forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23



Like dokumenter
Bygging av mestringstillit

Vanen, viljen og valget

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR

Spilleavhengighet med vekt på Gaming

Bygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid

Fakta, forståelse, intervensjon - nettspill

Refleksive læreprosesser

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hume Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

En guide for samtaler med pårørende

Erfaringer fra behandling- Helene Fellman 16-23

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Gravide kvinners røykevaner

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Spilleavhengighet- et felt i endring. Fra spilleautomater til World of Warcraft(WoW)

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

INNHOLDS- FORTEGNELSE

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hva gjør at man blir hekta?

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Mjøsen Bo og Habilitering AS 1


Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Kriseplan Varselsignaler

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Inspirasjons-uker på Fargetuva

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Olle vil bestemme selv

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Drop-In metoden.

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

- 1 - Foreldreversjon

Myndiggjøring av tidsklemma. Vi må lage oss en felles oversettelse av forventninger og krav i omgivelsene med en tilhørende prioriteringsdiskusjon

om å holde på med det.

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Fagetisk refleksjon -

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Foreldrevett - rytterforbundet

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Transkript:

Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og er disponert på ulike måter. Den sosiokulturelle siden Man kjenner kun et fåtall kulturer i historien hvor det ikke er blitt brukt rusmidler/spill Rusmidler /spill er underlagt normer og regler for hvordan de skal brukes Rusopplevelser/spillopplevelser er underlagt konvensjoner kulturer har skapt Psykologiske forhold som påvirker opplevelsen: ulik læring, ulike erfaringer, ulike forventninger

Sider ved avhengighet Fysiologiske forhold Toleranseøkning Abstinenssymptomer Mental og fysisk skade Ytre konflikt Har oppgitt viktige, fritids- eller yrkesmessige eller sosiale aktiviteter Har gått utover forhold, familie og lignende Altoppslukende (salience) Bruker mye tid/tanker til avhengighetsrelatert virksomhet Anser det som viktigere enn annet Indre konflikt og viljesvakhet/inkonsistens Ambivalens i flere former Personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger, men fortsetter bruken Konsumerer ofte mer enn man hadde tenkt Personen ønsker å slutte og/eller har mislykkes i forsøk på å slutte Følelsesmessig lønnsom Tilbakefall Har kommet til over tid. Man er for eksempel ikke født sånn

Utgangspunkt for tenkning om lyst og kontroll Hvor kommer lyst fra? Fra gamle og gode erfaringer med at noe er godt, at det funker Hvor kommer kontroll fra? Fra gamle og gode erfaringer med å bryte automatikken

Antagelser om avhengighetsatferd Avhengighetsatferd er lønnsom atferd. Det gir fordeler som ingen annen atferd kan varte opp med Lønnsomheten ved å avhengighetsatferden inntreffer rett etter at atferden er igang. Ulempene inntreffer senere. Først når lønnsomheten avtar, blir ulempene tydelige. Folk med avhengighet føler ofte at de ikke har noe valg. Atferden har satt seg fast som en vane som er svært vond å vende På samme måte som avhengigheten er etablert gjennom læring over en tidsperiode, må uavhengigheten etableres gjennom læring over en annen periode Man kan oppnå frihet fra avhengigheten men slik frihet er ikke nødvendigvis nok til å bli glad og fornøyd. Gleden oppstår hvis prestasjonen som har gitt kontrollen over avhengigheten kan knyttes til egen dyktighet. Friheten konkurrerer til enhver tid med krefter som fremmer avhengigheten. Det er betinget frihet Kunnskap om automatisert atferd og tillitt til egen mestringsevne på et område kan være overførbar til andre problemområder i livet

3 måter å forstå avhengighet på Som en vane Som en motivasjonskonflikt Som en sykdom/diagnose

Det ene utelukker ikke det andre Se på nye forståelsesmåter og holdninger som søsken -ikke som foreldre

Avhengighet som vane x

Grunnleggende antakelser om VANER Vaner er veivisere som har sneket seg inn på oss - vi har ikke valgt den har tatt bolig i kroppen og hopper fram når riktig anledning (situasjon) byr seg har en gevinst dvs. frikoblet fra tanken er automatiserte Vaner opprettholdes fordi de virker er nyttige gjør godt

Utgangspunkt for møte med folk dominert av vaner Vet folk noe om sine gode erfaringer? Med snus, alkohol, å slå (automatisert atferd)? Med å kontrollere vanen (mestringstillit)? Det er bare å spørre og skrive det ned,..men det krever detaljrik og systematisk intervjuing Når vi besøker en annen livsverden, kan vi ikke starte med å ommøblere Vedkommende setter det på plass igjen etter at vi har gått og han eller hun er sint. Med grunn Hva med: Kan du lære meg om hvordan det ser ut hjemme hos deg? Dvs. f. eks: Hva fungerer i pressende situasjoner?

et fokus i møte med personer som er dominert av vaner Svake øyeblikk (spille/rus/volds-øyeblikk) Situasjonen er sterkere enn personen Personen gjør noe han egentlig ikke vil Han blir styrt av situasjonen

Hva er en SITUASJON? Noe som personer går inn i omgir oss, Består av noe ytre (sosialt) og/ eller noe indre følelsesmessig og tankemessig ikke er fullt ut kontrollerbart, oftest ikke bevisst skapt definerer og styrer Skaper tanker, følelser og atferd oppleves av et individ Passiv persepsjon: Situasjonen = meg Aktiv persepsjon: Jeg ligger over og refortolker. Jeg leser og overstyrer situasjonen med min vilje. Jeg er utenfor situasjonen og observerer den. kan analyseres ved å samarbeide med / intervjue personen Det er bare personen som kjenner sin aktuelle situasjon. Ingen opplevende personer, ingen situasjoner

x Har noen noen gang vært i en ikke situasjon?

