175/12 BUDSJETT 2013 Formannskapet behandlet i møte 29.11.2012 Formannskapet behandling Bjørn Larsen la fram følgende forslag: INNLEDNING: Vefsn Fremskrittsparti fremmer med dette sitt eget forslag til Budsjett 2013 for Vefsn kommune. Forslaget bygger på rådmannens forslag, samt Vefsn fremskrittspartis tidligere forslag til budsjett og økonomiplan. KOMMUNEN I SAMFUNNET Den offentlige virksomhet skal utøves innenfor rammen av rettsstaten og demokratiet. Det norske demokratiet bør ha sin basis i lokalsamfunnet. Fremskrittspartiet vil understreke at kommunene er til for innbyggerne, og ikke motsatt. Derfor må det også bli lettere for innbyggerne å bestemme hvordan deres egen kommune skal være. Vefsn Fremskrittsparti har som sitt mål at partiets folkevalgte skal være innbyggernes talsmenn overfor det offentlige. Vefsn Fremskrittsparti mener at lokale folkeavstemninger, folkemøter, underskriftskampanjer, åpne høringer, brukerstyrer og servicekontrakter må bli naturlige deler av en åpen kommunal forvaltning. Med slik tiltak vil man bringe Vefsn kommunes innbyggere med i både beslutningsprosesser og drift av tjenestene. Samtidig som man begrenser; politikernes, profesjonenes og byråkratenes makt til fordel for tjenestemottaker, pårørende, elev, foreldre, brukere og innbyggere. Ved å legge mest mulig kommunal informasjon ut på internett, sikres det åpenhet i kommunen. Forslag til vedtak:
Vefsn Fremskrittspartis forslag til endringer av rådmannens budsjettforslag legges til grunn for kommunens økonomiske planlegging for 2012. Fremskrittspartis forslag til Budsjett 2013: Tabell 1: Samlet Økt inntekt/reduksjoner, økt drift og handlefrihet Reduksjoner/økte inntekter 2013 10 Politisk virksomhet og næringsvirksomhet -650 000 11 Administrasjon og Service -3 000 000 14 Interkommunal virksomhet og kirkelig fellesråd -700 000 20 Oppvekst -1 500 000 30 Omsorg -1 000 000 60 Samfunnsutvikling -2 500 000 61 Teknisk drift og Samferdsel -1 100 000 66 Kultur -600 000 Sparte renter salg kommunale bygg, -1 500 000 Sum reduksjoner/økte inntekter -12 550 000 Økte utgifter/reduserte inntekter 2013 20 Styrking oppvekstsentrene 3 200 000 20 Miljøarbeidere 500 000 20 Elever med særskilte behov - Kjøp av eksterne tjenester/inn på tunet (søknadsbasert) 500 000 20 IKT-Satsnig i skolen 500 000 30 Gratis praktisk bistand 1 200 000 30 Helsesøstertjenesten, ungdomssatsning 500 000 30 Gratis trygghetsalarmer 350 000 61 Styrking asfaltering kom. veier 1 600 000 61 Private veier 200 000 61 Gatelys 300 000 Redusert eiendomsskatt 2 000 000 Sum økte utgifter/reduserte inntekter 10 850 000 Handlefrihet -1 700 000 VEFSN KOMMUNE SKAL ARBEIDE FOR Å NÅ FØLGENDE MÅL: 1. Vefsn kommune skal være en JA kommune som innbyggerne og næringslivet føler er til for dem. Kommunen skal aktivt bidra til å løse utfordringer. 2. Vefsn kommune skal være en kommune som tilstreber seg å tenke og handle forebyggende. 3. Vefsn kommune skal sikre sin økonomiske handlefrihet og derigjennom skape grunnlag for å sikre og videreføre de oppgavene kommunen er satt til å løse for sine innbyggere. 4. Vefsn kommune skal fortsette arbeidet med å øke tilbudet til de som er mest avhengige av kommunens tjenester i perioden. 5. Vefsn kommune skal utarbeide kvalitetsstandarder på sine tjenester.
6. Vefsn kommune skal i perioden aktivt arbeide for å redusere sykefraværet blant kommunens ansatte. 7. Vefsn kommunes kvalitetssikringsarbeid skal omfatte hele kommuneapparatet. 8. Vefsn kommunen skal være en kommune som arbeide for å hjelpe mennesker som havner i et rusmisbruk tilbake til et verdig liv. FRP-KOMMUNEN TIL BESTE FOR INNBYGGERNE!
GENERELT OM ØKONOMIPLANFORSLAGET Vefsn Fremskrittspartiet presenterer med dette vårt alternative budsjett for 2013. Budsjettet tar utgangspunkt Fremskrittspartis prinsipp- og handlingsprogram. Vefsn Fremskrittspartis forslag til budsjett viser den retningen vi ønsker at kommunen vår skal tilordne seg i forhold til å nå våre langsiktige mål. Ser man på økonomiplanen kan man ikke vise alle de endringer som er nødvendig for å gjennomføre et friere og bedre samfunn for enkeltmennesket på alle samfunnsområder. Vårt forslag må derfor leses som de første skritt på veien for å nå Fremskrittspartiets mål for Vefsn kommune. Vi har gjennom omprioriteringer, kapitalfrigjøring og konkurranseutsetting, gjort det slik at det blir større rom for å opprettholde de kjerneområdene Vefsn Fremskrittsparti setter først. Fremskrittspartiets politikk bygger på tre pilarer: frihet, omsorg og verdier. Dette er også de kjerneområdene vi har satt først i vårt arbeid med budsjettet. Vi tror at et godt samfunn utvikles og vokser ved å gi det enkelte menneske frihet. Den skapende kraft, initiativ og kreativitet er motoren innenfor næringsliv og kulturliv. Vi vil derfor legge vekt på å gi brukere valgfrihet innen skole, helse og eldreomsorg. Vi vil motarbeide byråkratisering og formynderholdning hos de offentlige myndigheter. Det offentlige skal legge til rette for frihet og valgmuligheter, ikke unødvendig kontroll eller overstyring. Vi vil arbeide for at Vefsn skal være en JA-kommune, der innbyggerne får behandlet sine saker raskt og effektivt. Fremskrittspartiet tror på en omsorg med et mangfold hvor et partnerskap med friville organisasjoner og private er viktige insitamenter. Dette skaper mangfold og gir gode resultater. Vi vil at mottakere av omsorgstjenester i størst mulig grad får rett til å velge de løsninger som er best tilpasset behov og ønsker, innenfor faglige rammer. Ingen skal fratas muligheten til å bestemme over sitt eget liv eller umyndiggjøres, selv om man er eldre eller omsorgstrengende. Vi vil fremheve betydningen av gode oppvekstvilkår for barn og unge. En god skole, et godt lokalmiljø, gode friluftsmuligheter, kulturtilbud og idrettstilbud gir livskvalitet og mening. Mange lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg av arrangementer. Vefsn FrP vil støtte og oppmuntre til fortsatt frivillig innsats og være positive til bevilgninger som bidrar til dette. Spesielt gjelder det områder som inkluderer barn og unge. Fremskrittspartiet vil på generelt grunnlag hevde at kommunene har en finansiell reserve som de hittil bare har tappet i beskjeden utstrekning: Muligheten til å effektivisere sin virksomhet.
