Odd Tore Kaufmann, Audun Rojahn Olafsen, Kari Rikheim. arbeidsbok. Bokmål

Odd Tore Kaufmann, Audun Rojahn Olafsen, Kari Rikheim arbeidsbok Bokmål

Matematikk for barnetrinnet Arbeidsbok 2 bokmål Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim Det Norske Samlaget

2010 Det Norske Samlaget ISBN: 978-82-521-7745-9 Printed in Norway Grunnsift: Sassoon Primary Papir: 120 g Amber Graphic Trykk og innbinding: AIT Otta Formgiver omslag: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Illustrasjoner og tekniske tegninger: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Foto og tekniske tegninger: Audun Rojahn Olafsen Språklig bearbeiding: Hjørdis Grove Bilderedaktør: Ellen Glimstad Redaktør: Kjetil Sjølie Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Skolebokinformasjon: www.samlaget.no Hjemmeside til verket: http://matteoveralt.samlaget.no

Innhold Kapittel 1 Tallene 11 20 side 4 25 Kapittel 2 Mangekanter og sirkler side 26 33 Kapittel 3 Tabeller og diagrammer side 34 39 Kapittel 4 Måling lengde side 40 51 Kapittel 5 Tallene 0 100 side 52 71 Kapittel 6 Symmetri side 72 79 Kapittel 7 Tid side 80 87 Kapittel 8 Dobling og halvering side 88 93 Kapittel 9 Tallfølger, partall og oddetall side 94 103 Kapittel 10 Kjøp og salg side 104 113 Kapittel 11 Areal side 114 121 Kapittel 12 Romfigurer side 122 129 Kapittel 13 Addisjon og subtraksjon side 130 143 Velkommen til Matte overalt! Vi har latt oss inspirere av at matematikk finnes overalt. Matematikken blir mer virkelighetsnær gjennom foto-illustrasjoner og eksempler fra steder og situasjoner som er kjente for barna. Elevene arbeider både muntlig og siftlig, de lærer å sette ord på matematikken, og de lærer seg å lære matematikk. Denne arbeidsboka skal brukes hele skoleåret og dekker stoffet fra Grunnbok 2A og Grunnbok 2B. Her kan elevene i større grad arbeide individuelt, etterhvert som fagstoffet i grunnboka er gjennom gått. I lærerveiledningene er det, etter hvert kapittel, forslag til hvilke oppgaver eleven bør gjøre i arbeidsboka. Ti-rutenettene gir god visuell støtte under innlæring av grunnleggende addisjon og subtraksjon. Elevene bør bruke ti-rutenettet kombinert med tellemateriell. Her viser ti-rutenettene addisjonsstykket 10 + 5. 100-nettet viser mengden 100 og tallenes rekkefølge. Ved bruk av farger visualiserer vi regneoperasjoner i dette tallområdet. Tallinja bruker vi til å vise tallenes plassering, og hopp på tallinja viser addisjon og subtraksjon. Utsnittet av tallinja varierer alt etter hvilket tallområde elevene jobber med. Arbeidsboka har oppgaver med varierende vanskegrad. Oppgaver som er spesielt utfordrende, er merket med en nøtt. Noen av oppgavene er åpne. De kan løses på ulike måter, og har mer enn én mulig løsning. Disse oppgavene er merket med en åpnet nøtt. Robo er med gjennom hele verket. Han kommenterer innholdet og hjelper til å forklare hva elevene skal gjøre. Vennlig hilsen forfatterne! Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim Nederst på hver side får lærere og foresatte mer utførlige instruksjoner til oppgaver og aktiviteter. Det er også lagt inn bakgrunnskommentarer, og tips til hvordan de voksne kan støtte barna når de arbeider med stoffet.

Kap. 1 Tallene 11 20 Oppgave 1.01 Hvor mange maur? 6 8 9 10 15 12 17 19 Elevene skal sive antall maur. De kan selv velge om de vil ringe rundt grupper på for eksempel fem og fem for lettere å kunne avgjøre antallet, eller ysse av etter hvert som de setter tellestreker. 4 - Tallene 11 20

Oppgave 1.02 Hvor mange? 17 18 10 20 12 15 Oppgave 1.03 Fargelegg antall. 1.02) Elevene siver antall prikker. Ti-rutenettet til venstre er fylt ut og utgjør en tier. 1.03) Elevene skal fargelegge rett antall ruter i ti-rutenettet. Begynn med å fylle ut ti-rutenettet til venstre. 5 - Tallene 11 20

Oppgave 1.04 Sett ring rundt ti og siv antall. Et tosifret tall består av tiere og enere. 1 1 tiere enere tiere enere 11 1 5 15 tiere enere tiere enere 1 6 16 0 9 9 tiere enere tiere enere 1 8 18 2 0 20 tiere enere tiere enere 2 6 26 Elevene setter ring rundt ti gjenstander om gangen. De skal sive antall tiere og enere og det totale antallet. Det kan være enklere først å sette ring rundt fem og fem. 6 - Tallene 11 20

Oppgave 1.05 Tegn riktig antall. Siv tiere og enere. Tegn hva du vil, men rett antall. 0 7 1 0 tiere enere tiere enere 1 3 tiere enere tiere enere 1 7 1 9 2 3 tiere enere tiere enere Elevene skal tegne det oppgitte antallet. De kan tegne prikker, sirkler, yss, baller eller annet, bare de får plass. De kan gjerne gruppere gjenstandene slik at det blir lettere å holde oversikt over antallet. De skal også sive antall tiere og enere. 7 - Tallene 11 20

Oppgave 1.06 Fyll inn tallene som mangler. tiere enere tiere enere 1 0 2 3 1 1 0 14 8 1 3 28 f.eks. 1 12 Oppgave 1.07 Fyll inn tallene som mangler. 10 2 10 5 19 25 20 7 f.eks. 11 36 6 0 0 7 8 Elevene skal fylle inn tallene som mangler. Her er det fokus på at et tosifret tall består av tiere og enere. Noen av oppgavene på siden har flere løsninger. 8 - Tallene 11 20

Oppgave 1.08 Fyll inn tallene som mangler. 12 14 12 14 16 11 14 16 14 17 11 14 16 17 15 17 13 14 16 17 18 13 15 18 8 10 11 13 7 9 11 12 8 9 10 11 12 13 11 13 14 f.eks. 15 f.eks. 19 20 22 23 11 12 14 15 16 28 30 31 16 17 20 21 Elevene skal fylle inn tallene som mangler. Det er lagt opp til at tallrekkene skal øke med én av gangen, men det kan være flere løsninger på noen av oppgavene. 9 - Tallene 11 20

Her øker det med mer enn 1. Oppgave 1.09 Siv inn tallene som mangler. 8 10 12 1 7 9 11 5 11 3 6 12 5 8 17 7 10 19 3 6 9 18 5 8 17 6 15 5 25 45 22 52 62 72 7 27 37 47 10 15 30 35 f.eks. 12 16 20 28 32 8 28 38 48 58 Elevene fyller inn tallene som mangler. Tallrekkene har en jevn økning, som er ulik fra oppgave til oppgave. Bruk gjerne tallinja som hjelp. De siste tallrekkene har mange løsninger. 10 - Tallene 11 20

Oppgave 1.10 Sett ring rundt tallet som er... 1 større enn 7 1 mindre enn 14 4 mindre enn 10 5 større enn 15 3 større enn 16 7 større enn 7 12 mindre enn 22 Oppgave 1.11 Sett ring rundt tallet som er... 11 mindre enn 12 10 mindre enn 25 12 større enn 12 8 mindre enn 24 19 større enn 5 3 større enn 28 Elevene setter ring rundt det tallet som oppfyller betingelsen. Her må elevene kunne tieroverganger for å løse oppgavene. 1.10) Elevene kan bruke tallrekka til å telle seg fram til svaret. Det gjelder ikke på «12 mindre enn 22». 1.11) De alternativene som er feil er valgt for å avdekke missoppfatninger. Hvordan har de tenkt? 11 - Tallene 11 20

