Avansert klinisk sykepleie en reell kliniker? Marit Kirkevold, Professor og Avd.leder Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo



Like dokumenter
Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO

Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo og Aarhus Universitet

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Helsevitenskap - Masterstudium

Masterutdanning i avansert klinisk allmennsjukepleie. Helsedirektoratets arbeid. Høyringskonferanse 21. mai 2019

Anestesisykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Bachelor i sykepleie

Anestesisykepleie - videreutdanning

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)?

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM

Erfaringer med avansert klinisk sykepleier i kommunehelsetjenesten. Eva Nyhus, fagkonsulent USHT-Vestfold Sandefjord kommune

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus

Master i avansert klinisk sykepleie til eldre (Master of Science Advanced Nursing Practice) (120 poeng) Vedlegg 2

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG


Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

samhandlingen mellom kommuner og

STRATEGI Fremragende behandling

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Intensivsykepleie - videreutdanning

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Masterprogrammenes betydning for helsetjenesten, med fokus på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

Lokalt akuttmedisinsk team

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6)

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

NSFs modell for fremtidens videreutdanninger på mastergradsnivå. Kari E. Bugge Fagsjef

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Helsevitenskap - Masterstudium

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte Tonje Houg

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Pasientforløp kols - presentasjon

Heving av vurderingskompetanse

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Sykepleie - bachelorstudium

Pårørendes rolle i sykehjem

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

LITTERATURLISTE KULL OG 5. SEMESTER

Helsevitenskap - Masterstudium

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Transkript:

Avansert klinisk sykepleie en reell kliniker? Marit Kirkevold, Professor og Avd.leder Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo

HVORFOR TRENGER VI AVANSERT KLINISK SYKEPLEIE? 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 3

Økende misforhold mellom pasienter med sykepleiebehov og tilgjengelige sykepleieressurser Illustrasjon Hvordan skal vi løse dette problemet? Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere 2010 2020 2030 2040 2050

Hvilke behov for helsehjelp identifiseres? Gro Næss 2013

Profesjonell sykepleie må målrettes og behovet begrenses i den grad det er mulig Støtte evne og kapasitet til egenomsorg og mestring blant pasienter og pårørende Profesjonell helsefremmende virksomhet må intensiveres være i forkant Være tilstede på nøkkeltidspunkter i pasientens sykdomsforløp Støtte utviklingen av helse og mestringsfremmende omgivelser Arbeide gjennom andre

Kompetansegapet i sykepleien Grunnutdanningen i sykepleie gir ikke tilstrekkelig kompetanse til å løse kompliserte problemer i sykepleie Eksisterende videreutdanninger, særlig innen aldring og eldre, gir ikke rom for tilstrekkelig fordypning i sykepleie Mange eksisterende videreutdanninger gir ikke veiledet klinisk praksis med fokus på integrering av akademisk og klinisk kompetanse 7

Kompetansehierarkiet i sykepleiefaget Leder av sykepleietjenesten Sykepleiere Hjelpepleiere/ Omsorgsarbeidere Pleieassistenter 8

Kompetansehierarkiet i kommunen? Leder av sykepleietjenesten Sykepleiere/ Hjelpepleiere/ Omsorgsarbeidere/Pleieassistenter 9

Kompetansehierarkiet i sykepleiefaget Leder av sykepleietjenesten Kliniske spesialister Avanserte kliniske sykepleiere Sykepleiere med grunnutdanning Sykepleiere Hjelpepleiere/ Omsorgsarbeidere Pleieassistenter 10

HVA ER AVANSERT KLINISK SYKEPLEIE 11

Avansert klinisk sykepleier/np En autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og/eller autorisasjonskrav i det aktuelle land. Mastergrad anbefales som minstekrav. International Council of Nurses, 2002* * Schober M & Affara F. Advance Nursing Practice. International Council of Nurses. Oxford, GB: Blackwell; 2006.

