Årsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013

Årsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013 Eurofins Food & Agro Testing har på oppdrag fra Mattilsynet utført bestemmelse av kadmium, bly, aluminium, total arsen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioksiner og dioksinlike polyklorerte bifenyler (dl-pcb) i utvalgte vegetabilske produkter. Rapport fra prosjektet er utgitt av Mattilsynet, i samarbeid med Eurofins, i juli 2014. Innhold: Sammendrag Hensikt Omfang og prøvebeskrivelse Materialer og metode Grenseverdier Resultater og vurdering Konklusjon Sammendrag Mattilsynet gjennomførte i 2013 en kartlegging av fremmedstoffer i vegetabilsk mat. Dette er en oppfølging av tidligere undersøkelser, samtidig som Mattilsynet kontrollerer virksomhetenes etterlevelse av regelverket hvor det er fastsatt grenseverdier for bestemte fremmedstoffer i vegetabiler. Analyseparametere som ble undersøkt var kadmium, bly, aluminium, total arsen, PAH, dioksiner og dioksinlike PCB. Rapporten omhandler en presentasjon av resultatene og en vurdering opp mot grenseverdier der dette er fastsatt. Det ble tatt ut 145 prøver fra tolv ulike produktgrupper, totalt ble det utført 232 analyser. Alle produktgruppene, unntatt oljer, ble undersøkt med hensyn på kadmium og bly. Aluminium ble analysert i 5 produktgrupper og total arsen ble analysert i 4 grupper. Det ble valgt ut 3 grupper som ble analysert for PAH, og en gruppe ble undersøkt for på dioksiner samt dioksinlike PCB. Av de analyserte prøvene er det funn over fastsatte grenseverdier i to prøver. En prøve av potet overskrider grensen for bly og en prøve av tørket sopp overskrider grensen for kadmium. Prøvene ble vurdert mot en analyseusikkerhet, og for tørket produkt ble det også benyttet en prosesseringsfaktor. Etter denne vurderingen var det kun prøven av potet som ble regnet som en overskridelse. Mattilsynets distriktskontor tok ut alle prøvene og fulgte opp virksomheter og eventuelle produkter som var ute på markedet. Høye funn i prøver uten grenseverdi ble sendt inn for vurdering hos Folkehelseinstituttet. De vurderte egenskapene til stoffet som ble påvist i prøven opp mot norske forbrukeres inntak av produktet. Ingen av enkeltprøvene som ble sendt inn for vurdering ga grunnlag til bekymring for helsefare etter inntak. 1

Hensikt Mattilsynet har fulgt opp tidligere kartlegginger og prøvetatt forskjellige vegetabilske produkter for forekomst av bestemte fremmedstoffer. Målet har vært å kontrollere regelverksetterlevelsen og å utføre stikkprøvebasert kontroll av produkter på det norske markedet. Omfang og prøvebeskrivelse Et utvalg av vegetabilske produktene (fersk, tørkede og hermetikk), samt vegetabilske oljer, er analysert for kadmium (Cd), bly (Pb), aluminium (Al), arsen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioksiner og dioksinliknende PCBer (dl-pcb). Prøvene er prøvetatt, analysert og vurdert i henhold til Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Mer informasjon om prøveutvalget er gitt i tabell 1. Totalt 145 prøver ble tatt ut av både økologiske og konvensjonelt dyrkede produkter. I dette programmet deltok 18 av Mattilsynets distriktskontor og de tok ut prøver i perioden 1. januar til 20. november 2013. Tabell 1: Oversikt over prøveutvalget og type analyse. Alle prøver, unntatt oljeprøvene, er analysert med hensyn på metaller, i tillegg til at noen kartleggingsprøver også er analysert for total arsen og PAH. De vegetabilske oljene er analysert for både PAH, samt dioksiner og dioksinliknende PCB. Produktgrupper Beskrivelse av prøveutvalget Cd, Pb Antall prøver og analysetype Al Total arsen