ENRHYTHM MRI SURESCAN EMDR01

ENRHYTHM MRI Tokammerpacemaker med SureScan -teknologi (OAE-DDDR) MR-betinget med MVP -modus, AT/AF Suite-diagnostikk og -behandlinger og Cardiac Compass -trender Referansehåndbok 0123 2008

ENRHYTHM MRI Referansehåndbok En veiledning i bruk og programmering av pacesystemet EnRhythm MRI SureScan

Følgende er varemerker for Medtronic: Cardiac Compass, Checklist, EnRhythm, EnRhythm MRI, Flashback, InCheck, MVP, Marker Channel, Medtronic, Medtronic CareLink, PR Logic, Quick Look, QuickLink, Reactive ATP, SureScan

Innhold Innledning... 10 Del I Hurtigoversikt... 13 1 Hurtigreferanse... 13 1.1 Fysiske egenskaper... 13 1.2 Elektriske spesifikasjoner... 14 1.3 Utskiftingsindikatorer... 15 1.4 Forventet levetid... 16 1.5 Bruk av magnet... 17 1.6 Lagrede data og diagnostikk... 18 1.7 Aktivere akutt VVI-pacing... 20 2 SureScan-pacesystemet... 22 2.1 Systemoversikt... 22 2.2 Indikasjoner... 24 2.3 Kontraindikasjoner... 25 2.4 Pasientundersøkelser... 25 Del II Implantere enheten og prosedyrer for oppfølging av pasienten... 26 3 Implantere enheten... 26 3.1 Oversikt... 26 3.2 Hensyn som må tas... 27 3.3 Forberedelser før implantasjon... 27 3.4 Kontrollere lednings- og kontaktkompatibiliteten... 28 3.5 Plassere ledningene... 29 3.6 Teste ledningene... 30 3.7 Koble ledningene til enheten... 31 3.8 Plassere og feste enheten... 33 Referansehåndbok 5

3.9 Fullføre implantasjonen... 33 3.10 Skifte ut enheten... 34 3.11 Optimalisere enhetens levetid... 35 4 Utføre en oppfølgingskontroll... 37 4.1 Retningslinjer for pasientoppfølging... 37 4.2 Kontrollere statusen til det implanterte systemet... 37 4.3 Kontrollere at enheten sørger for nøyaktig deteksjon og riktig behandling... 38 4.4 Kontrollere at enheten sørger for effektiv bradykardipacing... 38 Del III Konfigurere enheten for pasienten... 40 5 Detektere takykardier... 40 5.1 Oversikt over deteksjon... 40 5.2 Klargjøre for sensing... 41 5.3 Detektere atrietakykardier... 49 5.4 Detektere VT Monitor... 54 5.5 Forbedring av VT Monitor-deteksjonen... 56 6 Behandle takykardiepisoder... 61 6.1 Kontrollere sekvenseringen av atriebehandlinger... 61 6.2 Behandle atriearytmier med antitakykardipacing... 68 7 Behandle bradykardi... 76 7.1 Gi generell pacebehandling... 76 7.2 Tokammerpacing... 79 7.3 Enkammerpacing... 91 7.4 MVP (Managed Ventricular Pacing)... 97 7.5 Frekvensrespons... 101 7.6 Rate Adaptive AV... 106 7.7 Rate Hysteresis... 109 7.8 Mode Switch... 112 7.9 Non-Competitive Atrial Pacing... 114 7.10 PMT Intervention... 117 7.11 PVC Response... 119 7.12 Ventricular Safety Pacing... 122 6 Referansehåndbok

7.13 Atrial Rate Stabilization... 124 7.14 Atrial Preference Pacing... 127 7.15 Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP)... 131 7.16 Ventricular Rate Stabilization (VRS)... 132 Del IV Evaluere og håndtere pasientbehandlingen.. 136 8 Bruke programmereren... 136 8.1 Klargjøre og bruke programmereren... 136 8.2 Funksjoner på skjermbildet... 137 8.3 Tilpasse oppfølgingskontroller og implantasjonsprosedyrer med funksjonen Checklist... 143 8.4 Vise og programmere parameterne... 147 8.5 Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger... 153 8.6 Starte og avslutte pasientkontroller... 155 8.7 Vise sanntidskurver... 158 8.8 Skrive ut sanntidskurvestrimler... 164 8.9 Fryse og analysere en kurvestrimmel... 166 8.10 Hente frem og vise kurvestrimler... 168 8.11 Lagre og hente frem enhetsdata... 168 8.12 Skrive ut rapporter... 172 9 Programmere datainnsamling og vise innsamlede data... 178 9.1 En oversikt over datainnsamling... 178 9.2 Programmere datainnsamling... 179 9.3 Vise Quick Look-data... 183 9.4 Vise data om arytmiepisoder... 186 9.5 Vise Flashback-minnedata... 193 9.6 Bruke Cardiac Compass til å vise langsiktige kliniske trender... 194 9.7 Bruke rapporter om frekvenshistogrammer... 200 9.8 Vise tellerne... 202 9.9 Vise data om batteri- og ledningsmålinger... 208 9.10 Vise trenddata for ledningsytelse... 210 9.11 Vise og legge inn pasientinformasjon... 212 9.12 Automatisk overvåking av enhetens status... 214 Referansehåndbok 7

10 Teste systemet... 216 10.1 Oversikt over systemtester... 216 10.2 Evaluere den underliggende rytmen... 217 10.3 Måle pacetersklene... 217 10.4 Måle ledningsimpedansen... 220 10.5 Utføre en Sensing-test... 222 11 Utføre elektrofysiologiske undersøkelser... 224 11.1 Oversikt over elektrofysiologiske undersøkelser... 224 11.2 Indusere en arytmi med Fixed Burst... 225 11.3 Indusere en arytmi med PES... 227 11.4 Gi en manuell behandling... 229 12 Løse systemproblemer... 234 12.1 Oversikt... 234 12.2 Løse problemer relatert til sensing... 234 12.3 Løse problemer relatert til atrial takykardideteksjon... 236 12.4 Løse problemer relatert til atrial takykardibehandling... 237 12.5 Løse problemer relatert til bradykardipacing... 239 12.6 Respondere på enhetens statusindikatorer... 240 Tillegg A Advarsler og forholdsregler... 242 A.1 Generelt... 242 A.2 Håndtering og oppbevaring... 242 A.3 Evaluering og tilkobling av ledninger... 243 A.4 Bruk av enheten... 243 A.5 Pacemakeravhengige pasienter... 245 A.6 Risiko ved medisinsk behandling... 245 A.7 Hjemme- og arbeidsmiljø... 247 B Enhetens parametere... 249 B.1 Innstillinger for akuttbehandling... 249 B.2 Parametere for takykardideteksjon... 249 B.3 Parametere for behandling av atrietakykardi... 250 B.4 Parametere for bradykardipacing... 252 8 Referansehåndbok

B.5 Parametere for datainnsamling... 255 B.6 Parametere for systemtester... 255 B.7 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser... 256 B.8 Ikke-programmerbare parametere... 258 B.9 MRI SureScan-parametere... 259 Ordliste... 260 Stikkordregister... 268 Referansehåndbok 9

Innledning Om denne håndboken Denne håndboken beskriver bruken av og bruksområdet for pacesystemet EnRhythm MRI SureScan. SureScan-pacesystemet kan brukes i MR-miljøet som er spesifisert i systemets tekniske håndbok. Medtronic SureScan-pacesystem SureScan-pacesystemet fra Medtronic består av en SureScan-enhet som er koblet til SureScan-ledninger. Komponentene i SureScan-pacesystemet er merket med SureScan-symbolet. Før du utfører en MR-undersøkelse, må du slå opp i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet som følger med SureScan-enheten for å få viktig informasjon om prosedyrer og MR-spesifikke kontraindikasjoner, advarsler og forholdsregler. Programmerer maskinvare og skjermbilder Informasjonen om bruk av programmereren i denne håndboken forutsetter at Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, brukes. Definisjoner i håndboken I hele denne håndboken henviser ordet enhet til den implanterte EnRhythm MRI SureScan-enheten. Symbolet i parametertabellene angir Medtronics nominelle verdi for den aktuelle parameteren. Knappene på skjermbildet vises med navnet på knappene i klammeparentes: [Knappenavn]. 10 Referansehåndbok

Nomenklatur for produktbatteriets levetid Denne håndboken bruker en nomenklatur med visse termer forbundet med batteriets levetid. Denne nomenklaturen er definert i CENELEC-pacemakerstandard EN 45502-2-1:2003, som gjelder for aktivt implanterbart medisinsk utstyr som brukes til å behandle bradykardier. Standarden ble godkjent og utgitt i desember 2003. Medtronic har innført denne nomenklaturen for å følge CENELEC-standarden og forventer at nomenklaturen skal bli en internasjonal standard. Nomenklaturen som er definert i EN 45502-2-1:2003, og termene som denne nomenklaturen erstatter, vises i følgende tabell: Nomenklatur i EN 45502-2-1: 2003 Tidligere brukt nomenklatur BOS Beginning of Service (levetidens start) BOL Beginning of Life (levetidens start) EOS End of Service (levetidens slutt) EOL End of Life (levetidens slutt) RRT Recommended Replacement Time ERI Elective Replacement Indicator (indikator for elektiv utskiftning) Forlenget serviceperiode Forventet levetid Betingelser etter ERI Levetid Tilleggslitteratur Vi anbefaler på det sterkeste at du gjør følgende før enheten implanteres: Se produktdokumentasjonen som følger med enheten, for å få informasjon om foreskrivning av enheten. Se den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for å få viktig informasjon om prosedyrer og MR-spesifikke kontraindikasjoner, advarsler og forholdsregler. Les nøye gjennom de tekniske håndbøkene for ledningene som brukes med enheten. Diskuter prosedyren og enheten med pasienten og eventuelle andre involverte parter, og sørg for at de får tilgang til pasientrelatert informasjon som eventuelt følger med enheten. Teknisk støtte Medtronic har høyt kvalifiserte representanter og ingeniører over hele verden som står til tjeneste for deg, og som ved forespørsel gir kvalifisert sykehuspersonell opplæring i bruk av Medtronic-produkter. Medtronic har også en rekke profesjonelle konsulenter som kan gi teknisk veiledning til kundene. Referansehåndbok 11

Ved behov for ytterligere informasjon kan du kontakte den lokale Medtronic-representanten eller ringe/skrive til Medtronic på telefonnummeret/adressen som er oppgitt bakerst i håndboken. Kundeopplæring Medtronic inviterer leger til å delta på et opplæringsseminar vedrørende enheten. Det gis opplæring i indikasjoner for bruk, systemfunksjoner, implantasjonsprosedyrer og pasienthåndtering. Merknad Patient Information-skjermbildet på programmereren er et informasjonsverktøy for sluttbrukeren. Det er brukerens ansvar at riktig pasientinformasjon legges inn i programvaren. Medtronic fraskriver seg alt ansvar når det gjelder riktigheten og fullstendigheten til pasientinformasjon som sluttbrukeren legger inn i programvaren. Medtronic PÅTAR SEG IKKE ANSVAR FOR DIREKTE, INDIREKTE ELLER TILFELDIGE SKADER ELLER FØLGESKADER OVERFOR EN EVENTUELL TREDJEPART NÅR DETTE SKYLDES BRUK AV PASIENTINFORMASJONEN SOM SLUTTBRUKERNE HAR LAGT INN I PROGRAMVAREN. Du finner mer informasjon om Patient Information-skjermbildet i Avsnitt 9.11, Vise og legge inn pasientinformasjon, side 212. 12 Referansehåndbok

Del I Hurtigoversikt 1 Hurtigreferanse Merk! Funksjonsparametere og elektriske egenskaper måles ved 37 C (±2 C) med 500 Ω (±1 %) impedans på paceelektrodene. 1.1 Fysiske egenskaper Tabell 1. Fysiske egenskaper for enheten (nominelle) Volum a 12,7 cm 3 Vekt 21,5 g H x B x D b 45 mm x 51 mm x 8 mm Røntgentette ID-er PTA- og MR-symbol c Materialer i kontakt med humant vev d Titan, polyuretan, silikongummi Batteri Hybrid av litium-sølv-vanadiumoksid a Volum med kontaktene frakoblet. b Pakningene kan stikke litt utenfor kannens overflate. c Du finner mer informasjon og en illustrasjon av de to røntgentette symbolene i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. d Disse materialene er testet for å sikre at det ikke vil oppstå biologisk inkompatibilitet. Enheten produserer ikke skadelig temperatur i omkringliggende vev ved normal bruk. Referansehåndbok 13

Figur 1. Kontakt og suturhull 2 1 3 1 IS-1-kontaktåpning, A 2 IS-1-kontaktåpning, V 3 Suturhull 1.2 Elektriske spesifikasjoner Tabell 2. Batterispesifikasjoner Produsent Modell Kjemi Nominell spenning Gjennomsnittskapasitet til RRT Minimumskapasitet etter RRT Tabell 3. Strømforbruk Strømforbruk (ved 100 % pacing) a 13,8 µa Strømforbruk (ved 100 % inhibering) b 9,8 µa Medtronic Energy and Component Center Delta 26H Hybrid av litium-sølv-vanadiumoksid 3,2 V 1,1 Ah 0,10 Ah a Strømforbruk ved pacing med impedanser på 500 Ω ± 1 % ved Beginning of service og satt til nominelle anbefalte innstillinger. b Strømforbruk ved inhibering ved Beginning of service og satt til nominelle anbefalte innstillinger. 14 Referansehåndbok

1.2.1 Utgangskurve Figur 2. Utgangskurve ved nominelle forhold (motstandsimpedans: 500 Ω) 1 1.2.2 Variasjon etter temperatur Grunnfrekvens, testpulsfrekvens, pulsbredde og pulsamplitude ligger innenfor forventet toleranse når enhetens temperatur er fra 20 C til 43 C. Sensitivitet ved nominelle forhold målt ved 37 C kan variere opptil ±1 % per C fra 22 C til 45 C. 1.3 Utskiftingsindikatorer Batterispenning og meldinger om utskiftingsstatus vises på programmererens skjerm og på rapporter som skrives ut. Betingelsene for Recommended Replacement Time (RRT) og End of Service (EOS) er angitt i Tabell 4. Tabell 4. Utskiftingsindikatorer Recommended Replacement Time (RRT) End of Service (EOS) 2,81 V på 3 fortløpende daglige automatiske målinger 3 måneder etter RRT RRT-dato Skjermbildene Quick Look II- og Battery and Lead Measurements viser datoen da batteriet nådde RRT. Utskifting ved EOS Hvis programmereren angir at enheten har nådd EOS, skal enheten skiftes ut umiddelbart. RRT-drift Når enheten når RRT vil den automatisk endre innstillingene til flere parametere som vist i Tabell 5. Tabell 5. Parameterinnstillinger etter RRT Pacing Mode VVI Lower Rate 65 min -1 1 Amplitude og pulsbredde målt i henhold til EN 45502-2-1:2003, avsnitt 6.1.1. Referansehåndbok 15

Tabell 5. Parameterinnstillinger etter RRT (fortsettelse) RV Amplitude som programmert RV Pulse Width som programmert Rate Hysteresis Off V. Rate Stabilization Off AT/AF Detection Monitor (fast) a EGM-lagring før arytmi Av (fast) a AT-/AF-behandling er ikke tilgjengelig når AT/AF Detection er satt til Monitor. Prolonged service period Prolonged Service Period er tiden mellom RRT og EOS. Denne perioden på tre måneder mellom RRT og EOS forutsetter 100 % med disse innstillingene, RV Amplitude satt til 3,5 V, RV Pulse Width satt til 0,4 ms og en paceimpedans på 500 Ω. Omprogrammering av paceparameterne kan redusere lengden på RRT-til-EOS-perioden. 1.4 Forventet levetid Følgende beregninger av forventet levetid er basert på de spesifiserte dataene vedrørende batteriutlading og enhetsmodellen. Enhetens levetid påvirkes av programmeringen av visse funksjoner, for eksempel funksjonen for EGM-lagring før arytmi. Se Avsnitt 3.11, Optimalisere enhetens levetid, side 35. 1.4.1 Forventet levetid Levering av atrial antitakykardipacing endrer ikke enhetens levetid vesentlig, tatt i betraktning inhiberingen av atriepacing under AT-/AF-episoder. Tabell 6. Forventet levetid i år med en pulsbredde på 0,4 ms og pacefrekvens på 60 min -1a Pacing EGM-lagring før arytmi b 500 Ω paceimpedans 600 Ω paceimpedans 1000 Ω paceimpedans 2,5 V 3,0 V 2,5 V 3,0 V 2,5 V 3,0 V DDD, 0 % Off 11,7 11,7 11,7 11,7 11,7 11,7 On 11,4 11,4 11,4 11,4 11,4 11,4 DDD, 15 % Off 11,2 11,0 11,3 11,1 11,4 11,3 On 11,0 10,8 11,1 10,9 11,2 11,1 DDD, 50 % Off 10,6 10,1 10,7 10,4 11,0 10,8 On 10,3 9,9 10,5 10,2 10,8 10,6 16 Referansehåndbok

Tabell 6. Forventet levetid i år med en pulsbredde på 0,4 ms og pacefrekvens på 60 min -1a (fortsettelse) Pacing AAI<=>DDD, 50 % atrial, 5 % ventrikulær EGM-lagring før arytmi b 500 Ω paceimpedans 600 Ω paceimpedans 1000 Ω paceimpedans 2,5 V 3,0 V 2,5 V 3,0 V 2,5 V 3,0 V Off 10,8 10,7 10,9 10,8 11,1 11,0 On 10,7 10,5 10,7 10,6 10,9 10,8 DDD, 100 % Off 9,4 8,6 9,8 9,1 10,7 10,2 On 9,2 8,5 9,6 8,9 10,4 10,0 a Beregningene for forventet levetid i denne tabellen er basert på at MRI SureScan-funksjonen brukes mindre enn totalt 75 timer i løpet av enhetens levetid. b Dataene for programmering av funksjonen for EGM-lagring før arytmi til On er basert på at den er aktivert i en periode på 6 måneder etter implantasjon av enheten. Ytterligere bruk av funksjonen for EGM-lagring før arytmi reduserer enhetens forventede levetid med ca. 34 % eller 4 måneder per år. Tabell 7. Forventet levetid i år i henhold til de spesifiserte betingelsene i EN 45502-2-1:2003 Pacing DDDR, 100 % 500 Ω ± 1 % paceimpedans 2,5 V 5,0 V 8,0 a 3,6 a a Sensorstatus, datalagring og diagnostiske funksjoner som er egnet for pacemodusen, er On. Pulsbredden er satt til 0,5 ms og pacefrekvensen er 70 min -1. 1.5 Bruk av magnet Når en magnet plasseres i nærheten av enheten, responderer enheten som vist i Tabell 8. Når magneten fjernes, gjenopptar enheten de programmerte funksjonene. Referansehåndbok 17

Tabell 8. Effekt på enheten ved bruk av magnet a Pacemodus Pacefrekvens og -intervall Takykardideteksjon Enheten går inn i asynkron pacemodus. Den spesifikke modusen avhenger av den programmerte pacemodusen. DOO hvis den programmerte modusen er AAIR<=>DDDR, AAI<=>DDD, DDDR, DDD, DDIR, DDI eller DOO VOO hvis den programmerte modusen er VVIR, VVI eller VOO AOO hvis den programmerte modusen er AAIR, AAI eller AOO Enheten bruker en fast pacefrekvens. Den spesifikke frekvensen avhenger av enhetens status. 85 min -1 (700 ms) hvis enhetens status er normal 65 min -1 (920 ms) ved RRT eller elektrisk resetting Enheten avbryter deteksjonen midlertidig a Takykardideteksjonen og den programmerte pacemodusen og -frekvensen gjenopptas hvis det opprettes telemetri mellom enheten og programmereren og programvaren er aktivert. 1.6 Lagrede data og diagnostikk Tabell 9. Lagrede data om arytmiepisoder Episodetype Logg for overvåkede VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for overvåkede VT-episoder Logg for ikke-vedvarende VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for ikke-vedvarende VT-episoder Logg for Fast A&V-episoder EGM, benevninger og intervaller for Fast A&V-episoder Logg for behandlede AT-/AF-episoder EGM, benevninger og intervaller for behandlede AT-/AF-episoder Logg for overvåkede AT-/AF-episoder EGM, benevninger og intervaller for overvåkede AT-/AF-episoder Logg for SVT-episoder EGM, benevninger og intervaller for SVT-episoder Logg for pasientaktiverte episoder Flashback-intervalldata før følgende hendelser: Avlesning Siste AT-/AF-episode Siste Fast A&V-episode Siste overvåkede VT-episode Lagringskapasitet 100 registreringer 4,55 min 15 registreringer 30 s 15 registreringer 1 min 100 registreringer 7,7 min 50 registreringer 1,5 min 25 registreringer 1,25 min 50 registreringer 2000 hendelser (inkluderer både A- og V-hendelser) 18 Referansehåndbok

Tabell 10. Episode- og behandlingstellere VT-/VF-episodetellere AT-/AF-sammendragsdata AT-/AF-behandlingsdata Før forrige kontroll og siden forrige kontroll: VT Monitor-episoder Ikke-vedvarende VT-episoder Fast A&V-episoder Løp m/ves-er per time Enkle VES-er per time Løp med VRS-pacepulser per time Enkle VRS-pacepulser per time Før forrige kontroll og siden forrige kontroll: Prosentandel av tid med AT/AF Gjennomsnittlig tid med AT/AF per dag. Gjennomsnittlig antall overvåkede AT-/AF-episoder per dag Gjennomsnittlig antall behandlede AT-/AF-episoder per dag Prosentandel av AT-/AF-episoder avbrutt med ATP Prosentandel av tid med atriepacing Prosentandel av tid med forebyggende atriepacing Gjennomsnittlig antall ikke-vedvarende AT-episoder per dag Siden forrige kontroll: Antall AT-/AF-episoder a, gruppert etter varighet Antall AT-/AF-episoder a, gruppert etter starttidspunkt Siden forrige kontroll: Antallet episoder som det ble gitt behandling for, og prosentandelen av avbrutte episoder per deteksjonssone og behandling Antallet episoder som det ble gitt behandling for, og prosentandelen av avbrutte episoder per atriale sykluslengde Telling av leverte ATP-sekvenser Telling av avbrutte ATP-sekvenser a Denne telleren inkluderer alle forekomster der enheten identifiserer AT/AF Onset. Det totale antallet episoder for denne telleren kan derfor være høyere enn antallet detekterte AT-/AF-episoder som er registrert av enheten. Tabell 11. Andre lagrede data Batteri- og ledningsmålinger Trender for ledningsytelse Cardiac Compass-trender Batterispenning, ledningsimpedans, målinger av senseamplitude, teller for senseintegritet og resultater fra kontroll av atrieledningens plassering Daglige målinger for 14 dager og ukentlige målinger av laveste og høyeste verdi for 80 uker: Ledningsimpedans Senseamplituder Målingstrender for 14 måneder: Benevninger for avlesning, programmering og kontroller utenfor sykehus. Total tid med AF eller AT daglig Ventrikkelfrekvens under AF eller AT Paceprosent per dag Pasientaktivitet Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser) Hjertefrekvensvariabilitet Referansehåndbok 19

Tabell 11. Andre lagrede data (fortsettelse) Frekvenshistogrammer Grafer som viser prosentandelen av tid i hvert frekvensområde før forrige kontroll og siden forrige kontroll når det gjelder følgende tilstander: Atriepacing og atriesensing a Ventrikkelpacing og ventrikkelsensing Ventrikkelpacing og ventrikkelsensing under AT/AF Prosentandelen av tid for hver hendelsessekvens: b AS-VS AS-VP AP-VS AP-VP a Hvis mer enn 2 % av de sensede atriehendelsene identifiseres som R-bølger fra fjerne signalkilder, angis det generelle prosentområdet (enten "2% to 5%" eller ">5%") over histogrammet for atriefrekvens. b Hvis den programmerte pacemodusen i løpet av rapportperioden var en tokammermodus, viser rapporten hendelsessekvensene AS-VS, AS-VP, AP-VS og AP-VP. Hvis den programmert modusen var en enkammermodus, viser rapporten prosentandelen av tid brukt på pacing og sensing. MVP-modusene (AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD) anses som tokammermoduser i denne sammenhengen. 1.7 Aktivere akutt VVI-pacing Ved akutt VVI-pacing programmeres enheten til å levere ventrikkelpacing med høy styrke. Du kan aktivere akutt VVI-pacing via Emergency-skjermbildet eller ved å trykke på den røde, fysiske knappen på Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090. For å deaktivere akutt VVI-pacing må du omprogrammere parameterne for bradykardipacing på Parameters-skjermbildet. 1.7.1 Parametere Parameter Pacing Mode NBG-kode a for pacemodusen under akutt VVI-pacing. Lower Rate Minste pacefrekvens som kreves for å opprettholde tilstrekkelig hjertefrekvens i perioder med inaktivitet. RV Amplitude Spenningen til de ventrikulære pacepulsene som leveres under akutt VVI-pacing. RV Pulse Width Varigheten til de ventrikulære pacepulsene som leveres under akutt VVI-pacing. V. Blank Post VP Tidsintervallet der sensing er deaktivert etter en pacepuls. Rate Hysteresis Tillater tracking av egenstimulert hjertefrekvens under den programmerte Lower Rate for å unngå pacing i lengre perioder med inaktivitet, for eksempel når pasienten sover. Tilgjengelig innstilling VVI 70 min -1 6 V 1,5 ms 240 ms Off 20 Referansehåndbok

Parameter V. Rate Stabilization Justerer pacefrekvensen for å eliminere den lange pausen som vanligvis følger en ventrikulær ekstrasystole. MRI SureScan MRI SureScan-funksjonen er deaktivert når akutt VVI-pacing er programmert. Tilgjengelig innstilling a N North American Society of Pacing and Electrophysiology (NASPE), B British Pacing and Electrophysiology Group (BPEG), G Generic Pacemaker Code Off Off 1.7.2 Slik aktiverer du akutt VVI-pacing 1. Plasser programmeringshodet over enheten. 2. Velg [Emergency]. 3. Velg [PROGRAM] for å endre paceparameterne til akuttinnstillingene. Hvis programmeringen ikke bekreftes, skal du kontrollere at programmeringshodet er riktig posisjonert og velge [Retry] eller [Cancel]. Referansehåndbok 21

2 SureScan-pacesystemet 2.1 Systemoversikt Hvert SureScan-pacesystem består av tre hovedkomponenter: den implanterte SureScan-enheten, SureScan-ledningene som kobler enheten til pasientens hjerte, og Medtronic-programmereren med SureScan-pacesystemets programvare installert. Pasienter med et implantert SureScan-pacesystem kan gjennomgå en MR-undersøkelse hvis MR-utstyret tilfredsstiller kravene og brukes som beskrevet i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. 2.1.1 Implantert enhet EnRhythm MRI SureScan IPG er en implanterbar medisinsk enhet som overvåker, detekterer og behandler episoder med atrietakykardi. Den sørger også for bradykardipacing og overvåking av episoder med ventrikkeltakykardi (VT). Enheten senser den elektriske aktiviteten i pasientens hjerte ved hjelp av senseelektrodene på de implanterte ledningene. Den analyserer så hjerterytmen basert på programmerbare parametere for sensing og deteksjon. Hvis enheten detekterer en atrietakykardi, leverer den programmert atrial ATP-behandling til pasientens hjerte. Hvis enheten identifiserer en bradykardi, leverer den bradykardipacing til pasientens hjerte. Hvis det er nødvendig med en MR-undersøkelse, kan pasienten trygt gjennomgå en slik undersøkelse i MRI SureScan-pacemodusen samtidig som enheten fortsetter pacebehandlingen. Du finner mer informasjon i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. 2.1.2 Ledninger Ledningssystemet skal bestå av bipolare SureScan-ledninger for pacing og sensing i høyre atrium og høyre ventrikkel. Disse ledningene skal være MR-merket og ha tupp- og ringelektroder som sitter tett sammen, for optimal senseytelse. 2.1.3 Programmerer og programvare Medtronic-programmereren og EnRhythm MRI SureScan-programvaren gjør det mulig å utføre følgende oppgaver: konfigurere deteksjons-, behandlings- og bradykardifunksjonene for pasienten utføre elektrofysiologiske undersøkelser og systemtester overvåke, vise eller skrive ut informasjon om pasientens hjerteaktivitet 22 Referansehåndbok

vise pasient- og enhetsrelaterte diagnostiske data programmere enheten til MRI SureScan-modus The EnRhythm MRI SureScan-enheten og programvaren er kompatibel med Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med et modell 2067- eller modell 2067L-programmeringshode. 2.1.4 Nettverksforbindelse og datautveksling Systemet støtter bruk av Medtronic 2290 Analyzer, som gjør det mulig å kjøre en enhetskontroll og en Analyzer-kontroll samtidig, veksle raskt fra det ene til det andre uten å måtte avslutte eller starte kontrollene igjen, samt eksportere data fra Analyzer til programvaren. 2.1.5 Pasientstyrt aktivator Pasienten kan bruke InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, til å kontrollere om den implanterte enheten har detektert en atrietakykardi ved mistanke om dette, og til å starte lagring av hjertehendelser i enhetens minne. 2.1.6 Detektere atrietakykardier Enheten detekterer AT-/AF-episoder ved å undersøke atriefrekvensen og forholdet mellom atriehendelser og ventrikkelhendelser. Hvis atriefrekvensen er rask nok, og hvis det foreligger nok akkumulerte atrietakykardidata, detekterer enheten en AT-/AF-episode. 2.1.7 Behandle atrietakykardier Enheten behandler detekterte AT-/AF-episoder ved hjelp av Burst+- eller Ramp-antitakykardipacing. Enheten har to ulike frekvenssoner for behandlingen. Dermed kan en raskere atrietakykardi behandles med et separat programmert behandlingssekvens. Hver vedvarende AT-/AF-episode kan behandles med opptil tre automatiske behandlingssekvenser per frekvenssone. 2.1.8 Overvåke ventrikkeltakykardier Enheten bruker VT Monitor-deteksjon til å analysere hjerterytmen for å finne korte ventrikkelintervaller som kan tyde på en ventrikkeltakykardi. VT Monitor bruker automatisk PR Logic- og Stability-deteksjonskriteriene til å skille mellom reelle ventrikkeltakykardier og hurtig overledet supraventrikulær takykardi (SVT). Referansehåndbok 23

2.1.9 Behandle bradykardi Enheten bruker pacing med frekvensrespons til å behandle bradykardi. En intern akselerasjonsmåler senser pasientens fysiske aktivitet slik at enheten kan øke eller redusere pacefrekvensen som respons på endringer i aktivitetsnivået. Enheten har moduser for tokammerpacing, enkammerpacing og MVP (Managed Ventricular Pacing). MVP-modusene veksler mellom atrial enkammerpacing og tokammerpacing for å fremme egenstimulert AV-overledning ved å redusere unødvendig pacing av høyre ventrikkel. 2.1.10 Sanntidsdata og lagrede data Enheten og programmereren gir sanntidsinformasjon om deteksjons- og behandlingsparametere og status under en pasientkontroll. Enheten har også akkumulerte data om enhetens funksjon, inkludert lagrede elektrogrammer, detekterte og behandlede takykardiepisoder, bradykardiintervensjoner og behandlingens effektivitet. Cardiac Compass-rapporten viser viktige kliniske data for en periode på opptil 14 måneder, inkludert arytmiepisoder, fysisk aktivitet, hjertefrekvens og bradykardipacing. Rapporten om frekvenshistogrammer viser prosentandelen av tid med hjertehendelser ved ulike hjertefrekvenser. Denne rapporten viser også fordelingen av ventrikkelfrekvenser under AT-/AF-episoder. All denne informasjonen kan skrives ut og oppbevares i pasientjournalen eller lagres i elektronisk format, for eksempel på en diskett eller USB-pinne. 2.1.11 Utføre elektrofysiologiske undersøkelser Du kan bruke systemet til å utføre ikke-invasive elektrofysiologiske undersøkelser, inkludert manuell behandling, for å avbryte en indusert eller spontan takykardi. 2.2 Indikasjoner Enheten skal brukes til å gjenopprette fysiologiske hjertefrekvenser, forbedre hjertets minuttvolum, forhindre symptomer eller beskytte mot arytmier i forbindelse med forstyrrelser i hjertepulsutbredelsen eller ledningsforstyrrelser. Enheten er indisert for bruk på pasienter som kan ha nytte av pacing med frekvensrespons for å støtte hjertets minuttvolum under ulike aktivitetsnivåer. 24 Referansehåndbok

2.3 Kontraindikasjoner Før du utfører en MR-undersøkelse, må du slå opp i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for MR-spesifikke kontraindikasjoner. Enheten er kontraindisert ved følgende tilstander: implantat med unipolare paceledninger samtidig implantasjon av en annen bradykardienhet ledsagende implantasjon av en implanterbar defibrillator Det finnes ingen kjente kontraindikasjoner ved bruk av pacing som behandlingsform for å regulere hjertefrekvensen. Pasientens alder og helsetilstand kan imidlertid påvirke legens valg av pacesystem, driftsmodus og implantasjonsprosedyre. Frekvensresponsmoduser kan være kontraindisert for pasienter som ikke tåler frekvenser over den programmerte minstefrekvensen. Sekvensiell tokammerpacing er kontraindisert for pasienter med kroniske eller vedvarende supraventrikulære takykardier, inkludert atrieflimmer eller -flutter. Atrial enkammerpacing er kontraindisert for pasienter med AV-ledningsforstyrrelser. ATP-behandling er kontraindisert for pasienter med en aksessorisk overledningsbane. 2.4 Pasientundersøkelser Andre alternative undersøkelser kan være belastningstest for å fastsette pasientens maksimale sinusfrekvens og hjertekateterisering for å finne ut om det også er behov for kirurgi eller medisinsk behandling. Referansehåndbok 25

Del II Implantere enheten og prosedyrer for oppfølging av pasienten 3 Implantere enheten 3.1 Oversikt Legen er ansvarlig for at korrekte kirurgiske prosedyrer og sterile teknikker blir benyttet. Prosedyrene nedenfor er kun ment som generell informasjon. Legen må vurdere informasjonen i disse prosedyrene i forhold til pasientens tilstand. Implantasjonsprosedyren inneholder følgende trinn: Avsnitt 3.3, Forberedelser før implantasjon, side 27 Avsnitt 3.4, Kontrollere lednings- og kontaktkompatibiliteten, side 28 Avsnitt 3.5, Plassere ledningene, side 29 Avsnitt 3.6, Teste ledningene, side 30 Avsnitt 3.7, Koble ledningene til enheten, side 31 Avsnitt 3.8, Plassere og feste enheten, side 33 Avsnitt 3.9, Fullføre implantasjonen, side 33 Du finner mer informasjon om utskifting av en tidligere implantert enhet i Avsnitt 3.10, Skifte ut enheten, side 34. 26 Referansehåndbok

3.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du implanterer enheten: Før en MR-undersøkelse skal du se i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for å få viktig informasjon om prosedyrer og MR-spesifikke kontraindikasjoner, advarsler og forholdsregler. Utstyr for ekstern defibrillering Sørg for å ha utstyr for ekstern defibrillering tilgjengelig for øyeblikkelig bruk når det kan oppstå arytmier, eller når arytmier fremkalles mens enheten testes, under implantasjonsprosedyren eller under postoperativ testing. Siste forbruksdato Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdato som er angitt på forpakningsetiketten. Batteriets driftstid kan være redusert. Fast bipolar bruk Bruk kun bipolare ledninger med denne enheten. Bruk av unipolare ledninger vil føre til tap av pacestyrke og sensing. Ta hensyn til punktene nedenfor for å ivareta sikkerheten ved skanning av SureScan-pacesystemet. Du finner mer informasjon i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. Enheten må være implantert på venstre eller høyre side i brystregionen. SureScan-pacesystemet består av en SureScan-enhet tilkoblet SureScan-ledninger. Pasienten må ikke ha tidligere implanterte aktive eller ubrukte medisinske enheter, ledninger, adaptere eller forlengelsesledninger. Ubrukte ledninger eller tidligere implanterte ledninger som ikke er SureScan-merket, kan påvirke sikkerheten ved skanning av SureScan-pacesystemet. Ta hensyn til risikoen forbundet med fjerning av tidligere implanterte ledninger, før du fjerner dem. 3.3 Forberedelser før implantasjon 3.3.1 Utstyr og sterile komponenter til en implantasjon Følgende utstyr er nødvendig ved en implantasjon: Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med et modell 2067- eller modell 2067L-programmeringshode EnRhythm MRI SureScan-programvare, modell SW005 Analyzer, modell 2290 eller 8090, eller tilsvarende analysator for pacesystem ekstern defibrillator Følgende sterile komponenter er nødvendige ved en implantasjon: implanterbar enhet og implanterbare ledninger hylse til programmeringshodet Merk! Hvis det brukes et sterilisert programmeringshode under implantasjonen, er ikke den sterile hylsen nødvendig. Referansehåndbok 27

Analyzer-kabler ledningsinnførere tilpasset ledningene ekstra styleter med riktig lengde og fasong 3.3.2 Slik klargjør du programmereren og starter opp programvaren 1. Klargjør programmereren som beskrevet i instruksjonene som følger med programmereren. 2. Installer EnRhythm MRI SureScan-programvaren, modell SW005, på programmereren hvis den ikke allerede er installert. 3. Plasser programmeringshodet over enheten og start opp programvaren. Velg enhetsmodellen, eller velg [Find Patient ]. Merk! Programmereren leser av enheten automatisk når programvaren starter. 3.3.3 Slik klargjør du enheten for implantasjon Klargjør enheten for implantasjon før du åpner den sterile pakningen: 1. Foreta en avlesning av enheten. Skriv ut en rapport for første avlesing. Merk! Hvis programmereren rapporterer om en elektrisk resetting, skal du ikke implantere enheten. Kontakt en Medtronic-representant. 2. Kontroller rapporten om første avlesing eller Quick Look-skjermbildet for å bekrefte at batterispenningen er minst 2,85 V ved romtemperatur. Merk! Hvis enheten har blitt eksponert for lave temperaturer, vil batterispenningen midlertidig være lavere. La enheten tilvennes romtemperaturen i minst 48 timer, og kontroller batterispenningen på nytt. Hvis det ikke er mulig å oppnå akseptabel batterispenning, skal du kontakte en Medtronic-representant. Du finner mer informasjon om batterimålinger i Avsnitt 9.9.2.1, Batterispenning og utskiftingsindikatorer, side 209. 3. Still inn enhetens interne klokke. 4. Programmer parameterne for behandling og pacing til verdier tilpasset pasienten (se Kapittel 6, Behandle takykardiepisoder, side 61 og Kapittel 7, Behandle bradykardi, side 76). Forsikre deg om at takykardideteksjonen ikke er programmert til On (se Kapittel 5, Detektere takykardier, side 40). Merk! Du må ikke aktivere Atrial Preference Pacing eller en frekvensresponsmodus for pacing før du implanterer enheten. Det kan føre til en pacefrekvens som er raskere enn forventet. 3.4 Kontrollere lednings- og kontaktkompatibiliteten Merk! SureScan-pacesystemet består av en SureScan-enhet som er koblet til SureScan-ledninger. Før du utfører en MR-undersøkelse, må du slå opp i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for ytterligere informasjon. 28 Referansehåndbok

Ledningsadaptere reduserer muligheten for at SureScan-pacesystemet kan bli skannet på en sikker måte. Du finner mer informasjon i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. Velg en kompatibel ledning. Se tabellen nedenfor. Tabell 12. Lednings- og kontaktkompatibilitet a Kontaktåpning Primærledning Ledningsadapter A, V IS-1 b bipolar 5866-24M for 5 mm bifurkert 5866-40M for Medtronic 3,2 mm lavprofil a MR-sikkerheten til ledingsadapterne er ikke testet. b IS-1 viser til "International Connector Standard" (se dokumentet ISO 5841-3), noe som innebærer at pulsgeneratorer og ledninger som er utformet i samsvar med standarden garantert oppfyller de elektriske og mekaniske parameterne som angis i den internasjonale standarden IS-1. 3.5 Plassere ledningene Advarsel! Når du implanterer et SureScan-pacesystem, må du først vurdere risikoene som er knyttet til eksplantasjon av tidligere implanterte ledninger. Det er ikke trygt å utføre MR-undersøkelser av SureScan-pacesystemet hvis pasienten har ubrukte ledninger eller tidligere implanterte ledninger som ikke er SureScan-merket. Advarsel! Vær svært forsiktig hvis en ledning må fjernes eller flyttes. Fibrotisk vev kan gjøre det vanskelig å fjerne eller flytte transvenøse ledninger permanent. I de fleste kliniske situasjoner kan det være fordelaktig å la de ubrukte ledningene bli værende. Returner alle fjernede ledninger, ubrukte ledninger eller ledningsbiter til Medtronic for analyse. Merk! Hvis du ikke kan løsne den spiralformede tuppelektroden fra endokardet ved å dreie kontaktpinnen på fikserte, aktive ledninger, kan det være mulig å trekke ut den tuppelektroden ved å dreie ledningen mot klokken. Dette kan redusere risikoen for kardiovaskulær skade ved fjerning. Fjerning av ledningen kan føre til rift i endokardet, klaffen eller venen. Ledningskoblingene kan dele seg, slik at ledningstuppen og den uisolerte ledningen blir liggende i hjertet eller venen. Permanent flytting av en ledning kan påvirke ytelsen til en steroidavgivende ledning. Sett hette på ubrukte ledninger slik at de ikke overfører elektriske signaler. Hvis noen av ledningene er kuttet, må du isolere ledningsendene og suturere ledningene til nærliggende vev. Referansehåndbok 29

Advarsel! Implanter transvenøse ledninger i henhold til instruksjonene, med mindre egnede permanente ledninger allerede er på plass. Du må ikke bruke ledninger sammen med denne enheten uten først å kontrollere at kontaktene er kompatible. En bipolar atrieledning med tett plasserte pace- og senseelektroder anbefales. Bipolare epikardiale ledninger med tett avstand kan brukes hvis pasientens alder og helsetilstand tilsier dette. Hvis du bruker en subklavikulær teknikk, skal ledningen plasseres lateralt for å unngå at ledningen klemmes mellom kragebenet og første ribben. Advarsel! Hvis ledningen klemmes, kan lederen eller isolasjonen skades, og dette kan føre til uønsket behandling eller tap av sensing eller pacebehandling. Merk! Kun bipolare ledninger skal brukes med denne enheten. 3.5.1 Operasjonssnitt Ett enkelt operasjonssnitt submuskulært eller subkutant anbefales når enheten implanteres i brystregionen. Implantatlommen skal være ca. 1,5 ganger enhetens størrelse. Submuskulært implantat Et operasjonssnitt som strekker seg over fordypningen mellom deltamuskelen og brystmuskelen gir vanligvis tilgang til vena cephalica og vena subclavia og til implantatlommen. Plasser enheten tilstrekkelig medialt for humerushodet for å unngå at skulderbevegelsen forstyrres. Subkutant implantat Et tverrgående operasjonssnitt gir vanligvis mulighet for isolasjon av vena cephalica. Plasser enheten i en så medial posisjon som mulig for å holde ledningene unna aksillen. Sørg for at enhetens øvre kant er nedenfor operasjonssnittet. 3.6 Teste ledningene Sense- og pacetestene omfatter følgende målinger: P-bølgeamplituder R-bølgeamplituder stigetid paceterskel paceledningsimpedans Medtronic anbefaler at du bruker en Analyzer, modell 2290 eller 8090, til å utføre sense- og pacemålingene. Hvis du bruker en pacemakeranalysator (PSA), for eksempel modell 5311 eller 5311B, utføres både atrie- og ventrikkelmålingene ved hjelp av pacemakeranalysatorens ventrikulære kanal. I den tekniske håndboken som følger med pacemakeranalysatoren, finner du informasjon om hvordan sense- og pacemålingene utføres. 30 Referansehåndbok

3.6.1 Parametere I Tabell 13 finner du informasjon om akseptable sense- og paceverdier ved implantasjon. Merk! Bruk ikke det intrakardiale telemetri-egm-signalet fra enheten til å verifisere sensingen. Tabell 13. Akseptable verdier ved implantasjon Nødvendige målinger Midlertidige transvenøse ledninger Permanente ledninger b,c R-bølgeamplitude 5 mv 3 mv P-bølgeamplitude 2 mv 1 mv Stigetid 0,5 V/s (atrial) 0,3 V/s (atrial) 0,75 V/s (ventrikulær) 0,5 V/s (ventrikulær) Erobringsterskel (0,5 ms pulsbredde) 1,5 V (atrial) 3,0 V (atrial) 1,0 V (ventrikulær) 3,0 V (ventrikulær) Vanlig paceledningsimpedans a 250 1000 Ω 250 1000 Ω a Den målte paceledningsimpedansen gjenspeiler teknologien til måleutstyret og ledningen. I den tekniske håndboken for ledningen finner du akseptable impedansverdier. b Permanente ledninger implanteres for minst 30 dager. c Hvis pasienten skulle trenge en MR-undersøkelse i fremtiden, vil disse verdiene være innenfor bruksbetingelsene for MR i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. 3.6.2 Teste om det er krysstimulering Forsiktig! Utfør tester ved programmert atrial ATP-styrke for å sikre at ventrikulær erobring ikke forekommer. Dette er spesielt viktig når ledningen er plassert i den inferiøre del av atriet. 3.7 Koble ledningene til enheten Advarsel! Kontroller at ledningstilkoblingene er sikre. Løse ledninger kan føre til utilstrekkelig sensing og manglende arytmibehandling. Forsiktig! Bruk kun momentnøkkelen som følger med enheten. Momentnøkkelen er utformet slik at den ikke skader enheten hvis en festeskrue strammes for hardt. I Figur 3 finner du informasjon om ledningstilkobling. Referansehåndbok 31

Figur 3. Ledningstilkobling 2 1 1 IS-1-kontaktåpning, A 2 IS-1-kontaktåpning, V 3.7.1 Slik kobler du ledningen til enheten 1 2 a b 1. Sett momentnøkkelen inn i silikonpakningen i kontaktåpningen. a. Kontroller at festeskruen blir skrudd helt ut av kontaktåpningen. Hvis kontaktåpningen er blokkert, skrur du festeskruen tilbake så den ikke lenger blokkerer åpningen. Festeskruen må ikke løsnes helt fra kontaktblokken. b. La momentnøkkelen stå i silikonpakningen til ledningen er festet. Dette danner en kanal som slipper ut innestengt luft når ledningen føres inn. 2. Trykk ledningens kontaktpinne inn i kontaktåpningen til du kan se pinnen gjennom det transparente området på kontaktblokken. Sterilt vann kan brukes som smøremiddel. Tetningsmiddel er ikke nødvendig. 3. Stram til festeskruen ved å dreie momentnøkkelen mot høyre til du hører et klikk. 32 Referansehåndbok

4. Gjenta disse trinnene for hver kontaktåpning. 5. Trekk forsiktig i ledningen for å kontrollere tilkoblingen. 3.8 Plassere og feste enheten Forsiktig! Kontroller at AT-/AF-deteksjon er programmert til Monitor før du lukker lommen for å hindre utilsiktet behandling. Merk! Implanter enheten maksimalt 5 cm under huden, slik at man har optimale telemetriforhold etter implantasjonen. 3.8.1 Slik plasseres og festes enheten 2 1. Kontroller at hver kontaktpinne eller plugg er satt helt inn i kontaktåpningen, og at alle festeskruer er stramme. 2. Drei på enheten for å vikle overflødig ledning løst under enheten. Slik unngår du uønsket vridning av ledningen. Pass på at det ikke blir knekk på ledningen. 3. Plasser enheten og ledningene 4 i lommen under huden. 4. Sy enheten fast inni lommen. Bruk ikke-absorberbare suturer. Sikre enheten for å redusere faren for rotasjon og migrering etter implantasjonen. Penetrer suturhullet på enheten med en kirurgisk nål. 5. Sy igjen operasjonssnittet. 3.9 Fullføre implantasjonen Forsiktig! Programmer ikke AT-/AF-deteksjon til On og aktiver ikke automatisk atrial ATP-behandling før atrieledningen er modnet (ca. én måned etter implantasjon). Referansehåndbok 33

3.9.1 Slik fullføres programmeringen av enheten 1. Programmer paceparameterne til verdier tilpasset pasienten (se Kapittel 7). 2. Overvåk pasienten etter implantasjonen, og ta røntgenbilder så snart som mulig, for å dokumentere og evaluere ledningenes plassering. 3. Programmer pasientinformasjonen (se Avsnitt 9.11.1). 4. Programmer parameterne for datainnsamling (se Avsnitt 9.2.3). 5. Initialiser data for å starte innsamlingen av diagnostiske data (se Avsnitt 9.2.5). Før pasienten skrives ut fra sykehuset, skal du vurdere ytelsen til den implanterte enheten og ledningene. 3.9.2 Slik vurderes ytelsen til enheten og ledningene 1. Foreta en avlesning av enheten for å se etter spontane episoder for å evaluere deteksjonsinnstillingene. 2. Kontroller pace- og senseverdiene på nytt, og juster dem om nødvendig. 3. Foreta en avlesning av enheten, og skriv ut en Final Report for å dokumentere den programmerte enhetens postoperative status. 3.10 Skifte ut enheten Slå opp i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for ytterligere informasjon hvis muligheten for trygg skanning av SureScan-pacesystemet skal opprettholdes. Advarsel! Når du implanterer et SureScan-pacesystem, må du først vurdere risikoene som er knyttet til eksplantasjon av tidligere implanterte ledninger. Det er ikke trygt å utføre MR-undersøkelser av SureScan-pacesystemet hvis pasienten har ubrukte ledninger eller tidligere implanterte ledninger som ikke er SureScan-merket. Hvis du skal skifte ut en tidligere implantert enhet, må deteksjonen deaktiveres før eksplantasjon. Når du implanterer enheten med et permanent ledningssystem, må du gjøre følgende for å sikre riktig deteksjon og behandling: Se etter tegn på groper eller korrosjon på den permanente ledningens kontaktpinne. Utføre pace- og sensemålinger med den permanente ledningen. Måle ledningsimpedansen. Merk! Impedansverdiene må være tilgjengelige og mellom 200 og 1500 Ω for at MRI SureScan-funksjonen skal kunne være programmert til On under MR-undersøkelser. Forsikre deg om at ledningen passer i kontaktåpningen på enhetens kontaktblokk. 34 Referansehåndbok

Merk! Kun bipolare ledninger kan brukes med denne enheten. Permanente unipolare ledninger kan ikke brukes med denne enheten. Det kan være nødvendig å flytte eller skifte ut de permanente ledningene for å tilfredsstille implantasjonskravene. Eventuelle ubrukte ledninger som ikke fjernes, må dekkes til. 3.10.1 Slik eksplanterer du enheten og implanterer en ny 1. Programmer enheten til en modus uten frekvensrespons for å unngå mulige frekvensøkninger mens enheten eksplanteres (se Avsnitt 7.1.4). 2. Deaktiver Atrial Preference Pacing og programmer AT/AF Detection til Monitor (se Avsnitt 5.3.3 og Avsnitt 7.14.4). 3. Skjær ledningen og enheten løs fra lommen. Pass på at det ikke oppstår hakk eller brudd på isolasjonen. 4. Løsne festeskruene i kontaktblokken med en momentnøkkel. 5. Trekk ledningen forsiktig ut av kontaktåpningen. 6. Vurder ledningens tilstand. Skift ut ledningen hvis det er brudd i den, eller hvis det er groper eller korrosjon på ledningens kontaktpinne. Returner den eksplanterte ledningen til Medtronic for analyse og kassering. 7. Forsikre deg om at takykardideteksjonen ikke er programmert til On, før du implanterer den nye enheten. 8. Koble ledningen til den nye enheten. Merk! Det kan være nødvendig med en ledningsadapter for å koble ledningen til den nye enheten. Ledningsadaptere kan imidlertid påvirke sikkerheten ved skanning av SureScan-pacesystemet under MR-undersøkelser. Du finner mer informasjon i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. Kontakt Medtronic-representanten hvis du har spørsmål om ledningsadapterens kompatibilitet eller SureScan-sikkerheten. 9. Evaluer stimuleringsterskler og sensepotensialer. Bruk den nye enheten. 10. Sy igjen operasjonssnittet etter at du har bekreftet at de elektriske målingene er akseptable. 11. Returner den eksplanterte enheten til Medtronic for analyse og kassering. 3.11 Optimalisere enhetens levetid Følgende faktorer kan påvirke enhetens levetid: et større antall pacede hendelser i forbindelse med bradykardi, for eksempel en økning av pacefrekvensen bruk av Atrial Preference Pacing, som øker antallet pacede hendelser i forbindelse med bradykardi høyere programmert paceamplitude eller pulsbredde økt pacestyrke for å kompensere for redusert ledningsimpedans bruk av funksjonene EGM-lagring før arytmi eller Holter-telemetri Referansehåndbok 35

Du finner beregninger av enhetens forventede levetid i Avsnitt 1.4.1, Forventet levetid, side 16. 3.11.1 Hensyn Pacestyrke Hvis pasientens paceterskel gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin (minst en faktor på 2 etter den akutte implantasjonsperioden), kan du vurdere å redusere pacestyrken. Ta alltid hensyn til pasientens tilgang til regelmessig oppfølging når du velger sikkerhetmargin for permanent pacing. Pacemodus Hvis pasientens egenrytme gir mulighet for tilstrekkelig frekvensstøtte, kan du redusere pacestyrken ved å programmere parameterne for modus, frekvensrespons og AV-intervall slik at pasientens egenaktivering eller egenoverledning fremmes. EGM-lagring før arytmi Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-informasjon før start eller deteksjon av VT Monitor- eller SVT-episoder. Merk! Funksjonen for EGM-lagring før arytmi gjelder ikke for AT-/AF-episoder. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-informasjon før AT-/AF-deteksjon uavhengig av innstillingen til funksjonen for EGM-lagring før arytmi. Bruk av funksjonen for EGM-lagring før arytmi reduserer levetiden med ca. 34 % eller 4 måneder per år. 2 På en pasient der de samme startmekanismene gjentar seg, oppnås den største kliniske fordelen med EGM-lagring før arytmi etter at noen få episoder er lagret. Vurder disse programmeringsalternativene for å maksimere effekten av funksjonen for EGM-lagring før arytmi og optimalisere enhetens levetid: Aktiver funksjonen for EGM-lagring før arytmi for å lagre eventuelle endringer i startmekanismen etter betydelige kliniske justeringer, for eksempel implantasjon av enhet, endret medisinering eller kirurgiske prosedyrer. Deaktiver funksjonen for EGM-lagring før arytmi når du har lykkes med å lagre informasjonen som er av interesse. Merk! Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er deaktivert, begynner enheten å lagre EGM-informasjon for VT Monitor- og SVT-episoder etter den tredje takykardihendelsen. Enheten lagrer imidlertid likevel opptil 20 s med informasjon før start eller deteksjon av episoden, inkludert intervallmålinger og Marker Channel-benevninger. I tillegg gir de siste takykardiepisodene også Flashback-intervalldata. 2 Basert på en enhet med 50 % atriepacing og 5 % ventrikkelpacing. 36 Referansehåndbok

