Mulighetstudie om ny barnehagestruktur og å kunne bruke Fossen skole til barnehage i Vadsø.

Mulighetstudie om ny barnehagestruktur og å kunne bruke Fossen skole til barnehage i Vadsø. Dokumentet vil bestå av generelle betraktninger rundt barnehagene i Vadsø og til slutt en kartlegging fra Vadsø kommunale eiendomsselskap KF om ulike modeller for framtidig barnehagedrift i Vadsø by. Vadsø kommune har i dag full barnehagedekning. Alle som har krav på barnehageplass etter barnehageloven har fram til i dag fått plass. I tilegg har Vadsø kommune en utvidet garanti som sikrer at alle får plass innen 3 måneder etter ønsket oppstart. Fra barnehageåret 2015 vil Vadsø kommune ha full utnyttelse av barnehagene i Vadsø by, men i Vestre Jakobselv vil det være mange ledige plasser. 1. januar 2015 ble Høyspenten, den eneste private barnehagen lagt ned og barna som tilhørte Høyspenten ble overført til de kommunale barnehagene. Barnehagene Vadsø by vil fra høsten 2015 bestå av 5 4- avdelings barnehager: Ruija, Glimmerstua, Lomakka, Maurtua og Stubben(1 avdeling ledig). Barnehagemyndighet Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Dette innebærer blant annet at kommunen skal gi veiledning til barnehagene og påse at barnehagene til enhver tid drives i tråd med gjeldende regelverk. Kommunens oppgaver omfatter videre godkjenning av ordinære barnehager og familiebarnehager, utbetaling av offentlig tilskudd til barnehagene, gjennomføring av samordnet barnehageopptak og tilsyn med barnehagene. Barnehagesektoren har gjennomgått omfattende forandringer når det gjelder struktur, omfang og ansvarsfordeling. Kommunene har fått et langt større ansvar, bl.a. ved innføring av rett til barnehageplass, rammefinansiering og lovregler som gir kommunene ansvar for å kontrollere barnehagenes bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Etter barnehageloven har kommunene ansvar for veiledning og for å sikre at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Som barnehagemyndighet har kommunen plikt til å føre tilsyn etter barnehageloven med de enkelte barnehager, både kommunale og private. Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at både private og kommunale barnehager drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter SU skal være et utvalg som skal støtte opp om målsettingen. SU består av ansatte representanter, foreldrerepresentanter og en politisk oppnevnt medlem. Styrer er sekretær. Ledelse Lederressurs i barnehagene er regulert gjennom opplæringsloven og barnehageloven, hvor det stilles krav til at barnehager skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Hver barnehage skal ha en daglig leder som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. 1

God ledelse i barnehagen er viktig for å kunne utvikle og sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Utviklingen mot større barnehager krever økt kunnskap om administrasjon og ledelse. Som pedagogisk institusjon må barnehagene tilpasse seg denne utviklingen. Lederutdanning for styrere er viktig for den videre utvikling av barnehagene. Det er derfor opprettet et nasjonalt videreutdanningstilbud i ledelse for styrere i barnehagene. I Vadsø er det 2 styrere som er med i videreutdanningstilbudet. Bemanning Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet. I barnehageloven 17 og 18 har departementet utarbeidet forskrift om pedagogisk bemanning. Etter forskriftens 1 skal det «være minimum èn pedagogiske leder per 14-18 barn når barna er over tre år og èn pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer.» I tillegg til pedagogisk bemanning skal barnehagen ha tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagelovens 1,2 og 3 skal være utgangspunkt for vurdering av forsvarlig og tilstrekkelig bemanning. For å vurdere tilstrekkelig bemanning må man også ta utgangspunkt i åpningstider og oppholdstid for barna. De kommunale barnehagene i Vadsø har tre voksne på hver avdeling med en pedagogisk leder. Barnehageloven regulerer i liten grad hvor mye tid hver barnehage skal ha til administrasjon utover at det skal være en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse Bemanningsnormen tilsier at det skal være en pedagogisk leder pr 9 barn(under 3år) og 18 barn(over 3 år). I dag er det minimum 3 voksne pr. avdeling i i Vadsø. I tillegg er det ekstra ressurs i barnehagene som går til språkstimulering for minoritetsspråklige barn, barn med nedsatt funksjonsevne og til barn som er omfattet av 5-7 i Opplæringsloven: Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Disse ressursene utgjør ca. 5 årsverk for barnehageåret 2015/16 som er fordelt ette behov i de ulike barnehagene. Kvalitet i barnehagen sikres gjennom godt kvalifisert personale. Vadsø kommune har et ansvar både som eier og barnehagemyndighet for at det er god kvalitet i barnehagene. Man må hele tiden satse på økt kompetanseheving av de ansatte. Alle styrere og nesten alle pedagogiske ledere har barnehageutdannelse. Fra 2014 har Vadsø kommune bare gitt dispensasjon for to pedagogiske ledere noe som er en klar forbedring fra årene før. Fra barnehageåret 2015/16 vil det ikke være noen dispensasjoner. Det betyr at alle pedagogiske ledere har barnehagelærerutdannelse. Opptak Barnehageloven gir føringer for prioritet ved opptak, noe som også er nedfelt i barnehagevedtektene for Vadsø kommune. Vadsø kommune har også føringer for at alle barn i Vadsø skal ha rett til barnehageplass, noe som betyr at asylbarn også vil få plass, selv om de etter loven ikke har krav på plass. Lov og rammeplan Et hovedmål er å sikre alle barn I Vadsø et barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagene skal være til barns beste. Barna skal få lære, leke og utvikle seg og delta i et sosialt og flerkulturelt felleskap. Kvalitet i barnehagen er selvfølgelig avhengig av et personale med høy kompetanse. Å skape gode holdninger og formidle verdier kjennetegner en god barnehage. Barnehagen skal gi barn ferdigheter, trening og kunnskap for å kunne delta aktivt i i felleskap 2