PAH* Grønnsaker, friske Potet, gulrøtter/knaskerøtter, sellerirot, 17 7 7 (norskprodusert) brokkoli Korn/kornprodukter Hvete (siktet, sammalt, kli), havre (kli, 24 7 9 (norskprodusert) havregryn), rug, bygg og frokostblandinger Te Indisk te, ayurveda te, earl grey, frukt te 8 Kaffe Brente kaffebønner, malt brent kaffe, 9 6 løselig kaffe (pulverkaffe) Kakao Kakaopulver, kakaosmør, kakao bønner 9 7 delvis bearbeidet flytende masse F.eks: Sjampinjong (Agaricus bisporus), 13 Sopp, fersk, tørket steinsopp (Boletus edilus), kantarell og hermetisert (Cantharellus cibarius), shiitake Ferske tomater Tomater og tomater for produksjon av 15 5 tomatpurè Tørket frukt 7 Solsikkekjerner 11 Frø, kjerner (andre) Oljeholdige frø; sesamfrø, gresskarkjerner 9 5 8 Ris og risprodukter Ris og risprodukter, inkl rismelk 11 9 9 Vegetabilske oljer (f.eks oliven olje, 8 12 Oljer solsikkeolje, rapsolje) eller på bruk som bestanddel i næringsmidler (prod. som selges på glass i olje).** * Benzo(a)pyren og summen av benzo(a)pyren, benz(a)antracen, benzo(b)fluoranten og krysen ** Analyse av oljen, ikke produktet i oljen. Dioksin + dlpcb 2

Materialer og metoder Mattilsynets distriktskontorer tilhørende i 6 ulike regioner var ansvarlig for uttak av prøver og utfylling av følgeskjema som inneholdt opplysninger om produkt, uttaksted, produsent, opprinnelsesland, holdbarhet, lotnummer og vekt på parti. Alle innsamlede prøver ble sendt til Eurofins Food & Agro Testing Norway, avd. Moss. Mengde innsendt prøve varierte fra produkt til produkt, men den samlede vekten på samleprøven var minst 1 kg. Der det var mulig ble det innsendt forbrukerpakninger som var uåpnet. Etter mottak av prøver ble alle prøvene registrert i ett limssystem og prøvene ble homogenisert ved hjelp av ulike typer kverner etter hvor stor prøvemengde som var innsendt. Etter kverning ble prøvematerialet emballert i prøvebokser. Antall prøvebokser varierte etter hvilke parametere som skulle analyseres. Det ble alltid tatt ut en ekstra prøveboks som ble oppbevart som en reserve. Rester av prøvene ble oppbevart på egnet sted for å sikre best mulig holdbarhet på produktene. Etter homogenisering ble prøver som ikke var holdbare frosset ned. Prøvene ble sendt fortløpende til analyse etter prøveopparbeiding. Metode for analyse av PAH Analysene ble utført hos i Eurofins WEJ Contaminants GmbH, (D-PL-14602-01-00). For kvalitetssikring av analyse ble det analysert blank prøve og internt referansemateriale i hver batch. Det ble veid ut 1,5-2 g av prøvematerialet og tilsatt internstandard. For alle matprøver ble det utført forsåpning med KOH og behandling i ultralydbad og videre ekstraksjon med organisk løsemiddel. For kaffeprøver ble prøvene løst/behandlet med cykloheksan, ekstrahert med caffein/maursyre løsning, tilsatt natriumklorid løsning før videre ekstraksjon med organisk løsemiddel. Prøvene ble videre opprenset ved hjelp av fastfase-ekstraksjon og analysert ved hjelp av GC/MS. Metode for analyse av Dioksiner og dioksinliknende PCB Analysene ble utført hos Eurofins GfA Lab Service GmbH (D-PL-14629-01-00), ved hjelp av high resolution mass spectrometry (HRGC/HRMS). Oljeprøver: Det ble veid ut 3-6 g av prøvematerialet og tilsatt internstandard, før direkte opprensing med kolonnekromatografi. Sauser: Det ble veid ut ca. 15 g prøvemateriale, tilsatt internstandard og ekstrahert med toluol. Ekstraktene ble renset med kolonnekromatografi. Metode for analyse av metaller (Pb, Cd, Arsen og Al) Analysene ble utført hos Eurofins Environment Testing Sweden (Swedac 1125), ved hjelp av et ICP-MS instrument, etter referansemetode NMKL 161. Det ble analysert 2 blankprøver og 2 interne referanseprøver pr batch. Prøveopparbeiding: Det ble veid ut 0,5 g prøvemateriale. Prøvene ble oppsluttet i mikrobølgeovn med en blanding av HNO3 og H2O2, ved 180 C i 20 min. 3