Oppgave 1.12 Sett strek til tallinja. Elevene skal plassere tallene på tallinja ved hjelp av streker. Tallinjene er delvis utfylt. De må derfor vurdere avstanden mellom tallene og markeringene på tallinja. Det kan være hensiktsmessig å sive inn tallene som mangler. I noen oppgaver kommer tallene mellom markeringene. 12 - Tallene 11 20

Oppgave 1.13 Sett strek til tallinja. f.eks. f.eks. Elevene plasserer tallene på tallinja ved hjelp av streker. De må vurdere avstanden mellom markeringene på tallinja, men de må også vurdere forholdet mellom tallene som skal plasseres. Det kan være til hjelp å sive inn tall på tallinjen først. I noen av oppgavene er det vanskelig å plassere tallene nøyaktig. 13 - Tallene 11 20

Oppgave 1.14 Fyll inn tallene som mangler. 6 3 2 4 f.eks. 3 1 4 1 8 16 9 11 4 0 1 1 0 3 3 2 Oppgave 1.15 Fargelegg tiervennene. Hva ser du? 1.14) Elevene skal fylle inn tallene som mangler. Dette er en repetisjon av addisjon med sum under ti. Oppgavene med to tomme plasser har mange løsninger. 1.15) Elevene fargelegger tiervennene. Det vil si addisjonsstykkene som har sum 10. 14 - Tallene 11 20

Fyll opp en tier. Oppgave 1.16 Marker og siv svaret. 12 12 14 14 17 Eksempelet 7 + 8 viser hvordan Robo har fylt opp en tier ved å tegne 3 blå prikker i ti-rutenettet til venstre. Da har Robo fjernet 3 blå, og det gjenstår 5 blå i høyre ti-rutenett. Ti-rutenettene blir brukt til å finne summen av regnestykket. Elevene følger eksempelet i resten av oppgavene ved å fylle opp et ti-rutenett. 15 - Tallene 11 20

Fyll opp en tier først. Oppgave 1.17 Siv riktig tall. Fargelegg om du ønsker. 12 18 6 11 20 17 11 13 7 14 18 20 14 15 9 Elevene kan bruke ti-rutenettet for å finne tallene som mangler. I så fall bør de bruke ulike farger for addendene slik som på forrige side. 16 - Tallene 11 20

Oppgave 1.18 Tegn hopp og siv svaret. f.eks. Du kan også tenke 7 + 5. Du kan hoppe på flere måter! 14 17 17 19 20 22 Elevene skal hoppe på tallinja for å finne svaret. De kan foreta ett hopp eller dele opp og gå via tiere. Om de finner andre måter å hoppe på, er det greit. 17 - Tallene 11 20

Oppgave 1.19 Tegn hopp og fyll inn tallene. f.eks. Du kan også starte på 12. 15 7 3 10 5 15 21 5 10 5 1 15 21 22 4 8 12 10 22 25 13 10 2 23 25 28 17 10 27 1 28 13 6 3 9 10 19 13 13 5 18 10 28 Elevene skal hoppe på tallinja for å finne tallene som mangler. 7 + 8 kan for eksempel illustreres ved å hoppe fra 7 til 10 og videre fra 10 til 15. Tomme tallinjer får fram elevenes strategier. 18 - Tallene 11 20

Oppgave 1.20 Fyll inn tallene som mangler. 4 6 f.eks. 11 5 1 1 13 0 8 4 13 7 7 2 5 0 5 8 9 1 Oppgave 1.21 Sett strek. Ser du mønsteret? 1.20) Elevene fyller inn tallene som mangler. Regnestykkene med flere tomme felter har flere løsninger. 1.21) Elevene setter strek fra tallene i midten til begge sider. Eksempelvis er forskjellen mellom 10 og 14 lik 4. Det kan vises både som addisjon og subtraksjon. 19 - Tallene 11 20

Oppgave 1.22 Kryss ut og siv svaret. 3 7 13 4 7 4 8 8 Elevene ysser ut det som trekkes fra, for å finne svaret. De bør begynne å ysse ut i ti-rutenettet til høyre. 20 - Tallene 11 20

Oppgave 1.23 Tegn hopp og siv svaret. f.eks. Du kan hoppe på flere måter. 5 9 6 6 12 5 5 Elevene bruker tallinja for å finne svaret. De kan bruke ulike strategier, og illustrere det med hopp på tallinja. 21 - Tallene 11 20

Oppgave 1.24 Tegn hopp og fyll inn tallene. f.eks. 13 23 9 8 5 8 8 9 8 5 8 6 16 1 7 10 17 1 10 9 19 5 4 4 2 5 2 10 12 10 8 10 20 9 3 10 13 23 10 19 20 23 Elevene bruker tallinja som hjelp til å finne tallet som mangler. De må selv velge hvilken strategi de vil bruke, og hvordan dette kan vises på tallinja. 22 - Tallene 11 20

Oppgave 1.25 Fyll inn tallene som mangler. Sum Sum Sum 10 10 20 Sum Sum 2 19 2 Sum Sum 5 21 21 Sum Sum 18 2 18 Sum 20 Sum 1 20 19 Sum 20 Sum 20 17 4 Sum 20 3 Sum 20 Sum 17 6 23 Sum 9 11 11 11 Sum f.eks. Sum 10 10 10 14 Sum Elevene skal fylle inn tallene slik at summene både vannrett og loddrett stemmer. Oppgavene kan være utfordrende fordi elevene må vurdere hvilket felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om addisjon eller subtraksjon er mest hensiktsmessig. De to nederste oppgavene har flere løsninger. 23 - Tallene 11 20

Oppgave 1.26 Fyll inn tallene som mangler. 17 20 3 Summen av to felter er lik tallet i feltet over. 6 16 10 4 10 6 19 0 20 9 5 f.eks. 15 13 1 12 16 1 f.eks. 13 1 1 8 4 4 10 13 10 0 12 1 Elevene fyller inn tallene som mangler. Oppgavene kan være utfordrende fordi elevene må vurdere hvilket felt det kan lønne seg å fylle ut først, og hvilken regnestrategi som er mest hensiktsmessig. 24 - Tallene 11 20

Oppgave 1.27 Fyll inn tallene som mangler. 10 3 4 1 2 Tallet utenfor er lik summen av de to nærmeste feltene inne i trekanten. f.eks. 0 7 7 12 0 12 12 21 5 14 10 11 2 13 5 6 0 0 13 Tallet utenfor trekanten er summen av de to nærmeste tallene. Oppgavene kan være utfordrende fordi elevene må vurdere hvilket felt det kan lønne seg å fylle ut først og om addisjon eller subtraksjon er mest hensiktsmessig. Trekanten øverst til høyre har mange løsninger. For å finne hvilke tall som mangler i trekanten nederst til venstre, må elevene prøve seg fram. 25 - Tallene 11 20

Kap. 2 Mangekanter og sirkler Oppgave 2.01 Sett strek til rett form. sirkel trekant firkant femkant sekskant Oppgave 2.02 Tegn inn på bildet formene du ser. Jeg tegnet en sirkel! 2.01) Elevene setter strek til de riktige formene. Husk at det er antall hjørner eller kanter som bestemmer hva slags mangekant det er. 2.02) Elevene tegner inn i bildet de formene de ser. Som eksempel er det tegnet inn en sirkel på det ene hjulet. 26 - Mangekanter og sirkler

