PRODUKSJON OG BRUK AV KLIMANØYTRAL GASS I TØNSBERG ET GRUNNLAGSDOKUMENT FOR Å STIMULERE TIL ETABLERING AV BIOGASSANLEGG

PRODUKSJON OG BRUK AV KLIMANØYTRAL GASS I TØNSBERG ET GRUNNLAGSDOKUMENT FOR Å STIMULERE TIL ETABLERING AV BIOGASSANLEGG MAI 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 5 2 TILGANG PÅ RÅSTOFF... 6 2.1 Innledning med råstoffgrupper... 6 2.2 Kloakkslam... 6 2.2.1 Mengder kloakkslam... 6 2.2.2 Gassutbytte fra kloakkslam... 7 2.3 Matrester... 7 2.3.1 Mengder matrester... 7 2.3.2 Gassutbytte fra matrester... 7 2.4 Biprodukter fra næringsmiddelindustri... 8 2.4.1 Mengder biprodukter... 8 2.4.2 Gassutbytte fra biprodukter... 8 2.5 Andre grupper... 9 2.5.1 Husdyrgjødsel... 9 2.5.2 Energivekster... 9 3 AVSETNING AV PRODUKTER - BIOGASS OG JORDFORBEDRINGSMIDDEL... 10 3.1 Produksjon og sammensetning av biogass... 10 3.2 Mulig gassmengde på gitt råstoffgrunnlag... 10 3.3 Avsetning av biometan - muligheter... 11 3.3.1 Leveranse til gassdistributør inn i lokalt gassnett i Tønsberg... 11 3.3.2 Leveransen til gassdistributør som henter gassen ved biogassanlegget... 12 3.3.3 Bruk til kogenerering strøm og varme... 14 3.4 Avsetning av råtneresten - jordforbedringsmiddel... 14 4 ANLEGG EKSEMPLER... 17 4.1 Innledning... 17 4.2 Anleggselementer... 18 5 MULIG LOKALISERING AV ANLEGG... 19 5.1 Vurderingskriterier for lokasjoner... 19 5.2 Aktuelle lokasjoner... 19 5.3 Anbefalt lokasjon... 22 6 BRUK AV BIOGASS - GJØR TØNSBERG MER KLIMAVENNLIG... 23 6.1 Klimagassutslipp i Tønsberg... 23 6.2 Bruk av gassen til oppvarming prosess... 24 6.3 Bruk av gassen som drivstoff... 24 6.4 Redusert utslipp av klimagasser fra gjødsel... 24 7 ALTERNATIVE VEIER FOR ETABLERING AV ANLEGG... 26 7.1 Generelt... 26 7.2 Kort om innkjøpsregler... 26 7.3 Etablering av anlegg gjennom kommunalt AS... 26 Side

3 7.4 TAU etablerer anlegg... 27 7.5 TAU kjøper tjenesten etter anbud og anlegg etableres... 27 7.6 Aktør tilbyr tjenesten og etablerer anlegg... 27 7.7 Forslag til veivalg... 28

4 SAMMENDRAG Tønsberg Utvikling har gjennomført et prosjekt for å stimulere til etablering av biogassanlegg i Tønsberg. Et prosjekt som er et resultat av innspill til strategisk næringsplan. Prosjektets mål har vært etablering av miljøvennlig gassproduksjon og bruk av denne i Tønsberg. Denne rapporten skal bidra til å stimulere til dette. Biogass produseres av slam, matrester, biprodukter fra næringsmiddelindustri, husdyrgjødsel og andre våtorganiske fraksjoner. Våtorganisk materiale brytes ned uten tilgang på luft i lukkede reaktorer. Det blir her produsert biogass (metan) og vi får dessuten en råtnerest gjødsel - fra prosessen. Det finnes store mengder våtorganisk materiale i området. Slam fra TAU alene utgjør anslagsvis 13.000 tonn (30% TS). Kildesorterte matrester fra Vesar utgjør ca 7.600 tonn pr år og det samles inn rundt 2.600 tonn matrester fra storhusholdninger. Biprodukter fra næringsmiddelindustri er også en aktuell fraksjon som utgjør ca 18.500 tonn pr år. Det kan dessuten på sikt tenkes å utnytte husdyrgjødsel og energivekster som råstoff til biogassproduksjon. Biogassen som produseres, kan finne avsetning ved å levere gassen inn på det lokale gassnettet i Tønsberg. Biogassen vil med det bli mikset inn sammen med naturgass. Alternativt kan biogassen renses og utnyttes til drivstoff i lastebiler, busser etc. Ved å utnytte slammet fra TAU og 15.000 tonn såkalt biogassubstrat (matrester/rester fra næringsmiddelindustri og lignende) vil vi få en gassmengde som tilsvarer 2.438.000 liter bensin eller en energimengde tilsvarende 22 GWh, som utgjør energiforbruket til ca 1.000 eneboliger pr år. Råtneresten som blir et sluttprodukt fra prosessen, vil kunne utnyttes som gjødsel. Gjødselverdien relatert til fosfor vil ligge på rundt kr 55,- pr tonn med dagens kunstgjødselpriser. Dersom man benytter matrestebasert gjødsel på økologisk landbruk, kan verdiene på gjødselproduktet være anslagsvis kr 1.500-2.000,- pr tonn. Det er definert et mulig spredeareal i Tønsbergområdet på 93.000 daa. Bruk av biogass til erstatning for diesel i busser og lastebiler, vil kunne redusere klimagassutslippet fra disse bilene i Tønsberg med 27%. Dette basert på biogass produsert fra 13.000 tonn (30 % TS) slam fra TAU og 15.000 tonn substrat. Bruk av gjødsel fra biogassanlegget, til erstatning for kunstgjødsel, gir tilsvarende en reduksjon i klimagassutslippet på drøye 15% fra landbruket i Tønsberg kommune. Det er sett på tre ulike alternative lokasjoner for et biogassanlegg; Freste, Vallø og Rygg. I dette prosjektet er det anbefalt å se nærmere på mulighet for etablering på Rygg. Alternative veier for etablering av et biogassanlegg er nærmere vurdert. Det kan tenkes en rekke veivalg som kan føre til målet. Her er det vurdert som den beste løsningen å la TAU bygge opp et anbud basert på sitt slam med Rygg som lokasjon for anlegget. Alternativt kan vi, Tønsberg kommune, søke å inngå avtale med en aktør om etablering på Rygg uten å ha noen binding til råvare inn til anlegget. (Prosjektet har utarbeidet forslag til intensjonsavtale som kan inngås med aktuell aktør på Rygg. En avtale som dessuten er behandlet politisk i Tønsberg kommune.)

