hafslund årsrapport 2000 Fleksibilitet Handlekraft Muligheter hafslund årsrapport 2000

hafslund årsrapport 2000 Fleksibilitet Handlekraft Muligheter hafslund årsrapport 2000

innhold 3 6 8 12 20 21 22 23 37 38 40 44 46 48 50 52 54 56 58 Høydepunkter Dette er Hafslund Administrerende direktør har ordet Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter til regnskapet Revisjonsberetning Aksjer og aksjonærer Hafslund organisasjon Hafslund Produksjon Hafslund Krafthandel Hafslund Nett Hafslund Kraftomsetning Hafslund Invest Hafslund Venture Øvrige virksomhetsområder Adresser Analytisk informasjon, se folder bak 2

3 høydepunkter 2000 Dannelsen av Østnett er et nytt, viktig skritt mot en industrielt riktig nettstruktur rundt Oslofjorden. Eierandeler i Mjøskraft og Elverum Energi Nett gir fotfeste i en ny region. Rekordproduksjon fra produksjonsvirksomheten, fortsatt lavt prisnivå. Krafthandelsvirksomheten i USA gav betydelig avkastning. Hafslund har styrket stillingen innen kraftomsetning gjennom dannelsen av Tindra, landets nest største omsetningsselskap, og gjennom kontrollerende eierpost i Øko Kraft. Omorganisering av konsernstaben gir sterkere fokusering på en aktiv eieroppfølging av selskapets engasjementer i kjernevirksomheten. Finansielle omløpsaksjer gav en avkastning på 22,5 prosent sammenlignet med Oslo Børs' totalindeks på -1,7 prosent.

0 Vann fryser til is ved 0 grader, men vanndråper kan ha flytende form helt ned til 40 grader. Is dekker vannavgang fra hele landets overflate. Isbreer beveger seg med under 10 cm pr døgn.

is 2.595 km 2 av Norges overflate. Isbreene utgjør til sammen 270 km 3 ismasse. Omgjort til vann vil dette utgjøre 70 prosent av normal

Hafslund ASA er et børsnotert energiselskap som kan se tilbake på mer enn 100 års virksomhet innen norsk kraftforsyning. Selskapet ble stiftet i 1898 og har ved årsskiftet 286 ansatte, hvorav 41 i USA. dette er hafslund Hafslund ASA er engasjert innen flere forretningsområder. Selskapets heleide produksjonsvirksomhet består av ni vannkraftverk i Norge med en middelårsproduksjon på 2,8 TWh, samt fire kraftverk i USA med en middelårsproduksjon på 0,2 TWh. Konsernet er en av de ledende aktørene i Norden innenfor engros- og egenhandel med elektrisk kraft og er også engasjert i krafthandelsvirksomhet i California, USA. Selskapet har en finansiell omløpsportefølje i størrelsesorden 1,0 milliard kroner, inkludert en ventureportefølje med en total ramme på 200 millioner kroner. Innen nettvirksomhet har Hafslund ASA en eierandel på 33 prosent i Viken Energinett, en indirekte eierandel på 24 prosent i Østnett, 49 prosent i Mjøskraft og i Elverum Energinett og 47 prosent i Oppdal Elektrisitetsverk. Innen kraftomsetning har Hafslund ASA eierandeler på 36,6 prosent i Norges nest største kraftomsetningsselskap,tindra Energi og 56,6 prosent i Øko Kraft. Konsernstaben er organisert i én enhet for konsernutvikling,én enhet for industrielt eierskap og én enhet for finansielt eierskap. Konsernstaben skal bidra til å utvikle selskaper Hafslund ASA har eierandeler i gjennom aktivt eierskap, tilbud om kompetanse og gjennom synergier mellom de ulike forretningsområdene. Selskapet har hovedkontor i Oslo. 6

7 Nøkkeltall for konsernet Millioner kroner 2000 1999 1998 Driftsinntekter 1.405 1.531 1.966 Driftsresultat 435 211 313 Majoritetens andel av resultat 391 476-186 Totale omløpsmidler 2.350 1.652 2.271 - markedsbaserte aksjer/obligasjoner 911 873 1.470 Totale anleggsmidler 6.315 6.282 4.679 - konsoliderte produksjonsaktiva 2.399 - - - konsoliderte nettaktiva 353 - - - nettrelaterte minoritetsinvesteringer 1.671 1.489 - - minoritetsinvesteringer kraftomsetning 391 251 85 - øvrige energirelaterte investeringer 588 577 511 Netto rentebærende gjeld 4.225 4.210 3.656 Egenkapital (eks. minoritet) 2.759 2.534 2.184 Totalkapital 8.665 7.934 6.950 Resultat pr. aksje 3,38 4,12-1,61 Aksjekurs A-aksje 31.12. 44,00 48,40 48,20 Aksjekurs B-aksje 31.12. 25,00 30,90 32,20 For ytterligere informasjon, se figur 1 i folder.