Oppgave 2.03 Hvor mange? Siv antall. Trekanter: Firkanter: Femkanter: Sekskanter: Sirkler: 4 3 2 2 4 Oppgave 2.04 Tegn inn på bildet formene du ser. f.eks. 2.03) Elevene teller opp former de finner på tegningen: trekanter, firkanter... Det kan oppstå former i overlappingen. De kan telles med dersom elevene ønsker mer utfordring. 2.04) Elevene tegner inn på bildet de formene de finner. 27 - Mangekanter og sirkler

Oppgave 2.05 Hvor mange? Trekanter: Firkanter: Femkanter: Sekskanter: Sirkler: 6 3 2 1 4 f.eks. Er det noen delvis skjulte former her? Oppgave 2.06 Tegn riktig form rundt skiltene. 2.05) Elevene skal telle opp antall former. Enkelte former er delvis skjult, og derfor kan det være rom for ulike tolkninger. 2.06) Elevene skal gjenkjenne skiltene som ligger på bakken og tegne rett form rundt de skiltene som mangler omriss. 28 - Mangekanter og sirkler

Oppgave 2.07 Hvilken kost havner i spannet? Den gule kosten fargelegger disse formene: - Den største trekanten - Den mellomste sirkelen - Den største firkanten - Den mellomste femkanten - Den minste sekskanten Den blå kosten fargelegger disse formene: - Den mellomste trekanten - Den største sirkelen - Den mellomste firkanten - Den største femkanten - Den største sekskanten Den røde kosten fargelegger disse formene: - Den minste trekanten - Den minste sirkelen - Den minste firkanten - Den minste femkanten - Den mellomste sekskanten Elevene skal finne ut hvilken kost som treffer malingsspannet ved å følge instruksjonen for hver av kostene med maling på. 29 - Mangekanter og sirkler

Oppgave 2.08 Fargelegg. Hvilket ord kommer fram? - alle firkantene - den minste femkanten - den største og den minste firkanten - de fire minste trekantene - alle former med flere enn tre kanter - de fire minste trekantene - de tre høyeste firkantene Elevene skal fargelegge formene på høyre side slik det er besevet på venstre side. Det skal komme fram fire bokstaver, som danner et ord. 30 - Mangekanter og sirkler

Oppgave 2.09 Tegn andre halvdel. Fullfør trekanten. Den andre halvparten er like stor. Fullfør sirkelen. Fullfør firkanten. Fullfør firkanten. Fullfør sekskanten. Fullfør trekanten. Fullfør firkanten. Fullfør firkanten. Elevene skal fullføre figurene. Halvparten av figurene er tegnet. Bruk rutenettet som hjelp. Det er to løsninger på den siste oppgaven. 31 - Mangekanter og sirkler

Det finnes flere hjørner og flere kanter. f.eks. Oppgave 2.10 Tegn figurene. Punktet H er i et hjørne. K er på en kant. Trekant H Firkant H K K K K Femkant H Sekskant H K K K K Trekant Firkant H H H H K K K K Elevene skal tegne mangekanter der punktet H er et hjørne og punktene K skal ligge på kantene. Det vil si at hver elev kan finne sin løsning. Det finnes mange måter å tegne formene på. Elevene bør bruke linjal. 32 - Mangekanter og sirkler

f.eks. Oppgave 2.11 Finn og tegn formene som til sammen gir rett poengsum. sirkel firkant trekant 3 poeng 4 poeng 5 poeng 4 22 poeng 4 5 3 3 3 3 4 4 4 4 4 11 poeng 23 poeng 4 4 3 Elevene skal oppnå nøyaktig poengsum ved å tegne formene inn på bildene. På bildet av fotballbanen skal elevene markere former som til sammen gir 23 poeng. De kan da markere en sirkel (3 poeng) og fem firkanter (4 + 4 + 4 + 4 + 4 er 20 poeng). 33 - Mangekanter og sirkler

Kap. 3 Tabeller og diagrammer Et eple spurte en appelsin: Hvorfor er det så mørkt her? Fordi pæra har gått! Oppgave 3.01 Hvor mange av hver frukt? Fyll inn i tabellen og søylediagrammet. Frukt Epler Bananer Pærer Appelsiner Antall 5 8 10 4 Elevene skal fylle inn tabellen ved å telle opp antall frukt i bildet. Tallene i tabellen skal illustreres som søyler i diagrammet under. 34 - Tabeller og diagrammer

Oppgave 3.02 Fyll inn og tegn det som mangler. I skogen Antall 7 5 5 Elevene skal kombinere opplysningene i søylediagrammet, tabellen og antall i bildet, for å kunne fylle inn de tomme plassene. De skal også tegne det som mangler i bildet. 35 - Tabeller og diagrammer

Oppgave 3.03 Se på bildet, fyll ut tabellen og tegn søyler. Insekt Maur Fluer Mygg Veps Antall 12 3 9 11 Elevene skal fylle inn i tabellen og tegne søyler i diagrammet ved å telle antall maur, fluer, mygg og veps i bildet øverst. 36 - Tabeller og diagrammer

Oppgave 3.04 Fyll inn i tabellen. enere toere treere firere femmere seksere røde terninger 4 1 1 0 0 4 grønne terninger 1 3 2 3 1 0 sum 5 4 3 3 1 4 Elevene skal bruke terningene som er stablet i søyler til å fylle inn tabellen. Nederst i tabellen skal elevene summere antall enere, toere osv. 37 - Tabeller og diagrammer

Oppgave 3.05 Favorittdyr. Jenter Gutter Hest Hund Katt Rotte Gullfisk Hvilket dyr er mest populært blant jenter? Hvilket dyr er mest populært blant gutter? Hvilket dyr er mest populært? Hvilket dyr er minst populært? Hvor mange liker hest? 15 Hvilket dyr er det 12 elever som liker? Hund Rotte Er det flest gutter eller jenter som har svart? Hest Hund Katt Jenter Elevene må tolke diagrammet for å svare på spørsmålene. Legg vekt på at diagrammet skiller mellom antall jenter og gutter. Det er for eksempel tolv barn som liker katt best, 5 gutter og 7 jenter. 38 - Tabeller og diagrammer

Oppgave 3.06 Sett strek mellom tabell og diagram som hører sammen. Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Oppgave 3.07 Sett strek mellom tabell og diagram som hører sammen. Blå øyne Gutter Jenter Jenter Gutter Grønne øyne Brune øyne Jenter Gutter Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Gutter Jenter Blå øyne Grønne øyne Blå øyne Grønne øyne Brune øyne Brune øyne 3.06) For å sette strek mellom tabell og rett diagram må elevene vurdere høyden på søylene. 3.07) For å sette strek mellom tabell og rett diagram må elevene vurdere høyden på fargene. Elevene kan lese av hvor mange gutter som har blå øyne i tabellene, og deretter finne den tilsvarende høyden i søylediagrammet. 39 - Tabeller og diagrammer

Kap. 4 Måling lengde f.eks. Oppgave 4.01 Sett ring rundt. Hvem er nærmest? Rudi Bianca Gunnar Gry Hvem kastet for langt? Rudi Bianca Gunnar Gry Hvem kastet for langt til venstre? Rudi Bianca Gunnar Gry Oppgave 4.02 De kaster på nytt. Tegn der brikkene kan ha havnet. Rudi kastet for kort og til venstre. Bianca kastet til høyre. Gunnar kastet for langt og ble nr 3. Gry vant! 4.01) Elevene må vurdere hvor brikkene havnet i forhold til pinnen i midten. 4.02) Elevene skal bruke de gitte opplysningene for å tegne en mulig plassering av brikkene. Det kan være til hjelp å vri boka. 40 - Måling lengde

Oppgave 4.03 Hvor lang? 4 knapper 2 knapper 2 frimerker 3 frimerker 4 knapper 6 knapper 5 knapper 3 knapper Elevene skal finne lengden oppgitt i antall knapper eller antall frimerker. På de siste oppgavene må de selv tegne flere knapper eller de må anslå lengden. 41 - Måling lengde Kan du tegne flere knapper?