5 1 INNLEDNING Matrester, slam fra renseanlegg, produksjonsrester fra næringsmiddelindustri og andre våtorganiske fraksjoner kan benyttes som råstoff til produksjon av biogass i et biogassanlegg. Mulighet for å levere denne type materialer vil ventelig være positivt for mange virksomheter i Tønsbergområdet, som til dels har utfordringer med å finne avsetning for disse. Biogassanlegget vil, i en lukket prosess uten tilgang på luft, bryte ned det våtorganiske materialet til biogass (metan) og gjødsel (råtnerest). Biogassen er klimanøytral og bruk av biogass til erstatning for fossilt brensel, vil redusere utslippet av klimagasser i Tønsbergområdet og gjøre det mer klimavennlig. Her kan tenkes bruk av gassen til oppvarming, prosess eller som drivstoff til personbiler, lastebiler og busser. Videre vil råtneresten utgjøre et viktig gjødselprodukt inn i landbruket. Denne rapporten er en del av et prosjekt i regi av Tønsberg Utvikling. Prosjektet har hatt som mål å stimulere til etablering av miljøvennlig gassproduksjon og bruk av denne i Tønsberg. Prosjektet har for øvrig hatt stor nytte av en referansegruppe. Vi vil takke gruppen som har bestått av: Jørgen Fidjeland (TAU), Dag Kirchoff (Norsk Biogass AS) og Ole Sivert Vaage (Vestfold Bondelag). Prosjektleder har vært Bjørn Aschjem (). Figur 1-2 viser biogasstoget Amanda som går mellom Västervik och Linköping i Sverige. Kanskje kan vi få et biogassdrevet tog i Tønsberg på strekningen Tønsberg sentrum Kjelle, dersom det en gang blir aktuelt å flytte togstasjonen til Kjelle? Foto: Lasse Hejdenberg

6 2 TILGANG PÅ RÅSTOFF 2.1 Innledning med råstoffgrupper Det kan i prinsippet produseres biogass av alle typer eller grupper organisk nedbrytbart materiale. I praksis anses påfølgende råstoffgrupper mest aktuelle. Det er god tilgang på råstoff. Råstoff som i dag har utnyttelse, men som i en del tilfeller med fordel kan bli behandlet alternativt i et fremtidig biogassanlegg i Tønsberg. o Kloakkslam o Matrester o Biprodukter fra næringsmiddelindustri Det kan i tillegg være andre grupper som: husdyrgjødsel og energivekster. 2.2 Kloakkslam 2.2.1 Mengder kloakkslam I Vestfold ble det generert 10.853 tonn/år TS (tørrstoff) i 2005. Alt av kloakkslam disponeres etter ulike behandlingsmetoder på jordbruksarealer. Slam som ikke blir behandlet gjennom en biogassreaktor, eller på annen måte blir tilstrekkelig varmebehandlet, kan gi opphav til sjenerende lukt. Dette bl.a,har gjort at det for deler av tonnasjen fra Vestfold er aktuelt å se på alternativ behandlingsmetode. Det kan dessuten være aktuelt for enkelte eiere av kloakkslam å søke andre behandlingsløsninger for å redusere sine kostnader. Renseanlegg - kilde Holmestrand Horten - Falkesten Horten - Åsgårdstrand TAU Tønsberg/Nøtterøy Tjøme - Bekkevika Stokke - Vårnes Sandefjord - Enga Lillevik - Larvik Mengde- Dagens behandling anslag, tonn TS/år 500 Varme og kalkbehandling på Nordre Foss i Holmestrand 850 Varme og kalkbehandling på Nordre Foss i Holmestrand 110 Varme og kalkbehandling på Nordre Foss i Holmestrand 3.800 Kalkbehandling på Vallø - Tau 110 Kalkbehandling på Vallø - Tau 300 Varmebehandles og avvannes ved Vårnes. 1.300 Eget biogassanlegg på Enga 1.200 Eget biogassanlegg på Lillevik Tabell 2.2-1 viser slammengder ved et utvalg renseanlegg. Mengdene er satt opp med utgangspunkt i slamplan for Vestfold utarbeidet i 1994 og stipulert mengde i 1996. Mengdene gir således anslag på slamnivået. 1) Det er gitt signaler på at foruten TAU, ønsker Horten kommune tilbud på alternativ løsning for sitt slam. Horten kommune har i dag en avtale med Wilhelmsen og Sønner AS (Veidekke) frem til 2010. Tilsvarende gjelder for Holmestrand kommune. (Denne fraksjon kan først bli tilført et anlegg, som ikke eies av en slamleverandøren selv, etter forutgående anbudskonkurranse.) Kilde: 1) Fylkesmannen i Vestfold

7 2.2.2 Gassutbytte fra kloakkslam Det anslås at gassutbyttet fra avløpsslam kloakkslam har et biogasspotensiale på mellom 500-750 kwh pr tonn i våtvekt. 1) Kilde: 1) Bioforsk, Tormod Briseid. Biogass i Norge status og potensiale. 2.3 Matrester 2.3.1 Mengder matrester Vi skiller mellom matrester av to ulike fraksjoner som angitt i påfølgende tabell. I tabellen fremgår anslått mengde i Vestfold. Av disse fraksjonene vil matrester fra privathusholdningene være underlagt offentlige innkjøpsregler og kan således bli tilført et anlegg etter forutgående anbudskonkurranse. Matrester fra storhusholdninger (restauranter, kantiner og lignende) er underlagt fri konkurranse. Fraksjon - kilde Mengde (anslag), tonn/år i 2005 Matrester fra privathusholdningene 7.600 Dagens disponering Leveres biogassanlegg i Elverum (Kontrakt til 31.03.2012) Matrester fra storhusholdningene 2.600 Leveres biogassanlegg i Fredrikstad og Danmark etter varmebehandling hos NBS i Tønsberg. Tabell 2.3-1 viser anslått mengden matrester (matavfall) i Vestfold i 2006. 1) I tillegg til matrester fra Vestfold, tilsier bla. de korte avstandene at det kan anses som gode muligheter for at vi også vil motta matrester fra våre nabofylker. Eksempelvis kan en tonnasje på anslagsvis 2.500 tonn fra kommunene Skien, Siljan og Bamble, som i dag går til Odda, og ca. 6.000 tonn fra Drammensregionen, som i dag går til samme anlegg som matrestene fra Vesar, en gang i fremtiden bli aktuelle inn i et anlegg i Tønsberg. Figur 2.3-1 Innsamlede matrester til gjenvinning. Foto Asbjørn Torgersen Kilde: 1) Vesar og NBS 2.3.2 Gassutbytte fra matrester Matrester har en bred sammensetning og vil inneholde protein, fett og karbohydrater som grunnlag for gassproduksjon. Rent protein og fett kan eksempelvis teoretisk gi biogass bestående av 70% metan og 30% CO 2, men rent karbohydrat kan gi 50% metan og 50% CO 2.

8 Ett kilo fett kan ved full nedbrytning gi 0,85 Nm 3 metangass, ett kilo protein 0,5 Nm 3 metan mens ett kilo karbohydrater kan gi 0,4 Nm 3 metan. 1) Med bakgrunn i tall fra Bioforsk gir ett tonn matrester fra privathusholdninger et biogasspotensiale tilsvarende 950-1190 kwh. Ett tonn matrester fra storhusholdninger gir et gasspotensiale tilsvarende 875-1000 kwh. 2) Kilde: 1) Biogassproduksjon av organisk restprodukt i landbruket, rapport 30. mars 2007. 2) Bioforsk, Tormod Briseid. Biogass i Norge status og potensiale. 2.4 Biprodukter fra næringsmiddelindustri 2.4.1 Mengder biprodukter Denne råstoffgruppen favner relativt vidt og kan være eksempelvis rester fra grønnsakproduksjon, brød og annet fra bakerier, restprodukter fra bryggeri, spill fra meieri og blod fra slakteri. Når det gjelder blod fra slakteri spesielt, er det grunn til å bemerke at dette er et råstoff som lovverket krever varmebehandlet før det utnyttes i en biogassreaktor. Det er anslått følgende mengder av denne råstoffgruppen: 18.500 tonn/år. 1) En mengde som i dag anses aktuell til biogass. Større mengder kan imidlertid bli tilgjengelig fra eksempelvis virksomheter innen grønnsakforedling. Bare i området fra Tønsberg til Larvik genereres det i dag minst 16.000 tonn rester av grønnsaker pr år. For øvrig er det slik i dag at hoveddelen, av de nevnte 16.000 tonn grønnsakrester, benyttes til dyrefôr. 2) Her anses det å være store mørketall. (Tar en også med fruktprodusenter og lignende, er det grunn til å tro at mengdene vil øke betydelig.) Store deler av mengden på 18.500 tonn leveres i dag til biogassanlegg i Fredrikstad og Danmark etter forbehandling med varmebehandling hos Norsk Biogassubstrat AS (NBS) i Tønsberg. Deler av tonnasjen leveres dessuten direkte til biogassanlegg ved Enga renseanlegg i Sandefjord. Sistnevnte gjelder eksempelvis rester fra bryggeri. Produktet NBS produserer, betegnes som biogassubstrat. Substratet har en TS på mellom 15 og 20%. Kilde: 1 )Opplysninger fra Norsk Biogassubstrat (NBS) 2) Sluttrapport 2007. Bioavfall fra Landbruket. Larvik kommune. 2.4.2 Gassutbytte fra biprodukter Biprodukter fra næringsmiddelindustri vil bli underlagt en varmehandling før det leveres et biogassanlegg. Dette biogassubstratet antas her å gi et gassutbytte på 140 Nm 3 pr tonn. Det legges til grunn at 1 Nm 3 biogass gir 6-7 kwh. Ett tonn biogassubstrat gir i så fall 840-980 kwh. 1) Kilde: 1) Biogassproduksjon av organisk restprodukt i landbruket, rapport 30. mars 2007.