og samspill med andre barn og voksne. Barnehagen skal også kunne være en god støttespiller for foreldrene i omsorgen for barna. I Vadsø har nesten alle vært i barnehagen før de begynner på skolen. Dette pålegger barnehagene et stort ansvar for kvalitet og innhold i barnehagen. Kvalitet i barnehagen er avhengig av mange faktorer: politiske beslutninger, ressurstilgang, organisering, kompetanse og praksis i barnehagen Barnehagesektoren er en av de sektorene som har vokst mest de siste årene. I dag skal alle barn i målgruppa som ønsker det kunne få barnehageplass. Barnehagen blir mer og mer en læringsarena noe som kom til utrykk da barnehagen ble underlagt Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Barnehagens personale skal gjennom pedagogisk praksis legge til rette for et godt liv for barna. Et dyktig personale skal ut fra sin kompetanse vite hva som er barns beste. Leken er en av grunnverdiene i barnehagen og gjennom leken skal barna ha mulighet til å uttrykke seg på mange måter. Leken har også verdi som grunnleggende læringsform. Gjennom leken får barna mulighet til å uttrykke seg på mange måter. Leken har stor betydning for barns muligheter til å bearbeide ulike opplevelser og samtidig få ny erfaring og skape trivsel. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir føringer for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med foreldre/foresatte skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor sentrale deler vil være lek, omsorg og danning. I et godt læringsmiljø vil sosial og språklig kompetanse være en viktig del. Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen(2008/09) beskriver hvilke kriterier man vektlegger for å si at en barnehage er god: Godt samspill mellom voksne og barn, voksne er lyttende, tilgjengelige og omsorgsfulle Kvalifisert personale som er engasjert i arbeid med barn Goden fasiliteter som er sikre, hygieniske og godt tilgjengelig for foreldre/foresatte God personalpolitikk som sikrer stabilitet, kontinuitet, kompetanseheving og God ledelse Stortingsmeldingen framhevet tre satsningsområder for kvalitetsarbeidet i barnehagene; likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og at alle barn skal kunne delta i et inkluderende fellesskap. NOU 2012:1 «Til barnas beste» sier at kvalitet er helheten av egenskaper en barnehage har, som vedrører barnehagens evne til å tilfredsstille barnas, foreldres og samfunnets uttalte og underforståtte behov. For å nå målet om gode barnehager i kommune skal arbeidet med kvalitet i barnehagen ha fokus på følgende: 3 Omsorg og stabilitet