Grenseverdier Grenseverdier skal beskytte konsumentene og er satt for å hindre at produkter med for høye verdier av et bestemt stoff føres i handel og når frem til forbruker. Grenseverdiene for kadmium, bly, PAH, dioksiner og dioksinliknende PCBer er gitt i Forskrift av 27. september 2002 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Aktuelle grenseverdier er listet opp i tabell 2. Det er ikke fastsatt grenseverdier for enkelte av produktgruppene som det er tatt prøver fra i dette programmet. I tillegg er det ikke fastsatt grenseverdier i mat for innhold av aluminium og total arsen. Påvisninger av stoffer uten grenseverdier er derfor blitt vurdert løpende i hvert enkelt tilfelle. Mattilsynet har også fått bistand fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til dette. Alle analyseresultater er ellers vurdert mot de fastsatte grenseverdier for aktuelt produkt, med ilagt analyseusikkerhet. Tabell 2: Grenseverdier for bly, kadmium, PAH og dioksiner og PCBer i aktuelle vegetabilske produkter, pr. rapporteringsåret 2013. Grenseverdien gjelder etter at frukten eller grønnsakene er vasket og den spiselige delen skåret av. For fotnoter; se forskrift om visse forurensende stoffer. Bly: Kap: 3.1 Næringsmidler (1) Grenseverdi (mg/kg våtvekt) Belgvekster (27), korn og belgfrukter 0,20 3.1.10 Grønnsaker, unntatt kål, bladgrønnsaker, friske urter, sopp 0,10 og tang og tare(27). For poteter gjelder grenseverdien for skrelte poteter 3.1.11 Kål, bladgrønnsaker (43) og følgende sopper (27) : Agaricus 0,30 bisporus (hagesopp), Pleurotus ostreatus (østerssopp), Lentinula edodes (shitake) 3.1.12 Frukt, unntatt småfrukter og bær (27) 0,10 3.1.13 Bær og småfrukt (27) 0,20 Kadmium: Kap: 3.2 Næringsmidler (1) Grenseverdi (mg/kg våtvekt) 3.2.12 Korn, unntatt kli, kim, hvete og ris 0,10 3.2.13 Kli, kim, hvete og ris 0,20 3.2.14 Soyabønner 0,20 3.2.15 Grønnsaker og frukt, unntatt bladgrønnsaker, friske urter, 0,050 bladkål, sopp, stengelgrønnsaker, rot- og knollvekster og tang og tare (27) 3.2.16 Stengelgrønnsaker, rot- og knollvekster, unntatt 0,10 knollselleri (27). For poteter gjelder grenseverdien for skrelte poteter 3.2.17 Bladgrønnsaker, friske urter, knollselleri og følgende 0,20 sopper (27) : Agaricus bisporus (hagesopp), Pleurotus ostreatus (østerssopp), Lentinula edodes (shitake) 3.2.18 Sopp, unntatt de som er oppført i nr. 3.2.17 (27) 1,0 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Grenseverdier (μg/kg) 6.1 Næringsmidler Benzo(a)pyren Sum av benzo(a)pyren, benz(a)antracen og krysen benzo(b)fluoranten (45) 6.1.1 Oljer og fett (unntatt kakaosmør og kokosnøttolje) beregnet på direkte konsum 2,0 10,0 eller på bruk som næringsmiddelingrediens 6.1.2 Kakaobønner og produkter framstilt av kakaobønner 6.1.3 Kokosnøttolje som er beregnet på direkte konsum eller på bruk som næringsmiddelingrediens 5,0 μg/kg fett fra 1.4.2013 2,0 20,0 35,0 μg/kg fett fra 1.4.2013 til 31.3.2015 30,0 μg/kg fett fra 1.4.2015 4