4 Utføre en oppfølgingskontroll 4.1 Retningslinjer for pasientoppfølging I løpet av de første månedene etter implantasjon av en ny enhet kan det være aktuelt med tett oppfølging av pasienten. Planlegg oppfølgingskontroller minst hver 3. måned for å holde øye med tilstanden til enheten og ledningene, og for å kontrollere at enheten er riktig konfigurert for pasienten. Quick Look-skjermbildet, som vises når du starter programvaren, er et godt utgangspunkt for oppfølgingen. Ved hjelp av Quick Look-skjermbildet kan du utføre følgende funksjoner: Kontrollere at enheten fungerer som den skal. Gå gjennom kliniske ytelsestrender og enhetstrender. Skrive ut aktuelle rapporter for å sammenligne resultatene med pasientens historikk, og oppbevare dem for fremtidig referanse. Merk! For å skrive ut en Initial Interrogation Report kan det være du må endre innstillingene for Initial Report og starte kontrollen på nytt. Se Avsnitt 8.12.4, Slik velger du innstillingene for Initial Reports, side 174. Merk! Checklist-funksjonen viser en standard liste over oppgaver som kan utføres under en oppfølgingskontroll. Du kan også definere egne sjekklister. Se Avsnitt 8.3, Tilpasse oppfølgingskontroller og implantasjonsprosedyrer med funksjonen Checklist, side 143. 4.2 Kontrollere statusen til det implanterte systemet Du kan kontrollere at enheten og ledningene fungerer som de skal, ved å gå gjennom følgende informasjon på Quick Look-skjermbildet og utføre oppfølgingstester som angitt: Kontroller den viste batterispenningen og sammenlign den med Recommended Replacement Time (RRT) (se Avsnitt 1.3, Utskiftingsindikatorer, side 15). Hvis den viste batterispenningen er ved eller under den viste RRT-verdien, eller hvis RRT-indikatoren vises, må du planlegge å få enheten skiftet ut. Gå gjennom ledningsimpedansverdiene for å se etter uønskede verdier eller betydelige endringer siden forrige oppfølging. Se Avsnitt 10.4, Måle ledningsimpedansen, side 220. Test P-bølge- og R-bølgeamplitudene for å sammenligne med tidligere målinger av P-bølge- og R-bølgeamplituder. Se Avsnitt 10.5, Utføre en Sensing-test, side 222. For å se trendene i sense- og impedansmålingene trykker du på [>>] i området for ledningsstatus på Quick Look-skjermbildet. Programmereren viser en detaljert oversikt over automatiske sense- og impedansmålinger. Se Avsnitt 9.10, Vise trenddata for ledningsytelse, side 210. Referansehåndbok 37

4.3 Kontrollere at enheten sørger for nøyaktig deteksjon og riktig behandling Du kan kontrollere at enheten sørger for effektiv deteksjon og behandling av atrietakykardi, ved å gå gjennom følgende informasjon på Quick Look-skjermbildet og undersøke som angitt: Gå gjennom Quick Look-observasjonene relatert til pasientens historikk og enhetens funksjon. For å se mer detaljert informasjon om en observasjon (hvis dette finnes) kan du velge observasjonen og deretter trykke på [>>]-knappen. Kontroller de lagrede episoderegistreringene for å få informasjon om sensingen og deteksjonen av arytmier (se Avsnitt 9.4, Vise data om arytmiepisoder, side 186). 4.3.1 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du kontrollerer deteksjon og behandling. Forsiktig! Programmer ikke enheten til å redusere oversensing uten å forsikre deg om at tilstrekkelig sensing opprettholdes (se Avsnitt 5.2, Klargjøre for sensing, side 41). Flashback-minne I tillegg til episoderegistreringer og lagrede elektrogrammer skal du bruke Flashback-minnet og intervalldiagrammer til å undersøke nøyaktigheten og spesifisiteten til atrie- og ventrikkeldeteksjonen. 4.4 Kontrollere at enheten sørger for effektiv bradykardipacing Du kan kontrollere at enheten sørger for tilstrekkelig sensing og pacing, ved å gå gjennom følgende informasjon på Quick Look-skjermbildet og undersøke som angitt: Kontroller at pasienten mottar tilstrekkelig stimulering til å utføre daglige gjøremål. Gå gjennom overledningshistorikken for pacing for å sammenligne med pasientens historikk. Ved en kraftig økning i prosentandelen av pacede slag kan det være behov for undersøkelser og analyse. Gå gjennom Cardiac Compass-rapporten for å sammenligne med pasientens historikk (se Avsnitt 9.6, Bruke Cardiac Compass til å vise langsiktige kliniske trender, side 194). Utfør paceterskeltester (se Avsnitt 10.3, Måle pacetersklene, side 217) for å kontrollere at de programmerte pacestyrkeinnstillingene gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin. 38 Referansehåndbok

4.4.1 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du kontrollerer bradykardipacingen. Ventrikkelpacing Hvis ventrikkelen domineres av pacing og pasienten har tilstrekkelig ventrikulær respons, skal du vurdere følgende alternativer: Programmer enheten til en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD). Disse modusene har til hensikt å redusere unødvendig pacing av høyre ventrikkel. Reduser Lower Rate. Øk Sensed AV-intervallet. Øk Paced AV-intervallet. Atriepacing Hvis overledningshistorikken viser dominans av atriepacing til tross for en tilstrekkelig sinusrespons, skal du vurdere følgende alternativer for å redusere unødvendig atriepacing: Reduser Lower Rate. Reduser Rate Response og øk Activity Threshold. Reduser Paced AV og aktiver Rate Adaptive AV. Overledningshistorikk På grunn av avrunding er det ikke sikkert summen av prosentandelene for overledningshistorikk blir 100 %. Merk! Frekvenshistogrammer kan også brukes til å evaluere pace- og sensehistorikken. På grunn av supraventrikulære ekstrasystoler (SVES) og AV-dissosiasjon er det er ikke sikkert pace- og sensehistorikken på Quick Look-skjermbildet stemmer overens med dataene i frekvenshistogrammene. Referansehåndbok 39

Del III Konfigurere enheten for pasienten 5 Detektere takykardier 5.1 Oversikt over deteksjon Enheten detekterer atrietakykardier (AT/AF) ved å undersøke atriefrekvensen og forholdet mellom atriehendelser og ventrikkelhendelser. Hvis atriefrekvensen er rask nok, og hvis det foreligger nok akkumulerte atrietakykardidata, detekterer enheten en AT-/AF-episode. AT-/AF-deteksjon kan programmeres til Monitor eller On. Hvis AT-/AF-deteksjon er programmert til Monitor, samler enheten data om forekomsten av og varigheten til atrietakykardier, men den behandler ikke episodene med atriebehandlinger. Hvis AT-/AF-deteksjon er programmert til On, kan detekterte AT-/AF-episoder behandles med atriebehandlinger (se Kapittel 6). AT/AF Detection Interval trigger også et modusbytte i enheten, enten innstillingen er Monitor eller On. I tillegg til AT-/AF-deteksjon kan enheten detektere ventrikkeltakykardier ved hjelp av VT-overvåkingssonen. VT-overvåking detekterer og registrerer ventrikkeltakykardier, men gir ikke VT-behandling. Når VT-overvåking er aktivert, tar enheten automatisk i bruk PR Logic- og Stability-deteksjonskriteriene for å skille mellom hurtig overledede SVT-er (for eksempel sinustakykardi eller atrieflimmer) og ventrikkeltakykardier. Merk! VT-deteksjon kan deaktiveres ved å programmere VT Monitor til Off. AT-/AF-deteksjon kan kun programmeres til On eller Monitor. 40 Referansehåndbok

5.1.1 Avbryte takykardideteksjon midlertidig Når deteksjonen er midlertidig avbrutt, stopper enheten midlertidig å klassifisere og telle takykardiintervaller. Sensing og bradykardipacing er fortsatt aktivert, og de programmerte deteksjonsinnstillingene blir ikke endret. Merk! Hvis deteksjonen avbrytes midlertidig under en VT Monitor-episode, blir ikke dataene lagret. Hvis ventrikkelepisoden fortsetter etter den midlertidige avbrytelsen, detekteres en ny episode. Merk! Hvis deteksjonen avbrytes midlertidig under en AT-/AF-episode, registreres det ikke en ny episode når deteksjonen gjenopptas. Redeteksjon av episoden begynner når deteksjonen gjenopptas. Deteksjonen avbrytes midlertidig i følgende tilfeller: Enheten senser at det er en sterk magnet i nærheten. Programmeringshodet inneholder en magnet som avbryter deteksjonen midlertidig. Deteksjonen gjenopptas så snart det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Det utføres manuelle systemtester. Deteksjonen gjenopptas automatisk når testen er fullført. Enheten utfører en induksjon i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser. Du kan programmere enheten slik at den automatisk gjenopptar deteksjonen etter en induksjon. Det gis en manuell behandling. Du kan gjenoppta deteksjonen ved å trykke på [Resume]-knappen eller ved å fjerne programmeringshodet fra enheten. [Suspend]-knappen på skjermen velges. Du kan gjenoppta deteksjonen ved å trykke på [Resume]-knappen eller ved å fjerne programmeringshodet fra enheten. Enheten utfører daglige, automatiske målinger av ledningsimpedansen. Deteksjonen gjenopptas når målingene er fullført. Enheten leverer en atrial ATP-behandlingssekvens. Deteksjonen gjenopptas når behandlingen er fullført. MRI SureScan-funksjonen er aktivert. 5.2 Klargjøre for sensing Enheten sørger for bipolar sensing i både atriet og ventrikkelen ved hjelp av senseelektrodene på ledningene som er implantert i atriet og ventrikkelen. Du kan justere sensitiviteten overfor intrakardiale signaler ved hjelp av uavhengige atriale og ventrikulære sensitivitetsinnstillinger. Disse innstillingene definerer den minste elektriske amplituden som enheten registrerer som en senset atrie- eller ventrikkelhendelse. Referansehåndbok 41

Riktig sensing er avgjørende for sikker og effektiv bruk av enheten. For å oppnå riktig sensing bruker enheten følgende funksjoner: kort (30 ms) krysskammerblanking etter pacede hendelser automatisk justering av atriale og ventrikulære senseterskler programmerbare alternativer for PVAB 5.2.1 Parametere RV Sensitivity Minste elektriske amplitude som registreres som en senset ventrikkelhendelse. Atrial Sensitivity Minste elektriske amplitude som registreres som en senset atriehendelse. 0,45; 0,6; 0,9 ; 1,2; 1,5; 2,1 mv 0,15; 0,3 ; 0,45; 0,6; 0,9; 1,2; 1,5; 2,1 mv 5.2.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for sensing. Sensitivitetsterskler De programmerte sensitivitetstersklene gjelder for alle funksjoner relatert til sensing, inkludert deteksjon, bradykardipacing og Sensing-testen. Bradykardipacing og sensing En kombinasjon av høy pacepulsbredde eller høy paceamplitude og lav sensitivitetsterskel kan føre til feil sensing på tvers av kamre eller i samme kammer. Denne uønskede sensingen kan elimineres ved å programmere en lavere pulsbredde, lavere amplitude, lengre blankingperiode eller høyere sensitivitetsterskel. Tokammersensing og moduser med bradykardipacing Enheten senser i både atriet og ventrikkelen kontinuerlig, bortsett fra når den programmerte bradykardipacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Når pacemodusen er programmert til DOO eller VOO, er det ingen sensing i ventrikkelen. Når pacemodusen er programmert til DOO eller AOO, er det ingen sensing i atriet. Anbefalt ventrikulær sensitivitetsterskel En ventrikulær sensitivitetsterskel på 0,9 mv anbefales for å begrense faren for oversensing og krysskammersensing. Lav sensitivitetsterskel Hvis du programmerer en sensitivitetsparameter til den mest sensitive innstillingen, blir enheten mer sårbar for EMI, krysskammersensing og oversensing. Anbefalt atrial sensitivitetsterskel En atrial sensitivitetsterskel på 0,3 mv anbefales for å oppnå optimal atriedeteksjon og -pacing samtidig som faren for oversensing og krysskammersensing begrenses. Høy atrial sensitivitetsterskel Hvis du programmerer en atrial sensitivitetsterskel som er for høy, er det ikke sikkert enheten klarer å sørge for pålitelig sensing av P-bølger under AT-/AF-episoder og sinusrytme. 42 Referansehåndbok

Atriepacing og ventrikkelsensing Hvis du programmerer enheten til en atrial pacemodus, må du forsikre deg om at den ikke senser atriale pacepulser som ventrikkelhendelser. Valg av atrieledning Atrieledninger med minimal avstand (10 mm) mellom tupp og ring kan gi redusert sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. Flytting av atrieledningen Det kan være nødvendig å flytte eller skifte ut den atriale senseledningen hvis omprogrammering av den atriale sensitivitetsterskelen ikke gir pålitelig atriesensing. Partial+ PVAB-innstilling og atriesensing Når PVAB Method er programmert til Partial+, øker enheten midlertidig den atriale senseterskelen (slik at enheten blir mindre sensitiv) etter ventrikkelhendelser. Denne funksjonen kan føre til undersensing av atriehendelser, noe som kan ha uheldig innvirkning på arytmideteksjonen. 5.2.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for sensing. Modusene DOO, VOO og AOO Atriedeteksjon kan ikke programmeres til Monitor når den programmerte pacemodusen er DOO, VOO eller AOO. 5.2.4 Slik programmerer du sensitiviteten 1. Velg symbolet Params. 2. Velg ønskede parametere for Atrial Sensitivity og RV Sensitivity. 3. Velg [PROGRAM]. 2 1 3 Referansehåndbok 43

5.2.5 Informasjon om sensing 5.2.5.1 Blankingperioder Blankingperioder etterfølger pacede og sensede hendelser for å inhibere sensing. Disse periodene bidrar til å hindre sensing av enhetens pacing, depolarisering etter pacing, T-bølger, samt sensing av samme hendelse flere ganger. Blankingperiodene etter pacede hendelser er lengre enn blankingperiodene etter sensede hendelser, for å unngå sensing av atrial og ventrikulær depolarisering. Blankingperioden for krysskammerblanking etter en atrial eller ventrikulær pacepuls er 30 ms. I Avsnitt 7.1, Gi generell pacebehandling, side 76, finner du mer informasjon om programmerbare blankingperioder etter pacing. Enheten senser ikke elektriske signaler i blankingperioder, med unntak av den post-ventrikulære atriale blankingperioden (PVAB). I Avsnitt 5.2.5.3, Post-ventrikulær atrial blanking og R-bølger fra fjerne signalkilder, side 46, finner du informasjon om PVAB. 5.2.5.2 Automatisk justering av sensitivitetsterskler Enheten justerer automatisk sensitivitetstersklene etter visse pacede og sensede hendelser for å redusere graden av oversensing av T-bølger, krysskammerhendelser og pacepulser. I Figur 4, justeres sensitivitetstersklene etter ulike typer hendelser når den nominelle PVAB-innstillingen er programmert. Merk! Måten enheten justerer den atriale sensitivitetsterskelen på, avhenger av den programmerte PVAB-innstillingen. I Avsnitt 5.2.5.4 finner du informasjon om de ulike PVAB-innstillingene. 44 Referansehåndbok

Figur 4. Automatisk justering av sensitivitetsterskler 1 Etter en senset atriehendelse øker den atriale sensitivitetsterskelen til 75 % av EGM-toppen (maks.: 8x den programmerte innstillingen). 2 Etter en senset ventrikkelhendelse øker den ventrikulære sensitivitetsterskelen til 75 % av EGM-toppen (maks.: 10x den programmerte innstillingen). 3 Etter en pacet atriehendelse justerer ikke enheten den atriale sensitivitetsterskelen. Den ventrikulære sensitivitetsterskelen øker til 0,45 mv. 3 4 Etter en pacet ventrikkelhendelse øker den atriale sensitivitetsterskelen til 4x den programmerte innstillingen 4 (maks.: 2,0 mv). 5 Når den ventrikulære blankingperioden etter pacing er over, øker den ventrikulære terskelen til 4,5x den programmerte innstillingen (maks.: 1,8 mv). 3 Hvis den programmerte ventrikulære sensitivitetsterskelen overskrider 0,3 mv, justeres terskelen til 1,25x den programmerte innstillingen. 4 Hvis den programmerte atriale sensitivitetsterskelen overskrider 1,2 mv, justeres terskelen til 1,25x den programmerte innstillingen. Referansehåndbok 45

5.2.5.3 Post-ventrikulær atrial blanking og R-bølger fra fjerne signalkilder Nominelt er atriesensing aktivert i det post-ventrikulære atriale blankingintervallet (PVAB). Når enheten senser en atriehendelse i PVAB-intervallet, ignoreres hendelsen av funksjonene for bradykardipacing. Denne hendelsen detekteres imidlertid av funksjonene for arytmideteksjon. I Avsnitt 5.3, Detektere atrietakykardier, side 49, finner du informasjon om sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. Merk! Atriehendelser i PVAB-intervallet brukes ikke av funksjonene NCAP, PVC Response, Atrial Rate Stabilization, Rate Adaptive AV og PMT Intervention. 5 Du finner informasjon i Kapittel 7. PVAB-intervallet kan programmeres til tre ulike innstillinger. De tre programmerbare PVAB-innstillingene er Partial (nominell innstilling), Partial+ og Absolute. Den programmerte PVAB-innstillingen påvirker den automatiske justeringen av den atriale sensitivitetsterskelen. 5.2.5.4 Innstillinger for post-ventrikulær atrial blanking Den automatiske justeringen av sensitivitetsterskelen fungerer på samme måte ved bruk av innstillingen Partial (nominell innstilling) eller Absolute (se Figur 4). Den automatiske justeringen av sensitivitetsterskelen fungerer imidlertid på en annen måte ved bruk av innstillingen Partial+ (se Figur 5). Når innstillingen Partial+ er programmert, øker den atriale sensitivitetsterskelen (enheten blir mindre sensitiv) etter ventrikkelhendelser, for å kunne skille mellom R-bølger fra fjerne signalkilder og egenstimulerte atriehendelser på grunnlag av amplituden. Her følger informasjon om de tre PVAB-innstillingene: Partial PVAB (nominell) Når innstillingen Partial PVAB er programmert, ignoreres sensede atriehendelser i PVAB-intervallet av funksjonene for bradykardipacing, men de brukes av funksjonene for arytmideteksjon. I Avsnitt 7.2.6.4, Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (tokammermodus), side 87 finner du informasjon om innstillingen Partial PVAB. Absolute PVAB Når innstillingen Absolute PVAB er programmert, brukes ikke sensede atriehendelser i PVAB-intervallet av verken funksjonene for arytmideteksjon eller funksjonene for bradykardipacing. Denne innstillingen anbefales kun i forbindelse med komplikasjoner der bruk av de andre PVAB-innstillingene ikke fungerer. I Avsnitt 7.2.6.4, Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (tokammermodus), side 87 finner du informasjon om innstillingen Absolute PVAB. 5 PVAB påvirker ikke Mode Switch med mindre den programmerte PVAB-innstillingen er Absolute. 46 Referansehåndbok

Partial+ PVAB Når innstillingen Partial+ PVAB er programmert, ignoreres sensede atriehendelser i PVAB-intervallet av funksjonene for bradykardipacing, men de brukes av funksjonene for arytmideteksjon. Den atriale sensitivitetsterskelen økes i en periode i PVAB-intervallet etter en pacet eller senset ventrikkelhendelse. Denne perioden, som kalles desensibiliseringsperioden, reduserer faren for sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. Forlengelse av PVAB-intervallet kan ha innvirkning på sensingen av egenstimulerte R-bølger og R-bølger fra fjerne signalkilder. Etter en senset eller pacet ventrikkelhendelse er lengden på desensibiliseringsperioden tilsvarende lengden på det programmerte PVAB-intervallet. Lengden på desensibiliseringsperioden er 40, 60, 80 eller 100 ms. Lengden som brukes, er den som ligger nærmest PVAB-intervallet uten å overskride dette. Desensibiliseringsperioden etter en pacet eller senset ventrikkelhendelse går gradvis tilbake til den atriale senseterskelen. I Avsnitt 7.2.6.4, Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (tokammermodus), side 87 finner du informasjon om innstillingen Partial+ PVAB. I Figur 5, justeres sensitivitetstersklene etter ulike typer hendelser når Partial+ PVAB-innstillingen er programmert. Referansehåndbok 47

Figur 5. Automatisk justering av sensitivitetstersklene med Partial+ PVAB Sensitivitetsterskel 1 2 3 Korrigert og filtrert A. EGM A S A P Marker Channel V S V S 1 Etter en senset atriehendelse øker den atriale sensitivitetsterskelen til 75 % av EGM-toppen (maks.: 8x den programmerte innstillingen, min.: se Tabell 14). 2 Etter en ventrikkelhendelse justeres den atriale sensitivitetsterskelen til nivået den ble justert til for den foregående atriehendelsen. Hvis det ikke var noen atriehendelse i det siste V-V-intervallet, justeres den atriale sensitivitetsterskelen i henhold til minste justerte atriale sensitivitetsterskel (se Tabell 14). 3 Etter en pacet atriehendelse justerer enheten den atriale sensitivitetsterskelen i henhold til minste justerte atriale sensitivitetsterskel (se Tabell 14). 48 Referansehåndbok

Tabell 14. Minste justerte atriale sensitivitetsterskel Hvis den programmerte atriale sensitivitetsterskelen er Så er minste justerte sensitivitetsterskel 0,15 mv 0,45 mv 0,3 mv 0,6 mv 0,45 mv 0,9 mv 0,6 mv 1,2 mv 0,9 1,5 mv 1,8 mv 2,1 mv 2,1 mv I Partial+ PVAB, side 88 finner du informasjon om programmering av innstillingen Partial+ PVAB. 5.2.5.5 Refraktærperioder I løpet av en refraktærperiode senser enheten som normalt, men den klassifiserer de sensede hendelsene som refraktære, og begrenser bradykardiresponsen på disse hendelsene. Refraktærperioder etter pacede hendelser hindrer at uønskede sensede signaler, for eksempel R-bølger fra fjerne signalkilder (ventrikkelhendelser senset i atriet) eller elektrisk støy, trigger visse timingintervaller for pacing. Merk! Refraktærperioder har ingen innvirkning på takykardideteksjonen. Merk! Støyreversering kan forekomme og kan skyldes elektromagnetiske forstyrrelser (EMI), myopotensialer, for høye amplitudeinnstillinger eller lave sensitivitetsinnstillinger. Når støyreversering har blitt identifisert, kan den vanligvis reduseres eller elimineres på én av følgende måter: Omprogrammere sensitiviteten til en mindre sensitiv innstilling (høyere tallverdi). Redusere amplituden eller pulsbredden i samme eller motsatt kammer. Fjerne pasienten fra EMI-miljøet. 5.3 Detektere atrietakykardier Enheten detekterer atrietakykardier (AT/AF) ved å undersøke atriefrekvensen og forholdet mellom atriehendelser og ventrikkelhendelser. Hvis atriefrekvensen er rask nok, og hvis det foreligger nok akkumulerte atrietakykardidata, detekterer enheten en AT-/AF-episode. AT/AF Detection kan programmeres til Monitor eller On. Hvis AT/AF Detection er programmert til Monitor, samler enheten data om forekomsten av og varigheten til atrietakykardier, men den behandler ikke episodene med atriebehandlinger. Referansehåndbok 49

Hvis AT/AF Detection er programmert til On, kan detekterte AT-/AF-episoder behandles med atriebehandlinger (se Kapittel 6, Behandle takykardiepisoder, side 61). AT/AF Detection Interval trigger også et modusbytte i enheten, enten innstillingen er Monitor eller On. 5.3.1 Parametere AT/AF Detection On; Monitor Number of detection zones 1 ; 2 AT/AF Interval 150; 160 350 450 ms Fast AT/AF Interval 150; 160 200 250 ms 5.3.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer AT-/AF-deteksjon. AT-/AF-deteksjon i to soner Hvis pasienten har to forskjellige atrietakykardier, kan du programmere enheten til å detektere hver av disse separat. Dermed kan du behandle hver takykardi separat. Programmer Number of detection zones til 2, og programmer parameterne AT/AF A. Interval (Rate) og Fast AT/AF A. Interval (Rate) til ønskede verdier for hver arytmi. Atriebehandlinger og AT/AF Detection Hvis alle atriebehandlinger programmeres til Off og du endrer parameterinnstillingen for AT/AF Detection fra Monitor til On, setter programmereren automatisk de første to AT-/AF-behandlingene til de nominelle eller tidligere programmerte innstillingene. 50 Referansehåndbok

5.3.3 Slik programmerer du AT/AF Detection 1. Velg symbolet Params. 2. Velg en verdi for AT/AF Detection. 3. Velg en verdi for AT/AF Interval (Rate). 4. For å programmere Fast AT/AF Detection (kun hvis AT/AF Detection er programmert til On) velger du behandlingsfeltet for AT/AF. a. Programmer Zones til 2. b. Velg en verdi for Fast AT/AF A. Interval (Rate). 5. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 5.3.4 Informasjon om AT-/AF-deteksjon Deteksjonen av atrietakykardi (AT/AF) har fire faser: AT-/AF-start første AT-/AF-deteksjon vedvarende AT-/AF-deteksjon AT-/AF-avbrytelse Enheten begynner å lagre AT-/AF-data når kriteriene for AT-/AF-start er oppfylt. Når kriteriene for AT-/AF-start er oppfylt, overvåkes rytmen for å se etter kriteriene for første AT-/AF-deteksjon og vedvarende AT-/AF-deteksjon. Når rytmen er vedvarende, overvåkes den til kriteriene for AT-/AF-avbrytelse oppfylles, hvis AT/AF Detection er programmert til Monitor. Hvis AT/AF Detection er programmert til On og enheten leverer en atriebehandling, overvåkes rytmen for å se etter kriteriene for redeteksjon og avbrytelse. Referansehåndbok 51

Enheten bruker flere deteksjonskriterier gjennom de ulike AT-/AF-deteksjonsfasene. Du finner mer informasjon om AT-/AF-deteksjonskriteriene i Avsnitt 5.3.4.2, AT-/AF-deteksjonskriterier, side 53. 5.3.4.1 AT-/AF-deteksjonsfasene De fire AT-/AF-deteksjonsfasene beskrives i detalj nedenfor. AT-/AF-start AT-/AF-start oppstår når det mediane atrieintervallet er kortere enn AT-/AF-deteksjonsintervallet og AT-/AF-datatelleren har talt minst tre ventrikkelhendelser der AV-mønsteret tyder på en atrietakykardi. Enheten begynner å lagre episodedata etter at AT-/AF-start har oppstått. Merk! AT-/AF-startdataene brukes til å beregne prosentandelen av tid som pasienten opplever AT/AF. Hvis Mode Switch er aktivert, bytter enheten modus når AT-/AF-start detekteres. Se Avsnitt 7.8, Mode Switch, side 112. Første AT-/AF-deteksjon Første AT-/AF-deteksjon oppstår når det mediane atrieintervallet er kortere enn AT-/AF-deteksjonsintervallet og AT-/AF-datatelleren har talt minst 32 ventrikkelhendelser der AV-mønsteret tyder på en atrietakykardi. Hvis enheten er programmert til AT-/AF-deteksjon i to soner, identifiserer enheten episoden i episodeloggen som en Fast AT/AF-episode hvis det mediane atrieintervallet er kortere enn det programmerte Fast AT/AF-deteksjonsintervallet. Når første AT-/AF-deteksjon oppstår, fortsetter AT-/AF-episoden til den avbrytes. Vedvarende AT-/AF-deteksjon Vedvarende AT-/AF-deteksjon begynner etter første deteksjon. Under vedvarende deteksjon overvåker enheten hjerterytmen for å se etter endringer eller avbrytelse av episoden. Vedvarende deteksjon fortsetter til kriteriene for AT-/AF-avbrytelse oppfylles. Når AT/AF Detection er programmert til On, kan enheten respondere på detekterte episoder med takykardibehandlinger. Du finner mer informasjon om betingelsene for levering av atriebehandlinger i Avsnitt 6.1, Kontrollere sekvenseringen av atriebehandlinger, side 61. Hvis AT/AF Detection er programmert til Monitor, leverer ikke enheten atriebehandling, men den overvåker AT-/AF-episoden til episoden avbrytes. Hvis enheten leverer en atriebehandling, nullstilles AT-/AF-datatelleren og enheten starter redeteksjon. AT-/AF-episoden redetekteres hvis det mediane atrieintervallet er kortere enn AT-/AF-deteksjonsintervallet og AT-/AF-datatelleren når 32. 52 Referansehåndbok

AT-/AF-avbrytelse Når enheten detekterer en atrietakykardi, anses episoden som pågående til episoden avbrytes. Enheten klassifiserer AT-/AF-episoden som avbrutt når ett av følgende skjer: Enheten identifiserer sinusrytmen ved hjelp av sinusrytmekriteriet. Rytmen blir værende uklassifisert i 3 min fordi det mediane atrieintervallet er lengre enn AT-/AF-deteksjonsintervallet eller AT-/AF-datatelleren ikke har nådd mer enn 27. Hvis AT-/AF-avbrytelse detekteres, nullstilles AT-/AF-datatelleren. 5.3.4.2 AT-/AF-deteksjonskriterier Enheten bruker flere kriterier under AT-/AF-deteksjon for å bidra til å identifisere en atrietakykardi. Disse kriteriene omfatter det mediane atrieintervallet, AT-/AF-datatelleren, R-bølger fra fjerne signalkilder og sinusrytme. Mediant atrieintervall Enheten oppdaterer kontinuerlig det mediane atrieintervallet. Dette intervallet beregnes ved å finne medianen for de 12 siste atrieintervallene. De siste 12 atrieintervallene sorteres i numerisk rekkefølge, og det mediane atrieintervallet er det største av de to midterste verdiene i settet. Det mediane atrieintervallet må være kortere enn det programmerte AT-/AF-deteksjonsintervallet for at det skal oppstå AT-/AF-deteksjon. AT-/AF-datateller AT-/AF-datatelleren akkumulerer atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Ved hver ventrikkelhendelse oppdaterer enheten telleren på følgende måte: Hvis AV-mønsterinformasjonen tyder på en atrietakykardi (dvs. overledning over 1:1 hvis det ikke senses R-bølger fra fjerne signalkilder), øker enheten telleren med én. Hvis telleren økte i det forrige ventrikkelintervallet på grunn av AV-mønsterinformasjon, øker enheten telleren med én. Hvis AT-/AF-episoden avbrytes eller enheten leverer en atriebehandling, nullstilles telleren. Hvis ingen av de foregående betingelsene er til stede, reduserer enheten telleren med én. Kriteriet R-bølger fra fjerne signalkilder Hvis det er to atriehendelser innenfor et ventrikkelintervall, analyserer enheten AV-mønsterinformasjonen for å finne ut om en av atriehendelsene egentlig er en R-bølge fra fjerne signalkilder. Enheten identifiserer en senset R-bølge fra fjerne signalkilder hvis den detekterer begge av følgende: A-A-intervaller med mønsteret kort-langt et kort AV-intervall (< 60 ms) eller et kort VA-intervall (< 160 ms) Sinusrytmekriteriet Dette kriteriet identifiserer normal sinusrytme (eller en pacet rytme) hvis fem fortløpende slag har AV-mønster som en sinusrytme. Hvis dette kriteriet oppfylles Referansehåndbok 53

etter første AT-/AF-deteksjon, identifiserer enheten avbrytelse av episoden, og AT-/AF-datatelleren nullstilles. Merk! Enheten bruker også kriteriet R-bølger fra fjerne signalkilder til å identifisere normal sinusrytme hvis det senses R-bølger fra fjerne signalkilder. 5.4 Detektere VT Monitor VT Monitor-sonen fungerer som en diagnostisk sone som brukes til overvåking av ventrikkeltakykardier. Denne sonen detekterer og registrerer VT, supraventrikulære takykardier (SVT) og Fast A&V. 5.4.1 Parametere VT Monitor Detection Aktiverer VT Monitorsonen. VT Monitor Interval (Rate) V-V-intervaller som er kortere enn denne verdien, telles som VT Monitor-hendelser. Monitor ; Off 280; 290 400 500 ms 5.4.2 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for VT Monitor. Pacefrekvens Paceintervallet (Lower Rate, Upper Tracking Rate og Upper Sensor Rate) må programmeres slik at det er 10 ms lengre enn VT Monitor Interval (Rate). V. Blank Post VS-parameteren V. Blank Post VS-parameteren må programmeres til en verdi som er mindre enn eller lik halvparten av den programmerte VT Monitor Interval (Rate)-verdien. 54 Referansehåndbok

5.4.3 Slik programmerer du VT Monitor 1. Velg symbolet Params. 2. Velg ønskede verdier for aktivering eller deaktivering av VT Monitor-deteksjon og VT Interval (Rate). 3. Velg [PROGRAM]. 1 2 3 5.4.4 Informasjon om VT Monitor-deteksjon Når kriteriet VT Monitor Initial Beats to Detect når 16, anser enheten rytmen som en vedvarende arytmi. Den vedvarende arytmien detekteres som en VT Monitor (VTM)-episode eller en Fast A&V-episode. En VT Monitor-episode er en detektert ventrikkeltakykardi. En Fast A&V-episode er en detektert VT Monitor-episode med en atriefrekvens som er raskere enn eller lik ventrikkelfrekvensen. Diskrimineringen mellom en SVT-episode og en VT Monitor- eller Fast A&V-episode er basert på PR Logic- og Stability-kriteriene (se Avsnitt 5.5, Forbedring av VT Monitor-deteksjonen, side 56). Når en VT Monitor- eller Fast A&V-episode detekteres, overvåkes episoden til den avbrytes eller til deteksjonen avbrytes midlertidig (se Figur 6). Enheten sammenligner ventrikkelintervallene med VT Monitor Interval for å identifisere når en VT Monitor- eller Fast A&V-episode er avbrutt. Ett av følgende kriterier avbryter en episode: 8 fortløpende intervaller er lengre enn eller like lange som VT Monitor Interval. Det går 20 s uten at det mediane ventrikkelintervallet er kortere enn det programmerte VT Monitor Interval. Referansehåndbok 55

Figur 6. Enheten detekterer og overvåker VT EKG Marker Channel A S A R A R A R A R A R Antall Monitor-hendelser V S V S V S V S V S 1 2 3 4 V S V S V S V T V S V S V S 13 14 15 16 0 0 0 Monitor Interval 200 ms 1 En VT starter i VT Monitor-sonen og enheten begynner å telle VT-hendelser. 2 Tellingen av VT Monitor-hendelser når kriteriet VT Monitor Initial Beats to Detect på 16 hendelser, og enheten detekterer en VT Monitor-episode. 3 Etter at enheten har detektert VT Monitor-episoden, overvåker den episoden til den avbrytes eller til deteksjonen avbrytes midlertidig. 5.5 Forbedring av VT Monitor-deteksjonen Ved VT Monitor-deteksjon blir PR Logic- og Stability-kriteriene brukt til diskriminering av supraventrikulær takykardi (SVT). Disse funksjonene er ikke-programmerbare og aktiveres automatisk når VT Monitor er programmert til Monitor. Ved VT Monitor-deteksjon brukes PR Logic til å analysere aktiveringsmønstrene og timingen i begge kamrene ved hjelp av PR Logics mønster- og frekvensanalyse. Denne informasjonen bidrar til å identifisere atrieflimmer, atrieflutter og sinustakykardi. Hvis denne analysen indikerer at én eller flere av disse rytmene er til stede, klassifiserer enheten episoden som en SVT. Når atrieflimmer blir hurtig overledet til ventriklene, kan ventrikkelfrekvensen blir rask og uregelmessig. Stability-kriteriet skal forhindre at enheten detekterer atrieflimmer som VT Monitor-episoder. Stability-kriteriet aktiveres med en fast verdi på 90 ms. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5.1, Informasjon om PR Logics mønster- og frekvensanalyse, side 57 Avsnitt 5.5.2, Informasjon om PR Logic-deteksjonskriteriene, side 59 Avsnitt 5.5.3, Informasjon om Stability-kriteriet, side 60 56 Referansehåndbok

5.5.1 Informasjon om PR Logics mønster- og frekvensanalyse PR Logics mønster- og frekvensanalyse er basert på følgende aspekter når det gjelder atrieog ventrikkelaktivering: AV- og VA-intervallmønstre forventet V-V- og AV-intervallområde AF-data sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder AV-dissosiasjon V-V-regelmessighet Informasjonen som samles inn ved hjelp av PR Logics mønster- og frekvensanalyse, brukes av PR Logic-deteksjonskriteriene til å identifisere SVT-episoder. 5.5.1.1 AV- og VA-intervallmønstre Enheten bruker mønsteranalysen til å identifisere sinustakykardi og atrieflutter. Innenfor hvert V-V-intervall kategoriserer enheten atrierytmen i henhold til antallet mellomliggende atriehendelser og sonene der disse atriehendelsene forekommer. På grunnlag av denne informasjonen tildeler enheten mønsterkoder til intervallene og tolker mønsterkodene for å identifisere SVT-episoder. 5.5.1.2 Forventet V-V- og AV-intervallområde Enheten analyserer kontinuerlig V-V- og AV-intervallene og beregner et forventet område av intervallverdier for hver intervalltype. Det forventede området beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de siste intervallverdiene og de siste verdienes absolutte avvik fra gjennomsnittet. Intervallene som faller innenfor det forventede området, inkluderes i nye beregninger av forventet område. På denne måten tilpasses det forventede området til pasientens gjeldende hjertefrekvens og -variabilitet. Hvis et intervall faller utenfor det forventede området, inkluderes det ikke i den nye beregningen av forventet område. AV-intervaller som faller innenfor det forventede AV-intervallområdet, tolkes som normale overledninger i mønsteranalysen. Det forventede V-V-intervallområdet hjelper enheten til å oppdage gradvise frekvensøkninger forbundet med sinustakykardi. Referansehåndbok 57

5.5.1.3 AF-data Enheten akkumulerer AF-data ved hjelp av en teller for å bidra til å identifisere atrieflimmer. For hver ventrikkelhendelse øker enheten AF-datatellingen hvis den identifiserer alle følgende betingelser: AV-mønsterinformasjon som angir en høy atriefrekvens timing som stemmer overens med en atrietakykardi (se Avsnitt 5.5.1.1, AV- og VA-intervallmønstre, side 57) overledning over 1:1 Hvis AV-mønsteret er utydelig eller inkonsekvent, eller hvis enheten detekterer sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder, vil AF-datatelleren være uendret. Hvis ingen atriehendelse forekommer innenfor det gjeldende V-V-intervallet, eller hvis det er et konsekvent 1:1-mønster, reduserer enheten tellingen med én. AF-datakriteriet oppfylles når AF-datatellingen er 6 eller mer. Når kriteriet er blitt oppfylt, forblir det oppfylt så lenge AV-datatellingen er 5 eller mer. 5.5.1.4 Sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder Enheten identifiserer oversensing av R-bølger fra fjerne signalkilder i atriet for å ekskludere R-bølger fra fjerne signalkilder fra SVT-klassifiseringen. Hvis det er to atriehendelser innenfor samme ventrikkelintervall, kan det være at én av atriehendelsene er en R-bølge fra fjerne signalkilder (se Figur 7). Enheten identifiserer en senset R-bølge fra fjerne signalkilder hvis den detekterer begge av følgende: A-A-intervaller med mønsteret kort-langt et kort AV-intervall (< 60 ms) eller et kort VA-intervall (< 160 ms) Enheten bruker sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder til kriteriene Sinus Tach og AF/Afl. Figur 7. Intervaller målt for deteksjon av R-bølger fra fjerne signalkilder A A 1 A 2 AA 1 A 1 A 2 VA AV V 1 R-bølge fra fjerne signalkilder 1 V 58 Referansehåndbok

5.5.1.5 AV-dissosiasjon AV-dissosiasjon akkumulerer data som beviser at det ikke er noe direkte forhold mellom sensede atrie- og ventrikkelhendelser. Enheten identifiserer en rytme som AV-dissosiert hvis minst 4 av de siste 8 ventrikkelintervallene har en av følgende karakteristikker: ingen atriehendelser i ventrikkelintervallet et AV-intervall som avviker fra gjennomsnittet for de siste 8 AV-intervallene med mer enn 40 ms 5.5.1.6 V-V-regelmessighet Enheten bruker den ventrikulære sykluslengdens regelmessighet eller uregelmessighet til å evaluere atrieflimmer. Enheten måler kontinuerlig ventrikkelintervallenes regelmessighet. Regelmessighetsprosenten angir hvor ofte de to hyppigste intervallene (på minst 200 ms) forekom blant de siste 18 ventrikkelintervallene. De 18 siste intervallene er illustrert som et eksempel i Figur 8. De to hyppigste intervallene er 330 ms (5 intervaller) og 320 ms (3 intervaller). Til sammen utgjør disse 8 av de siste 18 intervallene, noe som gir en regelmessighet på 44 %. Figur 8. Den ventrikulære sykluslengdens regelmessighet 5 0 0 0 0 3 2 2 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 For å tilfredsstille atrieflimmerregelen, må regelmessighetsprosenten være 50 % eller mindre. Atrieflimmer med en høyere regelmessighetsprosent (mellom 50 og 75 %) kan identifiseres ved hjelp av atrieflutterregelen, som ikke krever en regelmessighetsprosent. 5.5.2 Informasjon om PR Logic-deteksjonskriteriene PR Logic-deteksjonskriteriene diskriminerer mellom SVT og VT Monitor hvis følgende betingelser oppfylles: Kriteriet VT Monitor Initial Beats to Detect er oppfylt (se Avsnitt 5.4.4, Informasjon om VT Monitor-deteksjon, side 55). Ett eller flere av PR Logic-deteksjonskriteriene er oppfylt. Referansehåndbok 59

5.5.2.1 AF/Afl-kriteriet AF/Afl (atrieflimmer eller atrieflutter)-kriteriet består av to uavhengige regler: atrieflimmerregelen og atrieflutterregelen. Hvis én av reglene oppfylles, er AF/Afl-kriteriet oppfylt, og enheten skiller mellom ventrikkelepisoder og SVT-episoder. Atrieflimmerregelen krever at følgende forhold er til stede: AF-datatelleren angir atrieflimmer. Færre enn 10 av de siste 12 ventrikkelintervallene inkluderer en R-bølge fra fjerne signalkilder. Det mediane atrieintervallet er 94 % av det mediane ventrikkelintervallet eller kortere. Den ventrikulære sykluslengden er ikke regelmessig (regelmessighetsprosent på 50 % eller mindre). Atrieflutterregelen oppfylles hvis AV-mønsterinformasjonen angir atrieflutter uten sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. 5.5.2.2 Sinus Tach-kriteriet Sinus Tach-kriteriet oppfylles hvis AV- og V-V-intervallene er innenfor det forventede området for pasienten, og hvis AV-mønsteranalysen identifiserer én av følgende tilstander: 1:1-sinustakykardi 1:1-sinustakykardi med sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder (hvis minst 4 av de siste 12 ventrikkelintervallene inneholder en R-bølge fra fjerne signalkilder) 5.5.3 Informasjon om Stability-kriteriet Stability-kriteriet kontrollerer alle ventrikkelintervaller i VT Monitor-deteksjonssonen med tanke på stabilitet. Et intervall er ustabilt hvis forskjellen mellom dette intervallet og et av de tre forrige intervallene er større enn Stability-intervallet på 90 ms. 60 Referansehåndbok

6 Behandle takykardiepisoder 6.1 Kontrollere sekvenseringen av atriebehandlinger Sekvenseringen av atriebehandlinger sørger for levering av riktig atriebehandling til riktig tid under en vedvarende AT-/AF-episode. Avhengig av de programmerte verdiene for sekvensering av atriebehandlinger kan det være atriebehandlingene blir levert i en annen rekkefølgen den de er oppført i på programmererens skjerm. Atriebehandlingene leveres i henhold til episodens lengde og rytmeklassifikasjonen under episoden. 6.1.1 Parametere Episode Duration Before Rx Delivery ATP Atriale ATP-behandlinger kan ikke leveres før episodens varighet overskrider denne verdien. Reactive ATP Rhythm Change Gjør det mulig å dele AT-/AF-deteksjonssonen inn i mindre soner, med ATP-behandlinger for hver av disse. Time Interval Gjør det mulig å resette antallet leverte ATP-behandlinger innenfor en atrieepisode. 0; 1 ; 2 5; 7; 10; 15; 20; 25; 30; 40; 50 min; 1; 2; 3; 4; 5; 6; 12; 24 hr On ; Off Off; 2; 4; 7 Disable Atrial Rx After Disable Atrial ATP if it accelerates V. rate? Yes ; No Disable all atrial therapies if atrial lead position is suspect? Yes ; No Duration to stop Begrenser delen av en atrieepisode der None; 12; 24; 48 det kan leveres behandlinger. ; 12; 24; 36; 48 hr ; 72 hr 6.1.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer sekvensering av atriebehandlinger. Episode Duration Before Rx Delivery Hvis en atrieepisode ikke avbrytes spontant innenfor den programmerte innstillingen for Episode Duration Before Rx Delivery, kan enheten starte den første programmerte atriale pacebehandlingen. Duration to stop Hvis atrieepisoden fortsetter utover den programmerte innstillingen for Duration to Stop og det er behandlinger som ikke er brukt, holdes disse behandlingene tilbake i resten av episoden. Atriebehandlinger og AT/AF Detection Hvis alle atriebehandlinger programmeres til Off og du endrer parameterinnstillingen for AT/AF Detection fra Monitor til On, setter Referansehåndbok 61

programmereren automatisk de første to AT-/AF-behandlingene til de nominelle eller tidligere programmerte innstillingene. 6.1.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer sekvensering av atriebehandlinger. Kontroll av ledningens plassering Kontroll av ledningens plassering krever atriepacing. Denne kontrollen blir ikke utført hvis den programmerte pacemodusen er VVIR, VVI, VOO, DOO eller ODO. Kontroll av ledningens plassering og Ventricular Safety Pacing Kontroll av ledningens plassering kan ikke aktiveres før du har aktivert Ventricular Safety Pacing. 6.1.4 Slik programmerer du sekvensering av atriebehandlinger 1. Velg symbolet Params. 2. Velg On for AT/AF Detection. 3. Velg feltet for AT/AF for å åpne vinduet AT/AF Detection and Therapies. 4. Velg innstillingen for Episode Duration Before Rx Delivery (ATP). 5. Velg innstillingene for Reactive ATP (Rhythm Change og Time Interval). 6. Velg om atriebehandlingene skal deaktiveres hvis det oppstår frekvensakselerasjon eller hvis ledningen muligens er plassert feil. 7. Velg innstillingen for Duration to Stop. 8. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 62 Referansehåndbok

Her finner du mer informasjon om programmering av atriedeteksjon og atriebehandlinger: Avsnitt 5.3.3, Slik programmerer du AT/AF Detection, side 51 Avsnitt 6.2.5, Slik programmerer du atriale ATP-behandlinger, side 70 6.1.5 Informasjon om sekvensering av atriebehandlinger 6.1.5.1 Oversikt over atriedeteksjon og atriebehandlinger For å forstå sekvenseringen av atriebehandlinger er det nødvendig å ha kjennskap til atriedeteksjon og fasene til en atrieepisode. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Detektere atrietakykardier, side 49. I løpet av en vedvarende atrieepisode fortsetter sekvenseringen av atriebehandlinger etter hvert som atriearytmier redetekteres. Sekvenseringen av atriebehandlinger bestemmer hvilken behandling som skal leveres etter første deteksjon og etter hver redeteksjon i løpet av episoden. Du kan programmere én deteksjonssone (AT/AF) eller to deteksjonssoner (AT/AF og Fast AT/AF). Hver sone har et sett med programmerte atriebehandlinger. Hvis to deteksjonssoner er programmert, kan det leveres både AT-/AF-behandlinger og Fast AT/AF-behandlinger. Sekvenseringen av atriebehandlinger velger fra ett av disse behandlingssettene avhengig av hvordan atrierytmen er klassifisert før levering. Du finner mer informasjon om programmering av atriebehandlinger i Avsnitt 6.2, Behandle atriearytmier med antitakykardipacing, side 68. Denne programmeringen av behandlinger bestemmer hvilke atriebehandlinger som er tilgjengelige, og hvilken prioritet de har. Atriebehandlingene leveres i henhold til episodens lengde og rytmeklassifikasjonen under episoden. 6.1.5.2 Funksjonen til Sustained Duration-tidsuret Tiden fra en episode starter til den avbrytes måles med Sustained Duration-tidsuret. Tidsuret resettes når episoden avbrytes. Levering eller midlertidig avbrytelse av behandlinger påvirker ikke tidsuret. Den målte tiden (Sustained Duration-verdien) er en referanse for følgende sekvenseringsfunksjoner: ATP-behandlinger blir tilgjengelige når Sustained Duration-verdien overskrider den programmerte innstillingen for Episode Duration Before Rx Delivery. Hvis det er programmert et tidsintervall for Reactive ATP, aktiveres Reactive ATP-funksjonen hver gang Sustained Duration-verdien når et multiplum av det programmerte tidsintervallet (se Avsnitt 6.1.5.6, Reactive ATP, side 65). Referansehåndbok 63

Hvis det er programmert en innstilling for Duration to Stop, avbrytes alle atriebehandlingene midlertidig for resten av atrieepisoden når Sustained Duration-verdien når Duration to Stop-verdien. Uavhengig av andre hendelser kan ingen atriebehandlinger leveres før en ny atrieepisode begynner. 6.1.5.3 Klassifisering av atrierytmer Klassifiseringen av atrierytmer avhenger av følgende programmerbare parametere: Zones-parameteren for atriedeteksjon: Én sone gir grunnleggende AT-/AF-deteksjon. To soner gir både AT-/AF-deteksjon og Fast AT/AF-deteksjon. Hver sone har egne programmerte behandlinger. Rhythm Change-parameteren for Reactive ATP: Hvis Rhythm Change aktiveres, deles AT-/AF-sonen inn i flere mindre soner. I tillegg klassifiseres rytmene i AT-/AF-sonen som regelmessige eller uregelmessige (se Avsnitt 6.1.5.6, Reactive ATP, side 65). 6.1.5.4 Krav for start av en atrial pacebehandling Når atrieepisodens varighet har nådd den programmerte innstillingen for Episode Duration Before Rx Delivery og rytmeklassifikasjonen er AT/AF (eller Fast AT/AF), må alle de følgende betingelsene også være oppfylt for at enheten skal starte en automatisk atrial pacebehandling: Det forrige ventrikkelintervallet inneholdt tre eller flere sensede atriehendelser, eller det inneholdt to sensede atriehendelser med kortere intervaller enn AT/AF Interval. Sustained Duration-verdien har ikke overskredet den programmerte Duration to Stop-verdien for atriebehandling (se Avsnitt 6.1.5.7, Duration to Stop, side 68). Ved planlagt Fast AT/AF-behandling har det gått minst 10 min siden en Burst+- eller Ramp-behandling ble levert fra AT-/AF-sonen. Denne forsinkelsen gir mulighet for spontan avbrytelse av atrieflimmer etter ATP. De siste fem atriehendelsene er sensede hendelser. Ingen atriebehandlinger leveres hvis en VT Monitor-episode pågår. For enkelte Fast A&V-episoder kan det ikke leveres atriebehandlinger. 6.1.5.5 Deaktivere atriebehandlinger Ved å velge Stop Atrial Rx After Rx/Lead Suspect kan du programmere om to situasjoner skal deaktivere atriebehandlingene. Disable Atrial ATP if it accelerates V. rate Hvis dette alternativet aktiveres, responderer enheten når en enkelt ATP-behandling fører til at ventrikkelfrekvensen akselererer. Enheten deaktiverer alle atriebehandlinger til de aktiveres igjen med programmereren. 64 Referansehåndbok

Kriteriene for frekvensakselerasjon er at ventrikkelintervallene er kortere enn 320 ms, at de reduseres med 70 ms, og at akselerasjonen av ventrikkelfrekvensen skjer under den atriale ATP-behandlingen. Disable all atrial therapies if atrial lead position is suspect Enheten kontrollerer atrieledningens plassering hver 24. time. Kontrollen av atrieledningens plassering utføres kun hvis pacemodusen inkluderer atriepacing. Kontrollen deaktiveres under modusbytte, telemetrikontroller, atrieepisoder og ventrikkelepisoder. Ved kontroll av atrieledningens plassering økes den atriale amplituden og pulsbredden til innstillingene som brukes ved atrial ATP-behandling (hvis disse overskrider de gjeldende innstillingene). AP-VS-intervallet undersøkes for de påfølgende hendelsene. Hvert intervall som er kortere enn 80 ms, klassifiseres som en uønsket hendelse. Kontrollen av atrieledningens plassering er mislykket hvis 32 AP-VS-hendelser klassifiseres som uønskede før det har forekommet 256 V-hendelser. Hvis dette skjer, anses atrieledningen som mulig feilplassert. Hvis ledningskontrollen mislykkes, deaktiveres alle atriebehandlinger til de blir aktivert igjen med programmereren. VT-overvåking Hvis VT oppstår under en atrieepisode, er det to mulige resultater: Hvis VT oppstår umiddelbart etter at en AT-/AF-behandling er levert, deaktiverer enheten atriebehandlingene til de aktiveres igjen med programmereren. Hvis VT oppstår under en AT-/AF-episode, men denne deteksjonen ikke er relatert til den leverte behandlingen, avbryter enheten atriebehandlingene midlertidig. Atriebehandlingene kan gjenopptas når VT-episoden er avsluttet. 6.1.5.6 Reactive ATP I enkelte tilfeller klarer ikke det programmerte settet med atriale ATP-behandlinger å avbryte atrietakykardien. Ytterligere forsøk på avbrytelse kan lykkes, spesielt hvis atrierytmen endres. Du kan aktivere Reactive ATP slik at de programmerte ATP-behandlingssekvensene kan leveres på nytt under en episode, som respons på en av følgende hendelser: en endring i atrierytmens sykluslengde eller regelmessighet utløp av et programmert tidsintervall Reactive ATP-funksjonens to parametere, Rhythm Change og Time Interval, programmeres hver for seg. Når AT/AF Detection er programmert til On, er Rhythm Change-parameteren nominelt programmert til On og Time Interval-parameteren nominelt programmert til Off. Referansehåndbok 65