9 2.5 Andre grupper 2.5.1 Husdyrgjødsel I Vestfold er det samlet ca 15.200 tonn TS husdyrgjødsel fra melkekuer, ammekuer, ungdyr storfe, purker og slaktegris i 2005. I blautgjødsel utgjør dette 200.300 tonn. For kommunene i midtre deler av fylket med Tønsberg, Nøtterøy, Stokke, Andebu og Re utgjør mengden alene 9.980 tonn TS og 129.820 tonn i bløtgjødsel. Gjødsel fra nevnte dyr gir en type bløtgjødsel som kan være spesielt interessant å trekke inne i et biogassanlegg i det denne gjødsla også bidra til væsketilførsel. Tørrstoffet (TS) i bløtgjødsel ligger normalt på 7-8%. 2) Figur 2.5.1-1 Gjødsel fra storfe kan bli et viktig bidrag til biogassproduksjon selv om gassmengden pr vektenhet er lav. For øvrig har vi selvsagt gjødsel fra fjørfe, hest og sau. Disse er ikke trukket inn her. Anslag over energimengder fra biogassanlegg er av Bioforsk angitt å ligge mellom 100-200 kwh/tonn husdyrgjødsel. 1) Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det tillegges at en løsning med å behandle husdyrgjødsel i biogassanlegg, vil bidra til å redusere utslippet av klimagasser. Dette gjennom å endre dagens praksis, der husdyrgjødsel gir utslipp av klimagasser (CH 4, som har en klimaeffekt 21 ganger CO 2 og N 2O, en gass som har en klimaeffekt 310 ganger CO 2 ) ved lagring i gjødsellager og gjennom spredning på landbruksareal. Kilde: 1) Biogassproduksjon av organisk restprodukt i landbruket, rapport 30. mars 2007. 2) Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen, regneark fra 2005. 2.5.2 Energivekster Energivekster, som eksempelvis gras, kan også på sikt være et produkt inn i et biogassanlegg. Vekstrester fra landbruket er også aktuelle. Vi har ikke anslag over mengder. Energi fra biogassanlegg, der energivekster er råstoffet, vil kunne tilsvare 1250-2500 kwh/tonn. 1) Kilde: 1) Bioforsk, Tormod Briseid. Biogass i Norge status og potensiale.

10 3 AVSETNING AV PRODUKTER - BIOGASS OG JORDFORBEDRINGSMIDDEL 3.1 Produksjon og sammensetning av biogass Gjennom behandlingen av våtorganisk avfall i en biogassreaktor, vil det bli dannet metangass biometan, se figur 3.1-1. Biometan skiller seg ikke fra annen metan (CH 4), men produktet fra et biogassanlegg inneholder en del tilleggskomponenter som, avhengig av bruk, må renses bort. Generelt sett vil metaninnholdet ligge på mellom 60-70% når råstoffet er slam og organisk avfall. 1) 2) Typisk sammensetning av biogass produsert fra organisk avfall eller kloakkslam er gitt i tabell 3.1-1. 1) Hydrolyse Syreproduksjon Metanprod Fett Karbohydrater Protein Aminosyrer Fettsyrer Sukker Eddiksyre Propionsyre Hydrogen Oksygen Metan Kabondioksid Figur 3.1-1. Anaerob utråtningsprosess Parametere Biogass fra organisk avfall Biogass fra kloakkslam Metan, CH 4 60-70% 60-70% Karbondioksid, 30-40% 30-40% CO 2 Nitrogen, N 2 0 0,2 Oksygen, O 2 0 Spor Hydrogen, H 2 Spor Spor Hydrogensulfid, 600-1000ppm < 10 ppm H 2 S Brennverdi per 6-7 kwh 6-7 kwh Nm 3 ubehandlet gass Relativ densitet 0,9 0,9 Tabell 3.1-1 Biogass sammensetning, typiske verdier. Kilde: 1) Asplan Viak (2002): Biogass energiproduksjon og avfallsbehandling. ORIO-programmet prosjekt nr. 0202 2) Nye muligheter innen biologisk avfallshåndtering. NTNU mai 2004. 3.2 Mulig gassmengde på gitt råstoffgrunnlag Hvilke gassmengder vi kan forvente er, som det fremgår av kapittel 2, avhengig av flere faktorer. Disse vil naturlig nok være type råstoff og mengder tilgjengelig. Dersom vi her begrenser oss til å trekke fra mengden slam fra TAU, på om lag 13.000 tonn (TS ca. 30%) med en energimengde på her valgt til 575 kwh/tonn, og en mengde biogassubstrat fra NBS, på 15.000 tonn (TS 15-20%) med en energimengde på her valgt til 950 kwh/tonn, vil det gi en forventet gassmengde på om lag 22 GWh/år.