Vennskap og tilhørighet Lek, læring og danning Medvirkning og deltakelse Mangfold I Vadsø kommune har det blitt lagt til rette for et systematisk arbeid med de satsningsområdene som framheves i kompetanseløftet og kvalitetsmeldingen. Dette har vært gjort blant annet ved at kommunen, i samarbeid med kommunale og den private barnehagen, har lagt til rette for kurs og fagsamlinger knyttet til satsningsområdene. Andre arenaer for arbeid med barnehagekvalitet har vært personalmøter, planleggingsdager og nettverksgrupper for styrere. Kompetanseutvikling i den enkelte barnehage er barnehageeiers ansvar. Det skal i løpet 2015 utvikles en kvalitetsplan for barnehagene i Vadsø kommune. Målet er at alle barnehagebarn i Vadsø skal ha et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av hvilken barnehage barnet går i. Lov om barnehager med forskrifter setter forpliktende rammer for all barnehagevirksomhet, enten barnehagen eies av kommunen eller har privat eier. Barnehageloven inneholder blant annet bestemmelser om formål og innhold i barnehagen, barn og foreldres rett til medvirkning, godkjenningsplikt og oppgavefordeling mellom staten, kommunen og barnehageeier. Likeså regulerer den barnehagemyndighetens generelle oppgaver, barnehagens bemanningsnorm, samt forskjellige bestemmelser som for eksempel taushetsplikt, opplysningsplikt til sosialtjenesten osv. NOU 212 Til barnas beste ble det skissert ny lovgivning for barnehagene. Ny barnehagelov skulle vedtas i begynnelsen av 2015, men er utsatt. Rammeplan for barnehagen er en forskrift til barnehageloven og utdyper lovens bestemmelser på ulike områder. Blant annet tydeliggjør rammeplanen fagområder som alle godkjente barnehager skal arbeide med gjennom barnehageåret. Kunnskapsdepartementet har vedtatt å utsette revideringen av rammeplanen for barnehagen for å samkjøre arbeidet med en gjennomgang av barnehageloven. Revidert rammeplan er nå planlagd ferdig i 2016. Alle barnehager skal ha en plan over årets aktiviteter, en årsplan/virksomhetsplan. Denne utdyper blant annet hvordan barnehagen praktiserer barnehagelovens og rammeplanens bestemmelser. Årsplanen skal hvert år fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Barnehagepersonalet og foreldrene har en gjensidig forpliktelse til å samarbeide om barnet beste i barnehagen. Brukerundersøkelser, foreldremøter og foreldresamtaler bidrar til å styrke både brukermedvirkning og samarbeid mellom hjem og barnehage. Mål for tjenestekvalitet i kommunale barnehager nedfelles i planverkene for kommunen. Brukerundersøkelser i alle barnehagene i Vadsø ble gjennomført vinteren 2015. Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med barnehagene i Vadsø. Skolesamarbeid Samarbeid mellom skole og barnehage er godt etablert. En viktig faktor er tidlig innsats for å kunne unngå spesialundervisning i grunnskolen. Tidlig innsats i barnehagen krever at barnehageansatte har faglig trygghet og kunnskap om å tilrettelegge et barnehagetilbud som fanger opp barn i en tidlig fase. Barnehagene skal framstå som attraktive og med en høy kvalitet på tjenestene 4

