Kompetansesamfunnet. Om framtidens arbeidsmarked:

Om framtidens arbeidsmarked: Kompetansesamfunnet Samling om rådgivning og karriereveiledning, Stjørdal 21. oktober 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no

Grunnskole (inkl. 1 år på videregående og ukjent utdanning) Bachelor Videregående yrkesfag Videregående studiespes. Master og PhD 2

Konsekvenser ved utviklingen Samme tendens i hele den vestlige verden: Økt sysselsetting av høyt utdannet arbeidskraft Redusert sysselsetting av lavt utdannet arbeidskraft Forårsaket betydelige ubalanser i mange land Kontinental-Europa: Høy ledighet blant lavt utdannede Anglo-Amerika: Større lønnsforskjeller Norge: Relativt balansert arbeidsmarked og små, stabile lønnsforskjeller 3

Hva påvirker framtidens arbeidskraftsbehov? 3 Megatrender 1. Globaliseringen 2. Den teknologiske utvikling 3. Overgangen til et klimanøytralt samfunn 4 andre viktige trender 1. Høyere inntekter 2. Aldring av befolkningen 3. Et liv uten oljen 4. Et mer krevende arbeidsliv 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 4

1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Megatrend 1: Globaliseringen Økt internasjonal handel og migrasjon gir et globalt konkurransemarked for stadig flere norske produkter og norskproduserte tjenester 50% 48% 46% 44% 42% 40% 38% 36% 34% 32% 30% Import som andel av BNP Fastlands-Norge 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 5

Også konkurranse i eksportmarkedene Lavt utdannet, billig arbeidskraft fra fattige land (Kina) har utkonkurrert lavt utdannet arbeidskraft i vestlige land. Prosessen vil fortsette Vestlige land må omstille seg Innebærer at flere må ta utdannelse og konkurrere på kompetanse 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 6

Globaliseringen innebærer også migrasjon Sysselsetting, 2007=1 Kilde: SSB 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 7

Megatrend 2: Teknologiutviklingen Ny teknologi i alle deler av arbeidslivet Vist seg som viktigere forklaring på de sterke endringene i behovet for arbeidskraft Globaliseringen skulle i tilfelle bare ha rammet enkelte sektorer 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 9

Sammenhengen mellom investeringer i kapital og bruk av arbeidskraft Produsert kapital Human-kapital Finanskapital Penger i utlandet Oljefondet Fornybare Ikke-fornybare naturressurser naturressurser Høyt Ny teknologi utdannet Skog, fisk, Olje og gass vannkraft og Mineraler landbruk Produsert kapital Maskiner, bygninger, veier, PCer Mye Humankapital humankapital gir mye teknologi Arbeidskraft, kunnskap, evner Gammel teknologi Lavt utdannet Mye lavt utdannet arbeidskraft gir mye gammel teknologi 10

Sammenhengen mellom investeringer i kapital og bruk av arbeidskraft Krever høy kompetanse Ny teknologi Gammel teknologi Trenger kun lav kompetanse 11

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Behovet for IKT-utdannelse øker kraftig 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse (basert på faktisk sysselsetting) Industri Privat tjenesteyting Offentlig Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 12

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Underskudd på bachelornivå 30000 Antall med avansert IKT-utdannelse, tilbud og etterspørsel 25000 20000 15000 10000 5000 0 Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse Antall med avansert IKT-utdannelse på bachelornivå Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse på bachelornivå (basert på faktisk sysselsetting) 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 13

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Underskudd også på masternivå 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Antall med avansert IKT-utdannelse, tilbud og etterspørsel Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse Antall med avansert IKT-utdannelse på master- eller PhDnivå Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse på master- eller PhDnivå (basert på faktisk sysselsetting) 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 14

Anbefalinger Utdanne flere med avansert IKT Innvandring er ikke en samfunnsøkonomisk løsning Øke opptaget få flere til at søke IKT-utdanninger Sikre at IKT-utdanninger samsvarer med etterspørselen Få flere til å søke IKT-utdanninger GenerasjonY kan flyttes og motiveres Tydeliggøre mulighetene innen IKT jobb, karriere, lønn Sentrale personer (statsråd, direktører mv.) snakke varmt om IKT Øke gjennomstrømningen Fokus på frafall Designet på studier, innhold, navn, mv. 21. oktober 2015

Anbefalinger IKT utdanninger må samsvare med etterspørsel Tverrfaglighet er en mangel på mange ulike områder Økt fokus på etterutdanning Særligt fokus på helse IKT og IKT ledelse Særskilt kompetanseutfordringer i kommunene Store IKT-planer og digitalisering innen administrasjon IKT-projekter er dyre og går ofte galt Dermed akutt behov IKT task force i forlengelse av kommit Styrk forskningsbasert utdanning Det er mangel på doktorgrader innen IKT Få og små miljøer innen tverrfaglig IKT Etablering av centers of excellence innen helse IKT eller andre tverfaglige områder 21. oktober 2015

Megatrend 3: Klimatilpasningen Klimaendringer og ressursknapphet Global gjennomsnittstemperatur, 1980-2014. Avvik fra gjennomsnittet for det 20. århundre 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 18