Oppgave 4.04 Tegn noe som har lengde... f.eks. 2 frimerker 5 frimerker mellom 3 og 4 frimerker mindre enn 5 frimerker Oppgave 4.05 Tegn noe som har lengde omtrent... 4 knapper 9 knapper 4.04) Elevene tegner noe som har den oppgitte lengden. 4.05) Eleven skal tegne noe som har den oppgitte lengden i knapper. De må sammenlikne med knapperekken over. 42 - Måling lengde

Oppgave 4.06 Hvor lang? 5 cm 4 4 cm cm 6 5 cm cm 8 11 5 cm cm cm Elevene skal finne lengden oppgitt i cm. Elevene vil nå oppdage fordelen med standard måleenhet. Da kan man sammenlikne lengder, fordi det er entydige og nøyaktige mål. Eksempelvis er 10 cm et fast mål, mens 10 knapper varierer med knappestørrelsen. 43 - Måling lengde

Oppgave 4.07 Tegn noe som har lengde... f.eks. 12 cm 15 cm mellom 10 og 11 cm mindre enn 8 cm Oppgave 4.08 Tegn noe som har lengde... 7 cm 10 cm 4.07) Elevene tegner noe som er så langt som den oppgitte lengden i cm. De kan oppfordres til å tegne i naturtro størrelse. 4.08) Elevene skal tegne noe som har den eksakte lengden. De kan med fordel bruke linjal. 44 - Måling lengde

Oppgave 4.09 Hvilke linjestykker er halvparten og dobbelt av hverandre? Fyll inn i tabellen. Ser jeg dobbelt? Neida, vi er tvillinger. Alle fire? l S a r v K o R e E E t T R S halvparten T R E E v dobbelt o r a t e K l R Her er det streker overalt. Elevene finner linjestykkene som hører sammen. Det vil si at den ene er dobbelt så lang som den andre. De må gjerne sive lengden på linjestykkene. Hvert linjestykke har en tilhørende bokstav. De skal knyttes sammen i tabellen under. 45 - Måling lengde

Oppgave 4.10 Tegn blå ring rundt dobbelt så lang. Tegn rød ring rundt halvparten så lang. Oppgave 4.11 Tegn blå ring rundt dobbelt så høy. Tegn rød ring rundt halvparten så høy. Elevene tegner en blå ring rundt den fisken som er dobbelt så lang som fisken i rammen oppe til høyre, og en rød ring rundt den som er halvparten så lang. Tilsvarende med høyden på rosen. 46 - Måling lengde

Oppgave 4.12 Halvparten og det dobbelte. Tegn lengdehopp. Elevene skal tegne hopp som tilsvarer den halve lengden og den dobbelte lengden av Robos hopp. Den siste oppgaven kan elevene løse ved å prøve seg fram for å finne halve lengden, 4 er for kort og 5 er for langt, så da må pila plasseres midt imellom 4 og 5. Det vil si 4,5. 47 - Måling lengde

Oppgave 4.13 Hvor mange år? 10 år 6 år Til sammen 20 år Til sammen 12 år 9 år 4 år Til sammen 18 år Til sammen 8 år 5 år 7 år Til sammen 15 år Til sammen 21 år 6 år 25 år Til sammen 6 år Til sammen 10 år Elevene skal finne alderen til søskenparene eller alderen til sammen ut ifra hvilke opplysninger som er gitt. I den siste oppgaven blir svaret to og et halvt år. Det kan sives enten som 2,5 år, mellom 2 og 3 år eller to og et halvt år. 48 - Måling lengde

Oppgave 4.14 Hvor langt til sammen? cm cm cm cm 3 5 8 9 5 14 cm cm cm cm 7 3 10 6 5 11 cm cm cm cm cm cm 3 5 4 12 2 5 1 8 5 M 4 M 3 M 2 M 1 15 Elevene regner ut lengden til sammen. I den nederste oppgaven er ikke lengdene oppført, men rutene er 1 cm ganger 1 cm. 49 - Måling lengde

Oppgave 4.15 Hvor langt er det rundt figuren? 3 cm cm cm cm 4 cm cm Sum: 4 cm cm cm 4 cm 4 cm cm Sum: cm 12 2cm cm 2cm 3 cm cm 2 cm Sum: 16 cm Sum: 18 cm cm 3 cm 3 cm 4 cm cm 2cm 2cm 5 cm 4 cm Sum: 20 cm Sum: 12 cm Det er ikke satt mål på alle sidene. Hver rute er 1 cm bred. Elevene må bruke rutenettet for å bestemme lengden, og de må utnytte symmetrien til figurene. 50 - Måling lengde

Oppgave 4.16 Sett strek. Måles i centimeter meter Oppgave 4.17 f.eks. Siv eller tegn ting som kan måles i centimeter eller meter. centimeter (cm) linjal sjokolade kniv meter (m) fotballbane buss dør 4.16) Elevene må vurdere hvilken måleenhet (centimeter eller meter) som passer til den virkelige tingen som er avbildet. 4.17) Elevene foreslår selv noe som måles i centimeter og i meter. De kan enten tegne eller sive. 51 - Måling lengde

Kap. 5 Tallene 0 100 Oppgave 5.01 Hvor mange? Tiere Enere Tiere Enere 9 0 3 4 Tiere 4 Enere 6 Tiere 3 Enere 0 Tiere Enere Tiere Enere 3 0 4 8 Elevene skal sive antall tiere og enere. Det kan lønne seg å gruppere elementene, for eksempel sette ring rundt to og to grupper på 5 som utgjør tiere. 52 - Tallene 0 100

En gutt holder femti 20-oninger og femti 10-oninger i hånda. Hva har han da? Oppgave 5.02 Hvor mange oner? Svar: Uvanlig store hender. 37 59 52 85 85 61 71 45 Elevene skal summere verdien av myntene, ikke antall mynter. Hva skjuler seg i midten på den siste oppgaven? 53 - Tallene 0 100

Oppgave 5.03 Hvor mange er fargelagt? 44 38 70 100 Oppgave 5.04 Fargelegg antallet. 9 81 100-nettet er bygd opp slik at hver rad består av ti ruter. 100-nettet blir brukt for å danne et bilde av større mengder, og det er et godt hjelpemiddel i addisjon og subtraksjon. 5.03) Elevene skal sive antall ruter som er fargelagt. 5.04) Elevene skal fargelegge rett antall ruter. 54 - Tallene 0 100

Oppgave 5.05 Sett strek til tallinja. Oppgave 5.06 Sett strek til tallinja. Vurder avstanden. Elevene skal sette strek fra tallene og ned på tallinja. I oppgave 5.06 må elevene vurdere avstanden mellom tallene på tallinja. Markeringene på tallinja skal plasseres omtrentlig. 55 - Tallene 0 100

Oppgave 5.07 Fyll inn tallene. 35 45 55 65 55 65 75 22 32 42 52 Oppgave 5.08 Fyll inn tallene. 64 74 94 24 32 48 56 64 64 76 88 100 Elevene skal fylle inn tallene som mangler på tallinja. Lengden på hoppene er oppgitt. Det kan gjøre oppgaven mer oversiktlig å sive inn tall på alle markeringene under tallinjene. 56 - Tallene 0 100

Oppgave 5.09 Siv regnestykket. 30 30 60 46 8 54 76 16 60 47 10 37 53M10L 63 66 M20L86 0M80L80 85-25L 60 67M 12L79 Elevene skal sive regnestykket som er illustrert i 100-nettet. 100-nett med to farger viser addisjon, og de to fargene representerer addendene. Ruter som er streket over illustrerer subtraksjon, altså det som blir trukket fra. 57 - Tallene 0 100

