Rev. Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av: Godkjent A 14.05.14 Tegningsnummerering/BIM rutine SGJ CF PA-Bok for Torstvedt Skole og Barnehage
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORIENTERING... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Distribusjon... 3 2 WEB-HOTELL... 4 3 ORGANISASJON/ADRESSELISTE... 5 4 ROLLER, MYNDIGHET OG GRENSESNITT... 6 4.1 Prosjekteringsleder, PRL... 6 4.2 Arkitekt, ARK... 6 4.3 Rådgivende ingeniører og landskapsarkitekt... 6 5 MØTERUTINER... 8 5.1 Generelt... 8 5.2 Møtetyper... 8 6 KORRESPONDANSE... 9 6.1 Generelt... 9 6.2 Merking av e-post i emnefelt... 9 6.3 Distribusjon... 9 7 ENDRINGER OG AVVIK I FORHOLD MELLOM HENT OG ARKITEKT/RÅDGIVERE... 10 8 BIM-RUTINE... 11 8.1 Program bruk og ressurs oversikt... 11 8.2 Navngiving og koding... 11 8.3 Definisjoner... 11 8.4 Bygningsnavn og etasjeoversikt... 12 8.5 Biblioteker og koding... 12 8.6 Arbeidsmetodikk... 12 8.7 Origo i prosjektet... 13 8.8 Navngiving av filer... 13 8.9 Modellutvekslings rytme... 14 9 TEGNINGER UTARBEIDELSE, DISTRIBUSJON OG OPPBEVARING... 14 9.1 Generelt... 14 9.2 Tegningsnummerering... 15 9.3 Distribusjon av tegninger på Web-hotellet... 16 9.4 Revisjon av tegninger... 17 9.5 Utsparingstegninger... 17 9.6 Kopiering av tegninger... 17 10 KVALITETSSIKRING... 18 10.1 De respektive firmaenes kvalitetssikring... 18 10.2 Overordnet kvalitetssikring... 18 10.3 Koordinering mot underleverandører... 19 10.4 Spesialrådgivere... 19 10.5 Rutine for avviksbehandling... 19 11 TRIMMET FREDIGSTILLELSE AV TEKNISKE ANLEGG... 20 12 FAKTURARUTINER... 21 2
1 ORIENTERING 1.1 Formål PA-boken er en håndbok som enten inneholder, eller viser til de fleste administrative rutiner i forbindelse med prosjekteringen for dette prosjektet. PA-boken utarbeides av prosjekteringsleder i samråd med prosjektleder for HENT. Formålet med PA-boken er å gi en overordnet oversikt over rutiner og retningslinjer som gjelder for prosjekteringen. Alle involverte i prosjektorganisasjonen har selv ansvar for å sette seg inn i de rutiner som dokumentet angir i tillegg til rutiner og retningslinjer angitt i styrende dokumenter og konkurransegrunnlaget. 1.2 Distribusjon PA-boken distribueres kun elektronisk pr. e-post og gjøres i tillegg tilgjengelig for alle på Web-hotellet. Underentreprenører er selv ansvarlig for at evt. egne rådgivere får kjennskap til rutinene som gjelder for prosjektet. 3
2 WEB-HOTELL Det er opprettet eget Web-hotell for prosjektet. Her er del 07 åpen for eksterne brukere. Del 07 inneholder følgende mapper: 01. Offentlige dokumenter 02. HMS 03. Miljø 04. KS 05. Framdrift og bemanningsplaner 06. Administrativt 07. Tegninger og modeller 08. Møtereferater 09. FDV Under mappe 07 er det opprettet mapper for hvert fag. Her lagres tegninger, rapporter/ notater og 3D-modell. Det er også opprettet egen mappe for sammenstilt BIM-modell. 4
3 ORGANISASJON/ADRESSELISTE Organisasjonsplan legges ut på Web-hotellet. PRL er ansvarlige for oppdatering av planen i prosjekteringsfasen. Adresseliste for prosjekteringsgruppen legges ut på Web-hotellet. PRL er ansvarlige for oppdatering av listen. Ansvarlig søker er HENT AS Ved Geir Versto. Byggeplassens adresse er.. Gnr 2009/2.. og Brnr. 5