Tabell 2 forts. Dioksiner og PCB-er (31) Grenseverdi Summen av Summen av dioksiner dioksiner (WHO- og dioksinlignende Kap Næringsmidler PCDD/F-TEQ) (32) PCB-er (WHO- PCDD/F-PCB-TEQ) (32) 5.12 Vegetabilske oljer og fettstoffer 0,75 pg/g fett 1,25 pg/g fett 40 ng/g fett 5.13 Næringsmidler beregnet på 0,1 pg/g våtvekt 0,2 pg/g våtvekt 1,0 ng/g våtvekt spedbarn og småbarn (4) Summen av PCB28, PCB52, PCB101, PCB138, PCB153 og PCB180 (ICES 6) (32) Resultater og vurdering Resultatene er sortert etter produktgrupper som vist i tabell 1. Det er gitt en kort oppsummering og vurdering for hver av produktgruppene. Blanke ruter betyr at produktet ikke er analysert for fremmedstoffet som er oppgitt for kolonnen. Det har ikke vært mulig å føre opp opprinnelsesland for alle produktene i denne rapporten. Tabell 3: Grønnsaker, friske (norskprodusert) I denne produktgruppen er det tatt ut prøver av brokkoli, gulrot, potet og sellerirot. Det er ikke påvist totalt arsen eller aluminium i prøvene. Høyeste kadmiuminnhold ble målt i en prøve av gulrot, hvor nivået var på halve grenseverdien for dette produktet. En prøve av skrelt potet inneholdt bly over grenseverdien (analyseusikkerhet på 20%). Bly er et tungmetall som finnes naturlig i naturen og tall fra Europa viser at vegetabiler som korn, kornprodukter og grønnsaker kan inneholde forskjellige mengde med bly. EFSA vurderte i 2010 helsekonsekvenser av bly i mat. De konkluderte med at blynivåene de fleste voksne europeere eksponeres for innebærer lav til ubetydelig helserisiko, men at det ikke kan utelukkes eventuelle effekter på nervesystemet til små barn. Vurderingen viste videre at den norske befolkningen har et gjennomsnittlig inntak av bly via mat på ca. 0,47 mikrogram/kg kroppsvekt per dag. Dette er i samme størrelsesorden som det gjennomsnittlige blyinntaket i Europas befolkning. Produkt Opprinnelsesland Arsen Bly Kadmium Aluminium Brokkoli Norge <0,050 <0,020 <0,010 <5 Brokkoli Norge <0,020 <0,010 Brokkoli Norge <0,020 <0,010 Gulrot Norge <0,050 <0,020 0,02 <5 Gulrot Norge <0,050 0,03 0,03 <5 Gulrot Norge <0,020 0,02 Gulrot Norge <0,020 0,05 Gulrot Norge <0,020 <0,010 Potet Norge <0,050 <0,020 0,01 <5 Potet Norge <0,050 <0,020 <0,010 <5 Potet Norge <0,050 <0,020 <0,010 <5 Potet Norge 0,20 0,02 Potet Norge <0,020 0,01 Potet Norge <0,020 0,02 Potet Norge <0,020 <0,010 Sellerirot Norge <0,050 <0,020 0,04 <5 Sellerirot Norge 0,03 0,02 5

Tabell 4: Korn/kornprodukter (norksprodusert) (3 importprøver for analyse av aluminium) Analyse av kornprodukter og mel viser ingen farer mht. innhold av arsen, bly eller kadmium. Noen av prøvene er også analysert for aluminium, hvor en prøve hadde et innhold på 11 mg/kg. Aluminium er et vanlig metall i dyrkingsjord og undergrunn, og det kan derfor finnes naturlig i frukt, grønnsaker, korn, frø og drikkevann. Vitenskapskomiteen for mattrygghet beregnet i 2013 hvor mye aluminium den norske befolkningen får i seg gjennom mat, drikke og kosmetikk, og konkluderte da med at inntaket fra mat og drikke er lavt. Produkt Opprinnelsesland Arsen Bly Kadmium Byggmel Norge <0,020 <0,010 Aluminium Havre, korn Sverige <0,050 <0,020 0,019 <5 Havregryn Norge <0,050 <0,020 0,011 Havregryn, lettkokt Norge <0,020 0,015 Havrekli Norge <0,050 <0,020 <0,010 <5 Havrekli Norge <0,040 <0,020 Havrekli Norge <0,020 0,012 Hvete, korn Kazakhstan <0,020 <0,010 11 Hvete, korn Tyskland <0,020 0,03 <5 Hvete, korn Norge <0,020 0,033 Hvete, korn Norge <0,020 0,041 Hvete, korn Norge <0,020 0,027 Hvetemel, sammalt Norge (70%) <0,050 <0,020 0,052 Hvetemel, sammalt Norge <0,050 <0,020 <0,010 Hvetemel, sammalt Norge (65%) <0,020 0,039 Hvetemel, sammalt Norge <0,020 0,053 Hvetemel, siktet Norge <0,050 <0,020 0,024 <5 Hvetemel, siktet Norge <0,050 <0,020 0,028 Hvetemel, siktet Norge <0,020 0,028 Hvetemel, siktet Norge <0,020 0,024 Korn Norge <0,020 0,03 Kornblanding, blåbær Norge <0,050 <0,020 0,02 <5 Kornblanding, frukt Norge <0,050 <0,020 <0,010 <5 Rugmel Norge 0,059 <0,010 6