11 Energimengden på 22 GWh tilsvarer det årlige energiforbruket til anslagsvis 1.000 eneboliger. Dersom man tenker å benytte gassen som drivstoff, vil anslagsvis 1.500 bensindrevne personbiler eller 2.000 dieseldrevne personbiler dekke sitt årlige forbruk (20.000 km/år). Eller nærmere 400 busser kan dekke sitt drivstoffbehov (20.000 km/år). 3.3 Avsetning av biometan - muligheter Innholdet og sammensetningen av gassen har betydning for hvilket bruksområde gassen har. Til varmeproduksjon, kan gass med lavt metaninnhold brukes, mens motorer ofte krever en renere, rikere og tørrere gass. Dersom gassen i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til den planlagte bruken, må gassen renses og/eller oppgraderes. Rensingen består i å fjerne svovel (hydrogensulfid), nitrogen og eventuelle andre sure fraksjoner. Disse komponentene kan føre til korrosjon, og hydrogensulfid blir konvertert til giftig dioksin ved forbrenning. Det finnes flere rensemetoder, for eksempel ved reaksjon med jernoksid, jernhydroksid eller sinkoksid 1). Oppgradering innebærer å redusere mengden CO 2 i biogassen, slik at metaninnholdet blir høyere, og dermed også brennverdien heves. Dette er spesielt viktig dersom gassen skal brukes i transport. I tillegg må gassen i noen tilfeller tørkes, til den når et akseptabelt fuktighetsnivå, blant annet for å unngå korrosjon. Gassen kan renses gjennom flere ulike metoder. Disse kan være våtskrubbing, molekylseparering (PSA) eller separasjon i flytende form. Sistnevnte metode gis det signaler om vil være den foretrukne i tiden fremover. For biogass til bruk i transport, er det utarbeidet en svensk standard. Dette blant annet for å sikre samme kvalitet på ulike tankstasjoner. Denne standarden krever blant annet et metaninnhold på 97 ±1 volum% 2). Rensing og omfattende oppgradering av biogass kan være dyrt, og må ses i sammenheng med bruksområdene gassen er tiltenkt. Et alternativ til omfattende rensing, kan være å blande ut biogassen med naturgass, slik at blandingsgassen får en høyere brennverdi. Slik vil man i mange tilfeller kunne nå et akseptabelt kvalitetsnivå, samtidig som tilgangen på naturgass sikrer stabilitet i forsyningen. Vi velger her å trekke frem tre eksempler på avsetning/bruk av gassen som dels kan avhenge av valg av lokasjon for biogassanlegget. Kilde: 1) Biogass i Hordaland, Naturvernforbundet Hordaland (NVH) og Hordaland Olje og Gass (HOG) 2) Svensk Gastekniskt Center AB (2001): Samanfatning av SGC rapporterna O33, A12 och A14 3.3.1 Leveranse til gassdistributør inn i lokalt gassnett i Tønsberg Det er i dag et etablert nett for distribusjon av naturgass til ulike brukere i Tønsberg. Et nett som er i ferd med å utvides. Siste forgreining er til Freste i Tønsberg, på grensen mot Re kommune. Naturgass Grenland, som eier nettet og står for gassalget, har sagt seg positive til å motta gassen direkte inn på sitt nett fra biogassanlegget. Primært ønsker Naturgass Grenland å motta renset biogass - biometan. (Biogassen kan renses ved eksempelvis bruk av aminrenseanlegg eller ved bruk av vann.) I så fall kan selskapet motta all den gass de kan avsette gjennom sine kundeavtaler. Det vil i praksis kunne si 100% av produsert biogass. Naturgass Grenland har dessuten uttrykt at de kan motta urenset biogass under visse forutsetninger. Dette i en mengde som tilsvarer eksempelvis 10% av samlet gassmengde som selges kunder.

12 Figur 3.3.1-1 viser det brede bruksområdet som er knyttet til naturgass og biogass. En kan altså tenke seg mange bruksområder til gassen. Naturgass distribueres allerede i et gassnett i Tønsberg som gjør den lett tilgjengelig for sluttbruker til mange formål. Biogass vil med det også kunne bli gjort tilgengelig. Kilde: Naturgass Grenland. En løsning med å levere direkte på gassnettet til Naturgass Grenland, forutsetter naturlig nok en lokalisering av biogassanlegget som ligger i en avstand fra Naturgass Grenlands nett som er kostnadseffektiv. Med bakgrunn i at biogassen er klimagassnøytral, vil vi redusere utslippet av klimagasser tilsvarende andelen naturgass vi erstatter med biogass. Figur 3.3.1-2 Naturgass Grenland`s gassterminal på ÅS i Tønsberg. Foto: Naturgass Grenland 3.3.2 Leveransen til gassdistributør som henter gassen ved biogassanlegget Det finnes i dag aktører som tilbyr seg å kjøpe gassen for så å selge denne uavhengig av et nett til distribusjon. Gass kan i slike tilfeller bli komprimert lokalt. Denne gassen vil så bli fraktet til sluttbruker direkte eller etter først å ha blitt renset lokalt ved biogassanlegget eller alternativt ved et sentralt anlegg for rensing av biogass. Gassen kan bli benyttet til eksempelvis industrianlegg og til drivstoff i biler, busser og lignende. Ved en slik ordning kan vi m.a.o se for oss å etablere fyllestasjon for biler i Tønsberg som vil gi et klimagassnøytralt utslipp fra de aktuelle

13 kjøretøyene. En innvending mot en slik løsning, kan imidlertid være at man kan risikere å måtte brenne av gassen i perioder der det eventuelt er avsetningsutfordringer. (Det anses eventuelt med det å gi større leveringssikkerhet ved leveranser til et gassnett.) Fra kjøper av gass til drivstoff, anser man det ikke som særlig sannsynlig at man ikke finner avsetning for gassen til en hver tid. En aktuell aktør som har signalisert ønske om kjøp all gass fra et biogassanlegg, er for øvrig AGA. Det er fra AGA gitt opplysninger om at de er villig til å kjøpe urenset gass (rågass) for energipris tilsvarende 20-25 øre/kwh. Dersom man velger å rense gassen, kan det forventes en pris i området 4-5 kr/nm 3. Drivstoffprisen ved en fyllestasjon, pumpepris, er angitt til 9-10 kr/liter. Generelt sett sies det fra AGA at drivstoffprisen vil ligge minimum 10 % under pris på diesel. Figur 3.3.2-2. RENT: Bybusser som går på biogass sparer miljøet for klimagassutslipp. Gasstanken ses på bussens tak. Foto: MAN Figur 3.3.2-3. Tankanlegg for biogass i Sverige. Det skal ikke være vanskelig å fylle en biogassbil. Et enkelt handterbart munnstykke settes fast på tanknippelen og tankingen går av seg selv. Dagens personbiler fungerer med både biogass og bensin. Dette for å skape trygghet for bruker. I tilfelle bilen kjøres der det ikke er mulighet for å tanke, kan altså bensin brukes. Alternativt kan det brukes naturgass siden naturgass er samme type gass, metan, som bare er produsert på ulikt vis. (Naturgass er et fossilt brensel.) Kilde: Svensk Biogas

14 3.3.3 Bruk til kogenerering strøm og varme Vi kan utnytte biogass som energikilde i et tradisjonelt kogenereringsanlegg (kogenanlegg), der det i kraftmaskinen skjer en forbrenning av gassen. Noe av forbrenningsenergien omdannes til mekanisk energi, resten avgis som varme. Som regel benyttes kraftmaskinen til å drive en generator, der den mekaniske energien omdannes til elektrisk energi. Om lag 40% av forbrenningsenergien kan utnyttes som elektrisitet. Resten går over til varme. Varmen overføres til et medium (ofte vann) fra kjølesystemet på kraftmaskinen og eksosen (røykgassen). Det oppvarmede vannet kan brukes i prosess eller avgis til forskjellige brukere i fjern- eller nærvarmenett. En tommelfingerregel er at opp til 50% av forbrenningsenergien kan utnyttes som varme. Dette gir en total virkningsgrad på opp mot 90% og en betydelig miljøgevinst i form av mindre utslipp pr. kwh dekket energibehov. Kogenanlegg er tilgjengelige i størrelser fra 1 kw til flere hundre MW avgitt elektrisk effekt. Det betyr at de i prinsippet kan brukes overalt der man har et samtidig behov for varme og elektrisitet. Figur 3.3.3-1 viser en prinsipiell oppbygning av et kogenereringsanlegg Kilde: holga.no 3.4 Avsetning av råtneresten - jordforbedringsmiddel Etter at biogassen er tatt ut, vil vi sitte igjen med en råtnerest/utråtningsrest. Denne er stabilisert ved at lett nedbrytbart organisk materiale er fjernet ved biogassprosessen. Det innebærer at sluttproduktet råtneresten - ikke skal gi opphav til luktproblemer. Ved eksempelvis en mesofil prosess, en biogassprosess som foregår i temperaturintervallet 20-40 grader Celsius, regner man med 45% reduksjon av organisk materiale. 3) Utråtningsresten har stor næringsverdi. Den kan derfor utnyttes til jordforbedringsmiddel eller gjødsel. Næringsinnholdet i denne gjødselen vil naturlig nok variere avhengig av råstoff som benyttes. På generelt grunnlag er det i dag ikke den store utfordringen å finne avsetning for verken slambasert jordforbedringsmiddel eller jordforbedringsmiddel basert på matrester og lignende. Det er allikevel grunn til å peke på at det er en viss skepsis i landbruket til å motta et slambasert jordforbedringsmiddel. Bakgrunn for dette er mulig innhold av miljøgifter og hvordan dette vil kunne påvirke aktuelle jordbruksarealer med tanke på fremtidig matvareproduksjon. Ut fra en avsetningsmessig synsvinkel, kan det derfor være en fordel å lage et produkt der de to råstoffgruppene ikke nødvendigvis blandes. Utråtningsresten kan benyttes direkte, enten i flytende eller i avvannet form. For begge alternativ (slam og matrester o.l), ønsker vi en avsetning som jordforbedringsmiddel. Kvaliteten på produktet skal for øvrig