Avansert klinisk sykepleie Er et paraplybegrep som beskriver et avansert nivå av klinisk sykepleiepraksis som maksimerer anvendelse av master/doktorgradskompetanse, dybdekunnskaper i sykepleie og ekspertise i utøvelse av helsehjelp overfor enkeltindivider, familier, grupper, lokalsamfunn og populasjoner. Det handler om analyse og syntese av kunnskap, evne til å forstå, tolke og anvende sykepleieteori og forskning; samt utvikling og fremme av sykepleiekunnskap og profesjonen som helhet. Canadian Nurses Association, 2008* * Canadian Nurses Association. Advanced Nursing Practice. A National Framework. CNA; 2008. Accessed 1.8.2011 at 222.cna-aiic.ca

Avansert klinisk sykepleie (klinisk ekspertsykepleier / nurse practitioner) 1965 det første nurse practitioner (NP) program etablert i USA 1967 Første NP program i Canada Fra 1990-tallet AKS/NP programmer i England og Australia Fra 2000-tallet AKS i nordiske land 2003 Sverige i Skövde 2007 Finland i Vasa 2011 Norge AGS masterprogram ved UiO 2013 Norge AKS masterprogram ved LDS og.? I dag AKS i over 60 land i alle verdensdeler

Dr. Loretta C. Ford "I'm pretty proud of them. I get a lot of credit for 140,000 nurses and I don't deserve it," Ford said in September. "They're the ones who fought the good fight. They took the heat and they stood it and they've done beautifully." Dean and Professor Emerita, School of Nursing, University of Rochester, is an internationally known nursing leader. She has devoted her career to practice, education, research, consultation and influencing health services, community health and military nursing. Dr. Ford s studies on the nurse's expanded scope of practice in public health nursing, her specialty, led to the creation of the first Pediatric Nurse Practitioner model of advanced practice at the University of Colorado Medical Center in 1965.

Hauge S, Hestetun M, Kirkevold K. Avansert geriatrisk sykepleie-hva er det og hvorfor trenger vi slike sykepleiere i Norge? Geriatrisk Sykepleie 2011;3(1):20-23. Hensikten med masterprogrammer i avansert klinisk sykepleie Kvalifisere sykepleiere til å kunne inneha et utvidet funksjons- og ansvarsområde AKS skal, på et selvstendig og kunnskapsbasert grunnlag, gjennomføre kliniske vurderinger av pasientens helsetilstand, planlegge et helhetlig helsetjenestetilbud, og iversette og følge opp tilbudet. For å oppnå en slik kompetanse inngår veiledede kliniske studier som en sentral læringsform i utdanningen.

Effekten av AKS på helsehjelp og pasientens helse Evalueringsrapport (OECD, 2010) AKS øker tilgjengelighet til helsetjenester og redusere ventetider AKS leverer den samme kvaliteten på tjenester som leger når det gjelder de tjenester som overføres til AKS forutsatt at de har tilfredsstillende utdanning og opplæring, for eksempel: Rutineoppfølging av pasienter med kroniske tilstander Som første kontakt for personer med mindre alvorlige lidelser Forskning og evalueringsstudier viser Høy tilfredshet med AKS-tjenester ofte høyere tilfredshet enn for tilsvarende legetjenester AKS bruker mer tid med hver pasient, samt gir mer opplæring og støtte De få studier som har evaluert effekten av AKS på pasientens helseresultat, har ikke funnet negativ effekt. *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.

Effekt av AKS vs Lege på pasientresultat i primærhelsetjenesten: 2 år follow-up* Pasienter randomisert til NP eller lege i primærhelsetjenesten (N=406 voksne) Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene ift: Helsestatus Sykdomsspesifikke fysiologiske resultatmål Tilfredshet Anvendelse av spesialist, legevakt, innleggelse i sykehus Konklusjon: Kvaliteten av primærhelsetjeneste som ytes av sykepleier er ekvivalent til det som ytes av leger * Lenz mfl. Primary care outcomes in patients treated by nurse practitioners or physicians: two-year follow-up. Med Care Res Rev 2004;61:332.

Avansert klinisk sykepleie Utvidet sykepleiekompetanse innenfor følgende områder*: 1. Helsefremming, helsebeskyttelse, sykdomsforebygging og behandling (vurdere helsestatus, diagn., utforme plan) 2. Sykepleier-pasient relasjonen 3. Undervisende og støttende funksjon 4. Profesjonell rolle 5. Håndtering av/tilgang til helsetjenesten 6. Overvåking og fremming av tjenestekvalitet 7. Kulturell og åndelig kompetanse * Adult-gerontology NP competencies. American Ass. Of Colleges of Nursing, JA Hartford foundation, NONPF

Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) som ressurs i kommunehelsetjenesten AGS er en av flere typer kjernekompetanse som trengs! Må ha kompetanse på hvert nivå. Har allerede mye spesialkompetanse i kommune-helsetjenesten (kreftskepleiere, demenssykepleiere.) AGS innebærer: Systematisk helsekartlegging -- kan identifisere helseproblemer tidlig (redusere/utsette behov for mer omfattende tjenester) Økt geriatrisk og sykepleiefaglig kunnskap -- kan gi bedre helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak Økt kunnskap og vekt på opplæring av pasienter og pårørende kan fremme mestring og egenomsorg Økt kompetanse og vekt på veiledning -- kan styrke kompetanse og effektivitet blant det øvrige personale Bedre kvalifisert til å jobbe i tverrfaglig team og i selvstendig, utvidet rolle i primærhelsetjenesten

Avansert geriatriske sykepleiere (UiO programmet et eksempel) avanserte kunnskaper om hvordan sykdom, helse- og funksjonssvikt påvirker den gamles fysiske, psykiske og sosiale livssituasjon analyserer og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse til å formulere faglige resonnementer anvender kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre selvstendige systematiske undersøkelser og analyser av den gamles helsemessige situasjon utøver avansert helsehjelp til den gamle ut fra et individuelt tilpasset og helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og/eller rehabiliterende perspektiv innehar en reflektert holdning og anvender kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med den eldre og hans/hennes pårørende 21

Avansert geriatriske sykepleiere (2) kommuniserer og drøfter faglige problemstillinger med andre medisinske og helsefaglige faggrupper tar initiativ til og deltar i tverrfaglig samhandling analyserer relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger bidrar til nytenking og innovasjonsprosesser og arbeider målrettet for å styrke smidige og sammenhengende pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå og økt pasientsikkerhet initierer og gjennomfører selvstendig, avgrensede utviklingsprosjekter deltar i forskning for å forbedre helsetjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt til eldre med helse- og funksjonssvikt

AGS Masterprogram 5 Moduler Modul A: Avansert klinisk sykepleie (25 sp) Emne A1: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie I (10 sp) (klinisk praksis) Emne A2: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie II (15 sp) (klinisk praksis) Modul B: Sykepleievitenskapens idégrunnlag (20 sp) Emne B1: Sykepleievitenskapens teori og verdigrunnlag (10 sp) Emne B2: Kvalitetsarbeid i sykepleietjenesten (10 sp) (klinisk praksis) Modul C: Vitenskapelig tenkning og metoder (15 sp) Emne C1: Vitenskapsteori (5 sp) Emne C2: Metode (10 sp) Modul D: Basalfag og sykdomslære (30 sp) Emne D1: Normal aldring (fysisk og psykososialt) (5 sp) Emne D2: Patofysiologi, sykdomslære, utredning og behandling (20 sp) (klinisk praksis) Emne D3: Farmakologi (5 sp) (klinisk praksis) Modul E: Masteroppgave (30 sp) (klinisk relevant)

Innføring av AKS-rollen i helsetjenesten (OECD, 2010)* Hemmende og fremmende faktorer innen fire områder: Profesjonsinteresser blant leger og sykepleiere Organisering av tjenesten og finansieringssystemet Lovgivning og regulering av helsepersonellets arbeid og oppgaver Utdanningssystemets evne til å utvikle sykepleiernes handlingskompetanse og kliniske ferdigheter *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.