Bærekraftig og trygg bruk av animalske biprodukt (ABP) i fiskefôr

Like dokumenter
Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Bærekraftige fôrressurser

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

Havet som matfat i globalt perspektiv

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Omega er ikke ett fett for fiskehelse

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Behandling av data bli treffsikker!

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

ET HAV AV MULIGHETER

Funkisfisk for folk flest

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Ørret og laks ikke ett fett?

Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

Markedet for torsk i EU

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Separasjon og tørking av lakseblod

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Prisnedgang for råstoff til fiskemel og fiskeolje i 2017

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

HAVBRUK en næring i vekst. Fremtidens fôr

Norge; et lite land, men store merder.

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment.

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.

Matproduksjon og verdiskapning

National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES)

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Algetoksiner i fôr en undersøkelse av overføring av okadasyre fra fôr til filet og mulige toksiske effekter i laks

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

UOFFISIELL OVERSETTELSE

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Erfaringer med offentlig støttede forskningsprosjekter i Mills Kari Thyholt, Mills DA

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Transkript:

Bærekraftig og trygg bruk av animalske biprodukt (ABP) i fiskefôr Rune Waagbø, Marc Berntsen, Bente Torstensen (NIFES), Jan-Vidar Jakobsen, Viv Crampton (EWOS), Martin Alm (EFPRA), Øistein Høstmark, Eyolf Langmyhr & Bjarne Hatlen (Nofima) NFR 199783 Sustainable and safe use of animal by-products (ABP) in fish feed -"SafeABP

Animalske biprodukter inn i næringskjeden igjen? Kugalskapsepidemien i 2001 satt stopper for bruk i fôr Representerer store fremtidige fôrkilder Krav om håndterings- og kontrollrutiner for gjeninnføring av (ikke-ruminante) ABP for å hindre BSE smitte...global FM og FO ~ 6 mill tonn it is estimated that the total global production of rendered animal by-products is currently ~ 18-25 mmt (Tacon 2000) it is calculated that because of the ban in Europe annually 16 mmt is replaced by 23 mmt of soybeans

Råstoff i typiske laksefôr fra ulike land Marine Harvest rapport Sustainable seafood (2010)

Prosjektets hovedmål å studere egnethet av utvalgte europeiske animalske biprodukt (ABP) som erstatter av fiskemel og fiskeolje i fôr til Atlantisk laks med tanke på a) sammensetning av næringsstoff, fordøyelighet, b) biologisk utnyttelse, fiskehelse, samt c) produkttrygghet

A) ABP råstoff; Prosesser og produkter Besøk ved ulike prosessanlegg for animalske biprodukter i Tyskland og Nederland i samarbeid med den europeiske interesseorganisasjonen for biprodukter EFPRA. Undersøke sammenhenger mellom prosessbetingelser for produksjon av ABP og den ernæringsmessige kvaliteten Tyve ulike ABPs fra ulike produsenter ble undersøkt for kjemisk sammensetning, ulike kjemiske kvalitetsmål og minkfordøyelighet Ti ABP i fordøyelighetsstudier på laks To blodmel to fjærmel tre kyllingmel tre ulike produkter fra svin

PA PC PI PK PS PT PUA PUI PUK FB FL FQ FR FUL FUQ GF GP GUF SM ME MG MN MUG MUN BD BH BO BUD BUO % av protein Sann protein fordøyelighet mink mellom 40-90 % Proteinfordøyelighet i laksefôr varierte mellom 58 82% 100 Biol. Protein digestibility, true 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Poultry Feather Greaves Meat and Bone Blood 0 6

B) Vekstforsøk med laks i sjø (372g) Toveis eksperimentelt design på ingrediens; med og uten bruk av ABP mel (fjørfemel 28% og svineblod 2.5%; AP) og ABP olje (fjørfeolje 13%; AO) i triplikat. Protein/fett/aske= 41/32/4.7-9.9 Kontroll med marine- og planteråstoff; ratio (Marin/Plante/Animalsk) Fôr 1 2 3 4 Proteinkilde Oljekilde Kontroll 50/50/0 Kontroll 20/80/0 AP 25/25/50 Kontroll 20/68/12 Kontroll 50/50/0 AO 20/40/40 AP 25/25/50 AO 20/28/52

Vekst og fôreffektivitet Ingen forskjeller i vekst (TGC 2.1 2.3) eller kroppsvekt 16 uker (~800-840g) Animalsk protein diettene hadde høyest fôrinntak i første 8 uker lavere aminosyre- og proteinfordøyelighet noe redusert fettfordøyelighet redusert fôreffektivitetet (økt FCR; 1.0 vs 0.9) reduserte retensjon av protein and energi Fett fordøyelighet var ikke påvirket av oljekilde Fettsyrefordøyelighet viste marginale forskjeller Helkroppssammensetning ble lite påvirket 0.7 Group; LS Means Current effect: F(3, 32)=2.3672, p=.08923 Effective hypothesis decomposition Vertical bars denote 0.95 confidence intervals Vil bli sammenholdt med vekstrelaterte gener IGF-I 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 A B C D Group