Merk! I dette avsnittet beskrives bruken av Reactive ATP, som påvirker leveringen av atriale ATP-behandlinger. Informasjon om bruk og programmering av de atriale ATP-behandlingene finner du i Avsnitt 6.2, Behandle atriearytmier med antitakykardipacing, side 68. Merk! Effektiviteten til funksjonen Reactive ATP er ikke blitt evaluert. Rhythm Change Hvis Rhythm Change er aktivert, detekterer enheten endringer i atriearytmien på grunnlag av både regelmessighet og sykluslengde. AT-/AF-deteksjonssonen deles inn i flere mindre underområder. Hvert underområde får et eget sett med atriale ATP-behandlinger for AT-/AF-episoder. Det blir identifisert en serie med flere underområder for regelmessige atrierytmer. Det blir identifisert en annen serie med underområder for uregelmessige atrierytmer. Hvis rytmen går inn i et annet underområde på grunn av endret sykluslengde eller regelmessighet, vil enheten levere behandlinger basert på hva som er tilgjengelig for det nye underområdet. Enheten overvåker den atriale sykluslengdens regelmessighet for hvert V-V-intervall ved å analysere de 12 siste atrieintervallene. Den atriale sykluslengden klassifiseres som uregelmessig under et V-V-intervall hvis forskjellen mellom det nest korteste og det nest lengste atrieintervallet er større enn 25 % av det mediane atrieintervallet. Enheten klassifiserer så atrierytmen ved å undersøke de siste 16 V-V-intervallene: Hvis atriesyklusens lengde var uregelmessig i noen av de siste 16 V-V-intervallene, klassifiseres rytmen som uregelmessig. Hvis atriesyklusens lengde var regelmessig i alle de siste 16 V-V-intervallene, klassifiseres rytmen som regelmessig. Når det er én AT-/AF-deteksjonssone, deles denne sonen inn som vist i Figur 9: Regelmessige rytmer har underområder på 50 ms, og det brukes 7 underområder hvis AT-/AF-intervallet er programmert til 450 ms. Uregelmessige rytmer har to underområder på 100 ms og ett underområde på 150 ms. Hvis AT-/AF-intervallet forkortes, kan det brukes færre underområder. Det brukes for eksempel 5 underområder hvis AT-/AF-intervallet forkortes til 350 ms. I dette eksemplet er ett av underområdene for uregelmessige rytmer forkortet, mens de andre to er uforandret. 66 Referansehåndbok

Figur 9. Underområder for Reactive ATP med Rhythm Change (kun AT/AF) 1 Underområder for en lang AT-/AF-sone for regelmessige rytmer. 2 Underområder for en lang AT-/AF-sone for uregelmessige rytmer. 3 Underområder for en kort AT-/AF-sone for regelmessige rytmer. 4 Underområder for en kort AT-/AF-sone for uregelmessige rytmer. Når det er to AT-/AF-deteksjonssoner, deles sonen inn som vist i Figur 10: De reelle antallet underområder for regelmessige og uregelmessige rytmer avhenger av forskjellen mellom Fast AT/AF-intervallet og AT-/AF-intervallet. Figur 10. Underområder for Reactive ATP med Rhythm Change (AT/AF og Fast AT/AF) 1 Underområder for AT-/AF-sonen (200 til 350 ms) for regelmessige rytmer. Vær oppmerksom på at ATP-behandlingene for Fast AT/AF ikke påvirkes av Reactive ATP. 2 Underområder for AT-/AF-sonen for uregelmessige rytmer. Hvert av disse AT-/AF-underområdene har alle behandlingssekvensene som ble programmert i vinduet for AT-/AF-pacebehandlinger. Hvis atrierytmen innenfor en atrieepisode varierer mellom flere av disse underområdene, økes det totale antallet tilgjengelige ATP-sekvenser tilsvarende. Referansehåndbok 67

Endringen fra en regelmessig til en uregelmessig rytme fører til en forsinkelse på 10 min. I denne perioden kan det hende at den uregelmessige rytmen avbrytes spontant eller går tilbake til en regelmessig rytme. Time Interval Reactive ATP-funksjonens parameter Time Interval gjør det mulig å behandle atriearytmier som kan ha blitt endret i løpet av en atrieepisode. Hvis Time Interval er programmert for Reactive ATP-funksjonen, resettes antallet ATP-sekvenser for både AT-/AF-sonen og Fast AT/AF-sonen. Denne resettingen skjer når Sustained Duration-verdien når et multiplum av den programmerte Time Interval-verdien. Dette betyr at alle behandlingene på nytt blir aktivert for levering. Denne resettingsfunksjonen er kun tilgjengelig i løpet av de første 48 timene av en atrieepisode. 6.1.5.7 Duration to Stop For å begrense leveringen av behandlinger når en atrieepisode pågår lenge, kan du programmere parameteren Duration to Stop. Hvis en atrieepisode overskrider den programmerte verdien, sørger denne funksjonen for at alle atriebehandlinger avbrytes midlertidig for resten av atrieepisodens varighet. Atriebehandlingene aktiveres igjen når atrieepisoden er avbrutt. 6.2 Behandle atriearytmier med antitakykardipacing Enheten kan respondere på en atrieepisode ved å levere antitakykardipacing (ATP). ATP-behandlinger har til hensikt å avbryte det reentrante aktiveringsmønsteret til en atriearytmi ved hjelp av pacestimulering, for å gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Du kan programmere enheten til å levere en sekvens på opptil tre ATP-behandlinger i AT-/AF-sonen, og opptil tre ATP-behandlinger i Fast AT/AF-sonen hvis denne sonen brukes. Du kan velge mellom ATP-behandlingsalternativene Burst+ og Ramp, og parameterne for hver av de aktiverte behandlingene kan programmeres separat. Se Avsnitt 6.1, Kontrollere sekvenseringen av atriebehandlinger, side 61, og Avsnitt 6.2.6, Informasjon om atriale ATP-behandlinger, side 70. 6.2.1 Felles parametere for alle ATP-behandlinger AT/AF (or Fast AT/AF) Rx Status Aktiverer eller deaktiverer en ATP-behandling for Rx1, Rx2 eller Rx3. Therapy Type En ATP-behandling for atrieepisoder, som velges for Rx1, Rx2 og Rx3. On; Off Ramp; Burst+ Rx1: Ramp Rx2: Burst+ Rx3: Ramp 68 Referansehåndbok

A-A Minimum ATP Interval Minste paceintervall for Rampog Burst+-behandlinger. A. Pacing Amplitude Styrken på de atriale pacepulsene som leveres ved alle ATP-behandlinger. A. Pacing Pulse Width Varigheten til de atriale pacepulsene som leveres ved alle ATP-behandlinger. VVI Backup Pacing Velger om det skal leveres ventrikulær backup-pacing ved alle ATP-behandlinger. VVI Backup Pacing Rate Nedre frekvens for ventrikulær backup-pacing. 100; 110; 120; 130 400 ms 1; 2; 3 6 ; 8 V 0,1; 0,2; 0,3 1,5 ms Off; On (Always); On (Auto Enable) 60; 70 ; 80 120 min -1 6.2.2 Parametere for Burst+-behandling Initial #S1 Pulses Antall S1-pulser i hver Burst-sekvens. 1; 2 15 ; 20; 25 A-S1 Interval (%AA) Paceintervall for S1-burstpulsene, som en prosentandel av den atriale sykluslengden før behandling. S1-S2 (%AA) Paceintervall for S2-stimuleringen etter burstpulsene, som en prosentandel av den atriale sykluslengden før behandling. S2-S3 Decrement S2-S3-intervallet tilsvarer S1-S2-intervallet minus denne verdien. Interval Decrement Reduksjon av paceintervallet per sekvens. 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% Off; 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66; 69 84 ; 88; 91; 94; 97% Off; 0; 10 ; 20 80 ms 0; 10 ; 20; 30; 40 ms # Sequences Antall sekvenser i Burst+-behandlingen. 1; 2 6 10 6.2.3 Parametere for Ramp-behandling Initial #S1 Pulses Antall pulser i den første Ramp-sekvensen. A-S1 Interval (%AA) Paceintervall for den første Ramppulsen, som en prosentandel av den atriale sykluslengden før behandling. Interval Decrement Reduksjon av paceintervallet per puls for de gjenværende Ramp-pulsene i hver sekvens. 1; 2 6 15; 20; 25 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% 0; 10 40 ms # Sequences Antall sekvenser i Ramp-behandlingen. 1; 2 8 ; 9; 10 Referansehåndbok 69

6.2.4 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for ATP -behandling. Fiksere ledningen Du skal ikke programmere atrial ATP-behandling til On før atrieledningen har modnet (ca. én måned etter implantasjon). 6.2.5 Slik programmerer du atriale ATP-behandlinger 2 8 5 6 7 4 3 9 1 1. Velg symbolet Params. 2. Forsikre deg om at AT/AF Detection er programmert til On. 3. Velg feltet for AT/AF for å åpne vinduet AT/AF Detection and Therapies. 4. Velg Anti-Tachy Pacing (ATP) -feltet for AT/AF Rx. 5. Aktiver hver av de ønskede pacebehandlingene. Velg innstillinger for underparameterne til behandlingene Rx1, Rx2 og Rx3. 6. Velg innstillinger for Shared A. ATP-parameterne. 7. Gå tilbake til vinduet AT/AF Detection and Therapies. Velg Anti-Tachy Pacing (ATP) -feltet for Fast AT/AF Rx hvis denne deteksjonssonen skal brukes. 8. Programmer eventuelle pacebehandlinger for Fast AT/AF akkurat slik som du programmerte behandlingene for AT/AF i Trinn 5. 9. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 6.2.6 Informasjon om atriale ATP-behandlinger Dette avsnittet inneholder informasjon som gjelder for alle ATP-behandlinger, etterfulgt av informasjon om de spesifikke ATP-behandlingene. 70 Referansehåndbok

Se Avsnitt 6.1.5, Informasjon om sekvensering av atriebehandlinger, side 63, for å få informasjon om sekvenseringen av ATP-behandlingene, og om hvordan de kan deaktiveres hvis en ATP-behandling fører til akselerasjon av ventrikkelfrekvensen. 6.2.6.1 Felles informasjon: alle ATP-behandlinger Atrial sykluslengde før behandling Burst+- og Ramp-paceintervallene er frekvenstilpasset fordi de er prosentandeler av medianen for de siste 12 P-P-intervallene før behandlingen leveres. Denne medianen kan variere fra én sekvens i en behandling til neste, og intervallberegningene varierer tilsvarende. Pacesynkronisering Atriale ATP-behandlinger synkroniseres med den første atriehendelsen etter ventrikkelhendelsen der atriearytmien ble detektert (eller redetektert). Dette skjer hvis kravene for levering av ATP-behandlinger er oppfylt. Se Avsnitt 6.1.5.2, Funksjonen til Sustained Duration-tidsuret, side 63. Atrial ATP-behandling kan bli avbrutt hvis det ikke oppstår noen atriehendelse i løpet av 500 ms etter at behandlingen er planlagt. Effektene av A-A Minimum ATP Interval Burst+- og Ramp-pulsene leveres aldri ved et intervall som er kortere enn det programmerte A-A Minimum ATP Interval. Dette nedre grensen for paceintervallet er den samme for alle Burst+- og Ramp-behandlinger. Hvis noen av de beregnede intervallene er kortere enn det programmerte minimumsintervallet, leveres pulsene med det programmerte minimumsintervallet. Hvis medianen for de siste 12 A-A-intervallene er kortere enn den programmerte nedre grensen, leverer ikke enheten Burst+- eller Ramp-behandlinger før atriefrekvensen reduseres. Pacestyrke for ATP-behandlinger Pulsbredden og amplituden er den samme for alle atriale ATP-behandlinger, men de programmeres separat i forhold til innstillingene for bradykardipacing. Ventrikulær backup-pacing Ventrikulær backup-pacing i VVI-modus er tilgjengelig under atrial ATP-behandling. Backup-pacingen leveres enten ved den separat programmerte Lower Rate eller ved gjeldende pacefrekvens (den som er raskest). Backup-pacestyrken er forhåndsinnstilt til 6 V og 1,5 ms. Ventrikulær backup-pacing kan aktiveres med disse alternativene: On (Always): backup-pacing leveres alltid under ATP-behandling. On (Auto Enable): backup-pacing leveres kun hvis alle fire ventrikkelhendelser i forkant av behandlingen ble pacet. Referansehåndbok 71

6.2.6.2 Burst+-pacing Burst+-behandlingssekvensene består av et programmert antall AOO-pulser etterfulgt av to premature stimuleringer som leveres med kortere intervaller. VVI-pacing i ventriklene er tilgjengelig som backup under Burst+-pacing. AOO-sekvensen leveres ved det programmerte A-S1-intervallet fra første sensede atriehendelse etter ventrikkelhendelsen som fullførte deteksjonen. Den første premature stimuleringen leveres ved S1-S2-intervallet. Den andre premature stimuleringen leveres ved S1-S2-intervallet minus den programmerte S2-S3-verdien. Hvis takykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, leverer enheten en ny Burst+-sekvens med kortere paceintervaller. Under denne sekvensen beregner enheten intervallene ved å subtrahere den programmerte Interval Decrement-verdien fra Burst+-parameterne (se Figur 11). Merk! Deteksjonen er midlertidig avbrutt under en atrial ATP-behandlingssekvens. S2-S3-pulsene leveres ikke hvis S1-S2-pulsene er programmert til Off. 72 Referansehåndbok

Figur 11. Burst+-pacing 1 Enheten detekterer AT/AF. 2 Den første Burst+-sekvensen leveres med 15 pulser med intervaller på 180 ms. Sekvensen fortsetter med to pulser med intervaller som er kortere enn 180 ms. Denne sekvensen klarer ikke å avbryte AT-/AF-episoden. 3 Enheten redetekterer AT/AF. 4 Den andre Burst+-sekvensen leveres med 15 pulser med intervaller på 170 ms. Sekvensen fortsetter med to pulser med intervaller som er kortere enn 170 ms. Denne sekvensen avbryter AT-/AF-episoden. Referansehåndbok 73

6.2.6.3 Ramp-pacing Ramp-behandlingssekvensene består av et programmert antall AOO-pulser som leveres ved intervaller som gradvis reduseres. VVI-pacing i ventriklene er tilgjengelig som backup under Ramp-pacing. Den første pulsen i hver Ramp-sekvens leveres ved et intervall som tilsvarer en programmert prosentandel av den gjeldende atriale sykluslengden (medianen for de siste 12 P-P-intervallene). Resten av pulsene i hver sekvens leveres med gradvis kortere intervaller, basert på det programmerte Interval Decrement. Hvis takykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, leverer enheten en ny Ramp-sekvens. Under denne sekvensen beregner enheten intervallene basert på den atriale sykluslengden ved redeteksjon. Hver sekvens inneholder én ekstra pacepuls i forhold til forrige sekvens (se Figur 12). Merk! Deteksjonen er midlertidig avbrutt under en atrial ATP-behandlingssekvens. 74 Referansehåndbok

Figur 12. Ramp-pacing 1 Enheten detekterer AT/AF. 2 Den første Ramp-sekvensen leveres med 6 pulser. Det første intervallet er 240 ms, og hvert av de påfølgende intervallene reduseres med 10 ms. Denne sekvensen klarer ikke å avbryte AT-/AF-episoden. 3 Enheten redetekterer AT/AF. 4 Den andre Ramp-sekvensen leveres med 7 pulser. Det første intervallet er 240 ms, og hvert av de påfølgende intervallene reduseres med 10 ms. Denne sekvensen avbryter AT-/AF-episoden. Referansehåndbok 75

7 Behandle bradykardi 7.1 Gi generell pacebehandling Enheten gir pacebehandlinger for å støtte pasienter som er avhengige av pacemaker, og for å korrigere visse arytmier. Generell pacing programmeres ved å velge en pacemodus og pacefrekvenser. Andre parametere brukes også for å kontrollere og forbedre pacingen basert på den valgte pacemodusen. 7.1.1 Parametere Mode Kode som beskriver enhetens funksjonalitet ved å angi pacet kammer, senset kammer, respons på senset hendelse og frekvensresponsegenskaper. Lower Rate Minste pacefrekvens som kreves for å opprettholde tilstrekkelig hjertefrekvens i perioder med inaktivitet. DDDR; DDD; AAIR<=>DDDR ; AAI<=>DDD; DDIR; DDI; AAIR; AAI; VVIR; VVI; DOO; AOO; VOO; ODO 30; 35 60 ; 70; 75 150 min -1 Atrial Amplitude Styrken på atriale pacepulser. 0,5; 1 3 ; 3,5; 4; 5; 6 V Atrial Pulse Width Varigheten til atriale pacepulser. 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms RV Amplitude Styrken på ventrikulære pacepulser. 0,5; 1 3 ; 3,5; 4; 5; 6 V RV Pulse Width Varigheten til ventrikulære pacepulser. 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms Atrial Sensitivity Det minste elektriske signalet som 0,15; 0,3 ; 0,45; 0,6; 0,9; 1,2; 1,5; 2,1 mv senses som en egenstimulert atriehendelse. RV Sensitivity Det minste elektriske signalet som 0,45; 0,6; 0,9 ; 1,2; 1,5; 2,1 mv senses som en egenstimulert ventrikkelhendelse. A. Blank Post AP Tidsintervallet der atriesensing er 150; 160 200 250 ms deaktivert etter en pacet atriehendelse. A. Blank Post AS Tidsintervallet der atriesensing er 100 ; 110 170 ms deaktivert etter en senset atriehendelse. V. Blank Post VP Tidsintervallet der ventrikkelsensing er deaktivert etter en pacet ventrikkelhendelse. 150; 160 200 320 ms V. Blank Post VS Tidsintervallet der ventrikkelsensing er deaktivert etter en senset ventrikkelhendelse. 120 ; 130 170; 200; 220; 250; 280; 300; 320 ms 76 Referansehåndbok

7.1.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for generell pacing. Pulsbredde og amplitude Disse parameterne programmeres uavhengig av hverandre for atrie- og ventrikkelpacing. Ta hensyn til følgende når du programmerer pulsbredde og amplitude: Pacepulser må leveres med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over stimuleringstersklene. Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene har innvirkning på enhetens levetid, spesielt hvis pasienten krever bradykardipacing det meste av tiden. Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene kan forårsake krysskammersensing. Hvis du velger for høye pulsbredde- og amplitudeinnstillinger, kan det være at pacing i ett kammer også senses i et annet kammer, noe som kan føre til uønsket inhibering av pacingen. Pacemodus Velg riktig pacemodus basert på pasientens gjeldende hjertetilstand (se Tabell 15). Tabell 15. Velge riktig pacemodus Pålitelig pacing og sensing i atriet? Tilstrekkelig AV-overledning? Tilstrekkelig SA-knutefunksjon? Anbefalt modus NEI a VVIR; VVI JA NEI b NEI AAIR<=>DDDR; DDDR JA NEI b JA AAIR<=>DDDR; AAI<=>DDD; DDDR; DDD JA JA NEI AAIR<=>DDDR; DDDR; DDIR JA JA JA AAIR<=>DDDR; AAI<=>DDD; DDDR; DDD; DDIR; DDI a Eksempel: vedvarende atrieflimmer eller ingen eksitabilitet i atriet. b Eksempel: transient eller total AV-blokk. Blankingperiode etter pacing Blankingperioden etter pacing (A. Blank Post AP, V. Blank Post VP) kan påvirke pacing i samme kammer. Hvis du programmerer for korte blankingperioder etter pacing, kan det være at pacespiker senses, noe som kan føre til uønsket inhibering av pacing. Hvis du programmerer den atriale blankingperioden etter pacing til en innstilling over 240 ms, øker faren for atrial konkurranse og atrial undersensing ved høye frekvenser. Blankingperiode etter sensing Hvis du programmerer den atriale blankingperioden etter sensing (A. Blank Post AS) til en innstilling over 100 ms, kan det øke faren for atrial Referansehåndbok 77

undersensing. Hvis du programmerer den ventrikulære blankingperioden etter sensing (V. Blank Post VS) til en innstilling over 120 ms, kan det øke faren for ventrikulær undersensing. 7.1.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for generell pacing. Bradykardipacing og takykardideteksjon For å sikre pålitelig deteksjon av atrie- og ventrikkeltakykardier regulerer programmererens programvare de programmerbare innstillingene som er tilgjengelige for bradykardipacing og takykardideteksjon. 7.1.4 Slik programmerer du parameterne for bradykardipacing 2 3 4 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg pacemodusen. 3. Velg innstillinger for atrial og ventrikulær amplitude, pulsbredde og sensitivitet, hvis dette er tilgjengelig i den valgte modusen. 4. Velg Blanking for å programmere blankingparameterne. 5. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 5 4 I de gjenværende avsnittene i dette kapitlet finner du mer informasjon om programmering av det enkelte pacefunksjonene. 78 Referansehåndbok

7.2 Tokammerpacing Modusene for tokammerpacing baserer seg på parameterne for generell pacing i tillegg til flere andre atrieparametere. 7.2.1 Parametere Upper Tracking Rate Øvre ventrikulære pacefrekvens som respons på sensede atriehendelser. Paced AV Tidsintervallet mellom en pacet atriehendelse og den påfølgende pacede ventrikkelhendelsen. Sensed AV Tidsintervallet mellom en senset atriehendelse og den påfølgende pacede ventrikkelhendelsen. Post Ventricular Atrial Refractory Period (PVARP) Tidsintervall etter en ventrikkelhendelse, der atriehendelser klassifiseres som refraktære, ikke gir trackingrespons og ikke inhiberer atriepacing. Post-Ventricular Atrial Blanking (PVAB) Tidsintervall etter en ventrikkelhendelse, der atriehendelser enten ignoreres av pacingfunksjonene eller ikke senses (avhengig av den valgte PVAB-innstillingen). a PVAB Method Definerer hvordan enheten responderer på atriehendelser som oppstår i PVABintervallet. Avhengig av den valgte innstillingen vil slike hendelser enten senses av enheten og ignoreres av pacefunksjonene, eller ikke senses i det hele tatt. 80; 85 130 150 min -1 30; 40 180 350 ms 30; 40 150 350 ms Varied; 150; 160 310 500 ms 10; 20 150 300 ms Partial ; Partial+; Absolute a Informasjon om PVAB i forbindelse med enkammerpacing finner du i Avsnitt 7.3.5.7, Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (enkammermodus), side 96. 7.2.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for tokammerpacing. Paced AV og Sensed AV Sensed AV-intervallet skal normalt programmeres slik at det er kortere enn Paced AV-intervallet (vanligvis 30 til 50 ms kortere). Hos pasienter med normal AV-knutefunksjon skal AV-intervallene programmeres slik at de fremmer egenstimulert AV-overledning og ventrikulær depolarisering. Upper Tracking Rate Upper Tracking Rate skal programmeres til en innstilling som er lavere enn 2:1-blokkfrekvensen. Se Avsnitt 7.2.7, Hensyn som må tas ved programmering av atriefrekvenser, side 88. Referansehåndbok 79

Øvre frekvenser og refraktærperioder En kombinasjon av høy Upper Sensor Rate, høy Upper Tracking Rate og en lang refraktærperiode kan føre til konkurrerende atriepacing. Se Avsnitt 7.9, Non-Competitive Atrial Pacing, side 114. 7.2.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for tokammerpacing. Absolute PVAB PVAB Method kan ikke programmeres til Absolute når den programmerte pacemodusen er ODO, AAI, AAIR, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Innstillingen Varied for PVARP PVARP kan ikke programmeres til Varied når den programmerte pacemodusen er DDD eller AAI<=>DDD. 7.2.4 Slik programmerer du parameterne for tokammerpacing 1. Velg symbolet Params. 2. Velg innstillingen for Upper Tracking Rate. 3. Velg AV Interval-innstillingene (faste eller tilpassbare) som er tilgjengelige i den valgte modusen. 4. Velg PVARP-innstillingen, hvis dette er tilgjengelig i den valgte modusen. 5. Velg Blanking for å programmere PVAB-parameterne. 6. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 80 Referansehåndbok

7.2.5 Informasjon om modusene for tokammerpacing Nedenfor finner du en beskrivelse av modusene for tokammerpacing. Dette er kun en generell beskrivelse av hver modus. Modustimingen påvirkes også av de spesifikke behandlingene som beskrives i dette kapitlet. 7.2.5.1 DDDR- og DDD-modus DDDR og DDD er pacemoduser med atrial tracking. Atrial tracking vil si at når enheten senser en egenstimulert atriehendelse, så responderer den med en pacet ventrikkelhendelse. Forsinkelsen mellom den sensede atriehendelsen og den pacede ventrikkelhendelsen er det programmerte Sensed AV-intervallet. Hvis det gjeldende paceintervallet avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse etter Paced AV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under Sensed AV-intervallet eller Paced AV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. Merk! En senset atriehendelse som forekommer under den post-ventrikulære atriale refraktærperioden (PVARP), klassifiseres som refraktær, inhiberer ikke atriepacing og gir ingen trackingrespons (se Figur 13). Referansehåndbok 81

Figur 13. Eksempel på tokammerpacing: DDDR-modus 1 En pacet atriehendelse starter et Paced AV-intervall. 2 En senset atriehendelse starter et Sensed AV-intervall. 3 En atriehendelse som senses under PVARP gir ingen trackingrespons. 82 Referansehåndbok

7.2.5.2 DDIR- og DDI-modus I DDIR- og DDI-modus gir sensede atriehendelser ingen trackingrespons. Når en atriehendelse senses, inhiberes atriepacing, men det startes ikke et Sensed AV-intervall. I stedet leveres ventrikkelpacing ved gjeldende pacefrekvens (for eksempel Lower Rate eller sensorfrekvens). Hvis det gjeldende paceintervallet avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse etter Paced AV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under Paced AV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. Merk! En senset atriehendelse som forekommer under den post-ventrikulære atriale refraktærperioden (PVARP), klassifiseres som refraktær og inhiberer ikke atriepacing (se Figur 14). Referansehåndbok 83

Figur 14. Eksempel på tokammerpacing: DDIR-modus 1 En pacet atriehendelse starter et Paced AV-intervall. 2 En senset atriehendelse inhiberer den planlagte pacede atriehendelsen, men starter ikke et Sensed AV-intervall (gir ingen trackingrespons). 3 En atriehendelse som senses under PVARP, inhiberer ikke den planlagte pacede atriehendelsen. 84 Referansehåndbok

7.2.5.3 ODO-modus (ingen bradykardipacing) I ODO-modus leverer ikke enheten ventrikkel- eller atriepacing, uavhengig av egenfrekvensen. ODO-modus skal kun brukes i tilfeller der legen ønsker å slå av enhetens bradykardipacing. Forsiktig! ODO-modus skal kun brukes i kliniske situasjoner der bradykardipacing ikke er nødvendig eller er skadelig for pasienten. 7.2.5.4 DOO-modus I DOO-modus leveres sekvensiell AV-pacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte hendelser. Advarsel! I DOO-modus er det ikke sensing eller deteksjon i noen av kamrene. AT-/AF-deteksjon må programmeres til Monitor for at DOO-modus skal kunne velges. 7.2.5.5 Modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD Du finner informasjon om modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD i Avsnitt 7.4, MVP (Managed Ventricular Pacing), side 97. 7.2.6 Informasjon om intervallene for tokammerpacing 7.2.6.1 Paced AV-intervall Det programmerbare Paced AV-intervallet er tiden mellom en pacet atriell hendelse og den etterfølgende pacede ventrikulære hendelsen. Ventrikkelen paces på slutten av Paced AV-intervallet, med mindre det senses en ventrikulær hendelse. Merk! Paced AV-intervallet kan bare programmeres for modusene for dobbeltkammerpacing. Den programmerte varigheten av Paced AV-intervallet kan endres i henhold til hvordan følgende parametere programmeres: Rate Adaptive AV endrer Paced AV-intervallet etter hvert som den samlede pacingfrekvensen endres. Non-Competitive Atrial Pacing kan forkorte Paced AV-intervallet mens en stabil ventrikkelfrekvens opprettholdes. Ventricular Safety Pacing kan forkorte Paced AV-intervallet. For å sikre pålitelig takykardiovervåking kan enheten justere Paced AV-intervallet og pacefrekvensen hvis det senses raske ventrikkelhendelser. Referansehåndbok 85

7.2.6.2 Sensed AV-intervall Sensed AV-intervallet er tiden mellom en senset atriell hendelse og den etterfølgende pacede ventrikulære hendelsen. Ventrikkelen paces på slutten av Sensed AV-intervallet med mindre det senses en ventrikulær hendelse. Merk! Sensed AV-intervallet kan bare brukes når enheten er i modusen DDDR eller DDD. Den programmerte varigheten av Sensed AV-intervallet kan endres i henhold til det følgende: Bruk av funksjonen Wenckebach, som forlenger Sensed AV-intervallet mens den sporer en rask intrinsisk atriefrekvens. Rate Adaptive AV, som endrer Sensed AV-intervallet etter hvert som den samlede atriefrekvensen endres. 7.2.6.3 Post-ventrikulær atrial refraktærperiode En post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) etterfølger en pacet eller senset ventrikkelhendelse, eller en refraktær senset ventrikkelhendelse. En atriehendelse som senser i dette intervallet, klassifiseres som refraktær, inhiberer ikke en planlagt pacet atriehendelse og starter ikke et Sensed AV-intervall. PVARP-innstillingen er kun programmerbar for moduser med tokammerpacing (med unntak av DOO-modusen). Når enheten er i DDDR- eller DDD-modus, forhindrer PVARP-innstillingen tracking av retrograde P-bølger som kan komme til å starte en pacemakermediert takykardi. Når enheten er i DDIR- eller DDI-modus, forhindrer PVARP-innstillingen inhibering av atriepacing basert på sensede retrograde P-bølger. PVARP skal programmeres slik at den har lengre varighet enn VA-overledningstiden (retrograd). PVARP og PR Logic PVARP-innstillingen påvirker ikke PR Logic-kriteriene. Forlenge PVARP-innstillingen PVARP-innstillingen kan forlenges av PVC Response-funksjonen eller PMT Intervention-funksjonen. Bruke Varied-innstillingen Hvis PVARP-parameteren er programmert til Varied, baseres PVARP-varigheten på gjeldende pacefrekvens. Etter hvert som pacefrekvensen øker, blir PVARP kortere. Varied-innstillingen sørger for ulik bruk avhengig av den programmerte pacemodusen: Når enheten er i DDDR-modus, baseres Varied PVARP på sensorfrekvensen. Varied-innstillingen har følgende resultater: Den forbedrer beskyttelsen mot PMT ved lave frekvenser ved å forlenge PVARP ved lave sensorfrekvenser. Den sørger for tracking av høyere atriefrekvenser (som gir høyere 2:1-blokkfrekvens) ved å forkorte PVARP ved høye sensorfrekvenser. 86 Referansehåndbok

Når enheten er i DDIR- eller DDI-modus, baseres Varied PVARP på den gjeldende frekvensen. Varied-innstillingen har følgende resultater: Den forbedrer AV-synkroniseringen ved å forhindre inhibering av atriepacing på grunn av en senset atriehendelse tidlig i VA-intervallet. Den reduserer sannsynligheten for konkurrerende atriepacing ved høye sensorfrekvenser. I DDDR-, DDIR- eller DDI-modus har Varied PVARP følgende grenser: Den nedre grensen (ved høye frekvenser) tilsvarer det lengste av disse intervallene: 150 ms eller den programmerte PVAB-verdien. Den øvre grensen (ved lave frekvenser) tilsvarer 400 ms. Innenfor nedre og øvre grense justeres PVARP automatisk for å opprettholde et intervall på 300 ms mellom avsluttet PVARP og neste planlagte atriepacing. 7.2.6.4 Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (tokammermodus) PVAB er et programmerbart intervall der atriehendelser ignoreres av funksjonene for bradykardipacing (og også av arytmideteksjonen hvis innstillingen er Absolute). I modusene for tokammerpacing (AAIR<=>DDDR, AAI<=>DDD, DDDR, DDD, DDIR og DDI), må PVAB-intervallet være kortere enn eller like langt som PVARP-intervallet, og PVARP-funksjonen gjelder også for PVAB-intervallet. Interaksjon med andre funksjoner Atriehendelser som faller innenfor PVAB-intervallet, påvirker ikke Rate Adaptive AV, NCAP, PMT Intervention, PVC Response eller Atrial Rate Stabilization. Basert på programmeringen av PVAB Method-parameteren har PVAB tre moduser: Partial, Partial+ og Absolute PVAB. Se også Avsnitt 7.3.5.7, Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (enkammermodus), side 96. Partial PVAB Partial PVAB sørger for at sensede atriehendelser som faller innenfor det programmerte PVAB-intervallet, ignoreres av funksjonene for bradykardipacing. Disse funksjonene er Rate Adaptive AV, NCAP, PMT Intervention, PVC Response og Atrial Rate Stabilization. Atriehendelser som senses i Partial PVAB-intervallet, brukes av PR Logic-kriteriene og til deteksjon og overvåking av AT/AF. AT-/AF-deteksjonen kan identifisere en atriehendelse som senses innenfor PVAB-intervallet, som en R-bølge fra fjerne signalkilder, som beskrevet i Avsnitt 5.2.5.3, Post-ventrikulær atrial blanking og R-bølger fra fjerne signalkilder, side 46. Referansehåndbok 87

Partial+ PVAB Partial+ PVAB er et programmerbart intervall der den automatisk justerbare atriale sensitivitetsterskelen økes for å kunne skille mellom R-bølger fra fjerne signalkilder og egenstimulerte atriehendelser på grunnlag av amplituden. I likhet med Partial PVAB sørger Partial+ PVAB for at sensede atriehendelser som faller innenfor det programmerte PVAB-intervallet, ignoreres av funksjonene for bradykardipacing. Disse funksjonene er Rate Adaptive AV, NCAP, PMT Intervention, PVC Response og Atrial Rate Stabilization. I enkammermoduser vil ikke Partial+ PVAB påvirke timingen for bradykardipacing. Se Avsnitt 7.3.5.7, Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (enkammermodus), side 96. Atriehendelser som senses i Partial+ PVAB-intervallet, brukes av PR Logic-kriteriene, og de brukes av kriteriene for AT-/AF-deteksjon og -overvåking. AT-/AF-deteksjonen kan identifisere en atriehendelse som senses innenfor PVAB-intervallet, som en R-bølge fra fjerne signalkilder, som beskrevet i Avsnitt 5.2.5.3, Post-ventrikulær atrial blanking og R-bølger fra fjerne signalkilder, side 46. Partial+ PVAB sørger også for en kort økning av den atriale sensitiviteten etter sensede atriehendelser. Absolute PVAB Absolute PVAB er et programmerbart intervall der atriehendelser ignoreres av funksjonene for både bradykardipacing og arytmideteksjon. Atriehendelser som faller innenfor et Absolute PVAB-intervall, brukes ikke av PR Logic-kriteriene eller til deteksjon og overvåking av atriearytmier. Advarsel! Bruk av Absolute PVAB-innstillingen innebærer at ingen atriesensing forekommer i løpet av PVAB-intervallet. Slik total blanking kan redusere evnen til å sense AT/AF og evnen til å skille mellom VT og SVT. Bruk innstillingene Partial eller Partial+ med mindre du er helt sikker på at Absolute-innstillingen er nødvendig. 7.2.7 Hensyn som må tas ved programmering av atriefrekvenser Når enheten brukes i DDDR- eller DDD-modus, vil den raskeste atriefrekvensen som gir trackingrespons, bestemmes av summen av Sensed AV-intervallet og den post-ventrikulære atriale refraktærperioden. Dette kalles den totale atriale refraktærperioden (TARP). Enhetens adferd ved høye atriefrekvenser i disse modusene bestemmes av forholdet mellom TARP og Upper Tracking Rate-intervallet eller Upper Sensor Rate-intervallet. Merk! Upper Sensor Rate gjelder også for DDD-modusen hvis Mode Switch er aktivert. 2:1-blokk Hvis det egenstimulerte atrieintervallet er kortere enn TARP, faller enkelte atriehendelser innenfor PVARP. Disse refraktære hendelsene gir ingen trackingrespons og starter ikke et Sensed AV-intervall. Ved frekvensen der denne endringen først finner sted, 88 Referansehåndbok

gir kun annethvert slag trackingrespons i ventrikkelen, noe som fører til 2:1-blokk (se Figur 15). Fordi kun halvparten av atriehendelsene gir trackingrespons, faller ventrikkelfrekvensen betydelig under 2:1-blokk. 2:1-blokkfrekvensen bestemmes av følgende ligning: 2:1-blokkfrekvens = 60 000/TARP. Figur 15. Atriefrekvensen er høyere enn 2:1-blokkfrekvensen 1 Annenhver atriehendelse faller innenfor PVARP og gir ingen trackingrespons. Du kan sørge for at 2:1-blokk først oppstår ved en høyere frekvens, ved å programmere PVARP til Varied slik at PVARP forkortes, eller ved å aktivere Rate Adaptive AV. Begge disse funksjonene forkorter TARP og hever 2:1-blokkfrekvensen. Når Rate Adaptive AV er aktivert, forkortes Sensed AV-intervallet ved høye atriefrekvenser, slik at TARP forkortes og 2:1-blokkfrekvensen heves. Et kraftig frekvensfall ved punktet for 2:1-blokk kan forhindres ved å bruke pacing med frekvensrespons i DDDR-modus. Merk! Når 2:1-blokkfrekvensen er lavere enn Upper Tracking Rate, er det ikke mulig å oppnå Upper Tracking Rate. I DDDR-modus kan atrial konkurranse forekomme hvis Upper Sensor Rate overskrider 2:1-blokkfrekvensen. Wenckebach-perioder Hvis 2:1-blokkfrekvensen er høyere enn den programmerte Upper Tracking Rate, kan det oppstå Wenckebach-perioder. Når den egenstimulerte atriefrekvensen overskrider Upper Tracking Rate, kan ikke enheten pace ventrikkelen etter Sensed AV-intervallet fordi pacefrekvensen da ville bli høyere enn Upper Tracking Rate. Referansehåndbok 89

For å opprettholde Upper Tracking Rate forlenges Sensed AV-intervallet til Upper Tracking Rate-intervallet utløper. Påfølgende Sensed AV-intervaller forlenges ytterligere helt til en atriehendelse faller innenfor PVARP og ikke gir trackingrespons, som vist i Figur 16. I DDDR- eller DDD-modus er det normale resultatet et misforhold mellom atriehendelser og ventrikkelhendelser (3:2, 4:3 osv.). Figur 16. Atriehendelser i PVARP gir ingen trackingrespons i Wenckebach-perioder. 1 Sensed AV-intervallet forlenges slik at pacede ventrikkelhendelser ikke overskrider Upper Tracking Rate. 2 En senset atriehendelse oppstår under PVARP og gir ingen trackingrespons. 3 Lower Rate-intervallet utløper og enheten pacer atriet. 90 Referansehåndbok

Wenckebach-frekvensen kan utjevnes ved hjelp av sensorstyrt ventrikkelpacing i DDDR-modus. 7.3 Enkammerpacing Modusene for enkammerpacing brukes til å pace enten atriet eller ventrikkelen. Disse modusene baserer seg på parameterne for generell pacing som defineres i Avsnitt 7.1.1. Se Avsnitt 7.3.5, Informasjon om enkammerpacing, side 93, og Avsnitt 7.7, Rate Hysteresis, side 109. 7.3.1 Parametere A. Refractory Atrial refraktærperiode som forhindrer inhibering av atriepacing på grunn av sensede R-bølger fra fjerne signalkilder eller støy. Denne parameteren gjelder kun for AAIR- og AAI-modus. Post-Ventricular Atrial Blanking (PVAB) Tidsintervall etter en ventrikkelhendelse, der atriehendelser enten ignoreres av pacingfunksjonene eller ikke senses (avhengig av den valgte PVAB-innstillingen). PVAB Method Definerer hvordan enheten responderer på atriehendelser som oppstår i PVABintervallet. Avhengig av den valgte innstillingen vil slike hendelser enten senses av enheten og ignoreres av pacefunksjonene, eller ikke senses i det hele tatt. 150; 160 310 500 ms 10; 20 150 300 ms Partial ; Partial+; Absolute 7.3.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for enkammerpacing. Advarsel! Bruk ikke AAIR- og AAI-modus hos pasienter med redusert AV-knutefunksjon ettersom det ikke er sikkert at pacede atriehendelser trigger egenstimulerte ventrikkelhendelser. Atriale parametere Enkelte atriale parametere brukes også i moduser for ventrikkelpacing. For eksempel brukes atrial sensitivitet selv om pacemodusen er VVI, fordi sensede atriehendelser brukes til å detektere takykardier. Ventrikulære parametere Enkelte ventrikulære parametere brukes også i moduser for atriepacing. For eksempel brukes ventrikulær sensitivitet selv om pacemodusen er AAIR eller AAI, fordi sensede ventrikkelhendelser brukes til å detektere takykardier. Referansehåndbok 91

7.3.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for enkammermodus. Absolute PVAB PVAB Method kan ikke programmeres til Absolute når den programmerte pacemodusen er ODO, AAI, AAIR, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. 7.3.4 Slik programmerer du parameterne for enkammerpacing 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg innstillingen for Atrial Refractory Period. 3. Velg Blanking for å programmere PVAB-parameterne. 4. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 2 3 4 3 92 Referansehåndbok

7.3.5 Informasjon om enkammerpacing 7.3.5.1 Modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD Du finner informasjon om modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD i Avsnitt 7.4, MVP (Managed Ventricular Pacing), side 97. 7.3.5.2 AAI- og AAIR-modus I AAI- og AAIR-modus paces atriet hvis det ikke senses egenstimulerte hendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i AAI-modus og med sensorfrekvensen i AAIR-modus (se Figur 17). Merk! I modusene for atrial enkammerpacing vil enheten fortsette å sense ventrikkelhendelser for å detektere eventuelle takykardier. Referansehåndbok 93

Figur 17. Atrial enkammerpacing: AAIR-modus 1 En atriehendelse i den atriale refraktærperioden starter ikke AA-paceintervallet igjen. 7.3.5.3 VVIR- og VVI-modus I VVIR- og VVI-modus paces ventrikkelen hvis det ikke senses egenstimulerte hendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i VVI-modus og med sensorfrekvensen i VVIR-modus (se Figur 18). Merk! I modusene for enkammerpacing brukes atriesensing, atriedeteksjon, ventrikkelsensing, ventrikkeldeteksjon og PR Logic-kriteriene. 94 Referansehåndbok

Figur 18. Ventrikulær enkammerpacing: VVIR-modus 7.3.5.4 VOO-modus I VOO-modus blir det gitt ventrikkelpacing med den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte ventrikkelhendelser. Merk! Når enheten er programmert til VOO-modus, er det ingen ventrikkeldeteksjon selv om enheten sørger for atriesensing og -overvåking. Atriedeteksjonen må programmeres til Monitor og ventrikkeldeteksjonen må programmeres til Off for at enheten skal kunne programmeres til VOO-modus. 7.3.5.5 AOO-modus I AOO-modus blir det gitt atriepacing med den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte atriehendelser. Referansehåndbok 95

Merk! Når enheten er programmert til AOO-modus, er det ingen atriedeteksjon selv om enheten sørger for ventrikkelsensing og -overvåking. Atriedeteksjonen må programmeres til Monitor og ventrikkeldeteksjonen må programmeres til Off for at enheten skal kunne programmeres til AOO-modus. 7.3.5.6 Atrial refraktærperiode Innstillingen for atrial refraktærperiode er kun programmerbar for AAI- og AAIR-moduser for enkammerpacing. Den atriale refraktærperioden forhindrer inhibering av atriepacing på grunn av sensede R-bølger fra fjerne signalkilder eller støy, og den brukes kun etter pacede og ikke-refraktære sensede atriehendelser i AAIR- og AAI-modus. 7.3.5.7 Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (enkammermodus) PVAB er et programmerbart intervall der atriehendelser ignoreres av funksjonene for bradykardipacing (og også av arytmideteksjonen hvis innstillingen er Absolute). Basert på programmeringen av PVAB Method-parameteren har PVAB tre moduser: Partial, Partial+ og Absolute PVAB. I Avsnitt 7.2.6.4, Post-ventrikulært atrialt blankingintervall (tokammermodus), side 87, finner du en detaljert beskrivelse av hver innstilling. I AAIR-, AAI-, VVIR-, VVI- og VOO-modus vil ikke Partial PVAB og Partial+ PVAB påvirke timingen for bradykardipacing. Atriehendelser som senses under Partial PVAB og Partial+ PVAB, brukes av PR Logic-kriteriene og til deteksjon og overvåking av AT/AF. Absolute PVAB kan ikke programmeres i følgende moduser: ODO, AAI, AAIR, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Absolute PVAB er tilgjengelig i VVIR-, VVI- og VOO-modus, men du bør vurdere å bruke Partial eller Partial+ PVAB i stedet. Advarsel! Bruk av Absolute PVAB-innstillingen innebærer at ingen atriesensing forekommer i løpet av PVAB-intervallet. Slik total blanking kan redusere evnen til å sense AT/AF og evnen til å skille mellom VT og SVT. Bruk innstillingene Partial eller Partial+ med mindre du er helt sikker på at Absolute-innstillingen er nødvendig. 96 Referansehåndbok

7.4 MVP (Managed Ventricular Pacing) MVP-modusene fremmer egenstimulert overledning ved å redusere unødvendig pacing av høyre ventrikkel. MVP-modusene angis som AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD på skjermbildet for valg av modus. Disse modusene sørger for atriebasert pacing med ventrikulær backup. Ved tap av AV-overledning bytter enheten til DDDR- eller DDD-modus. Det utføres regelmessige kontroller, og hvis AV-overledningen gjenopptas, bytter enheten tilbake til AAIR- eller AAI-modus. Se Avsnitt 7.4.4, Informasjon om MVP, side 98. 7.4.1 Hensyn Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer MVP-modusene. Variasjoner i V-V-intervall Avhengig av pasientens egenstimulerte rytme og overledning tillater MVP-modusen variasjoner i V-V-intervallet og tilfeldige pauser med en varighet på opptil to ganger intervallet for nedre frekvens. Se Figur 19 og Figur 21. PAV og SAV I MVP-modusene er det ikke nødvendig å programmere lengre PAV- og SAV-intervaller for å fremme egenstimulert AV-overledning. PAV- og SAV-intervallene gjelder kun når tap av AV-overledning detekteres. Programmering av Lower Rate Ved plutselig tap av AV-overledning, før enheten bytter til DDDR- eller DDD-modus, kan den ventrikulære pacestøtten være så lav som halvparten av den programmerte Lower Rate i to påfølgende intervaller. Hos pasienter med sinusbradykardi eller hyppig tap av AV-overledning, skal Lower Rate programmeres til 50 min -1 eller mer. Total AV-blokk Hos pasienter med total AV-blokk hopper enheten over ett slag hver 16. time (AV-overledningskontroll). Se Figur 21. Hvis dette ikke er ønskelig, kan permanent DDDR- eller DDD-modus være mer hensiktsmessig. Lange PR-intervaller Hos pasienter med lange PR-intervaller, blir enheten værende i AAIR- eller AAI-modus. Permanent DDDR- eller DDD-modus kan være mer hensiktsmessig for pasienter med symptomatisk AV-blokk grad I. 7.4.2 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer MVP-modusene. Absolute PVAB og MVP-moduser Du kan ikke programmere PVAB til Absolute når enheten er i en MVP-modus. Referansehåndbok 97

7.4.3 Slik programmerer du MVP-moduser 2 1. Velg symbolet Params. 2. Velg en av MVP-modusene: AAIR<=>DDDR (med frekvensrespons) AAI<=>DDD (uten frekvensrespons) 3. Velg [PROGRAM]. 1 3 7.4.4 Informasjon om MVP MVP-modusene, AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD, sørger for pacing i AAIR- eller AAI-modus mens AV-overledningen overvåkes. Ved vedvarende tap av AV-overledning bytter enheten til DDDR- eller DDD-modus. Hvis AV-overledningen gjenopptas, bytter enheten tilbake til AAIR- eller AAI-modus. Ved transient tap av AV-overledning blir enheten værende i AAIR- eller AAI-modus og sørger for ventrikulær backup-pacing som respons på et A-A-intervall som mangler en senset ventrikkelhendelse. Backup-pacingen leveres 80 ms etter A-A-erstatningsintervallet. Hvis to av de fire siste A-A-intervallene mangler en ventrikkelhendelse, identifiserer enheten et vedvarende tap av AV-overledning og bytter til DDDR- eller DDD-modus (se Figur 19). Hvis Mode Switch er aktivert, vil denne funksjonen fortsatt bytte til DDIR-modus under AT-/AF-episoder. I MVP-modusene DDDR eller DDD fungerer enheten på følgende måte: Alle programmerbare parametere forbundet med DDDR- eller DDD-modus gjelder. Enheten utfører regelmessige kontroller av enkle sykluser for å detektere eventuell AV-overledning slik at den kan bytte tilbake til AAIR- eller AAI-modus. Se Figur 20 og Figur 21. Den første AV-overledningskontrollen skjer etter 1 min. Påfølgende kontroller skjer med gradvis lengre intervaller (2, 4, 8, 16 min 16 timer) opp til 16 timer, og deretter hver 16. time. 98 Referansehåndbok

I MVP-modusene AAIR eller AAI fungerer enheten på følgende måte: Kun programmerbare parametere forbundet med AAIR- eller AAI-modus gjelder. Den atriale refraktærperioden (ARP) er ikke-programmerbar og justeres dynamisk som en funksjon av den gjeldende hjertefrekvensen. ARP er 600 ms for hjertefrekvenser under 75 min -1 og 75 % av sykluslengden for hjertefrekvenser over 75 min -1. Ventrikulær backup-pacing leveres etter A-A-intervaller uten en gyldig senset ventrikkelhendelse. Backup-pacingen leveres 80 ms etter A-A-erstatningsintervallet. En senset ventrikkelhendelse i intervallet på 80 ms etter en pacet atriehendelse anses som ugyldig. Atriepacing inhiberes og nye VA-erstatningsintervaller startes som respons på VES-er, løp m/ves-er og VT-/VF-episoder. I modusen AAIR<=>DDDR viser statuslinjen på programmereren enten AAIR+ eller DDDR som gjeldende pacemodus. I modusen AAI<=>DDD viser statuslinjen enten AAI+ eller DDD. I begge tilfeller følges atriemodusen av symbolet +, som angir at ventrikulær backup-pacing er tilgjengelig. Figur 19. Bytter fra AAIR-modus til DDDR-modus 1 Enheten er i AAIR-modus. 2 Ved start av AV-blokk sørger enheten for ventrikulær backup-pacing. 3 Enheten bytter til DDDR-modus. Referansehåndbok 99

Figur 20. Bytter fra DDDR-modus til AAIR-modus 1 Enheten er i DDDR-modus. 2 Enheten utfører en AV-overledningskontroll. AV-overledning detekteres. 3 Enheten bytter til AAIR-modus. Figur 21. Blir værende i DDDR-modus etter en AV-overledningskontroll 1 Enheten er i DDDR-modus. 2 Enheten utfører en AV-overledningskontroll. AV-overledning detekteres ikke. 3 Enheten blir værende i DDDR-modus. 100 Referansehåndbok

7.5 Frekvensrespons Ved frekvensrespons varierer pacefrekvensen som respons på pasientens fysiske aktivitetsnivå. Denne funksjonen er nyttig når den spontane pacefrekvensen ikke endres som respons på pasientens behov ved fysisk aktivitet. Frekvensrespons er tilgjengelig når enheten er i DDDR-, DDIR-, AAIR- eller VVIR-modus. Funksjonen er også tilgjengelig i DDD-modus når Mode Switch er aktivert. 7.5.1 Parametere Rate Response Nivå av frekvensrespons. Høye verdier angir en mer aggressiv frekvensøkning når et gitt nivå av fysisk aktivitet senses. Activity Threshold Laveste fysiske aktivitetsnivå som detekteres. Activity Acceleration Akselerasjonstid for økning av pacefrekvensen, målt i sekunder. Activity Deceleration Deselerasjonstid for reduksjon av pacefrekvensen, målt i minutter. Upper Sensor Rate Øvre grense for sensorfrekvensen under fysisk aktivitet. 1; 2 7 10 Low; Medium Low ; Medium High; High 15; 30 ; 60 s Exercise ; 2,5; 5; 10 min 80; 85 130 150 min -1 7.5.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer frekvensrespons. Pacing med frekvensrespons og modusene DDD eller AAI<=>DDD Når den programmerte pacemodusen er DDD eller AAI<=>DDD og Mode Switch er aktivert, er frekvensresponsparameterne programmerbare. Disse parameterne gjelder imidlertid kun under Mode Switch-episoder. Justere aktivitetsterskelen For mange pasienter er den nominelle aktivitetsterskelen tilstrekkelig. Hvis pasienten har for høy pacefrekvens i hvile, kan det være nødvendig å programmere Activity Threshold til en høyere (mindre sensitiv) innstilling. Hvis pasienten har minimal frekvensrespons under belastning, kan det være nødvendig å programmere Activity Threshold til en lavere (mer sensitiv) innstilling. Fast sensorfrekvens Sensorfrekvensen endres ikke ved følgende hendelser: automatiske takykardibehandlinger systemtester EP Study-induksjoner og manuelle behandlinger Referansehåndbok 101

