Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF



Like dokumenter
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

asdasdasd Oversikt Lovverk Førerkorthelsekravene - generelt Elektrisk rullestol/scooter: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Førerkortvurdering for personer med nevromuskulære sykdommer

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad

En guide for samtaler med pårørende

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

HELSEKRAV TIL FØRERKORT

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

Mot til å møte Det gode møtet

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet?

Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år Sunnaas Sykehus HF

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Vil du være med i en undersøkelse?

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Testing i orientering

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Førerkortforskriften. Helsekrav

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

KOLS-behandling på avstand

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Del 2.9. Når noen dør

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Pårørendes roller og rettigheter

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Til deg som har opplevd krig

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika

Sunnaas sykehus Frank Becker

Med Barnespor i Hjertet

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Ung kreft Midt-Norge inviterer til Krakowtur september 2016

din kunnskapspartner

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012

Ronny Bratten, NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Revurdering og erstatning av utlån

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, timer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Transkript:

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1

2

Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive forutsetninger Kognitiv screening eksempler på tester Personlighetsmessige forutsetninger Kasus: MS, hjerneslag og rus/psykiatri kasus Progredierende vs stasjonære lidelser Kommunikasjon med krevende pasienter/brukere Komparentinformasjon Oppsummering 3

4 En modell for alt også el. rullestol (Michon, 1985)

Lovverk Kravene for å kunne kjøre elektrisk rullestol i trafikken er mindre eksakte enn ved bilkjøring. En elektrisk rullestolkjører (max 10 km/t) er å anse som gående ifølge Trafikkregelene ( 2). Man skal som gående utvise aktsomhet i trafikken slik at ikke andre kommer til skade eller at det oppstår fare (Vegtrafikkloven 3). 5

Tverrfaglig vurdering på Sunnaas sykehus HF Lege, psykolog og ergoterapeut konkluderer om grad av egnethet på grunnlag av medisinsk/nevropsykologisk testing/vurdering, samt praktisk utprøving. Ergoterapeut og psykolog beskriver resultat av utredningen i tverrfaglig rapport. Psykolog skriver detaljert testrapport. Ved behov for en detaljert beskrivelse av utprøvingen til oppfølgende instans lokalt, beskriver ergoterapeut dette i eget vedlegg. Konklusjonene spenner fra å kjøre alene uten fartsbegrensning til ledsagerstyrt stol med redusert fart. 6

Ergoterapeutens jobb på Sunnaas 1) Opplæring i å mestre stolen teknisk - sittestilling, betjene kjørebrytere for fart, joystick, lys/lydhorn 2) Øving i å kjøre stolen inne - kjøreferdigheter, start/stopp, variere kjøretempo, rygge, snu, vurdere stolens størrelse ift. dører, snuplass 3) Teori : -opplæring i basistrafikkregler for å kjøre elektrisk rullestol i trafikken - orientering om forsikringsregler for elektrisk rullestol 7

ergoterapeuten forts. 4) Kjøring av stol i trafikken. Mål: Observere om bruker har grunnleggende tekniske og trafikale ferdigheter slik at hun/han ikke er til unødig hinder eller fare fore andre eller seg selv. - Kan kjøre med riktig tempo, presisjon, flyt - systematisk observasjonsteknikk - Gi korrekt info til andre trafikanter - Avpasse farten etter sted og trafikkforhold - velge riktig plassering Kjøring i trafikk gjentas flere ganger under oppholdet og det er gjerne flere fra teamet som bistår for å få nok kjøretimer. 8

Aktuelle sykdommer med potensielt kognitiv svikt Cerebral Parese Hjerneslag Traumatisk hodeskade Organisk hjerneskade etter rus Demenser Multippel Sklerose Parkinsons sykdom 9

10

11 Kognitive funksjoner relevant for elektrisk rullestol et blikk på hjernen

Kognitive faktorer som er kritiske for trygg kjøring av elektrisk rullestol: (Kognisjon = persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, bedømming, resonnering og problemløsning) Oppmerksomhet (inkludert neglekt) & Synsfunksjon Reaksjonsevne/Psykomotorisk Tempo Simultankapasitet Rom/retningsforståelse Apraksi 12