Hafslund ASA ser store muligheter for å øke verdiskapingen og verdiutviklingen for våre aksjonærer. Dette skal skje med utgangspunkt i kompetanse, infrastruktur og kundebaser i de selskaper der Hafslund har eierinteresser. Restruktureringen innen nettvirksomhet og sluttbrukervirksomhet er et viktig ledd i dette arbeidet. Gjennom år 2000 ble det oppnådd viktige resultater innen begge disse forretningsområdene. administrerende har ordet Gjennom år 2000 har Hafslund ASA styrket posisjonen i sentrale deler av Østlandet innen de områder hvor potensialet for nyskaping og verdiutvikling er sterkest.infrastrukturen og kundegrunnlaget til Viken Energinett, Østnett, Mjøskraft, Elverum Energi, Øko Kraft og Tindra gir også store muligheter for utvikling av nye, lønnsomme forretningsområder. Omorganisering av konsernet har ført til utskilling av de operative funksjonene i egne selskaper. Hafslund ASA er delt inn i to eieroppfølgingsenheter, Industrielt eierskap og Finansielt eierskap. Disse skal gi sterkere fokus på eieroppfølging og utvikling av nye forretningsområder hvor Hafslund er engasjert. En flatere struktur vil dessuten bidra til større nærhet, bedre tverrfaglig orientering og raskere kunnskapsoverføring mellom virksomhetsområdene. Økt satsing på ventureinvesteringer skal være en brobygger mellom utviklingsmulighetene i kjernevirksomheten og nyskapingsmiljøer. Til tross for omfattende strukturendringer de siste årene er norsk kraftbransje fortsatt i overveiende grad preget av små enheter og hemmende rammebetingelser, inkludert uhensiktsmessige konsesjonsregler. Dette er tre sentrale forhold som kan forhindre at norsk kraftbransje blir en av aktørene i de endringene som nå skjer her hjemme, i Norden og i Europa for øvrig. Det vi kan miste, er det verdiskapingspotensial som ligger i å utnytte vår kompetanse og utviklingsmulighet i en bransje som er blitt konkurranseutsatt og internasjonalisert. Vi ser også at kommuner og fylkeskommuner ønsker å redusere eller avvikle sitt eierskap. De ønsker å omplassere verdiene fra kraftbransjen til sin primæroppgave; økt velferdsproduksjon.spørsmålet om eierskap i kraftbransjen bør være et spørsmål om hvilket eierskap som best kan videreutvikle en av de mest sentrale næringer i industrialiseringen av Norge i en ny konkurransesituasjon. Hvis kraftbransjen skal være motor i en styrket verdiskaping, er det behov for aktive eiere med evne til å reise kapital for ny utvikling, økonomisk ryggrad til å ta risiko og mulighet for å drive frem en struktur i næringen 8

9 som kan utvikle selskaper med internasjonale ambisjoner. Hvis ikke regelverk og rammebetingelser tilpasses en slik mulighet, kan norsk kraftbransje ende som en ren råvareleverandør, mens utenlandske selskaper overtar nettvirksomhet og omsetning, og dermed de muligheter for økt verdiskaping som ligger i disse områdene. Hafslund-aksjen har vært attraktiv blant andre energiselskaper. Det faktum at Hafslunds fem største eiere disponerer rundt 70 prosent av aksjekapitalen, innebærer at antall aksjer i såkalt "free float" er meget begrenset. Dette begrenser likviditeten i aksjen, noe som innebærer at aksjekursen ikke i tilstrekkelig grad reflekterer selskapets verdi. Det har vi også sett ved at større aksjeposter er omsatt til betydelig høyere verdi enn den løpende børskurs. Det er et mål at selskapets underliggende verdier skal synliggjøres på en måte som også reflekteres i aksjekursene. Hafslund ASAs målsetting er å være et uavhengig og innovativt energirelatert selskap som er attraktivt både for industrielle og finansielle eiere. En sterk finansiell base, konkurransedyktighet, høy kompetanse og nyskaping er kjennetegn som skal prege selskapet. Dette er forutsetninger for å kunne gi våre eiere en stabil,langsiktig og konkurransedyktig avkastning. Rune Bjerke

0,01 Vann er det eneste materialet vi kan oppleve i hverdagen i sine 3 former samtidig; fast, flytende og er det gjennomsnittlig 3000 millimeter nedbør hvert år. Det regner gjennomsnittlig 850 millimeter i

regn gass. Dette skjer ved 0,01 grader og med 6,1 mbar trykk. Gjennomsnittlig kommer det 1400 millimeter nedbør i Norge pr. år. På Vestlandet Norge i året.