7.5.3 Slik programmerer du frekvensrespons 2 3 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg innstillingen for Upper Sensor Rate. 3. Velg Rate Response. 4. Velg innstillinger for Rate Response, Activity Threshold, Activity Acceleration og Activity Deceleration. 5. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 5 4 7.5.4 Informasjon om pacing med frekvensrespons Pacing med frekvensrespons kan brukes for å justere pacefrekvensen som respons på detektert fysisk aktivitet. Enhetens akselerasjonsmåler gir informasjon om aktivitetsnivået ved å detektere kroppens bevegelser. Enheten ignorerer sensorsignalene som er lavere enn den programmerte Activity Threshold-innstillingen. De detekterte sensorsignalene varierer fra pasient til pasient på grunn av ulik kroppsstruktur og ulik plassering av enheten. Det er kun sensorsignalene over den programmerte Activity Threshold-innstillingen som påvirker sensorfrekvensen. Når Activity Threshold-innstillingen reduseres, vil sensorfrekvensen påvirkes av lavere aktivitetsnivåer. Når en modus med frekvensrespons er aktivert, leveres pacingen ved en sensorfrekvens. Sensorfrekvensen fastsettes på grunnlag av det detekterte aktivitetsnivået og Rate Response-innstillingen, og den kan variere mellom de programmerte innstillingene for Lower Rate og Upper Sensor Rate. 102 Referansehåndbok

Rate Response-parameteren kan programmeres til en verdi mellom 1 og 10 (se Figur 22). Hvis denne parameteren programmeres til en høy verdi, blir den aktuelle pacefrekvensen høyere for det detekterte aktivitetsnivået. 6 Hvis sensorfrekvensen er høyere enn den gjeldende pacefrekvensen, akselereres pacefrekvensen opp til sensorfrekvensen. Activity Acceleration-innstillingen bestemmer hvor raskt denne akselerasjonen skal skje. Hvis sensorfrekvensen reduseres, deselereres pacefrekvensen ned til sensorfrekvensen. Activity Deceleration-innstillingen bestemmer hvor raskt denne deselerasjonen skal skje. Figur 22. Rate Response-parameterens effekt på sensorfrekvensen Activity Acceleration-innstillingen Activity Acceleration-innstillingen bestemmer hvor lang tid det skal ta å nå 90 % av det nye paceintervallet ved et høyt aktivitetsnivå. Akselerasjonskurvene vises i Figur 23. 6 Den reelle slag-til-slag-endringen påvirkes også av Activity Acceleration-innstillingen og det detekterte aktivitetsnivået. Referansehåndbok 103

Figur 23. Activity Acceleration-kurver for Rate Response Activity Deceleration-innstillingen Activity Deceleration-innstillingen bestemmer hvor lang tid det skal ta å nå 90 % av det nye paceintervallet når aktiviteten brått avsluttes. Deselerasjonskurvene vises i Figur 24. 104 Referansehåndbok

Figur 24. Activity Deceleration-kurver for Rate Response Activity Deceleration-parameterens Exercise-innstilling Hvis Activity Deceleration-parameteren programmeres til Exercise, forlenger enheten deselerasjonsperioden etter en fysisk belastning til opptil 20 min. Når funksjonen er programmert til On, bruker enheten sensede aktivitetsdata til å detektere perioder med stor og langvarig belastning. Når en slik belastning tar slutt, bruker enheten lengre tid på den midtre delen av det programmerte deselerasjonsområdet. Den reelle deselerasjonstiden bestemmes dynamisk basert på belastningens intensitet og varighet samt det nye aktivitetsnivået. Deselerasjonskurven ved bruk av Exercise-innstillingen vises i Figur 25. Referansehåndbok 105

Figur 25. Activity Deceleration-parameterens Exercise-innstilling 1 5 minutters deselerasjonskurve. 2 Exercise-deselerasjonen begynner. 3 Exercise-deselerasjonen avsluttes. 4 5 minutters deselerasjonskurve. 7.6 Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV kan brukes til å etterligne den naturlige AV-overledningstiden som respons på hjertefrekvensen. Normalt er det slik at AV-overledningstiden forkortes etter hvert som hjertefrekvensen øker, og forlenges etter hvert som hjertefrekvensen reduseres. Rate Adaptive AV er tilgjengelig når enheten er i DDDR-, DDIR- DDD- eller DDI-modus. 7.6.1 Parametere Rate Adaptive AV Start Rate Frekvensverdi som aktiverer Rate Adaptive AV-funksjonen. Stop Rate Frekvensverdi som deaktiverer Rate Adaptive AV-funksjonen. On; Off 50; 55 80 145 min -1 55; 60 130 150 min -1 106 Referansehåndbok

Minimum Paced AV Korteste tillatte Paced AV-intervall. Tas i bruk ved eller over Stop Rate. Minimum Sensed AV Korteste tillatte Sensed AV-intervall. Tas i bruk ved eller over Stop Rate. 30; 40 140 200 ms 30; 40 110 200 ms 7.6.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Rate Adaptive AV. Midlertidig avbrytelse av Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV avbrytes midlertidig under automatiske behandlinger, systemtester og elektrofysiologiske undersøkelser. Rate Adaptive AV gjenopptas når disse funksjonene er fullført. 7.6.3 Slik programmerer du Rate Adaptive AV 2 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Paced AV eller Sensed AV for å åpne vinduet AV Intervals. 3. Programmer Rate Adaptive AV-parameteren til On og velg innstillingene for Start Rate, Stop Rate, Minimum Paced AV og Minimum Sensed AV. 4. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 4 3 Referansehåndbok 107

7.6.4 Informasjon om Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV kan brukes til å etterligne den naturlige AV-overledningstiden som respons på hjertefrekvensen. Normalt er det slik at AV-overledningstiden forkortes etter hvert som hjertefrekvensen øker, og forlenges etter hvert som hjertefrekvensen reduseres. Rate Adaptive AV forkorter Sensed AV-intervallet som respons på R-R Median 7, og forkorter Paced AV-intervallet som respons på den gjeldende pacefrekvensen. Den gjeldende pacefrekvensen kan være en av følgende frekvenser: den programmerte Lower Rate sensorfrekvensen frekvensen som kontrolleres av Atrial Rate Stabilization frekvensen som kontrolleres av Atrial Preference Pacing den programmerte Overdrive Rate for Post Mode Switch Overdrive Pacing frekvensen som kontrolleres av Ventricular Rate Stabilization Måten Rate Adaptive AV-parameterne virker sammen for å forkorte AV-intervallene som respons på høyere frekvenser, er vist i Figur 26. 7 Medianen for de siste 12 R-R-intervallene. 108 Referansehåndbok

Figur 26. Rate Adaptive AV i DDDR-modus 7.7 Rate Hysteresis Rate Hysteresis er tilgjengelig når enheten er i modusen VVI eller AAI. Denne funksjonen gjør at pasientens egenstimulerte hjertefrekvens kan falle til under den programmerte Lower Rate i lengre perioder med inaktivitet, for eksempel når pasienten sover. 7.7.1 Parametere Rate Hysteresis Off ; 30; 40 80 min -1 Referansehåndbok 109

7.7.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Rate Hysteresis. Fastsette pasientens stimuleringsbehov Før du programmerer Rate Hysteresis, må du forsikre deg om at den programmerte hysterese-frekvensen er tilstrekkelig i forhold til pasientens hjertetilstand. 7.7.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Rate Hysteresis. Kompatibilitet Rate Hysteresis kan ikke aktiveres samtidig med en av følgende funksjoner: Atrial Rate Stabilization, Atrial Preference Pacing og Ventricular Rate Stabilization. 7.7.4 Slik programmerer du Rate Hysteresis 1. Velg symbolet Params. 2. Programmer pacemodusen til VVI eller AAI. 3. Velg Additional Features. 4. Velg innstillingen for parameteren Rate Hysteresis. 5. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 110 Referansehåndbok

7.7.5 Informasjon om Rate Hysteresis Rate Hysteresis er tilgjengelig når enheten er i modusen VVI eller AAI. Denne funksjonen gjør at pasientens egenstimulerte hjertefrekvens kan falle til under den programmerte Lower Rate i lengre perioder med inaktivitet, for eksempel når pasienten sover. Rate Hysteresis er programmert til en frekvens som er lavere enn Lower Rate, for å støtte langsomme, men riktige, egenrytmer. Rate Hysteresis fungerer som en midlertidig, ny Lower Rate når pasientens egenstimulerte frekvens er lavere enn den programmerte Lower Rate. Hvis pasientens egenstimulerte frekvens faller til under hysterese-frekvensen, gjenopptas pacingen ved den programmerte Lower Rate. Merk! Forskjellen mellom hysterese-frekvensen og den programmerte Lower Rate er vanligvis ikke større enn 30 min -1. Hvis en takykardiepisode detekteres, avbrytes Rate Hysteresis midlertidig. Rate Hysteresis vil være avbrutt så lenge episoden varer. Figur 27. Bruke Rate Hysteresis 1 Enheten pacer i VVI-modus ved den programmerte Lower Rate. 2 Etter en senset ventrikkelhendelse bruker enheten intervallet for Rate Hysteresis (gråfarget stolpe). 3 En senset hendelse oppstår før intervallet for Rate Hysteresis er over, slik at Rate Hysteresis fortsetter. 4 Intervallet for Rate Hysteresis er over, og enheten pacer ventrikkelen og bruker intervallet for Lower Rate igjen. 5 Ventrikkelen paces ved Lower Rate. Referansehåndbok 111

7.8 Mode Switch Bruk Mode Switch for å unngå tracking av sensede atriehendelser under atriearytmier. Hvis Mode Switch er aktivert, responderer enheten på start av en atrietakykardi ved å bytte pacemodusen til DDIR til arytmien avbrytes. 7.8.1 Parametere Mode Switch On ; Off 7.8.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du aktiverer Mode Switch. Forsiktig! Mode Switch anbefales ikke for pasienter med kroniske, refraktære atrietakykardier. Interaksjon med andre pacefunksjoner Mode Switch-funksjonen sørger for midlertidig avbrytelse av funksjonene NCAP, PMT Intervention og PVC Response. Under Mode Switch-episoder brukes variert PVARP midlertidig for å unngå atrial konkurranse. Atrial Rate Stabilization Under Mode Switch-episoder er ikke Atrial Rate Stabilization tilgjengelig, på grunn av endringer i pacemodusen. Se Avsnitt 7.13, Atrial Rate Stabilization, side 124. Atrial Preference Pacing Under Mode Switch-episoder er ikke Atrial Preference Pacing tilgjengelig, på grunn av endringer i pacemodusen. Se Avsnitt 7.14, Atrial Preference Pacing, side 127. Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) Når Mode Switch er aktivert, kan PMOP programmeres for å forlenge pacingen i DDIR-modus når atrietakykardien avbrytes. Se Avsnitt 7.15, Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP), side 131. 7.8.3 Begrensninger Gjennomgå følgende informasjon før du innstiller Smart Mode på On. Upper Sensor Rate For å sikre egnet deteksjon av atrietakyarytmi når Mode Switch er aktivert, må verdien for Upper Sensor Rate være mindre enn eller lik verdien for Upper Tracking Rate. 112 Referansehåndbok

7.8.4 Slik programmerer du Mode Switch 1. Velg symbolet Params. 2. Programmer Mode Switch-parameteren til On. 3. Velg [PROGRAM]. 2 1 3 7.8.5 Informasjon om Mode Switch Hvis Mode Switch er programmert til On, begynner en Mode Switch-episode ved start av en atrietakykardi. Under en Mode Switch-episode bytter enheten fra den programmerte modusen (DDDR, DDD, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) til en modus uten tracking (DDIR), basert på kriterier for start av en atrietakykardi. Dette er for å sikre at en uønsket atriefrekvens ikke påvirker den ventrikulære pacefrekvensen. Enheten tar i bruk Mode Switch-funksjonen når den identifiserer en atrietakykardi ved hjelp av kriteriene for AT-/AF-start (se side 52). Når disse kriteriene oppfylles og Mode Switch-episoden starter, reduserer enheten gradvis pacefrekvensen fra synkron atriepacing til sensorfrekvens. Denne gradvise reduksjonen forhindrer et plutselig fall i ventrikkelfrekvensen. Se Figur 28. Mode Switch identifiserer slutten på en atriearytmi ved hjelp av kriteriene for AT-/AF-avbrytelse (se AT-/AF-avbrytelse, side 53). Når kriteriene for avbrytelse er oppfylt, går enheten tilbake til DDDR- eller DDD-modus. Hvis enheten er programmert til en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD), gjenopptas MVP-funksjonen etter Mode Switch-episoden. Se Avsnitt 7.4, MVP (Managed Ventricular Pacing), side 97. Referansehåndbok 113

Figur 28. Begynnelsen av en Mode Switch-episode 1 En atrietakykardi starter og forårsaker rask ventrikkelpacing som respons. 2 Start av atrietakykardi oppstår, og Mode Switch endrer pacemodusen til DDIR. 3 Enheten sørger for at den raske ventrikulære pacefrekvensen gradvis endres til den langsommere sensorfrekvensen. 7.9 Non-Competitive Atrial Pacing Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) har til hensikt å forhindre at atrietakykardier trigges. Hvis en atriepacing er planlagt i atriets sårbare periode, sørger NCAP for at pacingen forsinkes. NCAP er tilgjengelig når enheten er i DDDR- eller DDD-modus. Se Avsnitt 7.9.5, Andre metoder for å unngå konkurrerende atriepacing, side 116. 7.9.1 Parametere Non-Comp Atrial Pacing On ; Off NCAP Interval 200; 250; 300 ; 350; 400 ms 7.9.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Non-Competitive Atrial Pacing. Ventrikkelpacing Når det er programmert en relativt høy Lower Rate og lang PVARP, kan bruk av NCAP-funksjonen gi ventrikkelpacing som ligger litt under Lower Rate. Forlenget NCAP-intervall En egen ikke-programmerbar parameter kontrollerer NCAP-intervallet for én pacesyklus når det oppstår en PVC Response eller PMT Intervention. Hvis NCAP er aktivert, forlenges NCAP-intervallet etter slike spesifikke hendelser. 114 Referansehåndbok

7.9.3 Slik programmerer du Non-Competitive Atrial Pacing 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Additional Features. 3. Programmer Non-Comp Atrial Pacing til On. 4. Velg innstillingen for NCAP Interval. 5. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 2 5 4 3 7.9.4 Informasjon om Non-Competitive Atrial Pacing Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) forsinker en atriepacing som er planlagt i atriets sårbare periode, for å unngå trigging av en atrietakykardi. NCAP er tilgjengelig når enheten er i DDDR- eller DDD-modus. Ved bruk av parameteren NCAP Interval kan du programmere hvor lang forsinkelsen skal være for en atriepacing hvis det senses en refraktær atriehendelse i løpet av PVARP. 8 Hvis en atriepacing er planlagt i løpet av NCAP-intervallet, forsinkes denne pacingen til etter NCAP-intervallet. Hvis en atriepacing ikke er planlagt i løpet av NCAP-intervallet, påvirkes ikke timingen. Hvis en annen senset refraktær atriehendelse forekommer i løpet av NCAP-intervallet, startes et nytt NCAP-intervall. Når en atriepacing forsinkes av NCAP-funksjonen, forkortes Paced AV-intervallet for å opprettholde en stabil ventrikkelfrekvens. Minste Paced AV-intervall er 30 ms. 8 Sensede refraktære atriehendelser som forekommer i løpet av det programmerte PVAB-intervallet, starter ikke et NCAP-intervall (se Avsnitt 7.2.6.4). Referansehåndbok 115

Figur 29. Bruke Non-Competitive Atrial Pacing 1 Enheten pacer ved Upper Sensor Rate på 120 min -1. 2 En refraktær atriehendelse oppstår og starter et NCAP-intervall (300 ms i dette tilfellet). 3 Etter NCAP-intervallet pacer enheten atriet, og ventrikkelen paces så etter et forkortet Paced AV-intervall. 7.9.5 Andre metoder for å unngå konkurrerende atriepacing Hvis NCAP er deaktivert, responderer ikke enheten på atriehendelser i løpet av en atrial refraktærperiode. Resultatet er at en atriepacing kan komme rett etter en refraktær hendelse og føre til konkurrerende atriepacing. Parameterne for bradykardipacing bør programmeres slik at det legges inn 300 ms mellom den avsluttede atriale refraktærperioden og neste planlagte atriepacing. Ved å redusere Upper Sensor Rate, forkorte PAV-intervallet og forkorte PVARP oppnår du et 300 ms intervall uten atriepacing etter PVARP. Visse paceparametere kan omprogrammeres for å unngå konkurrerende atriepacing, som angitt i Tabell 16. 116 Referansehåndbok

Tabell 16. Omprogrammering for å unngå konkurrerende atriepacing Pacemodus Paceparameter Mulig omprogrammering AAIR og AAI Paceintervall Redusere Upper Sensor Rate (kun AAIR) Redusere Lower Rate Atrial refraktærperiode Redusere A. Refractory Period DDDR; DDD; DDIR og DDI Erstatningsintervall for pacing Redusere Upper Sensor Rate Redusere Lower Rate Omprogrammere Ventricular Rate Stabilization PAV Redusere PAV Aktivere Rate Adaptive AV Redusere Minimum PAV hvis Rate Adaptive AV er aktivert PVARP Redusere PVARP Programmere PVARP til Varied Redusere PVAB hvis PVARP er Varied Deaktivere PVC Response a Hvis Ventricular Rate Stabilization er aktivert, skal du enten deaktivere denne funksjonen eller redusere Maximum Rate. 7.10 PMT Intervention En pacemakermediert takykardi (PMT) kan forekomme når retrograde P-bølger senses og gir trackingrespons i en atrial trackingmodus (på grunn av tapt AV-synkronisering). PMT Intervention har til hensikt å detektere og avbryte PMT automatisk. Denne funksjonen er tilgjengelig når enheten er i DDDR- eller DDD-modus. PVC Response kan også brukes til å forhindre PMT. Se Avsnitt 7.11, PVC Response, side 119. Forsiktig! Enkelte PMT-er kan kreve intervensjon som omprogrammering av enheten, medikamentbehandling eller kontroll av ledningene. 7.10.1 Parametere PMT Intervention On; Off 7.10.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du aktiverer PMT Intervention. Forlenget NCAP-intervall NCAP-intervallet forlenges automatisk for én pacesyklus når NCAP er aktivert og det oppstå en PVC Response eller PMT Intervention. Referansehåndbok 117

7.10.3 Slik programmerer du PMT Intervention 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Additional Features. 3. Programmer PMT Intervention til On. 4. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 1 2 4 3 7.10.4 Informasjon om PMT Intervention PMT Intervention er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR eller DDD. Enheten detekterer en PMT etter sensing av 8 VA-intervaller med følgende karakteristikker: Intervallene er kortere enn 400 ms. Hvert intervall starter med en pacet ventrikkelhendelse. Hvert intervall avsluttes med en ikke-refraktær senset atriehendelse. PMT Intervention sørger for en 400 ms PVARP etter den niende pacede ventrikkelhendelsen. Dette sikrer at den neste sensede atriehendelsen som forekommer i løpet av 400 ms, faller innenfor refraktærperioden. Fordi denne refraktære hendelsen ikke gir trackingrespons i ventrikkelen (én syklus), avbrytes PMT-en, som vist i Figur 30. PMT Intervention avbrytes i 90 s etter en intervensjon for å unngå unødvendig intervensjon ved forekomst av raske egenstimulerte atriefrekvenser. PMT Intervention avbrytes også midlertidig under automatiske takykardibehandlinger, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, og manuelle behandlinger. 118 Referansehåndbok

Merk! En sinustakykardi kan starte en PMT Intervention slik at en enkelt P-bølge faller innenfor PVARP der den ikke gir trackingrespons. Figur 30. PMT Intervention forlenger PVARP 1 En VES oppstår og overledes fra ventrikkelen til atriet. 2 Enheten senser den atriale depolariseringen forårsaket av den retrograde hendelsen. 3 Enheten detekterer PMT-en etter 8 VP-AS-intervaller med kortere varighet enn 400 ms. Etter den niende pacede ventrikkelhendelsen forlenger enheten PVARP til 400 ms for én hendelse. Atriehendelsen gir ingen trackingrespons, og PMT-en avbrytes. 7.11 PVC Response PVC Response detekterer ventrikulære ekstrasystoler (VES-er) og forlenger PVARP. Fordi VES-er er kjent for å starte en pacemakermediert takykardi (PMT), kan PVC Response brukes til å forhindre PMT. PVC Response er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR eller DDI. PMT Intervention kan også brukes til å detektere og avbryte PMT automatisk. Se Avsnitt 7.10, PMT Intervention, side 117. Forsiktig! Enkelte PMT-er kan kreve intervensjon som omprogrammering av enheten, medikamentbehandling eller kontroll av ledningene. Referansehåndbok 119

7.11.1 Parametere PVC Response On ; Off 7.11.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du aktiverer PVC Response. Forlenget NCAP-intervall NCAP-intervallet forlenges automatisk for én pacesyklus når NCAP er aktivert og det oppstå en PVC Response eller PMT Intervention. 7.11.3 Slik programmerer du PVC Response 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Additional Features. 3. Programmer PVC Response til On. 4. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 1 2 4 3 7.11.4 Informasjon om PVC Response Enheten definerer en VES som en senset ventrikkelhendelse som følger etter en annen ventrikkelhendelse uten en intervenerende atriehendelse. 9 PVC Response er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR eller DDI. 9 Refraktære atriehendelser som faller innenfor det programmerte PVAB-intervallet, ignoreres av VES-deteksjonen. 120 Referansehåndbok

Når PVC Response er aktivert, vil en VES føre til en forlenget PVARP på 400 ms hvis gjeldende PVARP (programmert PVARP eller variert PVARP) er kortere enn 400 ms. En forlenget PVARP fører til at retrograde P-bølger som forekommer i løpet av 400 ms, faller innenfor refraktærperioden, som vist i Figur 31. Den refraktære atriehendelsen gir ingen trackingrespons og inhiberer ikke atriepacing. PVC Response avbrytes midlertidig under automatiske takykardibehandlinger, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, og manuelle behandlinger. Figur 31. PVC Response starter en forlenget PVARP 1 En VES oppstår. 2 Enheten forlenger PVARP til 400 ms og den påfølgende atriehendelsen klassifiseres som refraktær. Referansehåndbok 121

7.12 Ventricular Safety Pacing Ventricular Safety Pacing (VSP) forhindrer uønsket inhibering av ventrikkelpacing som følge av krysskammersensing av pacede atriehendelser. Hvis en pacet atriehendelse etterfølges av en senset ventrikkelhendelse som faller innenfor VSP-intervallet, sørger enheten for ventrikulær backup-pacing. Forsiktig! For pacemakeravhengige pasienter skal Ventricular Safety Pacing alltid være programmert til On. 7.12.1 Parametere V. Safety Pacing On ; Off 7.12.2 Slik programmerer du Ventricular Safety Pacing 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Additional Features. 3. Programmer V. Safety Pacing til On. 4. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 1 2 4 3 122 Referansehåndbok

7.12.3 Informasjon om Ventricular Safety Pacing Ventricular Safety Pacing er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR eller DDI. En ventrikulær sikkerhetspacing leveres hvis det senses en ventrikkelhendelse i det gjeldende Ventricular Safety Pace (VSP)-intervallet etter en pacet atriehendelse. Enheten fastsetter VSP-intervallet ved å sammenligne den gjeldende ventrikkelfrekvensen med VSP-frekvensen: Hvis ventrikkelfrekvensen er lavere enn VSP-frekvensen, er VSP-intervallet 110 ms. Hvis ventrikkelfrekvensen er lik eller høyere enn VSP-frekvensen, er VSP-intervallet 70 ms. Enheten beregner automatisk VSP-frekvensen ved hjelp av følgende ligning: VSP-frekvens = 60 000 / [2 x (V. Blank Post VP + 110 ms)] Leveringen av og timingen til den ventrikulære sikkerhetspacingen avhenger av lengden til Paced AV-intervallet. Ventrikkelen paces ved slutten av Paced AV-intervallet eller ved slutten av det gjeldende VSP-intervallet (det som inntreffer først). Referansehåndbok 123

Figur 32. Ventricular Safety Pacing under og over frekvensen. 1 Pacefrekvensen er 60 min -1 (lavere enn VSP-frekvensen), og VSP-intervallet er derfor 110 ms. 2 En pacet atriehendelse etterfølges av en senset ventrikkelhendelse som faller innenfor VSP-intervallet, og enheten leverer derfor en ventrikulær sikkerhetspacing som synkroniseres med den sensede hendelsen. 3 Pacefrekvensen er 115 min -1 (høyere enn VSP-frekvensen), og VSP-intervallet er derfor 70 ms. 4 For to slag etterfølges en pacet atriehendelse av en senset ventrikkelhendelse som faller innenfor VSP-intervallet, og enheten leverer derfor en ventrikulær sikkerhetspacing ved slutten av VSP-intervallet. 7.13 Atrial Rate Stabilization Atrial Rate Stabilization er en programmerbar funksjon som har til hensikt å eliminere den lange sinuspausen som vanligvis følger etter en supraventrikulær ekstrasystole (SVES). 124 Referansehåndbok

7.13.1 Parametere A. Rate Stabilization On; Off Maximum Rate Nedre grense for paceintervallet som 80; 85 100 150 min -1 kontrolleres av denne funksjonen. Interval Percentage Increment Økning av paceintervallet per slag, som en prosentandel av forrige intervall. 12,5; 25 ; 50% 7.13.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Atrial Rate Stabilization. Interaksjon med andre enhetsfunksjoner Både Atrial Rate Stabilization og Atrial Preference Pacing er midlertidig avbrutt under: modusbytte (inkludert PMOP) en detektert arytmiepisode Hvis en kombinasjon av Atrial Rate Stabilization, Atrial Preference Pacing og Ventricular Rate Stabilization er aktivert, bruker enheten algoritmen som gir kortest erstatningsintervall. 7.13.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Atrial Rate Stabilization. Maximum Rate, Upper Rate og overvåking av ventrikkelarytmier For å sikre pålitelig takykardideteksjon regulerer systemet verdiene som du kan velge for Maximum Rate, Upper Rate, AT/AF Detection Interval og VT Monitor Interval. Rate Hysteresis Atrial Rate Stabilization og Rate Hysteresis kan ikke være aktivert samtidig. Referansehåndbok 125

7.13.4 Slik programmerer du Atrial Rate Stabilization 2 6 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Arrhythmia Interventions. 3. Programmer Atrial Rate Stabilization til On. 4. Velg Additional A Settings. 5. Velg innstillingene for Maximum Rate og Interval Percentage Increment. 6. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 3 4 5 7.13.5 Informasjon om Atrial Rate Stabilization Atrial Rate Stabilization er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, AAIR eller AAI. Når Atrial Rate Stabilization er aktivert, vil enheten for hver atriehendelse (AS-, APeller relevant AR-hendelse 10 ) beregne et nytt paceintervall som tilsvarer det gjeldende paceintervallet økt med Interval Percentage Increment. Hvis det gjeldende paceintervallet avsluttes før enheten senser en atriehendelse, leverer enheten en atriepacing og beregner intervallet på nytt ut fra det gjeldende atrieintervallet. Det gjeldende paceintervallet vil være det som er kortest av sensorfrekvensintervallet og det beregnede intervallet. Den programmerte innstillingen for Maximum Rate setter en øvre frekvensgrense for bruk av denne funksjonen. 10 Når enheten er i DDDR- eller DDD-modus, vil den første AR-hendelsen som faller utenfor PVAB og innenfor PVARP, være relevant. 126 Referansehåndbok

Etter en SVES vil det beregnede erstatningsintervallet stabilisere atriefrekvensen og gradvis redusere den ned til egenfrekvensen, sensorfrekvensen eller den programmerte Lower Rate (den som nås først). Dette forhindrer atriale sykluslengder med kort/lang -sekvenser, som klinisk har vist seg å utløse enkelte spontane atrietakykardier. Marker Channel-benevning Atriale pacepulser som leveres under bruk av Atrial Preference Pacing eller Atrial Rate Stabilization, får Marker Channel-benevningen PP (proaktiv pacing) i stedet for AP (se Avsnitt 8.7.4.1, Marker Channel-benevninger, side 161). Funksjonen til Atrial Rate Stabilization når parameterne er programmert til nominelle verdier, vises i Figur 33. Figur 33. Bruke Atrial Rate Stabilization 1 Pacing skjer ved det programmerte erstatningsintervallet. 2 Det premature slaget starter et kortere erstatningsintervall. Dette intervallet avsluttes med en programmert pacing, fastsatt av Maximum Rate. 3 Enheten bruker dette atrieintervallet til å beregne neste erstatningsintervall. 4 Dette atrieintervallet er 25 % lengre enn det forrige. Det avsluttes med nok en programmert pacing. 5 Når det beregnede paceintervallet overskrider det programmerte erstatningsintervallet, gjenopptas normal pacing. 7.14 Atrial Preference Pacing Atrial Preference Pacing har til hensikt å redusere forekomsten av atrietakykardier ved å sørge for kontinuerlig pacing med varierende frekvens, som ligger tett opptil pasientens egenfrekvens når denne overskrider sensorfrekvensen. Referansehåndbok 127

7.14.1 Parametere A. Preference Pacing On; Off Maximum Rate Nedre grense for Atrial Preference 80; 85 100 150 min -1 Pacing-intervallet. Interval Decrement Paceintervallet reduseres med 30; 40; 50 100; 150 ms denne verdien for hvert slag for å akselerere pacefrekvensen etter en senset atriehendelse. Search Beats Etter dette antallet fortløpende atriepacinger ved gjeldende Atrial Preference Pacing-frekvens, økes paceintervallet med 20 ms (det programmerte Interval Increment) for å deselerere pacefrekvensen. 5; 10 ; 15 25; 50 7.14.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Atrial Preference Pacing. Enhetens levetid Når Atrial Preference Pacing er aktivert, er det en tendens til at antallet pacede hendelser blir større enn antallet sensede hendelser, og dette kan redusere batteriets levetid. Interval Decrement-parameteren Ta hensyn til følgende når du velger en verdi for Interval Decrement-parameteren: En høy verdi (for eksempel 100 ms) gir en mer aggressiv respons på en økning i sinusfrekvensen. Dette betyr at Atrial Preference Pacing forekommer oftere, er raskere og varer lengre enn når du velger en lav Interval Decrement-verdi. En lav verdi reduserer responsen på isolerte SVES-er og sinusvariabilitet nær nedre frekvens eller sensorfrekvens. En vedvarende frekvensøkning kreves for å fremkalle Atrial Preference Pacing. Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) NCAP-funksjonen kan forsinke en atriepacing som er et resultat av Atrial Preference Pacing. Interaksjon med andre enhetsfunksjoner Både Atrial Rate Stabilization og Atrial Preference Pacing er midlertidig avbrutt under: modusbytte (inkludert PMOP) en detektert arytmiepisode Hvis en kombinasjon av Atrial Rate Stabilization, Atrial Preference Pacing og Ventricular Rate Stabilization er aktivert, bruker enheten algoritmen som gir kortest erstatningsintervall. 128 Referansehåndbok

7.14.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Atrial Preference Pacing. Rate Hysteresis Atrial Preference Pacing og Rate Hysteresis kan ikke være aktivert samtidig. Maximum Rate, Upper Rate og overvåking av ventrikkelarytmier For å sikre pålitelig takykardideteksjon regulerer systemet verdiene som du kan velge for Maximum Rate, Upper Rate, AT/AF Detection Interval og VT Monitor Interval. 7.14.4 Slik programmerer du Atrial Preference Pacing 2 6 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Arrhythmia Interventions. 3. Programmer A. Preference Pacing til On. 4. Velg Additional A Settings. 5. Velg innstillingene for Maximum Rate, Interval Decrement og Search Beats. 6. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 3 4 5 Referansehåndbok 129

7.14.5 Informasjon om Atrial Preference Pacing Atrial Preference Pacing er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, AAIR eller AAI. Når Atrial Preference Pacing er aktivert, responderer enheten på endringer i atriefrekvensen ved å akselerere pacefrekvensen til det oppnås en jevn pacet rytme som er litt raskere enn egenfrekvensen. Du finner et eksempel i Figur 34. Figur 34. Bruke Atrial Preference Pacing i DDDR-modus 1 Atriepacing med en litt høyere frekvens enn sinusfrekvensen når sinusfrekvensen overskrider sensorfrekvensen. 2 Atriepacing ved sensorfrekvensen når sensorfrekvensen overskrider sinusfrekvensen. Ved hver ikke-refraktære sensede atriehendelse forkorter enheten erstatningsintervallet med den programmerte Interval Decrement-verdien slik at pacefrekvensen akselererer. Hvis neste atriehendelse også er en ikke-refraktær senset hendelse, forkortes paceintervallet på nytt. 130 Referansehåndbok

Dette fortsetter til pacefrekvensen overskrider egenfrekvensen og det oppnås en atrial pacet rytme. Den programmerte Maximum Rate begrenser imidlertid Atrial Preference Pacing-frekvensen. Når antallet fortløpende pacede atriehendelser når den programmerte Search Beats-verdien, forlenger enheten erstatningsintervallet med 20 ms slik at pacefrekvensen reduseres. Etter det samme antallet fortløpende pacede atriehendelser ved den nye frekvensen, forlenges erstatningsintervallet på nytt. Dette fortsetter til én av følgende situasjoner oppstår: Pacefrekvensen når Lower Rate. Pacefrekvensen når sensorfrekvensen. Pacingen avbrytes av egenstimulert atrieaktivitet. Ved neste ikke-refraktære sensede atriehendelse, eller når en senset atriehendelse forekommer under deselerasjonen, gjenopptas akselerasjonen under Atrial Preference Pacing som beskrevet ovenfor. Marker Channel-benevning Atriale pacepulser som leveres under Atrial Preference Pacing eller Atrial Rate Stabilization, får Marker Channel-benevningen PP (proaktiv pacing) i stedet for AP (atriepacing). Du finner mer informasjon om Marker Channel-benevninger i Avsnitt 8.7.4.1, Marker Channel-benevninger, side 161. 7.15 Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) Post-Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) er tilgjengelig når enheten er i DDDR- eller DDD-modus. PMOP supplerer Mode Switch-funksjonen. Når et modusbytte avsluttes, sørger PMOP for at enheten fortsetter å pace i DDIR-modus. Enheten pacer ved den frekvensen som er høyest av den programmerte Overdrive Rate og sensorfrekvensen. Når den programmerte Overdrive Duration har forløpt, går enheten tilbake til den programmerte pacemodusen. 7.15.1 Parametere Post Mode Switch Overdrive Rate Pacefrekvensen når funksjonen er aktiv. Overdrive Duration Pacingens varighet ved Overdrive Rate. On; Off 70; 75; 80 120 min -1 0,5; 1; 2; 3; 5; 10 ; 20; 30; 60; 90; 120 min Referansehåndbok 131

7.15.2 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Post Mode Switch Overdrive Pacing. Mode Switch Post Mode Switch Overdrive Pacing kan kun programmeres hvis Mode Switch-funksjonen er aktivert. 7.15.3 Slik programmerer du Post Mode Switch Overdrive Pacing 2 3 1 1. Velg symbolet Params. 2. Aktiver Mode Switch hvis denne funksjonen er deaktivert. 3. Velg Arrhythmia Interventions. 4. Programmer Post Mode Switch til On. 5. Velg innstillingene for Overdrive Rate og Overdrive Duration. 6. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 6 4 5 7.16 Ventricular Rate Stabilization (VRS) Ventricular Rate Stabilization er en programmerbar funksjon som har til hensikt å eliminere den lange pausen som vanligvis følger etter en ventrikulær ekstrasystole (VES). 132 Referansehåndbok

7.16.1 Parametere V. Rate Stabilization On; Off Maximum Rate En nedre grense for det nye beregnede 80; 85 120 min -1 intervallet. Interval Increment Legges til det forrige V-V-intervallet for å beregne det nye intervallet. 50; 60 150 400 ms 7.16.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Ventricular Rate Stabilization. Variert PVARP og Ventricular Rate Stabilization Når Ventricular Rate Stabilization øker pacefrekvensen i DDIR- eller DDI-modus, reduserer variert PVARP sannsynligheten for konkurrerende atriepacing ved høye sensorfrekvenser. Interaksjon med andre enhetsfunksjoner Hvis en kombinasjon av Atrial Rate Stabilization, Atrial Preference Pacing og Ventricular Rate Stabilization er aktivert, bruker enheten algoritmen som gir kortest erstatningsintervall. 7.16.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer Ventricular Rate Stabilization. Rate Hysteresis Rate Hysteresis og Ventricular Rate Stabilization kan ikke være aktivert samtidig. Referansehåndbok 133

7.16.4 Slik programmerer du Ventricular Rate Stabilization 2 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Arrhythmia Interventions. 3. Programmer V. Rate Stabilization til On. 4. Velg Additional V Settings for denne funksjonen. 5. Velg innstillingene for Interval Increment og Maximum Rate. 6. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 6 4 3 5 7.16.5 Informasjon om Ventricular Rate Stabilization Ventricular Rate Stabilization er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR, DDI, VVIR eller VVI. Når Ventricular Rate Stabilization er aktivert, fungerer den som en konstant frekvensutjevningsfunksjon. VRS tas i bruk når frekvensen som tilsvarer R-R Median-intervallet, er lavere enn eller lik en fast frekvens på 85 min -1. R-R Median-intervallet er medianen for de siste 12 målte ventrikkelintervallene. Det er satt en øvre grense for bruken av Ventricular Rate Stabilization ettersom den er ment som en respons på en ventrikulær ekstrasystole. Funksjonen responderer ikke på vedvarende høye hjertefrekvenser. Ved hver ventrikkelhendelse beregner enheten et nytt ventrikkelintervall som tilsvarer summen av forrige ventrikkelintervall pluss den programmerte Interval Increment-verdien (eller en forhåndsdefinert nedre intervallgrense, hvis den overskrider denne summen). Denne nedre intervallgrensen fastsettes ut fra den programmerte Maximum Rate. 134 Referansehåndbok

Hvis det beregnede intervallet er kortere enn det gjeldende paceintervallet og det ikke senses noen egenstimulert ventrikkelhendelse, leverer enheten en ventrikkelpacing ved slutten av intervallet. Intervallet beregnes så på nytt basert på forrige ventrikkelintervall. Det beregnede intervallet forlenges fra slag til slag med den programmerte Interval Increment-verdien. If Ventricular Rate Stabilization aktiveres mens en av følgende funksjoner pågår, vil VRS-pacing utsettes med minst 12 ventrikkelslag: ATP-behandlinger manuelle behandlinger manuelle induksjoner systemtester Merk! I moduser med tokammerpacing forkorter Ventricular Rate Stabilization automatisk det atriale paceintervallet slik at den ventrikulære pacepulsen leveres ved ønsket erstatningsintervall. Du finner et eksempel på hvordan funksjonen utjevner ventrikkelfrekvensen etter en VES, i Figur 35. Figur 35. Bruke Ventricular Rate Stabilization 1 Det oppstår en VES som forårsaker et kort V-V-intervall. 2 Funksjonen pacer ventrikkelen ved forrige V-V-intervall pluss den programmerte Interval Increment-verdien. Funksjonen legger inn en tidlig atriepacing for å opprettholde AV-synkronisering. 3 For hver påfølgende pacing øker funksjonen paceintervallet med den programmerte Interval Increment-verdien. Referansehåndbok 135

Del IV Evaluere og håndtere pasientbehandlingen 8 Bruke programmereren 8.1 Klargjøre og bruke programmereren Pasientkontrollene vedrørende denne enheten kan utføres ved hjelp av en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090. I referansehåndboken for programmereren finner du instruksjoner om klargjøring av programmereren for en pasientkontroll, bruk av skrivere, bruk av skjermbilder mellom pasientkontroller, og innstilling av programmereren. 8.1.1 Programmererens funksjoner før og etter pasientkontroller Før du starter en pasientkontroll, kan du programmere følgende innstillinger: stille inn dato og klokkeslett velge lydinnstillinger endre språkinnstillingen for skjermbildene kontrollere programvarens versjonsnummer Når du har startet en pasientkontroll, kan du velge innstillingene for utskrifter, rapporter og tester. 136 Referansehåndbok

8.1.2 Bruke programmeringshodet Når programmeringshodet holdes over enheten og det er opprettet en telemetriforbindelse, slukkes den gule lampen på programmeringshodet og én eller flere av de grønne indikatorlampene tennes. Du finner den beste posisjonen for programmeringshodet ved å flytte det rundt den implanterte enheten til flest mulig av de grønne lampene er tennes. For å sikre god nok telemetriforbindelse må du plassere programmeringshodet slik at minst to av de grønne lampene lyser. Hvis programmeringshodet glir av pasienten, avsluttes ikke kontrollen. Sett programmeringshodet på plass igjen for å fortsette programmeringen eller avlesningen av enheten. Merk! Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Programmeringshodet inneholder en magnet som kan avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Deteksjonen avbrytes imidlertid ikke når det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. I referansehåndboken for programmereren finner du mer informasjon om generell bruk av programmeringshodet. 8.1.2.1 Pågående episoder Hvis du plasserer programmeringshodet over enheten mens en registrert arytmiepisode pågår, registrerer enheten arytmien og behandler den på normal måte etter at telemetrien mellom enheten og programmeringsenheten er opprettet. Hvis telemetrien ikke kan opprettes, gjør magneten inne i programmeringshodet at enheten stopper deteksjonen midlertidig. 8.1.2.2 Overføring av markører Når programmeringshodet er plassert over enheten, overfører enheten markørkanaler og supplerende markørdata kontinuerlig ved hjelp av telemetri. Denne overføringen stopper når du løfter programmeringshodet, med mindre funksjonen Holter Telemetry er programmert til On. Hvis funksjonen Holter Telemetry er programmert til On, overfører enheten telemetri uavhengig av hvordan programmeringshodet er plassert. 8.2 Funksjoner på skjermbildet Programmeringsskjermbildet er interaktiv og viser tekst og grafikk. Den er også et kontrollpanel med knapper og menyvalg som kan velges med berøringspennen. Referansehåndbok 137

Denne delen gir en oversikt over funksjonene på skjermbildet. Figur 36 viser hovedelementene på et vanlig skjermbilde under en pasientkontroll. Figur 36. Hovedelementene på skjermbildet 1 Oppgavelinje 2 Statuslinje 3 EKG-vindu 4 Oppgaveområde 5 Kommandolinje 6 Verktøypalett Merk! I referansehåndboken for programmereren finner du informasjon om hvordan du endrer språket på skjermbildet (for eksempel fra engelsk til tysk). 8.2.1 Oppgavelinje Medtronic CareLink-programmerere, modell 2090, har en oppgavelinje øverst på skjermbildet. Oppgavelinjen gjenspeiler blant annet lyspanelet for signalstyrke på programmeringshodet. Resten av oppgavelinjen er reservert for programmererfunksjoner. 138 Referansehåndbok

Figur 37. Oppgavelinje 1 Indikator for signalstyrke 2 Diskettindikator 3 USB-indikator 4 Symbol for Analyzer 5 Symbol for enhet (valgt) 8.2.2 Statuslinje Når enheten har blitt avlest, kan du bruke statuslinjen øverst på skjermbildet til å utføre noen grunnleggende funksjoner og se enhetens nåværende status (se Figur 38). Figur 38. Statuslinjen 1 2 3 4 6 5 1 Aktiv pacemodus 2 Programmert deteksjons- og behandlingskonfigurasjon Referansehåndbok 139

3 Knapper som brukes til å gjenoppta eller midlertidig avbryte deteksjonen 4 Status for automatisk deteksjon 5 Angir en pågående episode med en A hvis AT-/AF-deteksjon er programmert til On. 6 Status for nåværende atriale episode, behandling eller manuelle funksjoner 11 8.2.3 Sanntidsvisning av hjerterytme Sanntidsvisningen av hjerterytme viser EKG, markørkanal og telemetrioverførte EGM-impulsformkurver. I tillegg til impulsformkurvene viser sanntidsvisningen av hjerterytme følgende informasjon: Hjertefrekvens og frekvensintervall vises hvis programmeringshodet er plassert over enheten. Merknader over impulsformkurven viser punktet for de programmerte parameterendringene. EKG-vinduet vises som standard i minimert størrelse, som vist i Figur 39. Du kan maksimere vinduet til full størrelse ved å velge den lille firkantknappen øverst i høyre hjørne av vinduet eller ved å velge [Adjust ]. Du finner mer informasjon om EKG-vinduet i Avsnitt 8.7, Vise sanntidskurver, side 158. Figur 39. EKG-vindu 1 1 Velg firkantknappen for å veksle mellom minimert eller maksimert visning av EKG-vinduet. Impulsformkurven(e) som vises i dette vinduet, avhenger av det valgte oppgaveskjermbildet og hvordan kurvene er ordnet i fullskjermvisningen. 11 Manuelle funksjoner er elektrofysiologiske undersøkelser og manuelle systemtester. 140 Referansehåndbok

8.2.4 Oppgaveområde Delen av skjermbildet mellom sanntidsvisningen av hjerterytme (øverst på skjermbildet) og kommandolinjen (nederst på skjermbildet) endres i henhold til hvilken oppgave eller funksjon du velger. Et eksempel på et oppgaveområde er Parameters-skjermbildet, som er vist i Figur 40. Dette skjermbildet brukes til å programmere deteksjons- og behandlingsparametere, som beskrevet i Avsnitt 8.4.1, Bruke Parameters-skjermbildet, side 147. Oppgaveområdet ser annerledes ut for andre funksjoner, for eksempel diagnostikk og tester. Figur 40. Oppgaveområdet 1 8.2.5 Verktøypalett Knappene og ikonene langs den høyre siden av skjermbildet kalles verktøypaletten. Du bruker disse verktøyene til å vise et skjermbilde med oppgaver eller funksjoner. Når du har startet en pasientsesjon, vises verktøypaletten i skjermbildene, bortsett fra Emergency og Live Rhythm Monitor Adjust, noe som gjør det raskt og enkelt å flytte til ønsket oppgave eller funksjon. Hvert symbol fungerer på samme måte som en knapp. Velg et symbol ved å peke på det med pekepennen. Hvert av alternativene på verktøypaletten beskrives i Figur 41. Referansehåndbok 141

Figur 41. Alternativer på verktøypaletten 2 1 3 4 5 1 [Freeze]-knappen: fryser en del av EKG-kurven (se Avsnitt 8.9). 2 [Strips ]-knappen: gir tilgang til kurvestrimlene som er lagret i løpet av kontrollen (se Avsnitt 8.10). 3 [Adjust ]-knappen: åpner et vindu der du kan justere innstillingene for EKG-kurven (se Avsnitt 8.7). 4 Checklist-symbolet: åpner Checklist-skjermbildet der du enkelt kan navigere gjennom et sett med programmererrelaterte oppgaver (se Avsnitt 8.3). 5 Dobbeltpilen ved siden av Checklist-symbolet: brukes til å navigere til neste skjermbilde i den aktive sjekklisten (se Avsnitt 8.3). 6 Data-symbolet: viser alternativene for å hente frem informasjon om enheten (se Avsnitt 9.1). 7 Params-symbolet: viser Parameters-skjermbildet for programmering av enhetsparametere (se Avsnitt 8.4). 8 Tests-symbolet: viser alternativene for gjennomføring av systemtester (se Avsnitt 10.1). 9 Reports-symbolet: viser alternativene for utskrift av rapporter (se Avsnitt 8.12). 10 Patient-symbolet: viser Patient Information-skjermbildet (se Avsnitt 9.11). 11 Session-symbolet: viser alternativene for gjennomføring og avslutning av kontrollen (se Avsnitt 8.6). 6 7 8 9 10 11 142 Referansehåndbok

8.2.6 Knapper Knappene, som de som vises i Figur 42, reagerer når du bruker pekepennen. Du kan trykke på en knapp ved å peke på den med pekepennen. Figur 42. Knapper på skjermbildet 1 1 1 Knapper med skyggelagt tekst er ikke aktivert nå. Når du velger en knapp kan enheten reagere på to måter: Knapper som [PROGRAM]-knappen utfører en kommando direkte. Knapper som [Interrogate] og [End Session ] åpner et vindu der du kan utføre andre handlinger. Disse knappene har et navn som slutter med en ellipse. I enkelte prosedyrer kan du få beskjed om å trykke på og holde inne en knapp. Da trykker du på knappen med pekepennen og opprettholder trykket. Knappen fortsetter å reagere til du slipper pekepennen fra knappen igjen. 8.2.7 Kommandolinje Linjen helt nederst på skjermbildet viser alltid kommandoknappene for programmering av parameterne for akuttbehandling, avlesning av enheten og avslutning av pasientkontrollen. Merk! Knappene [Interrogate] og [End Session ] vises ikke på Emergency-skjermbildet. 1 8.3 Tilpasse oppfølgingskontroller og implantasjonsprosedyrer med funksjonen Checklist Med Checklist-funksjonen kan du katalogisere oppgaver som utføres under rutineprosedyrer. Når du velger en oppgave fra sjekklisten, viser programmereren skjermbildet som er knyttet til denne oppgaven. For å gå til neste oppgave på den valgte sjekklisten uten å gå tilbake til Checklist-skjermbildet, velger du dobbeltpilen ved siden av Checklist-symbolet. På Checklist-skjermbildet vises en hake ved siden av navnet på skjermbilder som ble brukt under en kontroll. Disse hakene gir en generell indikasjon på hvilke oppgaver som ble utført under en kontroll. Referansehåndbok 143

Det er to standard sjekklister: Medtronic Standard Implant og Medtronic Standard Followup. I tillegg til disse kan du lage egendefinerte sjekklister. Dette avsnittet beskriver følgende prosedyrer: velge og bruke en sjekkliste lage en ny sjekkliste redigere en sjekkliste slette en sjekkliste 8.3.1 Slik velger og bruker du en sjekkliste 3 2 1 4 1. Velg Checklist-symbolet og se gjennom oppgavene på den aktuelle sjekklisten. 12 2. Du kan velge en annen sjekkliste i Checklist-feltet. 3. For å ta i bruk sjekklisten velger du enten [Go To Task] eller dobbeltpilen. 4. Utfør den valgte oppgaven. Fortsett til neste oppgave ved å velge dobbeltpilen ved siden av Checklist-symbolet. 5. For å utføre en oppgave utenfor den naturlige rekkefølgen eller gjenta en oppgave fra den valgte sjekklisten må du først velge Checklist-symbolet. Velg deretter oppgaven og enten [Go To Task] eller dobbeltpilen. 13 12 Når du starter en ny kontroll, blir sjekklisten som ble brukt under forrige programmeringskontroll, den aktive sjekklisten. 13 Du kan velge en oppgave enten den er merket av med en hake eller ikke. Hvis du utfører den siste oppgaven på en sjekkliste, er dobbeltpilen og [Go To Task]-knappen deaktivert. Du kan fremdeles velge en tidligere oppgave på Checklist-skjermbildet og bruke dobbeltpilen til å navigere gjennom alle oppgavene under denne. 144 Referansehåndbok

8.3.2 Slik lager du en ny sjekkliste 3 2 4 5 7 1 6 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg [New ] på Checklist-skjermbildet. 3. Lag en ny liste i boksen til høyre ved å velge mellom oppgavene i boksen til venstre. (Du kan legge til oppgaver på en ny sjekkliste mer enn én gang.) 4. Hver oppgave som velges, vises nederst på den nye sjekklisten. Hvis du ønsker å plassere en ny oppgave høyere opp på listen, markerer du den oppgaven som er over stedet der den nye oppgaven skal settes inn. Når du så velger den nye oppgaven for å legge den til, vises den under den markerte oppgaven. 5. Hvis du ønkser å slette en oppgave, velger du denne oppgaven og deretter [Delete Task]. 6. Velg feltet Checklist name og angi et navn for sjekklisten. 7. Velg [Save]. Referansehåndbok 145

8.3.3 Slik redigerer du en sjekkliste 2 3 4 6 8 5 1 7 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg sjekklisten som skal redigeres. 3. Velg [Edit ]. 4. Legg til nye oppgaver i boksen til høyre ved å velge mellom oppgavene i boksen til venstre. (Du kan legge til oppgaver på en ny sjekkliste mer enn én gang.) 5. Hver oppgave som velges, vises nederst på den nye sjekklisten. Hvis du ønsker å plassere en ny oppgave høyere opp på listen, markerer du den oppgaven som er over stedet der den nye oppgaven skal settes inn. Når du så velger den nye oppgaven for å legge den til, vises den under den markerte oppgaven. 6. Hvis du ønkser å slette en oppgave, velger du denne oppgaven og deretter [Delete Task]. 7. For å gi den redigerte sjekklisten et nytt navn, velger du feltet Checklist name og angir et nytt navn. 8. Velg [Save]. 146 Referansehåndbok

8.3.4 Slik sletter du en sjekkliste 2 3 1 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg sjekklisten som skal slettes fra Checklist-menyen. 3. Velg [Delete]. Det vises en melding som ber deg bekrefte at du vil slette den valgte sjekklisten. 4. Velg [Delete] for å slette sjekklisten eller [Cancel] for å avbryte slettingen. Merk! Sjekklistene Medtronic Standard Followup og Medtronic Standard Implant kan ikke redigeres eller slettes, og knappene [Edit ] og [Delete] er derfor deaktivert når disse sjekklistene er valgt. 8.4 Vise og programmere parameterne 8.4.1 Bruke Parameters-skjermbildet På Parameters-skjermbildet kan du vise og omprogrammere parametere som styrer både enhetens funksjoner og datainnsamlingen. Du får tilgang til alle disse parameterne via dette skjermbildet. Alle enhetsparametere som kan vises og omprogrammeres, har aktive felter i oppgaveområdet. Aktive felter, som vises som ikke skyggelagte bokser ved siden av parameternavnene, reagerer på pekepennen. Noen aktive felter gjelder kun én parameter. Andre felter, vist i Figur 43, gir tilgang til grupper av parametere. Hvis en parameter ikke kan programmeres, vises det ikke noe aktivt felt ved siden av navnet. Referansehåndbok 147

Figur 43. Tilgang til grupper av parametere 2 1 1 AT/AF Detection and Therapies 2 Data Collection setup Etter at du har valgt nye innstillinger for parameterne, vises disse innstillingene som ubekreftede innstillinger. Et felt som inneholder ubekreftede innstillinger, er markert med et stiplet rektangel. Innstillingene er ubekreftet til de programmeres i enhetens minne. Alle parameterendringer programmeres på Parameters-skjermbildet. Parametere med to innstillinger Hvis en parameter kun har to innstillinger (for eksempel Off og On), blir den andre innstillingen til en ubekreftet innstilling når du velger parameterfeltet. Se Figur 44. 148 Referansehåndbok