et annet fokus i møte med personer som er dominert av vaner Sterke øyeblikk Personen er sterkere enn situasjonen Han valgte (maktet) å gjøre noe annet enn det situasjonen tilsa Personen er situasjonens overhode

Grunnleggende antakelser om VALG Valget er vanskelig Fordi vaner finnes der allerede Fordi det bygger på en idé, og ideer er oftest langt unna hverdagssituasjoner, særlig for rusavhengige Men kan også Være et instrument som er mulig å bruke Gi glede både fordi vi møter kulturelle idealer, og fordi vi kan plassere årsaken til handlingen inni oss

Muligheten til å velge er betinget av tre forhold: Forståelse for hva som starter opp atferd En oppøvet evne til å finne riktig valgøyeblikk (å vite når man skal bestemme seg) Mestringstillit til å stoppe automatiserte vaner og presse fram alternative handlinger (å vite hva man skal gjøre og gjøre det)

Mekanismestyring og selvstyring En mekanisme er selvvirkende, selvgående sniker seg inn som en ubevisst prosess trenger ingen vilje som setter den i gang starter opp når riktig situasjon er tilstede er virksom, forandrer noe hensynsløs uten moral eller mål som et virus infiltrerer kroppen kan drepe verten sin Selvstyring er styrt av oppmerksomhet og selvbevissthet nå kjenner jeg... slik blir følgene... selvet som griper inn i mekanismen på tidspunkter som er definert av personen nå handler jeg...

FAK skjemaet Et verktøy til å ta imot historier om vaner FORANLEDNING Det som leder opp til atferden (gjerne et ubehag hvis det er snakk om en lang misbrukskarriere) ATFERD Det gamle automatiserte handlingsmønsteret KONSEKVENS De umiddelbart gode som opprettholder atferden; oppløser ofte ubehaget i foranledningen. Også mer langsiktige konsekvenser SELVINSTRUKSJON Stanser det automatiserte mønsteret Presser fram et alternativ HANDLING Alternativet; presset fram av selvinstruksjoner (selvrefleksiv) KONSEKVENS Konsekvenser av handlingen: gode og mindre gode, umiddelbare og mer langsiktige; evt. også fraværende ( ikke noe )

x Avhengighet som motivasjonskonlikt

Avhengighet og fremtidsorientering Enkeltindividets indre økonomi som en forklaring på avhengighetsatferd Feks: hvor mye verdsetter du fremtiden i forhold til nuet? Diskontering/verdien av nåtidig fremtid

Det tålmodige mennesket/ sterk fremtidsorientering. Personen vil på ethvert tidspunkt foretrekke B over A. (A = et snarlig, mindre gode B = et langsiktig større gode) Personen er tålmodig og konsistent. B Verdi A T1 T2 T3 Tid

Det utålmodige mennesket/ svak fremtidsorientering Personen vil på ethvert tidspunkt foretrekke A over B. (A = et snarlig, mindre gode B = et langsiktig større gode). Personen er utålmodig, men konsistent. x Verdi B A T1 T2 T3 Tid

x Motivasjonskonfikt Inkonsistent neddiskontering av fremtidige forhold, preferansereversering; viljesvakhet? (A = et snarlig mindre gode, B = et langsiktig større gode) T* = personen ombestemmer seg Verdi B A T1 T* T2 T3 Tid

x Avhengighet som sykdom/diagnose

ICD-10 patologisk spillelidenskap Forstyrrelsen består av hyppige, gjentatte spilleepisoder som dominerer pasientens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige, materielle og familiære forhold

x Individer med denne lidenskapen kan risikere jobbene sine, opparbeide seg stor gjeld, lyve eller bli lovbrytere for å få fatt i mer penger, eller unndra seg å betale gjeld. De beskriver et intenst spillebehov som er vanskelig å kontrollere, i kombinasjon med opptatthet av forestillinger og bilder om spillingen og omstendighetene rundt denne.

DSM

Nye spillevaner og avhengighet MMORPG avhengighet (video game addiction) er enda ikke en diagnose Problematisk online rollespilling er ikke spilleavhengighet i diagnostisk forstand Online tilgang kan engasjere andre avhengighetstilstander, for eksempel spilleavhengighet

En tanke Datamaskiner ble i sin tid utviklet for å gjøre jobben lettere for oss. Nå opplever vi at databaserte spill krever at vi arbeider for dem.

La oss kalle det problemspilling Avhengighet = fokus på spillet Problemspilling = fokus på folk

En definisjon Problemspilling er en høyfrekvent MMOspilling som fører til en eller annen form for negativ konsekvens for spilleren i den virkelige verden uavhengig av spillerens motivasjon for å spille.

Hvem blir problemspillere? Mennesker som strever med et psykisk stress; angst, depresjon, lav sosial mestring eller følelsesmessige trauma og som bruker spillet som en måte å mestre sine problem på som leder inn i en ond sirkel Mennesker som blir meget interessert i og opptatt av spillets strukturelle faktorer og de følelsesmessige eller økonomiske gevinster disse gir og som oftest ikke har noe underliggende problem

Negative konsekvenser tapt skolegang brudd i familietradisjoner/ritualer/vaner krangling og verbal aggresjon i familien tap av foreldre autoritet tapt yrkeserfaring fysiske plager, mangel på søvn, dårlig blodsirkulasjon, vekttap, dårlig hygiene, lite opptatt av utseende tap av sosialt nettverk minsket sosial kompetanse i den virkelige verden minsket interesse for samhandling i den virkelige verden, manglende fremtidsorientering