Det skal og må være tilstrekkelig kapasitet i forhold til barnehageplasser slik at alle får et tilbud innen rimelig tid.. Rett til barnehageplass Regjeringen har i lov om barnehager 12a satt et nasjonalt mål for barnehagedekningen: «Alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om plass, og som har søkt til hovedopptaket, har rett til barnehageplass fra august det året det søkes om plass. Retten gjelder i den kommunen der barnet er bosatt» Barnehageplass tildeles fortrinnsvis i henhold til bestemmelser i barnehagelovens 12a. Utover lovens krav har Vadsø kommune en 3 mnd. garanti som sikrer barnehageplass innen 3 mnd. etter ønsket oppstart uansett tidspunkt på året. I regjeringens budsjettforslag for 2015 ble det foreslått å bevilge 100 millioner kroner gjennom kommunerammen til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget skal bidra til at kommunene kan etablere flere barnehageplasser, slik at barn som fyller ett år 1. september eller senere, får kortere ventetid for en barnehageplass. Målet for Vadsø kommune har vært å definere full barnehagedekning ved å kunne tilby plass for søkere i løpet av 3 måneder etter ønsket oppstart uavhengig om barnet er født før eller etter 1.september før barnet fylte ett år når det er søkt innen frist for hovedopptak. Ved årets(2015) hovedopptak har alle barn som har søkt i fått barnehageplass. Areal Barnehageloven gir ingen absolutte krav til arealet i barnehager, men departementet har gitt en veiledende norm for antall kvadratmeter per barn i barnehagen. Arealberegningen ved fastsettelsen av leke- og oppholdsareal skal ta utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette gjelder for eksempel lekerom, grupperom, sove- og hvilerom. Dersom garderobe og kjøkken egner seg til lekeareal, kan dette også regnes med. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke regnes med. Veiledende norm for barns lekeareal inne er fire kvadratmeter netto per barn over tre år og ca. 1/3 mer per barn under tre år. De kommunale barnehagene i Vadsø kommune har i valgt å forholde seg til den veiledende normen. Barn har rett til godt fysisk miljø i barnehagene gjennom forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole. Forhold av betydning for innemiljøet er i tillegg til barnehagens leke- og oppholdsareal luft, temperatur, lys, stråling, akustikk og øvrig fysisk utforing av interiør og materiell. Dette er viktige hensyn og ta når man skal planlegge nye barnehager eller eventuell barehage på Fossen skole. Arealnormen legges til grunn ved beregning av kapasitet i barnehagene. Ved eventuell bygging av nye kommunale barnehager/ barnehage på Fossen skole bør man også ta hensyn til signaler om økt krav til pedagogtetthet. NOU 2012:1 «Til barnas beste» foreslår en pedagog pr 12 barn over 3 år eller inntil 6 barn under 3 år. Dette bør det tas høyde for ved å legge avdelinger tett sammen, gjerne med noe felles areal. Med dagens krav om pedagogtetthet vil disse avdelingene til sammen kunne ha 36 barn over 3 år og 2 pedagogiske ledere, mens med eventuelle nye krav om pedagogisk tetthet kan kapasiteten på 36 barn over 3 år opprettholdes ved å øke antall pedagoger til 3. Utemiljø 5

Opplevelser og aktiviteter ute er en viktig del av barnehagevirksomheten. Etter barnehageloven skal barnehager vanligvis ha sitt eget uteområde i direkte tilknytning til lokalene. Det må oppfattes som et minimum at alle barnehager kan ha uteaktiviteter som en integrert del av virksomheten. For de fleste barnehagene er det i tillegg ønskelig å ta barna med til andre områder i nærmiljøet. Utearealet bør være omtrent seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Her medregnes ikke parkeringsplass, tilkjørsel og lignende. Utemiljø omfatter blant annet barnehagens plassering, utforming av utearealet og lekeapparater. Det stilles også ulike krav til lekeapparatene som brukes i barnehagene, blant annet til fallunderlag og sikkerhetssoner til ulike lekeapparater (for eksempel huskestativ). Den veiledende normen for lekeareal føres videre i forslaget til ny barnehagelov. I tillegg foreslås det i en ny 9 Det fysiske miljøet: «Det fysiske miljøet inne og ute skal være trygt og pedagogisk utfordrende. Miljøet skal gi alle barn allsidig bevegelses- og sanseerfaring og mulighet for mestring og utvikling. Barnehagene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at barnas trygghet, helse, trivsel, lek og læring fremmes». Uteområdene og lekeapparatene i Vadsø tilfredsstiller kravene til sikkerhet og bidrar til å gi barna et godt og stimulerende aktivitetstilbud. Dette vi også være gjeldende for om man etablerer en barnehage på Fossen skole. Vadsø kommune deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på barnehagesektoren. Tilsyn Vinteren 2015 ble det gjennomført tilsyn av kommunelegen i alle barnehager i Vadsø. Tilsynet er gjort med hjemmel i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Tilsynet avdekket en del mangler som må rettes opp innen ulike frister for endelig godkjenning. Mange av manglene gjaldt bygningsmessige forhold. I 2014 hadde alle barnehagene tilsyn av kommunalsjefen og rådgiver etter 16 Tilsyn i Barnehageloven. Tilsynet viste at alle barnehagene i Vadsø driver sin virksomhet i tråd med Barnehageloven og Rammeplanen for barnehager. Barn med minoritetsbakgrunn I Vadsø kommune er det i dag 63 barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette utgjør ca 23 prosent av barna som er i barnehagene i Vadsø. Dette er et resultat av ønsket satsning på bosetting av flyktninger og en prioritering av flyktningefamilier. Det har også fra politisk hold vært en klar holdning om at asylbarn også skulle kunne få barnehageplass. Barnehagene har med så stort innslag av minoritetsspråklige barn fått utfordringer i forhold til sin kompetanse på området. Behovet for økt språkstimulering for disse barna har økt. Studier som er gjort bl.a i Sverige peker på at store barnegrupper kan ha negative effekter på visse grupper barn, de yngste barna, minoritesspråklige barn og barn med spesielle behov(skolverket 2003). Gruppestørrelse har større betydning enn personaltettheten for kvaliteten. Hvordan man organiserer barnegruppene vil her være helt sentralt. Faktorer som barnegruppens sammensetning, kompetansen til personalet, pedagogisk plattform, ledelse og lokalenes utforming er viktig med hensyn til god kvalitet i barnehagen. Alle barnehager i Vadsø har forpliktet seg til å arbeide med Introduksjonsprogram for minoritesspråklige førskolebarn som ble vedtatt av bystyret i 2010. Organisering 6