Figur 44. Bytte til den andre innstillingen 1 1 Når du velger AT/AF-feltet, veksler innstillingen mellom On og Monitor. Parametere med mer enn to innstillinger Hvis en parameter har mer enn to innstillinger, åpnes et vindu når du velger parameterfeltet, og her vises et sett med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. Se Figur 45. Hvis du for eksempel peker på RV Sensitivity-innstillingen 0,9 mv i RV Sensitivity-feltet med pekepennen, åpnes et vindu med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. Hvis du velger en av innstillingene i vinduet blir den opprinnelige innstillingen erstattet med den du nettopp valgte, som blir en ubekreftet innstilling. Referansehåndbok 149

Figur 45. Velge en parameterinnstilling fra en gruppe innstillinger 2 1 3 1 Når du velger RV Sensitivity-feltet, åpnes et vindu med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. 2 Du kan velge en ubekreftet innstilling for RV Sensitivity fra dette vinduet. 3 Velg [Close] for å gå tilbake til Parameters-skjermbildet. Parameterfelt som slutter med en ellipse Hvis navnet på parameterfeltet ender med en ellipse (for eksempel Rate Response ), åpnes et vindu med flere nye felter når du velger parameterfeltet. Se Figur 46. 150 Referansehåndbok

Figur 46. Velge innstillinger fra et sekundært vindu 1 2 3 1 Hvis du velger Rate Response -feltet åpnes Rate Response-vinduet. 2 Du kan velge ubekreftede innstillinger for de ønskede Rate Response-underparameterne. 3 Når du velger [OK], lukkes Rate Response-vinduet og du går tilbake til Parameters-skjermbildet. Sekundære parameterskjermbilder På sekundære parameterskjermbilder kan du programmere parametere for en gruppe beslektede funksjoner. Skjermbildene for deteksjon og behandling er eksempler. Referansehåndbok 151

Feltet du velger for å åpne et sekundært parameterskjermbilde, viser vanligvis en rekke parameterinnstillinger. Disse innstillingene er en oppsummering av de viktigste innstillingene som vises på det sekundære skjermbildet. AT/AF-feltet lengst til høyre i Figur 47 oppsummerer noen av innstillingene som vises på det sekundære skjermbildet AT/AF Detection and Therapies. Figur 47. Bruke et sekundært parameterskjermbilde 1 2 3 1 Velg feltet for AT/AF for å åpne det sekundære skjermbildet AT/AF Detection and Therapies. 2 På dette skjermbildet kan du velge innstillinger for ønskede parametere relatert til deteksjon og behandling av AT/AF. 3 Velg [OK] for å lukke skjermbildet AT/AF Detection and Therapies og gå tilbake til Parameters-skjermbildet. 152 Referansehåndbok

I denne håndboken inneholder hver del som beskriver en spesifikk funksjon, en prosedyre om programmering av funksjonens parametere.. Merk! Se den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for å få informasjon om programmerbare parametere for SureScan. 8.5 Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger Et egendefinert sett med parameterinnstillinger kan lagres i programmereren og hentes frem på et senere tidspunkt. [Save ]-knappen åpner et vindu der du kan gi et navn til det settet med parameterinnstillinger som vises på Parameters-skjermbildet. Et lagret sett med parameterinnstillinger kan inneholde både programmerte og ubekreftede innstillinger. [Get ]-knappen åpner Get Parameter Set-vinduet der du kan hente frem følgende parametersett: Medtronic Nominals: Innstillinger som er valgt som nominelle innstillinger for enheten av Medtronic. De nominelle innstillingene fra Medtronic kan ikke endres eller slettes. Initial Interrogation Values: De permanent programmerte parameterinnstillingene som ble avlest fra enheten ved begynnelsen av pasientkontrollen. Custom sets of values: Alle egendefinerte sett med innstillinger som tidligere er blitt lagret. Referansehåndbok 153

8.5.1 Slik lagrer du et sett med parameterinnstillinger 2 1 1. Velg symbolet Params. Velg de ønskede parameterne. 2. Velg [Save ]-knappen for å åpne vinduet Parameter Set Name. 3. Skriv inn et navn for parametersettet og velg enten [ENTER] eller [OK]. 4. Hvis det allerede finnes et parametersett med dette navnet, må du bekrefte at du ønsker å erstatte det eksisterende settet med det nye settet, eller du må velge et annet navn for det nye settet. 3 4 154 Referansehåndbok

8.5.2 Slik henter du frem et sett med parameterinnstillinger 3 5 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg [Get ]-knappen for å åpne vinduet Get Parameter Set. 3. Velg parametersettet du ønsker å hente frem. 4. Velg [Set Pending]. 5. Du kan også fjerne et unødvendig parametersett fra listen ved å velge parametersettet og deretter velge [Delete]. 4 2 Merk! Medtronic Nominals og Initial Interrogation Values kan ikke slettes. 8.6 Starte og avslutte pasientkontroller Ettersom programmereren samler inn og lagrer data på kontrollbasis, må du starte en ny kontroll for hver pasient. Ved begynnelsen av en pasientkontroll foretar programmereren en avlesning av enheten. Før du starter en pasientkontroll for en annen pasient, må du avslutte den forrige kontrollen. Hvis programmereren identifiserer en enhet med et annet serienummer enn det som ble senset under første avlesning, blir du tvunget til å avslutte den gjeldende kontrollen. Merk! Koble programmererens hudelektroder til pasienten hvis du ønsker å vise overflate-ekg-signaler på programmereren. Du finner mer informasjon i brukerhåndboken for programmereren. Første avlesning Når du har startet programmereren og plassert programmeringshodet over enheten, kan du bruke en av disse metodene til å starte en pasientkontroll: Velg [Find Patient ]. Programmereren identifiserer enhetsmodellen, starter riktig programvare og foretar en avlesning av enheten. Velg enhetsmodellen i en liste på skjermbildet Select Model, og velg [Start]. Programmereren starter programvaren og foretar en avlesning av enheten. Under den første avlesningen er det kun akuttfunksjonene som er tilgjengelige på programmereren. Referansehåndbok 155

8.6.1 Slik starter du en pasientkontroll ved hjelp av [Find Patient ] 1. Åpne Select Model-skjermbildet. Hvis Select Model-symbolet ikke vises, betyr det at en pasientkontroll pågår. Du må vente til denne kontrollen er avsluttet før du kan starte en ny. 2. Plasser programmeringshodet over pasientens implanterte enhet og hold det i ro. Antallet grønne indikatorlamper angir den beste posisjonen for programmeringshodet for å opprette pålitelig telemetri. 3. Velg [Find Patient ]-knappen nederst på skjermbildet eller trykk på [I ]-knappen på programmeringshodet. Programmereren starter riktig programvare, viser Quick Look-skjermbildet og begynner umiddelbart avlesningen av enheten. 8.6.2 Slik starter du en pasientkontroll ved hjelp av [Start] 1. Åpne Select Model-skjermbildet. Hvis Select Model-symbolet ikke vises, betyr det at en pasientkontroll pågår. Du må vente til denne kontrollen er avsluttet før du kan starte en ny. 2. Velg visning av pacemakere med tokammerpacing. 3. Velg EnRhythm MRI fra listen over enheter. 156 Referansehåndbok

4. Plasser programmeringshodet over pasientens implanterte enhet og hold det i ro. Antallet grønne indikatorlamper angir den beste posisjonen for programmeringshodet for å opprette pålitelig telemetri. 5. Velg [Start]-knappen. Programmereren starter EnRhythm MRI SureScan-pro gramvaren, viser Quick Look-skjermbildet og begynner umiddelbart avlesningen av enheten. Merk! Når en enhet velges manuelt på Select Model-skjermbildet, åpner programmereren programvaren som er markert, og ikke programvaren som tilhører enheten under programmeringshodet. Referansehåndbok 157

8.6.3 Slik avslutter du en pasientkontroll a 2 b 1 1. Hvis du ønsker å vise eller skrive ut en liste over endringer som er gjort under kontrollen, velger du Session > Changes This Session. a. Se gjennom programmeringsendringen e som er gjort under pasientkontrollen. b. Hvis du ønsker å skrive ut endringene, velger du [Print ]. 2. Velg [End Session ]. 3. Hvis du ønsker å lagre dataene fra kontrollen, velger du [Save To Disk ]. 4. Hvis du ønsker å avslutte kontrollen og gå tilbake til skjermbildet Select Model, velger du [End Now]. 3 4 8.7 Vise sanntidskurver I EKG-vinduet vises sanntidskurver for EKG og EGM. Vinduet vises vanligvis over oppgaveområdet, men ved å velge et symbol øverst i høyre hjørnet i vinduet kan du maksimere visningen slik at den dekker hele oppgaveområdet. Du kan bruke justeringsknappene til å endre utseende til kurvene i visningen. Ved hjelp av Adjust-vinduet kan du gjøre flere endringer i kurvevisningen. Se Avsnitt 8.7.4, Informasjon om EKG-vinduet, side 160. 8.7.1 Parametere Clipping Avkorter toppen og bunnen på kurvene ved en grense på 22 mm. (avkrysningsboks) Sweep Speed Valg av kurvehastighet. aktiver; deaktiver 12,5; 25; 50; 100 mm/ s 158 Referansehåndbok

ECG Filter Endrer båndbredden på kurvene for at visningen av EKG-et skal bli klarere når det finnes forstyrrelser. (avkrysningsboks) Show Artifacts Viser pacespiker som er overlagret på kurvene. (avkrysningsboks) Normalize Tilbakestiller alle kurver til standardinnstillingene. deaktiver (0,05 til 100 Hz) aktiver (0,5 til 40 Hz) aktiver; deaktiver 8.7.2 Slik bruker du justeringsknappene 1 2 3 4 5 4 5 5 1. Bruk oppoverpilen til å øke størrelsen på kurven. 2. Bruk normaliseringsknappen for å gjenopprette kurvens standardstørrelse. 3. Bruk nedoverpilen for å redusere størrelsen på kurven. 4. Bruk kurvekildeknappen for å velge kilden for kurven som skal vises. 5. Bruk utskriftsknappen til å velge hvilke kurver som skal skrives ut. Opptil to kurver kan velges. Referansehåndbok 159

8.7.3 Slik bruker du Adjust-vinduet 2 3 4 5 6 7 1 8 1. Velg [Adjust ] for å vise EKG-vinduet i maksimert størrelse og Adjust -vinduet. 2. Juster størrelsen, kilden og utskriftsvalgene for hver kurve ved hjelp av justeringsknappene. Se Avsnitt 8.7.2. 3. Velg fargefeltet for å endre fargen på en kurve. 4. Velg Clipping, ECG Filter og Show Artifacts for å aktivere eller deaktivere disse parameterne etter behov. 5. Velg eventuelt en Sweep Speed. 6. Velg [Normalize] for å tilbakestille alle kurver til standardinnstillingene. 7. Bruk kalibreringsknappen til å vise et referansesignal på det analoge signalet. 8. Velg [OK] når du er ferdig med justeringene. 8.7.4 Informasjon om EKG-vinduet EKG-vinduet kan vise opptil 6 ulike kurver under en pasientkontroll: Kurvene ECG Lead I, II og III er tilgjengelige når du fester EKG-hudelektrodene på pasienten og kobler dem til programmereren. Marker Channel-benevninger som viser enhetens hendelser, overføres fra enheten til programmereren via telemetri når programmeringshodet er plassert over enheten. EGM1- og EGM2-signaler overføres fra enheten via telemetri. Du kan velge kildene for EGM1 og EGM2 ved oppsett av datainnsamlingen. Se Avsnitt 9.2.4.1, EGM-kilde, side 181. Programmereren kan ikke vise (eller skrive ut) en EGM-kurve før gjeldende EGM-områdeinnstilling er avlest fra enheten. 160 Referansehåndbok

Tabell 17. Kurveinformasjon Kurve ECG Lead I ECG Lead II ECG Lead III Marker Channelbenevninger EGM1 EGM2 Beskrivelse EKG-signalene registreres ved hjelp av hudelektroder festet på pasienten. EKG-ledningen som er festet til disse elektrodene, må kobles til programmereren. Disse benevningene angir hendelser som pacing, sensing, deteksjon og behandlinger. EGM-signalene overføres fra enheten via telemetri. Signalene velges fra programmerbare EGM-kilder. 8.7.4.1 Marker Channel-benevninger Marker Channel-benevningene vises som to tegn over eller under Marker Channel-kurven. Disse benevningene angir hendelser som pacing, sensing, deteksjon og behandlinger. I tillegg til benevningene har Marker Channel-kurvene symboler som angir bestemte hendelser. Marker Channel-symbolene vises kun på utskrifter av sanntidskurver, og ikke på skjermen eller på episodeutskrifter. Disse symbolene er av og til komprimert. Dette avhenger av utskriftshastigheten til programmererens strimmelskriver. I følgende figurer er Marker Channel-benevningene og -symbolene definert: For bradykardi, se Figur 48. For deteksjon og behandlinger, se Figur 49. Merk! Fordi de viste kurvene krever telemetriforbindelse med enheten, vises ikke Marker Channel-benevningene med mindre programmeringshodet er plassert over enheten. Eventuelle avbrudd i telemetriforbindelsen kan derfor føre til manglende benevninger på kurven. Referansehåndbok 161

Figur 48. Marker Channel-symboler og -benevninger (bradykardi) Figur 49. Marker Channel-symboler og -benevninger (deteksjon og behandlinger) T S F S T D F D AT-/AF-sensing Sensing av rask AT/AF AT-/AFdeteksjon Deteksjon av rask AT/AF T P E R Atrial takykardipacing V T VTmonitordeteksjon A V Fast A&V-deteksjon Benevningsbuffer full 162 Referansehåndbok

8.7.4.2 Decision Channel-benevninger Decision Channel-benevningene gir supplerende informasjon om enhetens algoritmer for ventrikulær deteksjon og overvåking. Decision Channel-benevningene lagres sammen med EGM-dataene for episoderegistreringene og vises på sanntidsutskriften. I Avsnitt 9.4.5.4, EGM-strimmel, side 191, finner du informasjon om hvordan Decision Channel-benevningene vises på EGM-strimlene for episoderegistreringene. En liste over Decision Channel-benevningene vises i Tabell 18. Hvis en benevning er ulik for en episoderegistrering og en sanntidsutskrift, skilles de to med et / -symbol. Disse benevningene vises på en sanntidsutskrift i Figur 50. Tabell 18. Decision Channel-benevninger Situasjon Fast A&V detektert VT Monitor detektert Episoderegistrering/sanntidsutskrift Fast A&V VTM/VT Monitor Figur 50. Decision Channel-benevninger på en sanntidsutskrift 1 Fast A&V A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R A R V S V S V S V S V S V S V S V S V S V S V S V S V S V S V S A V V S V S V S V S V S V S 200 ms 1 Fast A&V er detektert. Referansehåndbok 163

8.8 Skrive ut sanntidskurvestrimler Når som helst under en pasientkontroll kan du skrive ut en kontinuerlig sanntidskurvestrimmel over pasientens EKG og EGM 14 på programmererens strimmelskriver. Merk! Fordi kurvestrimlene har en høyere oppløsning, kan det være det vises pacespiker og hendelser på strimlene som ikke vises på programmererens skjerm. På en utskrift av en sanntidskurve finner du følgende informasjon: EKG- og EGM-kurver angivelse av en utført kommando når denne er bekreftet testinnstillinger under systemtester telemetribenevninger som viser aktive overføringer mellom enheten og programmereren Decision Channel-benevninger En typisk sanntidskurvestrimmel viser hvordan disse elementene fremstår, som vist i Figur 51. 14 Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM-kurve før enheten har blitt avlest. 164 Referansehåndbok

Figur 51. Eksempel på en sanntidskurvestrimmel 1 EnRhythm MRI CHART SPEED 25.0 mm/s 09-Jun-2005 10:15:40 Programming Successful 5 6 ECG LEAD II 0.1 mv/mm 2 A S MARKER CHANNEL A S A S A S A S A S 3 V S V S EGM2: Vtip/Vring 0.5 mv/mm V S V S V S V S 4 1 Benevninger 2 EKG-kurve 3 Marker Channel-kurve 4 EGM-kurve 5 Telemetrioverføring fra programmereren til enheten (programmering av enheten) 6 Telemetrioverføring fra enheten til programmereren (bekreftelse av programmeringen) 8.8.1 Skrive ut en rapport mens det skrives ut en sanntidsimpulsformstrimmel Hvis du velger et valg på Print-menyen mens det skrives ut en sanntidsstrimmel, går rapporten til utskriftskøen. Hvis du isteden starter utskriften av en sanntidsstrimmel mens programmeringsenheten skriver ut en rapport, stoppes utskriften av rapporten, og den settes på vent i utskriftskøen. Merk! Dette avbruddet i utskriften gjelder kun for rapporter som skrives ut på programmeringsenhetens strimmelskriver. Utskrift til en vanlig skriver påvirkes ikke. Referansehåndbok 165

8.8.2 Automatiske programmeringsforsøk Hvis telemetrien mellom programmeringsenheten og enheten ikke er opprettet, forsøker programmeringsenheten automatisk å opprette den opptil 2 ganger. Dette kan føre til at flere sett med programmerings- og bekreftelsesindikatorer registreres. 8.8.3 EGM og Marker Channel-telemetri Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM-kurve før gjeldende EGM-områdeinnstilling er avlest fra enheten. Hvis du programmerer en EGM-områdeinnstilling mens utskrift pågår, angir programmereren denne endringen med en stiplet vertikal linje på papirutskriften og en benevning for den nye innstillingen. 8.9 Fryse og analysere en kurvestrimmel Med Freeze-funksjonen kan du fryse de siste 15 s av alle kurver som vises i det maksimerte EKG-vinduet. Når du velger [Freeze]-knappen øverst på verktøypaletten, fryses de siste 15 s av kurvesignalene og visningsvinduet for fryste strimler åpnes. Du kan bruke knappene i visningsvinduet for fryste strimler til å utføre følgende: Vise tidligere eller senere deler av strimmelen ved å bruke det horisontale rullefeltet. Vise kurver som ikke er synlige i vinduet, ved å bruke det vertikale rullefeltet. Måle et tidsintervall ved å definere intervallet med skjermlinjal. Visningsvinduet for en fryst strimmel vises i Figur 52. 166 Referansehåndbok

Figur 52. Visningsvinduet for en fryst kurvestrimmel 1 7 4 5 5 6 6 8 9 10 11 12 2 3 1 [Freeze]-knappen: fryser en strimmel og viser den i visningsvinduet for fryste strimler. 2 [Adjust ]-knappen: åpner Adjust -vinduet for visningsvinduet for fryste strimler. 3 Adjust -vindu: har alternativer for strimmelvisning som ligner på de som kan brukes til justering i EKG-vinduet (se Avsnitt 8.7.3). 4 Knapper: kan brukes til å normalisere kurven, endre størrelsen på kurven og endre kurvekilden som vises (se Avsnitt 8.7.2). 5 Skjermlinjal: definerer tidsintervallet som skal måles. 6 Pilknapper: flytter skjermlinjalmarkørene for å vise begynnelsen og slutten på tidsintervallet. 7 Skjermlinjalmåling: tidsintervallet mellom skjermlinjalmarkørene. 8 [Strips ]-knappen: åpner en liste over andre fryste strimler (se Avsnitt 8.10.1). 9 [Save]-knappen: lagrer den fryste strimmelen som vises. 10 [Delete]-knappen: sletter den fryste strimmelen som vises (hvis den ble lagret). Referansehåndbok 167

11 [Print ]-knappen: skriver ut den fryste strimmelen som vises. 12 [Close]-knappen: lukker visningsvinduet for fryste strimler. 8.10 Hente frem og vise kurvestrimler Før du avslutter pasientkontrollen, kan du hente frem og vise kurvestrimler som er samlet inn og lagret i løpet av kontrollen. I forbindelse med terskeltester er det for eksempel automatisk innsamling og lagring av strimler. 8.10.1 Slik viser du en tidligere innsamlet strimmel 2 1 1. Velg [Strips ]-knappen på verktøypaletten (eller [Strips ]-knappen i visningsvinduet for fryste strimler). 2. Velg en strimmel for visning. 3. Velg [Open]. Den valgte strimmelen vises i visningsvinduet for fryste strimler (se Figur 52). 3 8.11 Lagre og hente frem enhetsdata Med programmereren kan du lagre avleste data på en diskett eller USB-pinne. Senere, når det ikke pågår noen pasientkontroller, kan du bruke Read From Disk-programmet på programmereren for å hente frem og vise de lagrede dataene. 8.11.1 Lagre enhetsdata Gå gjennom følgende informasjon før du lagrer data: Akuttfunksjoner under lagring [Emergency]-knappen vises under lagring, og alle akuttfunksjoner er tilgjengelige. Hvis det oppstår en feil under lagring av data, kan det oppstå en forsinkelse ved åpning av Emergency-skjermbildet. 168 Referansehåndbok

Derfor frarådes det å lagre data under elektrofysiologiske undersøkelser eller når det er mulig at det kan bli umiddelbart behov for akuttfunksjonene. Foreta en avlesning først Les av enheten før dataene lagres. Programmereren lagrer kun data som har blitt avlest. Hvis du ønsker å lagre all informasjonen fra enheten, velger du All på avlesningsskjermbildet. 8.11.1.1 Krav til disketten Diskettene du bruker til å lagre data fra programmeringsenheten, må oppfylle følgende krav: Den må være en formatert, IBM-kompatibel 3,5-tommers diskett. Kapasiteten må være 720 KB (DS, DD) eller 1,44 MB (DS, HD). Hvis du lagrer data på en diskett som er ødelagt eller ikke er IBM-kompatibel, er det ikke sikkert programmeringsenheten reagerer. Hvis dette skjer, tar du ut disketten og slår programmeringsenheten av og på igjen. Da vil den sannsynligvis fungere som normalt igjen. Informer Medtronic-representanten hvis dette skjer. 8.11.1.2 Datafilnavn Lagrede filer får automatisk et filnavn med dato og klokkeslett for når filen ble lagret. Filnavnet har følgende format DDTTMMSS.PDD: DD står for måneden (01 til 31). TT står for timene (24-timersformat). MM står for minuttene. SS står for sekundene. PDD er filtypen. Referansehåndbok 169

8.11.2 Slik lagrer du enhetsdata 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Session > Save to Disk. 3. Sett en diskett inn i programmererens diskettstasjon eller koble en USB-pinne til USB-porten. 4. Velg [Save]. 4 1 2 Merk! Du får også muligheten til å lagre på disk når du velger [End Session ]. 8.11.3 Lese enhetsdata fra en diskett eller USB-pinne Etter at programmereren har lest data som ble lagret under en pasientkontroll, presenteres informasjonen i skrivebeskyttet modus, på samme måte som levende informasjon presenteres under en pasientkontroll. I skrivebeskyttet modus kan du vise lagrede data, skrive ut rapporter og vise alle programmerte parameterinnstillinger. Du kan ikke programmere enheten eller utføre teste på enheten mens data leses fra en diskett eller USB-pinne. Advarsel! Read From Disk-programmet er kun for visning av lagrede data når det ikke pågår en pasientkontroll. Du kan ikke programmere en enhet eller gi akuttbehandling fra Read From Disk-programmet 170 Referansehåndbok

8.11.4 Slik leser du av enhetsdata fra en diskett eller USB-pinne 1. Sett inn en diskett eller USB-pinne som inneholder informasjon lagret under en pasientkontroll. 2. Velg Dual chamber pacemakers på Select Model-skjermbildet. 3. Velg EnRhythm MRI - Read From Disk. 4. Velg [Start]. 5. Velg [OK] for advarselen. 6. Velg [Open File ]. 7. Velg den dataregistreringen som viser ønsket serienummer, dato og klokkeslett. 8. Velg [Open File]. Informasjon fra den lagrede kontrollen vises på Read From Disk-skjermbildet. Se Figur 53. PTA369067Q EnRhythm MRI EMDR0 1 Et typisk skjermbilde for en Read From Disk-kontroll vises i Figur 53. Referansehåndbok 171

Figur 53. Quick Look-skjermbilde for en Read From Disk-kontroll 1 2 3 4 1 Statuslinjen viser enhetens serienummer. 2 Statuslinjen viser klokkeslett- og datoinformasjon for datafilen. 3 Det vises ikke noe EKG-vindu. 4 Hvert symbol inneholder en diskett for å angi at dette er en kontroll hentet fra en diskett. 8.12 Skrive ut rapporter Dette avsnittet beskriver hvordan du skriver ut rapporter og håndterer utskriftskøen. Før du starter utskrift av rapporter, bør du ha vite hvordan du velger innstillinger for utskrifter og rapporter for første avlesing. Disse innstillingene bestemmer hvordan rapportene skrives ut. Du finner informasjon om hvordan du programmerer testinnstillinger i Avsnitt 10.1.1, Slik konfigurerer du testinnstillingene, side 216. 8.12.1 Utskriftsinnstillinger Utskriftsinnstillingene definerer utskriftsalternativene og lar deg skrive ut rapporter uten å se Print Options-vinduet hver gang. I utskriftsinnstillingene kan du velge antall eksemplarer, standardskriver og om du vil skrive ut nå eller senere. Du kan også velge om disse innstillingene skal brukes automatisk når du trykker på [Print ]-knappen. Hvis du merker av i boksen Pop up these options when any Print button is selected, åpnes et Print Options-vindu hver gang du trykker på [Print ]-knappen. 172 Referansehåndbok

Du finner mer informasjon om hvordan du installerer en ekstern A4-skriver i brukerhåndboken for Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090. 8.12.2 Slik velger du utskriftsinnstillinger 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Session > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Printing. 3. Velg utskriftsinnstillinger. 4. Velg [OK]. 8.12.3 Innstillinger for Initial Reports Innstillingene for Initial Reports bestemmer om rapporten for første avlesning skal skrives ut automatisk etter første avlesning under en pasientkontroll. Quick Look-rapporten er alltid en del av rapporten for første avlesning, og du kan velge flere andre rapporter. Innstillingen for automatisk utskrift gjelder også ved neste pasientkontroll. Merk! Hvis du trenger en rapport for første avlesning for gjeldende pasientkontroll, må du aktivere innstillingen for automatisk utskrift og starte pasientkontrollen på nytt for at rapporten skal skrives ut. Referansehåndbok 173

8.12.4 Slik velger du innstillingene for Initial Reports 2 3 4 5 6 1 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Session > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Initial Report. 3. Velg om rapporten for første avlesning skal skrives ut. Rapporten skrives ut ved begynnelsen av en pasientkontroll (etter at enheten er avlest). 4. Velg hvilke andre rapporter som skal inngå som en del av rapporten for første avlesning. 5. Velg [OK]. 6. For å skrive ut en rapport for første avlesning for gjeldende pasientkontroll, må du avslutte kontrollen og starte en ny. 8.12.5 Rapporttyper Du kan bruke følgende metoder til å skrive ut rapporter når som helst under en pasientkontroll: Velg [Available Reports ] via Reports-symbolet for å åpne et vindu med en liste over rapportene. Velg [Print ] på de individuelle programmererskjermbildene. Se Avsnitt 8.12.7, Slik skriver du ut en rapport fra et programmererskjermbilde, side 176. Velg [Final Report ] via Reports-symbolet. Dette alternativet skriver ut sammendragsrapporten for pasientkontrollen, som også er tilgjengelig via Available Reports-vinduet. Merk! En rapport kan kun skrives ut hvis de aktuelle dataene er samlet inn. Hvis det ikke er tilgjengelige data for en rapport, tones navnet på rapporten ned. 174 Referansehåndbok

8.12.6 Slik skriver du ut fra Available Reports-vinduet 1. Velg Reports > Available Reports for å skrive ut en rapport. 2. Merk av i boksene for de ønskede rapportene. 3. Velg [Print Options ] hvis denne knappen er tilgjengelig. 15 Fortsett ellers med Trinn 9. 4. Velg antall eksemplarer. 5. Velg skriver. Utskriftsinnstillingene avgjør hva som er standardskriveren. 6. Velg Programmer hvis du ønsker å skrive ut på strimmelskriveren. 7. Velg Full Size for å skrive ut på en tilkoblet A4-skriver, og velg deretter en skriverdriver. 8. Velg [OK]. 9. Velg [Print Now] for å skrive ut med en gang, eller velg [Print Later] for å legge til utskriften i utskriftskøen. 15 Utskriftsinnstillingene avgjør om [Print Options ]-knappen skal være synlig. Referansehåndbok 175

8.12.7 Slik skriver du ut en rapport fra et programmererskjermbilde 1. Velg [Print ] på skjermbildet for å skrive ut en rapport. 2. Hvis vinduet Print - Options ikke vises, betyr det at ønsket rapport skrives ut umiddelbart eller legges til utskriftskøen. 16 3. Hvis vinduet Print - Options vises, skal du gå videre til de neste trinnene. 16 4. Velg antall eksemplarer. 5. Velg skriver. Utskriftsinnstillingene avgjør hva som er standardskriveren. 6. Velg Programmer hvis du ønsker å skrive ut på strimmelskriveren. 7. Velg Full Size for å skrive ut på en tilkoblet A4-skriver, og velg deretter en skriverdriver. 8. Velg [Print Now] for å skrive ut med en gang, eller velg [Print Later] for å legge til utskriften i utskriftskøen. 8.12.8 Utskriftskø Hvis du velger [Print Later], legges utskriftsjobben til utskriftskøen. Velg Reports-symbolet for å vise Print Queue-vinduet. Fra dette vinduet kan du kontrollere statusen til utskriftsjobbene for den gjeldende pasientkontrollen. Du kan skrive ut eller slette en utskriftsjobb i køen. En rapport kan ikke slettes hvis statusen er printing eller waiting. Merk! Print Queue-vinduet er tilgjengelig etter at du har avsluttet pasientkontrollen. Den inneholder rapporter både fra den aktuelle kontrollen og tidligere pasientkontroller. Print Queue-vinduet slik det ser ut under en pasientkontroll, vises i Figur 54. Ved begynnelsen av en pasientkontroll er Print Queue-vinduet tomt ettersom det kun viser utskriftsjobbene for gjeldende pasientkontroll. 16 Utskriftsinnstillingene avgjør om vinduet Print - Options skal vises. 176 Referansehåndbok

Figur 54. Print Queue-vinduet Statuskolonnen viser utskriftsstatusen for hver rapport som skal skrives ut fra programmereren: Printing: Angir at utskrift av rapporten pågår. Deleting: Angir at sletting av rapporten pågår (etter at [Delete]-knappen er valgt). Waiting: Angir at rapporten venter mens en annen rapport skrives ut. Hold-Later: Angir at rapporten er på vent til du velger at den skal skrives ut (med [Print]-knappen). Statusen Hold-Later kan også bety at utskriften av rapporten ble avbrutt fordi en registrering startet, eller at skriveren ikke fungerer (fordi den for eksempel er tom for papir). Done: Angir at rapporten er skrevet ut. Listen viser opptil 25 av de siste utskriftsjobbene som er fullført. Referansehåndbok 177

9 Programmere datainnsamling og vise innsamlede data 9.1 En oversikt over datainnsamling Enheten samler inn og lagrer ulike typer data og har en rekke diagnostiske verktøy som skal sørge for at pasienten får riktig behandling. Her er en oversikt over dataene og de diagnostiske verktøyene, som beskrives i detalj senere i kapitlet. Quick Look Gir en oversikt over pasient- og systeminformasjon som er samlet inn siden forrige kontroll, og som det kan være verdt å undersøke nærmere (se Avsnitt 9.3, Vise Quick Look-data, side 183). Clinical Diagnostics Gir informasjon om følgende typer datainnsamling: Arrhythmia Episodes: episodelogger for AT-/AF-, VT Monitor-, SVT-, Fast A&V- og VT-NS-episoder intervalldiagram, EGM-strimmel og episodetekst Flashback Memory: grafisk rapport som viser innsamlede intervall- og Marker Channel-data før siste avlesning eller siste VT Monitor-, Fast A&V- og AT/AF-episode (se Avsnitt 9.5). Cardiac Compass Trends (Report Only): grafisk rapport som viser episoder, ventrikkelfrekvenser, prosentandel med pacing og pasientaktivitet over en periode på opptil 14 måneder (se Avsnitt 9.6). Rate Histograms (Report Only): grafisk rapport som viser hjertefrekvensområder for den siste oppfølgingsperioden (siden forrige kontroll) og forrige oppfølgingsperiode (før forrige kontroll) (se Avsnitt 9.7). Counters: episodetellere for AT-/AF-, VT Monitor-, Fast A&V- og VT-NS-episoder data om leverte og avbrutte atriebehandlinger tellere for VRS-pacing og VES-er AT-/AF-sammendragsdatatellere, for eksempel prosentandel av tid med AT/AF, AT-/AF-varighet, AT-/AF-starttidspunkt og gjennomsnittlig antall episoder per dag AT-/AF-behandlingsdatatellere, inkludert leverte behandlinger og prosentandel av avbrutte episoder siden forrige kontroll 178 Referansehåndbok

Device/Lead Diagnostics Gir informasjon om følgende typer datainnsamling: Battery and Lead Measurements: batterispenning, ledningsimpedans, målinger av senseamplitude, teller for senseintegritet og resultater fra kontroll av atrieledningens plassering (se Avsnitt 9.9) Lead Performance Trends: grafer som viser ledningsimpedans og sensing for en periode på opptil 80 uker eller de siste 14 dagene (i Avsnitt 9.10.1 finner du informasjon om de ulike metodene som kan brukes for å få tilgang til disse dataene) 9.2 Programmere datainnsamling Selv om datainnsamlingen skjer automatisk, kan enkelte parametere relatert til datainnsamlingen programmeres. Enheten lar deg gjøre følgende: Velge EGM-kilde og forsterkerområde. Spesifisere EGM-lagring før start av en episode. Stille inn enhetens dato og klokkeslett. Aktivere Holter-telemetrifunksjonen. Du finner informasjon om parameterne for datainnsamling i Avsnitt 9.2.3. 9.2.1 Parametere EGM Source a Elektrodene som enheten registrerer EGM-signalene mellom for hver EGM-kanal. EGM Range Signalområde for EGM-forsterker. Lave innstillinger gir høyere oppløsning for EGM-kurvene som overføres via telemetri og lagres. Pre-arrhythmia EGM Spesifiserer EGM-lagring før start av en episode for en viss periode. Device Date/Time Stiller inn dato og klokkelsett for enhetens interne klokke. Holter Telemetry Overfører EGM- og Marker Channel-data kontinuerlig i et valgt antall timer, uavhengig av om programmeringshodet er plassert over enheten eller ikke. EGM 1 (A or RV) Vtip to Vring Atip to Vring Atip to Aring Aring to Vring EGM 1: ±2; ±4; ±8 ; ±16 mv Off Off EGM 2 (RV) Vtip to Vring EGM 2: ±2; ±4; ±8 ; ±16 mv ; On-1 month; On-3 months; On Continuous ; 0,5; 1; 2; 4; 8; 16; 24; 36; 46 hr a Når EGM-kilden er valgt, blir den ubekreftede innstillingen for EGM Range ±8 mv. Referansehåndbok 179

9.2.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du programmerer parameterne for datainnsamling. Effekten på enhetens levetid Bruk av visse EGM-lagringsfunksjoner reduserer enhetens levetid. For å oppnå maksimal levetid bør du deaktivere EGM-lagring før arytmi eller begrense tiden funksjonen er aktivert. Bruk av Holter-telemetri reduserer også enhetens levetid. 9.2.3 Slik programmerer du datainnsamlingen 2 6 3 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Data Collection Setup på Parameters-skjermbildet. 3. Velg innstillingene for EGM Source, EGM Range, Pre-arrhythmia EGM og Holter Telemetry. 4. Velg Device Date/Time. 5. Bruk pilknappene til å stille inn timer, minutter og dato. Bruk 24-timersformat (00.00 er midnatt og 12.00 er midt på dagen). 6. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 3 3 4 5 180 Referansehåndbok

9.2.4 Informasjon om parameterne for datainnsamling 9.2.4.1 EGM-kilde Enheten har to programmerbare EGM-kanaler (EGM 1 og EGM 2) som definerer ledningsbanene som brukes til sanntids-egm (telemetri) og lagret EGM. EGM 1- og EGM 2-kanalen vises i sanntid og er på kontinuerlig. EGM 1-lagring er tilgjengelig for atriale eller ventrikulære ledningsbaner. EGM 2-lagring er kun tilgjengelig for ventrikulære ledningsbaner. Merk! De kardiale intervallmålingene til enheten er alltid basert på signalene som senses mellom tupp- og ringelektrodene på ventrikkel- og atrieledningen. Behandlingen påvirkes derfor ikke av de valgte EGM-kildene. Tabell 19 viser EGM-kildene som er tilgjengelige for enheten. Tabell 19. EGM-kilder Nære signalkilder Fjerne signalkilder EGM 1 EGM 2 Atip to Aring Vtip to Vring Vtip to Vring Atip to Vring Aring to Vring 9.2.4.2 Enhetens klokke Enheten bruker en intern klokke, som er uavhengig av programmererens klokke, til å markere datoen og klokkeslettet for viktige hendelser i løpet av enhetens levetid. Den lagrer disse dato- og tidsstemplene i minnet sammen med andre hendelsesdata. Enhetens klokke skal stilles inn under implantasjonsprosedyren og når pasienten endrer tidssone for en lengre periode. 9.2.4.3 Holter Telemetry Funksjonen Holter Telemetry overfører EGM- og markørkanaldata kontinuerlig i et valgbart antall timer enten programmeringshodet er plassert over enheten eller ikke. EGM- og markørkanaldataene som overføres med funksjonen Holter Telemetry, lagres ikke i enhetens minne. Du må bruke annet utstyr for å registrere dataene. Kontakt Medtronic-representanten for å få mer informasjon om hvordan du bruker funksjonen Holter Telemetry. Referansehåndbok 181

9.2.5 Slik initialiserer du datainnsamlingen 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Data Collection Setup. 3. Velg [Initialize Data ]. 4. Velg [Initialize Data]. 5. Velg [Initialize Now] for å slette data som er innsamlet under implantasjon av enheten, og starte datainnsamlingen på nytt. 2 3 4 5 Merk! Initialisering av data skal kun skje ved implantasjon av enheten. 182 Referansehåndbok

9.2.6 Slik sletter du innsamlede data 1 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Data Collection Setup. 3. Velg [Clear Data ]. 4. Velg [Clear Data] for å slette data i enhetens og programmererens minne og resette Last Session-datoen. 2 4 3 Merk! Valg av [Clear Data] sletter ikke enhetstrender, Cardiac Compass-trender og levetidstellere. Slettet informasjon omfatter tellere, episoderegistreringer, histogrammer og Flashback-minne. Merk! Vanligvis anbefales det ikke å slette innsamlede data. 9.3 Vise Quick Look-data Quick Look-skjermbildet gir en oversikt over episodedata, statusinformasjon for enheten og ledningene, programmerte parametere for bradykardipacing, overledningsstatus og enhetens observasjoner siden forrige pasientkontroll. Merk! Quick Look-skjermbildet vises automatisk etter at pasientkontrollen er startet. For å oppdatere Quick Look-dataene under en kontroll må du foreta en ny avlesning av enheten og velge Quick Look via Data-symbolet. Referansehåndbok 183

I observasjonsdelen på Quick Look-skjermbildet fremheves viktige hendelser vedrørende enhetens og ledningenes status, programmering av parametere, diagnostiske data og data vedrørende klinisk status. 9.3.1 Slik bruker du Quick Look 5 4 2 3 1 1. Velg Data > Quick Look. 2. Velg Treated [>>]-knappen for å vise dataene for behandlede arytmiepisoder. 3. Velg Monitored [>>]-knappen for å vise dataene for overvåkede arytmiepisoder. 4. Marker en bestemt observasjon. Velg Observations [>>]-knappen, hvis denne er tilgjengelig, for å få rask tilgang til relatert informasjon. 5. Velg Lead [>>]-knappen for å vise trendene for ledningsytelse. 9.3.2 Informasjon om Quick Look 9.3.2.1 % of Time-delen Hvis enheten er programmert til en tokammermodus, 17 viser Percentage of Time-delen pasientens atrie-/ventrikkelpacing og atrie-/ventrikkelsensing som en prosentandel av total tid i løpet av rapporteringsperioden. Disse dataene er kategorisert som AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Hvis enheten er programmert til en enkammermodus, viser denne delen pasientens pacing og sensing som en prosentandel av total tid i løpet av rapporteringsperioden. % of Time-delen på Quick Look-skjermbildet viser også om enheten er programmert til en Managed Ventricular Pacing (MVP)-modus. Hvis den programmerte pacemodusen er AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD, vises meldingen MVP On på Quick Look-skjermbildet. Ellers vises MVP Off. Hvis enheten blir programmert til en MVP-modus i rapporteringsperioden, kan en høy prosentandel av ventrikkelpacing tyde på at pasienten har AV-blokk. 17 MVP-modusene (AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD) anses som tokammermoduser i denne sammenhengen. 184 Referansehåndbok

% of Time-delen på Quick Look-skjermbildet viser også prosentandelen av total tid som pasienten hadde AT/AF i rapporteringsperioden. 18 Merk! Tellerne for pacede og sensede hendelser teller ikke refraktære sensehendelser og VRS-pacepulser. På grunn av avrunding er det ikke sikkert summen av prosentandelene blir 100 %. % of Time-delen på Quick Look-skjermbildet rapporterer på grunnlag av den gjeldende bruken av MVP-modusinnstillinger for pacemodusen, ikke på grunnlag av bruken av MVP-modusinnstillingene siden forrige kontroll. 9.3.2.2 Quick Look-observasjoner Quick Look-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll, og programmerte parametere. Disse typene observasjoner vises: enhetsstatus, ledningsstatus, parametere, diagnostiske data og klinisk status. Enhetsstatus Eksempler på denne typen observasjoner: utskiftingsindikatorer (RRT og EOS) deaktivert atriebehandling Ledningsstatus Eksempler på denne typen observasjoner: paceledningsimpedans over 3000 Ω eller under 200 Ω (hver ledning) telleren for senseintegritet overskrider 300 kontrollen av atrieledningens plassering var mislykket Parametere Eksempler på denne typen observasjoner: advarsler vedrørende de programmerte parameterne det finnes ubekreftede parameterinnstillinger det finnes ugyldige parameterinnstillinger Diagnostiske data Eksempler på denne typen observasjoner: VT Monitor-episoder som er lengre enn 30 s ugyldige tellerdata for arytmiepisoder, histogrammer og langsiktige kliniske trender Patient Check-episoder under en arytmi en MRI SureScan-kontroll er detektert Merk! Du finner mer informasjon i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. 18 AT/AF defineres som at kriteriene for AT-/AF-start er oppfylt. Referansehåndbok 185

Klinisk status Eksempler på denne typen observasjoner: høy hjertefrekvens om natten lav pasientaktivitet rask ventrikkelfrekvens under AF tid med AT/AF er mer enn seks timer per dag 9.4 Vise data om arytmiepisoder Data som enheten har lagret om arytmiepisoder, omfatter episodelogger, episoderegistreringer som intervalldiagrammer, EGM-strimler og tekst, samt Flashback-intervalldata. I Avsnitt 1.6 finner du informasjon om antallet episodelogger som kan lagres, hvor lenge episoderegistreringer lagres og antallet Flashback-intervaller som kan lagres. 9.4.1 Slik viser du episodedata 3 8 7 4 5 1 9 6 2 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Data > Clinical Diagnostics. 3. Velg Arrhythmia Episodes. 4. Velg [Open Data]. 5. Velg typen hendelser som skal vises (VT/VF, AT/AF og Fast A&V). 6. Velg View-feltene for å angi et filter for de valgte episodetypene som vises i episodeloggen. 7. Velg en episode fra episodeloggen. Den skyggelagte raden angir hvilken episode som vises. 8. Velg [Plot], [EGM] eller [Text] for å vise mer detaljert informasjon. 9. Velg [Previous] eller [Next] for å gå til forrige eller neste episode i episodeloggen. 10. Velg [Print ] for å skrive ut en rapport basert på den viste episodeinformasjonen. 10 186 Referansehåndbok

9.4.2 Slik viser du et intervalldiagram 1 2 3 4 6 9 7 5 8 1. Velg typen hendelser som skal vises (VT/VF, AT/AF og Fast A&V). 2. Velg en episode fra episodeloggen. Den skyggelagte raden angir hvilken episode som vises. 3. Velg [Plot]. 4. Velg visningsmetoden Interval (ms) eller Rate (bpm). 5. Velg hvilket intervalldiagram som skal vises. 6. Sammenlign de registrerte intervallene eller frekvensene med de programmerte deteksjonsintervallene eller -frekvensene. 7. Bruk maksimeringsknappen og minimeringsknappen hvis du ønsker å justere størrelsen på visningen. 8. Flytt forstørrelsesvinduet med pilknappene for å velge et område for EGM-strimmelvisningen. 9. Velg [Print ] for å skrive ut den viste informasjonen. Referansehåndbok 187

9.4.3 Slik viser du en EGM-strimmel 1 2 5 3 4 1. Velg typen hendelser som skal vises (VT/VF, AT/AF og Fast A&V). 2. Velg en episode fra loggen, og se i EGM-kolonnen om det er en EGM-strimmel tilgjengelig for denne episoden. 3. Velg [EGM]. 4. Bruk maksimeringsknappen og minimeringsknappen hvis du ønsker å justere størrelsen på visningen. 5. Hvis visningen er maksimert, velger du et alternativ for visning av atrieintervall. 6. Bruk rullefeltene til å se deler av visningen som ikke er synlig i vinduet. 7. Velg [Print ] for å skrive ut den viste informasjonen. 6 7 9.4.4 Slik viser du episodetekst 1 2 3 6 4 5 1. Velg typen hendelser som skal vises (VT/VF, AT/AF og Fast A&V). 2. Velg en episode fra episodeloggen. Den skyggelagte raden angir hvilken episode som vises. 3. Velg [Text]. 4. Bruk maksimeringsknappen og minimeringsknappen hvis du ønsker å justere størrelsen på visningen. 5. Bruk rullefeltene til å se deler av visningen som ikke er synlig i vinduet. 6. Velg [Print ] for å skrive ut den viste informasjonen. 188 Referansehåndbok

9.4.5 Informasjon om episodedata 9.4.5.1 Episodelogg I Avsnitt 1.6, Lagrede data og diagnostikk, side 18, finner du informasjon om tilgjengelige episodetyper og episodeloggens lagringskapasitet. Når det ikke er mer lagringskapasitet for en episodetype, vil nye detekterte episodedata overskrive de eldste episodedataene i loggen. Bruk rulleknappene til høyre i loggområdet for å gå gjennom listen med lagrede episoder. Episodene som vises i episodeloggen, kan filtreres slik at kun visse typer episoder vises. Merk av i boksen ved siden av VT/VF, AT/AF eller Fast A&V for å vise ønsket episodetype. For å vise SVT-episoder i episodeloggen merker du av i boksen ved siden av Fast A&V. View-filteret kan brukes til å filtrere de viste episodene for den valgte episodetypen ( VT/VF, AT/AF eller Fast A&V ) i episodeloggen ytterligere. Denne funksjonen kan brukes til å vise kun episoder med bestemte karakteristikker, som har lengre varighet enn et bestemt tidsintervall. Disse karakteristikkene omfatter behandlede episoder, overvåkede episoder, episoder som inkluderer pasientaktiverte episoder, og EGM-tilgjengelighet. Tidsintervallalternativene for filtrering i henhold til episodens varighet omfatter sekunder, minutter og timer. Du kan for eksempel velge EGM som en karakteristikk og velge et tidsintervall på ett minutt for å vise kun episoder som har tilgjengelige EGM-data og en varighet på over ett min. Merk! Med mindre alle boksene for episodetyper er merket av, vil ikke View-filterets alternativ All Selected Types vise alle episodene i episodeloggen. Hvis du for eksempel kun har merket av i boksen for AT/AF og velger View-filterets alternativ All Selected Types, så vises kun AT-/AF-episodene i episodeloggen. Hvis det er en pasientaktivert episode og ingen episode pågår, vises en Symptom-episode i episodeloggen. Episodedataene for Symptom-episoder i loggen omfatter dato og klokkeslett for episoden og gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengder. Disse episodene kan kun vises ved å velge View-filterets alternativ "Symptom". Hvis det er en pasientaktivert episode og en episode pågår, omfatter episodedataene for den pågående episoden data om aktivering, og det er ikke en egen logg for den pasientaktiverte episoden. Følgende typer data er tilgjengelig i episodeloggen: episodetype leverte ATP-sekvenser om den siste leverte behandlingen var vellykket dato og klokkeslett for episoden episodens varighet gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengder Referansehåndbok 189

maksimal ventrikulær sykluslengde EGM-tilgjengelighet Nedenfor følger informasjon om episodedataene som vises i episodeloggen. Gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengder (Avg bpm A/V) For AT-/AF-, VT Monitor-, VT-NS- og Fast A&V-episoder er den gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengden den gjennomsnittlige sykluslengden for hele episoden. Dette bidrar til å fastsette om ventrikkelfrekvensen er høy. For SVT-episoder er den gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengden et gjennomsnittet av de fire slagene rett før deteksjonen holdes tilbake. Dette bidrar til å fastsette frekvensen for den detekterte episoden. Maksimal ventrikulær sykluslengde (Max V bpm) Hvis ventrikkelen ble pacet under en AT-/AF-episode, vises verdien for den maksimale ventrikulære sykluslengden som VP i loggen. For VT-NS-episoder vises ikke den maksimale ventrikulære sykluslengden. 9.4.5.2 Episoderegistreringer En episoderegistrering viser detaljert informasjon om episoden som er valgt i episodeloggen. Du kan vise episoderegistreringsdataene for en bestemt episode i ett av følgende formater: et intervalldiagram en strimmel med lagrede EGM-data et tekstsammendrag Merk! Episodedataene er ikke fullstendig oppdatert i enhetens minne før episoden er avbrutt. Episoderegistreringene lagres i den rekkefølgen episodene oppstår, og nye data overskriver de eldste dataene når lagringskapasiteten er oppbrukt for en episodetype. Lagre SVT- og VT-NS-episoder SVT- og VT-NS-episoder er høyfrekvensepisoder som ikke oppfyller kriteriene for deteksjon av en VT Monitor-episode. En SVT- eller VT-NS-hendelse telles når ventrikkelintervallet er kortere enn VT Monitor-intervallet, og telleren nullstilles når et intervall er lengre enn eller like langt som VT Monitor-intervallet. Hvis en episode avbrytes før SVT- eller VT-NS-telleren når kriteriet VT Initial Beats to Detect, klassifiseres episoden som ikke-vedvarende. 190 Referansehåndbok

9.4.5.3 Intervalldiagram Når du velger en episode fra episodeloggen, viser programmereren en graf der V-V- og A-A-intervallene i forhold til tid er tegnet inn, og der følgende informasjon angis: programmerte deteksjonsintervaller punktet for deteksjon eller tilbakeholdt deteksjon startpunktet for AT/AF punktet for første leverte behandling Du kan velge om intervalldiagrammets y-akse skal vise intervaller (ms) eller frekvenser (min -1 ). Tidsverdien for hvert intervall angis i sekunder langs x-aksen. Null på x-aksen markerer ulike punkter i episoden avhengig av episodetypen som vises. 9.4.5.4 EGM-strimmel Når telleren for VT Monitor- eller AT-/AF-intervaller når 3, begynner enheten å lagre EGM-data. Hvis funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-data før start og deteksjon av VT Monitor- eller SVT-episoden. Hvis funksjonen for EGM-lagring før arytmi er deaktivert, lagrer enheten kun intervalldata før start av ventrikkelepisoden. Når det gjelder behandlede eller overvåkede AT-/AF-episoder, lagrer enheten opptil 5 s med EGM-data før deteksjon uavhengig av om funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert eller deaktivert. For å spare minne lagres EGM-data kun under visse deler av en episode. I Tabell 20 finner du informasjon om EGM-lagring for ulike episodetyper. Tabell 20. EGM-lagringskapasitet Episodetype EGM-lagringskapasitet VT Monitor Før deteksjon: Maks 10 s Før avbrytelse: 5 s a Total EGM-lagring for VT Monitor: 15 s SVT Før deteksjon holdes tilbake: Maks 10 s Før avbrytelse: 5 s Total EGM-lagring for SVT: 15 s VT-NS Før avbrytelse: Maks 10 s b Treated AT/AF Før deteksjon: c Maks 5 s Før start av behandling: Maks 2,5 s Etter start av behandling: 5 s Før avbrytelse: 10 s Total EGM-lagring for Treated AT/AF: Maks 22,5 s Monitored AT/AF Før deteksjon: c Maks 5 s Referansehåndbok 191

Tabell 20. EGM-lagringskapasitet (fortsettelse) Episodetype EGM-lagringskapasitet Før avbrytelse: 10 s Total EGM-lagring for Monitored AT/AF: Maks 15 s Fast A&V Før deteksjon: Maks 10 s Før avbrytelse: 5 s Total EGM-lagring for Fast A&V: Maks 15 s a Hvis EGM-lagring før arytmi er deaktivert, stopper EGM-lagringen etter 30 min. b Hvis det ble lagret mindre enn 10 s før avbrytelse, blir det lagret ytterligere data etter avbrytelse til total EGM-lagring på 10 s er oppnådd. c Før AT/AF Onset lagrer enheten 60 sett med intervall- og Marker Channel-data. EGM før AT/AF Onset lagres ikke. Merk! Bruk rullefeltet nederst på skjermbildet for å vise hele EGM-strimmelen. Alternativer for visning av atrieintervaller Når EGM-strimmelvisningen er maksimert, har du tre alternativer for visning av atrieintervaller. Disse alternativene er A-A-intervaller, AV-intervaller og VA-intervaller. Decision Channel-benevninger Decision Channel-benevningene vises nedenfor ventrikkelintervallene etter behov (se Figur 55). I Avsnitt 8.7.4.2, Decision Channel-benevninger, side 163, finner du informasjon om Decision Channel-benevninger. Figur 55. Eksempel på Decision Channel-benevninger 1 1 1 Benevninger for deteksjonskriteriene som brukes under episoden. 192 Referansehåndbok