Hafslunds visjon er å være et uavhengig og innovativt energirelatert selskap som er attraktivt både for industrielle og finansielle investorer. styrets beretning Hafslund har nå samlet sine eierinteresser på nedstrømssiden i betydelige eierandeler i Viken Energinett, Mjøskraft, Elverum Energi Nett, Tindra Energi og Øko Kraft. Omorganisering av konsernstaben gir et sterkere fokus på den eiermessige oppfølgingen av industrielle og finansielle investeringer. Dette skal styrke verdiskapingen i selskapene gjennom mer effektiv drift og mer lønnsomme strukturer. Målet er å øke avkastningen og verdiutviklingen for våre aksjonærer. Drifts- og resultatmessig har 2000 vært preget av rekordhøy produksjon med lave priser, betydelig resultat fra krafthandel, omstrukturering og nye eierandeler på nedstrømssiden,samt god avkastning og fokusering i investeringsporteføljen. I 2000 og hittil i 2001 har Hafslund styrket sin posisjon innen distribusjonsvirksomheten i østlandsområdet gjennom økt eierandel i Viken Energinett (33 prosent), indirekte eierskap i Østnett, samt 49,9 prosent i Mjøskraft og 49 prosent i Elverum Energi Nett. Innen kraftomsetningsvirksomhet har Hafslund ved fusjon av Hafslund Energi, Din Energi og Østkraft, bidratt til dannelsen av landets nest største omsetningsselskap, Tindra Energi,med i alt 250.000 kunder.hafslund har også ervervet en eierandel på 56,6 prosent i Øko Kraft, et selskap med 62.000 kunder. På den ekstraordinære generalforsamlingen 12. april 2000 ble det ikke flertall for styrets forslag om å fusjonere Elkem Energi og Hafslund ASA. Omsetning og resultat I 2000 oppnådde Hafslund et resultat før skatt på 596 millioner kroner (633 millioner kroner i 1999).Resultat etter skatt ble 404 millioner kroner (486 millioner kroner) og resultat pr. aksje ble 3,38 kroner i 2000 (kr 4,12). Driftsinntektene i 2000 ble 1.405 millioner kroner (1.531 millioner kroner).driftsresultatet ble på 435 millioner kroner, en økning på 106 prosent fra 1999, og fordeler seg som følger: Millioner kroner 2000 1999 Hafslund Produksjon 304 298 Hafslund Krafthandel 185-40 Øvrig virksomhet -54-47 Sum driftsresultat 435 211 Driftsresultatet har i 2000 vært preget av et betydelig bidrag fra krafthandelsvirksomheten i USA,en rekordhøy kraftproduksjon i den norske produksjonsvirksomheten til lave oppnådde salgspriser, samt god avkastning på egen nettdrift. De finansielle inntektene og andel av resultat fra tilknyttede selskaper ble 161 millioner 12

13 kroner (422 millioner kroner). Netto rentekostnader utgjorde 273 millioner kroner (263 millioner kroner). Det er realisert 376 millioner kroner i gevinst og utbytte fra konsernets finansielle omløpsportefølje i aksjer. Forretningsområder Produksjon: 3,5 TWh kraftproduksjon i Norge og USA. Nett: 33 prosent i Viken, som direkte og indirekte eier 74 prosent i Østnett, 49,9 prosent i Mjøskraft og 49 prosent i Elverum Energi Nett. Krafthandel: Engros- og egenhandel med elektrisk kraft i Norden og USA. Kraftomsetning: 36,6 prosent i Tindra, 56,6 prosent i Øko Kraft. Hafslund Invest: 1,9 milliarder kroner investert i aksjer. Hafslund Produksjon Hafslunds produksjonsvirksomhet er, etter flere års sterk fokus på kostnader, en kostnadseffektiv enhet med en god balanse mellom egne og innkjøpte ressurser.det arbeides planmessig for en ytterligere effektivisering av driften, økt virkningsgrad, samt operativt samarbeid i Glommavassdraget. Egenproduksjonen i Norge selges gjennom Hafslunds krafthandelsenhet, Hafslund Delta AS. I 2000 ble kraftproduksjonen i Norge på rekordhøye 3.305 GWh, 534 GWh høyere enn normalproduksjon og 352 GWh høyere enn i 1999. Gjennomsnittlige oppnådde salgspriser i 2000 ble på 11,4 øre/kwh (11,9 øre/kwh). På bakgrunn av lavt prisnivå er sikringshorisonten redusert. Gjennom datterselskapet Hafslund USA Inc. eier og driver Hafslund tre vannkraftverk og ett flisfyrt verk i USA.Total kraftproduksjon ble 173 GWh i 2000.Vannkraftverkene har langtidskontrakter på produsert volum til lokale kraftselskaper. Nettvirksomheten Etter konsernets salg av regionalnettet i Østfold til Østnett i januar 2001 og lokalnettet i Haram kommune har konsernet ikke lenger noen heleid nettvirksomhet. Hafslund ASA har økt sin eierandel i Viken Energinett fra 25 prosent til 33 prosent ved å fusjonere Hafslund Regionalnett inn i Østnett gjennom Viken Energinett.Videre har Hafslund, ved emisjoner og kjøp, ervervet 49,9 prosent i Mjøskraft og 49 prosent i Elverum Energi Nett. For Hafslund er det et mål å gradvis øke eierandelen i disse selskapene. Hafslund har styrket sin posisjon som sentral aktør i restruktureringen av nettvirksomheten i det sentrale østlandsområdet,og dermed konsentrert selskapets engasjerte kapital på dette området.