Side 6 av 21 4 ROLLER, MYNDIGHET OG GRENSESNITT 4.1 Prosjekteringsleder, PRL Prosjekteringsleder har hovedansvar for organisering, helhetlig og samlet koordinering og framdrift av prosjekteringsarbeidet. PRL skal styre de prosjekterende slik at prosjektert materiale blir levert til riktige tidspunkter i forhold til produksjon, innkjøp og igangsettingssøknader. PRL skal styre de prosjekterende slik at prosjektert materiale blir samordnet og tverrfaglig koordinert. PRL har ingen fullmakt til bestillinger overfor byggherre eller entreprenører, kan kun anbefale bestillinger til prosjektleder. 4.2 Arkitekt, ARK Arkitekt utarbeider hovedtegninger som danner grunnlag for all øvrig prosjektering. ARK utarbeider tegningsgrunnlag og evt. tekniske beskrivelser for innkjøp/entrepriser som sorterer under arkitektfag. ARK har ansvar for å levere prosjektdokumenter til rett tid i alle prosjektets faser og at løsninger er i henhold til Totalentreprenørens tekniske og økonomiske tilbud. ARK har ingen bestillingsfullmakt på byggherrens eller entreprenørens vegne. ARK skal tilpasse løsninger til underentreprenør/leverandør. ARK har ansvar for at valgte løsninger tilfredsstiller et helhetlig funksjonelt og estetisk uttrykk. Arkitektytelsene omfatter også bygningsfysikk der hvor plassbygde løsninger utføres iht. ARK s tegninger. ARK har ikke bygningsfysikk ansvarsområde for underleverandørenes egne detaljer/løsninger. For detaljer av plassbygde konstruksjoner hvor ARK trenger bistand av spesialrådgiver skal HENT varsles og nødvendig kompetanse leies inn etter nærmere avtale. I og med at slike detaljer tegnes av ARK er det uansett ARK som står ansvarlig for detaljene når de er bygget iht. tegning. 4.3 Rådgivende ingeniører og landskapsarkitekt Rådgivende ingeniører og landskapsarkitekt skal utarbeide tegningsgrunnlag og tekniske beskrivelser for innkjøp/entrepriser som sorterer under de respektive fag. De har ansvar for å levere prosjektdokumenter til rett tid i alle prosjektets faser og at løsninger er i henhold til Totalentreprenørens tekniske og økonomiske tilbud. Rådgivende ingeniører og landskapsarkitekt har ingen bestillingsfullmakt på byggherrens eller entreprenørens vegne. 6
Side 7 av 21 Rådgivende ingeniører og landskapsarkitekt skal tilpasse løsninger til underentreprenør/leverandør. 7
Side 8 av 21 5 MØTERUTINER 5.1 Generelt For at møtene skal være mest mulig effektive skal alle møtedeltagere stille forberedt og presis til møtene. Evt. forfall skal meldes på forhånd slik at en unngår unødig venting på personer som ikke kommer. Det skal føres referat fra alle møter i prosjektet dersom ikke annet er avtalt. Evt. kan oppsummering gjøres ved bruk av e-post etter avtale. Møteleder er ansvarlig for at referat føres og distribueres. Referat skal lagres på Web-hotellet. Referent er ansvarlig for å lagre på Web-hotellet. Referat skal sendes ut pr e-post senest 2 arbeidsdager etter avholdt møte. Referatet skal distribueres pr. e-post til alle som er innkalt eller deltar på møtet, samt alle andre som referatet er relevant for eller angår. Alle møtedeltakerne plikter å notere ned punkter, evt. med tilhørende frister, for saker som de selv er ansvarlig for å følge opp. Punkter og evt. tilhørende tidsfrister skal følges opp uavhengig av når møtereferatet distribueres. Prosjektleder for HENT skal alltid ha kopi av referater. 