Denne muligheten ligger ikke i hovedsak i at de kommunalt ansatte skal jobbe mer eller hardere. Etter Fremskrittspartiets syn ligger kommunens store uutnyttede effektiviseringspotensial i å utnytte "markedet" til å redusere sine utgifter. Det som er karakteristisk for de aller fleste norske kommuner, er at de ikke undersøker i markedet hvem som kan gi dem det beste tilbudet når de skal kjøpe varer, de undersøker ikke hvem som yter de beste og billigste tjenestetilbudene, de produserer selv varer og tjenester som kan kjøpes billigere og bedre på markedet. Prisdirektoratet har foretatt en undersøkelse av kommunenes anskaffelsespraksis. Undersøkelsen viste at to tredjedeler av kommunene ikke hadde noen form for innkjøpsreglement eller noe reglement for hvordan man skal gå frem for å få tilbud på bygge- og anleggsarbeider. 40 prosent av kommunene samordner sjelden eller aldri sine innkjøp med andre kommuner for derved å få prisene ned. Mindre enn 10 prosent av kommunene brukte åpent ved kjøp av varer og tjenester. Enkelte kommuner hadde vedtak om " lokal fortrinnsrett", det vil si at lokale leverandører skulle foretrekkes fremfor leverandører fra andre kommuner, og i tre fjerdedeler av kommunene forekom faktisk praktisering lokal fortrinnsrett, selv om det ikke lå noe formelt politisk vedtak til grunn for dette. Undersøkelsen viste dessuten at de fleste kommunene selv sto for vann- og anleggsarbeid. Bare i liten utstrekning hadde kommunene organisert denne virksomhet i selvstendige selskaper, og virksomheten var i stor grad skjermet mot konkurranse fra frittstående tilbydere. Prisdirektoratet foreslo en rekke tiltak som alle gikk i retning av kommunene mer bevisst burde utnytte den konkurranse som finnes i markedene. Vefsn Fremskrittsparti vil vise til at Direktoratet anslo at kommunene ved forbedret anskaffelsespraksis kunne redusere sine utgifter med 10-15 prosent. I og med at deres samlede utgifter beløp seg da til rundt 140 milliarder kroner, betyr dette et innsparingspotensial på mellom 15-20 milliarder kroner. Vefsn Fremskrittsparti vil fremheve en annen meget interessant konklusjon i nevnte rapport, nemlig at det var de økonomisk svakeste kommunene som i størst grad unnlot å utnytte markedets muligheter.
Vefsn Fremskrittsparti vil videre vise til at Konkurransetilsynet foretok en oppfølgende undersøkelse og fant at det hadde skjedd en markert forbedring i kommunens innkjøpsvirksomhet siden den første undersøkelsen ble foretatt. Dette kunne skyldes både den interesse kommunene selv hadde vist for saken, og de forpliktelser EØS-avtalen påfører kommunene til å praktisere åpne anbud. Vefsn Fremskrittsparti vil understreke at Konkurransetilsynet også i den siste undersøkelsen konkluderte med at kommunen fortsatt hadde store muligheter til å forbedre sin innkjøpspraksis og til å bringe driftskostnadene ned. Det er også i NOU:2000 nr. 19 gjort undersøkelser på at det offentlige ved økt bruk av konkurranse og anbud kan spare opptil 30 %. Og det finnes flere lignende undersøkelser med samme resultat. Det er derfor svært viktig å få en grundig gjennomgang av kommunens virksomhet for å se disse mulighetene for å redusere kommunens utgifter, slik at handlefriheten og trykket på egenandeler og skatter og avgifter kan senkes. Vefsn Fremskrittsparti mener at de styrende partier over flere år har oversett konsekvensene av sin manglende evne til å tenke nytt, og at det nå er nødvendig å sette inn store effektiviserings tiltak. Skal Vefsn Kommune kunne løse de primæroppgaver befolkningen har krav på i fremtiden, vil dette bety store utfordringer for både politikere og administrasjon. Den enkleste utvei for de fleste partier synes å være skatte og avgifts økninger. Vefsn Fremskrittsparti mener dette er både uansvarlig og for lettvint. Vi er opptatt av at kommunen skal kunne løse oppgavene på en kvalitativ god måte uten urimelig høy økonomisk belastning for innbyggerne. Videre ønsker vi en gjennomgang av kommunens virksomhet med tanke på organisering og oppgavefordeling, og vil derfor foreslå å skille ut oppgaver som ikke hører til primæroppgavene. Vefsn Kommune må som alle andre bedrifter, sette tæring etter næring. Det er dyrt å være fattig. Kommunen sitter i dag på en eiendomsmasse som har en høy verdi. Vefsn Fremskrittsparti mener det er riktig å frigi en del av den bundne kapitalen som ligger i disse eiendommene. Gjennom eiendomssalg og avtaler om salg - tilbakeleie, vil kommunen få frigitt midler som kan bidra til å løse primæroppgavene fremover. Salg tilbakeleie av eiendom er en mulighet mange statlige, kommunale og private institusjoner benytter. Vi vil derfor foreslå at administrasjonen utreder muligheter og konsekvenser av dette i løpet av våren 2013. I forslaget er det beregnet å selge kommunale boliger og bygg som ikke er hensiktsmessige for vår drift. Inntektene settes inn på fond for å redusere fremtidige lånebehov, eller benyttes til å nedbetale gjeld. Rentegevinsten og reduserte utgifter på vedlikeholdet er beregnet til kr. 1,5 mill i helårseffekt økende til kr. 3 mill. Det er da tatt hensyn til tap av leieinntekter. Beregninger gjort av alternative leverandører av kommunens pensjonsforsikringer viste store besparelser på mellom 8 og 12 mill. Fremskrittspartiet har foreslått dette vurdert siden 1999,
og det er svært beklagelig at kommunestyret ikke ville undersøke dette. Når kommunen gikk ut i markedet for å finne beste leverandør på andre forsikringer kommunen har, fikk man en besparelse på ca. kr. 600 000,-. Dette var på forsikringer som i utgangspunktet kostet ca kr. 2 400 000,-. En besparelse på 25 %. For Fremskrittspartiet er kvaliteten på tjenestene det aller viktigste. Derfor ønsker vi at det utarbeides serviceavtaler som klarlegger nivået i detalj på den tjenesten vi skal utføre til innbyggerne. Dette for at politikerne skal kunne kvalitetssikre tjenestene, og at befolkningen skal kunne være orientert om hva de har krav på. Avvik fra serviceavtaler skal rapporteres fortløpende tilbake til politikerne med årsak til avviket. Dette er særdeles viktig når kommunen både bestiller, produserer og kontrollerer sine tjenester. Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsretten, og kan derfor ikke akseptere formuesskatt, eiendomskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Eiendomsskatten fører til at bedrifter og boligeiere beskattes uten hensyn til skatteevne eller til overskudd. Tidligere økning av eiendomskatten utgjorde alene for hjørnesteinsbedriften Alcoa ca. kr. 5 mill i året. Og vi ynder å kalle oss en næringsvennlig kommune. Med tanke på videre utbygging og nyetableringer, vil alle våre skatter og avgifter kunne være avgjørende. Vefsn kommune er allerede en av de dyreste kommunene i Norge når det gjelder skatter og avgifter. Vi ønsker derfor at det igangsettes et grundig gjennomgående arbeid, for å se på muligheter til å redusere og fjerne eiendomskatten snarest mulig. Fremskrittspartiet ønsker først å fjerne eiendomsskatten for private boliger, deretter på sikt å fjerne eiendomsskatten for verker og bruk. Det er beklagelig at kommunestyret i stedet for å se på egen drift, stadig øker sine utgifter, og derfor er nødt til å øke sine inntekter gjennom dobbeltbeskatning av sine innbyggere. FØLGENDE ENDRINGER FORESLÅS 10 Politisk virksomhet og næringsvirksomhet Vefsn Fremskrittsparti er bekymret over de høye utgiftene kommunen har i forbindelse med den politiske aktiviteten, men mener allikevel at det er viktig at politikerne gis tilstrekkelige arbeidsvilkår til å kunne styre. Dette er viktig for å sikre demokratiet og sørge for at det er politikerne som styrer og ikke administrasjonen. Den sporadiske bruken av formannskapets disposisjonskonto til kreti og pleti er noe Fremskrittspartiet er skeptiske til, denne kontoen må også derfor kuttes.