9.4.5.5 Episodetekst Dette alternativet viser et tekstsammendrag for episoden. Du finner informasjon som parameterinnstillingene på episodetidspunktet og sammendragsdata for episoden. Teksten for AT-/AF-episoder inneholder et sammendrag av ATP-behandlingssekvensen, et sammendrag av antall leverte ATP-behandlinger, og parameterinnstillingene. Bruk rullefeltet til høyre på skjermbildet for å vise hele episodeteksten. 9.5 Vise Flashback-minnedata Flashback-minnet er tilgjengelig via Data-skjermbildet. Ved hjelp av denne funksjonen kan du analysere pasientens hjertefrekvens i forkant av en VT-, Fast A&V- eller AT-/AF-episode og sammenligne rytmen før VT, før Fast A&V og før AT/AF med pasientens normale sinusrytme og andre episoder. Flashback-minnefunksjonen registrerer automatisk opptil 2000 V-V- og A-A-intervaller og lagrede Marker Channel-data for følgende hendelser: den siste avlesningen den siste VT Monitor-episoden den siste Fast A&V-episoden den siste AT-/AF-episoden Merk! Hendelsene i Flashback-minnet kan ha mindre enn 2000 intervaller og lagrede Marker Channel-data tilgjengelig hvis to episoder detekteres med mindre enn 15 min mellomrom. Flashback-minnet er ikke programmerbart, og det er alltid aktivert. Referansehåndbok 193

9.5.1 Slik viser du Flashback-minnedata 4 2 3 6 1 8 5 1. Velg Data > Clinical Diagnostics. 2. Velg Flashback Memory. 3. Velg [Open Data]. 4. Velg et sett med intervaller som skal vises. 5. Velg visningsmetoden Interval (ms) eller Rate (bpm). 6. Velg hvilke intervalldiagram som skal vises. 7. Se de programmerte deteksjonsintervallene eller -frekvensene som vises som horisontale linjer i det grafiske området. 8. Legg merke til zoomvinduet. 9. Øk eller reduser størrelsen på zoomvinduet etter behov. 10. Flytt zoomvinduet etter behov. 11. Zoom inn zoomvinduet etter behov. 12. Velg [Print ] for å skrive ut den viste informasjonen. 7 9 10 11 12 9.6 Bruke Cardiac Compass til å vise langsiktige kliniske trender Cardiac Compass-rapporten viser viktige kliniske data for en periode på opptil 14 måneder, inkludert arytmiepisoder, fysisk aktivitet, hjertefrekvens og bradykardipacing. Rapporten kan være nyttig til for eksempel å finne sammenhengen mellom endringer i datatrender og endringer når det gjelder programmerte parametere, medikamentregimer eller pasientens tilstand. 194 Referansehåndbok

Cardiac Compass-rapporten gir en oversikt basert på følgende daglige kontroller eller målinger: benevninger for programmering og avlesning, inkludert benevninger for kontroller utført med hjemmemonitoren total tid i AT eller AF ventrikkelfrekvens under AT eller AF prosentandel av atrie- og ventrikkelpacing gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser) total pasientaktivitet hjertefrekvensvariabilitet Figur 56 viser et eksempel på en Cardiac Compass-rapport. Datalagringen for Cardiac Compass-rapporten skjer automatisk. Oppsett er ikke nødvendig. Enheten begynner å lagre data så snart den er implantert. Deretter lagrer enheten daglig et sett med Cardiac Compass-data. Lagringen fortsetter til lagringskapasiteten på 14 måneder er oppbrukt. Deretter overskrives de eldste dataene med nye data. Tidsangivelsene som vises på rapporten, er basert på enhetens interne klokke. Du kan skrive ut rapporten på en A4-skriver som er tilkoblet programmereren, eller på programmererens strimmelskriver. Referansehåndbok 195

Figur 56. Eksempel på en Cardiac Compass-rapport Cardiac Compass Report Device: EnRhythm MRI Serial Number: PTA369067Q Date of Visit: 03-Jan-2010 12:04:35 Patient: John Smith ID: 12345 Physician: Johnson Mar 2009 May 2009 Jul 2009 Sep 2009 Nov 2009 Jan 2010 Mar 2010 = Program = Interrogate _ = Remote AT/AF total hours/day 24 20 16 12 8 4 0 V. rate during AT/AF >200 (bpm) 150 max/day avg/day 100 <50 % Pacing/day Atrial Ventricular 100 75 50 25 0 Avg V. rate (bpm) Day Night >120 100 80 60 <40 Patient activity hours/day >8 6 4 2 0 Heart rate variability >200 (ms) 160 120 80 <40 Mar 2009 May 2009 Jul 2009 Sep 2009 Nov 2009 Jan 2010 Mar 2010 1 Indikator for siste kontroll 2 Indikator for gjeldende kontroll 196 Referansehåndbok

9.6.1 Slik skriver du ut en Cardiac Compass-rapport 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Data > Clinical Diagnostics. 3. Velg Cardiac Compass Trends (Report Only) fra Data-listen. 4. Velg [Open Data]. 5. Velg utskriftsalternativer hvis programmererens utskriftsinnstillinger ikke allerede er fastsatt (se Avsnitt 8.12.2). Velg antallet eksemplarer som skal skrive ut, og hvilken skriver som skal brukes. 6. Velg [Print Now] eller [Print Later] for å skrive ut Cardiac Compass-rapporten. 9.6.2 Informasjon om Cardiac Compass-trenddata 9.6.2.1 Benevninger for programmering og avlesning Benevningene for programmering og avlesning angir følgende: når pasienten har blitt evaluert under en kontroll på sykehuset når pasienten har blitt evaluert under en kontroll utenfor sykehuset ved hjelp av hjemmemonitoren når enhetens parametere har blitt endret mulig årsak/effekt-sammenheng mellom endringer av enhetens parametere og andre kliniske trender Referansehåndbok 197

Når pasienten har blitt evaluert under en kontroll på sykehuset, registrerer rapporten en I -verdi for dagen da enheten avleses, og en P -verdi for dagen da en programmerbar parameter endres (unntatt midlertidige endringer som endring av testparametere). Når pasienten har blitt evaluert under en kontroll utenfor sykehuset ved hjelp av hjemmemonitoren, registrerer rapporten den samme I -verdien, men den er understreket for å angi at enheten ble avlest under en kontroll med hjemmemonitoren. Hvis både I - og P -verdien er registrert på samme dag, vises kun P -verdien på rapporten. 9.6.2.2 Totalt tid med AT/AF per dag Trenden for total tid med AT/AF per dag kan gjøre det lettere å vurdere behovet for antiarytmika for å redusere forekomsten av AT-/AF-episoder eller behovet for antikoagulant for å redusere risikoen for slag. Enheten registrerer pasientens totale tid med AT eller AF per dag. Den definerer AT-/AF-episoder ved hjelp av kriteriene for AT-/AF-start. Tiden (i timer) vises i histogramformat på rapporten. Denne trenden kan rapporteres i minutter (1 til 60) per dag avhengig av maksimal varighet per dag. 9.6.2.3 Ventrikkelfrekvens under AT/AF Trenden for ventrikkelfrekvens under AT/AF kan brukes til følgende: finne sammenhengen mellom pasientsymptomer og rask ventrikkelrespons på AT/AF foreskrive eller titrere antiarytmika og frekvensregulerende medikamenter vurdere effekten av en AV-knuteablasjon Enheten registrerer daglig gjennomsnittlige og maksimale ventrikkelfrekvenser under episoder med AT og AF. Verdiene tegnes inn på Cardiac Compass-rapporten sammen med de gjennomsnittlige ventrikkelfrekvensene. 9.6.2.4 Paceprosent per dag Grafen for paceprosent per dag viser pacingen over tid, noe som kan gjøre det lettere å identifisere paceendringer og -trender. Grafen viser hvor stor prosentandel av alle hendelser som oppstår hver dag, som utgjør atriepacing og ventrikkelpacing. Hvis enheten er programmert til en tokammermodus, beregnes disse prosentandelene ut fra de daglige, lagrede tellingene av AS-VS, AS-VP, AP-VS og AP-VP. Hvis enheten er programmert til en enkammermodus, beregnes disse prosentandelene ut fra de daglige, lagrede tellingene av pacede og sensede hendelser. Merk! Modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD anses som tokammermoduser. 198 Referansehåndbok

9.6.2.5 Pasientaktivitet Trenden for pasientaktivitet kan gi følgende informasjon: en tidlig indikator på progressive sykdommer som hjertesvikt, som forårsaker tretthet og dermed redusert pasientaktivitet en objektiv måling av pasientens respons på endringer i behandlingen en måte å overvåke pasientens trening på Enheten bruker data fra akselerasjonsmåleren for frekvensrespons til å fastsette pasientaktiviteten. Aktivitetsverdiene lagres daglig. For hver periode på 7 dager med lagrede data beregner enheten et 7-dagersgjennomsnitt. Dette gjennomsnittet tegnes inn på Cardiac Compass-rapporten. 9.6.2.6 Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser) Hjertefrekvensene om dagen og natten gir følgende informasjon som kan være klinisk nyttig: gradvise økninger i hjertefrekvensen kan tyde på dekompensasjon, som er et symptom på hjertesvikt objektive data for å finne sammenhengen med pasientsymptomer indikasjoner på autonom dysfunksjon eller hjertesvikt informasjon om døgnvariasjoner pasientens sanne hjerterytme uten påvirkninger som hvitfrakksyndromet For denne trenden er dag definert som 12-timersperioden mellom kl 8.00 og kl 20.00, og natt som 4-timersperioden mellom midnatt og kl 4.00 (i henhold til enhetens interne klokke). Enheten beregner den gjennomsnittlige intervallengden for dag og natt ut fra de lagrede dataene og konverterer disse verdiene til frekvenser for grafen. Verdiene ekskluderer eventuelle ventrikkelintervaller som oppfyller følgende kriterier: oppstår under en midlertidig manuell funksjon identifiseres av enheten som VT Monitor-hendelser oppstår under en detektert episode (mellom deteksjon og avbrytelse av episoden) 9.6.2.7 Hjertefrekvensvariabilitet Enheten oppdaterer det mediane atrieintervallet hvert 5. min og beregner en variabilitetsverdi for hver dag. Variabilitetsverdien (i millisekunder) tegnes inn på Cardiac Compass-rapporten. Referansehåndbok 199

9.7 Bruke rapporter om frekvenshistogrammer Frekvenshistogrammene teller og samler inn atriehendelser eller ventrikkelhendelser og klassifiserer disse i henhold til frekvensområde og prosentandel av tid. Enheten samler inn histogramdata automatisk uten behov for programmering. Disse diagnostiske dataene er ment for ambulatorisk overvåking, for eksempel overvåking av frekvensfordelingen. Frekvenshistogrammene samler også inn ventrikkelfrekvenser under AT/AF. Disse diagnostiske dataene kan brukes til å evaluere medikamenttitrering. Du finner et eksempel på en rapport om frekvenshistogrammer i Figur 57. Figur 57. Eksempel på rapport om frekvenshistogrammer Rate Histograms Device: EnRhythm MRI Serial Number: PTA369067Q Date of Visit: 30-May-2010 12:04:35 Patient: John Smith ID: 12345 Physician: Dr. Johnson Prior to Last Session 23-May-2010 to 26-May-2010 3 days Since Last Session 26-May-2010 to 30-May-2010 4 days % of Time Atrial % of Time AS AP AS-VS 3.2% 4.1% AS-VP 0.0% < 0.1% AP-VS 96.8% 95.9% AP-VP 0.0% < 0.1% 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 0 <40 60 80 100 120 140 160 180 200 220> <40 60 80 100 120 140 160 180 200 220> Atrial Rate (bpm) Atrial Rate (bpm) Ventricular % of Time VS VP 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 0 <40 60 80 100 120 140 160 180 200 220> <40 60 80 100 120 140 160 180 200 220> Ventricular Rate (bpm) Ventricular Rate (bpm) Ventricular Rate During AT/AF % of AT/AF VS VP Time in AT/AF = 0 seconds Time in AT/AF = 19 hours 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 0 < 80 100 120 140 160 180 200 220 > < 80 100 120 140 160 180 200 220 > Ventricular Rate (bpm) Ventricular Rate (bpm) 200 Referansehåndbok

9.7.1 Datainnsamling til rapporter om frekvenshistogrammer Frekvenshistogrammer viser prosentandelen av tid med pacing og sensing innenfor bestemte frekvensområder. Det er totalt 20 frekvensområder med en lengde på 10 min -1. Det laveste frekvensområdet er 40 til 49 min -1, og det høyeste frekvensområdet er 210 til 219 min -1 (frekvenser under 40 min -1 er inkludert i frekvensområdet < 40 min -1 ; frekvenser over 220 min -1 er inkludert i frekvensområdet > 220 min -1 ). Frekvenshistogrammene viser prosentandelen av tid med pacing og sensing innenfor hvert frekvensområde. Refraktære sensede hendelser er inkludert i histogrammene. Rapporten om frekvenshistogrammer består av to deler: pasientdata før forrige kontroll og pasientdata siden forrige kontroll. Innsamlingsperioden for frekvenshistogrammene angis av start- og avslutningsdatoene når enheten avleses. Når et frekvensområde er fullt, stopper datainnsamlingen. Det er usannsynlig at dette skjer, ettersom enheten er i stand til å samle inn flere millioner hendelser. De tre typene histogrammer som rapporten om frekvenshistogrammer består av, er histogrammer for atriefrekvens, histogrammer for ventrikkelfrekvens og histogrammer for ventrikkelfrekvens under AT/AF. Histogrammene for atriefrekvens teller sensede og pacede atriehendelser. Histogrammene for ventrikkelfrekvens teller sensede og pacede ventrikkelhendelser. Histogrammene for ventrikkelfrekvens under AT/AF teller sensede og pacede ventrikkelhendelser under detekterte atriearytmier. Histogrammene for atriefrekvens kan også angi en prosentandel av sensede atriehendelser som kan skyldes R-bølger fra fjerne signalkilder. Denne prosentandelen vises over atriehistogrammene både når det gjelder dataene før forrige kontroll og dataene siden forrige kontroll. Prosentandelen angis på følgende måte: 2 5 % eller over 5 %. Rapporten om frekvenshistogrammer viser også pasientens overledningsstatus som en prosentandel av den totale tiden før forrige kontroll og siden forrige kontroll. Hvis enheten var programmert til en tokammermodus, viser overledningsstatusen prosentandelen av innsamlede AV-sekvensdata for kategoriene AS-VS, AS-VP, AP-VS og AP-VP. Hvis enheten var programmert til en enkammermodus, vises prosentandelen av pacede og sensede hendelser. 9.7.2 Hente frem frekvenshistogrammer Når det foretas en avlesning av enheten, henter programmereren frem histogramdataene. Histogramdataene kan kun vises ved å skrive dem ut. Når rapporten om frekvenshistogrammer er skrevet ut, vises histogrammene for pasientdata før forrige kontroll og histogrammene for pasientdata siden forrige kontroll i grafer med frekvensfordelingsprofil. Referansehåndbok 201

9.7.3 Slik skriver du ut en rapport om frekvenshistogrammer 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Data > Clinical Diagnostics. 3. Velg Rate Histograms (Report Only). 4. Velg [Open Data]. 5. Velg utskriftsalternativer hvis programmererens utskriftsinnstillinger ikke allerede er fastsatt (se Avsnitt 8.12.2). Velg antallet eksemplarer som skal skrive ut, og hvilken skriver som skal brukes. 6. Velg [Print Now] eller [Print Later] for å skrive ut rapporten om frekvenshistogrammer. 9.8 Vise tellerne Enheten lagrer kontinuerlig viktige hendelser, for eksempel detekterte episoder og leverte behandlinger, som tellerdata i minnet. Ved hjelp av programmereren kan du vise tellerne på skjermen og skrive ut tellerdataene på flere måter. 202 Referansehåndbok

9.8.1 Slik kan du vise og skrive ut tellerdata 3 2 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Data > Clinical Diagnostics. 3. Velg Counters. 4. Velg [Open Data]. 5. Velg typen tellere som skal vises. 6. Velg [Print ] for å skrive ut de viste tellerne. 4 1 5 6 9.8.2 Informasjon om tellerdata Det er egne tellere for VT-/VF-episoder og AT-/AF-sammendragsdatatellere. Når det gjelder VT-/VF-episoder, har enheten kumulative tellere for antall takykardier, Fast A&V-episoder og ikke-vedvarende episoder (VT-NS) for perioden før forrige kontroll og perioden siden forrige kontroll. Når det gjelder AT-/AF-sammendragsdata, inkluderer tellerne data som detekterte AT-/AF-episoder og tid med AT/AF. AT-/AF-behandlingsdatatellere inkluderer data som antall behandlede og overvåkede episoder per dag og antall AT-NS-episoder per dag. Nedenfor beskrives disse tellerne i detalj. Merk! Opp- eller nedpilen til høyre for dataene i Last Session-kolonnen representerer en høyere eller lavere verdi for perioden før forrige kontroll. Referansehåndbok 203

9.8.2.1 VT-/VF-episodetellere Enheten har kumulative tellere for antall takykardier, ikke-vedvarende episoder (VT-NS), Fast A&V-episoder, VES-er og VRS-pacepulser i perioden før forrige kontroll og perioden siden forrige kontroll. Figur 58. VT-/VF-episodetellere 1 Følgende tellerdata er tilgjengelige: VT Viser antall VT Monitor-episoder basert på første deteksjon. Fast A&V Viser antall Fast A&V- og SVT-episoder. VT-NS Viser antall ikke-vedvarende takykardier. PVC Runs Viser løp m/ves-er der 2, 3 eller 4 fortløpende ventrikkelhendelser er premature. PVC Singles Viser premature hendelser. 19 Runs of VRS Paces Viser løp med VRS-pacepulser per time der to eller flere fortløpende ventrikkelhendelser er VRS-pacepulser (se Avsnitt 7.16, Ventricular Rate Stabilization (VRS), side 132). 19 En senset hendelse klassifiseres som prematur hvis intervallet er kortere enn 69 % av gjennomsnittlig egenfrekvens for de siste 4 intervallene. 204 Referansehåndbok

Single VRS Paces Viser VRS-pacepulser (tidsavbrudd for VRS-erstatningsintervall) per time (se Avsnitt 7.16, Ventricular Rate Stabilization (VRS), side 132). 9.8.2.2 AT-/AF-sammendragsdatatellere AT-/AF-sammendragsdatatellerne viser AT-/AF-sammendraget for perioden før forrige kontroll og perioden siden forrige kontroll. AT-/AF-sammendragsdatatellerne inkluderer også AT-/AF-episodedata i henhold til varighet og AT-/AF-episodedata i henhold til starttidspunkt siden forrige kontroll. AT-/AF-sammendraget viser data som total tid med AT/AF 20 og AT-/AF-episoder 21. Følgende tellerdata er tilgjengelige: prosentandel av total tid med AT/AF 20 gjennomsnittlig tid med AT/AF per dag 20 gjennomsnittlig antall overvåkede AT-/AF-episoder per dag 21 gjennomsnittlig antall behandlede AT-/AF-episoder per dag 21 prosentandel av paceavbrutte episoder 21 prosentandel av tiden med atriepacing prosentandel av tiden med atriepacing som følge av atrial intervensjonspacing (Atrial Rate Stabilization eller Atrial Preference Pacing) gjennomsnittlig antall ikke-vedvarende AT (AT-NS)-episoder per dag 20 AT/AF defineres som at kriteriene for AT-/AF-start er oppfylt. 21 AT/AF defineres som at kriteriene for atriedeteksjon er oppfylt. Referansehåndbok 205

Figur 59. AT-/AF-sammendragsdatatellere 1 AT-/AF-sammendragsdatatellerne inkluderer også episodedata i henhold til varighet og episodedata i henhold til starttidspunkt. 22 AT/AF Durations Viser tid med AT/AF, for eksempel 1 til 4 timer eller 10 min til 1 time, og antallet episoder som hadde en slik varighet. AT/AF Start Times Viser tidspunkt på dagen da AT/AF ble detektert, for eksempel 6.00 til 9.00 og 15.00 til 18.00, og antallet episoder som forekom på disse tidspunktene. 9.8.2.3 AT-/AF-behandlingsdatatellere Behandlingsdatatellere for perioden siden forrige kontroll er tilgjengelig for AT-/AF-behandlinger. AT-/AF-behandlingsdatatellerne viser data for både behandlede AT-/AF-episoder og behandlede Fast AT/AF-episoder. Disse tellerne inkluderer også data om atriale ATP-sekvenser. 22 AT/AF defineres som at kriteriene for atriedeteksjon er oppfylt. 206 Referansehåndbok

Figur 60. Tellere for AT-/AF-behandlinger Følgende tellerdata er tilgjengelige: AT/AF Rx Viser antall AT-/AF-episoder som ble behandlet per programmerte behandling, og prosentandelen av avbrutte episoder per programmerte behandling. Fast AT/AF Rx Viser antall Fast AT/AF-episoder som ble behandlet per programmerte behandling, og prosentandelen av avbrutte episoder per programmerte behandling. Denne informasjonen vises kun hvis AT-/AF-deteksjonen er programmert til to soner (se Avsnitt 5.3, Detektere atrietakykardier, side 49). ATP Rx versus ms/bpm Viser antall episoder som ble behandlet per atriale sykluslengde, og prosentandelen av avbrutte episoder per atriale sykluslengde. Merk! Fast AT/AF er ikke inkludert i disse dataene. En fremstilling vises nedenfor ATP RX versus ms/bpm-dataene med tilsvarende type informasjon om antall behandlede Fast AT/AF-episoder i løpet av den programmerte Fast AT/AF-sykluslengden og prosentandelen av avbrutte episoder. ATP Sequences Viser antall atriale ATP-sekvenser som ble levert, og antallet som ble avbrutt. Referansehåndbok 207

9.9 Vise data om batteri- og ledningsmålinger Enheten overvåker batteri- og ledningsstatusen automatisk og kontinuerlig gjennom hele enhetens levetid. Når det er foretatt en avlesning av enheten, kan du vise og skrive ut følgende data via skjermbildet Battery and Lead Measurements: aktuell batterispenning (fra den nyeste daglige målingen) tellerdata for senseintegritet siste ledningsimpedans siste sensedata siste kontroll av atrieledningens plassering Merk! Hvis det er foretatt en resetting av enheten, kan det være at visse målinger ikke er tilgjengelige, og meldingen No measurement since reset vises til det er tatt en ny måling. 9.9.1 Slik viser du data om batteri- og ledningsstatus 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Data > Device/Lead Diagnostics. 3. Velg Battery and Lead Measurements. 4. Velg [Open Data]. 5. Hvis du ønsker å skrive ut skjermbildet Battery and Lead Measurements, velger du [Print ]. 208 Referansehåndbok

9.9.2 Informasjon om visning av data om batteri- og ledningsmålinger Nedenfor følger informasjon om batterispenning, telleren for senseintegritet og kontroll av atrieledningens plassering. Informasjon om måling av ledningsimpedans og senseamplitude finner du i Avsnitt 9.10.2, Informasjon om visning av trenddata for ledningsytelse, side 211. 9.9.2.1 Batterispenning og utskiftingsindikatorer Enheten måler batterispenningen som en del av de automatiske målingene kl 2.15, basert på enhetens klokke. Merk! Den målte batterispenningen kan være lavere hvis enheten er kald. Enhetsstatusen må ikke evalueres på grunnlag av en slik måling. Programmereren viser følgende informasjon hvis batterispenningen tilsvarer eller er lavere enn RRT-nivået (Recommended Replacement Time): en observasjon som anbefaler at du skifter ut enheten et RRT-symbol på Quick Look-skjermbildet og Battery and Lead Measurements-skjermbildet en dato på Quick Look-skjermbildet og Battery and Lead Measurements-skjermbildet som angir tidspunktet da batteriet nådde RRT-nivået Når enheten når RRT-nivået, skal du kontakte Medtronic-representanten for å få enheten skiftet ut. Når RRT-nivået er nådd, bytter enheten til VVI-modus med en frekvens på 65 min -1, og atrial antitakykardipacing deaktiveres. Hvis det har gått 90 dager siden enheten nådde RRT-nivået, har enheten nådd EOS (End of Service). 23 Programmereren viser følgende informasjon når enheten når EOS: en observasjon som anbefaler at enheten skiftes ut umiddelbart et EOS-symbol på Quick Look-skjermbildet og Battery and Lead Measurements-skjermbildet Advarsel! Hvis programmereren angir at enheten har nådd EOS, skal enheten skiftes ut umiddelbart. 23 EOS-indikatoren kan vises før det har gått 90 dager hvis batteribruken overskrider betingelsene for bruk etter RRT. Se Avsnitt 1.3, Utskiftingsindikatorer, side 15. Referansehåndbok 209

9.9.2.2 Teller for senseintegritet Telleren for senseintegritet registrerer antallet korte ventrikkelintervaller som forekommer mellom pasientkontroller. 24 Telleren for senseintegritet registrerer sensede ventrikkelhendelser med et V-V-intervall som ikke overskrider den programmerte V. Blank Post VS-innstillingen med mer enn 20 ms siden forrige kontroll. Hvis V. Blank Post VS-innstillingen er på over 170 ms, registreres ingen tellinger for senseintegritet. Merk! Hvis antallet korte intervaller overskrider 300, viser programmereren en Quick Look-observasjon, og du bør kontrollere om det er problemer med sensingen. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på oversensing, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. 9.9.2.3 Kontroll av atrieledningens plassering Enheten kontrollerer atrieledningens plassering for å verifisere at ledningen er riktig plassert. Atrieledningens plassering kontrolleres én gang daglig med mindre Mode Switch, en ventrikkel- eller atrieepisode eller en telemetrikontroll pågår. Kontrollen av atrieledningens plassering begynner kl. 02.30 basert på enhetens interne klokke. I side 65 finner du informasjon om kontrollen av atrieledningens plassering. 9.10 Vise trenddata for ledningsytelse De daglige automatiske målingene av ledningsimpedans og senseamplitude brukes til å generere grafer for ledningsytelse på grunnlag av opptil 82 uker med målinger. Det vises en egen graf for hver av følgende målinger: atrial paceledningsimpedans ventrikulær paceledningsimpedans P-bølgeamplitude R-bølgeamplitude Over det grafiske området for hver graf vises verdien som ble målt ved implantasjon, den siste målte verdien, den høyeste verdien som er samlet inn, og den laveste verdien som er samlet inn. Grafens impedansinformasjon inkluderer følgende: laveste og høyeste verdi per uke for opptil 80 uker målte verdier for de siste 14 dagene Hver sjuende dag etter implantasjon av enheten registreres ukens laveste og høyeste verdi, og laveste og høyeste verdi i løpet av enhetens levetid oppdateres. 24 Definert som intervaller siden lagrede data ble slettet eller siden forrige kontroll ble avsluttet. 210 Referansehåndbok

9.10.1 Slik viser du trendgrafene for ledningsytelse 2 1 1. Velg Data > Device/Lead Diagnostics. 2. Velg Lead Performance Trends. 3. Velg [Open Data]. 4. Hvis du ønsker å vise en annen graf, velger du en graf i rullegardinmenyen øverst til venstre. 3 4 Merk! Trendene for ledningsytelse kan også vises ved å velge [>>]-knappen ved siden av Lead Impedance eller Sensing på skjermbildet Data - Battery and Lead Measurements, ved siden av Lead Performance Trends på skjermbildet Tests - Lead Impedance, ved siden av Lead Performance Trends på skjermbildet Tests - Sensing og ved siden av Lead på skjermbildet Data - Quick Look. 9.10.2 Informasjon om visning av trenddata for ledningsytelse Enheten samler inn elektriske data om ledningene slik at du kan vurdere ledningsintegriteten i tiden mellom pasientkontrollene. Disse dataene samles inn automatisk (programmering er ikke nødvendig) og kan vises eller skrives ut under en pasientkontroll. Enheten måler automatisk ledningsimpedansen og senseamplituden hver dag kl. 02.15 basert på enhetens interne klokke. Referansehåndbok 211

Ledningsimpedans- og senseamplitudeverdiene lagres i enhetens minne og kan vises under en pasientkontroll ved hjelp av Lead Performance Trends, Battery and Lead Measurements eller ulike visninger og rapporter. Ledningsimpedans Enheten måler atrial og ventrikulær paceledningsimpedans ved hjelp av elektriske pulser under terskelnivået, som synkroniseres med sensede eller pacede hendelser, men som ikke erobrer hjertet. Hvis pasienten opplever en ventrikkeltakykardiepisode (eller induksjoner, behandlinger eller tester pågår) under en planlagt måling, utsetter enheten målingen til neste dag og registrerer verdien som Not Taken i loggen. Målingen av atrial ledningsimpedans registreres for eksempel som Not Taken i loggen når sensede atriehendelser forekommer i den post-ventrikulære atriale blankingperioden (PVAB). Senseamplituder Kl. 02.15 starter enheten forsøket på å måle senseamplituden for opptil fem normale, egenstimulerte sensede atrie- og ventrikkelhendelser. Etter 24 timer beregner enheten medianen for eventuelle målte atrie- og ventrikkelhendelser og lagrer denne. Hvis det ikke er målt noen sensede hendelser i løpet av dagen, lagrer enheten målingen som Not Taken. 9.11 Vise og legge inn pasientinformasjon Pasientinformasjonen legges vanligvis inn på implantasjonstidspunktet, og den kan endres når som helst. Denne informasjonen lagres i enheten, og du kan få tilgang til den ved hjelp av programmereren. Pasientinformasjonen inkluderer følgende: pasientens navn og ID, fødselsdato, anamnese, legens navn og sykehusets navn enhetens og ledningenes identifikasjons- og implantasjonsinformasjon data om testing ved implantasjon Merk! Patient Information-skjermbildet skal ikke brukes som en erstatning for pasientens journal (se Merknad, side 12). Tabell 21. Beskrivelse av Patient Information-parameterne Informasjonsfelt Patient ID Date of Birth Serial Number (kan ikke velges) Lead 1 Lead 2 Beskrivelse og hva du må gjøre Skriv inn pasientens navn (opptil 30 tegn). Skriv inn pasientens ID (opptil 15 tegn). Velg pasientens fødselsdato. Viser serienummeret til den implanterte enheten etter avlesning. Skriv inn detaljert informasjon om ledning 1 og 2: modell, plassering (velg mellom alternativene eller skriv inn plasseringen), produsent, serienummer og implantasjonsdato. 212 Referansehåndbok

Tabell 21. Beskrivelse av Patient Information-parameterne (fortsettelse) Informasjonsfelt Implant Merknader History (to felter) EF, on Physician Phone Hospital Last Update (kan ikke velges) Beskrivelse og hva du må gjøre Skriv inn verdier målt ved implantasjon. Bruk undermenyen som vises, og skriv inn ny informasjon, inkludert ledningsdata fra pacemakeranalysatoren (PSA). Legg inn merknader om pasienten eller annen informasjon. Velg anamnese fra listen. Om nødvendig kan du angi at det finnes mer informasjon i Notes-feltet. Velg ejeksjonsfraksjonen fra en tabell med verdier. Skriv deretter inn datoen i det andre feltet. Velg eller skriv inn navnet på legen. Du kan også skrive inn legens telefonnummer samtidig. Skriv inn legens telefonnummer. Velg eller skriv inn informasjon om sykehuset. Viser datoen for siste oppdatering av pasientinformasjonen. Merk! Enhetens serienummer og pasientens navn og ID står på alle A4-rapporter og strimmelrapporter. 9.11.1 Slik viser du og legger inn ny pasientinformasjon 1. Velg Patient-symbolet. Patient Information-skjermbildet vises. 2. Velg datafeltet du ønsker å endre, og skriv inn teksten for dette feltet. Hvis det vises en liste, skal du gjøre ett av følgende: Velg et alternativ fra listen. Velg [Modify List ] og [Add ]. Skriv deretter inn den nye informasjonen og velg [OK]. 3. Når all informasjonen er skrevet inn, velger du [PROGRAM]. 9.11.2 Informasjon om pasientinformasjon Hvis det ikke er plass til teksten du skriver inn, forkortes den. Hele teksten kan bli synlig hvis den skrives ut fra Patient Information-skjermbildet. Referansehåndbok 213

Når informasjonen vises på eller skrives ut fra Session - Changes This Session-skjermbildet, kan den være forkortet. Dette angis med en ellipse ( ) etter siste tegn. Merk! Enhetens serienummer og pasientens navn og ID står på alle A4-rapporter og strimmelrapporter. 9.12 Automatisk overvåking av enhetens status Under hver avlesning overvåkes enheten med tanke på elektrisk resetting og deaktiverte behandlinger. Hvis det detekteres en tilstand som krever oppmerksomhet, viser programmereren en Device Status Indicator-advarsel i et popup-vindu og på Quick Look-skjermbildet. 9.12.1 Device Status Indicator-advarsler Forsiktig! Device Status Indicator-advarslene er viktige. Si fra til Medtronic-representanten hvis en av disse advarslene vises etter at det er foretatt en avlesning av enheten. Device Status Indicator-advarslene er definert nedenfor: Warning - Device Electrical Reset Angir at det har oppstått en elektrisk resetting. Programmerte parametere kan ha blitt tilbakestilt til standardinnstillingene for elektrisk resetting. I Tillegg B, Enhetens parametere, side 249, finner du informasjon om standardinnstillingene for elektrisk resetting. Les meldingen som vises sammen med statusindikatoren, og følg instruksjonene på skjermen nøye. Se også Avsnitt 9.12.2, Slik responderer du på en elektrisk resetting, side 215, for å få informasjon om hva du skal gjøre ved en elektrisk resetting. Hvis feilmeldingen ikke angir at parameterne har blitt omprogrammert, betyr det at resettingen ikke påvirket noen programmerte parametere. En elektrisk resetting er en enhetsaktivert sikkerhetsfunksjon som kan tilbakestille enhetsparameterne til verdier som gir grunnleggende funksjonalitet. Disse grunnleggende parameterne anses som sikre for de fleste pasienter. Pacing i VVI-modus vil fortsatt være aktivert under elektrisk resetting. Elektrisk resetting kan oppstå når enheten utsettes for ekstreme forhold, for eksempel lave temperaturer (før implantasjon), stråleterapi, elektrokirurgi eller ekstern defibrillering. Warning - SERIOUS DEVICE ERROR Angir at det har oppstått en feil som enheten ikke klarer å håndtere. Hvis denne advarslen vises, anbefales umiddelbar utskifting av enheten. 214 Referansehåndbok

AT/AF Therapies Disabled Atriebehandling kan bli deaktivert av følgende årsaker: Det ble detektert en ventrikkelepisode etter levering av en automatisk atriebehandling før enten redeteksjon av AT/AF eller avbrytelse av AT/AF. Atriebehandlingen deaktiveres for å unngå ytterligere atriebehandling hvis det viser seg at behandlingen har startet en ventrikkelarytmi. Kontrollen av atrieledningens plassering var mislykket. Enheten detekterte en akselerert ventrikkelfrekvens under ATP-behandling. Se Avsnitt 6.1.5.5, Deaktivere atriebehandlinger, side 64. 9.12.1.1 Slette statusindikatorer For å slette den viste statusindikatoren velger du [Clear] i popup-vinduet med den aktuelle statusindikatormeldingen. 9.12.2 Slik responderer du på en elektrisk resetting Hvis programmereren rapporterer at det har oppstått en elektrisk resetting før enheten er implantert, skal du ikke implantere enheten. Kontakt Medtronic-representanten. Hvis enheten er implantert, skal du gjøre følgende: 1. Fjern eventuelle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser (EMI). 2. Si fra til Medtronic-representanten. 3. Velg [Clear] i popup-vinduet for å slette statusindikatoren for elektrisk resetting. Det kommer opp et bekreftelsesvindu som angir at alle tidligere avleste data i programmereren vil bli slettet. 4. Velg [Continue]. 5. Foreta en avlesning av enheten. a. Noter klokkeslettet og datoen da tellerdata sist ble slettet, ettersom dette angir når den elektriske resettingen oppstod. b. Finn ut hva pasienten gjorde på dette tidspunktet om mulig. c. Lagre dataene fra kontrollen på en diskett. Denne filen med lagrede data skal du gi til Medtronic-representanten. Den kan bidra til å kartlegge hendelsene i forkant av resettingen. 6. Kontroller enhetens programmerte parameterinnstillinger. Ved enkelte resettinger kan det være du må omprogrammere enhetens parametere. Hvis den elektriske resettingen førte til omprogrammering av visse parametere, vises de omprogrammerte innstillingene i feilmeldingen. Etter en slik resetting går enheten inn i VVI-modus til parameterne omprogrammeres igjen. I Tillegg B, Enhetens parametere, side 249 finner du en liste over parameterinnstillingene for elektrisk resetting. 7. Kontroller at enhetens dato og klokkeslett er riktig. Programmer dato og klokkeslett på nytt om nødvendig. 8. Test eventuelt ledningsimpedansen og paceterskelen. Referansehåndbok 215

10 Teste systemet 10.1 Oversikt over systemtester Enheten har flere testfunksjoner som kan brukes til å teste det implanterte systemets integritet. Du får tilgang til disse testfunksjonene via Test-symbolet. Deteksjon og systemtestfunksjoner Enheten avbryter takykardideteksjonen midlertidig mens systemtesten pågår. Deteksjonen gjenopptas når systemtesten er fullført. Midlertidige parameterinnstillinger Systemtestene bruker egne parameterinnstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. Disse parameterinnstillingene er ikke aktive før du starter systemtesten. Når testen er fullført, går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene. Testinnstillinger Du kan konfigurere programmereren slik at den automatisk justerer EKG-vinduet og strimmelskriverens utskriftsalternativer når du åpner skjermbildene for systemtester eller elektrofysiologiske undersøkelser. Programmereren velger de optimale innstillingene for EKG-vinduet og strimmelskriveren for den valgte systemtesten eller EP Study-funksjonen. 10.1.1 Slik konfigurerer du testinnstillingene 2 3 1. Velg Tests > Preferences, Session > Preferences eller Reports > Preferences. 2. Velg alternativet Tests. 3. Velg ønsket alternativ for kurvekonfigurasjon. 4. Velg [OK]. 1 4 1 216 Referansehåndbok

10.2 Evaluere den underliggende rytmen Ved hjelp av Underlying Rhythm-testen kan du inhibere enhetens pacing for å evaluere pasientens naturlige hjerterytme. 10.2.1 Hensyn Gå gjennom følgende informasjon før du utfører Underlying Rhythm-testen. Forsiktig! Vær forsiktig når du utfører Underlying Rhythm-testen på pasienter som er avhengige av pacing. Pacingen inhiberes så lenge knappen [INHIBIT Press and Hold] holdes inne. 10.2.2 Slik utfører du en Underlying Rhythm-test 1. Velg Tests > Underlying Rhythm. 2. Velg [INHIBIT Press and Hold]. 3. Du kan skrive ut en kurve over pasientens egenrytme ved å trykke på knappen for ønsket papirhastighet på skriveren. EKG-kurven skal ikke vise pacing. 2 1 10.3 Måle pacetersklene Du kan bruke Pacing Threshold-testen til å fastsette pasientens terskler for pacestimulering. Denne testen består av tre deler: velge midlertidige paceparametere for testen levere pacepulser som erobrer hjertet gradvis redusere pacepulsene til erobring ikke lenger finner sted Referansehåndbok 217

Pacing Threshold-testen kan redusere pacepulsene på to ulike måter: ved å redusere amplituden eller ved å redusere pulsbredden. Pacing Threshold-testen reduserer pacepulsene automatisk så lenge knappen [TEST Press and Hold] holdes inne og pacepulsene er over minimumsverdiene. Du kan skrive ut en rapport for Pacing Threshold-testen med terskelverdiene som er innhentet under denne testen. 10.3.1 Parametere Test Type Metoden som skal brukes for å modifisere pacepulsene. Chamber Hjertekammeret der paceterskelen testes. Decrement after Antallet pacepulser som leveres til hjertet mellom pacepulsreduksjonene. Mode (RV test) Pacemodus som brukes under den ventrikulære terskeltesten. De tilgjengelige innstillingene avhenger av den programmerte pacemodusen. Mode (atrial test) Pacemodus som brukes under den atriale terskeltesten. De tilgjengelige innstillingene avhenger av den programmerte modusen. Lower Rate Minste pacefrekvens som brukes under terskeltesten. RV Amplitude Styrken på de ventrikulære pacepulsene som leveres under terskeltesten. RV Pulse Width Varigheten til de ventrikulære pacepulsene som leveres under terskeltesten. RV Pace Blanking Tidsintervallet der sensing er deaktivert etter en ventrikulær pacepuls. AV Delay Intervall mellom en atriehendelse og en påfølgende ventrikulær pacepuls. Denne parameteren er kun tilgjengelig i DDD-, DDI- eller DOO-modus. PVARP Atrial refraktærperiode som forhindrer tracking av retrograde P-bølger i DDD-modus. I DDI-modus forhindrer PVARP atrial inhibering forårsaket av retrograde P-bølger. A. Amplitude Styrken på de ariale pacepulsene som leveres under terskeltesten. A. Pulse Width Varigheten til de atriale pacepulsene som leveres under terskeltesten. A. Pace Blanking Tidsintervallet der sensing er deaktivert etter en atrial pacepuls. Amplitude; Pulse Width RV; Atrium 2; 3 15 pulses DDD; DDI; DOO; VVI; VOO DDD; DDI; DOO; AAI; AOO 30; 35 60; 70; 75 150 a min -1 0,5; 1 4; 5; 6; 8 V 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms 150; 160 320 ms 30; 40 350 ms 150; 160 500 ms 0,5; 1 4; 5; 6; 8 V 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms 150; 160 250 ms a Den maksimale Lower Rate-verdien er 145 min -1 hvis du utfører testen i DDD-modus. 218 Referansehåndbok

Merk! De valgbare innstillingene og standardinnstillingene for Pacing Threshold-testen avhenger av de programmerte innstillingene for bradykardipacing. 10.3.2 Hensyn Gå gjennom følgende informasjon før du utfører Pacing Threshold-testen. Paceterskel og sikkerhetsmargin Når du har utført Pacing Threshold-testen, må du sørge for at de permanent programmerte pulsbredde- og amplitudeparameterne inkluderer en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over den målte paceterskelen. 10.3.3 Slik utfører du en Pacing Threshold-test 8 3 1 5 4 6 10 7 9 2 1. Velg [Interrogate] for å lese av enheten. 2. Velg Tests > Pacing Threshold. 3. Velg innstillinger for Test Type og Chamber samt startinnstillinger for testen, eller godta innstillingene som vises. 4. Trykk på og hold inne [TEST Press and Hold]. 5. Se etter tap av erobring i EKG-vinduet. 6. Ved tap av erobring skal du straks slippe knappen [TEST Press and Hold]. Enheten går tilbake til de opprinnelige paceinnstillingene og viser testresultatene på skjermen. 7. Velg Threshold-verdien for å endre den detekterte paceterskelen. 8. Velg Test Strip-symbolet for å vise en testkurve fra Pacing Threshold-testen. Se Avsnitt 8.9, Fryse og analysere en kurvestrimmel, side 166. Referansehåndbok 219

9. For å programmere nye amplitude- eller pulsbreddeverdier angir du de ønskede verdiene i Permanent-kolonnen og velger [PROGRAM]. 10. For å skrive ut en rapport fra Pacing Threshold-testen velger du knappen [Print ]. 10.4 Måle ledningsimpedansen Du kan teste integriteten til de implanterte ledningene ved å måle impedansen i de atriale og ventrikulære paceelektrodene med Lead Impedance-testen. Disse målingene gjøres med pulser som ligger under terskelnivået og ikke erobrer hjertet. Du kan finne ut om ledningsimpedansen er endret ved å sammenligne de målte verdiene med verdiene som vises på Lead Performance Trends-skjermbildet og verdiene som ble målt ved tidligere oppfølgingskontroller. 10.4.1 Hensyn Gå gjennom følgende informasjon før du utfører Lead Impedance-testen. Sensing av testpulser Når enheten måler ledningsimpedansen, kan det være den senser testpulsene, som ligger under terskelnivå, som refraktære atriehendelser (eller sensede atriehendelser i VVI-modus). Disse testpulsene kan også gi svært små variasjoner på én eller flere EGM-kanaler. Pulsene som leveres under en Lead Impedance-test, vil imdlertid ikke erobre hjertet eller påvirke takykardideteksjonen. 220 Referansehåndbok

10.4.2 Slik utfører du en Lead Impedance-test 2 3 1 1. Velg Tests > Lead Impedance. 2. Velg [START Measurement]. Vent på bekreftelse av programmeringen og en melding om at testen pågår, med en grafisk visning. 3. Om nødvendig kan du bruke [STOP] til å stoppe testen. Ledningsimpedansmålingene oppdateres ikke hvis testen ble stoppet. 10.4.3 Informasjon om Lead Impedance-testen Lead Impedance-testen leverer små pulser, som ligger under terskelnivået, mellom flere elektrodekombinasjoner og måler så eventuelle spenningsendringer. Den elektriske strømmen måles i elektrodene og konverteres til en impedansverdi. 10.4.3.1 Synkronisering ved måling av ledningsimpedans Lead Impedance-testen synkroniserer de ventrikulære paceledningsmålingene med pacede eller sensede ventrikkelhendelser. Atriale paceledningsmålinger synkroniseres med pacede eller sensede atriehendelser. Enheten kan ikke synkronisere målingene med følgende hendelser: sensede atriehendelser som forekommer i PVAB-perioden sensede ventrikkelhendelser som forekommer i et VSP-intervall For hver måling venter Lead Impedance-testen i opptil 3 s for en hendelse som kvalifiserer for synkronisering. Hvis det ikke er noen hendelser som kvalifiserer, utføres målingen asynkront. Referansehåndbok 221

10.4.3.2 Automatisk testing av ledningsimpedansen I tillegg til de manuelle målingene av ledningsimpedansen utfører enheten daglig automatiske målinger av ledningsimpedansen. 10.5 Utføre en Sensing-test Du kan bruke Sensing-testen til å måle base-to-peak-spenningen for sensede hendelser. For å øke muligheten for at det skal oppstå sensede hendelser under testen, kan du velge midlertidige paceinnstillinger som fremkaller pasientens egenrytme. 10.5.1 Parametere Mode Pacemodus som brukes under testen. AV Delay Intervall mellom en atriehendelse og en påfølgende ventrikulær pacepuls. Denne parameteren er kun tilgjengelig i DDD- eller DDI-modus. Lower Rate Minste pacefrekvens som brukes under testen. AAI; DDD; DDI; VVI; ODO 30; 40 350 ms 30; 35 60; 70; 75 120 min -1 Merk! De valgbare innstillingene og standardinnstillingene for Sensing-testen avhenger av de programmerte innstillingene for bradykardipacing. 10.5.2 Hensyn Gå gjennom følgende informasjon før du utfører Sensing-testen. Velge sensitivitet Juster ikke innstillingene for Atrial Sensitivity og RV Sensitivity på grunnlag av resultatene fra denne testen. Se Avsnitt 5.2, Klargjøre for sensing, side 41. Ubehag for pasienten Du bør redusere pacefrekvensen gradvis, slik at pasienten påføres minst mulig ubehag som følge av plutselige endringer i hjertefrekvensen. Automatisk avslutning Testen avsluttes automatisk etter noen sekunder og de programmerte innstillingene blir gjenopprettet hvis det ikke forekommer noen egenstimulerte hendelser og du ikke endrer pacefrekvensen. Maksimale målte verdier Når sensitiviteten er mellom 0,3 mv og 2,1 mv, er de maksimale amplitudeverdiene som Sensing-testen kan måle, 10,7 mv for atriale målinger (P-bølge) og 18,8 mv for ventrikulære målinger (R-bølge). Når sensitiviteten er satt til 0,15 mv, er imidlertid de maksimale amplitudeverdiene som Sensing-testen kan måle, 5,35 mv for atriale målinger (P-bølge) og 9,4 mv for ventrikulære målinger (R-bølge). 222 Referansehåndbok

10.5.3 Begrensninger Gå gjennom følgende informasjon før du utfører Sensing-testen. Pacemodusene DOO, VOO og AOO Sensing-testen kan ikke utføres hvis den programmerte pacemodusen er DOO, VOO eller AOO. 10.5.4 Slik utfører du en Sensing-test 3 1 5 4 6 2 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Tests > Sensing. 3. Angi testinnstillingene for paceparameterne, eller godta innstillingene som vises. 4. Velg [START Measurement]. 5. Se etter egenrytme i EKG-vinduet. Hvis konstant pacing fremdeles forekommer, skal du redusere Lower Rate. 6. Om nødvendig kan du bruke [STOP and Restore] til å stoppe testen. Pacingen går tilbake til de programmerte innstillingene. Referansehåndbok 223

11 Utføre elektrofysiologiske undersøkelser 11.1 Oversikt over elektrofysiologiske undersøkelser Advarsel! Elektrofysiologiske undersøkelser skal kun utføres under nøye overvåking og kontroll av pasienten. En ekstern defibrillator må være tilgjengelig for umiddelbar bruk under elektrofysiologiske undersøkelser. En indusert ventrikkeltakykardi kan gå over i en ventrikkelflimmer. Forsiktig! En feil ved programmereren (f.eks. en defekt pekepenn) kan føre til feil programmering eller gjøre det umulig å avbryte en pågående handling eller aktivitet. Ved en eventuell feil på programmereren må du straks slå av programmereren for å deaktivere telemetriforbindelsen og avbryte all programmererkontrollert aktivitet. Enheten har flere EP Study-funksjoner (elektrofysiologiske undersøkelser), inkludert protokoller for hjertestimulering som induserer takykardier og manuelle behandlinger som avbryter takykardier. Du får tilgang til EP Study-funksjonene via Tests-symbolet. Telemetri og EP Study-funksjoner Forsikre deg om at det er opprettet telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren før du utfører EP Study-funksjoner. Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Deteksjon og EP Study-funksjoner Takykardideteksjon avbrytes automatisk under en induksjon eller en manuell behandling. Alle EP Study-induksjoner gir deg muligheten til å velge om deteksjonen skal gjenopptas automatisk etter induksjon. Merk av i boksen [Resume at BURST] eller [Resume at DELIVER] for å aktivere automatisk gjenopptakelse etter induksjon. For å gjenoppta deteksjon etter en manuell behandling eller etter induksjon med automatisk gjenopptakelse deaktivert, kan du velge [Resume] eller fjerne programmeringshodet fra den implanterte enheten. Midlertidige parameterinnstillinger EP Study-funksjonene bruker egne parameterinnstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. Disse parameterinnstillingene er ikke aktive før du starter induksjonen eller behandlingen. Etter induksjon eller behandling går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene for bradykardipacing og takykardibehandling. Velge et kammer Programmereren krever at du velger et standardkammer (atrium eller ventrikkel) før du kan få tilgang til EP Study-funksjonene som kan leveres til hvert kammer. Vinduet for valg av kammer vises i Figur 61. 224 Referansehåndbok

Figur 61. Vindu for valg av EP Study-kammer 1 Knappene på programmeringshodet Knappen Program på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av alle EP Study-funksjoner. Knappen Interrogate på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av EP Study-induksjoner. Bruk den aktuelle knappen på skjermen til å indusere eller gi manuell behandling. 11.2 Indusere en arytmi med Fixed Burst Fixed Burst-induksjonen skal indusere atriale og ventrikulære takykardier ved å levere et sett med pacepulser ved et ensartet, valgbart intervall til ventrikkelen eller atriet. Amplituden og pulsbredden for pacepulsene kan også velges. Når du utfører en atrial Fixed Burst-induksjon, kan du velge om enheten skal levere ventrikulær backup-pacing. 11.2.1 Parametere Resume at BURST (avkrysningsboks) Velg om deteksjonen Enabled ; Disabled skal gjenopptas automatisk etter induksjon. Chamber Hjertekammeret det leveres burstpacing til. RV; Atrium Interval Paceintervall for Fixed Burst-induksjon. 100; 110 600 ms Amplitude Styrken på hver puls i pacesekvensen. 0,5; 1 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width Varigheten til hver puls i pacesekvensen. 0,1; 0,2 0,5 1,5 ms VVI Backup Aktiverer ventrikulær backup-pacing under en On; Off atrial induksjon. Pacing Rate Pacefrekvens for backup-pacing. 60; 70 120 min -1 RV Amplitude Styrken på hver puls ved backup-pacing. 0,5; 1 4; 5; 6; 8 V a RV Pulse Width Varigheten til hver puls ved backuppacing. 0,1; 0,2 1,5 ms a a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. Referansehåndbok 225

11.2.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du utfører Fixed Burst-induksjon. Advarsel! Sørg for at en ekstern defibrillator er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet, kan du velge knappen [ABORT] på programmereren for umiddelbart å avbryte en pågående induksjon, manuell behandling eller automatisk behandling. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller behandling. Atrial amplitude og VVI Backup-pacing Backup-pacing i VVI-modus under en atrial Fixed Burst-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. 11.2.3 Slik utfører du en Fixed Burst-induksjon 2 5 4 6 8 9 7 3 7 1 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg Fixed Burst i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Velg [Atrium] eller [RV] hvis dialogboksen for valg av kammer vises. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. 5. Kontroller at boksen [Resume at BURST] er merket av (for automatisk deteksjon og behandling) eller ikke er merket av (for manuell behandling). 6. Godta testinnstillingene som vises på skjermen, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du VVI Backup og ønskede innstillinger for backup-pacingen. 226 Referansehåndbok