5.2 Møtetyper Møtetype Intervall Møteleder/Innkaller Deltakere Etter avtale Prosjekteringsleder Byggherre (deltar evt. etter eget ønske), ARK, RIB, RIV, RIE, elementleverandør og HENT. Spesialrådgivere møter ved behov etter særlig innkalling. Prosjekteringsmøter Særmøter Etter behov Etter avtale Involverte parter. Arbeidsmøter Etter avtale Etter avtale Involverte parter. KS-møter Ihht. KS-plan Prosjekteringsleder Involverte parter. BIMgjennomganger Ihht. KS-plan Prosjekteringsleder Involverte parter. Byggherremøter Avklares nærmere Prosjektleder Byggherre og HENT. Evt. prosjekteringsleder ved behov. Befaringer Etter behov Etter avtale Involverte parter. Fagrådgivere skal på eget initiativ innkalle til og avholde særmøter med øvrige parter for å avklare egne oppgaver og grensesnitt mot øvrige fagområder. 8
Side 9 av 21 6 KORRESPONDANSE 6.1 Generelt Elektronisk kommunikasjon er å anse som skriftlig. All formell kommunikasjon skal ettersendes pr. post eller som signert vedlegg til e-post i lukket format (eks. pdf). Signert brev i lukket format sendt pr. e-post eller fax er sidestilt med brev sendt pr. post. All kommunikasjon som angår, eller kan ha, framdrifts- og/eller prismessige konsekvenser skal sendes formelt. Vedlegg til e-post skal ha dato (dato, måned, år) og filnavn. Filnavn skal gjenspeile innholdet i vedlegget. All formell kommunikasjon til byggherre skal sendes i henhold til spesifikasjoner i kontrakt. 6.2 Merking av e-post i emnefelt For å få en enhetlig merking av e-postgang ønsker vi at alle følger en standard for teksting i emnefeltet. Innledning av e-posten skal være forkortet prosjektnavn. Videre skal emnefeltet dekke innholdet i e-posten slik at det er enkelt å finne tilbake i ettertid. Eksempel: Torstvedt Skole - Revidert plantegning 1. etg ARK. Hvis en e-post inneholder flere saker og det ikke er naturlig å nevne alle disse i emnefeltet bør det fremgå at det er flere saker denne e-posten inneholder. Eksempel: Torstvedt Skole - Diverse avklaringer LARK og RIB 6.3 Distribusjon Korrespondansen skal vise hvor gjenpart er sendt. Prosjektleder for HENT AS skal alltid ha gjenpart av all korrespondanse. Anleggsleder for HENT AS skal ha gjenpart av saker som berører gjennomføring og utførelse. Prosjekteringsleder skal ha gjenpart når saken angår fagområder som prosjekteringsgruppen behandler. Underentreprenører og rådgivere skal ha gjenpart når emnet berører deres felt. Byggherre skal alltid ha kopi av alle saker som berører brukere. 9
Side 10 av 21 7 ENDRINGER OG AVVIK I FORHOLD MELLOM HENT OG ARKITEKT/RÅDGIVERE Følgende rutine følges for behandling av endringer: Endringskrav fremsettes i hht samarbeidsavtale, kontrakt inngått med HENT og Norsk Standard for gjeldende entreprise eller rådgivingsoppdrag. Krav sendes kun til HENT AS. 10
Side 11 av 21 8 BIM-RUTINE Prosjektet skal gjennomføres med bruk av BIM. HENT ønsker å legge til rette for økt kvalitet, og vil derfor bli bemannet prosjektet med egen assisterende PRL eller BIM-tekniker. Det er i den forbindelse viktig å understreke at innsatsen fra assisterende PRL eller BIM-tekniker på ingen måte erstatter de ulike firmaers selvstendige prosjekteringsansvar og ansvar for å koordinere egen prosjektering med øvrige aktørers prosjektering. Målsetting ved bruk av BIM i detaljprosjekteringen