Oppgave 5.10 Regn ut. Bruk 100-nett om du ønsker. 70 7 29 30 47 80 43 59 45 40 30 66 56 24 27 Elevene kan bruke 100-nettet som hjelp til å løse oppgavene. Dersom de bruker 100-nettet som hjelp til addisjon og subtraksjon, kan de benytte samme framgangsmåte som på forrige side. 58 - Tallene 0 100

Oppgave 5.11 Tegn hoppene og finn svaret. 56 40 55 27 30 40 Oppgave 5.12 Tegn hoppene og finn tallet som mangler. 30 3 10 30 33 43 10 10 7 30 40 50 57 10 10 10 38 68 5.11) Elevene tegner hoppene og finner svaret. De kan bruke ulike strategier når de hopper. De kan hoppe via nærmeste tier, de kan hoppe for langt og deretter tilbake. De må gjerne utforske tallinja for å finne gode strategier for hoderegning. 5.12) Elevene bruker en tom tallinje for å finne tallet som mangler. De må selv velge startsted og område på tallinja, og vurdere avstand og ulike strategier. 59 - Tallene 0 100

Oppgave 5.13 Regn ut poengene for hver serie. 1. serie Sum Marta 20 5 30 Messi 20 30 20 Isabell 7 20 20 Carew 0 20 0 Hvem vant? 2. serie Sum Marta 30 0 7 37 Messi 7 7 20 34 Isabell 5 0 30 35 Carew 5 5 7 Hvem vant? Messi Marta 70 47 20 Marta fikk 55 poeng! 17 Fyll inn poeng slik at summene stemmer. 3. serie Sum Marta 20 5 20 45 Messi 20 30 7 57 Isabell 20 20 0 40 Carew 44 7 7 30 f.eks. Tabellen viser poeng som de fire fotballspillerne fikk på 3 skudd i hver serie. Elevene skal regne ut hvor mange poeng de fikk totalt for hver serie. I den siste tabellen skal elevene foreslå treff som gir poeng lik summen som er oppgitt. 60 - Tallene 0 100

Oppgave 5.14 Siv tallet som er... 29 35 51 30 87 2 mer enn 27: 14 mer enn 40: 10 mindre enn 45: mellom 98 og 100: 5 mindre enn 56: 15 mindre enn 20: mellom 29 og 31: 43 mer enn 6: 70 mer enn 17: 9 mindre enn 70: 54 99 5 49 61 Oppgave 5.15 Fargelegg. Mellom 0 og 30 Mellom 30 og 50 Mellom 50 og 80 Mellom 80 og 100 5.14) Elevene skal sive tallet som teksten besiver. 5.15) Elevene regner ut og fargelegger. 61 - Tallene 0 100

Oppgave 5.16 Siv regnestykkene. 46M8L 54 54-20L 34 46M8L 54 93-7L 86 74M8L 82 85-8L 77 72M10L 82 Elevene skal sive regnestykket som vises i 100-nettet. Addisjon vises med to farger, mens subtraksjon har én farge der antall ruter som skal subtraheres, er strøket over. 62 - Tallene 0 100

Oppgave 5.17 Fyll inn tallene som mangler. Bruk 100-nett om du ønsker. 44 7 78 75 66 5 27 8 68 81 27 47 9 58 Elevene kan bruke 100-nettet som hjelp til å løse oppgavene. 63 - Tallene 0 100

Oppgave 5.18 Tegn hoppene og siv svaret. 31 15 36 49 54 103 88 13 Elevene hopper på tallinja. Det finnes ulike måter å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via en hel tier. 64 - Tallene 0 100

Oppgave 5.19 Fyll inn tallene som mangler. Bruk tallinja om du vil. 80 70 80 46 40 50 60 57 50 60 70 32 20 30 40 33 20 30 40 8 50 60 70 8 10 20 30 40 50 6 70 80 90 Elevene hopper på tallinja om de vil. Tallinja har markeringer for tiere, femmere og enere, men elevene må selv sette på tallverdiene. Det finnes ulike måter å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via en hel tier. 65 - Tallene 0 100

Oppgave 5.20 Robo skal gå over regnestykkene som gir hele tiere. Hva finner han? Elevene skal hjelpe Robo ut av labyrinten. Robo skal kun passere regnestykkene som gir hele tiere til svar. Hva finner Robo når han kommer ut? 66 - Tallene 0 100

Oppgave 5.21 Fyll inn tallene som mangler. 56 80 24 94 82 12 93 95 2 8 54 22 100 3 3 f.eks. 9 10 14 f.eks. 0 5 8 90 10 3 96 0 2 f.eks. f.eks. 89 2 2 15 20 10 Talltrappa er bygd opp slik at tallene over er summen av de to tallene under. Elevene fyller inn tallene som mangler. Oppgavene kan være utfordrende fordi elevene må vurdere hvilket felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om de skal tenke addisjon eller subtraksjon. 67 - Tallene 0 100

Oppgave 5.22 Fyll inn tallene som mangler. 40 29 67 42 42 10 14 41 46 5 Hallo! Her kan det være flere løsninger. 10 33 29 33 23 5 0 28 7 12 41 f.eks. Tallene utenfor trekanten er summen av de to tallene nærmest inne i trekanten. Oppgavene kan være utfordrende fordi elevene må vurdere hvilket felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om de skal tenke addisjon eller subtraksjon. Trekanten nederst til høyre har mange løsninger. For å finne hvilke tall som mangler i trekanten nederst til venstre, må elevene prøve seg fram. 68 - Tallene 0 100

Oppgave 5.23 Bruk tabellen til å svare på spørsmålene. Antall sider lest på 2 uker Navn Sidetall etter 1 uke Omar Sidetall etter 2 uker Sanna Linus Leah Hvem har lest flest sider i løpet av 2 uker? Hvor mange sider leste Omar den 2. uka? Hvor mange sider leste Sanna den 2. uka? Hvor mange sider leste Linus den 2. uka? Hvor mange sider leste Leah den 2. uka? Hvem har lest flere sider den 1. uka enn den 2. uka? Tabellen viser en oversikt over fire elever og hvor langt de har lest etter 1 og 2 uker. I løpet av den andre uka har f.eks. Omar lest 75 sider 40 sider = 35 sider. Omar og Leah 35 37 9 20 Omar, Linus og Leah 69 - Tallene 0 100

Oppgave 5.24 Regn ut. Det kan lønne seg å finne en hel tier før du regner videre. Jeg legger sammen 45 og 5 før jeg legger til 7. Hvorfor? 34 37 59 38 37 42 28 54 50 97 45 100 51 43 Oppgave 5.25 Nærmeste tier. Fargelegg. 30, 50 og 70 40, 60, 80 og 100 5.24) Elevene skal finne svaret på regnestykket ved å addere eller subtrahere to tall som til sammen gir en hel tier før de regner videre. Oppgavene gir en god øvelse i hoderegningsteknikker. Elevene må vurdere tallene for å effektivisere utregningen. 5.25) Elevene må vurdere hvilken tier svaret ligger nærmest, for å finne fargen. 70 - Tallene 0 100

Resultater stille lengde i Spretten IF: Navn Mari 83 Mats 64 Trond 59 Bjørn 45 Sofia 88 Tom 97 Ellen 76 Bedlo 72 Eva 91 Lengde i cm Oppgave 5.26 Bruk resultatene over til å fullføre tabellen. Plassering Navn Lengde bak vinneren Nr 1 Tom 0 cm Nr 2 Eva 6 cm Nr 3 Nr 4 Nr 5 Sofia 9 14 21 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 Man Ellen Bedlo Mats Trond Bjørn 25 33 38 52 cm cm cm cm cm cm cm Den første tabellen er en uordnet resultatliste. Elevene sorterer resultatene i den nederste tabellen ved å fylle inn navn og avstanden opp til vinneren. 71 - Tallene 0 100