8. Trykk på og hold inne knappen [Fixed BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du bruke knappen [ABORT] til å avbryte en pågående behandling. 11.2.4 Informasjon om Fixed Burst-induksjon Fixed Burst-induksjon skal indusere arytmier ved å levere asynkrone pacepulser ved et ensartet, valgbart intervall. Amplituden og pulsbredden for pacepulsene kan også velges. Så lenge du trykker på og holder inne knappen [Fixed BURST Press and Hold] på programmererens skjerm, fortsetter enheten å indusere. Ved Fixed Burst-induksjon av atriet kan du velge å aktivere VVI Backup-pacing, som sørger for ventrikkelpacing i VVI-modus under den atriale induksjonen. VVI Backup-pacing har egne innstillinger for amplitude, pulsbredde og frekvens. 11.3 Indusere en arytmi med PES Programmed Electrical Stimulation (PES) leverer sekvenser med prematur stimulering for å indusere atrie- og ventrikkeltakykardier. Du kan velge kammer, amplitude, pulsbredde og paceintervaller for induksjonen. Når du utfører en atrial PES-induksjon, kan du også velge om enheten skal levere ventrikulær backup-pacing. 11.3.1 Parametere Resume at DELIVER (avkrysningsboks) Velg om deteksjonen Enabled ; Disabled skal gjenopptas automatisk etter induksjon. Chamber Hjertekammeret det leveres burstpacing til. RV; Atrium #S1 Antall pacede eller sensede slag for den første sekvensen. 1; 2 8 15 S1S1 Paceintervall for den første sekvensen. 100; 110 600 2000 ms S1S2 Paceintervall for den første asynkrone pacepulsen. Off; 100; 110 400 600 ms S2S3 Paceintervall for den andre asynkrone pacepulsen. Off ; 100; 110 600 ms S3S4 Paceintervall for den tredje asynkrone pulsen. Off ; 100; 110 600 ms Amplitude Styrken på hver puls i pacesekvensen. 0,5; 1 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width Varigheten til hver puls i pacesekvensen. 0,1; 0,2 0,5 1,5 ms VVI Backup Aktiverer ventrikulær backup-pacing under en On; Off atrial induksjon. Pacing Rate Pacefrekvens for backup-pacing. 60; 70 120 min -1 Referansehåndbok 227

RV Amplitude Styrken på hver puls ved backup-pacing. 0,5; 1 4; 5; 6; 8 V a RV Pulse Width Varigheten til hver puls ved backuppacing. 0,1; 0,2 1,5 ms a a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. 11.3.2 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du utfører PES-induksjonen. Advarsel! Sørg for at en ekstern defibrillator er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet, kan du velge knappen [ABORT] på programmereren for umiddelbart å avbryte en pågående induksjon, manuell behandling eller automatisk behandling. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller behandling. Atrial amplitude og VVI Backup-pacing Backup-pacing i VVI-modus under en atrial PES-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. 228 Referansehåndbok

11.3.3 Slik utføres en PES-induksjon 2 5 4 6 8 9 7 3 7 1 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg PES i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Velg [Atrium] eller [RV] hvis dialogboksen for valg av kammer vises. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. 5. Kontroller at boksen [Resume at DELIVER] er merket av (for automatisk deteksjon og behandling) eller ikke er merket av (for manuell behandling). 6. Godta testinnstillingene som vises på skjermen, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du VVI Backup og ønskede innstillinger for backup-pacingen. 8. Velg [DELIVER PES]. 9. Om nødvendig kan du bruke knappen [ABORT] til å avbryte induksjonen eller en pågående behandling. 11.3.4 Informasjon om PES-induksjon PES-induksjon skal indusere arytmier ved å levere et valgbart antall pacede eller sensede hendelser i VVI- eller AAI-modus, etterfulgt av opptil tre premature pacede hendelser i VOOeller AOO-modus. Samme pulsamplitude og pulsbredde programmeres for alle pulsene. Ved PES-induksjon av atriet kan du velge å aktivere VVI Backup-pacing, som sørger for ventrikkelpacing i VVI-modus under den atriale induksjonen. VVI Backup-pacing har egne innstillinger for amplitude, pulsbredde og frekvens. 11.4 Gi en manuell behandling Ved oppfølgingskontroller kan manuelle behandlinger brukes til å vurdere eller manipulere behandlingens effekt og gjøre nødvendige justeringer. Referansehåndbok 229

11.4.1 Parametere for manuelle atriale ATP-behandlinger Parametere for generelle atriale ATP-behandlinger Minimum Interval Minste paceintervall for alle atriale ATP-behandlinger. Amplitude Styrken på pacepulsene som leveres ved alle atriale ATP-behandlinger. Pulse Width Varigheten til pacepulsene som leveres ved alle atriale ATP-behandlinger. VVI Backup Aktiverer ventrikulær backup-pacing under en atrial ATP-behandling. 100; 110; 120; 130 400 ms 0,5; 1 4; 5; 6 ; 8 V 0,1; 0,2 1,5 ms On; Off VVI Backup Pacing Rate Pacefrekvens for backup-pacing. 60; 70 120 min -1 VVI Backup RV Amplitude Styrken på hver puls ved backuppacing. 0,5; 1 4; 5; 6; 8 V a VVI Backup RV Pulse Width Varigheten til hver puls ved 0,1; 0,2 1,5 ms a backup-pacing. Parametere for Ramp-behandling # Pulses Antall pulser i Ramp-behandlingen. 1; 2 6 15; 20; 30 100 %AA Interval Paceintervall for den første Ramp-pulsen, som en prosentandel av den atriale sykluslengden. Dec/Pulse Reduksjon av paceintervallet per puls under en Ramp-sekvens. 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % 0; 10 40 ms Parametere for Burst+-behandling #S1 Pulses Antall S1-pulser i Burst+-behandlingen. 1; 2 6 15; 20; 30 100 %AA Interval Paceintervall for S1-burstpulsene, som en prosentandel av den atriale sykluslengden. S1S2 Paceintervall for S2-stimuleringen etter burstpulsene, som en prosentandel av den atriale sykluslengden før behandling. S2S3 Dec S2-S3-intervallet tilsvarer S1-S2-intervallet minus denne verdien. 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% Off; 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84 ; 88; 91; 94; 97% Off; 0; 10; 20 80 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. 11.4.2 Parametere for manuelle ventrikulære ATP-behandlinger Parametere for generelle ventrikulære ATP-behandlinger Minimum Interval Minste paceintervall for alle ventrikulære ATP-behandlinger. Amplitude Styrken på pacepulsene som leveres ved alle ventrikulære ATP-behandlinger. Pulse Width Varigheten til pacepulsene som leveres ved alle ventrikulære ATP-behandlinger. 150; 160 200 400 ms 0,5; 1 4; 5; 6 ; 8 V 0,1; 0,2 1,5 ms 230 Referansehåndbok

Parametere for Ramp-behandling # Pulses Antall pulser i Ramp-behandlingen. 1; 2 6 15 %RR Interval Paceintervall for den første Ramp-pulsen, som en prosentandel av takykardiens sykluslengde. Dec/Pulse Reduksjon av paceintervallet per puls under en Rampsekvens. 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % 0; 10 40 ms Parametere for Burst-behandling # Pulses Antall pulser i Burst-behandlingen. 1; 2 8 15 %RR Interval Paceintervall for Burst-behandlingen, som en prosentandel av takykardiens sykluslengde. 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88 ; 91; 94; 97% Parametere for Ramp+-behandling # Pulses Antall pulser i Ramp+-behandlingen. 1; 2; 3 15 R-S1 (%RR) Paceintervall for den første Ramp+-pulsen, som en prosentandel av takykardiens sykluslengde. S1-S2 (%RR) Paceintervall for den andre Ramp+-pulsen, som en prosentandel av takykardiens sykluslengde. S2-SN (%RR) Paceintervall for de gjenværende Ramp+-pulsene, som en prosentandel av takykardiens sykluslengde. 50; 53; 56; 59; 63; 66 75 84; 88; 91; 94; 97% 50; 53; 56; 59; 63; 66; 69 84; 88; 91; 94; 97% 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97% 11.4.3 Hensyn som må tas Gå gjennom følgende informasjon før du leverer en manuell behandling. Advarsel! Sørg for at en ekstern defibrillator er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet, kan du velge knappen [ABORT] på programmereren for umiddelbart å avbryte en pågående induksjon, manuell behandling eller automatisk behandling. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller behandling. Atrial amplitude og VVI Backup-pacing Backup-pacing i VVI-modus under en manuell atrial ATP-behandling kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. Referansehåndbok 231

11.4.4 Slik gir du manuell behandling 2 4 6 7 5 3 1 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg ønsket manuell behandling i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Velg [Atrium] eller [RV] hvis dialogboksen for valg av kammer vises. 4. Godta testinnstillingene som vises på skjermen, eller velg nye testinnstillinger. 5. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atriebehandling, velger du VVI Backup og ønskede innstillinger for backup-pacingen. 6. Velg [DELIVER]. 7. Om nødvendig kan du bruke [ABORT] til å stoppe den manuelle behandlingen. 5 11.4.5 Informasjon om manuelle behandlinger 11.4.5.1 Antitakykardipacing (ATP) Manuelle ATP-behandlinger leverer én sekvens med den valgte antitakykardipacingen. Du finner informasjon om bruk av atrial Ramp- og Burst+-behandling i Avsnitt 6.2, Behandle atriearytmier med antitakykardipacing, side 68. Merk! De manuelle ventrikulære ATP-behandlingene Ramp, Ramp+ og Burst kan ikke utføres automatisk. 232 Referansehåndbok

11.4.5.2 Ventrikulær Ramp-pacing Den manuelle ventrikulære Ramp-behandlingen leverer et valgbart antall pacepulser i VVI-modus. Paceintervallet for den første pulsen i Ramp-sekvensen er en beregnet prosentandel av den gjeldende takykardiens sykluslengde. Hver av de gjenværende pulsene i denne sekvensen leveres så med gradvis kortere intervaller ved å trekke det valgte intervalldekrementet fra hver puls. 11.4.5.3 Burst-pacing Den manuelle ATP-behandlingen Burst leverer et valgbart antall pacepulser i VOO-modus. Paceintervallet for Burst-sekvensen er en beregnet prosentandel av takykardiens sykluslengde. Hver puls i sekvensen blir levert med samme intervall. 11.4.5.4 Ramp+-pacing Den manuelle ATP-behandlingen Ramp+ leverer et valgbart antall pacepulser i VOO-modus. Paceintervallet for den første pulsen i Ramp+-sekvensen er en beregnet prosentandel av takykardiens sykluslengde. Paceintervallet for den andre pulsen beregnes ved hjelp av den valgte S1-S2-prosentandelen. Eventuelle gjenværende pulser i sekvensen leveres ved den valgte S2-SN-prosentandelen. Referansehåndbok 233

12 Løse systemproblemer 12.1 Oversikt I dette kapitlet beskrives problemer som kan oppstå med systemet, med forslag til korrigerende tiltak. Disse problemene er klassifisert i følgende kategorier: sensing atrial takykardideteksjon atrial takykardibehandling bradykardipacing enhetsstatus Følgende fremgangsmåte brukes for å løse et systemproblem: 1. Definer problemet. 2. Identifiser årsaken til problemet. 3. Utfør et korrigerende tiltak. Systemet har et sett med diagnostiske verktøy som du kan bruke til å utføre disse oppgavene. Disse verktøyene inkluderer lagrede data fra takykardiepisoder, kliniske trenddata og trenddata for ledningsytelse, tellere for behandlinger og episoder, systemtester og EP Study-funksjoner. Merk! Informasjonen som følger, skal ikke anses som fullstendige lister over systemproblemer. Informasjonen skal være et hjelpemiddel som kan brukes i den totale problemløsningsstrategien. 12.2 Løse problemer relatert til sensing Sensing er en viktig del av nesten alle enhetens funksjoner. Problemer med deteksjon, behandling og bradykardipacing kan ofte spores til et problem med sensingen. I de følgende tabellene angis noen potensielle problemer relatert til sensing, mulige årsaker og noen korrigerende tiltak som kanskje kan løse disse problemene. Tabell 22. Ingen normale sensebenevninger Symptom: ingen, eller for få, normale sensebenevninger vises i EKG-vinduet Mulig årsak En ledning er frakoblet enhetens kontaktåpning. En ledning har forskjøvet seg fra implantasjonsstedet. Anbefalt korrigerende tiltak Kontroller alle tilkoblinger, spesielt kontaktåpningens festeskrue. Flytt ledningen. 234 Referansehåndbok

Tabell 22. Ingen normale sensebenevninger (fortsettelse) Symptom: ingen, eller for få, normale sensebenevninger vises i EKG-vinduet Mulig årsak En ledning har brudd eller skadet isolasjon. Telemetriforbindelsen mellom enheten og programmereren er brutt. Tabell 23. Dobbel sensing av ventrikkelhendelser Anbefalt korrigerende tiltak Skift ut ledningen. Flytt programmeringshodet. Fjern eventuelle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser. Symptom: enkle ventrikkelhendelser resulterer i flere ventrikulære sensebenevninger Mulig årsak Enheten senser T-bølger etter egenstimulerte hendelser. Enheten senser T-bølger eller R-bølger etter pacede hendelser. Tabell 24. Ekstra ventrikkelsensing etter atriepacing Anbefalt korrigerende tiltak Øk sensitivitetsterskelen. Flytt ledningen. Øk V. Blank Post VP-verdien. Symptom: ekstra benevninger for sensede ventrikkelhendelser etter atriepacing Mulig årsak Crosstalk fra atriepacing. Anbefalt korrigerende tiltak Reduser den atriale pacestimuleringen. Øk RV Sensitivity-terskelen. Flytt atrie- eller ventrikkelledningen. Tabell 25. Ekstra atriesensing etter pacede eller sensede ventrikkelhendelser Symptom: ekstra sensede atriehendelser etter pacede eller sensede ventrikkelhendelser Mulig årsak Sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. Crosstalk fra ventrikkelpacing. Anbefalt korrigerende tiltak Øk A. Sensitivity-terskelen. Programmer PVAB Method til Partial+. Programmer PVAB Method til Absolute ved det korteste PVAB-intervallet som eliminerer ekstra tellinger. Flytt atrie- eller ventrikkelledningen om mulig. Reduser den ventrikulære pacestimuleringen. Øk A. Sensitivity-terskelen. Programmer PVAB Method til Partial+. Programmer PVAB Method til Absolute ved det korteste PVAB-intervallet som eliminerer ekstra tellinger. Flytt atrie- eller ventrikkelledningen om mulig. Referansehåndbok 235

Tabell 26. Simultan atrie- og ventrikkelsensing Symptom: sensede atriehendelser forekommer samtidig med sensede ventrikkelhendelser uten å være synkronisert med EKG Mulig årsak Atrieledningen har blitt forskjøvet og er nå i ventrikkelen. Anbefalt korrigerende tiltak Flytt atrieledningen. Tabell 27. Ventrikulær oversensing når pasienten beveger seg Symptom: ekstra sensede ventrikkelhendelser, spesielt når pasienten beveger seg eller enheten eller ledningen manipuleres Mulig årsak Det er en dårlig forbindelse i enhetens kontaktblokk. Ledningen har brudd eller skadet isolasjon. Tabell 28. Oversensing kun i lagrede episoder Anbefalt korrigerende tiltak Kontroller alle tilkoblinger, spesielt kontaktåpningens festeskrue. Skift ut ledningen. Symptom: lagrede episoder viser ekstra sensede ventrikkelhendelser, men EKG-vinduet viser normal sensing Mulig årsak Enheten var midlertidig eksponert for elektromagnetiske forstyrrelser. Det er en dårlig forbindelse i enhetens kontaktblokk. En ledning har brudd eller skadet isolasjon. Anbefalt korrigerende tiltak Gi pasienten beskjed om å holde seg unna kilder til elektromagnetiske forstyrrelser. Kontroller alle tilkoblinger, spesielt kontaktåpningens festeskrue. Skift ut ledningen. 12.3 Løse problemer relatert til atrial takykardideteksjon I de følgende tabellene angis noen potensielle problemer relatert til atrial takykardideteksjon, mulige årsaker og noen korrigerende tiltak som kanskje kan løse disse problemene. Tabell 29. Normale atriehendelser under en atrieepisode Symptom: normale atriebenevninger (AS, AR, Ab) vises under en atrial takykardiepisode Mulig årsak Anbefalt korrigerende tiltak Deteksjonen er midlertidig avbrutt. Velg [Resume]. Atrial undersensing fører til at enheten hopper Kontroller atriesensingen. over noen atrieintervaller. Atrierytmen har blitt langsommere, slik at den atriale sykluslengden er lengre enn AT-/AF-intervallet. Dette er normalt. Vurder å omprogrammere AT-/AF-intervallet om ønskelig. AT/AF Detection er programmert til Monitor. Ingen. Dette er normalt for Monitor-modus. 236 Referansehåndbok

Tabell 30. Takykardihendelser, men ingen atriedeteksjon Symptom: takykardihendelser (TS) vises, men atriedeteksjon forekommer ikke Mulig årsak Rytmen har et AV-mønster på 1:1. Anbefalt korrigerende tiltak Ingen. Dette er normalt. Enheten detekterer ikke 1:1-rytmer som atriale takykardiepisoder. Tabell 31. Lagret atrieepisode uten EGM eller AT/AF Onset-indikator Symptom: en lagret atrieepisode har ingen AT/AF Onset -indikator, og det er ikke lagret EGM-data før deteksjon Mulig årsak Onset og deteksjon forekom ved den samme ventrikkelhendelsen. Anbefalt korrigerende tiltak Ingen. Dette er normalt. 12.4 Løse problemer relatert til atrial takykardibehandling I de følgende tabellene angis noen potensielle problemer relatert til atrial takykardibehandling, mulige årsaker og noen korrigerende tiltak som kanskje kan løse disse problemene. Tabell 32. Programmerte atriale ATP-behandlinger er forsinket Symptom: atriale ATP-behandlinger leveres senere enn forventet Mulig årsak Den ventrikulære sykluslengden er kortere enn VT Monitor Interval. Tiden siden AT-/AF-deteksjon har ikke overskredet den programmerte innstillingen for Episode Duration Before Rx Delivery. Rhythm Change-funksjonen er aktivert for Reactive ATP, og enheten detekterer en endring fra en regelmessig rytme til en uregelmessig rytme. En Fast AT/AF-behandling er planlagt senest 10 min etter en tidligere levert atrial ATP-behandling. Ett eller flere av kriteriene for atrial ATP-behandling er ikke oppfylt på det aktuelle tidspunktet. Se Avsnitt 6.1.5, Informasjon om sekvensering av atriebehandlinger, side 63. Anbefalt korrigerende tiltak Ingen. Dette er normalt. Atrial ATP-behandling leveres ikke for en detektert atriearytmi så lenge det er en rask ventrikkelrytme som oppfyller kriteriene for VT Monitor-episoder. Ingen. Dette er normalt. Atriale ATP-behandlinger leveres ikke før episodens varighet overskrider den programmerte innstillingen for Episode Duration Before Rx Delivery. Ingen. Dette er normalt. Hvis en regelmessig rytme endres til en uregelmessig rytme, utsetter enheten den atriale ATP-behandlingen i 10 min. Ingen. Dette er normalt. Enheten utsetter Fast AT/AF-behandlinger i 10 min etter at en atrial ATP-behandling er levert. Ingen. Dette er normalt. Referansehåndbok 237

Tabell 33. Programmerte atriale ATP-behandlinger blir ikke levert Symptom: en AT-/AF-episode forekommer, men atriale ATP-behandlinger blir ikke levert a Mulig årsak AT/AF Detection er programmert til Monitor. Den atriale sykluslengden er kortere enn A-A Minimum ATP Interval, og ATP-behandlingen inhiberes derfor. Den atriale sykluslengden er kortere enn Fast AT/AF Interval, og ingen atriale ATP-behandlinger er aktivert for Fast AT/AF-episoder. AT-/AF-episoden har pågått lenger enn den programmerte innstillingen for Duration to Stop. Den atriale ATP-behandlingen ble avbrutt fordi det ble detektert en pause i atrierytmen, muligens på grunn av atrial undersensing. Anbefalt korrigerende tiltak Programmer AT/AF Detection til On. Reduser den programmerte innstillingen for A-A Minimum ATP Interval. Aktiver ariale ATP-behandlinger for Fast AT/AFdeteksjonssonen. Ingen. Dette er normalt. Atriale ATP-behandlinger har blitt forsinket. Se Tabell 32. Atriale ATP-behandlinger har blitt deaktivert. Se Tabell 34. Kontroller atriesensingen. Atrial ATP-behandling kan bli avbrutt hvis det ikke forekommer noen atriehendelse i løpet av 500 ms etter at behandlingen er startet eller planlagt. a Lagrede AT-/AF-episoder som det ikke er levert behandlinger for, registreres som Monitored. Tabell 34. Atriale ATP-behandlinger er deaktivert Symptom: programmerte atriale ATP-behandlinger er deaktivert Mulig årsak Anbefalt korrigerende tiltak Alternativet "Disable Atrial ATP if it accelerates Enheten har respondert som den skal på et V. Rate" ble aktivert, og ventrikkelfrekvensen ble potensielt problem med den atriale akselerert av en atrial ATP-behandling. ATP-behandlingen. Evaluer pasientens respons på atrial ATP-behandling, og kontroller atrieledningens posisjon. Atriale ATP-behandlinger ble deaktivert da en VT Monitor-episode ble detektert etter levering av en atrial ATP-behandling. Atriale ATP-behandlinger er deaktivert på grunn av en mislykket kontroll av atrieledningens plassering. Enheten har respondert som den skal på et potensielt problem med den atriale ATP-behandlingen. Evaluer pasientens respons på atrial ATP-behandling, og kontroller atrieledningens posisjon. Evaluer atrieledningens plassering. Vurder å deaktivere Atrial Lead Position Check hvis atrieledningens plassering er riktig. 238 Referansehåndbok

Tabell 35. Ekstra atriale ATP-behandlinger Symptom: flere atriale ATP-behandlinger enn forventet ble levert under en episode Mulig årsak Reactive ATP har aktivert atriale ATP-behandlinger på nytt. Atriale behandlinger ble omprogrammert mens atrieepisoden pågikk. Anbefalt korrigerende tiltak Ingen. Dette er normalt når Reactive ATP er aktivert. Ingen. Dette er normalt. Enheten aktiverer behandlingene for en pågående episode på nytt hvis behandlingsparametere omprogrammeres. 12.5 Løse problemer relatert til bradykardipacing I de følgende tabellene angis noen potensielle problemer relatert til bradykardipacing, mulige årsaker og noen korrigerende tiltak som kanskje kan løse disse problemene. Tabell 36. Pacing med høy frekvens uten at pasienten er i aktivitet Symptom: enheten pacer med høy frekvens når pasienten ikke er i aktivitet Mulig årsak En pacemakermediert takykardi (PMT) pågår. De valgte parameterne for pacing med frekvensrespons er for sensitive. Anbefalt korrigerende tiltak Aktiver PMT Intervention. Aktiver PVC Response. Programmer PVARP til en høyere innstilling. Velg en mindre sensitiv innstilling for Activity Threshold. Reduser Rate Response-innstillingen. Velg en pacemodus uten frekvensrespons. Tabell 37. Pacede atriehendelser senses som ventrikulære takykardihendelser Symptom: pacede hendelser i AAI- eller AAIR-modus senses som ventrikulære takykardihendelser Mulig årsak Tap av AV-synkronisering og crosstalk. Tabell 38. Høy atriefrekvens, men lav ventrikulær pacefrekvens Anbefalt korrigerende tiltak Velg en annen pacemodus (for eksempel AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD). Symptom: det er en høy egenstimulert atriefrekvens, men lav ventrikulær pacefrekvens som respons på denne Mulig årsak Atriefrekvensen er høyere enn 2:1-blokkfrekvensen. Atriefrekvensen er høyere enn Upper Tracking Rate. Anbefalt korrigerende tiltak Reduser PVARP. Reduser SAV. Aktiver Rate Adaptive AV. Programmer PVARP til Varied. Øk Upper Tracking Rate. Referansehåndbok 239

Tabell 39. Høy ventrikulær pacefrekvens under en atrietakykardi Symptom: høy ventrikulær pacefrekvens forekommer under atrieflimmer eller atrieflutter Mulig årsak Enheten pacer ventrikkelen som respons på atriehendelser. Tabell 40. Ventrikkelsensing umiddelbart etter atriepacing Anbefalt korrigerende tiltak Aktiver Mode Switch. Velg pacemodusen DDIR eller DDI. Reduser Upper Tracking Rate. Symptom: pacede atriehendelser etterfølges umiddelbart av ventrikulære sensebenevninger, men EKG viser en lav ventrikkelfrekvens Mulig årsak Ventrikkelpacingen inhiberes av crosstalk fra atriepacingen. Anbefalt korrigerende tiltak Aktiver Ventricular Safety Pacing. Reduser amplituden eller pulsbredden for atriepacing. Øk RV Sensitivity-terskelen. Flytt atrie- eller ventrikkelledningen. 12.6 Respondere på enhetens statusindikatorer Enheten utfører selvdiagnostikk for å identifisere problemer med kritiske funksjoner. Hvis enheten detekterer et problem, sørger den for at det vises en statusindikator på programmererens skjerm under avlesning. I de følgende tabellene angis enhetens statusindikatorer, sannsynlige årsaker og noen anbefalte korrigerende tiltak. Tabell 41. Device Electrical Reset Statusindikator: Warning - Device Electrical Reset Mulig årsak Enhetens minne er skadet på grunn av elektromagnetiske forstyrrelser, elektrokirurgi, ekstern defibrillering eller annen miljømessig effekt. Anbefalt korrigerende tiltak Utfør gjenopprettingsprosedyren for elektrisk resetting (se Avsnitt 9.12.2, Slik responderer du på en elektrisk resetting, side 215). Tabell 42. Serious Device Error Statusindikator: SERIOUS DEVICE ERROR Mulig årsak Enhetens minne er skadet på grunn av elektromagnetiske forstyrrelser, elektrokirurgi, ekstern defibrillering eller annen miljømessig effekt. Denne skaden er så alvorlig at enheten ikke kan gjenopprettes. Anbefalt korrigerende tiltak Kontakt en Medtronic-representant og skift ut enheten umiddelbart. 240 Referansehåndbok

Tabell 43. Recommended Replacement Time (RRT) Statusindikator: RRT-indikatoren vises på Quick Look-skjermbildet Mulig årsak Den målte batterispenningen har vært under RRT-nivået i 3 dager etter hverandre. Tabell 44. End of Service (EOS) Statusindikator: EOS-indikatoren vises på Quick Look-skjermbildet Mulig årsak Det har gått tre måneder siden enheten nådde RRT. a Anbefalt korrigerende tiltak Kontakt Medtronic-representanten for å få enheten skiftet ut. Anbefalt korrigerende tiltak Skift ut enheten umiddelbart. a EOS-indikatoren kan vises før det har gått tre måneder hvis batteribruken overskrider betingelsene for bruk etter RRT (se Avsnitt 1.3, Utskiftingsindikatorer, side 15). Tabell 45. Atrial therapy disabled Statusindikator: Atrial Therapy Disabled Mulig årsak Alternativet "Disable Atrial ATP if it accelerates V. Rate" ble aktivert, og ventrikkelfrekvensen ble akselerert av en atrial ATP-behandling. Atriale ATP-behandlinger ble deaktivert da en VT Monitor-episode ble detektert etter levering av en atrial ATP-behandling. Atriale ATP-behandlinger er deaktivert på grunn av en mislykket kontroll av atrieledningens plassering. Anbefalt korrigerende tiltak Enheten har respondert som den skal på et potensielt problem med den atriale ATP-behandlingen. Evaluer pasientens respons på atrial ATP-behandling, og kontroller atrieledningens posisjon. Enheten har respondert som den skal på et potensielt problem med den atriale ATP-behandlingen. Evaluer pasientens respons på atrial ATP-behandling, og kontroller atrieledningens posisjon. Evaluer atrieledningens plassering. Vurder å deaktivere Atrial Lead Position Check hvis atrieledningens plassering er riktig. Referansehåndbok 241

A Advarsler og forholdsregler Før du utfører en MR-undersøkelse, må du slå opp i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for MR-spesifikke advarsler og forholdsregler. A.1 Generelt Elektrisk isolering under implantasjon Pasienten må ikke berøre jordet utstyr som kan forårsake lekkasjestrøm under implantasjon. Lekkasjestrøm kan indusere arytmier som i verste fall kan føre til at pasienten dør. Utstyr for ekstern defibrillering Sørg for å ha tilgjengelig utstyr for ekstern defibrillering for øyeblikkelig bruk når det kan oppstå arytmier eller når de fremkalles mens enheten testes, under implantasjonsprosedyren, eller under postoperativ testing. A.2 Håndtering og oppbevaring Følg disse retningslinjene for håndtering og oppbevaring av enheten. Enhetens temperatur La enheten få romtemperatur før den blir programmert eller implantert. Hvis enheten blir varmere eller kaldere enn romtemperatur, kan det påvirke den første driften av enheten. Hvis enheten mistes Enheten skal ikke implanteres hvis den er mistet på et hardt underlag fra en høyde på 30 cm eller mer etter at den er tatt ut av forpakningen. Sterilisering Medtronic har sterilisert forpakningens innhold med etylenoksid før levering. Enheten er kun for engangsbruk og skal ikke steriliseres på nytt. Eksplantering og kassering Vær oppmerksom på følgende i forbindelse med eksplantering og kassering av enheten: Eksplanter den implanterbare enheten post mortem. I noen land er det obligatorisk å eksplantere batteridrevne implanterbare enheter av miljøhensyn. Undersøk lokale bestemmelser. Enheten kan eksplodere hvis den utsettes for de høye temperaturene i forbindelse med forbrenning eller kremasjon. Implanterbare enheter fra Medtronic er kun for engangsbruk. Eksplanterte enheter skal ikke steriliseres og implanteres på nytt. Returner eksplanterte enheter til Medtronic for analyse og kassering. Du finner adressene på baksiden av håndboken. 242 Referansehåndbok

Kontrollere den sterile pakningen Kontroller pakningen nøye før du åpner den: Hvis forseglingen eller pakningen er skadet, skal du kontakte en Medtronic-representant. Enheten skal ikke brukes etter Siste forbruksdato som er angitt på pakningen. Under lokket på esken er det et diagram som viser hvordan den sterile pakningen åpnes. Temperaturgrenser Oppbevar og transporter pakningen mellom -18 C og +55 C. Det kan oppstå elektrisk resetting ved temperaturer under -18 C. Temperaturer over +55 C kan føre til at enhetens driftstid reduseres og at yteevnen påvirkes. Siste forbruksdato Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdato som er angitt på forpakningsetiketten. Batteriets levetid kan være redusert. A.3 Evaluering og tilkobling av ledninger Modning av atrieledning Aktiver ikke AT-/AF-deteksjon eller automatisk atrial ATP-behandling før atrieledningen er modnet (ca. én måned etter implantasjon). Sekskantnøkkel Sekskantnøkkel med blått håndtak eller høyrevinkling må ikke brukes. Disse nøklene har høyere momentverdier enn det som ledningsblokken tåler. For stort dreiemoment kan skade settskruene. Ledningskompatibilitet Ledninger fra andre produsenter må ikke brukes uten at det er dokumentert kompatibilitet med Medtronic-enheter. Hvis en ledning ikke er kompatibel med Medtronic-enheten, kan det føre til manglende sensing ("undersensing") av hjerteaktivitet, manglende nødvendig behandling eller lekkasjestrøm eller intermitterende elektrisk forbindelse. SureScan-pacesystemet består av en SureScan-enhet som er koblet til SureScan-ledninger. Før du utfører en MR-undersøkelse, må du slå opp i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for ytterligere informasjon. A.4 Bruk av enheten Antikoagulasjon Bruken av enheten skal ikke endre bruken av etablerte antikoagulasjonsprotokoller. Crosstalk Crosstalk kan føre til at enheten stopper av seg selv og at pacing opphører. Programmer Ventricular Safety Pacing til På for å forhindre at crosstalk hemmer stimulering. Elektrisk resetting Elektrisk resetting kan forårsakes av temperaturer under 18 C eller sterke elektromagnetiske felter. Be pasientene om å unngå sterke elektromagnetiske felter. Følg kravene til oppbevaringstemperatur for å unngå at enheten utsettes for lave temperaturer. Hvis det skjer en delvis resetting, fortsetter pacingen i den programmerte modusen og mange av de programmerte innstillingene beholdes. Hvis det skjer en Referansehåndbok 243

fullstendig resetting, fortsetter enheten i VVI-modus med 65 min -1. En elektrisk resetting varsles med en melding på programmereren, som vises straks etter avlesning. Enheten må omprogrammeres for å gjenopprette innstillingene til opprinnelig drift. Gi beskjed til en Medtronic-representant hvis det har skjedd en resetting av pasientens enhet. End of Service (EOS)-indikator Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Det kan være enheten ikke fungerer som den skal etter at EOS-indikatoren er vist. Fast bipolar drift Bruk av unipolare ledninger fører til tap av pacestyrke og sensing. Magneter Når du plasserer en magnet over enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig, og asynkron bradykardipacing med fast frekvens startes. Programmeringshodet inneholder en magnet som kan forårsake magnetdrift. Magnetdrift oppstår imidlertid ikke hvis det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Sikkerhetsmarginer for pacing og sensing Ta hensyn til tiden det tar før ledningene festes og stabiliseres når du velger pacingamplituder, pacingpulsbredder og senseterskler. Det kan oppstå tap av erobring hvis det ikke blir tatt hensyn til tiden det tar før ledningene har festet seg når du velger parameterinnstillinger. Frekvensregulering Avgjørelser vedrørende frekvensregulering skal ikke baseres på enhetens evne til å forhindre atriearytmier. Frekvensresponsmoduser Unngå å programmere frekvensresponsmoduser for pasienter som ikke tåler frekvenser over minstefrekvensen. Disse pasientene kan oppleve frekvensresponsmodusene som ubehagelige. Fabrikkinnstillinger Verken fabrikkinnstillingene eller de nominelle verdiene må brukes for pacingamplitude eller sensitivitet uten at det blir kontrollert at verdiene gir pasienten tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. AAI-/AAIR-moduser Unngå å programmere AAI-/AAIR-moduser for pasienter med redusert AV-knutefunksjon. Ventrikulær pacing uteblir i disse modusene. Langsom retrograd ledning Langsom retrograd ledning kan indusere pacemakermediert takykardi (PMT) når VA-ledningstiden er større enn 400 ms. Ved å programmere PMT-intervensjon kan man forhindre PMT når VA-ledningstiden er mindre enn 400 ms. Telemetri Elektromagnetiske forstyrrelser kan føre til korte avbrytelser under programmering og/eller telemetrikontroller. Vellykket avlesing eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Teste om det er krysstimulering Ved implantasjon og når atrial ATP-behandling er aktivert, skal det utføres regelmessige tester ved programmert ATP-styrke for å sikre at ventrikulær erobring ikke forekommer. Dette er spesielt viktig når ledningen er plassert i den inferiøre del av atriet. 244 Referansehåndbok

A.5 Pacemakeravhengige pasienter Pacemakeravhengige pasienter Programmer alltid Ventricular Safety Pacing til På for pacemakeravhengige pasienter. Ventricular Safety Pacing forhindrer ventrikulær asystole som følge av uønsket hindring av ventrikulær pacing pga. oversensing. ODO-pacemodus Programmer ikke enheten til ODO-modus for pacemakeravhengige pasienter. Bruk i stedet Underlying Rhythm Test til korte avbrudd i pacingen. Underlying Rhythm-test Vær forsiktig når du bruker Underlying Rhythm-testen til å inhibere pacingen. Pasienten er uten stimulering når pacingen er inhibert. A.6 Risiko ved medisinsk behandling Computertomografi (CT-undersøkelse) Enheten påvirkes ikke dersom pasienten gjennomgår en CT-skanning uten at enheten utsettes direkte for CT-skanningens røntgenstråle. Hvis enheten utsettes direkte for røntgenstrålen, kan det oppstå oversensing så lenge den befinner seg i strålen. Hvis enheten utsettes for røntgenstrålen lengre enn 4 s, skal det iverksettes relevante tiltak, for eksempel aktivering av asynkron modus for pacemakeravhengige pasienter. Dette forhindrer falsk inhibering. Gjenopprett parameterne etter at CT-skanningen er fullført. Diatermi Personer med metallimplantater som pacemakere, implanterbare defibrillatorer (ICD-er) og tilhørende ledninger bør ikke utsettes for diatermi. Interaksjonen mellom implantatet og diatermien kan forårsake vevskade, arytmi eller skade på enhetens komponenter. Dette kan føre til alvorlig personskade, manglende stimulering og/eller behov for å omprogrammere eller bytte enheten. Elektrokirurgi Elektrokirurgi kan forårsake ventrikkelarytmi og ventrikkelflimmer, eller kan føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Dersom man ikke kan unngå elektrokirurgi, kan man redusere faren for komplikasjoner ved å følge forholdsreglene nedenfor: Sørg for at midlertidig pace- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. Programmer enheten til asynkron pacing for pacemakeravhengige pasienter. Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver deteksjonen med programmereren. Takykardideteksjonen skal ikke aktiveres før elektrokirurgiprosedyren er fullført. Benytt et bipolart elektrokirurgisystem om mulig. Hvis det benyttes unipolar elektrokirurgi, må jordingsplaten plasseres slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. Referansehåndbok 245

Unngå direkte kontakt mellom elektrokirurgiutstyret og den implanterte enheten og ledningene. Bruk korte, intermitterende og uregelmessige spenningstopper med energi på lavest klinisk forsvarlig nivå. Ekstern defibrillering Ekstern defibrillering kan skade den implanterte enheten. Ekstern defibrillering kan også forhøye paceterskler midlertidig eller permanent, eller påføre myokardet midlertidige eller permanente skader på steder hvor ledningene er i kontakt med vev. Strømmen som går gjennom enheten og ledningene kan reduseres ved å følge forholdsreglene nedenfor: Bruk den laveste defibrilleringsenergien som er klinisk hensiktsmessig. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene med en avstand på minst 15 cm fra enheten. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene vinkelrett på enheten og ledningene. Hvis pasienten har fått ekstern defibrillering med med strømbane innenfor 15 cm av enheten, bør du kontakte en Medtronic-representant. Høyenergistråling Kilder som avgir høyenergistråling, f.eks. kobolt 60 eller gammastråling, må ikke rettes direkte mot enheten. Høyenergistråling kan skade enheten, selv om eventuelle skader ikke blir oppdaget øyeblikkelig. Hvis en pasient trenger strålebehandling nær enheten, bør ikke enheten utsettes for stråling over 500 rads. Litotripsi Litotripsi kan skade enheten permanent dersom den utsettes direkte for litotripterstrålen. Ta følgende forholdsregler dersom det må utføres litotripsi: Hold litotripterstrålen minumum 2,5 cm vekk fra den implanterte enheten. Pacemakeravhengige pasienter må få programmert enheten til asynkron pacing eller til enkammermodus uten frekvensrespons før behandlingen starter. Magnetisk resonanstomografi (MR) Pasienter med SureScan-pacesystemet kan gjennomføre en under MR-undersøkelse hvis kravene i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet, blir fulgt. Du finner mer informasjon i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. RF-ablasjon RF-ablasjon kan føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Ta følgende forholdsregler for å redusere risikoene ved RF-ablasjon: Sørg for at midlertidig pacing- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. Unngå direkte kontakt mellom ablasjonskateteret og det implanterte systemet. Plasser jordingsplaten slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. 246 Referansehåndbok

Avbryt den atriale takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller programmer den atriale deteksjonen til Monitor med programmereren. Programmer ikke den atriale deteksjonen til On før RF-prosedyren er fullført. Programmer enheten til asynkron pacemodus for pacemakeravhengige pasienter. Terapeutisk ultralyd Utsett ikke enheten for terapautisk ultralyd. Terapeutisk ultralyd kan påføre enheten permanente skader. Mottakelighet for radioterapi Hvis enheten eksponeres for direkte eller spredte nøytroner, kan det føre til resetting av enheten, feil i diagnostiske data eller tap av diagnostiske data. Resetting av enheten på grunn av nøytroneksponering kan unngås ved å bruke radioterapi med fotonenergi på 10 MV eller mindre. Behandling med elektronstråler er ikke noe problem. Bruk av blykappe under radioterapi beskytter ikke enheten mot effektene forårsaket av nøytroner. Medtronic anbefaler å foreta en avlesing av enheten rett etter radioterapi. Noen enheter avgir en alarm ved resetting. Ved resetting av enheten må parameterne programmeres på nytt. A.7 Hjemme- og arbeidsmiljø Mobiltelefoner Denne enheten har et filter som forhindrer at strålingen fra de fleste mobiltelefoner påvirker driften. For ytterligere å redusere risikoen for forstyrrelser, må følgende forholdsregler tas: Hold en avstand på minst 15 cm mellom enheten og mobiltelefonen, selv om mobiltelefonen er avslått. Hold en avstand på minst 30 cm mellom enheten og eventuelle antenner som sender mer enn 3 W. Hold mobiltelefonen mot øret som er lengst vekk fra enheten. Denne enheten er testet i henhold til ANSI/AAMI PC-69-standarden for å sikre kompatibilitet med mobiltelefoner og andre håndholdte sendere med tilsvarende ytelse. Denne overføringsteknologien representerer de fleste mobiltelefoner på markedet globalt. Kretsen til denne enheten er laget slik at den skal eliminere eventuelle betydelige effekter av mobiltelefoner ved bruk under normale forhold. Elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) Be pasientene om å unngå utstyr som genererer sterke elektromagnetiske forstyrrelser. Elektromagnetiske forstyrrelser kan føre til at det gis unødvendig behandling. Elektromagnetiske forstyrrelser kan også føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Pasienten bør flytte seg vekk fra kilden til disse forstyrrelsene, da det som regel er nok til å få enheten til å fungere som normalt igjen. Mulige kilder til elektromagnetiske forstyrrelser: høyspentkabler kommunikasjonsutstyr som mikrobølgesendere, lineære forsterkere eller radioamatørsendere med høy effekt elektrisk utstyr til lysbuesveising, induksjonsovner eller motstandssveiseapparater Referansehåndbok 247

Husholdningsapparater som er i god stand og riktig jordet, genererer vanligvis ikke nok EMI til å forstyrre enheten. Det finnes rapporter om midlertidige forstyrrelser som er forårsaket av elektrisk håndverktøy eller barbermaskiner som er blitt brukt rett over implantasjonsstedet. Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten programmeres til den laveste (mest sensitive) innstillingen på 0,15 mv. Statiske magnetfelt Pasientene bør unngå utstyr og situasjoner der de blir eksponert for statiske magnetfelt over 10 gauss eller 1 mt. Statiske magnetfelt kan avbryte arytmideteksjonen midlertidig. Kilder som avgir statiske magnetfelter, omfatter, men er ikke begrenset til, høyttalere, magnetstaver, tepperensutstyr, jakkemerker med magneter og terapeutiske magneter. Merk! SureScan-pacesystemet demper effekten av magnetfelter fra MR-maskiner på 1,5 T. Du finner mer informasjon i den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet. Elektronisk varesikring Utstyr for elektronisk varesikring, for eksempel tyveridetektorer/sikkerhetsportaler i butikker, kan påvirke enheten og føre til uønsket funksjon. Gi pasienten beskjed om å gå rett gjennom denne typen sikkerhetssystemer og ikke oppholde seg i nærheten av systemet lenger enn nødvendig. 248 Referansehåndbok

B Enhetens parametere Merk! Funksjonsparametere og elektriske egenskaper måles ved 37 C (±2 C) med 500 Ω (±1 %) impedans på paceelektrodene. B.1 Innstillinger for akuttbehandling Tabell 46. VVI-akuttinnstillinger Parameter Tilgjengelige innstillinger Pacing Mode VVI Lower Rate 70 min -1 (±2 min -1 ) RV Amplitude a 6 V (±30%) RV Pulse Width 1,5 ms (±0,025 ms) V. Blank Post VP 240 ms (+5; 30 ms) Rate Hysteresis Off V. Rate Stabilization Off MRI SureScan Off a Øvre paceamplitude. Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN 45502-2-1:2003, gjelder ikke toleransen for den programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 - (W p x 0,145 ms -1 )]. B.2 Parametere for takykardideteksjon Tabell 47. Parametere for takykardideteksjon Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting AT/AF Detection On; Monitor monitor monitor Zones 1 ; 2 1 1 AT/AF Interval a 150; 160 350 450 ms 350 ms 350 ms (±2 ms) Fast AT/AF Interval a 150; 160 200 250 ms 200 ms 200 ms (±2 ms) VT Monitor Monitor ; Off monitor Off VT Monitor Interval a 280; 290 400 500 ms 400 ms 400 ms (±2 ms) Referansehåndbok 249

Tabell 47. Parametere for takykardideteksjon (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger RV Sensitivity b,c 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9 ; 1,2; 1,5; 2,1 mv (±30%) Atrial Sensitivity c,d 0,15 mv (±75%); 0,3 ; 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9; 1,2; 1,5; 2,1 mv (±30%) Resetting 0,9 mv 0,9 mv 0,3 mv 0,3 mv a De målte intervallene forkortes til et 10 ms multiplum (f.eks. blir 457 ms til 450 ms). Enheten bruker denne forkortede intervallverdien til de programmerte kriteriene og kalkulasjon av intervallgjennomsnitt. b Med en 40 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er senseterskelverdien 1,5 ganger større enn den nominelle sinus 2 -sense terskelen. c Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. d Med en 20 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er senseterskelverdien 1,4 ganger større enn den nominelle sinus 2 -sense terskelen. B.3 Parametere for behandling av atrietakykardi Tabell 48. Parametere for atrietakykardibehandling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling AT/AF Rx Status On; Off Off Off Therapy Type Ramp; Burst+ Rx1: Ramp Rx2: Burst+ Rx3: Ramp Fast AT/AF Rx Status On; Off Off Off Therapy Type Ramp; Burst+ Rx1: Ramp Rx2: Burst+ Rx3: Ramp Burst+ parameters Initial # S1 Pulses 1; 2 15 ; 20; 25 A-S1 Interval (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% (±4 ms) S1-S2 (%AA) Off; 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66; 69 84 ; 88; 91; 94; 9 7% (±4 ms) S2-S3 Decrement Off; 0; 10 ; 20 80 ms (±4 ms) Interval Decrement 0; 10 ; 20; 30; 40 ms (±4 ms) # Sequences 1; 2 6 10 Resetting 250 Referansehåndbok

Tabell 48. Parametere for atrietakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Ramp parameters Initial # S1 Pulses 1; 2 6 15; 20; 25 A-S1 Interval (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% (±4 ms) Interval Decrement 0; 10 40 ms (±4 ms) # Sequences 1; 2 8 ; 9; 10 Felles parametere for atriebehandling Duration to Stop 12; 24; 48 ; 72 hr (±2 s); 48 hr 48 hr None Disable all atrial therapies Yes ; No No No if atrial lead position is suspect? Disable Atrial ATP if it accelerates V. rate? Yes ; No Yes Yes Episode Duration Before ATP Reactive ATP Rhythm Change Reactive ATP Time Interval 0; 1 ; 2; 3; 4; 5; 7; 10; 15; 20; 25; 30; 1 min 1 min 40; 50 min; 1; 2; 3; 4; 5; 6; 12; 24 hr (±2 s) On ; Off On On Off; 2; 4; 7 ; 12; 24; 36; 48 hr (±2 s) Off Off A-A Minimum ATP Interval b (±4 ms) 100; 110; 120; 130 400 ms 150 ms 150 ms A. Pacing Amplitude a 1 V (+40%; 30%); 6 V 6 V 2; 3 6 ; 8 V (±30%) A. Pacing Pulse Width 0,1; 0,2 1,5 ms (±0,025 ms) 1,5 ms 1,5 ms VVI Backup Pacing Off; On (Always); On (Auto- Enable) On (Auto- Enable) On (Auto- Enable) VVI Backup Pacing Rate 60; 70 120 min -1 (±2 min -1 ) 70 min -1 70 min -1 a Øvre paceamplitude. Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN 45502-2-1:2003, gjelder ikke toleransen for den programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 - (W p x 0,145 ms -1 )]. b De målte intervallene forkortes til et 10 ms multiplum (f.eks. blir 457 ms til 450 ms). Enheten bruker denne forkortede intervallverdien til de programmerte kriteriene og kalkulasjon av intervallgjennomsnitt. Referansehåndbok 251

B.4 Parametere for bradykardipacing Tabell 49. Parametere for bradykardipacing Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Mode DDDR; DDD; AAIR<=>DDDR ; AAI<=>DDD VVI AAI<=>DDD; DDIR; DDI; AAIR; AAI; VVIR; VVI; DOO; AOO; VOO; ODO Mode Switch On ; Off On Off Lower Rate a 30; 35 60 ; 70; 75 150 min -1 60 min -1 65 min -1 (±2 min -1 ) Upper Tracking Rate 80; 85 130 150 min -1 130 min -1 120 min -1 (±2 min -1 ) Upper Sensor Rate 80; 85 130 150 min -1 130 min -1 120 min -1 (±2 min -1 ) Paced AV 30; 40 180 350 ms (±4 ms) 180 ms 180 ms Sensed AV 30; 40 150 350 ms 150 ms 150 ms (+30; 2 ms) PVARP Varied; 150; 160 310 500 ms 310 ms 310 ms (+5; 30 ms) A. Refractory Period 150; 160 310 500 ms 310 ms 310 ms (+5; 30 ms) RV Amplitude b 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 3 V 6 V 2; 2,5; 3 ; 3,5; 4; 5; 6 V (±30%) RV Pulse Width 0,03; 0,06 ms (±0,010 ms); 0,4 ms 1,5 ms 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms (±0,025 ms) RV Sensitivity c,d 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9 mv 0,9 mv 0,9 ; 1,2; 1,5; 2,1 mv (±30%) Atrial Amplitude b 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 3 V 4 V 2; 2,5; 3 ; 3,5; 4; 5; 6 V (±30%) Atrial Pulse Width 0,03; 0,06 ms (±0,010 ms); 0,4 ms 0,4 ms 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms (±0,025 ms) Atrial Sensitivity d,ef 0,15 mv (±75%); 0,3 mv 0,3 mv 0,3 ; 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9; 1,2; 1,5; 2,1 mv (±30%) PVAB Interval 10; 20 150 300 ms 150 ms 150 ms (+5; 30 ms) PVAB Method Partial ; Partial+; Absolute Partial Partial A. Blank Post AP 150; 160 200 250 ms 200 ms 240 ms (+5; 30 ms) A. Blank Post AS 100 ; 110 170 ms (+2; 30 ms) 100 ms 100 ms 252 Referansehåndbok

Tabell 49. Parametere for bradykardipacing (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting V. Blank Post VP 150; 160 200 320 ms 200 ms 240 ms (+5; 30 ms) V. Blank Post VS 120 ; 130 170; 200; 220; 250; 120 ms 120 ms 280; 300; 320 ms (+2; 30 ms) Parametere for frekvensresponsiv pacing Frekvensrespons 1; 2 7 10 7 7 Activity Threshold Low; Medium Low ; Medium High; High Activity Acceleration 15 s (±7 s); 30 s (+12; 10 s); 60 s (+20; 14 s) Activity Deceleration Exercise ; 2,5 min (+0,6; 0,3 min); 5 min (+1,4; 0,6 min); 10 min (+1,2; 2,2 min) Medium Low Medium Low 30 s 30 s 5 min 5 min Parametere for Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV On; Off Off On Start Rate 50; 55 80 145 min -1 80 min -1 60 min -1 (±2 min -1 ) Stop Rate 55; 60 130 150 min -1 130 min -1 120 min -1 (±2 min -1 ) Minimum Paced AV 30; 40 140 200 ms (±4 ms) 140 ms 140 ms Minimum Sensed AV 30; 40 110 200 ms 110 ms 110 ms (+30; 2 ms) Parametere for arytmiintervensjon A. Rate Stabilization On; Off Off Off Maximum Rate 80; 85 100 150 min -1 100 min -1 100 min -1 (±2 min -1 ) Interval Percentage Increment 12,5; 25 ; 50% 25% 25% A. Preference Pacing On; Off Off Off Maximum Rate 80; 85 100 150 min -1 100 min -1 100 min -1 (±2 min -1 ) Interval Decrement 30; 40; 50 100; 150 ms 50 ms 50 ms Search Beats 5; 10 25; 50 10 5 Post Mode Switch On; Off Off Off Overdrive Rate 70; 75; 80 120 min -1 80 min -1 65 min -1 (+30; 2 ms) Referansehåndbok 253

Tabell 49. Parametere for bradykardipacing (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Overdrive Duration 0,5; 1; 2; 3; 5; 10 ; 20; 30; 60; 90; 10 min 10 min 120 min (±2 s) V. Rate Stabilization On; Off Off Off Maximum Rate 80; 85 120 min -1 (±2 min -1 ) 120 min -1 120 min -1 Interval Increment 50; 60 150 400 ms (±2 ms) 150 ms 150 ms Tilleggsfunksjoner for pacing Non-Comp Atrial Pacing On ; Off On On NCAP-intervall 200; 250; 300 ; 350; 400 ms 300 ms 300 ms (+30; 2 ms) Rate Hysteresis Off ; 30; 40 80 min -1 (+30; 2 ms) Off Off PMT Intervention On; Off Off Off PVC Response On ; Off On On V. Safety Pacing On ; Off On On MRI SureScan Off ; On Off Off MRI Pacing Mode DOO; AOO; VOO; ODO MRI Pacing Rate 30; 35 60; 70; 75 120 min -1 (±2 min -1 ) a Tilsvarende Lower Rate Interval kan regnes ut på følgende måte: Lower Rate Interval (ms) = 60 000/Lower Rate. Toleransen for Lower Rate Interval er (+30; 2 ms). b Øvre paceamplitude. Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN 45502-2-1:2003, gjelder ikke toleransen for den programmerte innstillingen, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 - (W p x 0,145 ms -1 )]. c Med en 40 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er senseterskelverdien 1,5 ganger større enn den nominelle sinus 2 -senseterskelen. d Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. e Med en 20 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er senseterskelverdien 1,4 ganger større enn den nominelle sinus 2 -senseterskelen. f Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten endres fra nominell innstilling til de mer sensitive innstillingene. Når sensitiviteten overfor forstyrrelser i bipolar sensemodus testes i henhold til forholdene som er spesifisert i CENELEC-standarden EN 45502-2-2:2008, punkt 27.5.1, kan enheten sense forstyrrelsene hvis sensitivitetsterskelen er programmert til minimumsverdien på 0,15 mv. Enheten oppfyller kravene i punkt 27.5.1 når sensitivitetsterskelen er programmert til en verdi på 0,3 mv eller høyere. 254 Referansehåndbok