15 dokumenteres gjennom analyser før det disponeres på for eksempel jordbruksarealer. (Eksempel på varedeklarasjon fra anlegg i Danmark er vist i vedlegg 1.) Det vil med det være behov for et mellomlager for ferdig jordforbedringsmiddel, fortrinnsvis i nær avstand fra biogassanlegget. Råtneresten (gjødselvare) kan mellomlagres i form av et avvannet eller uavvannet produkt. TS i uavvannet råtnerest vil kunne variere, men kan i størrelsesorden ligge på 4-6 %. Fordelen med å avvanne råtneresten, er i første rekke knyttet til transportmessige forhold. I tillegg anses spredeutstyr lettere tilgjengelig. En uavvannet råtnerest, eller gjødselvare, anses dessuten fordelaktig ved at vi med det i langt større grad tar vare på næringssaltene. (En del av næringsstoffene følger vannfasen og vil med det bli trukket ut ved avvanning.) En mellomlagring av slik gjødsel må skje i tette gjødsellager slik figur 3.4-1 illustrerer. Det vil være behov for egnet spredeutstyr slik det fremgår av figur 3.4-2. Næringsinnholdet i et uavvannet gjødselprodukt, basert på matrester, kan være som angitt i tabell 3.4-1. 5) Slam antas for øvrig å kunne gi en gjødseleffekt på ca 10 kg plantenyttbart nitrogen i løpet av de 3 første årene som eksempel. 6) Gjødselproduktet og hvordan dette kan brukes vil naturlig nok avhenge av råstoffkvaliteten. Verdien av næringsstoffet nitrogen vil utgjøre rundt kr 20,- pr tonn gjødsel når vi tar utgangspunkt i fullgjødselpriser (21-4-10) i april 2008. Ser vi på fosfor vil verdien ligge høyere, rundt kr 55,- pr tonn gjødselvare basert på substrat. Kun med det som utgangspunkt, burde det være en viss betalingsvillighet i landbruket for bruk av slikt råstoff. Substrat basert råstoff, matrester og biprodukter fra næringsmiddelindustri, kan være aktuelt til bruk i økologisk jordbruk. Det benyttes i dag bl.a. pelletert hønsegjødsel importert fra Danmark. Denne type gjødsel har et prosentvist innhold av hhv N-P-K på 8-2-5. Verdien av næringsstoffet nitrogen for substratbasert gjødsel, sammenholdt med pris på hønsegjødsel, kan utgjøre rundt kr 1.500-2.000,- pr tonn gjødsel. (Dette uten å ta hensyn til fraktkostnaden fra Danmark.) Næringsstoff Kg/tonn Nitrogen 5-10 Fosfor 3-5 Kalium 1-2 Tabell 3.4-1 Mulig næringsstoffinnhold i råtnerest basert på matrester - substrat. 5) I tillegg til gjødseleffekten, vil det ventelig være fordelaktig å få tilført organisk materiale, humus, til landbruksarealene. Etter utråtning sitter man igjen med et organisk materiale som er mer stabilt i jord enn de lettere nedbrytbare forbindelsene som er omdannet til biogass. Dersom en utvinner biogass av slam, og bruker råtneresten som jordforbedringsmiddel, kan en regne med at den langsiktige virkningen på humusinnholdet i jord blir omtrent den samme som om slammet ble brukt direkte uten biogassproduksjon. På lang sikt kan en regne med at bare ca 10% av karbonet tilført slam (uten behandling i biogassanlegg) blir igjen som stabil humus i jorda. 6)

16 Figur 3.4-1. Lagertanker ved Lemvig biogassanlegg i Danmark. (Bilde til Venstre.) Her oppbevares den avgassede biomassen, inntil den leveres tilbake som gjødsel til landbruket uten å avvanne produktet. Bilene fra Lemvik biogassanlegg, kjører den avgassede og rensede gyllen tilbake til gylletanker på det enkelte gårdsbruk. (Bilde i midten.) Her lagres gyllen, til den skal spres som gjødsel på jordene. (Bilde lengst til høyre.) Foto: Lemvig WEB. Figur 3.4-2 Miljømessig god spredning av bløtgjødsel fra biogassanlegg Samlet areal, spredeareal, som kan være aktuelt for mottak av slikt jordforbedringsmiddel i midtfylket (Tønsberg, Andebu, Re, Stokke og Nøtterøy) er anslått til 93.000 daa, se tabell 3.4-2. Det vil med det være tilstrekkelig spredeareal når det legges til grunn å spre 2 tonn TS pr daa og år. Samlet behov for spredeareal pr år er altså anslagsvis 3.000 daa med grunnlag i mengder fra TAU og 13.000 tonn slam og biogassubstrat 15.000 tonn (TS 15-20%). Avstand til spredearealene vil dessuten være kort, nærmest uansett hvilken lokasjon som velges i Tønsberg. Kommune Tilgjengelig spredeareal, daa Andebu 13.320 Re 40.590 Stokke 19.930 Tønsberg/Nøtterøy 19.210 SUM 93.050 Tabell 3.4-2 viser netto spredeareal (areal for korn og oljevekster) 7) Kilde: 3) Mike Halmer januar 2008. Lillevik Renseanlegg i Larvik kommune. 4 ) Slamplan for Vestfold - 1994, Fylkesmannen i Vestfold. 5) MEG Biogjødsel fra biogassfremstilling. Stein Sakshaug 2002. 6 ) Kommunalteknikk nr 6/7 2007. Bruk av avløpsslam til energi, av Grønlund og Haraldsen. 7 ) Fylkesmannen i Vestfold

17 4 ANLEGG EKSEMPLER 4.1 Innledning Biogassprosessen er altså en biologisk prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Dannelsen av biogass er, som vist tidligere, en gjæring som spalter organisk materiale til karbondioksid og metan. Dette er en prosess som kan skje industrielt, i lukkede anlegg uten tilgang på luft. Figur 4.1-1 gir en skisse av et anlegg laget for en biogassprosess. I figur 4.1-2 til 4.1-4 viser bildeeksempler på utforming av ulike etablerte biogassanlegg. Vi vil i dette kapittelet kun peke kort på elementer som et anlegg består av, samt vise eksempler på utforming. Hei: Trykte litt raskt på knappen ved første runde... Jeg nevnte på møtet i går at jeg mente VEAS hadde benyttet "en Biogass OPS - konkurranse". Fant Biogass kunngjøringen fra den gang. Kan kanskje være noe å ta med seg i den videre prosessen. Vh Gasslager Bjørn Råstoff Utråtningsrest Lager for råtnerest Råstofflager > Tittel: Økt produksjon av biogass Råtnetank Råtnerest Figur 4.1-1. Skisse over prosessen i et biogassanlegg. (Kilde: Lemvig Biogassanlegg.) Figur 4.1-2. Lemvik Biogassanlegg i Danmark. Foto: Lemvig Figur 4.1-3. Biogassanlegg. Kilde: Scandinavian Biogas