Kap. 6 Symmetri Bruk gjerne speil for å kontrollere resultatet. Oppgave 6.01 Sett ring rundt bilde med riktig speillinje. Med utgangspunkt i flagget til venstre skal elevene sette ring rundt det bildet til høyre som har rett speillinje. Flaggene er speilet om ei vannrett, loddrett eller diagonal linje. 72 - Symmetri

Oppgave 6.02 Tegn speillinjer på flaggene. Kambodsja Israel Guyana Makedonia Burundi India Japan Jamaica Georgia Peru Bahamas Røde kors Elevene skal tegne speillinjer. Flaggene kan ha flere enn én. 73 - Symmetri

Oppgave 6.03 Sett ring rundt figuren som er rett speilet. En av de tre figurene til høyre er en riktig speiling av figuren til venstre. Elevene skal sette ring rundt den rette. Elevene kan gjerne bruke speil for å kontrollere speilingen. 74 - Symmetri

Oppgave 6.04 Sett yss over de bokstavene som ikke er speilsymmetriske. Hvilken beskjed kommer fram? Hva sa egget da det så seg i speilet? Svar: Se, et speilegg! Bokstavkjeksene danner ord. Elevene skal ysse over de bokstavene som ikke er speilsymmetriske. Hvilken setning kommer da fram? 75 - Symmetri

Oppgave 6.05 Speil figurene om linjene. Elevene skal speile figurene over speillinjene. Det vil være til stor hjelp å bruke et speil og sette det på speillinjen. Hjørnene på figuren som skal tegnes, har lik avstand fra speillinja, men på motsatt side. 76 - Symmetri

Oppgave 6.06 Speil bokstavene om linjene. Elevene skal speile bokstavene om linjene. Hjørnene på figurene som skal tegnes, har lik avstand fra speillinja, men på motsatt side. Bruk rutenettet til hjelp. Elevene må gjerne bruke speil for å sjekke svaret. 77 - Symmetri

Oppgave 6.07 Fortsett mønsteret. Lag ditt eget mønster. Elevene skal oppdage og kopiere mønsteret og fullføre det ved å fargelegge rutene. 78 - Symmetri

Oppgave 6.08 Fortsett mønsteret. Lag selv. Elevene skal oppdage og kopiere mønsteret ved å fargelegge rutene. 79 - Symmetri

man tir ons tor fre lør søn Kap. 7 Tid Oppgave 7.01 Siv dagene i riktig rekkefølge. onsdag fredag mandag lørdag tirsdag søndag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Hvor mange år er du da, lille venn? Åtte år. Og hva har du tenkt å bli, da? Ni. torsdag Oppgave 7.02 Sorter månedene. Sett strek. januar oktober mars april september mai august juli juni november februar desember 7.01) Elevene skal sive dagene i riktig rekkefølge. Eksempelet viser at mandag er ysset over og sevet inn i kollonnen til høyre. 7.02) Elevene sorterer månedene ved å sette strek fra måneden og ned til riktig tall. Januar er måned 1. 80 - Tid

man tir ons tor fre lør søn Oppgave 7.03 Hvilke dager og måneder er gjemt? Sett ring rundt. O N S D A G D U S E C H X P U W I K O B B E R T G Ø Y V F E B R U A R S M A T T E O S T H P W M N O V O K T O B E R F Y I S M B A S K E T I D Æ S N Ø A K T I V Q L E L Ø Ø L Ø R D A G S S S E N O V I L S D A G N E T D R A J E T S T R A M T A U G U S T I V Å R B M G R U N D I G R I M E A J U L I N S E R S Å R N G R A U T M J A U D Ø D M A T T E Y M A I S A A O V E R A L T X S D A G Hvilke dager mangler? torsdag fredag Hvilke måneder mangler? januar september november Måneder og dager er gjemt i tabellen. De står sevet både vannrett og loddrett og på så nedover mot høyre. Det er mange andre ord også. Elevene skal sette ring rundt månedene og dagene som står sevet. De dagene og månedene som de ikke finner, siver de nederst. 81 - Tid

man tir ons tor fre lør søn Oppgave 7.04 Sett ring rundt riktig antall dager. Januar 28 30 31 Februar 28 30 31 Mars 28 30 31 April 28 30 31 Mai 28 30 31 Juni 28 30 31 Juli 28 30 31 August 28 30 31 September 28 30 31 Oktober 28 30 31 November 28 30 31 Desember 28 30 31 Oppgave 7.05 Hvilken måned? Jeg har 31 dager og 3 bokstaver. Jeg har 30 dager og 4 bokstaver. Jeg har 30 dager og 5 bokstaver. Jeg har 31 dager og 8 bokstaver. Jeg har 31 dager og begynner på A. Jeg har 7 bokstaver, men ikke 31 dager. Mai Juni April Desember August Februar 7.04) Elevene skal sette ring rundt riktig antall dager til hver måned. Se figur side 11 i grunnboka: Alle månedene som faller på knoker, har 31 dager. De som havner mellom knokene, har 30 dager, unntatt februar, som har 28 eller 29 dager. 7.05) Ut fra opplysningene skal elevene finne ut hvilken måned som besives. 82 - Tid

man tir ons tor fre lør søn Oppgave 7.06 Siv klokkeslettet. Oppgave 7.07 Tegn viserne. 1 4 7 11 Klokka: Klokka: Klokka: Klokka: Klokka 5 Klokka 2 Klokka 10 Klokka 6 Oppgave 7.08 Tegn viserne. Klokka 15 Klokka 20 Klokka 21 Klokka 12 7.06) Når den store viseren står rett opp og den lille viseren peker på et tall, viser klokka en hel time. Elevene skal sive klokkeslettet enten som et tall eller med bokstaver. 7.07) Elevene skal tegne viserne på klokka. 7.08) Klokkeslettene er nå 12 og høyere. Eksempelvis tilsvarer klokka 15 det samme som 3, fordi 12 + 3 = 15. 83 - Tid

Har du hørt om han som skulle opptre, men så våknet han ikke før halv fire. Oppgave 7.09 Siv klokkeslettet. Halv fem Halv to Halv ni Klokka: Klokka: Klokka: Oppgave 7.10 Tegn viserne. halv ti halv seks halv tolv halv åtte Oppgave 7.11 Tegn viserne. Kl. 13.30 Kl. 16.30 Kl. 18.30 Kl. 14.30 7.09) Når den lange viseren peker rett ned og den korte viseren peker mellom to tall, viser klokka en halv time. Elevene skal sive klokkeslettet enten som tall eller med bokstaver. 7.10) Elevene skal tegne viserne på klokka. 7.11) Klokka er nå mer enn 12, og klokkeslettene viser tider på ettermiddag og kveld. 84 - Tid

man tir ons tor fre lør søn Oppgave 7.12 Bestem klokkeslettet og tegn viserne. Du bestemmer tidspunktene selv. f.eks. Frokost Skolen begynner Lunsj Skolen slutter Middag Fritidsaktivitet Elevene tegner inn klokkeslettet for når de spiser, trener, og så videre. De velger selv et passende klokkeslett. 85 - Tid

man tir ons tor fre lør søn Oppgave 7.13 Hvor mange timer bruker bussen? Fra Til Kjøretid Notodden 10.00 Mjøndalen 14.00 Volda 07.00 Tromsø 15.00 Bergen 08.00 Oslo 14.00 Stavern 15.00 Sande 12.00 Elverum 09.30 Mjøndalen 11.00 Oslo 15.00 Kristiansund 12.00 Alta 22.00 Ålesund 17.00 Kongsvinger 15.30 Gardermoen 18.30 Ålesund 19.30 Trondheim 16.00 I time 1 time 5 timer 7 timer 9 timer I time og 30 minutter 3 timer og 30 minutter 7 timer og 30 minutter 6 timer og 30 minutter Tabellen viser når bussen starter og når den er framme. Elevene skal regne ut hvor lang tid bussturene tar. Der hvor det blir halve timer, kan elevene sive for eksempel 3,5 timer, eller de kan sive inn antall timer og 30 minutter. 86 - Tid