Men det er også viktig for oss som politikere å vise at vi er innstilt på å se om ting kan gjøres mer effektivt og på andre måter for å spare penger. Fremskrittspartiet ønsker på sikt å redusere antall kommunestyrerepresentanter til lovens minimum. Vi ønsker også en gjennomgang av nemnder, utvalg og råd. Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag til endringer i kapittelet Politisk virksomhet: Tabell 2 - Nye tiltak og innsparinger - Budsjett 2013 2013 Rådmannens forslag 13 151 206 Korrigert ramme pr. år -650 000 Sum endring FrP -650 000 11 Administrasjon og Service Vefsn Fremskrittspart er bekymret over den stadige økningen av byråkratisk styring over enkeltmennesket. Fremskrittspartiet ønsker at mest mulig skal avgjøres av den enkelte basert på deres egne prioriteringer. Det offentlige byråkratiet vokser stadig, og det blir færre og færre som skal betale for velferdsgodene som vi bevilger oss. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere barn og unge, syke og eldre. Vefsn fremskrittsparti er opptatt av at man i offentlig sektor skal ha gode og aktive ledere som er på høyde med ledere i privat sektor. Vi er også kjent med at staten de siste årene har endret sin politikk på dette området for sine ledere. Kommunestyret vil derfor utrede hvilke fordeler og ulemper det er ved å innføre åremålsperioder for kommunens toppledere. Fremskrittspartiet vil derfor fremme forslag om å få en egen sak hvor lederrekruttering, lønnspolitikk og åremålsperioder blir vurdert. Tabell 3 - Nye tiltak og innsparinger - Budsjett 2013 2013 Rådmannens forslag 41 575 541 Korrigert ramme pr. år -3 000 000 Sum endring FrP -3 000 000 Med bakgrunn i ovennevnte legger Fremskrittspartiets kommunestyregruppe frem følgende forslag:
Kommunestyret ber om å få en egen sak hvor rekruttering, lønnspolitikk og åremålsperioder blir vurdert. Vurderingen må inneholde en betenkning rundt fremtidige rekrutteringsproblemer og behov. 14 Interkommunal virksomhet og kirkelig fellesråd I Operasjon handlefrihet må alle bidra, og man regner med en effektiviseringsgevinst og besparelser også i interkommunale virksomheter. Tabell 4 - Nye tiltak og innsparinger - Budsjett 2013 2013 Rådmannens forslag 13 761 541 Korrigert ramme pr. år -700 000 Sum endring FrP -700 000 20 Oppvekst Målet for Fremskrittspartiet er å skape en grunnskole som pedagogisk kan møte de utfordringer samfunnet står overfor. Det gjelder å gi de unge et godt grunnlag for videre utdanning innen allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning, samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt organisert. Skolen et sted å lære Fremskrittspartiet ønsker at det snarest mulig innføres heildagskole som gjør at SFO utgår. Den økte tiden benyttes til mer norsk, matematikk, naturfag, språk, gymnastikk og leksehjelp. Undervisningen må, spesielt i lavere klasser, være lagt opp på en slik måte at elevene lett tilegner seg kunnskap. Dette for å få resultatene på Vefsn skolen et steg foran, og opp på et internasjonalt nivå. Dette i tråd med Løvdahl-utvalgets anbefalinger. Ved å oppheve de geografiske inntaksreglene vil skoleverket bli brukerstyrt, ettersom foreldre og elever selv vil kunne velge hvilken skole de ønsker å benytte. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å være mest attraktiv. Ved oversøknad på en skole skal de som tilhører skolens krets/nærområde prioriteres. Endring av kretsgrensene bør skje ved at man innfører fritt skolevalg i kommunen. Endringer av kretsgrenser for den enkelte elev, skal kun skje ved frivillighet fra foreldrene og elevens side. En slik ordning vil sørge for at skolene blir innsatsstyrt får betalt pr. elev, i tillegg til en basis rammeoverføring til administrasjon og drift.