Hafslund ønsker, gjennom sine eierengasjementer, å være en bidragsyter og pådriver for å realisere gode industrielle løsninger, og øke verdiskapningen i nettvirksomheten. Omorganisering av konsernstaben, med en egen enhet for industrielt eierskap, er et viktig ledd i den eiermessige oppfølging av våre investeringer i kjernevirksomheten. Hafslunds Regionalnett hadde i 2000 et driftsresultat på 58 millioner kroner (69 millioner kroner).den underliggende driften har vært stabil i år 2000, men resultatet er belastet med en engangseffekt knyttet til tidligere år på 11 millioner kroner. Krafthandelsvirksomheten Hafslund Krafthandel består av krafthandelsenheter i Norge og USA. Krafthandelsvirksomheten i Norden,Hafslund Delta AS,driver egenhandel med kraft på Nord Pool, samt håndtering av kraften til Hafslund Produksjon. Krafthandelsvirksomheten i USA, Hafslund Energy Trading, driver med egenhandel av elektrisk kraft i Western Systems Power Pool (WSPP) området. Driftsresultatet for Hafslund Krafthandel var i 2000 185 millioner kroner (-40 millioner kroner). Resultatet er sterkt påvirket av et positivt driftsresultat på 172 millioner kroner knyttet til krafthandelsvirksomheten i USA. Hafslund Delta oppnådde et driftsresultat på 13 millioner kroner. På grunn av sammenbruddet i kraftmarkedet i California høsten 2000, har Hafslund ikke vært aktive i markedet siden sent i november 2000. Inntil den store usikkerheten knyttet til markedsmessige og regulatoriske forhold er 14

15 avklart, vil krafthandelsaktiviteten i USA konsentreres om videreutvikling av analysemodeller og konsulentarbeid. Krafthandelsvirksomheten skal fremover bidra til økt verdiskapning gjennom kontrollert økning av eksponering mot kraftprisrisiko og relaterte risikoelementer. Hafslund vil vurdere å gå inn i det tyske markedet, samt vurdere eksponering mot andre energibærere, som for eksempel gass. Kraftomsetningsvirksomheten Gjennom fusjonen av selskapets heleide kraftomsetningsvirksomhet, Hafslund Energi AS, inn i Tindra Energi AS, hvor Hafslund eier 36,6 prosent,er det tatt et viktig skritt mot målsettingen om å etablere en sentral aktør i det norske kraftomsetningsmarkedet.tindra Energi AS er et resultat av en fusjon av Hafslund Energi AS, Din Energi AS og Østkraft AS, og selskapet har rundt 250.000 kunder. Sammen med en eierandel på 56,6 prosent i Øko Kraft, som siden årsskiftet 2000/2001 er økt fra 49,9 prosent, er Hafslund blant de største eierne innen kraftomsetningsvirksomhet.målsettingen er å øke inntjeningen gjennom kostnadsreduksjoner ved samordning av kundeporteføljer, samt å øke verdiskapningen gjennom nye produkter og tjenester til kundene. Hafslund Invest Den samlede investeringsvirksomheten hadde ved utgangen av år 2000 en aksjeportefølje med en bokført verdi på 1.956 millioner kroner (2.025 millioner kroner pr. utgangen av 1999), og et resultat på 439 millioner kroner (697 millioner kroner). Den finansielle omløpsporteføljen har i 2000 gitt et regnskapsmessig resultat på 376 millioner kroner og en avkastning på 22,5 prosent. Oslo Børs totalindeks hadde i samme periode en avkastning på -1,7 prosent. De langsiktige investeringene, med bokført verdi på 1.045 millioner kroner pr. 31. desember 2000, gav et resultatbidrag på 63 millioner kroner i 2000. Selskapet solgte i februar 2001 eierandelen på 37 prosent i Actinor Shipping for 347 millioner kroner, inkludert mottatt utbytte på 118 millioner kroner i desember 2000.Som følge av inngått avtale om salg av aksjene er det resultatført -26 millioner kroner i 2000.Investeringen har gitt en årlig avkastning i størrelsesorden 17 prosent i eierperioden 1996 2000. Investeringsaktiviteten gir kompetansemessige synergier mot selskapets engasjementer innen krafthandel og ventureaktiviteter. Målet er å utvikle våre eierandeler innen disse områdene på en mest mulig verdiutviklende måte.