og produksjonsfasen: Aktiv bruk av modell i tegningsproduksjon som innebærer at tegninger leveres til: o riktig tid o riktig kvalitet o riktig pris Aktiv støtte av modell i prosjektering og produksjon: Øke tverrfaglig forståelse av prosjektet Mindre misforståelser Fjerne geometriske kollisjoner i prosjekteringsunderlaget På samme måte som vi bygger etter Trimmet Bygging, skal vi nå bygge digitalt på pc en etter prinsippene i Trimmet digital Bygging. Hovedprinsippene er de samme: Riktig første gang og oppnå mest mulig med minst mulig ressursinnsats. Fordelen med å bygge digitalt er at vi kan luke ut alle potensielle feil i prosjekterings-grunnlaget før vi bygger, øke forståelsen for hva vi skal bygge og redusere mulige misforståelser. 8.1 Program bruk og ressurs oversikt Ved prosjektoppstart skal de prosjekterende (ARK, RIB, RIV, RIE og LARK mfl.) oversende informasjon om BIM program, versjon, support leverandør og kontaktinformasjon support til PRL. 8.2 Navngiving og koding Koder beskriver sentral navngiving i prosjektet som f.eks navn på bygg, områder, etasjer, kontrollområder og bygningskomponenter som f.eks dører, vegger og vinduer. Dette må defineres tidlig i prosjektet og aktivt brukes av alle i prosjektet. Disse kodene er nyttig for å sikre effektiv kommunikasjon i prosjektet og de vil også understøtte mengdeuttak og kalkulasjon. 8.3 Definisjoner Tegninger: Lukket fagbim (eller bare fagbim) Alle plan, snitt og 3D tegninger som produseres i prosjektet. Ved bruk av BIM høstes disse tegningene fra en 3D modell som bidrar til å sikre effektivitet og kvalitet i tegningsproduksjonen. Prosjekterende sin faginterne modell, eks. modell i Revit, ArchiCad, Magicad. Denne er ikke i et åpent filformat, dedikert program er nødvendig for å kunne få tilgang til disse modellene. 11
Side 12 av 21 ÅpenBIM/ifc Modellfil En kopi av faginterne modeller som er eksportert til åpenbim/ifc-formatet. Modeller på åpenbim/ifc kan sammenstilles til en tverrfaglig modell i verktøy som Solibri Model Checker Både lukket-fagbim og åpen-teambim modeller, med andre ord både orginal fil som brukes av hvert enkelt fag i et fag spesifikt spesial program og en kopi av disse på åpenbim/ifc format som kan benyttes til overføring av modell informasjon mellom fag spesifikke systemer eller til å sammenstille en tverrfaglig koordineringsmodell. 8.4 Bygningsnavn og etasjeoversikt Her vises en lokaliseringsfigur av bygget med entydig etasjeangivelse: Etasje Høyde ferdig gulv Etasjehøyde Kommentar Plan U1 +72.90 m 4100mm Plan 1 +77.00 m 4900 mm Plan 2 +81.90 m 4200 mm Plan 3 +86.10 m 4200 mm Takplan 4 +90.30 m Teknisk rom på tak Plan 1_Barnehage +75.90 m 3900 mm Takplan 2_Barnehage +80.10 m 8.5 Biblioteker og koding Som basis for koding/navngiving av bygningsobjekter i BIMen skal det lages et regneark som dokumenterer typebetegnelser som skal brukes for prosjektet. ARK utarbeider forslag som koordineres med HENT. PRL er dokumenteier for elementkodeliste. 8.6 Arbeidsmetodikk Arbeidsmetodikk beskriver kort hvordan modeller skal bygges, strukturers, navngis og utveksles i prosjektet. Hovedelementene som er beskrevet er: 12