18 Figur 4.1-4 viser biogassanlegget i Norrköping - Sverige. Foto:Lasse Hejdenberg 4.2 Anleggselementer Et biogassanlegg vil normalt bestå av påfølgende delelementer, som vi med det legger til grunn. Vi legger dessuten til grunn et anlegg som skal motta inntil i størrelsesorden 30.000 årstonn. Det antas et arealbehov på 2-6 daa. (Av hensyn til fremtidig utvikling bør det settes av opp mot 10 daa.) o Mottaksenhet med eventuell forbehandling av ulike typer etter hva som skal mottas o Råstofftank o Råtnetank (Se figur 4.2-3) o Gasslager (Se figur 4.2-2) o Tank for råtnerest (Se figur 4.2-1) For øvrig vil anlegget ha behov for tilgang på vekt og kontor. Figur 4.2-1 viser biogjødselbrønn tank for råtnerest - ved biogassanlegget i Norrköping. Foto:Lasse Hejdenberg Figur 4.2-2 viser gassklokke ved biogassanlegget i Norrköping. Foto:Lasse Hejdenberg Figur 4.2-2 viser råtnetanken innvendig med røreverk ved biogassanlegget i Norrköping. Foto:Lasse Hejdenberg

19 5 MULIG LOKALISERING AV ANLEGG 5.1 Vurderingskriterier for lokasjoner Når vi i dette dokumentet har sett på og vurdert lokasjoner for etablering av anlegg, har vi begrenset oss til å se på arealer innen grensene til Tønsberg kommune. En rekke forhold må vurderes og legges til grunn ved et lokasjonsvalg. Vi har valgt å trekke frem følgende spesielt: o Lokasjonens størrelse. Antar et ønsket behov på inntil 10.000 m 2 for også å dekke mulige fremtidige behov. (Kan greie oss med langt mindre.) o Eier av grunn o Reguleringsplan for lokasjonen o Avstand til beboelseshus o Mulig miljøpåvirkning o Trafikkbelastning o Infrastruktur dvs vei, vann, avløp o Avstand til mulig avsetning av produkter o Aktivitet ved eventuell annen næring i området Når det gjelder trafikkbelastningen spesielt, vil denne selvsagt avhenge av bl.a kapasiteten på et anlegg. Vi har valgt å legge til grunn en råstofftilgang på 13.000 tonn slam pr år med TS på 30% og 15.000 tonn biogassubstrat pr år (TS 15-20%). Dette gir en inntrafikk på 1.000 leveranser pr år med en tonnasjen pr leveranse på 28 tonn. Uttransport av ferdig produkt, vil avhenge av flere forhold. Dersom vi ikke avvanner utråtningsresten (jordforbedringsmiddelet) vil vi få et transportbehov med 28 tonn pr uttransport på et antatt tilsvarende antall som for inntransport pr år. Totalt gir dette et årlig transportbehov, omregnet til antall passeringer på et gitt punkt på veistrekningen inn til anlegget, på 4.000 passeringer pr år. Forutsetter at det ikke kan utnyttes returfrakt. Det gir ca 13 passinger pr dag i snitt (300 dager i året). Det legges til grunn at transporten vil skje mellom kl. 07.00 og 17.00 på hverdager. I tillegg kommer transport av biogass. Gasstransporten kan bli lik null dersom vi legger til grunn leveranse direkte inn på et gassrørnett. Vi har med det ikke valgt å trekke frem råstofftilgangen spesielt. Denne anses god og anses lik for alle aktuelle lokasjoner. 5.2 Aktuelle lokasjoner Vi har valgt å se på følgende tre lokasjoner i dette dokumentet: o Freste se figur 5.2-1 o Rygg Næringsområde se figur 5.2-2 o Vallø se figur 5.2-3 Vi har vurdert alle disse ut fra forhold trukket frem i kap. 5.1. Vurderingen fremkommer av tabell 5.2.1.

20 Vurderingskriterier Vallø Freste Rygg Lokasjonens størrelse. 3-5 daa Inntil 10 daa Inntil 10 daa Eier av grunn TAU eier grunnen. Har selv sett på planer for å etablere et anlegg på stedet. Martin Haraldstad AS som grunneier er åpne for å diskutere en mulig lokalisering på sin eiendom. Det ligger i det visse forutsetninger som evt. må tas i forhandlingene. Anses nødvendig å krysse eiendom tilhørende Ole A. Hotvedt for å komme til aktuell lokasjon. TK eier grunnen. NBS fester deler av aktuelt areal, men har sagt seg villig til å bortfeste arealet til angitt formål. TAU leier deler av aktuelt areal. Positiv til å la biogassanlegg disponere deler av dette. Reguleringsplan for lokasjonen Uregulert. Avsatt til offentlige formål (relatert til avløpsanleggets aktivitet) i kommuneplanen Reguleringsplan under utarbeidelse. Uklart om denne type aktivitet tas inn. Regulert til avfallsrelatert virksomhet. Ikke behov for omregulering. Avstand til beboelseshus Ca 100 meter Ca 500 meter 350 meter Mulig miljøpåvirkning utenom transport Vi kan ikke helt utelukke ulemper i form av lukt.*) Med en så vidt kort avstand til nabo og med antall beboelseshus, kan antall berørte personer bli vesentlig. Et anlegg vil være godt synlig i nærområdet, men vil allikevel ventelig føye seg naturlig inn i eksisterende bygningsmasse knyttet til renseanlegget. Avstand til nabo er ikke så lang at man helt kan utelukke luktulemper. *) Antall beboelseshus er lavt i nærområdet. Antall berørte personer vil først bli vesentlig dersom luktulempene trekker lenger enn til nærmeste bebyggelse. Sannsynligheten anses minimal for dette. Et anlegg anses ikke å virke skjemmende i landskapet. Ligger skjermet. Avstand til nabo er ikke så lang at man helt kan utelukke luktulemper. *) Antall beboelseshus er lavt i nærområdet. Et anlegg anses ikke å virke skjemmende i landskapet, men det bør dog ses på beplantningstiltak for å hindre direkte innsyn. Infrastruktur dvs vei, vann, avløp Infrastrukturen anses god. Infrastrukturen anses god. Avløp kan gi utfordringer. Infrastrukturen anses god. Avløp kan gi utfordringer. Avstand til mulig avsetning av produkter Avsetning av gass må ventelig skje via bil. Råtneresten har hovedtyngden av kunder på innsiden av E18. Avsetning av gass antas å skje direkte inn på gassnett og via bil. Råtneresten har hovedtyngden av kunder i umiddelbar nærhet. Avsetning av gass antas å skje direkte inn på gassnett og via bil. Råtneresten har hovedtyngden av kunder relativt nært. Aktivitet ved eventuell annen næring i området Ingen aktivitet i nærområdet av samme karakter. Ingen aktivitet i nærområdet av samme karakter. Det er imidlertid aktivitet i form av pukk- og asfaltverk i området. Aktivitet innen avfallshåndtering i umiddelbar nærhet. *) Vi trekker frem lukt som et viktig element. Det betyr ikke at det vil avgis lukt fra et slikt anlegg. Anlegget skal bygges slik at alle luktstoffer tas hånd om. Vi ønsker imidlertid å ta høyde for at luktstoffer kan avgis under gitte forhold. Tabell 5.2-1 viser en vurdering av de tre valgte mulige lokasjonene for et biogassanlegg.