Hvordan merkes kognitive utfall på kjøringen (og atferd)? One drives as one lives Oppmerksomhet kollisjon, mangler overblikk og taktiske ferdigheter Reaksjonstid & Psykomotorisk tempo Reagerer for sent på utfordringer, manglende samhandling med andre gående/kjørende Rom/retningsvansker vansker med å manøvrere forbi hindre, vansker med avstandsbedømming, plasserer stolen skjevt på fortauet Impulsivitet/kritikkløshet Hastig, hurtig og uvøren kjørestil. Apraksi Betjening av joystick, innlæringsvansker og utførelsesvansker. Simultankapasitet Vansker med å betjene stol, samtidig få med seg hva som skjer rundt seg - tunnellsyn 13

Test-angst og/eller nedsatt kognitiv funksjon? Under både kognitiv testing og utprøvning må man legge til rette for at man presterer best mulig. Ofte kan man si at denne prøven er bare en liten del av vurderingen, så nå må du bare gi full gass Gjerne kom pasientens nerver i forkjøpet med å si: de fleste er veldig spente under slike prøver, så det tar vi alltid høyde for i vurderingen Hvis man kjører samme prøve to ganger kan man redusere test-angst og avdekke om det faktisk er et reelt kognitivt problem. Enkelte svikttegn er relativt resistente mot re-test effekter, for eksempel redusert mentalt tempo,m oppmerksomhet, rom/retningsvansker og neglekt. 14

15 Hvor går cut-off for kognitiv funksjon?

Personlighetsmessige forutsetninger Personlighetstrekk - Impulsivitet - Spenningssøking - Gjennomtenkthet - Nevrotisisme - Ekstroversjon Eksekutive funksjoner - Planleggingeevne - Kognitiv kontroll - Inhibisjon - Arbeidshukommelse - Selv-monitorering - Fleksibilitet - Strategisk atferd Selvreguleringsfunksjoner (Personlighetsfaktorer og eksekutive funksjoner) Relatert til særlig taktiske og strategiske vurderinger i en elektrisk rullestol 16

Aktuelle sykdommer/tilstander som kan gi personlighetsavvik Psykiske lidelser Nevrologiske lidelser Medfødte tilstander/hjerneskader Rusmisbruk 17

18 Personlig egnet eller uegnet?

Progredierende sykdommer: MS, Parkinson, Demenser, Huntington hvordan vurdere disse? Sykdomshistorien er sentralt hvor raskt har sykdommen utviklet seg. Ut fra prognose, i samarbeid med spesialister, bør man vurdere hyppighet av vurderingene. Mht førerkort kan man gi godkjenning for 1 år av gangen noen har vurderings-klippekort årlig med MS. Dette kan man også gjøre ved el. rullestol. Hvis man ikke står inne for dispensasjon på opptil ett år, bør man kanskje ikke klarere pasienten uansett? Hvem ser pasienten oftest? Man kan melde inn bekymring til fastlegen Man har plikt iht Helsepersonelloven til å reagere når man oppdager sykdomstilstander/symptomer som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre. 19

Kommunikasjon med krevende pasienter Vær konkret («min vurdering er at du ikke bør kjøre elektrisk rullestol fordi: du er impulsiv, du ruser deg (jeg tror dette skjer mer enn du forteller meg), du er en fare for andre, du har gjentatte ganger havnet i farlige situasjoner (si hvilke evt) osv) Gi også (hvis mulig) håp om hvilke faktorer som må endres for at vurderingen skal endres. («slutte å ruse deg, osv Jo mer direkte og konkret, dess større respekt (?) og troverdighet får din vurdering Ved kognitiv svikt kan man ikke undervurdere nok hva pasient/bruker eventuelt IKKE får med seg Ustabile pasienter/brukere har behov for stabilt helsepersonell Bruk tverrfaglige vurderinger for å støtte dine konklusjoner (hvis tilgjengelig) 20

Komparentinformasjon Gjør man vurderingen helt alene kan man ofte risikere å ikke se helheltsbildet, kun toppen av isfjellet - Dog, ingen røyk uten ild Om mulig, skaffe alltid komparentinformasjon fra en eller flere som kjenner brukeren godt (venner, familie, helsepersonell (feks fastlege) osv). Innhent samtykke fra bruker til dette Ved nedsatt sykdomsinnsikt kan feks spørreskjemaet Awareness Questionnaire (Sherer et al., 1998) brukes) 21

OPPSUMMERING Kognitiv funksjon alene er ikke alltid en tilstrekkelig egenskap for å betjene elektrisk rullestol på en trygg måte, men oppmerksomhet, reaksjonsevne, rom/retningsforståelse og mentalt tempo er kritiske faktorer Personlighetsmessige forutsetninger som personlighetstrekk, innsikt i egen sykdom og dømmekraft er sentralt i ALLE vurderinger, og kan ofte være viktigere enn de kognitive 22