man tir ons tor fre lør søn Tider med Hurtigruta Dag 6 Dag 7 Øksfjord 02.00 Hammerfest 05.00 Havøysund 09.30 Honningsvåg 12.00 Kjøllefjord 17.30 Mehamn 19.30 Berlevåg 22.30 Båtsfjord 00.30 Vardø 04.00 Vadsø 07.30 Kirkenes 10.00 Oppgave 7.14 Hvor er Hurtigruta? 10 timer etter Øksfjord. 2 timer etter Kjøllefjord. 8 timer etter Havøysund. Honningsvåg Mehamn Kjøllefjord 4 og en halv time etter Hammerfest. Havøysund 5 og en halv time etter Berlevåg. Vardø 12 og en halv time etter Honningsvåg. Båtsfjord 26 timer etter Øksfjord. Vardø 12 timer etter Mehamn. Vadsø Elevene bruker tabellen til å svare på spørsmålene om hvor hurtigruta befinner seg et bestemt antall timer etter at den har gått fra de ulike havnene. Elevene bør bruke ei klokke å telle timer på. Bruk gjerne klokka på http://matteoveralt.samlaget.no. 87 - Tid

Så liten broren din er! Ja, han er bare halvbroren min. Kap. 8 Dobling og halvering Oppgave 8.01 Tegn det dobbelte og siv antallet. 16 Oppgave 8.02 Tegn det dobbelte og siv verdien. 24 16 46 50 74 52 8.01) Elevene skal tegne det dobbelte og deretter sive antallet til sammen. De kan bruke speillinja som hjelp til å doble. 8.02) Elevene skal tegne den doble verdien av myntene. De kan velge om de kopierer myntene eller veksler dem inn i noe større. Eksempelvis kan det dobbelte av 25 tegnes som to 20-oninger og to femmere eller en femtilapp. 88 - Dobling og halvering

Oppgave 8.03 Tegn halvparten og siv antallet. 8 Oppgave 8.04 Tegn halvparten og siv verdien. 5 6 23 15 27 18 8.03) Elevene skal tegne den halve mengden av prikker og sive antallet. Disse mengdene er laget symmetrisk, slik at elevene kan bruke et ark for å dekke halvparten. Den blå linja i oppgaven øverst til venstre viser hvordan mengden kan halveres. 8.04) Elevene skal tegne halvparten av beløpet. Det er kun i oppgaven øverst til venstre at antall halveres uten veksling. I oppgaven med 30 oner må elevene veksle 20-oningen med to tiere. 89 - Dobling og halvering

Oppgave 8.05 Sett ring rundt. Det dobbelte av 8. Halvparten av 10. Halvparten av 22. Det dobbelte av 7. Halvparten av 30. Det dobbelte av 25. Oppgave 8.06 Den halve verdien av tallene farges blått. Den doble verdien av tallene farges rødt. 8.05) Elevene setter ring rundt kula med det dobbelte eller halvparten av det angitte tallet. 8.06) Kulene til venstre er utgangspunkt for fargeleggingen. Elevene skal finne igjen den halve og den doble verdien av disse i figuren til høyre. Vi har tallet 12. 6 er halvparten og skal farges blått. 24 er det dobbelte og skal farges rødt. 90 - Dobling og halvering

Oppgave 8.07 Hva er det dobbelte? Du dobler tiere og du dobler enere. 10 24 48 Oppgave 8.08 Hva er det dobbelte? 62 86 32 52 94 76 78 98 Elevene fargelegger slik at antall fargelagte ruter blir doblet, og siver antallet. 91 - Dobling og halvering

Oppgave 8.09 Hva er halvparten? 8 33 12 Oppgave 8.10 Hva er halvparten? 24 16 13 21 26 39 47 45 Elevene skal finne halvparten av antall markeringer. De streker over halvparten av de fargede rutene i 100-nettet og sive antallet. 92 - Dobling og halvering

Oppgave 8.11 Fyll ut tabellen. Ispris Pris for 2 is Pris for 4 is 10 40 18 72 9 36 15 60 13 52 5 10 11 22 14 56 Elevene skal finne halvparten og det dobbelte av isprisene. 93 - Dobling og halvering

Kap. 9 Tallfølger, partall og oddetall Oppgave 9.01 Hvilket tall mangler? Sett strek. Oppgave 9.02 Hvilket tall mangler? Sett strek. Tallene står i en bestemt rekkefølge. To av tallene under passer i de tomme feltene. Elevene skal sette strek fra de tomme feltene til tallene som mangler. 94 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.03 Fyll inn tall og bokstaver. Hva står det? A = G = T = B = J = D = Fullfør tallrekken og finn riktig bokstav. O = J G O O B D B T A Elevene skal finne tallene som mangler i tallfølgen. Tallene som mangler, skal erstattes med en bokstav som finnes i tabellen over. De som finner fram til løsningen her, har jobbet godt. 95 - Tallfølger, partall og oddetall

A = L = R = Ø = D = N = S = E = O = T = G = P = V = Oppgave 9.04 Hver rad er en tallfølge. Bruk tabellen over til å finne de skjulte bokstavene. Hva står det? D E N N E O P P G A V E N E R L Ø S T I tabellen øverst knyttes hvert tall til en bestemt bokstav. I skjemaet under utgjør hver rad en tallfølge. Elevene skal finne hvilke tall som mangler, og sive tilhørende bokstav i samme rute. Bokstavene danner ord som skal leses loddrett, og når ordene danner en setning er oppgaven løst. 96 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.05 Tegn neste figur og siv antall brikker. 14 9 16 16 Utvidelsen av hver figur følger et fast mønster. Elevene skal tegne den neste figuren og sive antall brikker i denne. 97 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.06 Tegn neste figur og siv antall fyrstikker. 15 17 Figurene er satt sammen av fyrstikker. Utvidelsen av figurene følger et fast mønster. Eleven skal tegne neste figur og sive hvor mange fyrstikker den er bygd av. 98 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.07 Tegn neste figur og siv antall fyrstikker. 16 14 Figurene er satt sammen av fyrstikker. Utvidelsen av figurene følger et fast mønster. Eleven skal tegne neste figur og sive antallet. 99 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.08 Sett ring rundt to og to. Partall eller oddetall? Jordbær Oddetall Stikkelsbær Partall Kirsebær Partall Blåbær Oddetall Rips Oddetall Tyttebær Oddetall Bjørnebær Partall Bringebær Partall Elevene kan sette ring rundt to og to for å avgjøre om det er partall eller oddetall. Dersom det blir en til overs er tallet oddetall. Elevene siver oddetall eller partall på linja ved hver bærtype. 100 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.09 Partall eller oddetall? Det kan ligge klosser bak de figurene som har to i høyden. Oddetall Partall Partall Partall Oddetall Partall Oddetall Partall Klossene er stablet slik at det er mulig å avgjøre om antall klosser er oddetall eller partall uten å telle. 101 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.10 Hvor mange av disse tallene er... partall under 20? oddetall under 20? 3 4 partall med 2 på tierplassen? oddetall med 2 på tierplassen? 2 1 Oppgave 9.11 Siv tre oddetall mellom 10 og 20. Siv fire partall under 20. 11 13 15 4 10 14 16 f.eks. Du må kanskje snu boka etterpå. Oppgave 9.12 Fargelegg oddetall røde og partall blå. Hva står det? 9.10 og 9.11) Elevene svarer på spørsmålene med utgangspunkt i tallene. I 9.11 kan elevene gjerne finne andre tall enn de som er oppgitt i oppgaven over. 9.12) Elevene skal fargelegge oddetallene røde og partallene blå. Det vil da komme fram noen bokstaver. Hva står det? Hva står det om du snur boka opp ned? 102 - Tallfølger, partall og oddetall