Løsningen har tre elementer Tilpasning til endringer Redusert forbruksvekst Ny teknologi 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 19

Hvor jobber de med kun 10-årig grunnskole? Totalt 257 000 Totalt 96 000 20

Lavt utdannete rammes hardest 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 21

Nasjonal trend 1: Velstandsvekst Endrete forbruksvaner Svekket konkurransekraft i lavproduktive næringer Mindre arbeidstid 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 23

Norge har et relativt høyt utdanningsnivå 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 24

Men relativt dårlig på matematiske og naturvitenskapelige målinger PISA måler 15-åringenes ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag i en rekke land 2006: Under OECD-gjennomsnittet 2009: 12. plass 2012: Omtrent på OECD-gjennomsnittet (litt over i lesing, og litt under i matematikk og naturfag) Formål: å sette elevene godt nok i stand til å bli morgendagens arbeidstakere. PISA bygger dermed på en oppfatning om at matematikk, naturfag og lesing blir de viktigste kunnskapene i framtidens arbeidsliv. Men hvor sikre er vi på det? 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 25

Økt behov for sosial kompetanse, ikke teknisk kompetanse 3500 Bygg- og anleggsnæringer 3000 Industri 2500 2000 1500 Private servicenæringer 1000 500 Primærnæringer Andre næringer Offentlig sektor 0 26

Sosial kapital De 5 kapitalartene forklarer kun 75% av inntekstforskjellene Trenger en sjette kapitalart: Sosial kapital Harvard-professor Robert Putnam: Sosial kapital er graden av mellommenneskelig tillit (ref: Bowling alone) Moderne arbeidslivet preges av samarbeid. Forutsetter respekt og anerkjennelse. Ingen produserer alene. Et samfunn må ha lovrespekt, klare rettigheter og plikter Sosial kapital øker effektiviteten av øvrig kapital Med liten grad av tillit, brukes mer på kontroll, straff, forsikringer og jurister. Manglende tillit skaper usikkerhet. Usikkerhet er kostbart og innbyr ikke til innsatsvilje. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 27

Norge rikest på sosial kompetanse Inglehart og Baker (2000): «Kan stole på de fleste mennesker» 1. Norge: 65% ja 2. Danmark: 60% ja 3. Sverige: 57% ja Vest-Europa: 40-50% ja USA: 37% ja Sør-Amerika og Øst- Europa: Under 30% ja Brasil, Tyrkia, Peru, Phillipinene, etc: 0-10% ja 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 28

2014 2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 2041 2044 2047 2050 2053 2056 2059 2062 2065 2068 2071 2074 2077 2080 2083 2086 2089 2092 2095 2098 Nasjonal trend 2: Aldring 3000000 Antall i befolkningen 67 år eller eldre 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav fruktbarhet (Alternativ LMMM) Høy fruktbarhet (Alternativ HMMM) Lav levealder (Alternativ MLMM) Høy levealder (Alternativ MHMM) Lav innvandring (Alternativ MMML) Høy innvandring (Alternativ MMMH) Sterk aldring (Alternativ LHML) Svak aldring (Alternativ HLMH) 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 30

Økte ressurser i offentlig sektor 31

Hvordan skaffe nok personell med helse- og omsorgsfaglig utdanning? 32

1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 Millioner kroner Nasjonal trend 3: Et liv uten oljen 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Petroleumsinvesteringer Jakten på den nye eksporten Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilde: SSB, prognoser fra Økonomiske analyser nr. 4/2015 Kilde: Cappelen, Eika og Prestmo (2013) 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 34

Hva er hollandsk syke? Når et land finansierer løpende utgifter til velferd og offentlig sysselsetting med salg av olje og gass Høyt kostnadsnivå og avindustrialisering Bortfall av inntektene gjør at landet må gjennom lang periode med høy ledighet og lav vekst for å bygge opp konkurranseevne Viktig å utdanne kompetanse både til petroleumsvirksomheten og til alternative næringer Petroleumsvirksomheten: Mangel på arbeidskraft driver kostnadsnivået enda høyere Alternative næringer: Må opprettholde kompetanse for et liv etter oljen 35

Nasjonal trend 4: Et mer krevende arbeidsliv 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Personer (18-29 år) med uførepensjon. 30. juni 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kvinner Menn I alt 10 siste år: +2.400 unge uførepensjonister (+31,4%). Befolkningen +20%. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 37

Dagens ungdom ikke late Skolearbeid viktigere Oppfører seg bedre Økt fokus på helse Unge forbrytere: 1980: 35% 2011: 12% Flere trives på skolen Mer streite ungdom Stadig mindre alkohol og narkotika Kravene til å lykkes sterkere enn før. Kan økt uføretrygding skyldes for sterkt press? 38

Kilde: SØREN BRAGE OG OLA THUNE Arbeid og Velferd nr. 3-2008

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ikke bare trygdediagnoser, men også faktiske plager 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Polikliniske konsultasjoner, psykisk helsevern for barn og unge