Side 13 av 21 Origo definisjon Modell struktur Navngiving av modell filer Modell utveksling 8.7 Origo i prosjektet For å sikre at den tverrfaglige koordineringsmodellen lar seg raskt sammenstille er det viktig å ha entydig definert nullpunkt i prosjektet. Modellene skal legges i origo x=0,y=0, z=prosjektets riktige kotehøyde og ikke være rotert. ARK utarbeider første modell eksport i åpenbim/ifc og dette, sammen med DWGplantegninger fra ARK, er basis for de andre fagenes plassering av sine modeller og underlag. Ved innsetting av DWG fra ARK skal tegningene settes inn med origo mot origo (x=0/y=0). llustrasjonsfiguren under viser hvor origo er definert i forhold til aksesystemet: 8.8 Navngiving av filer Fag-filer på åpenbim/ifc navngis som følger: Torstvedt_<fag>_<dato>-<klokkeslett>-<eventuell kommentar>.ifc. Koordineringsmodeller angis som følger: Torstvedt _smst-<fag1>-< >-<fagn>_<dato>-<klokkeslett>-<eventuell kommentar>.smc 13
Side 14 av 21 8.9 Modellutvekslings rytme Følgende rytme følges i prosjektet, med mindre annet avtales i prosjekteringsmøter: Annenhver torsdag (oddetallsuker), eller ved vesentlige endringer laster hver fagdisiplin opp modellfil (ifc) på Web-hotellet under mappen Modell for de respektive fag. Annenhver mandag (partallsuker) setter BIM-koordinator sammen fagmodellene til én sammenstilt modell som legges ut på Web-hotellet Sammenstilt BIM-modell. BIM-koordinator generer rapporter som sendes ut til PG. Modell og rapporter gjennomgås i egne møter i tilknytning til prosjekteringsmøtene samme uke. Hver fagdisiplin svarer opp sine punkter i rapporter fra BIM-koordinator innen avtalt tidsfrist. Det er viktig å merke seg at ass.prl's / BIM kordinator kollisjonskontroll kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, den enkelte rådgivers selvstendige ansvar for å tilpasse sin prosjektering til øvrige aktørers prosjektering, både faglig og framdriftsmessig, jf NS 8401 pkt 7.6 ( evt NS 8402 pkt 6.6). Alle fagdisipliner plikter å gjennomgå rapport fra kollisjonskontroll ukentlig samt aksjonspunkter avtalt i prosjekteringsmøte (annenhver uke) og søke kontakt med andre fagdisipliner med mål om å løse kollisjonene tverrfaglig for deretter å oppdatere sine fag-filer slik at koordineringspunktene er søkt løst ved neste sammenstilling. Det er også viktig at fagene utfører dokumentert egenkontroll slik at antall kollisjoner reduseres mest mulig før tverrfaglig koordinering. Med dokumentert egenkontroll menes at det lages rapport i Solibri som dokumenterer hvilke punkter som er funnet og hvilke punkter som er korrigert. Det presiseres at filutveksling ikke skal skje pr. e-post, men skje via prosjekthotellet. Dette for å sikre at vi jobber med riktig versjon av fil/modell. PRL er ansvarlig for å gi alle i PG tilgang til HENTs prosjektrom 9 TEGNINGER UTARBEIDELSE, DISTRIBUSJON OG OPPBEVARING 9.1 Generelt Det vises til kontrakt for generelle krav til tegninger og dokumenter som utarbeides. Alle tegninger som utarbeides i prosjektet skal ha felles tittelfeltet. Frist for tegningsutsendelser avtales i forbindelse med prosjekteringsmøter eller i hht. omforent dokument-leveranseplan. 14