Øvrige virksomhetsområder Øvrige virksomhetsområder, bestående av konsernstab, Hafslund Alfa, Orion Systems, tidligere konsolidert nettvirksomhet, Hafslund Landbruk og Hafslund Hovedgård hadde et driftsresultat på -54 millioner kroner (-47 millioner kroner). Driftsresultatet reflekteres av kostnadsføringer på 31 millioner kroner knyttet til avvikling/salg av den tidligere porteføljevirksomheten i Norden,samt krafthandelsvirksomheten i Spania. Hafslund Alfa gikk i balanse i 2000, 9 millioner bedre enn 1999. Hafslund Alfa bidro også i 2000 til en betydelig kostnadseffektivisering i produksjon og regionalnett. Hafslund Alfa ble i januar 2001 solgt til Østnett. Balanse Hafslund har i år 2000 investert 335 millioner kroner ved kjøp av 49,9 prosent av Mjøskraft,og 172 millioner ved kjøp av 49,9 prosent i Øko Kraft. Lokalnettet i Haram kommune ble solgt i desember 2000 for 108 millioner inkludert overtakelse av et ansvarlig lån.videre ble investeringen i Tussa Kraft (10 prosent) solgt for 136 millioner kroner i desember 2000. Hafslund hadde en egenkapitalandel på 32 prosent ved utgangen av året, tilsvarende som ved utgangen av 1999. Av total gjeld på 5.883 millioner kroner, var 64 prosent langsiktig. Netto rentebærende gjeld pr. 31. desember 2000 var 4.225 millioner kroner, hvilket er på nivå med utgangen av 1999. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Aksjer og aksjonærforhold Hafslund ASAs aksjekapital er 115.463.420 kroner,fordelt på 68.290.861 A-aksjer og 47.172.559 B-aksjer pålydende krone 1,-. Kursen på Oslo Børs pr. 31. desember 2000 var 44,00 kroner for A-aksjene og 25,00 kroner for B-aksjene. Kursen pr. 31. desember 1999 var 48,40 kroner for A-aksjer og 30,90 kroner for B-aksjer. Den største aksjetransaksjonen var Vattenfall Norge AS erverv av 8.022.559 aksjer i klasse A og 2.003.625 aksjer klasse B fra Folketrygdfondet. Vattenfall har inngått avtale med Sydkraft om salg av hele sin aksjepost i Hafslund.Sydkraft har etter dette 20,5 prosent av aksjekapitalen og 31,8 prosent av stemmene i Hafslund.Ved årsskiftet eide Hafslund 1.369.000 antall egne B-aksjer til en gjennomsnittelig kostpris pr. aksje på 26,40 kroner. Ved årsskiftet kontrollerer de tre største eierne 80 prosent av stemmeberettiget kapital. Organisasjon og personal Pr.31.desember 2000 var i alt 286 medarbeidere beskjeftiget i Hafslund,hvorav 33 i morselskapet, sammenlignet med henholdsvis 349 for konsernet og 240 i morselskapet ved utgangen av 1999. 16