Oppgave 9.13 Fargelegg oddetallene røde og partallene blå. Elevene fargelegger oddetallene, og svarene som blir oddetall, røde, partallene og svarene som blir partall, fargelegges blå. Hva kommer fram? Snu på boka! 103 - Tallfølger, partall og oddetall

Kap. 10 Kjøp og salg Oppgave 10.01 Sett inn > eller <. Husk at åpningen er størst mot størst verdi. Elevene skal vurdere verdien av pengene. Siv gjerne verdien under. De skal deretter sive tegnet > eller <. Eksempelvis leses 5 < 10 som fem mindre enn ti og 10 > 5 som ti større enn fem. 104 - Kjøp og salg

Oppgave 10.02 Sett strek til like mange. Elevene skal finne verdien i hver mengde, og sette strek mellom de mengdene som har like stor verdi. 105 - Kjøp og salg

Oppgave 10.03 f.eks. Sett yss over de sedlene og myntene du bruker. Elevene skal sette yss over sedlene og/eller myntene de bruker for å kjøpe varen eller varene. Det kan være flere løsninger på oppgavene. 106 - Kjøp og salg

Oppgave 10.04 f.eks. Sett yss over de sedlene og myntene du bruker. Elevene skal sette yss over sedlene og/eller myntene de bruker for å kjøpe varen eller varene. Det kan være flere løsninger på oppgavene. 107 - Kjøp og salg

Oppgave 10.05 f.eks. Hvor mye koster det? Tegn pengene du trenger. Elevene tegner de sedlene eller myntene som varene til sammen koster. Det er flere muligheter for hvordan elevene kan tegne beløpet. 108 - Kjøp og salg

Oppgave 10.06 f.eks. Hvor mye koster det? Tegn pengene du trenger. Elevene tegner de sedlene eller myntene som varene til sammen koster. Det er flere muligheter for hvordan elevene kan tegne beløpet. 109 - Kjøp og salg

Oppgave 10.07 f.eks. har kjøper får igjen Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevene tegne de pengene som er igjen når varene er kjøpt. Kombinasjoner av mynter elevene tegner, kan være ulike. For eksempel kan 25 i den øverste oppgaven tegnes som 20 + 5, 10 + 10 + 5 og så videre. 110 - Kjøp og salg

Oppgave 10.08 f.eks. har kjøper får igjen Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevene tegne de pengene som er igjen når varene er kjøpt. Kombinasjoner av mynter elevene tegner, kan være ulike. 111 - Kjøp og salg

Oppgave 10.09 Tegn varene du vil kjøpe. Hvor mye får du igjen? f.eks. har kjøper får igjen Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevene tegne de varene de vil kjøpe og de pengene som er igjen når varene er kjøpt. I stedet for å tegne varene, kan elevene sive hvilke varer de vil kjøpe. 112 - Kjøp og salg

Oppgave 10.10 f.eks. Tegn pengene du har betalt med. kjøper betaler får igjen I denne oppgaven er prisen på varene og det en får igjen oppgitt. Elevene skal finne ut hva det ble betalt med, og tegne pengene. 113 - Kjøp og salg

Kap. 11 Areal Kan du telle ruter og sammenlikne? Oppgave 11.01 Sett strek mellom figurer som har like stort areal. Elevene skal sette strek mellom de figurene som har like stort areal, det vil si inneholder like mange ruter. 114 - Areal

Oppgave 11.02 Hvor mange ruter? Jeg ser nesten ikke rutene fordi det er så mye godt her. 12 24 16 4 12 30 For å angi størrelsen på godteriet i antall ruter, må elevene beregne antall ruter som de dekker. På enkelte figurer kan det være nok å anslå omtrent hvor mange ruter. 115 - Areal

f.eks. Oppgave 11.03 Lag minst tre forskjellige figurer med areal lik 6 ruter. Oppgave 11.04 Lag minst tre forskjellige figurer med areal lik 9 ruter. Elevene skal fargelegge ruter slik at det blir tre ulike figurer, som alle har likt areal. Elevene kan tegne rektangler, trekanter, og andre figurer. 116 - Areal

Oppgave 11.05 Tegn en figur som har areal... mellom 10 og 12 ruter f.eks. mellom 6 og 10 ruter Formen bestemmer du. mellom 8 og 9 ruter mellom 13 og 14 ruter Elevene skal tegne en figur som har areal mellom to verdier. Hjelp elevene til å bruke gode strategier for å løse oppgaven. 117 - Areal

Oppgave 11.06 Anslå arealene til bladene. 8-9 8-9 7 11 9 10 Elevene skal telle opp ruter i bladene og anslå omtrent hvor mange ruter bladet består av (arealet). 118 - Areal

a b c d e f g Oppgave 11.07 f.eks. Velg tre steiner som til sammen gir areal... mindre enn 35 b,c og d større enn 40 a,d og e mellom 40 og 50 a,c og d a,e og g mellom 50 og 60 Elevene skal anslå arealene til skiferbitene. Det kan lønne seg å sive arealet under hver stein. Deretter skal de finne skiferbitene som til sammen utfyller betingelsene. Siv bokstavene. d, c, og f er for eksempel mindre enn 35 til sammen. 119 - Areal

Oppgave 11.08 Hvor mange mangler? 5 4 Oppgave 11.09 Hvor mange? 6 1 30 12 11.08) Elevene skal vurdere hvor mange det var i utgangspunktet, for å finne hvor mange som mangler. 11.09) Elevene skal bestemme antall egg og bokser. 120 - Areal

Oppgave 11.10 Sett rød strek mellom figurer med like stort areal. Sett blå strek mellom figurer med like stor omets. Ometsen er lengden rundt. 18 18 8 14 18 24 10 14 10 14 8 18 Elevene må finne areal og omets av figurene. De kan gjerne sive arealet inne i figurene, og ometsen under. Deretter skal de sette rød strek mellom de med like stort areal og blå strek mellom de som har like stor omets. 121 - Areal

Kap. 12 Romfigurer Oppgave 12.01 Sett strek mellom navn og figur. kube kjegle prisme pyramide sylinder kule Elevene skal sette strek mellom navn og rett figur. 122 - Romfigurer

Oppgave 12.02 Fyll ut tabellen Navn på figur Kube Pyramide Kjegle Sylinder Prisme Oppgave 12.03 Siv navn på figur. Antall flater 5 3 6 Kryss i tabellen viser hvilke former figuren består av. Kjegle x x Prisme Sylinder Pyramide Kube x x x x x x x 12.02) Elevene skal fylle ut tabellen ved å sive navn på figur og/eller antall flater. 12.03) Elevene skal sive navn på figurene med utgangspunkt i hvilke flater figuren består av. 123 - Romfigurer

Husk alle sideflatene. Oppgave 12.04 Sett ring rundt riktig navn. Sett ring rundt riktig antall og type flater. Navn på figur Pyramide Kube Kule Antall flater 6 trekanter 4 firkanter 6 kvadrater Navn på figur Sylinder Kube Prisme Antall flater 2 sirkler og 1 rektangel 1 sirkel og 2 rektangler 3 sirkler Navn på figur Sylinder Prisme Pyramide Antall flater 2 kvadrater og 8 trekanter 2 rektangler og 1 kvadrat 6 firkanter Navn på figur Sylinder Prisme Pyramide Antall flater 5 trekanter 1 firkant og 4 trekanter 2 trekanter og 1 kvadrat Elevene skal sette ring rundt riktig navn blant forslagene til venstre, og riktig antall og rett form blant forslagene til høyre. 124 - Romfigurer