Side 15 av 21 9.2 Tegningsnummerering Følgende nummer for tegningsnummerering benyttes: Prosjektnr. Fag Systemkode Geografisk del Nivå Type Skala Nummer Revisjonsindeks NS 3451 1268 Bokstav kode 3 siffer Bokstavkode 1 siffer 1 siffer 2 siffer Bokstavkode Eksempel: Plantegning fra arkitekt for plan 2: 1268-A-200-O2-1-2-00-CB. Bokstavkode for fag: A: Arkitekt B: Byggteknikk C: Akustikk E: Elektro F: Brann m/rømningsplaner H: Heis I: Interiørarkitekt K: Andre konsulenter O: Oppmåling L: Landskapsarkitekt P: Prefab. Betongelementer V: Varme, ventilasjon og sanitær Z: Teknisk infrastruktur (VA, drenering, tekniske anlegg osv) Bokstavkode for geografisk del: A: Idrettshall B: Mellombygg, Skole C: Skole, del 1 D: Skole, del 2 E: Skole, del 3 F: Barnehage, del 1 G: Barnehage, del 2 M: Skole, flere bygg N: Barnehage, flere bygg O: Hele bygningsmassen Sifferkode for tegningstype: 0: Skisser 1: Plantegning 2: Snitt 3: Fasade 4: Skjema 5: Detalj 6: Armerings tegning 7: Bygningsdelstegning 8: Lister 9: Aksonometri og perspektiv-utsnitt 15
Side 16 av 21 Sifferkode for skala 0: Ingen målestokk 1: 1:500 2: 1:200 4: 1:100 4: 1:50 8: 1:20/1:30 9 1:5/1:10 Geografisk del angis bare for plantegninger, og sløyfes for snitt, fasader og skjemategninger. Nummering av plantegninger benyttes der tegning må deles opp i flere deler for å få plass på layout. Om oppdeling ikke er nødvendig benyttes tallene 00 Revisjonsindeks skal ha 2 bokstaver. De forskjellige faser av prosjektet benytter følgende koding av revisjonsindeks: Indeks A(x) B(x) C(x) 0(y) Tegningstype Foreløpige tegninger, underlagstegninger, søknadstegninger. Som indeks benyttes AA, AB, AC osv. Tegninger for kommentarer/idk. Som indeks benyttes BA, BB, BC osv. Arbeidstegninger. Som indeks benyttes CA, CB, CC osv. As-built tegninger. Som indeks benyttes tall 01, 02, 03 osv. 9.3 Distribusjon av tegninger på Web-hotellet Alle tegninger skal legges ut på Web-hotellet. Arkitekt og rådgivere har ansvar for at siste revisjon av hver tegning ligger ute på Web-hotellet og at gamle revisjonsutgaver er fjernet og lagt i mappa for utgåtte tegninger. Videre skal arkitekt og rådgivere sørge for at oppdatert tegningsliste til enhver tid ligger ute på Web-hotellet. Tegninger lagres både som dwg-filer og pdf-filer. I mappe for utgåtte tegninger lagres alle utgåtte tegninger som pdf-filer. Når tegninger legges ut på Web-hotellet angis tegningsnummer, samt tittel på tegning. Dette sikrer raskere gjenfinning av tegninger. Hver gang det legges ut nye arbeidstegninger på Web-hotellet skal det sendes e-mail til prosjekteringsgruppen om hvilke tegninger som er lagt ut, sammen med vedlagt oppdaterte tegningsliste, der det entydig fremgår hvilke nye tegninger som er lagt ut. 16
Side 17 av 21 9.4 Revisjon av tegninger Ved revisjoner, rettinger eller kompletteringer av tegninger skal området som er revidert merkes med revisjonssky og tilhørende revisjonsindeks. Revisjonsindeks skal settes på alle revisjonsskyer. I tegningens tittelfelt angis hva revisjonen gjelder, revisjonsdato, revisjonsindeks, signatur og henvisning til endringsliste 9.5 Utsparingstegninger Utsparinger mindre enn Ø 300 mm bores på stedet. RIB må konsulteres før boring i kritiske soner. Større utsparinger (størrelse fra Ø 300 og oppover) angis som utsparinger på tegning. Tekniske fag angir utsparinger på modell og utsparingene vises på formtegninger fra RIB. Utsparinger i heissjakt tegnes inn av RIB på grunnlag av tegninger fra heisleverandør. RIB er ansvarlig for å kontrollere større utsparinger i forhold til statikk/bæreevne. 9.6 Kopiering av tegninger Følgende farger på papirkopier skal benyttes: ARK: Hvit RIB: Hvit RIV: Blå RIE: Rød Hver gang det legges ut nye arbeidstegninger på Web-hotellet skal det bestilles papirkopier ihht. distribusjonsliste som ligger på Web-hotellet. Kopieringsbyrå som skal benyttes avtales nærmere i detaljprosjekt 17