B.5 Parametere for datainnsamling Tabell 50. Parametere for datainnsamling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting EGM 1 Source Vtip to Vring; Atip to Aring ; Atip to Aring Atip to Aring Atip to Vring; Aring to Vring EGM 1 Range ±2; ±4; ±8 ; ±16 mv (+20%; 0%) ±8 mv ±8 mv EGM 2 Source Vtip to Vring (fixed) Vtip to Vring Vtip to Vring EGM 2 Range ±2; ±4; ±8 ; ±16 mv (+20%; 0%) ±8 mv ±8 mv EGM-lagring før arytmi Off ; On 1 month; On 3 months; Off Off On Continuous Device Date/Time a (skriv inn klokkeslett og dato) Holter Telemetry Off ; 0,5; 1; 2; 4; 8; 16; 24; 36; 46 hr Off Off (±5%) a Klokkeslettene og datoene som er lagret i episoderegistreringene, og andre data følger innstillingen av parameteren Device Date/Time. B.6 Parametere for systemtester Tabell 51. Parametere for systemtest Parameter Tilgjengelige innstillinger Parametere for Pacing Threshold-testen Test Type Amplitude; Pulse Width Chamber RV; Atrium Decrement after 2; 3 15 pulses Mode a (RV test) VVI; VOO; DDI; DDD; DOO Mode a (Atrium test) AAI; AOO; DDI; DDD; DOO Lower Rate 30; 35 60; 70; 75 150 b min -1 (±2 min -1 ) RV Amplitude c 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5; 4; 5; 6; 8 V (±30%) RV Pulse Width 0,03; 0,06 ms (±0,010 ms); 0,1; 0,2 1,5 ms (±0,025 ms) A. Amplitude c 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5; 4; 5; 6; 8 V (±30%) A. Pulse Width 0,03; 0,06 ms (±0,010 ms); 0,1; 0,2 1,5 ms (±0,025 ms) AV Delay 30; 40 350 ms (PAV: ±4 ms; SAV: +30 ms; 2 ms) RV Pace Blanking 150; 160 320 ms (+5 ms; 30 ms) A. Pace Blanking 150; 160 250 ms (+5 ms; 30 ms) PVARP 150; 160 500 ms (+5 ms; 30 ms) Referansehåndbok 255

Tabell 51. Parametere for systemtest (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger Parametere for Sensing-testen Mode a AAI; DDD; DDI; VVI; ODO AV Delay 30; 40 350 ms (PAV: ±4 ms; SAV: +30 ms; 2 ms) Lower Rate 30; 35 60; 70; 75 120 min -1 (±2 min -1 ) a De tilgjengelige innstillingene for denne parameteren avhenger av den programmerte pacemodusen. b Den maksimale Lower Rate-verdien er 145 min -1 hvis du utfører testen i DDD-modus. c Øvre paceamplitude. Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN 45502-2-1:2003, gjelder ikke toleransen for den programmerte innstillingen, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 - (W p x 0,145 ms -1 )]. B.7 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser Tabell 52. Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser Parameter Tilgjengelige innstillinger Parametere for Fixed Burst-induksjon Resume at Burst Enabled ; Disabled Chamber RV; Atrium Interval 100; 110 600 ms (±4 ms) Amplitude a 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5 4 ; 5; 6; 8 V (±30%) Pulse Width 0,1; 0,2 0,5 1,5 ms (±0,025 ms) VVI Backup (for atrial Fixed Burst) c On; Off Pacing Rate 60; 70 120 min -1 (±2 min -1 ) RV Amplitude a,b 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5 4; 5; 6; 8 V (±30%) RV Pulse Width b 0,1; 0,2 1,5 ms (±0,025 ms) Parametere for PES-induksjon Resume at Deliver Enabled ; Disabled Chamber RV; Atrium #S1 1; 2 8 15 S1S1 100; 110 600 2000 ms (±4 ms) S1S2 Off; 100; 110 400 600 ms (±4 ms) S2S3 Off ; 100; 110 600 ms (±4 ms) S3S4 Off ; 100; 110 600 ms (±4 ms) Amplitude a 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5 4 ; 5; 6; 8 V (±30%) Pulse Width 0,1; 0,2 0,5 1,5 ms (±0,025 ms) 256 Referansehåndbok

Tabell 52. Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger VVI Backup (for atrial PES) c On; Off Pacing Rate 60; 70 120 min -1 (±2 min -1 ) RV Amplitude a,b 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5 4; 5; 6; 8 V (±30%) RV Pulse Width b 0,1; 0,2 1,5 ms (±0,025 ms) Parametere for generell manuell ATP-behandling Minimum Interval (atrial ATP) 100; 110; 120; 130 400 ms (±4 ms) Minimum Interval (ventrikulær ATP) 150; 160 200 400 ms (±4 ms) Amplitude a 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5 4; 5; 6 ; 8 V (±30%) Pulse Width 0,1; 0,2 1,5 ms (±0,025 ms) VVI Backup (for atrial ATP-behandling) c On; Off Pacing Rate 60; 70 120 min -1 (±2 min -1 ) RV Amplitude a,b 0,5; 1; 1,5 V (+40; 30%); 2; 2,5 4; 5; 6; 8 V (±30%) RV Pulse Width b 0,1; 0,2 1,5 ms (±0,025 ms) Parametere for manuell Ramp-behandling Chamber RV; Atrium RV Ramp therapy parameters # Pulses 1; 2 6 15 %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % (±4 ms) Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms (±4 ms) Atrial Ramp therapy parameters # Pulses 1; 2 6 15; 20; 30 100 %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % (±4 ms) Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms (±4 ms) Parametere for manuell Burst-behandling # Pulses 1; 2 8 15 %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88 ; 91; 94; 97% (±4 ms) Parametere for manuell Ramp+ -behandling # Pulses 1; 2; 3 15 R-S1 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 75 84; 88; 91; 94; 97% (±4 ms) S1-S2 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66; 69 84; 88; 91; 94; 97% (±4 ms) Referansehåndbok 257

Tabell 52. Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger S2-SN (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97% (±4 ms) Parametere for manuell Burst+ -behandling #S1 Pulses 1; 2 6 15; 20; 30 100 %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% (±4 ms) S1S2 Off; 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84 ; 88; 91; 94; 97% (±4 ms) S2S3 Dec Off; 0; 10; 20 80 ms (±4 ms) a Øvre paceamplitude. Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN 45502-2-1:2003, gjelder ikke toleransen for den programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 - (W p x 0,145 ms -1 )]. b Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. c Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6 V. B.8 Ikke-programmerbare parametere Tabell 53. Ikke-programmerbare parametere Parameter Verdi Prematur terskel 69% Fixed blanking periods Atrial blanking after a paced ventricular event 30 ms (+2; 30 ms) Ventricular blanking after a paced atrial event 30 ms (+2; 30 ms) Fixed bradycardia pacing parameters Ventricular Safety Pacing intervals 110 ms (±4 ms) 70 ms a (±4 ms) PVC Response (PVARP extension) b Utvidet til 400 ms (+5; 30 ms) PVC Response (NCAP extension) c Utvidet til 400 ms (+5; 30 ms) PMT Intervention (PVARP extension) b Utvidet til 400 ms (+5; 30 ms) PMT Intervention (NCAP extension) c Utvidet til 400 ms (+5; 30 ms) Faste parametere for takykardideteksjon Ventricular events to detect AT/AF 32 VT Monitor initial beats to detect 16 Stability criterion interval 90 ms (±2 ms) AF/Afl criterion On Sinus Tach criterion On 258 Referansehåndbok

Tabell 53. Ikke-programmerbare parametere (fortsettelse) Parameter Verdi Faste automatiske parametere for atrial ATP-behandling VVI Backup Pacing amplitude d 6 V (±30%) VVI Backup Pacing pulse width 1,5 ms (±0,025 ms) Hardware parameters Atrial rate limit e (protective feature) 171 min -1 (+20; 16 min -1 ) Ventricular rate limit e (protective feature) 171 min -1 (+20; 16 min -1 ) Input impedance 150 kω minimum a Det korte VSP-intervallet aktiveres når pacefrekvensen overskrider resultatet til følgende formel: 60 000/2 x (Ventricular Pace Blanking + 110) per minutt. b PVARP utvides til 400 ms kun hvis gjeldende PVARP (enten programmert PVARP-verdi eller gjeldende Varied PVARP-verdi) er mindre enn 400 ms. c Utvidelsen av NCAP gjelder kun hvis NCAP er aktivert. d Øvre paceamplitude. Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN 45502-2-1:2003, gjelder ikke toleransen for den programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 - (W p x 0,145 ms -1 )]. e Gjelder ikke under behandlinger, programmerte høye frekvenser eller ventrikulær sikkerhetspacing. B.9 MRI SureScan-parametere Merk! Se den tekniske håndboken for SureScan-pacesystemet for å få informasjon om programmerbare parametere for SureScan. Referansehåndbok 259

Ordliste 2:1 blokkfrekvens lavest atriefrekvens der hver andre atrielle hendelse skjer under TARP. Dette fører til en ventrikkelpacingfrekvens som er en halv gang så rask som atriefrekvensen. AF/Afl-kriteriet PR Logic-kriterium som har til hensikt å diskriminere mellom hurtig overledet atrieflimmer eller atrieflutter og ventrikkeltakykardi. aktivitetsakselerasjon programmerbar tid som styrer hvor raskt enhetens pacingfrekvens skal respondere på økt aktivitet (i moduser med frekvensresponspacing). aktivitetsdeselerasjon programmerbar tid som styrer hvor raskt enhetens pacingfrekvens skal respondere på redusert aktivitet (i moduser med frekvensresponspacing). aktivitetssensor akselerometer i enheten som måler pasientens kroppsbevegelse i moduser med frekvensresponspacing. aktivitetsterskel programmerbar frekvensresponspacingparameter som definerer minstenivået for pasientens kroppsbevegelse som fører til en endring i frekvens. ARP (Atrial Refractory Period) programmerbar refraktær periode som følger etter en atrielt pacet eller senset hendelse. Denne perioden brukes når enheten programmeres til en modus for atriell enkeltkammerpacing. AT/AF Interval programmerbart intervall som brukes til å definere AT-/AF-deteksjonssonen. Medianen for atrieintervallet må være kortere enn denne verdien for at en AT-/AF-episode skal kunne detekteres. ATP (antitakykardipacing) behandlinger der det avgis raske sekvenser med pacingimpulser for å stoppe takyarytmier. atrial ikke-vedvarende takykardi (AT-NS) atrierytme som er rask nok til at minst 7 slag faller innenfor de programmerte AT-/AF-deteksjonssonene, men som ikke oppfyller kriteriene for deteksjon av episoder. Atrial Lead Position Check funksjon som analyserer atrieledningens plassering hver 24.time. Enheten registrerer antallet korte AP-VS-hendelsessekvenser som forekommer ved de programmerte innstillingene for atrial ATP-stimulering. Hvis det forekommer nok korte AP-VS-hendelsessekvenser, klassifiserer enheten atrieledningens plassering som feil, og alle atriale takykardibehandlinger deaktiveres til de kan aktiveres igjen med programmereren. Atrial Preference Pacing funksjon for kontroll av atrierytmen, som tilpasser pacefrekvensen slik at den er litt høyere enn pasientens egen sinusfrekvens. 260 Referansehåndbok

Atrial Rate Stabilization funksjon for kontroll av atrierytmen, som eliminerer den lange pausen etter en supraventrikulær ekstrasystole (SVES). atriell sporing funksjon for dobbeltkammerpacing som pacer ventrikkelen synkront med atrielle hendelser. automatisk gjenoppretting automatisk gjenoppretting av takyarytmideteksjon etter at enheten har avgitt en EP Study-induksjon. automatisk justering av sensitivitet etter alle sensede eller pacede hendelser innstilles sensitivitetstersklene i et kort tidsrom på mindre sensitive verdier for å hindre sensing av T-takker og pacingartefakter. Avlesning kommando for å overføre enhetens parametere og lagrede data til programmeringsenheten. avslutning tilstand som inntreffer når kriteriene for å identifisere slutten på en takyarytmiepisode er oppfylt. behandling elektrisk stimulering for å behandle takyarytmi. Beslutningskanalmerknader merknader i lagrede og telemetrioverførte EGMer som inneholder detaljert informasjon om takyarytmideteksjonen. beslutningskanaltelemetri merknader som vises på lagrede EGMer og telemetrioverførte impulsformer, og som dokumenterer visse detaljer i takyarytmideteksjonen. blanking, pacing programmerbare blankingperioder. Én parameter definerer hvor lenge atriesensingen skal være deaktivert etter pacede atriehendelser. Den andre parameteren definerer hvor lenge ventrikkelsensingen skal være deaktivert etter pacede ventrikkelhendelser. blankingperiode tidsintervallet der sensingen er deaktivert. Hver pacede eller sensede hendelse etterfølges av en blankingperiode. blanking, sensing programmerbare blankingperioder. Én parameter definerer hvor lenge atriesensingen skal være deaktivert etter sensede atriehendelser. Den andre parameteren definerer hvor lenge ventrikkelsensingen skal være deaktivert etter sensede ventrikkelhendelser. blokkering sikkerhetsforanstaltning i programmeringsprogramvaren som bidrar til valg av riktige parameterverdier, vanligvis ved å vise en melding på skjermbildet. Burst+-pacing ATP-behandling som leverer sekvenser med atriale pacepulser med et intervall som tilsvarer en programmerbar prosentandel av takykardiens sykluslengde, etterfulgt av opptil to premature stimuleringer som leveres ved programmerbare intervaller. For hver sekvens med Burst+-pacing som leveres, forkorter enheten paceintervallet med en programmert verdi. Referansehåndbok 261

Cardiac Compass Report utskrift av kurve med opptil 14 måneder med daglige målinger som brukes til å identifisere og dokumentere kliniske langtidstrender. Checklist interaktiv liste over skjermbilder i programmeringsenheten som hjelper brukeren med å bruke den mer effektivt. Klinikere kan definere egne sjekklister eller bruke en standard Medtronic-sjekkliste som følger med programmeringsenheten. deteksjon tilstand som forekommer når enheten identifiserer en takyarytmiepisode. EGM-kilde det implanterte elektrodeparet som velges som sensebane for lagrede og telemetrioverførte EGM-signaler. EGM-område maksimal størrelse på EGM-forsterkersignalet i millivolt. Lave innstillinger fører til høyere oppløsning for de viste og registrerte EGM-impulsformene. EGM-strimmel lagret registrering av de intrakardiale impulsformene fra en registrert arytmiepisode. EKG-vindu konfigurerbar visning av telemetri-ekg-, Marker Channel- og EGM-kurver i full eller minimert størrelse på programmererens skjermbilde. elektrisk resetting automatisk gjenoppretting av enheten etter brudd i enhetens minne og kontrollkrets. Programmerte parametere kan bli tilbakestilt til standardinnstillingene for elektrisk resetting. elektrodeytelsestrender langtidstrender over elektrodeimpedans og sensingsamplitudemålinger. elektromagnetisk interferens (EMI) energi som overføres via stråling, ledning eller induksjon, og som kan forstyrre enhetens funksjoner (for eksempel sensing) eller potensielt skade kretsene i enheten. EOS (End of Service) batteristatusindikator som angir at enheten bør skiftes ut umiddelbart. Programmereren viser EOS-indikatoren for å angi at enheten har nådd slutten av sin levetid og kanskje ikke vil fungere i henhold til spesifikasjonene. episode tidsrom mellom deteksjonen av og avslutningen på en takyarytmi. episodejournal lagret informasjon om hjerterytmen og hvordan enheten oppfører seg under en registrert takyarytmiepisode. escape-intervall planlagt tid i millisekunder mellom en senset eller pacet hendelse og etterfølgende pacing. Fast AT/AF Interval programmerbart intervall som brukes til å definere Fast AT/AF-deteksjonssonen. Medianen for atrieintervallet må være kortere enn denne verdien for at en Fast AT/AF-episode skal kunne detekteres. Fixed Burst takykardiinduksjonsprotokoll som leverer et sett med pacepulser ved et ensartet, programmert intervall. 262 Referansehåndbok

fjerne signalkilder (EGM) EGM-signalet senses mellom elektroder på avstand. Et eksempel er EGM-signalet som senses mellom ringelektrodene på atrieledningen og ventrikkelledningen. Flashback-minne programmeringsenhetens visning av intervallene før nylige episoder eller før siste avlesning av enheten. Funksjonen Wenckebach en funksjon for dobbeltkammerpacing som viser dynamiske variasjoner i Sensed AV-intervallet og A:V-synkroni. Når atriefrekvensen overstiger den programmerte verdien for Upper Tracking Rate, er den for rask til å bli sporet 1:1. Enheten bruker stigende Sensed AV-intervaller på hver atriesyklus til en atriell hendelse inntreffer i PVARP og ikke spores. Se også 2:1 blokkfrekvens. hendelse et senset eller pacet slag. Holter Telemetry telemetrifunksjon som overfører EGM- og markørkanaldata kontinuerlig i et programmert antall timer, uavhengig av om programmeringsenheten er plassert over enheten eller ikke. impedans en krets totale motstand overfor elektrisk strøm. Enhetens elektrodeimpedans kan måles for å evaluere elektrodesystemets integritet. inhibering en midlertidig funksjon som hindrer pacingimpulser. Kriteriet Stability VT-deteksjonskriterium som gjør at enheten kan filtrere ut uregelmessige ventrikkelrytmer eller ustabile VTer (for eksempel på grunn av overledning av atrieflimmer eller -flutter). krysstale sensing av en pacingstimulus som er avgitt i motsatt kammer. kurve grafisk fremstilling av elektrisk aktivitet, for eksempel intrakardialt EGM eller overflate-ekg. levetid antall år før enhetens batteri blir flatt. magnetisk resonanstomografi (MR) en ikke-invasiv diagnostisk teknikk basert på magnetfeltene av hydrogenatomer i kroppen. MR gir datagenererte bilder av vev og indre organer. Managed Ventricular Pacing (MVP) fremmer egenstimulert overledning ved å redusere unødvendig pacing av høyre ventrikkel. MVP fungerer når den programmerte modusen er AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Marker Channel-telemetri telemetrisymboler som angir enhetens sensing, pacing, deteksjon og behandling. mediant atrieintervall det syvende på en liste i numerisk rekkefølge med de 12 siste A-A-intervallene Referansehåndbok 263

nærfelts EGM EGM-signalet som senses tvers over to elektroder som er plassert nær hverandre, for eksempel EGM-signalet som senses mellom spissen og ringen av en ventrikkelelektrode. Kalles noen ganger en bipolar EGM. nominell parameterverdi som foreslås av Medtronic, og som antas å være akseptabel for de fleste pasienter. Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) programmerbar pacingfunksjon som hindrer atriepacing innenfor et programmerbart intervall etter en refraktær atriell hendelse. Observasjoner programmeringsmeldinger i skjermbildet Quick Look som identifiserer mulige problemer med programmeringen, enhetens status eller pasientens tilstand. Paced AV-intervall (PAV) en programmerbar forsinkelse etter en atriepacing som planlegger en tilsvarende ventrikkelpacing. pacede hendelser impulser som avgis ved pacingenerginivåer fra enheten. pacingterskel minste programmerbare pacing som gir konsekvent stimuleringssvar i hjertet. PES (Programmed Electrical Stimulation) takyarytmiinduksjonsprotokoll som pacer pasientens hjerte i løpet av vulnerable perioder i hjertesyklusen for å indusere atrie- eller ventrikkeltakyarytmier. PMT (pacemakermediert takykardi) pacede rytmer som forekommer når enheten senser og sporer retrograde P-takker i modusen DDD eller DDDR. Denne retrograde overledningen og atriell sporing gjentas for å produsere en uegnet raskt pacet rytme. Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) funksjon for kontroll av atrierytmen, som sørger for en forhøyet DDIR-frekvens i en programmert periode etter AT-/AF-reversering. post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) intervall etter ventrikkelhendelser, der sensede atriehendelser ignoreres av funksjonene for bradykardipacing. Hvis den programmerte PVAB-innstillingen er Absolute, ignorerer enheten atriehendelser i PVAB-intervallet for alle funksjoner, inkludert takykardideteksjon. Pre-arrhythmia EGM Storage (også kalt EGM pre-storage) programmerbar funksjon for lagring av EGM-data før start eller deteksjon av en takykardi. Når denne funksjonen er på, lagrer enheten EGM-data kontinuerlig. Hvis det oppstår en takykardiepisode, legges de siste innsamlede EGM-dataene til episoderegistreringen for å dokumentere rytmen ved start av episoden. PR Logic-kriterier deteksjonskriterier som analyserer både atrie- og ventrikkelrytmer for å skille mellom ventrikulære og supraventrikulære arytmier. PVARP (Post Ventricular Atrial Refractory Period) programmerbar refraktær periode som brukes til å hindre uegnet inhibering av PMTer i modusene for dobbeltkammerpacing. 264 Referansehåndbok

PVC Response funksjon for dobbeltkammerpacing som registrerer en PVC og svarer ved å forlenge PVARP til 400 ms (hvis gjeldende PVARP er kortere enn 400 ms). PVC (VES ventrikulær ekstrasystole) en senset ventrikkelhendelse som følger direkte etter en annen ventrikkelhendelse uten at det er noen atriehendelse mellom disse. QuickLink navigeringsfunksjon som gir enkelt og direkte tilgang mellom relaterte programmeringsskjermbilder. Quick Look programmeringsskjermbildet som inneholder en oversikt over enhetens status, spesielle hendelser siden siste avlesning, tellere og programmeringsobservasjoner. Ramp-pacing ATP-behandling som leverer pacepulser med stadig kortere paceintervaller per puls. Hver sekvens med Ramp-pacing som leveres under en behandling, omfatter en ekstra pacepuls. Rate Adaptive AV funksjon ved tokammerpacing, som forkorter AV-intervallet etter hvert som hjertefrekvensen øker. Rate Hysteresis enhetsfunksjon som tillater tracking av pasientens egenrytme under den programmerte Lower Rate for å unngå pacing i lengre perioder med inaktivitet, for eksempel når pasienten sover. Reactive ATP funksjon som gjør det mulig for enheten å gjenta programmerte atriale ATP-behandlinger under langvarige AT-/AF-episoder. Behandlingene gjentas etter et programmert tidsintervall eller når atrierytmens regelmessighet eller sykluslengde endres. Recommended Replacement Time se RRT. redeteksjon tilstand som forekommer når enheten identifiserer en fortsatt takyarytmi etter en behandling. refraktær periode tidsintervall der enheten senser hendelser, men merker dem som refraktære, og responderer på dem på en begrenset måte. Refraktære perioder påvirker ikke takyarytmideteksjonen. Resume programmeringskommando for å gjenoppta automatisk takykardideteksjon. retrograd elektrisk ledning fra ventriklene til atriet. RRT (Recommended Replacement Time) batteristatusindikator som angir når enheten bør skiftes ut. sekvens et programmerbart sett av antitakykardipacingimpulser. Sensed AV (SAV)-intervall programmerbar forsinkelse etter en senset atriehendelse som utløser en ventrikkelpacing. senset hendelse elektrisk aktivitet i sensingselektrodene som overstiger den programmerte sensitivitetsterskelen. Referansehåndbok 265

Sensing Integrity Counter diagnostisk teller som registrerer antallet korte ventrikkelintervaller som forekommer mellom pasientkontroller. Et stort antall korte intervaller kan tyde på at ventrikkelsensingselektroden er skadet. sensitivitet i hvilken grad sensxingskretsen responderer på intrakardiale signaler. sensorindikert frekvens pacingfrekvens som bestemmes av pasientens fysiske aktivitetsnivå og frekvensresponsparameterne. Sinus Tach-kriteriet PR Logic-kriterium som har til hensikt å diskriminere mellom sinustakykardi med høy frekvens og ventrikkeltakykardi. siste sesjon siste vellykkede avlesning av enheten. En sesjon slutter 8 timer etter siste avlesning. statusindikatorer programmeringsmeldinger som beskriver problemer med enhetens minne eller funksjoner. Suspend programmeringskommando for å avbryte takykardiregistreringen midlertidig. synkroni koordinert sammentrekning av atriet og ventriklene for å oppnå mest effektivt minuttvolum. TARP (Total Atrial Refractory Period) summen av SAV og PVARP i modusene for dobbeltkammerpacing. Når lengden på atriesyklusen er kortere enn TARP, inntreffer annenhver atrielle hendelse i PVARP og spores ikke. telemetri overføring av data mellom enheten og programmereren ved hjelp av radiobølger. tellerdata lagrede data, inkludert antall episoder, avgitte behandlinger og behandlingsresultater. testverdier midlertidige parametere som brukes i systemtester og funksjonen EP Study. tracking se atrial tracking. undersensing manglende evne til å sense P- eller R-takken. Undersensing kan føre til uegnet bradykardipacing eller manglende takyarytmideteksjon. variert PVARP en innstilling for PVARP som er basert på sensorfrekvensen. Ventricular Rate Stabilization funksjon for å styre ventrikkelrytmen som fjerner en forlenget pause i ventrikkelsyklusen etter en ventrikulær ekstrasystole (PVC). ventrikulær ikke-vedvarende takykardi (VT-NS) ventrikkelrytme som er rask nok til at minst 5 slag faller innenfor VT Monitor-sonen, men som ikke oppfyller kriteriene for deteksjon av VT Monitor-episoder. VT-hendelse et senset ventrikkelslag med et intervall som er kortere enn det programmerte VT Monitor-intervallet. 266 Referansehåndbok

VT-overvåking et programmerbart alternativ som gjør det mulig for enheten å detektere raske rytmer som VT og registrere episodedata. Wenckebach se Funksjonen Wenckebach. Referansehåndbok 267

Stikkordregister Tall 2:1-blokk... 89 A [ABORT]-knapp... 231 Absolute PVAB se Post Ventricular Atrial Blanking (PVAB) Adjust-vindu bruke... 160 parametere... 158 vindu for visning av fryst strimmel... 167 [Adjust ]-knapp... 142, 160 advarsler og forholdsregler bruk av enheten... 243 generelt... 242 hjemme- og arbeidsmiljø... 247 oppbevaring og håndtering, enhet... 242 AF-data... 58 akselerasjonsmåler... 102 aktivitetssensor... 102 aktivitetsterskel... 101 akuttbehandling VVI-pacing... 20 akutt VVI-pacing parametere... 249 amplitude pacing... 77 terskeltest... 218 antitakykardipacing, atrial se atriale ATP-behandlinger APP se Atrial Preference Pacing (APP) Arrhythmia Episode-data... 186 EGM-strimmel... 188, 191 episodelogg... 189 episodetekst... 188, 193 intervalldiagram... 187, 191 lagringskapasitet... 18 SVT- og VT-NS-episoder... 190 vise... 186 ARS se Atrial Rate Stabilization (ARS) AT-/AF-behandlingsdatatellere... 206 AT/AF Detection... 49, 50 AT-/AF-datateller... 53 AT-/AF-start... 52 atriedeteksjon i to soner... 49 avbrutt episode... 53 bruke... 51 deteksjonskriterier... 53 første AT-/AF-deteksjon... 52 hensyn... 50 kriteriet R-bølger fra fjerne signalkilder... 53 Marker Channel-benevninger... 162 mediant atrieintervall... 53 Monitor-modus... 40 parametere... 50, 249 problemløsning... 236 programmere... 51 Sinusrytmekriteriet... 53 start brukt av Mode Switch... 113 vedvarende AT-/AF-deteksjon... 52 se også Fast AT/AF Detection AT-/AF-sammendragsdatatellere... 205 ATP, atrial se atriale ATP-behandlinger atrial ATP-behandling faste parametere... 259 parametere... 250 atrial behandling faste parametere... 259 parametere... 250 atrial deteksjon automatisk gjenopptakelse... 224 avbryte midlertidig... 224 gjenoppta... 224 parametere... 249 atriale ATP-behandlinger... 68 A-A Minimum ATP Interval... 71 akselerering av ventrikkelfrekvens... 64 atrial sykluslengde før behandling... 71 bruke... 70 Burst+-behandlingssekvenser... 72 deaktivere... 64 hensyn... 70 Kontroll av atrieledningens plassering... 65 pacestyrke... 71 pacesynkronisering... 71 parametere... 68 problemløsning... 237 programmere... 70 268 Referansehåndbok

Ramp-sekvenser... 74 start av... 64 ventrikulær backup-pacing... 71 atriale ATP-behandlinger, manuelle se manuelle behandlinger atriale behandlingssekvenser parametere... 251 atrial konkurranse... 116 Atrial Preference Pacing (APP)... 127 begrensninger... 129 bruke... 130 effekten på enhetens levetid... 35 hensyn... 128 parametere... 128, 253 programmere... 129 Atrial Rate Stabilization (ARS)... 124 begrensninger... 125 bruke... 126 hensyn... 125 parametere... 125, 253 programmere... 126 atrial refraktærperiode... 96, 117 se også Post Ventricular Atrial Refractory Period (PVARP) atrial tracking... 81 atriebehandlinger atrial ATP... 68 deaktivert av VT... 65 deteksjonssoner... 63 Duration to stop... 68 episodens varighet... 63 oversikt... 63 problemløsning... 237 sekvensering... 61 se også AT/AF Detection se også sekvensering av atriebehandlinger atriedeteksjon AT/AF Detection... 49 avbryte midlertidig... 18, 41, 216 Fast AT/AF Detection... 49 gjenoppta... 18, 41, 216 kontrollere deteksjon... 38 oversikt... 40 parametere... 50 problemløsning... 236 under systemtester... 216 automatiske målinger batteri- og ledningsstatus... 209 automatisk overvåking av enhetens status... 214 Available Reports-vindu... 175 avbryte deteksjon midlertidig... 18, 41, 224 avbrytelse AT-/AF-episode... 53 Fast A&V-episode... 55 VT Monitor... 55 AV-dissosiasjon... 59 avlesning, første... 155 AV-overledning... 108 B batteridata evaluere... 208 sammendrag... 19 utskiftingsindikatorer... 209 vise status... 208 batteriets levetid... 16 batterispesifikasjoner... 14 behandlinger se atriebehandlinger se manuell behandling se manuelle behandlinger se pacebehandling belastning se Rate Response benevninger Decision Channel... 163 Marker Channel... 127, 131, 161 blanking... 44 faste parametere... 258 hensyn... 77 krysskammer... 44 parametere... 76, 252 bruk av magnet... 18 Burst+-pacing se atriale ATP-behandlinger C Cardiac Compass-rapport se Cardiac Compass-trender Cardiac Compass-trender... 194 gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser)... 199 hjertefrekvensvariabilitet... 199 paceprosent per dag... 198 parametere for programmering og avlesning... 197 pasientaktivitet... 199 sammendrag... 19 skrive ut rapport... 197 Totalt tid med AT/AF per dag... 198 ventrikkelfrekvens under AT/AF... 198 Checklist-symbol... 142, 143 crosstalk... 42 Referansehåndbok 269

D data, enhet se enhetsdata, avlest data fra enheten, avlest filnavn... 169 nødvendige disketter... 169 datainnsamling, programmere hensyn... 180 initialisere data... 182 parametere... 179 programmere... 180 slette data... 183 data, lagret Arrhythmia Episode-data... 18, 186 Cardiac Compass-trender... 194 Flashback-minne... 193 oversikt over funksjoner... 178 Quick Look-data... 183 Rapport om frekvenshistogrammer... 200 tellerdata... 19, 202 Trenddata for ledningsytelse... 211 Data-symbol... 142 dato, enhet... 181 Decision Channel-benevninger... 163 defibrillering, ekstern... 246 deteksjon se atriedeteksjon se ventrikkeldeteksjon deteksjonsintervaller AT/AF... 52 Fast AT/AF... 52 mediant atrieintervall... 52, 53 diagnostikk Clinical Diagnostics... 178 selvdiagnostikk... 240 diatermi... 245 disketter, data fra enheten... 169 E EGM se elektrogrammer (EGM) EGM-kilde, velge bruke... 181 parametere... 179 EGM-lagring... 191 parametere... 255 EGM-lagring før arytmi effekten på enhetens levetid... 35 programmere... 180 EGM-områdeinnstilling... 160, 166 EGM-strimmel... 188, 191 alternativer for visning av atrieintervaller... 192 Decision Channel-benevninger... 163, 192 lagringskapasitet... 191 EKG-vindu EGM-visning... 160 EKG-visning... 160 knapper... 159 Marker Channel-kurve... 161 veksle mellom visninger... 140 vise kurver... 158 se også Adjust-vindu ekstern defibrillering... 246 elektriske spesifikasjoner batterispesifikasjoner... 14 kurve, pacepuls... 15 levetidsforventning... 16 utskiftingsindikatorer... 15 elektrisk resetting... 214, 240 respondere... 215 elektrofysiologiske undersøkelser... 224 Fixed Burst-induksjon... 225 kammer, velge standard... 224 parametere... 256 PES-induksjon... 227 elektrogrammer (EGM) EGM-kilde, velge... 180 EGM-lagring før arytmi... 179 EGM-områdeinnstilling... 166 vise... 160 se også EGM-strimmel se også EKG-vindu elektrokirurgi... 245 elektromagnetiske forstyrrelser (EMI)... 49, 247 elektronisk varesikring... 248 EMI... 247 se elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) [End Now]-knapp... 158 End of Service (EOS)... 15 programmererens skjerm... 209 respondere på EOS... 241 [End Session ]-knapp... 158 enhet eksplantere og skifte ut... 34 forventet levetid... 16 indikasjoner for bruk... 24 koble til ledningene... 31 kontraindikasjoner... 25 mål... 13 oversikt... 22 270 Referansehåndbok

plassere og feste... 33 selvdiagnostikk... 240 serienummer... 172 skifte... 240 enhetsdata, avlest hente frem... 168 lagre... 168 lagre på diskett... 170 lese fra diskett... 170 EOS se End of Service (EOS) episodelogg... 189 episoderegistreringer se Arrhythmia Episode-data episodetekst... 188, 193 erstatningsintervall... 117, 125, 127, 128 F fabrikkinnstilte parametere atrial behandling... 250 atrial deteksjon... 249 datainnsamling... 255 ventrikulær deteksjon... 249 Fast AT/AF Detection hensyn... 50 parametere... 50, 249 programmere... 51 Fast A&V-episode se VT Monitor feilsøking se systemproblemer filnavn, data fra enheten... 169 [Find Patient]-knapp... 156 Fixed Burst-induksjon... 225 bruke... 227 hensyn... 226 parametere... 225, 256 utføre... 226 fjerne signalkilder (EGM)... 181 fjerning av vev, med radiobølger... 246 Flashback-minne hendelsestyper... 193 lagringskapasitet... 193 vise... 194 forventet levetid... 16 [Freeze]-knapp... 142, 166 frekvenser 2:1-blokk... 89 etter RRT... 15 gjeldende pacefrekvens... 108 hysterese-frekvens... 110 Lower Rate... 117 magnetmodusfrekvens... 18 parametere... 76, 79, 101, 252 raskeste atriefrekvens... 88 sensorfrekvens... 102 Upper Sensor Rate... 102, 117 Upper Tracking Rate... 89 frekvensgrense... 259 Frekvensrespons parametere... 253 fryste strimler se strimler, kurve første avlesning... 155 G gammastråling... 246 gjenoppta deteksjon... 18, 41, 224 gjenoppta deteksjon automatisk... 224 [Go To Task]-knappen... 144 H hendelser pacet... 77 refraktære... 49 sensede... 41 [Hente frem ] parametere, knapp... 153 histogrammer se Rapport om frekvenshistogrammer hjemmemonitor... 197 Holter Telemetry... 137, 181 effekten på enhetens levetid... 35 programmere... 180 hysterese, frekvens... 109 håndtering, enhet... 242 høyenergistråling... 246 I impedans, inngang... 259 implantasjon hensyn... 27 oppgaver... 26 utstyr... 27 impulsformkurver se kurver, impulsform indikasjoner for bruk... 24 induksjon... 224 Fixed Burst... 225 kammer, velge standard... 224 parametere... 256 PES... 227 induksjoner parametere... 256 Referansehåndbok 271

inhibere pacingen... 217 Initial Interrogation Report... 173 initialisere data... 34, 182 innstillinger, programmerer Initial Report... 173 klokkeslett og dato... 136 lyd... 136 programvareversjon... 136 språk... 136 Tests... 216 Utskrift... 172 intervalldiagram... 187, 191 intervensjon, arytmi APP... 127 ARS... 124 PMOP... 131 VRS... 132 K kirurgi, elektro-... 245 klassifisering, atrierytme... 64 klokke i enheten... 181 knapper [ABORT]... 231 [Adjust ]... 142, 160 [End Now]... 158 [End Session ]... 158 [Find Patient]... 156 [Freeze]... 142, 166 [Go To Task]... 144 [Hente frem ] parametere... 153 [Lagre ] parametere... 153 [Print ]... 172, 176 [Save To Disk ]... 158 [Start]... 156 [Strips ]... 142, 168 trykke på og holde inne... 143 velge... 143 vindu for visning av fryst strimmel... 167 se også symboler koble til ledningene se ledninger kobolt 60-stråling... 246 konkurrerende atriepacing... 116 kontraindikasjoner... 25 Kontroll av atrieledningens plassering... 210 atriale ATP-behandlinger... 65 kontroller, pasient avslutte... 155, 158 starte... 155 vise endringer... 158 se også enhetsdata, avlest krysskammerblanking... 44 krysskammersensing... 42 kurve, pacepuls... 15 kurver analog utgang... 160 justere... 158 kurver, impulsform vist på programmeringsenhet... 140 kurvestrimler se strimler, kurve L [Lagre ] parametere, knapp... 153 ledninger adaptere... 28, 29 evaluere... 30, 208 koble til enheten... 31 kontaktkompatibilitet... 28 ledningskompatibilitet... 28, 243 målinger ved implantasjon... 30 plassering... 29 vise status... 208 ledningsimpedans daglig automatisk måling... 212 manuell måling... 220 ledningstilkobling... 14 Lese fra diskett... 170 levetid... 16 effekt av programmerte parametere... 36 forventet... 16 optimalisere enhetens... 35 tilpasse... 35 levetid, enhet... 16 se også forventet levetid litotripsi... 246 Lower Rate... 117 M magnetfelt, statiske... 248 magnetisk resonanstomografi (MR)... 246 manuell behandling... 224 parametere... 257 manuelle behandlinger... 229 atrial ATP... 230 bruke... 232 272 Referansehåndbok

hensyn... 231 utføre... 232 ventrikulær ATP... 230 Marker Channel-benevninger... 161 APP-pacing... 131 ARS-pacing... 127 bradykardi... 162 deteksjon og behandlinger... 162 Marker Channel-symboler... 161 merknader Markørkanal... 140 programmere parametere... 140 mobiltelefoner... 247 Mode Switch... 112, 131 begrensninger... 112 bruke... 113 hensyn... 112 parametere... 112, 252 programmere... 113 start av atrieepisode... 113 se også Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) Modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD... 97 moduser, pacing AAI og AAIR... 93 AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD... 97 akutt VVI... 20 AOO... 95 DDDR og DDD... 81 DDIR og DDI... 83 DOO... 85 etter RRT... 15 magnetmodus... 18 moduser uten tracking... 83 MVP-moduser... 97 ODO... 85 parametere... 76, 252 trackingmoduser... 81 valg... 77 visning av aktiv modus... 139 VOO... 95 VVIR og VVI... 94 se også Mode Switch moduser uten tracking... 83 monitor, hjemme... 197 Monitor-modus AT/AF Detection... 40 MR se magnetisk resonanstomografi (MR) MVP (Managed Ventricular Pacing)... 97 mål, enhet... 13 N nære signalkilder (EGM)... 181 NCAP se Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) Nominelle parametersett fra Medtronic... 153 Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP)... 114 bruke... 115 hensyn... 114 parametere... 114, 254 programmere... 115 O oppbevaring, enhet... 242 oppfølging, pasient kontroll... 37 kontrollere bradykardipacing... 38 kontrollere deteksjon og behandlinger... 38 kontrollere systemets status... 37 retningslinjer... 37 oppsett av datainnsamling parametere... 255 overledning, AV... 77, 108 oversensing... 42 P pacebehandling... 76 kontraindikasjoner... 25 parametere... 76, 252 pacebehandlinger 2:1-blokk... 89 akutt VVI... 20 APP... 127 ARS... 124 begrensninger... 78, 80, 92 enkammerpacing... 91 hensyn... 77, 79, 91 Marker Channel-benevninger... 162 Mode Switch... 112 NCAP... 114 Paced AV-intervall... 79 parametere... 79, 91 PMOP... 131 PMT Intervention... 117 problemløsning... 239 programmere... 78, 80, 92 PVAB... 87, 96 PVARP... 86 PVC Response... 119 Rate Adaptive AV... 106 Rate Hysteresis... 109 Rate Response... 101 Referansehåndbok 273

Sensed AV-intervall... 79 tokammerpacing... 79 VRS... 132 VSP... 122 Wenckebach-perioder... 89 se også moduser, pacing Paced AV-intervall... 85, 117 parametere... 79 se også Rate Adaptive AV (RAAV) pacede hendelser... 77 pacemakeravhengige pasienter... 245 pacemakermediert takykardi... 117 pacepulskurve... 15 pacingbehandlinger Paced AV-intervall... 85 Sensed AV-intervall... 86 Pacing Threshold-test... 217 parametere... 218, 255 utføre... 219 parametere akutt VVI... 249 atrial behandling... 250 atrial deteksjon... 249 datainnsamling... 255 elektrofysiologiske undersøkelser... 256 endret under denne kontrollen... 158 faste... 258 midlertidige innstillinger... 216, 224 parametere for pacing... 252 programmeringsveiledning... 153 systemtest... 255 ubekreftede innstillinger... 148 ventrikulær deteksjon... 249 parametere, fra fabrikk pacebehandling... 252 parametere, nominelle atrial behandling... 250 atrial deteksjon... 249 datainnsamling... 255 elektrofysiologiske undersøkelser... 256 Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic... 153 pacebehandling... 252 ventrikulær deteksjon... 249 parametere, resetting pacebehandling... 252 parametersett... 153 egendefinerte sett... 153 første avlesning... 153 hente frem... 155 lagre... 154 Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic... 153 Parameters-skjermbilde programmere parametere... 147 sekundær... 151 vise parametere... 147 Params-symbol... 142, 147 Partial PVAB se Post Ventricular Atrial Blanking (PVAB) Partial+ PVAB se Post Ventricular Atrial Blanking (PVAB) pasientinformasjon... 212 parametere... 212 vise og legge inn... 213 Pasientstyrt aktivator... 23 Patient-symbol... 142 PAV se Paced AV-intervall PES-induksjon... 227 bruke... 229 hensyn... 228 parametere... 227, 256 utføre... 229 plassering enhet... 33 ledninger... 29 PMOP se Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) PMT Intervention... 117 bruke... 118 faste parametere... 258 hensyn... 117 parametere... 117, 254 programmere... 118 Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP)... 131 begrensninger... 132 parametere... 131, 253 programmere... 132 Post Ventricular Atrial Blanking (PVAB) Absolute PVAB... 88, 96 enkammerpacing... 96 parametere, enkammerpacing... 91 parametere, tokammer... 79 Partial PVAB... 87, 96 Partial+ PVAB... 88, 96 PVAB Method... 87 tokammerpacing... 87 274 Referansehåndbok

Post Ventricular Atrial Refractory Period (PVARP)... 86 forlenget av PMT Intervention... 118 forlenget av PVC Response... 121 hensyn... 117 parametere... 79 varied... 86 Post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) Absolute PVAB... 46 bruke... 46 parametere, enkammer... 252 parametere, tokammer... 252 Partial PVAB... 46 Partial+ PVAB... 47 PVAB Method... 46 Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) parametere... 252 Print Options-vindu... 175, 176 omgå... 172 [Print ]-knapp... 172, 176 PR Logic-kriterier... 56 AF/Afl-kriteriet... 60 AF-data... 58 AV-dissosiasjon... 59 bruke... 57, 59 forventet intervallområde... 57 mønster- og frekvensanalyse... 57 sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder... 58 sinusatrieflutter, identifisere... 57 Sinus Tach-kriteriet... 60 sinustakykardi, identifisere... 57 V-V-regelmessighet... 59 programmerbare parametere elektrofysiologiske undersøkelser... 256 induksjoner... 256 programmerer klargjøre... 28 lagre på diskett... 170 lese fra diskett... 170 strimmelskriver... 164 se også innstillinger, programmerer programmerere Medtronic CareLink, modell 2090... 136 modell 9790C... 136 programmerere, Medtronic analog utgang... 160 forskjeller... 138, 160 oversikt... 22 programmererens knapper se knapper programmererens skjerm... 209 enhetsstatus... 139 kommandolinje... 143 programmererens symboler se symboler programmeringshode... 137 pågående episode... 137 telemetri med enhet... 137 programmeringsskjermbildet... 137, 140 impulsformkurver... 140 knapper... 143 oppgaveområde... 141 verktøypalett... 141 se også Sanntidsvisning av hjerterytme programvare oversikt... 22 pulsbredde pacing... 77 terskeltest... 218 PVAB se Post Ventricular Atrial Blanking (PVAB) PVARP se Post Ventricular Atrial Refractory Period (PVARP) PVC Response... 119 bruke... 120 faste parametere... 258 hensyn... 120 parametere... 120, 254 programmere... 120 Q Quick Look-data... 183 observasjoner... 185 overledningsstatus... 183 vise... 184 Quick Look-rapport... 173 Quick Look-skjermbilde enhetsdata hentet fra diskett... 172 pasientkontroll... 183 R RAAV se Rate Adaptive AV (RAAV) radiobølger, ablasjon med... 246 Ramp-pacing se atriale ATP-behandlinger rapporter... 172 Cardiac Compass... 194 Første avlesning... 173 innstillinger... 172, 173 Quick Look... 173 Referansehåndbok 275

Rate Histograms... 200 utskriftsmetoder... 174 velge utskriftsalternativer... 175, 176 Rapport om frekvenshistogrammer... 200 datainnsamling... 201 hente frem histogramdata... 201 prosentandel med R-bølger fra fjerne signalkilder... 201 sammendrag... 20 skrive ut... 202 typer histogrammer... 201 Rate Adaptive AV (RAAV)... 106, 108 bruke... 108 gjeldende pacefrekvens... 108 hensyn... 107 parametere... 106, 253 programmere... 107 se også Paced AV-intervall se også Sensed AV-intervall Rate Adaptive AV (Rate Adaptive AV)... 117 Rate Hysteresis... 109 begrensninger... 110 bruke... 111 hensyn... 110 parametere... 109, 254 programmere... 110 Rate Response aktivitetsakselerasjon... 103 aktivitetsdeselerasjon... 104 bruke... 102 deselerasjon med Exercise-innstillingen... 105 hensyn... 101 parametere... 101 programmere... 102 sensorfrekvens... 102 Upper Sensor Rate... 102 Reactive ATP... 65 forsinkelse etter uregelmessig rytme... 68 regelmessighet... 66 Rhythm Change... 66 Time Interval... 68 underområder... 66 Recommended Replacement Time (RRT)... 15 bruk av enheten etter... 15 programmererens skjerm... 209 respondere på RRT... 241 refraktære hendelser... 49 refraktærperiode... 49, 96 atrial... 96 støyreversering... 49 total atrial... 88 se også Post Ventricular Atrial Refractory Period (PVARP) Reports-symbol... 142, 174 resetting, elektrisk... 240 resettingsparametere atrial behandling... 250 atrial deteksjon... 249 datainnsamling... 255 ventrikulær deteksjon... 249 [Resume]-knapp... 41 RF-ablasjon... 246 Rhythm Change se Reactive ATP RRT se Recommended Replacement Time (RRT) røntgentett symbol... 13 S SA-knute... 77 sanntidsutskrifter se strimler, kurve Sanntidsvisning av hjerterytme... 140 SAV se Sensed AV-intervall Save to Disk... 170 [Save To Disk ]-knapp... 158 sekvenser, atrial ATP Burst+... 72 Ramp... 74 sekvensering av atriebehandlinger... 61 begrensninger... 62 hensyn... 61 parametere... 61 programmere... 62 Reactive ATP... 65 rytmeklassifisering... 64 Select Model-symbol... 156 senseamplitude daglig automatisk måling... 212 manuell måling... 222 Sensed AV-intervall... 86 parametere... 79 se også Rate Adaptive AV (RAAV) sensede hendelser... 41 sensing... 41 automatisk justering av sensitivitetsterskler... 44 begrensninger... 43 276 Referansehåndbok

blanking... 44 bruke... 44 hensyn... 42 krysskammer... 42 oversensing... 42 parametere... 42, 252 problemløsning... 234 programmere... 43 undersensing... 77 Sensing-test... 222 parametere... 222, 256 utføre... 223 sensitivitet se sensing sensorfrekvens... 102 sensor-varied PVARP se Varied PVARP Session-symbol... 142 sikkerhetsmarginer, pacing... 77, 219 sjekklister bruke... 144 lage... 145 redigere... 146 slette... 147 standard... 144, 147 velge... 144 skriver A4... 175, 176 programmerer... 164, 175, 176 skriverdriver... 175, 176 skrive ut se rapporter se strimler, kurve slette data... 183 soner, atriedeteksjon... 49 Stability kriterium... 60 Stability-kriteriet... 56 [Start]-knapp... 156 statiske magnetfelt... 248 statusindikatorer... 214 AT/AF Therapies Disabled... 215 definisjoner... 214 Device Electrical Reset... 214, 240 End of Service (EOS)... 241 Recommended Replacement Time (RRT)... 241 respondere på... 240 SERIOUS DEVICE ERROR... 214, 240 slette... 215 systemproblemer... 240 strimler, kurve... 164 Decision Channel-benevninger... 163 fryst... 166 innsamlet... 168 lagret... 168 tolke sanntidsstrimler... 164 strimmel, EGM se EGM-strimmel strimmelskriver... 164 strimmelvisning... 167 [Strips ]-knapp... 142, 168 stråling, høyenergi... 246 størrelse, enhet... 13 støyreversering... 49 [Suspend]-knapp... 41 suturhull... 14 SVT-diskriminering... 55 SVT-episoder... 190 symboler Checklist... 142, 143 Data... 142 Params... 142, 147 Patient... 142 Reports... 142, 174 Select Model... 156 Session... 142 Tests... 142, 216, 224 se også knapper systemoversikt... 22 systemproblemer... 234 AT/AF Detection... 236 atriebehandlinger... 237 bradykardipacing... 239 fremgangsmåte for å løse problemer... 234 sensing... 234 statusindikatorer... 240 systemtester Pacing Threshold-test... 217 Sensing-test... 222 Test av ledningsimpedansen... 220 Underlying Rhythm-test... 217 søvn, pacing... 109 T TARP se Total Atrial Refractory Period (TARP) telemetri benevninger på kurvestrimmel... 164 Marker Channel... 161 programmeringshode... 137 se også Holter Telemetry Referansehåndbok 277

tellerdata... 202 AT-/AF-behandlingsdatatellere... 206 AT-/AF-sammendragsdatatellere... 205 sammendrag... 19 vise og skrive ut... 203 VT-/VF-episodetellere... 204 teller for senseintegritet... 210 terapeutisk ultralyd... 247 terskler, pacing... 218 Test av ledningsimpedansen... 220 testmetode... 221 utføre... 221 teste krysstimulering... 31 pace- og sensetersklene... 30 tester, system Pacing Threshold-test... 217 parametere... 255 Sensing-test... 222 Test av ledningsimpedansen... 220 Underlying Rhythm-test... 217 Tests-symbol... 142, 216, 224 tiltenkt bruk... 24 Time Interval se Reactive ATP Total Atrial Refractory Period (TARP)... 88 tracking, atrial... 81 trackingmoduser... 81 Trenddata for ledningsytelse... 210 evaluere... 210 grafer... 210 samle inn data... 210, 211 sammendrag... 19 vise grafer... 211 U ultralyd, terapeutisk... 247 Underlying Rhythm-test... 217 utføre... 217 undersensing... 77 unipolare paceledninger, kontraindisert... 25 Upper Sensor Rate... 102 Upper Tracking Rate... 89 utskiftingsindikatorer... 15, 209 End of Service (EOS)... 15 respondere på EOS... 241 respondere på RRT... 241 Utskriftskø... 176 V Varesikring, elektronisk... 248 Varied PVARP... 86 Ventricular Rate Stabilization (VRS)... 132 begrensninger... 133 bruke... 134 hensyn... 117, 133 parametere... 133, 254 programmere... 134 Ventricular Safety Pacing (VSP)... 122 bruke... 123 faste parametere... 258 frekvens... 123 parametere... 122, 254 programmere... 122 ventrikkeldeteksjon avbryte midlertidig... 18, 41, 216 deaktivere... 40 gjenoppta... 18, 41, 216 kontrollere deteksjon... 38 oversikt... 40 under systemtester... 216 ventrikulær deteksjon automatisk gjenopptakelse... 224 avbryte midlertidig... 224 gjenoppta... 224 parametere... 249 se også VT Monitor ventrikulære ATP-behandlinger, manuelle se manuelle behandlinger vindu for visning av fryst strimmel... 166 VRS se Ventricular Rate Stabilization (VRS) VSP se Ventricular Safety Pacing (VSP) VT Monitor... 54 avbrutt episode... 55 begrensninger... 54 bruke... 55 Fast A&V-klassifisering... 55 forbedret deteksjon... 55 Marker Channel-benevninger... 162 parametere... 54, 249 programmere... 55 SVT-diskriminering... 55 VT-NS-episoder... 190 VT-/VF-episodetellere... 204 W Wenckebach... 89 Wenckebach-perioder... 89 278 Referansehåndbok

Produsent Medtronic, Inc. 710 Medtronic Parkway Minneapolis, MN 55432-5604 USA www.medtronic.com Tlf. +1-763-514-4000 Faks +1-763-514-4879 Autorisert representant for Medtronic i EF-området / Distribuert av Medtronic B.V. Earl Bakkenstraat 10 6422 PJ Heerlen Nederland Tlf. +31-45-566-8000 Faks +31-45-566-8668 Hovedkontor for Europa/Afrika/ Midt-Østen Medtronic International Trading Sàrl Route du Molliau 31 Case Postale 84 CH-1131 Tolochenaz Sveits www.medtronic.com Tlf. +41-21-802-7000 Faks +41-21-802-7900 Australia Medtronic Australasia Pty Ltd 97 Waterloo Road North Ryde, NSW 2113 Australia Tekniske håndbøker: www.medtronic.com/manuals Medtronic, Inc. 2010 M937070A007A 2010-08-05 *M937070A007*