Tabell 5: Te Det ble påvist bly i alle prøvene av te og kadmium i 7 av 8 prøver. Høyeste nivå var 1,1 mg bly/kg og 0,1 mg kadmium/kg. Det er ikke fastsatt grenseverdier for bly eller kadmium i te. Folkehelseinstituttet bisto derfor løpende med å vurdere flere av funnene opp mot eventuelle helseskadelige effekter. FHI konkluderte med at det ikke var helsefare forbundet ved å drikke teen med metallinnholdet som analysene påviste. Produkt Opprinnelsesland Bly Kadmium Camomille te, økologisk Hellas 0,28 0,1 Ceylon te Sri Lanka 0,27 0,017 Grønn te, ginger lemon, økologisk Produsert i Frankrike 0,73 0,03 Grønn te, jasmin Kina 0,63 0,029 Grønn te, lemon - 1,1 0,045 Svart te Vietnam og Sri Lanka 0,51 0,036 Te Thailand 0,022 <0,010 Te, økologisk - 0,37 0,034 Tabell 6.1: Kaffe, metaller. Prøvene av kaffe hadde ingen påvisninger over kvantifiseringsgrensen til kadmium, og kun en prøve lå på kvantifiseringsgrensen til bly. Produkt Opprinnelsesland Bly Kadmium Kaffe, malt - <0,020 <0,010 Kaffe, malt Guatemala <0,020 <0,010 Kaffe, malt Colombia, Brasil, Guatemala, <0,020 <0,010 Mexico Kaffe, malt Colombia, Guatemala, <0,020 <0,010 Nicaragua, El Salvador Kaffebønner Indonesia 0,02 <0,010 Kaffebønner India <0,020 <0,010 Kaffebønner Brasil <0,020 <0,010 Kaffebønner Nicaragua <0,020 <0,010 Kaffebønner, brent El Salvador <0,020 <0,010 Tabell 6.2: Kaffe, PAH Det er ikke fastsatt egne grenseverdier for innhold av PAH i kaffe og kaffeprodukter. Kun lave nivåer av PAH er påvist i kaffe, sammenlignet med tidligere publiseringer fra EFSA, hvor matvaregruppene kaffe, te og kakao hadde et gjennomsnittsinnhold på 25,6 µg PAH/kg. EFSA risikovurderte PAH i 2008 og konkluderte at eksponeringen ikke gir helsefare for gjennomsnittskonsumenter i Europa. Produkt Opprinnelsesland Benzo[a] antracen Kaffe, malt Colombia, Nicaragua, Guatemala, El Benzo[a] pyren Benzo[b] fluoranten Krysen Sum av påviste PAH 0,62 <0,5 <0,5 0,89 1,50 Salvador Kaffebønner Indonesia 0,52 <0,5 <0,5 0,55 1,10 Kaffebønner India <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Kaffebønner Brasil <0,5 <0,5 <0,5 0,50 0,50 Kaffebønner Nicaragua <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Kaffebønner, brent El Salvador <0,5 <0,5 <0,5 1,00 1,00 7

Tabell 7.1: Kakao, metaller Bly og kadmium er påvist i flere av prøvene fra kakaoprodukter. Den ene prøven som er analysert for bly viser et funn på 0,25 mg/kg. Prøven avviker ikke fra tidligere prøver som er analysert i Europa, hvor 95- persentilen var 0,382 mg/kg. Høyeste funn av kadmium var 2,2 mg/kg. Folkehelseinstituttet vurderte at funnene ikke ville gi helsemessige bekymring, men at kadmiuminnhold i produkter vil bidra til den generelle kadmiumeksponeringen. Det er senere blitt foreslått en grenseverdi for kadmium i kakao på 0,6 mg/kg som skal gjelde i EU fra 2019. Produkt Opprinnelsesland Bly Kadmium Kakao bitter Elfenbenskysten 0,03 0,068 Kakaomasse - 0,047 0,068 Kakaopulver Elfenbenskysten 0,25 0,11 Kakaopulver Import via Belgia 0,13 0,16 Kakaopulver, miks Import fra USA <0,020 0,016 Kakaopulver, økologisk Peru 0,058 2,2 Kakaosmør Elfenbenskysten <0,020 <0,010 Kakaosmør - <0,020 <0,010 Mørk bakekakao Elfenbenskysten 0,048 0,92 Tabell 7.2: Kakao, PAH Høysete funn i dette prosjektet var i kakaosmør, med et funn på 10 µg PAH/kg, hvor nivået av benzo(a)pyren var 1,5 µg/kg. Grenseverdien for PAH i kakaobønner og produkter framstilt av kakaobønner var 35 µg/kg når denne prøven ble tatt ut. I 2008 publiserte EFSA at matvaregruppen kaffe, te og kakao hadde et gjennomsnittsinnhold på 25,6 ug/kg i Europa, og de konkluderte samtidig med at eksponeringen ikke ga helsefare for gjennomsnittskonsumenter i Europa, men at høykonsumenter hadde en potensiell risiko. Produkt Opprinnelsesland Benzo[a] antracen Benzo[a] pyren Benzo[b] fluoranten Krysen Sum av påviste PAH Kakao bitter Elfenbenskysten <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Kakaomasse - <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Kakaopulver Elfenbenskysten <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Kakaopulver Import via Belgia 0,67 <0,5 <0,5 0,72 1,4 Kakaosmør Elfenbenskysten 2 1,1 1,3 2,4 6,8 Kakaosmør - 3 1,5 1,9 3,6 10 Mørk bakekakao Elfenbenskysten <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist 8