17 Selskapets hovedkontor er i Oslo.Konsernet har i løpet av 2000 vært igjennom bemanningstilpasninger, og i alt 30 personer har sluttet gjennom inngåtte avtaler om sluttvederlag eller førtidspensjon.i forbindelse med avtale om salg av nettvirksomheten og entreprenørvirksomheten i Østfold til Østnett / Viken Energinett i januar 2001, har i alt 125 personer blitt overført til Østnett. Etter den ordinære generalforsamlingen 9. mai ble Bjørn Eidem valgt som leder for det nye styret.den 15. august 2000 overtok Rune Bjerke som ny administrerende direktør i selskapet. Styret takker alle medarbeidere for god innsats i året som har gått, og spesielt til de ansatte som med virkning fra 1. januar 2001 er overført til Østnett. Helse, miljø og sikkerhet Det ytre miljøet Hafslunds kraftproduksjon i Norge er basert på vannkraft.vannkraften som energikilde er fornybar og påvirker ikke det ytre miljøet. Miljøproblemene ved kraftproduksjon i elvekraftverk er først og fremst knyttet til oljeutslipp og slagg fra vedlikehold av stål- og betongkonstruksjoner til vannveien. For å begrense miljøproblemene har Hafslund etablert tiltak med utstrakt bruk av oljeoppsamlere/-utskillere og bruk av vegetabilsk olje som brytes hurtig ned,på enkelte,utsatte luker.slagg fra vedlikehold av konstruksjoner samles opp og fjernes. Det flisfyrte kraftverket, Greenville Steam Company,har utslipp av nitrogendioksid (NOx) og svoveldioksid (SO2) som ligger under de maksimale grenseverdiene for kraftverket. Selskapet er deltaker i en rekke reguleringer i Glomma og Lågen. Reguleringen av vassdragene er styrt gjennom Glommens og Laagens Brukseierforening og følger gjeldende lover og planverk i de berørte kommuner. Hafslunds nettvirksomhet, som i hovedsak består av luftstrekk, vektlegger forholdet til det lokale miljøet ved linjestrekk, og har et konstruktivt samarbeid med berørte myndigheter. Selskapet har ingen pålegg fra offentlige myndigheter om forbedringer i forhold til det ytre miljøet. Arbeidsmiljø Hafslund har over flere år lagt stor vekt på forebyggende HMS- arbeid i form av BHT og systemer for internkontroll. Dette arbeidet er tillagt stor vekt og har gitt gode resultater.det er i løpet av 2000 blitt registrert 2 (2 i 1999) fraværsskader, og sykefraværet har vært på 5,3 prosent (5,4 prosent i 1999). Selskapet har hatt en svært stabil arbeidsstokk, og styret bedømmer arbeidsmiljøet i bedriften som godt. Arbeidsmiljøutvalget har avholdt 3 møter i løpet av året. Utbytte og disposisjoner Styret foreslår overfor generalforsamlingen at det fastsettes et ordinært utbytte på 1,20 kroner pr. aksje for 2000, det samme som for 1999. Av årsresultatet på 207 millioner kroner i Hafslund ASA foreslår styret å disponere 139 millioner kroner til utbytte, 72 millioner kroner til avgitt konsernbidrag (Brutto 100 millioner kroner) og 4 millioner kroner fra fri egenkapital. Hafslund ASA har ved årsskiftet en fri egenkapital på 2.945 millioner kroner.

Utsiktene fremover Kraftbransjen er preget av økt konkurranse, sterkt krav til kostnadseffektivitet, omfattende strukturendringer, store endringer på eiersiden, bransjeglidning og internasjonalisering av markedene. Denne utviklingen gir nye muligheter for økt verdiskapning knyttet til den kompetanse, infrastruktur og kundebase bransjen besitter, både her hjemme og i et nordisk og nordeuropeisk marked. Forutsetningen for at disse mulighetene kan utnyttes,er at det bygges sterkere og mer rasjonelle strukturer med selskaper som har tilgang på risikovillig kapital. Det er også behov for eiere som har erfaring og kompetanse fra konkurranseutsatt virksomhet, og som kan bidra til å omstille bransjen fra forvaltningskultur til konkurransekultur. Hafslund ASA ønsker fortsatt å være en aktiv og langsiktig industriell eier i kraftbransjen som bidrar til økt verdiskapning gjennom bedre strukturer, mer effektiv drift og utvikling av nye tjenester og produkter. For å kunne utnytte mulighetene for økt verdiskapning til beste for selskapets eiere, er det Hafslunds målsetting å bidra til at det bygges større enheter gjennom industrielt samarbeid og fusjoner med andre energiselskaper, at det bygges broer til andre bransjer, og at man legger til grunn både et nordisk og nordeuropeisk markedsperspektiv. Styret i Hafslund ASA Oslo, 21. mars 2001 Bjørn Eidem Per Braadland Lars A. Christensen styrets leder Jens P. Heyerdahl d.y. Åse Nilsen Knut Løvli Fredriksen Tore O. Rimmereid Tønnes H.Thomstad Rune Bjerke adm. direktør 18