21 Figur 5.2-1 Freste Figur 5.2-2 Rygg Figur 5.2-3 Vallø

22 5.3 Anbefalt lokasjon Alle tre lokasjonene har elementer ved seg som gjør dem aktuelle som lokasjon for et biogassanlegg. Ut fra en samlet vurdering anser vi imidlertid Rygg som best egnet lokasjon. Vi vil her ha enkel tilgang på råstoff, god avsetning for produkter, som både gass og gjødsel, og vi har en eiendom som lett kan tas i bruk forutsatt tillatelse fra miljømyndighetene Fylkesmannen. Det er i tillegg et område der beslektede virksomheter allerede er etablert som gir mulighet for synergier, samt mulighet for oppbygging av en miljøpark for gjenvinningsaktivitet i Tønsberg.

23 6 BRUK AV BIOGASS - GJØR TØNSBERG MER KLIMAVENNLIG 6.1 Klimagassutslipp i Tønsberg Tønsberg hadde et samlet utslipp av klimagasser på 507.647 tonn CO 2 ekvivalenter i 2005. Av tabell 6.1-1 ser vi bidraget fra de ulike kildene. Utslippet fra industri er naturlig nok relativt høyt i Tønsberg med bakgrunn i Esso på Slagentangen. Betydningen av de ulike hovedkildene i klimaregnskapet for Tønsberg, fremgår av figur 6.1-1. Vi har i påfølgende delkapitler, trukket frem hvilken betydning produksjon av biogass vil ha for klimagassutslippet. Vi vil se at et biogassanlegg, og bruk av biogass innen Tønsberg kommunen, vil kunne bidra vesentlig til å gjøre Tønsberg til en mer klimavennlig kommune. Utslipp alle sektorer 2005 - tonn CO2-ekv. Mobile kilder 20 % Prosessutslipp 9 % Stasjonær forbrenning 71 % Figur 6.1-1 viser hovedkildene relative betydning hva gjelder utslipp av klimagasser. Tønsberg har en stor del av utslippet sitt knyttet til stasjonær forbrenning. Langt større andel enn andre sammenlignbare byer, målt i antall innbyggere. Dette skyldes Esso Slagentange. Kilde: SFT 1991 2005 Stasjonær forbrenning 291961,5 359728,7 Industri 266030,1 340115,0 Annen næring 11206,9 10654,2 Husholdninger 14723,4 8956,8 Annen stasjonær forbrenning 1,2 2,8 Prosessutslipp 42662,6 47230,4 Industri 5294,9 6782,1 Deponi 22273,1 24541,8 Landbruk 10021,6 10820,3 Andre prosessutslipp 5072,9 5086,3 Mobile kilder 80742,8 100688,2 Veitrafikk 70352,5 84923,5 (Personbiler) (53812,9) (63326,1) (Lastebiler og busser) (16539,6) (21597,4) Skip og fiske 2277,6 2683,7 Andre mobile kilder 8112,7 13081,0 Totale utslipp 415366,9 507647,3 Tabell 6.1-1 viser utslippet av CO2 ekvivalenter fordelt på kilde i tonn. Kilde: SFT.

24 6.2 Bruk av gassen til oppvarming prosess Gassen kan brukes til prosessindustri eller generelt til oppvarming av bygg eller lignende. (Gassen kan som tidligere omtalt eksempelvis ledes inn i gassnettet til Naturgass Grenland som allerede har bygd ut et distribusjonssystem.) Biogass kan erstatte lett fyringsolje i eksiterende oljefyringsanlegg. Dersom vi la en slik konvertering til grunn vil, en energimengde i form av biogass på 22 GWh, noe forenklet sies å erstatte ca 2.178.000 liter fyringsolje. Vi kan med det redusere utslippet av klimagasser med ca 6.000 tonn CO 2. Dette utgjør ca 1,2 % av det samlede klimagassutslippet i Tønsberg eller ca 1,7 % av det som blir betegnet som stasjonær forbrenning i Tønsberg i 2005. (Dvs. industri (inklusiv Esso), annen næring og husholdninger. Dersom vi hadde valgt å holde Esso utenfor ville selvsagt utslippsreduksjonen blitt langt mer markert.) Ser vi på utslippets relative betydning, ved å sammenlikne med størrelsen på utslipp fra husholdninger (stasjonær forbrenning), tilsvarer utslippsreduksjonen hele 67% med basis i tall fra 2005. 6.3 Bruk av gassen som drivstoff Biogass er etter rensing godt egnet til drivstoff. Den kan benyttes både av personbiler og tyngre kjøretøy som lastebiler og busser. Fakta om biogass 1 m3 biogass 9,8 kwh 1 liter bensin 8,8 kwh 1 m3 biogass tilsvarer mer enn 1,1 lier bensin Antenningstemperaturer: biogass 540 grader C bensin 228 grader C Diesel 260 grader C 45% letter enn luft Figur 6.3-1. Biogass er tatt i bruk som drivstoff i busser i Fredrikstad. Gassen produseres hos Frevar, der noe av råstoffet for gassproduksjonen kommer fra Vestfold. Om ikke lenge står det Tønsberg på bussen? Foto: DinSide.no En energimengde biogass som vi her snakker om på 22 GWh, vil anslagsvis noe forenklet tilsvare ca 2.438.000 liter bensin eller om lag 5.647 tonn CO 2 ved forbruk av angitt liter bensin. Dersom vi valgte å la gassen erstatte diesel, gir det tilsvarende ca 2.187.600 liter eller om lag 5.825 tonn CO 2 ved forbruk av angitt liter diesel. Utslippet av CO 2 utgjør, med utgangspunkt i utslipp fra bensin, ca 9 % av utslippet fra privatbiler i Tønsberg i 2005 eller nær 27% av utslippet fra lastebiler og busser, relatert til diesel, i 2005. Det er her ikke tatt hensyn til de klimamessige sidene ved bl.a frigjøring av metan i sammenheng med rensing av biogass til drivstoffkvalitet. 6.4 Redusert utslipp av klimagasser fra gjødsel Slam, og annet nedbrytbart organisk materiale som matrester, inneholder betydelige mengder næringsstoffer som omtalt tidligere. Det kan derfor bidra til å redusere forbruket av kunstgjødsel. Ved produksjon av nitrogenholdig kunstgjødsel, slippes det ut klimagasser. I følge YARA vil det for hvert kg nitrogen i kunstgjødsel, forbrukes ca ett kg olje som gir utslipp på ca 3 kg CO 2. Det slippes dessuten ut lystgass (N 2O), som også er en viktig klimagass.