Tabell 8: Sopp Det er tatt ut ulike produkter av sopp for analyse av bly og kadmium. Det ble påvist noe bly i prøvene, men alle prøvene ligger under grenseverdien. For tørket produkt må det også tas hensyn til at om lag 70 80 % vann fjernes fra soppen når den tørkes. Kadmium ble derimot påvist over grenseverdi i en prøve av tørket sopp. Men etter fratrekk av analyseusikkerhet (20%) og omregninger i forhold til tørket produkt ble dette funnet ikke regnet som en overskridelse. Produkt Opprinnelsesland Bly Kadmium Aroma sopp Nederland <0,020 <0,010 Champignon - <0,020 <0,010 Champignon Polen <0,020 <0,010 Champignon Polen <0,020 <0,010 Champignon, hel - <0,020 <0,010 Champignon, hel, hermetisk Kina <0,020 0,02 Kaltarell, viltvoksende - <0,020 0,03 Sopp Nederland <0,020 <0,010 Sopp i kapsler - <0,020 0,01 Tørket sopp Kina <0,020 0,02 Tørket sopp Kina 0,09 1,60 Tørket sopp (revet) Kina 0,20 <0,010 Tørket svart sopp Kina 0,14 <0,010 Tabell 9: Ferske tomater Det ble bestemt at ferske tomater skulle tas ut etter oppfølging av funn av kadmium i prosesserte produkter i 2011. Det er imidlertid blitt tatt ut flest prøver med norsk opprinnelse i 2013, og resultatene fra analysene viser ingen funn over kvantifiseringsgrensene. Produkt Opprinnelsesland Bly Kadmium Aluminium Cherrytomat Norge <0,020 <0,010 <5 Tomat Norge <0,020 <0,010 <5 Tomat Norge <0,020 <0,010 <5 Tomat Norge <0,020 <0,010 <5 Tomat Norge <0,020 <0,010 Tomat Norge <0,010 <0,0050 Tomat Norge <0,010 <0,0050 Tomat Norge <0,010 <0,0050 Tomat Norge <0,010 <0,0050 Tomat Norge <0,020 <0,010 Tomat Norge <0,020 <0,010 Tomat Spania <0,010 <0,0050 Tomat Nederland <0,020 <0,010 Tomat, økologisk Spania <0,020 <0,010 <5 Tomat, økologisk Norge <0,020 <0,010 9

Tabell 10: Tørket frukt Det er ikke påvist mye bly eller kadmium i prøvene av tørket frukt. Produkt Opprinnelsesland Bly Kadmium Dadler Israel <0,020 <0,010 Dadler - <0,020 <0,010 Rosiner USA <0,020 <0,010 Svisker Chile 0,02 <0,010 Tørkede aprikoser Nederland 0,02 <0,010 Tørkede pærer Iran 0,03 <0,010 Tørket sharonfrukt Iran <0,020 <0,010 Tabell 11: Solsikkekjerner Det er ikke påvist bly i prøvene av solsikkekjerner, men derimot er det påvist kadmium i alle prøvene. For kadmium er det tidligere diskutert en grenseverdi for oljeholdige frø på 0,5 mg/kg i EU. Denne verdien er aldri blitt fastsatt, men blitt brukt som en veiledende verdi i dette prosjektet. Kun ett av funnene har et nivå over den verdien (analyseusikkerhet på 20%). Dette funnet ble sendt inn til Folkehelseinstituttet for vurdering. De konkluderer med at det er eksponeringen over tid som er av betydning og at det ikke er akutt fare for helseskade ved konsum av dette produktet. Produkt Opprinnelsesland Bly Kadmium Solsikkekjerner Bulgaria <0,020 0,14 Solsikkekjerner - <0,020 0,22 Solsikkekjerner Bulgaria <0,020 0,21 Solsikkekjerner Argentina <0,020 0,20 Solsikkekjerner Kina <0,020 0,09 Solsikkekjerner Bulgaria <0,020 0,24 Solsikkekjerner - <0,020 0,23 Solsikkekjerner - <0,020 0,67 Solsikkekjerner, økologisk Kina <0,020 0,10 Solsikkekjerner, økologisk Kina <0,020 0,10 Solsikkekjerner, økologisk - <0,020 0,09 10