For at dette med fritt skolevalg skal fungere på en ordentlig måte, må resultatene og kvaliteten til den enkelte skole offentliggjøres. Dette for at elevene og foreldrene skal kunne gjøre kvalitative gode valg. Vefsn fremskrittsparti ønsker at man skal sette seg mål om å heve resultatene for Vefsn skolen. Dette i tråd med Løvdahl-utvalgets visjon: Vefsn skolen et steg foran. Vefsn har ikke nådd sitt vedtatte mål om å ha resultater på nasjonalt gjennomsnitt. Løvdahl-utvalgets mandat var å se på visjoner og strategier for Vefsn-skolen. Skolebyggene er i ferd med å realiseres, men de faglige resultatene er ikke oppnådd. Det er derfor viktig at politikerne er med på å bestemme hvilket nivå våre skoler bør ligge på. Fakta Nasjonalt Nordland Vefsn Nasjonalt Nordland Vefsn Vefsn 07-08 07-08 07-08 08-09 08-09 08-09 Endring Resultater i engelsk 5. trinn 2,0 1,9 1,7 2,0 1,9 1,8 +0,1 Resultater i lesing 5. trinn 2,0 1,9 1,7 2,0 2,0 1,9 +0,2 Resultater i regning 5. trinn 2,0 1,9 1,7 2,0 1,9 1,8 +0,1 Resultater i engelsk 8. trinn 3,0 2,9 2,9 3,0 2,9 2,7-0,2 Resultater i lesing 8.trinn 3,1 3,1 3,2 3,1 3,1 2,7-0,5 Resultater i regning 8. trinn 3,1 3,0 3,0 3,1 3,0 2,6-0,4 Ved behandlingen av den vedtatte satsningen på digitalt utstyr i skolen, signaliserte Vefsn fremskrittsparti at man ønsket en større satsning. Målet til Fremskrittspartiet er at alle elevene i Vefsn skolen skal ha tilgang til PC. Fra 8. klasse bør alle elever få tilgang til en egen PC. Denne skal overføres vederlagsfritt til elevene ved avsluttet grunnskole. Disse PC ene skal oppbevares på skolen. Fremskrittspartiet foreslo ved behandlingen av 2. tertial 2007 og i økonomiplanene for 2008 og 2009 at man skulle bevilge inntil 500 000 kr til IKT-satsningen i skolen slik at skolene i Vefsn bl.a. til enhver tid kan ha oppgraderte kart. Dette ble selvsagt nedstemt. Tidspunktet passet selvsagt ikke flertallet for å gjøre et slikt vedtak. Oversatt fra politikerspråk: Dette passer ikke nå når det blir foreslått av FrP. Fremskrittspartiet ønsker også at man lager en PC-ordning for lærerne, med jevnlig utskifting av gamle utrangerte. Det er også viktig at skolene bygges ut med trådløst bredbånd, slik at elever og lærere kan logge seg på nettet i alle skolens rom.
Vefsn Fremskrittsparti ønsker å fristille skolene i kommunen og gi samarbeidsutvalgene en friere mulighet til å påvirke sin skole. Dersom skolene klarer å skaffe seg inntekter ved å være kreative i forhold til alternative inntektsmuligheter skal alle disse inntekter tilfalle den enkelte skole. Vefsn Fremskrittsparti vil også gå inn for en generell økning innenfor skolesektoren og foreslår derfor at man avsetter et årlig beløp til skole som gis som frie midler for å styrke tiltak som den enkelte skolen mener er spesielt viktig. Barnehager Fremskrittspartiet mener at alle deler av familiepolitikken må ta utgangspunkt i frivillighet og valgfrihet. Dagens barnehagepolitikk i Norge gir ikke foreldrene nok valgfrihet, og lovgivningen på området er altfor omfattende. Fremskrittspartiet ser det ikke som noen prioritert offentlig oppgave å drive barnehager. Dette må i størst mulig grad overlates til frivillige organisasjoner og private. Alle godkjente barnehager skal likestilles av det offentlige. Det forutsettes at det utarbeides kvalitetsnormer for å kunne motta kommunalt tilskudd. Dette gjelder både barnas tilbud og de ansattes vilkår. Fremskrittsparti ønsker at det primært skal bygges private barnehager i kommunen. Dette fordi Fremskrittspartiet er av den klare formening at private barnehager i kommunen gir et like godt tilbud til brukerne som de kommunale. Derfor bør kommunale barnehager skilles ut som egne fristilte enheter, stiftelser eller selskap. Her skal de ansatte ha første rett på å overta og drive våre barnehager. Samtidig er kommunen i en situasjon hvor man må forsøke å se på alternative muligheter for hvordan vi skal få knappe resurser til å strekke lengst mulig. En konsekvens av dette er at nye barnehager som skal bygges i kommunen bør bygges og drives i privat regi for å redusere kommunens utgiftsnivå. Vefsn Fremskrittsparti vil stille seg positiv og bidra til at det blir lagt til rette for private som ønsker å etablere barnehage i kommunen, slik at man til enhver tid oppnår målsetningen om full behovsdekning av barnehageplasser i Kommunen. Tabell 5 - Nye tiltak og innsparinger - Budsjett 2013-2015
2013 Rådmannens forslag 219 745 527 Styrking oppvekstsentrene 3 200 000 Miljøarbeidere 500 000 Elever med særskilte behov - Kjøp av 500 000 eksterne tjenester/inn på tunet (søknadsbasert) IKT-Satsnig i skolen 500 000 Nedleggelse SFO -1 500 000 Sum endring FrP 3 200 000 22 Vefsn Spesped.senter Det er svært viktig at opplæringslovens bestemmelser om tilpasset opplæring følges, slik alle får den opplæring de har krav på, uavhengig av ulike funksjonshemninger og vansker med å tilegne seg kunnskap. Det er viktig at dette er tilrettelagt for læring der eleven, ut i fra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring må bygge på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som tar sikte på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. 30 OMSORG Fremskrittspartiet ser på pleie og omsorgstjenestene som et av de viktigste primærområdene for kommunen. Fremskrittspartiet mener det er en primæroppgave å sikre at de innbyggerne som har behov for pleie og omsorgstjenester skal få dette. Fremskrittspartiet vil at alle som trenger det skal få en sykehjemsplass, og vil ikke være med på å redusere på antall plasser. Prognoser viser økning i antall eldre, og den store utbyggingen i omsorgssektoren er i ferd med å smuldre opp. Man kan allikevel se for seg en oppussing av lokalene, slik at de blir mer trivelige og hensiktsmessige. Fremskrittspartiet mener den omorganiseringen av helsesektoren til to omsorgsdistrikt har blitt en unødvendig dyr administrativ ordning. Vi ønsker derfor å reversere denne ordningen til en administrasjon, gjennom en ny omstillingsprosess. Den nye prosessen må foregå på en bottomup tilnærmingsmåte. Der man tar utgangspunkt i brukerne og hvor mange som trengs for å gi disse det nødvendige tilbud. Deretter må man se på behovet for administrasjon av disse. Omsorgsavdelingen må under ingen omstendigheter reduseres.
Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å sikre et godt og verdig tjenestetilbud innen kommunens omsorgstjenester. Fremskrittspartiet mener at det må være et uttalt mål å kunne gi tilfredsstillende eldreomsorg for de som ønsker å bo hjemme så lenge brukerne ønsker dette. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at alle som har behov for trygghetsalarm skal få dette gratis. Ordningen innføres i 2013. Vefsn kommune har mange hybelboere, med bakgrunn i at vi er senter for videregående opplæring. Her kan nevnes desentralisert høgskoletilbud, videregående skole, folkehøgskole og annet. Vi ser en urovekkende utvikling i mot mer rusmisbruk og et hardere ungdomsmiljø, og mener derfor det er behov for en styrking av helsesøstertjenesten/miljøarbeidere i kommunen. Styrkningen Fremskrittspartiet foreslår for sektoren, skal benyttes for å øke tjenestetilbudet. Omsorg+ Vefsn Fremskrittsparti vil arbeide for flere tilbud på omsorgsnivå mellom hjem og sykehjem. Det er behov for et omsorgstilbud som kan gi trygghet og stimulanser til eldre som ikke føler seg trygge hjemme, eller som føler seg ensomme ved å bo hjemme, men som ikke har behov for eller ønsker sykehjemsplass. Dette er spesielt viktig nå når samhandlingsreformen er i verksatt. Fremskrittspartiet vil etablere Omsorg+ som er et døgnbemannet omsorgstilbud hvor boenheter med livsløpsstandard knyttes sammen med eldresenter/aktivitetssenter. Omsorg+ skal med døgnbemanning gi den tryggheten som trengs. Omsorg+ vil med aktiviteter og fellesskap fjerne ensomhet og stimulere til sosial omgang. Kommunestyret ber rådmannen komme med en sak der kostnader, behov og gjennomføring er klarlagt. Eldreombud Vefsn Fremskrittsparti vil at kommunen, alene eller sammen med våre gode naboer, oppretter et eldreombud som skal ivareta de eldres rettigheter. Oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie i eldreomsorgen. Vefsn Fremskrittsparti ønsker at alle over 75 år skal få tilbud om oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie. Her skal man sjekke helsetilstand, og se etter behov for hjelpemidler i hjemmet. Målet med dette tilbudet er å forebygge behov for innleggelser på sykehus og sykehjem. Tjenesten kan legges til kommunens utredningskontor.
Eldreomsorg utført utenfor Norges grenser Fremskrittspartiet har ved flere anledninger foreslått helse- og trivselsreiser for eldre, uføre funksjonshemmede. Det er flere og flere kommuner som har innført dette med kjempesuksess. For en rekke pleie- og/eller rehabiliteringstrengende brukere vil det kunne være en helsemessig gevinst ved å flytte til varmere klimatiske forhold, hele eller deler av året. Vefsn Fremskrittsparti er positivt innstilt til å etablere slike tilbud innenfor trygge rammer. Tjenesteproduksjonen bør også her konkurranseutsettes. Et slikt tilbud kunne vært gjennomført i samarbeid med allerede eksisterende leverandører, eller i et interkommunalt samarbeid med nabokommuner. Dette vil nærmest være gratis for kommunen, da det kun påløper kostnader til lønn på helsepersonalet som reiser med. Men disse ville kommunen likevel hatt lønnskostnader på, samtidig som det vil kunne avlaste deler av helsevesenet. Det har også vist seg å være en svært positiv gulrot hos de ansatte. Vi ser også at svært mange enslige og etterlatte har stort behov for å bygge opp nye sosiale nettverk. Dette vil øke livskvaliteten både under og etter oppholdet i varmere strøk. Vi ser at flere og flere kommuner unner sine innbyggere slike tilbud, som er med på å gi de som trenger det en bedre og enklere hverdag. Omsorg for rusmiddelmisbrukere Vefsn står overfor alvorlige utfordringer innen rusomsorg. Behandling av rusmiddelmisbruk og behovet for slik behandling er meget individuelt. Motivasjon for et behandlingsopplegg er avgjørende for om det lykkes. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å satse på et bredt og mangfoldig behandlings- og hjelpetilbud til rusmisbrukere. Fremskrittspartiet vil gi stoffmisbrukeren tilbud til behandling når vedkommende selv er motivert for det, eller i samråd med lege. Det er også viktig at ettervernet fungerer, når misbrukeren har gjennomført behandlingen. I tillegg til forebygging, behandling og ettervern er det svært viktig å gi dem et fullverdig, godt og trygt bosted. Det er også viktig med holdningsskapende arbeid for å bekjempe rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet ønsker å gi økt støtte til opplysning og holdningsskapende arbeid som ofte drives av frivillige lag og organisasjoner. 38 Sosial avd. og flyktningekontoret Fremskrittspartiet vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Imidlertid må samfunnet sørge for et sikkerhetsnett for de som ikke er i stand til å klare seg selv.
Økonomisk sosialhjelp bør være normert og tilnærmet lik i forskjellige deler av landet, avhengig av levekostnadene. Lovverket må være så klart utformet at det ikke gis rom for utvidet skjønn hos den enkelte sosialarbeider. Fremskrittspartiet ønsker å gi de som er avhengige sosial stønad og eller annen offentlig stønad for å greie seg en mer givende arbeidsdag. Dette kan være seg så vel trygdede som innvandrere. Det er ved flere anledninger kommer frem at mange ønsker å jobbe, men av ulike årsaker ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Det å ha noe fast å gjøre og som bidrar til at man føler seg til nytte, er en livskvalitet mange savner. Det er derfor ønskelig å kunne bruke disse ressursene i kommunal virksomhet. Tenkte arbeidsoppgaver kan være vedlikehold av parker og grøntarealer, rydding i kommunens gater og områder, snørydding og lignende. Ved snørydding kan spesielt nevnes rydding rundt lyskryss og andre fotgjenger overganger som vanskelig kan utføres av brøytebilene. Dette vil hjelpe på tilgjengeligheten for eldre, uføre og funksjonshemmede. Andre oppgaver legges til etter hvert som man ser behov og muligheter. Det er mange flyktninger som har flyttet fra kommunen siste år. Hovedgrunnen er nok tro på bedre jobbmuligheter og store nettverk av familie og venner i mer sentrale strøk av landet. Vefsn Fremskrittsparti ønsker stopp i bosettingen av flyktninger, for å greie å integrere de som allerede er bosatt. Tabell 6 - Nye tiltak og innsparinger Budsjett 2013 2013 Omsorg 238 738 153 Helsevern 42 279 193 Sosial avd. og flyktningekontoret 54 186 145 Sum Rådmannens forslag 335 203 491 Omstrukturering -1 000 000 Gratis praktisk bistand 1 200 000 Helsesøstertjenesten, ungdomssatsning 500 000 Gratis trygghetsalarmer 350 000 Sum endring FrP 1 050 000 60 Samfunnsutvikling Dette er områder som flere kommuner har valgt å utsette for konkurranse, og på den måten klart å spare kommunen for kostnader. Kommunens boliger og bygg gjøres om til kommunalt foretak, som drives som et profesjonelt utleieselskap med tilnærmet lik markedspris i leie. Man maksimerer bruken av tilskuddsordningene fra staten. Kommunen bes å ta kontakt med Moss kommune for å se på deres modell. Med bakgrunn i dette foreslås følgende økte inntekter i planperioden.