De kommunale barnehagene er godkjent for barn i alderen 0-5 år. Det er i dag opp til hver enkelt barnehage å dele barna inn i ulike aldersgrupper på de forskjellige avdelingene. Barnegruppene skal ha en størrelse ut fra barnas alder og forutsetninger, og i tillegg være knyttet til pedagogisk forsvarlige løsninger. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne. Ved vurderingen av om en gruppe er trygg og pedagogisk forsvarlig, skal det legges vekt på barnas alder, barnas mulighet til å etablere tilhørighet og vennskap, tilgjengelige voksne og personalets kompetanse samt barnehagens fysiske og psykososiale miljø : Antall barn i barnehagene fra barnehageåret 2015/16: Barnehage Antall Avdelinger Vestre Jakobselv 17 2 Stubben 47 3 Glimmerstua 57 4 Ruija 54 4 Maurtua 53 4 Lomakka 55 4 I dag er det ca 6 ledige plasser i barnehagene fra nytt barnehageår 2015/16. Så få plasser må man ha tilgjengelig hvis vi skal oppfylle kriteriene i vedtektene. Det vil alltid være slik at vi må ha tilgjengelig akuttplasser for en del barn. Vadsø kommune vil med stor sannsynlighet igjen måtte åpne en ny avdeling fra vinteren 2016 i henhold til barnehagegarantien med lovnad om barnehageplass innen 3 mnd. etter ønsket oppstart. Det er krevende å opprette og legge ned en avdeling både for barn og voksne. Som det fremgår av tabellen ovenfor er det en ledig avdeling i Stubben. Under er tabell for barn i barnehagealder og grunnskolealder bosatt i Vadsø kommune. Tabellen er hentet fra folkeregisteret pr.31.03.15. (Her er ikke asylbarn medregnet): 7

Stor barnehage Hva er en stor barnehage? Noen mener at antall barnehageplasser over 80 barn er en stor barnehage mens andre mener antall plasser over 150 vil være en stor barnehage. Hva som er best for barna er det ulike meninger om. IRIS( International Research Institute of Stavanger) gjorde på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en rapport som skulle se på barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet i barnehagen, Kort oppsummert mener rapporten( se vedlegg) at opptil 80 barn er det beste, men det er i dag bygd store barnehager i flere kommuner med over 150 plasser. Oslo kommune har mange store barnehager og brukerundersøkelsen i disse barnehagene viser at brukerne er godt fornøyd med tilbudet, på en skala fra 1-6 (hvor 6 er best score) ligger de fleste barnehagene opp mot 5 og over. Mindre enheter med små personalgrupper, små barnegrupper og trange rammebetingelser ser ut til å gi mindre rom for fleksibilitet og tilpasninger for det enkelte barn. Noe større enheter vil gi større personalgrupper, bredere sammensatt kompetanse og erfaring totalt sett, mer spillerom for ledelsen og større barnegrupper med flere valgmuligheter i forhold til vennskap og relasjoner. Dagens struktur i Vadsø virker oversiktlig, med allerede godt etablert kontakt mellom personalet og foreldre. Barnehagenes plassering i dag er også viktig for nærmiljøet. De blir mye brukt på ettermiddagstid som lekeområde pga av mange lekeapparater. Små barnegrupper gir personalet god oversikt over alle barn. På grunn av byggenes utforming kan det være lite rom for fleksibilitet. 8