Tabell 12.1: Frø og kjerner (andre), metaller I denne produktgruppen er det tatt ut prøver av gresskarkjerner, linfrø og sesamfrø. Kun en prøve av gresskarkjerne har spor av bly. Kadmium er påvist i lave nivåer i linfrø og sesamfrø. Videre er det påvist aluminium i alle de tre prøvene av gresskarfrø. Det er ikke fastsatt egne grenseverdier for bly, kadmium eller aluminium i frø og kjerner, men EU har tidligere diskutert en verdi for kadmium på 0,5 mg/kg for oljeholdige frø, som er benyttet som en veiledende verdi i dette programmet. Folkehelseinstituttet har vurdert både funnet av bly på 0,025 mg/kg og aluminiumfunnene. Etter funn av aluminium på 26 mg/kg i gresskarkjerne (30% analyseusikkerhet) konkluderes det med at innholdet ikke er høyere enn det som kan forventes, og at det ikke representerer noen helsefare. Folkehelseinstituttet refererer til rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet hvor innholdet av aluminium varierer fra 5,1 mg/kg til 1224 mg/kg i prøver av frø. Produkt Opprinnelsesland Kadmium Aluminium Bly Gresskarkjerner Kina <0,020 <0,010 5,20 Gresskarkjerner Kina 0,025 <0,010 26,0 Gresskarkjerner Kina <0,020 <0,010 18,0 Linfrø, økologisk Kina <0,020 0,07 Sesamfrø India <0,020 0,02 <5 Sesamfrø India <0,020 0,02 <5 Sesamfrø, økologisk Bolivia <0,020 0,02 Sesamfrø, økologisk - <0,020 <0,010 Sesamfrø, økologisk India <0,020 0,01 Tabell 12.2: Frø og kjerner (andre), PAH Det er ikke fastsatt grenseverdi for innhold av PAH i oljeholdige frø. Grenseverdien for oljer og fett er 2,0 µg benzo(a)pyren/kg og 10 µg/kg for total PAH innhold. Høysete funn i dette prosjektet var i gresskarkjerne, hvor verdien av PAH var 66 µg/kg. Nivået av benzo(a)pyren i den samme prøven lå på 13 µg/kg. Folkehelseinstituttet vurderte funnet og antok at den målte konsentrasjonen i en prøve av gresskarkjerner ikke ga grunn til bekymring for helsefare. Produkt Opprinnelsesland Benzo[a] antracen Benzo[a] pyren Benzo[b] fluoranten Krysen Sum av påviste PAH Gresskarkjerner Kina 23,0 13,0 13,0 17,0 66,0 Gresskarkjerner Kina <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Gresskarkjerner Kina 1,60 0,75 1,10 1,40 4,90 Linfrø Kina <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Sesamfrø India <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Sesamfrø India <0,5 <0,5 <0,5 0,51 0,51 Sesamfrø, økologisk Bolivia <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Sesamfrø, økologisk - <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist 11

Tabell 13: Ris og risprodukter Total arsen er påvist over kvantifiseringsgrensen i nivåer opp mot 0,2 mg/kg i samtlige prøver av ris. Arsen er et grunnstoff som finnes i berggrunnen og i alle levende organismer. Arsen kan opptre i en ikkehelseskadelig (organisk arsen) og en helseskadelig (uorganisk arsen) form. Det er ikke fastsatt grenseverdier for arsen i mat. Funn av total arsen gir en indikasjon på om uorganisk arsen kan være til stede. Ris er et kjent produkt som kan inneholde høye nivåer av uorganisk arsen. CODEX skal fastsette en grenseverdi for uorganisk arsen i ris (hvit) på 0,2 mg/kg, denne verdien vil også EU implementere i sitt regelverk. EFSA har tidligere uttalt at den europeiske befolkningen har et for høyet inntak av uorganisk arsen. Etter bestilling fra Mattilsynet skal Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurdere inntak av uorganisk arsen hos den norske befolkningen. Det er videre påvist aluminium i en prøve av ris, heller ikke her er det fastsatt noen grenseverdi. Etter helsefarevurdering ut i fra tolerabelt ukentlig inntak er konklusjonen at konsum av ris med et aluminium innhold på 17 mg/kg, ikke er forbundet med helsefare (30% analyseusikkerhet). Det er ikke påvist bly eller kadmium over gitte grenseverdier og disse prøvene. Produkt Opprinnelsesland