Landbruk Vefsn fremskrittsparti er uenige med utvalget som har sett på samlokalisering mellom kommunens landbruksavdeling og MON. Landbruk må likestilles med annen næring, og hører derfor naturlig til under MON. Fremskrittspartiet ønsker derfor å legge ned Landbrukskontoret, og overføre oppgavene til MON. Rest av Budsjettrammen overføres til MON. De ansatte skal ha fortrinnsrett på de nye stillingene. Ordningen med kommunale landbruksvikarer avsluttes, og selvstedig næringsdrivende i matvareproduksjon anbefales å bruke deres egen ordning via Helgeland Avløserlag. Det er bred enighet om at landbruk ofte blir oversett som næringsvirksomhet i forhold til næringsutvikling. Denne løsningen vil knytte vår næringsavdeling og landbruksnæringen tettere sammen, noe som begge vil tjene på. Tabell 7 - Nye tiltak og innsparinger Budsjett 2013 2013 Rådmannens forslag 50 822 759 Korrigert ramme pr. år -2 500 000 Sum endring FrP -2 500 000 61 Teknisk drift og Samferdsel Dette er et område som egner seg svært godt for konkurranse, og kan på den måten spare kommunen for kostnader. Fremskrittspartiet er svært skeptisk til at man stadig krever inn mer i skatt og avgifter, samtidig som tilbudet til innbyggerne blir dårligere. Innsparinger i sektoren ønskes benyttet til styrkning av kommunale veier, private veier og gatelys. Herunder er det svært viktig at brøyting prioriteres. Tabell 8 - Nye tiltak og innsparinger Budsjett 2013 2013 Rådmannens forslag 21 685 071 Korrigert ramme pr. år -1 100 000 Styrking asfaltering kom. veier 1 600 000 Private veier 200 000 Gatelys 300 000 Sum endring FrP 1 000 000 62 Vann, avløp og renovasjon Kommunen har monopol på selvkosttjenester som vann, avløp og renovasjon. Når man er i en slik situasjon påligger det et særskilt ansvar å levere disse tjenestene til en lavest mulig pris.
Dette må selvsagt ikke gå utover kvaliteten på tjenestene. Kommunen må derfor hele tiden lete etter muligheter som gjør at disse tjenestene blir billigst mulig for innbyggerne. 66 Kultur Fremskrittspartiets kulturpolitikk bygger på prinsippet om toleranse og ytringsfrihet. Kultur er ikke et spesifikt mål, men et åpent begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som er kultur for den ene behøver ikke nødvendigvis være det for en annen. Fremskrittspartiets grunnholdning er at kulturen skal være fri for politisk styring. Den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens grensesprengende vesen. Fremskrittspartiet vil ha et åpent marked for kultur, hvor folk selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benytte seg av eller støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur, sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører. Offentlige byråkrater på et kontor skaper ikke kultur. Fremskrittspartiet ønsker derfor å gi nye oppgaver innen andre sektorer, til ansatte som ikke utfører lovpålagte oppgaver innen kultursektoren. Inntil Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for sin politikk, ønsker vi subsidiært å øke støtten til arrangementer som tiltrekker seg et større antall publikum på bekostning av dyre tilbud som få mennesker benytter seg av. Fremskrittspartiet mener at det ikke er en kommunal oppgave å drive kunstformidling i konkurranse med private gallerier og foreninger. Fremskrittspartiet går derfor inn for å avvikle kommunens engasjement i Kunstnersenter og gallerier. Fremskrittspartiet ser museer og bibliotek som et viktig kulturtilbud. Virksomheten må likevel i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester og arbeide for å styrke inntektssiden. Fremskrittspartiet mener at den jobben som frivillige lag og organisasjoner i kommunen utfører, er av vesentlig verdi, og vi ønsker derfor å øke dette tilskuddet ytterligere. Vefsn Fremskrittsparti ønsker i den omgang å se på muligheter for etablering av "De frivilliges hus", der kommunen bidrar med eksempelvis tomt. Kulturskolen Det er ønskelig og både redusere kulturskolens deltakerkontingent og få utvidet bredden i kulturskolens virksomhet. Det er et svært nært forhold som eksisterer mellom distriktsmusikerordningen, Vefsn Ensemblet og kulturskolen, som fører til at dette er en svært dyr ordning for kommunen. Det må være unødvendig at våre håpefulle barn, fra dag en, skal opplæres av profesjonelle utøvende kunstnere. Det kan sammenliknes med at aldersbestemt
fotball i kommunen skulle trenes av Nils-Arne Eggen, Egil Drillo Olsen eller Sir Alex Ferguson. Det er derfor store muligheter for besparelser, og deler av dette kan føres tilbake til brukerne. Tabell 9 - Nye tiltak og innsparinger Budsjett 2013 2013 Rådmannens forslag 11 886 447 Korrigert ramme pr. år -600 000 Sum endring FrP -600 000 Investeringer Næringsareal Mangel på næringsareal er en stadig tilbake vendende problemstilling i Vefsn kommune. Kommuner vi skal konkurrere med om etableringer har tatt dette på alvor og opparbeidet store arealer klare for virksomheter. Fremskrittspartiet har påpekt dette i alle anledninger vi har hatt, og inviterer nå de andre partiene til å være med på å få bukt med problemet. Investeringer i næringsareal er en forskuttering, i og med at tomtene skal selges videre. Men med dagens økonomiske situasjon, er det ikke nødvendig at kommunen selv står som utbygger for disse arealene. Vi må ikke komme i en situasjon slik som vi gjorde med salgslaget. Der vi ikke hadde ferdig areal å tilby, når de varslet ønske om annen lokalisering. Hadde kommunen fulgt Fremskrittspartiets tidligere forslag, hadde man kanskje ikke tapt disse arbeidsplassene. Bedre kommunale veier De kommunale veiene er svært slitte og det er stort behov for vedlikehold. I rådmannens forslag til Budsjett 2013 står det at det kommunale vedlikeholdet av veier har et etterslep på over hundre millioner kroner. Dette mener fremskrittspartiet er svært uheldig, og ønsker å prioritere opp dette. Fremskrittspartiet ber om at rådmannen i fremtidige behandlinger av budsjett og økonomiplan, ser på muligheten for å ta inn det store etterslepet. Gangbro over Skjerva. Vefsn kommunestyre har sett den motstand bygging av bolig for rusmisbrukere har hatt hos beboerne i området. For å imøtekomme kommunens innbyggere, igansettes bygging av gangbro over Skjerva som en forlengelse av Bakkegata. Investeringen finansieres med låneopptak, og renter og avdrag innarbeides i budsjett og økonomiplan.