Fordøyelighet (%) av noen næringsstoff ANOVA Protein x Fôr 1 2 3 4 SEM Protein Olje olje Protein kilde Kontroll ABP Kontroll ABP Oljekilde Kontroll Kontroll ABP ABP Nitrogen 90,1 83,2 88,7 83,1 0,6 *** ns ns Fett 96,8 95,3 96,8 94,3 0,3 *** ns ns Tørrstoff 72,3 66,3 69,4 65,9 2,3 ns (0,08) ns ns Energi 87,1 85,1 85,6 84,6 0,7 ns (0,08) ns ns Fosfor 21,2 2,2 16,6 4,8 3,3 ** ns ns Sink 34,0 25,8 33,9 30,2 2,2 * ns ns Metionin 95,1 91,5 94,3 91,7 0,2 *** ns ns Treonin 90,1 84,8 88,7 84,9 0,8 *** ns ns Sum AA 93,0 85,7 92,0 86,0 0,4 *** ns ns

Retensjon (%) av næringsstoff ANOVA Fôr 1 2 3 4 SEM Protein Olje Protein kilde Kontroll ABP Kontroll ABP Oljekilde Kontroll Kontroll ABP ABP Protein x olje Fett 66,6 55,2 62,1 56,1 2,3 ** ns ns Nitrogen 45,2 41,7 45,7 44,1 0,7 ** ns ns Aske 27,4 15,3 29,9 17,3 0,5 *** ** ns Energi 51,1 45,5 49,3 47,1 1,2 ** ns ns P 34,7 15,3 35,3 16,5 0,9 *** ns ns Zn 21,0 20,1 21,9 19,1 1,8 ns ns ns

Velferdsaspekter Katarakt lite øyeskade; fôr His 10 g/kg Ikke kataraktutvikling (snitt score 0.4 0.7) Kliniske plasmaanalyser (vevsskade) Vevsenzymer (ASAT, ALAT, CK, LDH); ingen forskjeller Klinisk ernæringsstatus Glukose, total protein, triglycerider, kolesterol; ingen forskjeller Metabolsk helse Organindekser; lite forskjeller Kolesterolomsetning, gallesalter, lipoproteinkonsentrasjon og sammensetning; små forskjeller Fytosteroler; forskjeller knyttet til oljer i fôret Oksidativ status TBARS i lever; ingen forskjeller

Velferdsaspekter Fosfor vs beinhelse P i fôr - dobbelt så høyt i AP fôrene (2.2 vs 1.0%) P fordøyelse sterkt redusert i AP fôrene (2-5 vs 17-21%) P retensjon halvert i AP fôrene (16 vs 35 %) P status - økt helkropp P (og Ca) i AP gruppene (3.6 vs 3.4%) Tarmhelse Under arbeid (AVS Chile) Immunologiske aspekter og motstand mot stress Under arbeid

C) Trygghetsaspekter Bruk av animalske biprodukter som fôrvare omfatter ikke produkter fra ruminante arter (drøvtyggere) på grunn av risiko for smitte (BSE) Dokumentere fravær av ruminant/bovint materiale Mindre miljøgifter, men eventuelle antibiotikarester fra kylling- og svinehold Dokumentere evt medisinrester undersøke omsetningen av disse i laks

Testing av to metoder for deteksjon av ruminant materiale i fôringredienser og fôr ELISA metode - ulik deteksjonsgrense avhengig av hvilket råstoff /matriks man analyserer ( 0.1% bovine kontaminering) Tested with bovine DNA 1. Ladder 2. BT SINE (99 bp) 3. 12S (84 bp) 4. 12S new (84 bp) 5. 16S (117 bp) 6. 18S (140 bp) PCR metode for deteksjon av bovint/ruminant materiale i råvarer og fôr er lovende (ned mot 0.1% bovine kontaminering) Nasjonal referansemetode

Uønskete stoffer i ABP - medisinrester Screene for aktuelle medisinrester med fokus på antibiotika enrofloxacin og metabolitten ciprofloxacin i utvalgte ABP Forsøk med akkumulering og eliminering - etablere en modell for overføring fra fôr til fisk basert på forskjellige restnivåer av enrofloxcin i fôr, fôrinntak og vekstrate Nivå i fôr C Ft ( k 2 ) t ( k 2 ) t fish (t) Cfeed (1 e ) Cfish 0e K2 Nivå i laks etter 12-22 måneder i sjø?

ng/g Ni av 14 europeiske ABP med quinolon medisinrester (> 0.1 ng/g) - ikke begrenset til fjørfe 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 enro cipro 0,0

Konklusjoner så langt. Prosjektet bekreftet så langt egnethet av ABP som gode og bærekraftige protein- og fettkilder for vekst og helse ABP gir god kombinasjon med planteråvarer i fôr Proteinfordøyelighet varierer med prosess; 58 til 82 % Kontroll av ABP og fiskefôr for innblanding/kontaminering med ruminant materiale med PCR metode ABP/fiskefôr må kontrolleres for ulike aktuelle medisinrester; her funnet rester i 9/14 ABPs Utført fôringsforsøk vil vise hvor mye laks akkumulerer og kvitter seg med inntatte antibiotikarester Presentasjoner på ISFNF 2012 Molde/EFPRA møte i Dubrovnik Delarbeide på metabolsk helse inngår i en phd grad