Side 18 av 21 10 KVALITETSSIKRING 10.1 De respektive firmaenes kvalitetssikring ARK, LARK og alle rådgivere skal ihht. Plan- og bygningsloven ha system for kvalitetssikring. Dette legges til grunn at dette systemet følges og benyttes i de respektive firma. HENT skal ha full innsynsrett og revisjonsrett. Dokumentert egenkontroll utføres fortløpende og skal fremlegges for HENT hvis etterspurt. 10.2 Overordnet kvalitetssikring PRL vil ta initiativ til tverrfaglige kontroller, kollisjonskontroller og grensesnittkontroller ihht. egen overordnet kontrollplan. Dette for å bidra til å heve kvaliteten på prosjekteringsarbeidet og unngå kostbare konsekvenser av prosjekteringsfeil i produksjonen eller i driften av bygget. HENT ønsker med dette å legge til rette for økt kvalitet, men understreker at dette ikke på noen måte erstatter de ulike firmaers kvalitetssikringsansvar og kvalitetssikringssystemer, eller endrer den enkeltes ansvar og plikter (herunder mht. prosjektering, samordning og koordinering) i henhold til kontrakt. Nedenfor har vi valgt å peke på noen punkter i NS8401 som begrunnelse for hvorfor vi mener tverrfaglig kontroll, modellkontroll og grensesnittskontroll er viktig (punktene er hentet fra NS8401:2000+A1:2007): HENT ønsker å legge til rette for at de prosjekterende koordinerer sitt arbeid "7.6 Samarbeid med andre Innenfor oppdragets ramme skal den prosjekterende samarbeide med andre prosjekterende, rådgivere, entreprenører og leverandører og utføre sitt oppdrag slik at det er faglig og fremdriftsmessig tilpasset disses arbeid." HENT ønsker å bidra til å forebygge og begrense skadevirkningene av den prosjekterendes feil, fordi følge kostnadene ved å feilrette i produksjon er mange ganger større enn feilretting i prosjekteringsfasen og/eller på den "digitale byggeplass". "13.3 Erstatningsansvar Oppdragsgiveren kan kreve erstattet påregnelig tap som følge av prosjekteringsfeil. Han skal søke å forebygge og begrense skadevirkningene av den prosjekterendes feil." HENT ønsker å gjøre det enklere å oppdage mulige prosjekteringsfeil, gjennom å utnytte de muligheter som det gir å bruke de modellene som likevel lages av de prosjekterende for effektiv å produsere tegninger til også å sikre geometrisk koordinering og eventuell regelsjekk av modellene. "13.4 Reklamasjon Oppdragsgiveren må uten ugrunnet opphold påberope seg prosjekteringsfeil som han blir kjent med under utførelsen av oppdraget og før overtakelsen av den delen av bygget eller anlegget prosjekteringsfeilen angår. Gjør han ikke det, taper han retten til å påberope seg feilen. Overtas ikke hele bygget eller anlegget samtidig, regnes 18