VERBALFORSLAG Fremskrittspartiet vil legge frem verbalforslag som ønskes avstemt separat. Det er ikke mulig å oppgi noe eksakt beløp på hvilke merinntekter eller besparelser kommunen vil oppnå med de tiltakene som foreslås, men erfaringene viser at det ligger betydelig potensial i disse forslagene. 1. Bedre kommunale veier De kommunale veiene er svært slitte og det er stort behov for vedlikehold. I rådmannens forslag til Budsjett 2013 står det at det kommunale vedlikeholdet av veier har et etterslep på over hundre millioner kroner. Dette mener kommunestyret er svært uheldig, og ønsker å se på muligheten til å prioritere opp dette. Kommunestyret ber om at rådmannen i fremtidige behandlinger av budsjett og økonomiplan, ser på muligheten for å ta inn det store etterslepet. 2. Ekstra penger til næring og investeringer Vefsn kommune har over lang tid benyttet kommunale ekstrapenger, som utbytte, eiendomsskatt og konsesjonskraft, til å drifte kommunens tjenester. Dette fører til kunstig høyt driftsnivå, og samtidig som man er nødt til i alt for stor grad å benytte lån ved investeringer. Ved å fordele disse inntektene mellom avsetninger til investeringer og næringsfond, vil man kunne skape vekst i kommunen og minske lånebehovet. Dette vil igjen føre til økte inntekter og lavere rentekostnader, som igjen vil gi kommunen en sunnere økonomi og bedre muligheter til å styrke driften. Kommunestyret ber rådmannen om å lage sak om en slik prinsipiell endring av kommunens disponering av slike inntekter. 3. Privatisering av kommunale barnehager Privatisering av alle kommunale barnehager innebærer store besparelser for kommunen. En samtidig innføring av kommunal kontantstøtte for to-åringene, vil spare kommunen for kostnader til barnehageplassene, samt vil gi familiene økt fleksibilitet og valgfrihet. Kommunestyret ber rådmannen utrede en slik løsning for barnehagesektoren, og legge frem sak for kommunestyret i forbindelse med neste økonomiplanbehandling. 4. Gangbro over Skjerva. Vefsn kommunestyre har sett den motstand bygging av bolig for rusmisbrukere har hatt hos beboerne i området. For å imøtekomme kommunens innbyggere, igansettes bygging av gangbro over Skjerva som en forlengelse av Bakkegata. Investeringen finansieres med låneopptak og eventuelle tilskudd, renter og avdrag innarbeides i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013.
5. Gratis Trygghetsalarmer. Vefsn kommunestyre vil understreke viktigheten av å sikre et godt og verdig tjenestetilbud innen kommunens helse- og sosialsektor. Kommunestyret mener at det må være et uttalt mål å kunne gi tilfredsstillende eldreomsorg for de som ønsker å bo hjemme så lenge brukerne ønsker dette. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at alle som har behov for trygghetsalarm skal få dette gratis. Ordningen innføres i 2013. 6. Omsorg+. Vefsn kommune ønsker å arbeide for flere tilbud på omsorgsnivå mellom hjem og sykehjem. Det er behov for et omsorgstilbud som kan gi trygghet og stimulanser til eldre som ikke føler seg trygge hjemme, eller som føler seg ensomme ved å bo hjemme, men som ikke har behov for eller ønsker sykehjemsplass. Kommunestyret vil etablere Omsorg+ som er et døgnbemannet omsorgstilbud hvor boenheter med livsløpsstandard knyttes sammen med eldresenter/aktivitetssenter. Omsorg+ skal med døgnbemanning gi den tryggheten som trengs. Omsorg+ vil med aktiviteter og fellesskap fjerne ensomhet og stimulere til sosial omgang. Kommunestyret ber rådmannen komme med en sak der kostnader, behov og gjennomføring er klarlagt. 7. Eldreombud. Vefsn kommunestyre vil at kommunen, alene eller sammen med våre gode naboer, oppretter et eldreombud som skal ivareta de eldres rettigheter. Dette er spesielt viktig i forbindelse med implementeringen av samhandlingsreformen. 8. Oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie i eldreomsorgen. Vefsn kommunestyre ønsker at alle over 75 år skal få tilbud om oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie. Her skal man sjekke helsetilstand, og se etter behov for hjelpemidler i hjemmet. Målet med dette tilbudet er å forebygge behov for innleggelser på sykehus og sykehjem. Tjenesten kan legges til kommunens utredningskontor. 9. En meningsfull hverdag. Vefsn kommunestyre ønsker å gi de som er avhengige sosial stønad og/eller annen offentlig stønad for å greie seg, en mer givende hverdag. Dette kan være seg så vel trygdede som innvandrere. Det er ved flere anledninger kommer frem at mange ønsker å jobbe, men av ulike årsaker ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Det å ha noe fast og som gjør at man føler seg til nytte, er en livskvalitet mange savner. Det er derfor ønskelig å kunne bruke disse ressursene i kommunal virksomhet. Tenkte arbeidsoppgaver kan være vedlikehold av parker og grøntarealer, rydding i kommunens gater og områder, snørydding og lignende. Ved snørydding kan spesielt nevnes rydding rundt lyskryss og andre fotgjenger overganger som vanskelig kan utføres av brøytebilene. Dette vil hjelpe på tilgjengeligheten for eldre, uføre og funksjonshemmede. Andre oppgaver legges til etter hvert som man ser behov og muligheter. Dette må ikke være konkurransevridende for øvrig næringsliv. Rådmannen bes om å innarbeide dette i forbindelse med økonomiplanbehandlingen.