regnskap

Resultatregnskap Millioner kroner Hafslund ASA Hafslund-konsernet 1998 1999 2000 Noter Noter 2000 1999 1998 359 399 103 Driftsinntekter 1.361 1.504 1.954 5 23 6 Andre driftsinntekter 44 27 12 364 422 109 Sum driftsinntekter 4,5 1.405 1.531 1.966 85 151 25 Kjøp varer og energi 143 722 1.102 104 124 69 Lønn og andre personalkostnader 6,7 304 245 217 25 20 4 Ordinære avskrivninger 19,20 155 120 110 112 98 67 Andre driftskostnader 368 233 224 326 393 165 Sum driftskostnader 970 1.320 1.653 38 29-56 Driftsresultat 4,5 435 211 313 Inntekt fra investering i - - - tilknyttede selskaper 16 49 69 15 194 314 563 Finansielle inntekter 596 778 224-144 -221-254 Finansielle kostnader -484-425 -778 50 93 309 8 Sum finansielle poster 8 112 353-554 88 122 253 Ordinært resultat før skatt 596 633-226 - 59 46 Skattekostnad ordinært resultat 9 192 147-57 88 63 207 Ordinært resultat 404 486-169 - 2 455 - Ekstraordinær inntekt - - - 88 2 518 207 Årsresultat 404 486-169 - - - Minoritetens andel 13 10 17 - - - Majoritetens andel 391 476-186 Disponeringer: 127 139 139 Utbytte - - - 37 11 72 Mottatt/avgitt konsernbidrag - - - Resultat pr. aksje 10 3,38 4,12-1,61 20

Balanse EIENDELER Millioner kroner Hafslund ASA Hafslund-konsernet 21 01.01.99 31.12.99 31.12.00 Noter Noter 31.12.00 31.12.99 01.01.99 204 - - Vannfallrettigheter 20 1.394 1.394 1.419 - - - Kundeporteføljer 20-47 39 18 - - Utsatt skattefordel 9 178 111 220 - - - Goodwill 20 16 63 103 222 - - Sum immaterielle eiendeler 1.588 1.615 1.781 358 62 40 Varige driftsmidler 19 1.441 1.528 1.640 1.402 1.566 1.509 18 Investeringer i datterselskap - - - - - - - Investeringer i tilknyttede selskaper 16 2.499 2.417 490 19 17 284 Investeringer i aksjer og andeler 17 608 551 591 3.874 6.525 7.376 13 Andre fordringer 7,14 179 171 177 5.295 8.108 9.169 Sum finansielle anleggsmidler 3.286 3.139 1.258 5.875 8.170 9.209 Sum anleggsmidler 6.315 6.282 4.679 4 4 4 Varer 7 7 74 74 177 63 Kundefordringer og andre fordringer 12 1.212 424 570 - - - Markedsbaserte aksjer/obligasjoner 15 911 873 1.470 41 106 31 Bankinnskudd 11 220 348 157 119 287 98 Sum omløpsmidler 2.350 1.652 2.271 5.994 8.457 9.307 Sum eiendeler 8.665 7.934 6.950 EGENKAPITAL OG GJELD 1.413 1.413 1.412 Innskutt egenkapital 1.412 1.413 1.413 615 2.983 2.945 Opptjent egenkapital 1.347 1.121 771 - - - Minoritetsinteresser 23 22 98 2.028 4.396 4.357 27 Sum egenkapital 27 2.782 2.556 2.282 21 50 51 9 Avsetning for forpliktelser 7,9 123 103 97 2.000 2.603 3.625 Langsiktig rentebærende gjeld 22 3.765 3.462 2.929 827 609 6 Annen langsiktig gjeld 4 33 42 2.827 3.212 3.631 Sum langsiktig gjeld 3.769 3.495 2.971 905 528 918 Kortsiktig rentebærende gjeld 21 949 1.300 944 15 10 6 Leverandørgjeld 129 114 285 8 32 15 Betalbar skatt 96 47 71 127 139 139 Utbytte 139 139 127 63 90 190 Annen kortsiktig gjeld 678 180 173 1.118 799 1.268 Sum kortsiktig gjeld 1.991 1.780 1.600 5.994 8.457 9.307 Sum egenkapital og gjeld 8.665 7.934 6.950 Styret i Hafslund ASA Oslo, 21. mars 2001 Bjørn Eidem Per Braadland Jens P. Heyerdahl d.y. Lars A. Christensen Åse Nilsen styrets leder Knut Løvli Fredriksen Tønnes H.Thomstad Tore O. Rimmereid Rune Bjerke adm. direktør