Side 19 av 21 fristen frem til overtakelsen av den delen av bygget eller anlegget som prosjekteringsfeilen angår. Etter at oppdraget er avsluttet, kan oppdragsgiveren bare påberope seg prosjekteringsfeil som reklameres innen rimelig tid etter at han har oppdaget eller burde ha oppdaget den. Det samme gjelder selv om oppdraget ikke er avsluttet, dersom den delen av bygget eller anlegget som prosjekteringsfeilen angår, er overtatt. Reklamasjon kan ikke fremsettes senere enn 5 år etter at oppdraget er avsluttet. 6.2, 3. ledd gjelder tilsvarende. Den prosjekterende kan ikke påberope seg for sen varsling dersom prosjekteringsfeilen skyldes forsett eller grov uaktsomhet." 10.3 Koordinering mot underleverandører ARK/RI/LARK skal ved mottak av leverandørtegninger (som angår deres fag) kontrollere den valgte løsningen iht. egne planer, snitt og detaljer. Kontrollen skal rettes mot utforming/overensstemmelse med underlag. Nødvendige detaljtegninger for grensesnitt skal utarbeides hvis noen av partene har behov for det. 10.4 Spesialrådgivere Det benyttes spesialrådgivere innen lyd/akustikk og brann. Spesialrådgivernes ansvar er kun rettet mot eget fagområde. Arkitekt og øvrige fagrådgiver skal selv stå som ansvarlig for konstruktive og tekniske løsninger, og implementere råd og veiledninger fra spesialrådgiverne i egen prosjektering. 10.5 Rutine for avviksbehandling Avvik defineres som uoverensstemmelse mellom prosjektert løsning og prosjekteringsgrunnlag/kontraktsgrunnlaget, som prosjekteringsfeil i forhold til krav i hht. Plan- og bygningsloven og norsk standard, samt feil på tegninger og i beregninger. Hensikten med avviksbehandlingen er at alle avvik i forhold til kontrakten blir registrert, rapportert og behandlet på en ensartet og ryddig måte. Prosjekteringsleder er ansvarlig for å etablere og vedlikeholde et komplett register over avvik som blir registrert i prosjektet. Prosjekteringsleder er ansvarlig for at alle avvik blir tatt opp med byggherren og at de enten blir akseptert som en endring eller det blir satt i gang korrigerende tiltak for å oppfylle kontraktens spesifikasjoner. Arkitekt og rådgivere er ansvarlig for at avvik blir rapportert til Prosjekteringsleder. 19
Side 20 av 21 11 TRIMMET FREDIGSTILLELSE AV TEKNISKE ANLEGG For å sikre at HENT kan overlevere et bygg med riktige funksjoner til riktig tid skal det legges til rette for trimmet ferdigstillelse av tekniske anlegg. Dette skal starte i prosjekteringsfasen og følges opp videre i prosjektet. Mal for systemoversikt skal etableres så tidlig som mulig. Denne skal hvilke system vi har, systemnummer, hvilken UE de respektive system gjelder. Videre utarbeides forenklede funksjonsbeskrivelser som skal angi hovedelementene som trenges for å forstå systemets oppbygging og virkemåte. Den forenklede funksjons-beskrivelse skal være maksimalt en A4 side og inneholde: Systemnummer, anleggsbetegnelse og navn Hva er anleggets funksjon og hva det betjener Hvor anlegget er plassert Hvor anleggets tavle er plassert Reguleringsstrategi Viktige alarmer Nødfunksjoner Når oversikt som overordnet viser alle system er på plass etableres grensesnittmatrise. Denne skal senere benyttes for å kunne sette opp en teknisk ferdigstillelsesplan for systemtester, integrerte tester, opplæringsplan brukere og FDV. 20
Side 21 av 21 12 FAKTURARUTINER All avregning/fakturering skal skje i hht. avtalte fakturerings-/betalingsrutiner i kontrakten. Fakturaer som ikke er utarbeidet eller utsendt i henhold til gjeldende rutiner vil bli returnert med krav om at ny faktura settes opp. Alle fakturaer merkes: 1268 Torstvedt skole og barnehage og stiles til: HENT AS Vestre Rosten 79 7075 TILLER 21