10. Styrking helsesøster/miljøarbeider. Vefsn kommune har mange hybelboere, med bakgrunn i at vi er senter for videregående opplæring. Her kan nevnes desentralisert høgskoletilbud, videregående skole, folkehøgskole og annet. Vi ser en urovekkende utvikling i mot mer rusmisbruk og et hardere ungdomsmiljø. Og mener derfor det er behov for en styrking av støttetjenester i kommunen. Rådmannen bes om å komme med forslag til styrking til kommunestyret i økonomiplanbehandlingen. 11. Eldreomsorg utført utenfor Norges grenser Fremskrittspartiet har ved flere anledninger foreslått helse- og trivselsreiser for eldre, uføre funksjonshemmede. Det er flere og flere kommuner som har innført dette med kjempesuksess. For en rekke pleie- og/eller rehabiliteringstrengende brukere vil det kunne være en helsemessig gevinst ved å flytte til varmere klimatiske forhold, hele eller deler av året. Vefsn Fremskrittsparti er positivt innstilt til å etablere slike tilbud innenfor trygge rammer. Tjenesteproduksjonen bør også her konkurranseutsettes. Et slikt tilbud kunne vært gjennomført i samarbeid med allerede eksisterende leverandører, eller i et interkommunalt samarbeid med nabokommuner. Dette vil nærmest være gratis for kommunen, da det kun påløper kostnader til lønn på helsepersonalet som reiser med. Men disse ville kommunen likevel hatt lønnskostnader på, samtidig som det vil kunne avlaste deler av helsevesenet. Det har også vist seg å være en svært positiv gulrot hos de ansatte. Vi ser også at svært mange enslige og etterlatte har stort behov for å bygge opp nye sosiale nettverk. Dette vil øke livskvaliteten både under og etter oppholdet i varmere strøk. Vi ser at flere og flere kommuner unner sine innbyggere slike tilbud, som er med på å gi de som trenger det en bedre og enklere hverdag. Forslag: Vefsn kommune innfører helse- og trivselsreiser som skissert i forslaget, der reisekostnadene dekkes av de reisende, og kommunen stiller med helsepersonell. 12. Kvalitetssikring av eldreomsorgen. Kommunestyret ber om at administrasjonen igangsetter arbeide for å etablere serviceavtaler for - og kontroll med - kvalitet innen arbeide med eldreomsorg i Vefsn kommune. Kommunestyret mener en slik kvalitetssikring er spesielt viktig så lenge kommunen bestiller, leverer og kontrollerer sine egne tjenester. Det skal avlegges årlige rapporter om forholdene i eldresektoren til kommunestyret, avvik skal rapporteres til formannskapet jevnlig. 13. Økt brukermedvirkning. Vefsn kommunestyre ønsker å styrke brukermedvirkningen ved levering av kommunale tjenester. Kommunestyret ønsker derfor at det etableres råd for de tjenestetilbudene det er hensiktsmessig. Rådene skal ha medlemmer fra
administrasjonen, politikerne, brukerne og pårørende. Brukerne og pårørende skal sitte i flertall. Disse skal gi råd til administrasjonen samt til formannskap/kommunestyre. Disse skal også framlegge en årlig evaluering av tjenesten sett fra brukerne og pårørendes side. 14. Kvalitetssikring av oppveksttilbudet. Kommunestyret ber om at administrasjonen igangsetter arbeide med å etablere serviceavtaler for - og kontroll med - kvalitet innen oppveksttilbudet i kommunen (eks. gruppestørrelser, tilgang til materiell, inneklima, rammetimetall og lignende). Det skal avlegges årlige rapporter om forholdene i oppvekstsektoren til kommunestyret, avvik skal rapporteres til formannskapet jevnlig. 15. Rådgivende brukermedvirkning ved kommunens oppvekstsenter. Vefsn kommunestyre ønsker å styrke brukermedvirkningen ved levering av kommunale tjenester. Kommunestyret ønsker derfor å styrke brukernes innflytelse ved kommunens oppvekstsentre. Rådene skal ha medlemmer fra administrasjonen, politikerne, brukere og foreldre (FAU). Brukerne og foreldre skal sitte i flertall. Disse skal gi råd til administrasjonen samt til formannskap/kommunestyre. Disse skal også framlegge en årlig evaluering av grunnskoleundervisningen og barnehagetilbudet sett fra brukerne og foreldrenes side. 16. Refusjon ved ikke mottatt/mangler ved tjenester. Kommunestyret ber om at det utarbeides retningslinjer for reduksjon/refusjon av avgift når kvaliteten på tjenester ikke er tilfredsstillende etter en nærmere fastsatt kvalitetsstandard, eller når tjenesten ikke er utført. 17. Vurdering av kommunens tjenestepensjon. Kommunens avtale med KLP forsikring om tjenestepensjon tas opp til vurdering. Det legges frem sak til kommunestyret i god tid før oppsigelsesfristen, hvor det tas stilling til om kommunen skal si opp avtalen med KLP og ha sine tjenestepensjoner ut på anbud. 18. Fjern eiendomsskatten. Vefsn kommune vil styrke den private eiendomsretten, og mener at formuesskatt, eiendomskatt og arveavgift i realiteten er en dobbeltbeskatning. Eiendomsskatten fører til at bedrifter og boligeiere beskattes uten hensyn til skatteevne eller til overskudd. Tidligere økning av eiendomskatten utgjorde alene for hjørnesteinsbedriften Elkem ca. kr. 5 mill i året. Og vi ynder å kalle oss en næringsvennlig kommune. Med tanke på videre utbygging og nyetableringer, vil alle våre skatter og avgifter kunne være avgjørende. Vefsn kommune er allerede en av de dyreste kommunene i Norge når det gjelder skatter og avgifter. Kommunestyret ønsker derfor at det igangsettes et grundig gjennomgående arbeid, for å se på muligheter til å redusere og fjerne eiendomskatten snarest mulig. Kommunestyret ønsker først å fjerne eiendomsskatten for private boliger, deretter på sikt fjerne eiendomsskatten for verker og bruk. 19. Vurdering av konkurranseutsetting. Etablering av konkurransemarkeder (deregulering) som et virkemiddel er blitt tatt i
bruk i flere sektorer i nesten alle OECD-land de siste 10-15 årene. Hovederfaringen internasjonalt synes å være at etablering av konkurransemarkeder leder til en mer effektiv produksjon, ved at tjenestene produseres billigere enn tidligere. Erfaringer viser at denne type konkurranse ofte leder til økt tjenestemangfold, bedre kvalitet og høyere servicenivå. Incitamentet til å framskaffe nye produkter synes også å bli sterkere. De internasjonale erfaringene NOU 2000:19 Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse? har basert seg på, indikerer at konkurranseeksponering normalt leder til kostnadsbesparelser i størrelsesorden 10-30 %. Erfaringene viser at dette er overførbart til alle ledd i kommunen. Forslag til vedtak: Rådmannen bes om å utarbeide en betenkning rundt mulighetene for eventuell konkurranseutsetting av tjenester. Rådmannen får fullmakt til å utarbeide betenkningen, både med hensyn til område (r) for eventuell konkurranseutsetting, størrelse og kompleksitet. Anbudsinnbydelse på nye områder gjennomføres ikke før dette er vedtatt av et politisk organ. 20. Salg av eiendommer. Vefsn kommune sitter på eiendommer for en minimumsverdi på 800 mill. kroner. Fremskrittspartiet mener at det her er store muligheter for kommunen til å redusere lånegjelden samt oppnå en mer oversiktlig og fleksibel styring av kommunen, gjennom salg av deler av denne eiendomsmassen. I neste omgang bør kommunen vurdere nøye om hva og hvilke eiendommer som kommunen skal eie, og hva som kan leies. Forslag til vedtak: I. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en prioritert liste over kommunale tomter- og eiendommer som kan legges ut for salg. II. Kommunens boliger og bygg gjøres om til kommunalt foretak, som drives som et profesjonelt utleieselskap med tilnærmet lik markedspris i leie. Man maksimerer bruken av tilskuddsordningene fra staten. Sluttkommentar Vefsn fremskrittsparti er opptatt av at politikerne nå må gi svar på en del hovedspørsmål, slik som: Skal en prøve å "få til alt", eller skal fokus rettes mot innbyggerne og deres behov? Er det ikke det samme om en familie har barna i en offentlig eller privat barnehage? Er ikke det viktigste at plassen faktisk finnes? Skal Vefsn kommune bli en JA-kommune? Skal Vefsn kommune forsøke og langsiktig bygge opp en solid økonomi, med tanke på fremtidige investeringer? Vefsn fremskrittspart håper at de øvrige partier vil støtte vårt forslag til økonomiplan, og derigjennom foreta noen "aktive verdivalg" til beste for innbyggerne i Vefsn kommune. Mildrid Søbstad la på vegne av AP, SV, Krf og SP fram følgende forslag: