tallet som viser Dedekams blå palé. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) 9

1789 Søren Dedekam dør og enken Margrethe Hansdatter Ellefsen overtar eiendommen 1827 Bygningen ble overtatt av Anders og Hans Dedekam i 1827, og stod i flere år uten noen bestemt bruk, men ble etterhvert tatt i bruk som festivitetslokaler, danseskole og en slags biograf. Hotelldriften starter 1852 Antony Günther Sandberg kjøper bygningen, bygger den om, og startet med den første hotelldriften i bygget. Sjøboden, den utstikkende bygningen lengst øst på eiendommen (på gamle fotografier omtalt som Heyerdahls hus), bygges om til våningshus for Sandberg. Eiendommen deles i to eiendommer. Arendals postkontor flytter til Langbrygga Ill 09 Foto ca 1860 som viser hotellet til venstre og Heyerdahls hus til høyre i forgrunnen. Til høyre for Heyerdahls hus ses Batteriet. (Kilde Norsk Folkemuseum/Digitaltmuseum.no) 1857 Østre del av eiendommen med bestående bebyggelse (sjøboden) selges til Carl Napoleon Bernadotte Heyerdal som på dette tidspunkt var blitt utnevnt til postmester i Arendal. Han innreder postkontor i dette huset ved overtakelsen, i tillegg til bolig for seg selv og familien. 1859 Hotellet selges til tyskeren Jodochus Edmundus Schnurbusch, som på den tid var Oberkellner på hotellet. Hotelldriften videreføres. Hotellet ble blant annet brukt til samlingsted og til kortspill for byen fornemme borgere på 1800-tallet, med byens første ordfører Morten Smith Dedekam i spissen. Ill 10 Foto fra 1860-tallet som viser bebyggelsen i Arendal med bygningsrekka langs Langbrygga i bakgrunnen. Grand Hotel ses ytterst til høyre på Langbrugga. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) 1868 Omfattende bybrann som blant annet la hele Langbryggas bebyggelse i ruiner, herunder Grand hotel og Heyerdahls hus. 10

Perioden 1869 til 2013 (etter bybrannen) Regulering og nybygging 1868 Det utarbeides en ny reguleringsplan for kvartalene rundt Indre havn herunder Langbrygga, med mer regelmessige kvartaler og en stram fasadelinje utover Langbrygga. Murtvangen innføres i Arendal. I denne planen blir også dagens Batteriveien regulert. I forbindelse med gjenoppbyggingen etter brannen ble det anlagt en damskipsbrygge fra hotellets vestre hjørne og østover, og restene av Nedre Batteri blir fjernet og tomta innlemmet i den nye Damskipskaia. 1872 Nytt hotell ble prosjektert av arkitekt Nestor Georgius Thomassen for hotelleier Schnurbusch. Hotellet antas oppført en gang mellom 1872 og 1875. Det nye hotellet bygges i tre etasjer, og i mur som kravet var for gjenreisningshusene etter brannen. Det nye hotellet får en plassering og utstrekning som følger grensene for matrikkel nr 16a i den nye reguleringsplanen. Hotellet blir oppført betydelig større enn det gamle hotellet, og får også en fløy østover mot matrikkel nr 16b, Heyerdahls tomt. Ark Nestor Thomassen tegnet samtidig også Thommesen-gården ved Pollen i Arendal (1872) og Arendal nye Almueskole (1872), nå Munkehaugen kultursenter. På matrikkel nr 16b, nabotomta i øst, som da fikk adressen Dampskipskaia 16b, oppfører postmester Heyerdahl en murgård i tre etasjer med postkontor i første etasje og med leiligheter i øvrige etasjer. Det er grunn til å anta at arkitekt Thomassen også tegnet Heyerdahls nye gård. Grand Hotell og Heyerdahls gård hadde klare arkitektoniske likhetstrekk, og i en oversikt over Thomassens arbeider i Arendal etter bybrannen navngis en Heyerdal som en av arkitektens byggherrer, men uten at bygningen han tegnet for Heyerdahl er nærmere spesifisert. Batteriveien anlegges i forbindelse med at tomtene på oversiden av veien bebygges på nytt etter brannen. Ill 11 kart fra 1868 som viser tomtestrukturen på Langbrygga etter reguleringen matrikkelnummer 16a er tomta til Grand hotel før branne og matrikkel nr 16b er Heyerdahls tomt. Ill 12 Kart fra 1868 som viser tomtestrukturen på Langbrygga med den nye reguleringslinjen inntegnet. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) Ill 13 Foto Langbrygga med hotellet i bakgrunnen tidlig på 1870-tallet (Kilde Nasjonalbiblioteket/ Arendals byes historie) 11

Begge de nye bygningene, hotellet og Heyerdahls post- og bolighus, er oppført i pusset tegl, i nyklassisisme med innslag av nyrenessanse. Begge bygningene utstyres med en aksentuert midtrisalitt mot syd, og har kvaderpusset sokkeletasje, profilerte vindusomramninger og horisontale trekninger mellom etasjene. Hotellet har en markert tannbord under gesimsen. 1878 Snurrbusch dør og enken overtar Grand Hotel. 1880 Postmesterembetet overtas av Hieronymus Olai Fremming Heyerdahl som utnevnes til postmester i 1880, og som bekler dette embetet fram til 1895. Ill 14 Foto ca 1880 som viser hotellet og Heyerdahls gård sett fra sjøen (kilde Aust-Agder kulturhistoriske senter/digitaltmuseum.no) 1881 Etter Carl Heyerdahls død i 1881 ble gården med postkontor og leiligheter overtatt av datteren Helga Heyerdahl. 1890 Joseph Peder Hellfred Reiss kjøper hotellet. 1895 (usikker datering) Reiss selger hotellet til Niels Tobias Emanuel Lundegaard 1897 Det avholdes grensejusteringer mellom hotellet (med matrikkelnummer 16a) og Helga Heyerdahls gård (med matrikkelnummer 16b), samt mot tilstøtende naboer. I dette dokumentet omtales for første gang hotellets oppmurede innhegning til Kastellveien (Batteriveien). På et av kartene i denne grensejusteringen er det vist en bygning bak hotellet oppe ved Batteriveien. På et foto fra 1903 kan det ses et tårn bak hotellet omtrent der denne bygningen ligger. Ill 15 og 16 Tomtekart utarbeidet ifm grensejustering mellom Grand hotell matr 16a og Heyerdahls tomt matr 16b i 1897/98 (Kilde Arendal kommunes arkiver) 12

1899 Hotellet bygges på mot nord med et tilbygg i 2 etasjer (portrom og med spisesal i andre etasje over portrommet) Ill 17 Tegninger datert 1899 (ark Egon Schmusen, Arendal) som viser tilbygg til hotellet mot nord med portrom og nye spisesal i andre etasje (Kilde Arendal kommunes arkiver) 1900 I folketellingen fra år 1900 er Heyerdahls gård benevnt som Vaaningshus og Forretningslokale, Posthus, Dampskibsexp. 1905 Nils Tobias Emanuel Lundegaard dør og sønnen Oscar Lundegaard overtar Grand Hotel. (Oscar Lundegaard var senere ordfører i Arendal i perioden 1926 til 1931). Ill 18 Foto fra 1903 som viser Damskipsbrygga med Heyerdahls hus og hotellet. Det ses et tårnoppbygg på platået bak hotellet på dette bildet (Kilde Galleri NOR) 13

Hotellet utvides med Heyerdahls gård Ill 19 Foto fra ca 1910 som viser hotellet og Heyerdahls gård sett fra sjøen omtrent da disse eiendommene slås sammen. (Kilde Arendal kommune, gamle postkort) 1910 Det er ikke dokumentert nøyaktig når Grand Hotel overtar Heyerdahls hus og slår eiendommene og bygningene sammen. I folketellingen fra 1910 er bygningen fortsatt benevnt som Vaaningshus og Forretningslokaler, med Helga Heyerdahl som en av flere beboere, og som eier av bygningen. På bilder datert ca 1910 er det hotellskilt på fasaden til Heyerdahls hus, og på tegninger fra 1911 er det dør inn til Heyerdahls hus (senere hotellets østfløy) fra hotellets andre etasje. Utfra dette kan man anta at Heyerdahls hus ble innlemmet i hotellet cirka 1910/1911, og eiendommen er igjen samlet til én eiendom som den var fram til 1857. Ill 19b Foto ca 1910 som viser Grand hotel og Heyerdahls gård før påbygging av loft over midtrisalitten på hotellet. (kilde Aust-Agder kulturhistoriske senter/digitaltmuseum.no) Ill 20 Foto ca 1911 som viser hotellet sett fra sjøen etter påbygning på loftet (kilde Digitaltmuseum. no) 1911 Tegninger viser et påbygg over midtrisalitten med hotellets hovedinngang. Taket over risalitten heves og gis en ny form (opprinnelig var det en tempelgavl som avsluttet risalitten), samt to mindre arker på loft symmetrisk om det nye takoppbygget og ombygging av rom/leilighet på loftet. Ill 21 Tegning datert 28.3.1911 som viser utbygging av loftet på hotellet (ark Henry Coll, Christiania) (Kilde Arendal kommunes arkiver) 14

1914 Postkontoret flytter fra Østfløyen (oppr. Heyerdahls gård) til første etasje i vestfløyen (kanskje som en følge av at hotellet da hadde overtatt Heyerdahls gård, og ominnreder det til hotell). Hotellet blir aksjeselskap 1917 Grand hotell selges fra Oscar Lundegaard til et skipsaktieselskap for kr 450.000,-, men han fortsetter som styreformann i det nye selskapet, AS Grand Hotel Arendal. Det er grunn til å anta at det var Arendals Damskipsselskap som kjøpte hotellet i 1917. Oscar Lundegaard satt senere i styret i Arendals Dampskipsselskap, som bygde seg eget kontorbygg på nabotomta i 1922. (Kanskje det var dette damskipsselskapet som hadde ekspedisjonslokaler i Heyerdals hus ved århundreskiftet?). Ill 22 Plantegning datert 28.3.1911 som hotellets andre etasje (ark Henry Coll, Christiania) (Kilde Arendal kommunes arkiver) 1929, tilbygg i to etasjer mot nord over spisesalen i andre etasje. Ill 23 Fotomontasje fra 1930 som viser fasade mot vest før og etter påbyggingen mot nord (Kilde Arendal kommune) 15

Hotellet moderniseres 1934 Hotellet bygges om. Østfløyen påbygges med en etasje til fire etasjer. Tegningene viser en bygning med et slakt saltak, men det er også mulig at bygningen får flatt tak allerede i 1934. (Foto fra 1941 og tegninger fra 1942 viser at østfløyen da allerede hadde flatt tak). Østfløyen tilbygges østover fram til nabotomta i øst og får to nye vindusakser i fasaden. Hotelletasjene ominnredes. Første etasje i østfløyen ominnredes og postkontoret flytter tilbake til denne fløyen. Fasade første etasje i østfløyen moderniseres med store vinduer og nye dører/porter Oppmålingstegninger datert 24.09.34 viser at det på denne tiden også er postkontor for pakkepost i hele første etasje i vestfløyen. Dette innebærer at nesten hele første etasje i Grandgården på denne tiden var i bruk som postkontor for Arendal. Ill 24-26 Tegninger datert 13.06.34 (Ark Ketil Ugland, Arendal) som viser påbygging av østfløyen med fjerde etasje og plan av tredje etasje for hele hotellet. (Kilde Arendal kommunes arkiver) 16

1934/1935 Hans Michaelsen kjøper hotellet, og hotellet ble etter hvert ombygget med restaurant i første etasje og på taket. Ill 27 og 28 Plantegninger datert 30.07.34 og 24.09.34 (Ark Ketil Ugland, Arendal) som viser første etasje med postkontor hhv i østfløy og vestfløy (Kilde Arendal kommunes arkiver) 1935 ombygging av hovedinngang til dagens utseende (bortsett fra at døren som står der i dag er skiftet ut i nyere tid og det er bygget en baldakin over døra). Ill 29 Tegning datert 03.09.1935 (Ark Ketil Ugland, Arendal) som viser nytt hovedinngangsparti til hotellet (Kilde Arendal kommunes arkiver) 17

1936 Vestfløyens første etasje bruksendres fra postkontor til cafe og tre mindre butikklokaler. Fasaden i første etasje bygges om og moderniseres. Fasadetegninger viser at vestfløyen på denne tiden hadde 3 etasjer med saltak og et nyklassisistisk uttrykk over første etasje. (4. etasje på vestfløyen er ennå ikke bygd på). Ill 30 Tegning datert 28.09.36 ark Ugland som viser ny vestfasade i forbindelse med at første etasjen i denne fløyen ominnredes fra postkontor til restaurant. (Kilde Arendal kommunes arkiver) Postkontoret opprettholder sin drift i første etasje i østfløyen. 1940 Hotellet ble rekvirert av tyskerne under andre verdenskrig. 1942 Forslag til nybygg bak hotellet i fire etasjer opp fra Batteriveien. Forslaget ble aldri realisert. Ill 31 Perspektiv av foreslåtte tilbygg fra 1942 (Ugland og Thorne arkitekter) Tegningen viser hele hotellet med flatt tak, selv om fjerde etasje med flatt tak over vestfløyen ikke ble bygget før i 1946 (Kilde Arendal kommunes arkiver) Ill 31 b Foto fra 1941 som viser østfløyen med 4 etasjer og flatt tak. (Kilde Festningsverk.no) 1942 Det er bygget et tilfluktsrom inne i fjellet bak vestfløyen (senere tatt i bruk som del av nattklubb/restaurant). Foto fra 1942 viser at hotellets østfløy i 1941 har flatt tak. 18

1943 Restauranten i første etasje i vestfløyen utvides og moderniseres. 1945 Hotellet tas i bruk av engelske soldater etter frigjøringen. Ill 32 og 33 Fotos fra 1944 som viser postkontoret i østfløyen, eksteriør og interiør. (kilde Digitaltmuseum.no) 1946 Hotellet ble restaurert og bygget om rett etter krigen, tegninger viser at vestre fløy ble påbygget en fjerde hotelletasje med flatt tak, beskrevet på tegninger som i samsvar med høydene på østre fløy. På fasadetegningene er vestre fløys andre, tredje og fjerde etasje vist med krysspostvinduer, men med funkisfasade i første etasje, omtrent tilsvarende som på tegninger fra 1936. Ill 34 og 35 Tegninger 21.02.1946 (ark Ugland og Thorne) som viser vestfløyens vest og sydfasade etter påbyggingen med ny fjerde etasje med flatt tak (Kilde Arendal kommunes arkiver) 19

Ill 36 Foto fra 1946 som viser takterrassen på hotellets østfløy (Kilde Arendal kommunes hjemmesider) Ill 37 Foto fra 1946 som viser vestibylen og hovedtrappen i hotellet (Kilde Arendal kommunes hjemmesider) 1954 Fasadeendring i fjerde etasje nordfløy, utvidelse av vindusåpning og balkong utenfor stue i vestre leilighet. Utsnitt av fasade viser vinduer med oppdeling lik dagens vinduer. 1961 Arendal postkontor flytter fra Grandgården til Statens hus, nybygget som Statens bygge- og eiendomsdirektorat oppførte på Tyholmen vis a vis Kirken. En postkasse på Grandgårdens fasade mot syd er nå eneste synlige spor fra gårdens periode som byens postkontor. 20

Hotelldriften opphører 1974 Hans Michaelsen selger Grandgården til skipsreder Marlow Wangen. Hotelldriften opphørte, og bygningen ble omgjort til legesenter og kontorer i 2, 3, og 4 etasje. Bygget opprettholder navnet «Grandgården». Restauranten i første etasje utvides inn i det tidligere tilfluktsrommet. 1975 (ca) Marlow Wangen selger Grandgården til Storebrand. Restaurantdriften og driften av Grandtaket ble satt bort til andre og fortsatte en del år til, men ble etterhvert innstilt. Grandtaket holdt det gående lengst, men stengte etter sommeren 2004. 1995 Grandgården selges til eiendomsselskapet Grakas AS. 1974 2012 diverse bruksendringer og søknader. 2012 Selskapet Langbrygga 19 AS opprettes. Ill 38 og 39 Plantegninger av første og tredje i etasje i Grandgården datert 08.02.74 (ark Ugland og Thorne) Planene er tilnærmet identiske med dagens situasjon, selv om restauranten nå ikke lenger er i drift. (Kilde Arendal kommunes arkiver) 2013 Arbeid omregulering av eiendommen til med tanke på utvikling og bygging av boliger startes opp. 21

04 Uteområdet mellom Grandgården og Batteriveien Uteområdet mellom Grandgården og Batteriveien består i dag av en parkeringsplass, antatt opparbeidet en gang etter midten av 1930-tallet, kanskje i forbindelse med at restauranten på taket ble etablert på midten av 1930-tallet. Fra parkeringsplassen er det tilgang til takterrassen og restauranten/uteserveringen som en gang var på taket. Mellom parkeringsplassen og hotellet er det rester av gamle forstøtningsmurer i naturstein, en liten terrasse med skiferheller og et pilelysthus med natursteinsmurer, samt en granittrapp som leder til en betongbro over til Grandgårdens hovedtrapperom. Disse murene er ikke nøyaktig datert, men murverkets beskaffenhet, samt utformingen av det gamle smijernsrekkeverket, som har en forsiktig jugend-utforming, kan tyde på en datering rundt eller like etter 1900. Dette kan også være rester av det hageanlegget som omtales i sak om grensejusteringer i 1897/98, der det også vises en bygning i dette området, tilhørende hotellet. Det er ikke kjent hvilken bruk denne bygningen har hatt, men man kan skimte et lite tårn på denne bygningen på fotografi fra 1903. Muligens var dette hotelleierens bolig på denne tiden, evt bare en paviljong til bruk for hotellets gjester. Trappene er med sikkerhet anlagt etter at nytt hotellbygg ble oppført på 1870-tallet da trappene er direkte rettet mot trapperommet i hotellet. Skifer og kantstein oppe på platået er av nyere dato. Ill 40 Uteområdet mellom Grandgården og Batteriveien (fotos: Arkitekskap as mars 2014) Ill 41 Utsnitt av bru med støperjernsrekkeverk 22

05 Miljøbeskrivelse/kontekst Grandgården ligger helt ytterst på Langbrygga, med fasade både mot Pollen og ut mot Galtesundet. Grandgården avslutter bygningsrekka fra torget ut langs Langbrygga, sett fra sentrum og Pollen og er godt synlig fra store deler av Arendal sentrum og fra sjøen. Bygningsrekka oppfattes som relativ homogen, på tross av at spennet i arkitektonisk utforming og byggeår er stor. Dette kommer av at høydene på bygningene er relativt ensartet og at de fleste av bygningene, med et par unntak, er fargesatt lysegule eller hvite. Grandgården flankeres i nord av en nyere boliggård med næringslokaler på gateplan, og i øst av det gamle kontorbygget for Arendal Damskipsselskap fra 1922 (senere påbygd med en etasje). Innover mot sentrum er de fleste av gårdene i dag rene kontor- og næringsgårder. Bak bygningsrekka langs Langbrygga stiger terrenget bratt opp mot øst. På oversiden av Batteriveien, som også tjener som bakre adkomstvei til flere av eiendommene langs Langbrygga, er kollen bebygget av bolighus, fortrinnsvis eneboliger, bygget i perioden etter bybrannen i 1868 og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Ill 42 Skråfoto som viser Grandgården med omgivelser (Kilde 1881.no) Ill 43 Grandgården med omgivelser sett fra sjøen Ill 44 Langbrygga og Grandgården sett fra innerste del av Pollen (fotos: Arkitekskap as mars 2014) 23

06 Bygningsbeskrivelse eksteriør og interiør Eksteriør Grandgården er oppført i pusset tegl, i fire etasje og med flatt tak. Gården er i dag en ren næringseiendom. Puben lengst mot nord er i drift, mens restaurantdriften i første etasje mot vest er avviklet, og flere av kontorlokalene oppover i etasjene står tomme. På taket er var det en panelt serveringspaviljong som ble bygget på 1940-tallet i forbindelse med at taket hadde uteservering om sommeren. Takserveringen var i drift fram til 2004. Gårdens førsteetasje har en pusset og malt fasade i en mellomgrå farge over en framskutt sokkel i granitt, og førsteetasjen har bevart en liten gesims mot andre etasje. Øvrige etasjer er pusset og malt i en lys gul farge. Vinduene er sortlakkerte vippevinduer med horisontal sprosse i kontoretasjene. Ytterdører er i mørk eloksert aluminium, mens vinduer i restaurantlokalene og døra ut til balkongen over hovedinngangen er i bronseeloksert aluminium. Grandgården bestod inntil ca 1910 av to separate bygninger, Grand Hotel og Heyerdahlgården, begge oppført på begynnelsen av 1870-tallet i tre etasjer og med saltak. Bygningene var opprinnelig oppført i nyklassisisme med innslag av nyrenessanse. Skillet mellom bygningene kan ses ved at vinduene i andre etasje i det som var Heyerdahls gård (østfløyen av Grandgården) er plassert lavere enn vinduene i det opprinnelige hotellet. Bygningens hovedform er i alt vesentlig slik bygningen framsto etter om- og påbyggingene i perioden 1934-1946. Dagens fasadeuttrykk over første etasje framstår i alt vesentlig slik bygningen ble etter siste modernisering i 1954, mens fasadene i første etasje ble endret til dagens utforming allerede i 1934. I dagens fasade kan man se den opprinnelig vindusplassering fra 1870-bygningene, og ved hovedinngangen kan man se spor av den opprinnelige risalitten fra 1870-tallet. De to midtre originale granittsøylene i andre etasje i risalitten er bevart. Dagens art-deco fasade rundt hovedinngangen stammer fra en ombygging i 1935, mens inngangsdør og baldakin antas å være fra 1970-årene. Utover granittsøylene over hovedinngangen er det ikke bevart originale fasadeelementer fra bygningene slik de framstod på 1870-tallet. Ill 45 Takterrasen (Foto Arkitektskap mars 2014) Ill 46 Utsnitt av fasade syd med hovedinngang. Med de originale grantittsøylene og omrisset av risalitten. (Foto Arkitektskap mars 2014) 24

Interiør Det er ikke foretatt bygningsarkeologiske undersøkelser, så det kan derfor ikke fastslås om bygningen har bevart originale interiørelementer bak nyere kledninger og himlinger. Den åpne innvendige hovedtrappen har beholdt sin originale form, men har endret utseende flere ganger. Interiør og trapperekkverk ble modernisert på 1930-tallet. Et fotografi fra 1946 viser et vakkert og stilrent funkisinteriør. Dagens trapperekkverk er trolig fra 1950-tallet mens vestibylen bærer preg av å være modernisert i senere år. Bygningen bærer ellers preg av betydelig og gjennomgripende modernisering på 1970-tallet og senere, blant annet med utstrakt bruk av koreapanel. I bakfløyen mot nord er det en original fyllingsdør, og vinduer i første etasje i østfløyens portrom er fra 1930-tallets posthusvirksomhet. Ill 47 Interiør restaurant (Foto Arkitektskap mars 2014) Ill 48 Interiør vestibyle (Fotos Arkitektskap mars 2014) Ill 49 Trapperom (Foto Arkitektskap mars 2014) (Fotos Arkitektskap mars 2014) Ill 50 Original dør i nordre bakfløy 25

Ill 51 Gamle postkontorvinduer i portrom østfløy. (Fotos Arkitektskap as mars 2014) Ill 52 Typisk korridorinteriør fra 1970-tallet 07 Utomhusanlegg/Hageanlegg Det er anlagt en parkeringsplass med tilhørende pussede murer bak hotellet, med innkjøring fra Batteriveien. Disse parkeringsplassene antas å være anlagt på 1930-tallet eller senere. I forkant av parkeringsplassen mot hotellet er det lagt opp tørrmurte granittmurer i forskjellige nivåer. Disse murene antas å være bevarte rester av et hageanlegg trolig anlagt ifm hotelldriften, jfr påtegning på kart fra 1897. Murene er imidlertid anlagt etter at hotellet ble gjenoppført etter brannen. Granittrappen som leder ned til brua over til hotellets innvendige hovedtrapp, samt deler av murene, har et smijernsrekkverk som antas å være fra tidlig på1900-tallet utfra rekkeverkets detaljering. Trappa ned til broen over bakgården har en nyere ståltrapp over den eldre granittrappen. Deler av granittmurene danner en terrasse på et nivå et par trinn ned fra parkeringsplassen, med skiferheller og sittebenker og med et beskåret piletre (?) omkranset av en pergula av stålspiler. Skiferhellene, treet og det runde bedet rundt treet er av nyere dato. Ill 53 Parkeringsplassen mellom Grandgården og Batteriveien (fotos: Arkitekskap as mars 2014) Ill 54 Forstøtningsmur under parkeringsplassen mellom Grandgården og Batteriveien 26

Ill 55 Terrassen, broen og trappen sett fra det sentrale Ill 56 Terrassen, broen og trappen sett fra et kontor gårdsrommet. inne i tredje etasje. (fotos: Arkitekskap as mars 2014) 08 Verdivurdering Bygningens verneverdi er vurdert i forhold til 5 ulike vernekriterier; kulturhistorisk verdi, egenverdi/arkitektonisk verdi eksteriør og interiør, autentisitet, miljøverdi og sjeldenhetsverdi. Dette er verdivurderinger vurdert som relevante for dette bygningsanlegget. Kulturhistorisk verdi Grandgårdens kulturhistoriske verdi vurderes som høy. Langbrygga 19 har en lang og framtredende historie helt tilbake til midten av 1600-tallet først som boligpalé og handelshus for kjøpmenn og redere med sentral betydning for Arendals økonomiske vekst på 1600-1700- og fram til ut på 1800-tallet, så senere som byens store hotell. Grandgården og Grand Hotel er et nærmest ikonografisk begrep i Arendals historie. Bygningen var, med et kort avbrekk i forbindelse med gjenreisningen etter den store bybrannen i 1868, i over 120 år et treffpunkt, klubblokale og møtested for Arendals kondisjonerte befolkning og for de tilreisende med dampskip til byen, helt fram til hotelldriften ble avviklet i 1974. Arendals postkontor var lokalisert til denne eiendommen i 104 år, fra 1857 helt fram til 1961 da postkontoret flyttet til Statens hus. Egenverdi/arkitektonisk verdi eksteriør og interiør Bygningens eksteriørmessige arkitektoniske verdi vurderes som middels. Bygningens interiørmessige arkitektoniske verdi vurderes som lav. Bygningen har, fra Grand Hotel og Heyerdahlgården ble gjennoppført etter brannen i 1868 som to murgårder i nyklassisisme, og fram til nyere tid, gjennomgått en rekke ombygginger, påbygginger og moderniserninger. I dag er bygningens arkitektoniske uttrykk sammensatt og kan karakteriseres som sen-funksjonalisme/humanistisk modernisme, med form fra 1930/1940 tallet, og vindusformater i hovedsak fra 1950-tallet, og med et hovedinngangsparti som kan karakteriseres som art-deco. Material- 27

bruken er nøktern og bygningen har en lavmælt og behersket fasadeartikulering. Grandgården i dag har som helhet en bevisst og hensynsfull utforming i forhold til bygningens eksponerte plassering ytterst på Langbrygga. Bygningens høyde, i samsvar med bygningenes plassering i bylandskapet, gir bygningen et rolig og et visst monumentalt preg. Bygningenes enkle fasadeutforming og duse fargesetting bidrar også til at Grandgården framstår med verdighet i bylandskapet uten likevel å gjøre unødvendig mye av seg. Grandgården i dag kan likevel ikke sies å representere noe særskilt arkitektonisk høydepunkt fra sin periode (ombyggingen 1930-1950-tallet) hvis man vurderer bygningen i en nasjonal arkitekturhistorisk kontekst. Autentisitet (Form og materialautentisitet) Både form- og materialautentisiteten er lav med utgangspunkt i byggene slik de stod ferdig på begynnelsen av 1870-tallet, bortsett fra granittmurene bak hotellet. Hvis man derimot tar utgangpunkt i hotellet slik det framstod ombygget og modernisert rundt andre verdenskrig er formautentisiteten høy, mens materialautentisiteten er middels (nyere vinduer og dører). Fasadeoverflater (malinglag og stedvis også puss) må antas å være av nyere dato, uten at dette har svekket fasadenes autentisitet. Miljøverdi Miljøverdien vurderes som høy. Dette begrunnes med Grandgårdens eksponerte beliggenhet og visuelle dominans i bybildet. Med sin 140-årige historie etter bybrannen er Grandgården blitt en viktig del av Arendals visuelle profil sett fra sjøen og fra sentrum og som del av byens representative fasaderekke langs Langbrygga. Langbrygga 19 inngår i Riksantikvarens NB registrer (Pollen i Arendal) som et kulturmiljø av nasjonal interesse. Grandgården er del av et viktig og sårbart kulturmiljø rundt Batteriet. Sjeldenhetsverdi Som et arkitekturuttrykk fra 1930/1950-tallet kan Grandgården ha en viss sjeldenhetsverdi i kraft av at det er få bygninger med fasader fra denne arkitekturperioden i Arendal. Grandgårdens fasade slik vi kjenner den i dag er tegnet av Arendalsarkitektene Ugland og Thorne. Dette kontoret ble etablert i Arendal i 1932, og i de neste 30-40 årene sto dette arkitektkontoret for utformingen av en rekke sentrale bygg på 1930 og 1950-tallet både i Arendal og i landet for øvrig, som Sjømannskolen på Fløyheia i Arendal, Statens hus i Arendal, Universitetssykehuset Nord-Norge Åsgård (Tromsø), Tromsø Kokk- og Stuertskole. Samme arkitekter tegnet også Knubben sjøbad i Arendal på 1930-tallet (nå delvis revet). Flere av disse bygningene regnes i dag som verneverdige, Statens hus er foreslått fredet og Åsgård sykehus foreslått vernet i landsverneplan for Statens bygninger. 28

Både i et lokalt og regionalt perspektiv er det få monumentalbygg i Arendalområdet fra 1950-tallet. I Arendal sentrum er det kun to bygninger til fra denne perioden, Statens hus på Tyholmen og Sjømannsskolen på Fløyheia, alle tegnet av samme arkitekter. Grandgården er derfor en viktig dokumentasjon fra en periode som ellers er lite representert i Arendal, og som bidrag til opplevelsen av tidsdybde i Arendal bys historiske bygningsmiljø. 09 Anbefalinger/konklusjon vern Omfang av vernet Vernet bør omfatte bygningsvolum, fasader/fasadestruktur, gjenværende 1950-talls interiørelementer i vestibyle og hovedtrapp, samt granittmurer i bakkant av Grandgården. Begrunnelse for vernet Vernet begrunnes primært med bygningens kulturhistoriske verdi og bygningens miljøverdi som del av et kulturmiljø av nasjonal interesse. Formålet med vernet Formålet med vernet er å bevare Grandgården som fysisk minnesmerke over den lange, viktige og sammensatte historien Grandgården representerer for Arendal, og som en sentalt bygning i et kulturhistorisk bygningsmiljø av nasjonal verdi. Kilder: Wikipedia.no Nasjonalbiblioteket/Arendal byes historie (overretssagfører Frithjof Foss 1893 nyopptrykk Arendal historielag 1998) Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommunes arkiver Digitalmuseum.no/Norsk Folkemuseum/Teknisk museum/ Aust-Agder Kulturhistoriske senter Aftenposten arkiver Riksarkivet (folketellinger) Arendal byleksikon Arendal kommunes hjemmesider, Galleri NOR Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-analyse), Arendal kommune desember 2013 29