25 (Effekt på 310 ganger CO 2.) Omregnet til CO 2-ekvivalenter kan lystgassutslippet antas å være omtrent like stort som CO 2-utslippet. Ved bruk av eksempelvis slam som gjødsel, kan en derfor regne med et redusert utslipp ved kunstgjødselproduksjon på ca 6 kg CO 2-ekvivalenter pr kg plantenyttbart nitrogen. Ett tonn avløpsslam (råtnerest fra slam) antas å gi en gjødseleffekt på ca 10 kg plantenyttbart nitrogen i løpet av de første 3 årene. 1) Slammengden fra TAU, som her angis til 13.000 årstonn, vil med det gi en utslippsreduksjon på 780 tonn CO 2- ekvivalenter. Slammets bidrag tilsvarer drøye 7 % av klimagassutslippet fra landbruket i Tønsberg. Dersom vi her legger til grunn en tilsvarende beregning i redusert utslipp for gjødsel basert på biogassubstrat, gir det oss et redusert utslipp målt i CO 2-ekvivalenter tilsvarende 15,5 % av samlet utslipp fra landbruket i Tønsberg. Dette altså basert på å ta i bruk gjødsel fra 13.000 tonn slam og 15.000 tonn substrat. Figur 6.4-1. Gjødsel i form av råtnerest fra biogassanlegg kan erstattet delere av fullgjødselen som brukes i landbruket i Tønsbergområdet. Kunstgjødselproduksjonen krever 1 kg olje for å produsere 1 kg nitrogen. TAU`s slammengde på anslått 13.000 tonn og 15.000 tonn substrat, kan gi en reduksjon i klimagassutslippet fra landbruket i Tønsberg på drøye 15 % dersom råtneresten ble benyttet til gjødsel til erstatning for deler av kunstgjødselen. Kilde: 1) Kommunalteknikk nr 6/7 2007. Bruk av avløpsslam til energi, av Grønlund og Haraldsen.

26 7 ALTERNATIVE VEIER FOR ETABLERING AV ANLEGG 7.1 Generelt Det finnes større og mindre aktører som anses aktuelle til etablering og drift av biogassanlegg. Dette er både privateide og kommunale aktører. Vi har valgt å trekke frem følgende scenarior som er utgangspunkt for å finne frem til aktør som kan etablere et anlegg: Etablering av anlegg gjennom kommunalt AS TAU etablerer anlegg TAU kjøper tjenesten etter anbud og anlegg etableres Privat aktør tilbyr tjenesten og etablerer anlegg Vi kunne også tenkt oss at Vesar (Interkommunalt avfallselskap) bygde opp anlegg, men dette har frem til nå ikke vært et aktuelt tema og er derfor ikke trukket inn. (Det legges til at en løsning med Vesar ventelig vil være en relativt sammenfallende prosess som for TAU dersom TAU ønsker å kjøpe tjenesten etter anbud som omtalt i det påfølgende.) 7.2 Kort om innkjøpsregler Ved kjøp av tjenester innen offentlig sektor, gjelder lov om offentlige anskaffelser. Det er i hovedtrekk 1 lov og 2 ulike forskrifter som gjelder; Lov om offentlige anskaffelser, Forskrift om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften. Regelverket innebærer at kommuner eller interkommunalselskap, som skal sikre seg avsetningen av i dette tilfellet sitt slam eller sine kildesorterte matrester, må underlegge kjøpet en anbudskonkurranse. Regelverket gjelder bare for offentlige oppdragsgivere. Begrunnelsen er at det offentlige ikke i samme grad som private er utsatt for markedskreftene når de tar sine beslutninger. Reglene skal derfor sikre at det offentlige velger sine leverandører ut i fra økonomiske hensyn, ikke politiske. Hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet reguleres ikke av regelverket. Det er derfor det offentlige organet selv som avgjør om en ytelse bør utføres av eget personale ( egenregi ) eller om det bør benyttes en ekstern leverandør. Dersom ytelsen leveres i egenregi, faller dette utenfor regelverket. For at det skal foreligge egenregi, kreves det en viss organisatorisk og eiermessig nærhet mellom leverandør og oppdragsgiver. 7.3 Etablering av anlegg gjennom kommunalt AS Tønsberg kommune kan velge å etablere et eget selskap - kommunalt AS. Selskapet vil ventelig måtte konkurrere i et marked på lik linje med private aksjeselskap. Ut fra signaler som er gitt anses ikke dette alternativet som aktuelt. Alternativet omtales derfor ikke ytterligere i dette dokumentet.

27 7.4 TAU etablerer anlegg Avløpsanlegget TAU er eid av en rekke kommuner. Selskapet mottar avløpsvann og renser dette. En prosess som skaper store mengder slam. TAU har behov for å finne frem til en ny behandlingsløsning for slammet. Dette med bakgrunn i bla. krav stilt av Fylkesmannen til dagens slamlagring på Rygg. TAU kan selv velge å etablere et anlegg, eventuelt et eget selskap, som mottar og behandler alt slam fra egen virksomhet. (Dette er selvsagt ikke mot regelverket innen offentlige anskaffelser.) Det kan imidlertid være en utfordring å bygge et anlegg som har stor overkapasitet og utnytte denne til å tilby mottak av aktuelle fraksjoner i et konkurrerende marked. TAU har vurdert muligheten av å bygge et eget anlegg for sin tonnasje. Vi har imidlertid oppfattet det slik at det er nærmest uaktuelt å bygge et anlegge som også skal motta fra andre. Denne løsningen anses med det ikke som aktuell for å motta den samlede tonnasjen i Tønsbergområdet. 7.5 TAU kjøper tjenesten etter anbud og anlegg etableres Dersom TAU velger å kjøpe tjenesten for slambehandlingen i et åpent marked må naturlig nok selskapet, som offentlig selskap, legge kjøpet ut på anbud. En privat aktør vil så kunne få kontrakt om å utføre tjenesten. Dette vil kunne gi et tilfredsstillende grunnlag for en aktør til å etablere et nytt anlegg i Tønsberg. Dette vil ventelig som minimum forutsette en lang kontraktslengde anslagsvis 15 år. Dersom ønskelig kan TAU velge å utforme anbudet med en OPS (Offentlig Privat Samarbeid) kontrakt, der man i større grad får til et samspill mellom kontraktspartene enn i en tradisjonell anbudskontrakt. En kontraktsform som kan passe i det prosjektet innebærer finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Man kan i så fall benytte innkjøpsmodellen, konkurransepreget dialog, som skal være spesialdesignet for slike kontrakter. En OPS kontrakt vil her bety en offentlig tjeneste som utvikles og/eller drives av privat aktør etter forespørsel fra TAU og der risikoen fordeles mellom privat aktør og TAU. OPS innebærer at TAU har ansvar for å definere tjenesten med kvalitet. Den private part har ansvar for at tjenesten blir levert. Det innebærer at den private part bærer ansvar for å finne den mest hensiktsmessige måten å bygge opp et anlegg på, reise kapital, gjennomføre utbyggingen og deretter vedlikeholde og drifte anlegget. Enten TAU velger å benytte en tradisjonell anbudsrunde og kontraktsform eller anbud med OPS kontrakt, tror vi at et slikt anbud fra TAU kan være utslagsgivende for å få til en etablering i Tønsberg. Anbudet kan knyttes opp mot mulighet for etablering på en bestemt lokasjon, som vi i dette dokumentet foreslår å være Rygg. Vi tror sist nevnte kan være viktig for både selve etablering og ikke minst for hvor raskt man kan komme i gang med driften av et anlegg. 7.6 Aktør tilbyr tjenesten og etablerer anlegg Utgangspunktet for dette alternativet er få til en etablering av en aktør uten at det først inngås en kontrakt med en offentlig aktør som eksempelvis TAU. Det har vært forespurt en rekke aktører. I det påfølgende er noen av disse satt opp. Det betyr ikke at det også kan være andre aktuell parter. Vi har her valgt å føre opp følgende aktuelle selskap som vi har hatt kontakt med i forbindelse med prosjektet. Antall selskap gir et bilde av en relativt stor bredde i potensielle tilbyder. Lindum Ressurs og Gjenvinning (LRG) Veolia Miljø Skagerak Energi Veidekke Ragn Sells Investorgruppe