Opplevelsen av kvalitet i det pykososiale miljø for barna henger tett sammen med hver enkelts opplevelse av muligheten for å knytte gode relasjoner og oppleve trygge, gode rammer for læring og utvikling. Ved større enheter enn i dag vil det bli større variasjon i barnegruppen og større mulighet for å bygge sosiale relasjoner. Det vil også skape muligheter for fleksibel organisering og pedagogiske tilpasninger som kan være vanskeligere i dagens organisering. Representanter fra styrergruppa og leder for Plan-og forvaltning Bjørn Pedersen var på befaring i 3 store barnehager i Oslo. Målet med befaringen var å se på utforming og organisering av store barnehager i Oslo. Det ble utarbeidet en rapport fra besøkene i barnehagene(se vedlegg) Rapporten er skrevet av styrerne som var med på besøkene: Bente Jakola, Nan-Helen Mikalsen og Anne Benum. Konklusjonen etter besøket kan kort oppsummeres slik: Det kom ikke noe frem som skulle tilsi at stor barnehage var noe negativt verken i forhold til barna eller personalet. Tilbakemeldingene som rapporten viser er at store barnehager tilbyr god kvalitet. I en videre prosess med tanke på å etablere en stor barnehage i Vadsø vil det være avgjørende med gode prosesser i forkant. Prosessen med å etablere ny barneskole i Vadsø kan brukes som mal. Det er viktig å ta med alle involverte i en slik prosess. Driftsmessige besparelser pr år: Ved å legge ned 3 barnehager vil man få en besparelse på ca 900 000. Det vil da bli en reduksjon av ca 1,5 styrerstilling. Da er det tatt med en ledelsesressurs på 150 prosent i en ny barnehage på Fossen skole. Bygger man en helt ny stor barnehage med plass til alle barnehagebarn i Vadsø by vil besparelsen kunne bli ca 1, 8 mill. Da legger man til grunn 3 styrere mindre og en ledelsesressurs på 200 prosent. I dag er Vadsø kommune uten barnehagefaglig rådgiver og en del av oppgavene som skulle være tiltenkt rådgiver utføres i dag av styrernettverket. Det er bl.a. oppgaver som barnehageopptak, samordne innspill fra barnehager, kompetanseplaner, kursvirksomhet, handlingsplaner osv. Dette vil være oppgaver som vil bli vanskelig å ivareta når det blir færre styrere å fordele oppgavene på. Nedenfor følger Vadsø kommunale eiendomsselskap sine vurderinger i forhold til barnehagedrift: 9 Innledning Vadsø kommunale eiendomsselskap KF (vke) er gitt i oppdrag å kartlegge forskjellige alternative bygg for barnehagedrift i Vadsø by. Byggene som er med i vurderingen er dagens barnehager og Fossen skole som kan ombygges til stor barnehage. Denne kartleggingen skal konkludere husleiekostnader for Vadsø kommune for barnehagedrift i Vadsø by.

Bakgrunnsdata Data som er brukt for vurderingene er innhentet fra tilstansvurderingene av byggene 2013 og en estimert kostnadsoversikt for ombygging av Fossen skole til barnehage gjort av Boreal arkitekter. I tilstansstandanalysen er ikke utomhusvedlikehold med. Disse kostnadene har vke vurdert ut fra erfaringstall. Dagens husleie er med i beregningene med dem utvidede kapitalkostnader ved oppgraderinger, vedlikehold og ombygginger. Forskjellige alternativer for struktur 1. Fortsette drift i dagens barnehager 2. Lage stor barnehage i Fossen skole og drifte Maurtua og Lomakka barnehage 3. Lage stor barnehage i Fossen skole og drifte Glimmerstua og Lomakka barnehage. 4. Ny barnehage i fossen øst/vest?? Alle alternativene vil gi like mange barnehageplasser lik dagens kapasitet. I prisene til oppgraderingene vil man ta med utvidelser som vil gi lik fasiliteter for både voksne og barn. Alternativ 1. I 1.alternativ legger man til grunn for at dagens bygningsmasse vil bli benyttet. Men at oppgraderinger og etterslepet av vedlikeholdet blir utført. I oppgraderingskostnader vil det også legges inn en liten utvidelse for arbeidsplasser til ped.ledere. I alle barnehagene er det 4 ped.ledere. Det planlegges et åpent kontorlandskap med et lite møterom og felles møtebord. Til sammen 30m2. I kalkylen legges det til grunn en pris på 25 000 kr/m2 eks mva. 10