kontantstrømanalyse Millioner kroner Hafslund ASA Hafslund-konsernet 1998 1999 2000 Noter 2000 1999 1998 Kontantstrøm fra driften 88 2.518 207 Årsresultat 404 486-169 10 18-1 Utsatt skatt -67 113-85 25 20 4 Ordinære avskrivninger 19, 20 155 120 110 Andel resultat tilknyttede selskaper, - - - korrigert med mottatt utbytte 16 194-27 1-6 5 - Andre poster uten likviditetsvirkning - -397 402 45-109 110 Endring i kunder, varelager og leverandører -360-31 43 18 51 84 Endring i andre driftsmessige poster 94 950-968 180 2.503 404 Netto kontantstrøm til/fra driften 420 1.214-666 Kontantstrøm til investeringer Investert i varige driftsmidler/ -62-19 - immaterielle eiendeler -71-62 -466 30 484 8 Salg av anleggsaktiva/heleid virksomhet 95-33 - - - Investert i tilknyttede selskaper -430-1.646-85 -31-162 -209 Endring i langsiktige investeringer 61-56 -86-2.139-2.651-951 Endring i langsiktige fordringer -8-14 -20-2.202-2.348-1.152 Netto kontantstrøm til investeringer -353-1.778-624 Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter 1.500 603 1.022 Opptak av langsiktig rentebærende gjeld 304 533 1.500-31 -377 393 Endring annen rentebærende gjeld -351 356-113 828-189 -603 Endring i annen langsiktig gjeld/forpliktelser -9-7 0-242 -127-139 Utbetalt utbytte -139-127 -242 2.055-90 673 Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter -195 755 1.153 33 65-75 Netto endring i likviditetsbeholdning -128 191-137 8 41 106 Likviditetsbeholdning pr. 1. januar 348 157 294 41 106 31 Likviditetsbeholdning pr. 31. desember 220 348 157 22

Noter 23 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Konsernregnskapet til Hafslund ASA med datterselskaper er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. I det følgende refererer Hafslund ASA til morselskapet og Hafslund til Hafslund ASA m/datterselskaper. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Hafslund ASA og selskaper der Hafslund ASA har bestemmende innflytelse. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom selskaper som inngår i konsernregnskapet, er eliminert. Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet på basis av historisk kost, med unntak av vannfallrettigheter, som ble oppskrevet til antatt virkelig verdi i tidligere år. Forskjellen mellom kostpris for aksjer i datterselskaper og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet er lagt til de eiendeler merverdiene knytter seg til. Den delen av overskytende kostpris som ikke kan tillegges oppkjøpte eiendeler og rettigheter, klassifiseres som goodwill og avskrives over forventet økonomisk levetid. Datterselskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, er inkludert i regnskapet fra kjøpstidspunktet eller til salgstidspunktet. Utenlandske datterselskapers resultatregnskap omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året.balansen omregnes etter kurser på balansedagen. Omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen. Investeringer i tilknyttede selskaper hvor Hafslund eier eller kontrollerer fra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen, og har betydelig innflytelse samt langsiktig eierinteresse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Etter denne metoden medtas konsernets andel av det tilknyttede selskapets resultat etter skatt, korrigert for avskrivning på merverdi på kjøpstidspunktet, på egen linje i resultatregnskapet. Investeringen inngår i balansen til kostpris, korrigert for konsernets andel av resultat og mottatt utbytte. Kriterier for inntektsføring Leveringstidspunktet er kriteriet for inntektsføring av driftsinntekter. Klassifisering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall senere enn ett år fra regnskapsårets utløp, er oppført som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld med forfall senere enn 1 år etter regnskapsårets utløp er oppført som langsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som kortsiktig. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdning Varebeholdningen beregnet etter FIFO-prinsippet er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og antatt salgspris etter fradrag for salgskostnader. Aksjer og obligasjoner Aksjer og obligasjoner klassifisert som omløpsmidler vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Konsernets beholdninger av henholdsvis aksjer/opsjoner og konvertible obligasjoner styres risikomessig samlet og underlegges en porteføljevurdering, hvor hver av de to porteføljene vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Gevinst og tap fra salg av aksjer og obligasjoner er inkludert i finansielle poster i resultatregnskapet. Langsiktige investeringer i selskaper hvor Hafslund kontrollerer mer enn 20 prosent av eierinteressene, men ikke har bestemmende innflytelse eller langsiktige eierinteresse, er oppført til anskaffelseskost, justert for eventuell varig nedgang i verdi. De enkelte investeringer vurderes individuelt. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som finansielle inntekter. Realiserte gevinster eller tap og eventuell nedskrivning på grunn av varig nedgang i verdien er medtatt i resultatregnskapet under finansielle poster. Se under konsolideringsprinsipper for regnskapsmessig behandling av investeringer i tilknyttede selskaper. Finansielle instrumenter Valutaterminkontrakter vurderes etter laveste verdis prinsipp som en integrert del av konsernets samlede portefølje av finansielle instrumenter og balanseposter i fremmed valuta. Endring i netto urealisert valutatap regnskapsføres som finanskostnad eller -inntekt. Rentebytteavtaler benyttes til å endre strukturen på identifiserte,underliggende,langsiktige lån.renteelementet periodiseres over løpetiden på kontrakten. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er ført opp i balansen til historisk anskaffelseskost tillagt oppskrivninger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid etter følgende avskrivningssatser: Maskiner, inventar, driftsløsøre Bygninger og anlegg 8 25 prosent 2 5 prosent Ved salg av anleggsmidler medtas gevinster som driftsinntekter og tap som driftskostnader.