Arsen Bly Kadmium Aluminium Ris - 0,18 <0,020 <0,010 <5 Ris Import via Italia 0,11 <0,020 0,08 <5 Ris Import via Spania 0,16 <0,020 <0,010 <5 Ris Thailand 0,14 <0,020 0,02 <5 Ris Import via USA <0,020 <0,010 Ris, (rød) Thailand 0,18 <0,020 <0,010 <5 Ris, jasmin Vietnam 0,11 <0,020 0,02 17,0 Ris, jasmin Thailand <0,020 <0,010 Ris, jasmin (brun) Thailand 0,20 <0,020 <0,010 <5 Ris, jasmin (rød) Thailand 0,17 <0,020 <0,010 <5 Risdrikk, økologisk - 0,02 <0,0040 <0,0020 <1 Tabell 14.1: Oljer, PAH I denne produktgruppen er det analysert forskjellige oljer, samt oljer til vegetabilske produkter som markedsføres liggende i olje. PAH er påvist i tre prøver. Funnene ligger under grenseverdiene for oljer og fett på 2 µg/kg for benzo(a)pyren og 10 µg/kg for PAH. Produkt Opprinnelsesland Benzo[a] antracen Benzo[a] pyren Benzo[b] fluoranten Krysen Sum av påviste PAH Hoisin sauce Kina <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Olivenolje Tyrkia <0,5 <0,5 <0,5 0,79 0,79 Olivenolje Spania 0,66 <0,5 0,59 1,80 3,10 Rapsolje Tyskland <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Solsikkeolje Tyrkia 1,30 1,70 1,80 1,50 6,30 Veg. olje (hvitløk i Italia olje) <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist Veg. olje Tyrkia (soltørkede <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist tomater i olje) Veg. olje (tomater i Italia olje) <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Ikke påvist 12

Tabell 14.2: Oljer, dioksiner, furaner og dioksinlike PCB I denne produktgruppen er det analysert forskjellige oljer, samt oljer til vegetabilske produkter som markedsføres liggende i olje. Det er påvist dioksiner og dioksinliknende PCB i lave nivåer i alle prøvene. Grenseverdiene det skal sammenlignes med er for sum av dioksiner og dioksinliknende PCBer. Ingen av funnene er over de fastsatte grenseverdiene. Produkt Oppr. land Sum Dioksiner og furaner * (pg/g) Sum Dioksinlike PCB * (pg/g) Sum Dioksiner og furaner + dl-pcb * (pg/g) Black bean garlic sauce Kina 0,07 0,04 0,11 Hoisin sauce Kina 0,07 0,04 0,11 Olivenolje Tyrkia 0,36 0,17 0,53 Olivenolje Spania 0,17 0,10 0,27 Rapsolje Tyskland 0,17 0,10 0,27 Solsikkeolje Tyrkia 0,36 0,17 0,53 Soyabønneolje (bambusskudd m/chili i olje) - 0,17 0,10 0,27 Veg. olje (hvitløk i olje) Italia 0,42 0,20 0,62 Veg. olje (soltørkede Tyrkia tomater i olje) 0,36 0,17 0,53 Veg. olje (soltørkede tomater i olje) Veg. olje (soltørkede tomater i olje) Veg. olje (tomater i olje) Italia - Italia *Verdiene er oppgitt som TEQ verdier ref. WHO(2005), inkl. LOQ (upper bound) 0,04 0,02 0,06 0,10 0,07 0,17 0,05 0,02 0,08 Konklusjon Dette er en begrenset kartlegging som Mattilsynet gjennomførte i 2013. Andel av prøvemateriale av ulike matvarer er lite og ikke representativ og en skal derfor være varsom med å trekke konklusjoner. Men funnene viser få overskridelser, og avdekker ikke urovekkende høye verdier der grenseverdier ikke eksisterer. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli brukt inn i Mattilsynets arbeide med regelverk og tas med inn i vurderingene i EU om å utarbeide strengere eller nye grenseverdier. Mattilsynet har liggende inne bestillinger hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som skal vurdere det totale inntak av kadmium og uorganisk arsen i den norske befolkningen. Tallmaterialet fra denne begrensede undersøkelsen vil kunne nyttes av VKM. Mattilsynet vil videre vurdere å ta opp igjen bestillingen til VKM for vurdering av totalinntak av bly i den norske befolkningen. Ved nytt overvåking og kartleggingsprogram vil Mattilsynet vurdere å inkludere flere importprodukter og også inkludere analyse av andre miljøgifter. 13