Barnehage areal Antall unger antall over 3 år avdeli. etterslep vedlikehold / ombygginger vedlikeholds etterslep utomhus oppgradering økte kap kostnader Dagens årlige husleie Glimmerstua 508 54 kr 1 460 000 kr 500 000 kr 845 000 kr 414 387 Stubben 460 54 kr 1 620 000 kr 700 000 kr 870 000 kr 285 821 Maurtua 456 54 kr 345 000 kr 200 000 kr 1 105 000 kr 448 999 Ruija barnehage med brakke 589 54 kr 1 595 000 kr 300 000 kr 880 000 kr 778 961 Lomakka 519 54 kr 350 000 kr 100 000 kr 840 000 kr 553 887 fremtidlige husleie Sum 2532 270 0 kr 5 370 000 kr 1 800 000 kr 4 540 000 kr 995 350 kr 2 482 055 kr 3 477 405 Alternativ 2. I alternativ 2 tenker man storbarnehage i Fossen skole samt at man benytter Maurtua og Lomakka barnehage. Barnehage areal Antall unger over 3 år antall avd etterslep vedlikehold / ombygginger vedlikeholds etterslep utomhus oppgradering økte kap kostnader Dagens årlig husleie Lomakka 519 54 4 kr 350 000 kr 100 000 kr 840 000 kr 553 887 Maurtua 456 54 kr 345 000 kr 200 000 kr 1 105 000 kr 448 999 Fossen skole 2230 160 11 kr 20 010 000 kr 220 000 kr 2 923 528 fremtidlige husleie Sum 3205 268 15 kr 20 705 000 kr 300 000 kr 2 165 000 kr 1 969 450 kr 3 926 414 kr 5 895 864 Alternativ 3. I dette alternative har man tatt med Fossen skole, Glimmerstua og Lomakka barnehage som fremtidige bygg. Glimmerstua er allerede nesten ferdig utbedret innvendig slik at etterslepet der er meget redusert. Utomhusområdet er man også i ferd med å oppgradere. 11

Barnehage areal Antall unger over 3 år antall avd etterslep vedlikehold / ombygginger vedlikeholds etterslep utomhus oppgradering økte kap kostnader årlig husleie Lomakka 519 54 4 kr 350 000 kr 100 000 kr 840 000 kr 553 887 Glimmerstua 508 54 4 kr 1 460 000 kr 500 000 kr 845 000 kr 414 387 Fossen skole 2230 160 11 kr 20 010 000 kr - kr 220 000 kr 2 923 528 fremtidlige husleie Sum 3257 268 19 kr 21 820 000 kr 600 000 kr 1 905 000 kr 2 067 625 kr 3 891 802 kr 5 959 427 Alternativ 4. Her tar vi for oss å bygge en stor barnehage i Fossen. Prisen vil bli stipulert iht m2 pris fra skolen og Bekkefaret bofellesskap. Vi beregner 6m2/ unge i barnehagen. Om man da beregner at man skal ha 270 unger der vil man da måtte ha ca 1620m2 barnehage. Som prosjektkostnader brukes erfaringstall på 27 000 kr/m2 eks mva. dette gir investeringskost på 43 740 000 kr. I husleieberegningen er det brukt nedbetalingstid på 30 år med en fast rente på 3,2%. Om man velger å selge dagens 5 barnehager for ca 1 000 000 kr/ stk vil investeringene bli på 38 740 000 kr Husleien vil da se slik ut Barnehage areal Antall unger antall avd Fdv kost kapital kost oppgrad økte kap kostnader årlig husleie fremtidlige husleie fossen barnehage 1620 270 19 kr 761 400 kr 3 292 900 Sum 1620 270 19 kr 761 400 kr 3 292 900 kr 4 054 300 Konklusjon I alle vurderingene har man medtatt oppgradering av barnehagene til dagens standarder og areal. Ut fra beregningene som er vist i tabell er det billigst å oppgradere og hente inn FDV etterslepet på dagens barnehager. Fossen skole vil være dyr å bygge om til barnehage og man vil ha en dårlig utnyttelse av arealene. Ut fra tabellen må man drifte over 3200m2 mot ca 2500m2 ved å benytte dagens barnehager. 12 Velger man å bygge en helt ny barnehage gir dette store investeringskostnader. Selv med effektiv utnyttelse av areal, vil ny barnehage

13 ha ca 500 000kr mer i FDV kostnader. Om besparelser i barnehage personell gjør at man kan spare ca 500 000 kr vil man kunne anbefale en helt ny barnehage som alternativ.