Scenarioanalyse for Kunnskapsdepartementet Framskrivingene fra SSB er viktige for beslutninger og prioriteringer. Cappelen, Gjelsvik, Gjefsen, Holm og Stølen (2013) Gjefsen, Gunnes og Stølen (2014) Bør suppleres med beregninger for å illustrere usikkerheten som ligger både i økonomien og metoden. Scenarioanalyser er én måte å illustrere usikkerheten på Analysene kobles likevel til SSBs framskrivinger for sammenlikning og konsistens. Kilde: Gjefsen mfl. (2014) 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 41

Scenarioer Framtidsbilder som beskriver hva som kan hende, i motsetning til hva som vi tror vil hende Gjør usikkerhet og kompleksitet eksplisitt Har som formål å forstå hvordan og hvorfor Verktøy for læring, strategi og politikkutforming Forenkler kommunikasjon av komplekse temaer til et bredt publikum Er ikke prognoser, spådommer eller visjoner 42

Første usikkerhetsakse 1A. Roboter i vareproduksjon Høy grad av robotisering innen vareproduksjon og industri Mindre innen personlig tjenesteyting som helse og detaljvarehandel Konsumentene foretrekker personlig service i butikken, i offentlig sektor, på treningssenteret og i kulturlivet 1B. Robotene er over alt Betydelig grad av robotisering i alle næringer, også i varehandel, helse, velvære, kultur, eiendom og finans. Forbrukerne er åpne for nye typer tjenester og forretningsmodeller og verdsetter automatiserte tjenester høyt. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 43

Andre usikkerhetsakse 2A. Likt, men likevel ulikt Vi opplever omstilling og fortsatt sterk vekst i etablerte næringsklynger innen maritim sektor og ingeniørteknologi. Kompetanse fra petroleumsnæringen anvendes i ny infrastruktur, sjøtransport, fornybarsektoren og eksporteres til petroleumsrelatert virksomhet globalt. 2B. Nye næringer Omstillingene kommer utenfor de etablerte petroleumsnære miljøene. Forvitring av de store etablerte næringsklynger Framvekst av nye eksportrettede næringer i mange bransjer som IKT, marine næringer, arkitektur og design, finans. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 44

Fire scenarier I tillegg til teknologi og konkurranseevne, vurderes: Inntektsnivå Ulikhet Innvandring Sentralisering Etc. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 45

Grønn industri Norge omstiller seg til ny eksportrettet virksomhet med kompetansen opparbeidet gjennom petroleumsvirksomheten Etablerte næringsmiljøer dreier seg mot nye muligheter innen fornybar energi, maritim industri og mineralutvinning Norsk ingeniørkompetanse er spydspissen i skiftet Kompetansen vår kaster godt av seg og vi opprettholder et av verdens høyeste inntektsnivåer Teknologiutviklingen makter ikke å erstatte den personlige tjenesteytingen og behovet for arbeidskraft i tjenestenæringene vokser stort Det høye inntektsnivået og behovet for ukvalifisert arbeidskraft i tjenestenæringene fører til høy innvandring Små konflikter i samfunnet. Den norske samfunnsmodellen med små lønnsforskjeller består 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 46

Helseinnovasjon Norge lever videre på sterk ingeniørkompetanse, men er fragmentert i smale nisjeprodukter i internasjonal petroleumsvirksomhet og som leverandører til en robotisert og høyteknologisk helsesektor Norsk omstillingspolitikk har handlet om å organisere offentlig sektor mer effektivt i lys av de teknologiske mulighetene som har oppstått i å robotisere mye manuelle arbeidsprosesser og den personlige tjenesteytingen Norge beholder et høyt inntektsnivå og et samfunn preget av små forskjeller, men det har oppstått et visst press på den norske samfunnsmodellen som følge av de store omstillingene den nye teknologien gir muligheter for Befolkningen er svært helsebevisst. Det er stor etterspørsel etter private helse- og velværetjenester og sportslige aktiviteter. Et mindre behov for ukvalifisert arbeidskraft og et større behov for høyt utdannete har redusert arbeidsinnvandringen og vridd den i retning av mer kvalifiserte arbeidere. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 47

Techlandet Norge er en høyteknologinasjon med høy grad av entreprenørskap og et fragmentert næringsliv. Næringsstrukturen er svært ulik hva den var i 2015 Etablerte næringsmiljøer har forvitret, arbeidsoppgaver har blitt erstattet med roboter som f.eks. eiedomsmegling, detaljhandel, engros, velvære, persontransport og flere helsetjenester. Eksportinntekter kommer fra programvare og spill, marin sektor og life science. Omstillingene fra petroleumsvirksomheten var omfattende, men inntektsnivået har kommet godt opp igjen på grunn av den sterke teknologiutviklingen Nullvekst og høy arbeidsledighet tvang fram omstillingen 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 48

Smarte byer Omstillingsprosessen etter fallet i petroleumsaktiviteten ble krevende Mange etablerte næringsmiljøer tapte i konkurransen om internasjonale kontrakter da hjemmemarkedet forsvant. Da forsvant også ledende tankekraft og ingeniørkompetanse. Over tid har likevel en ny næringsstruktur med sterk diversifisering vokst fram. Den teknologiske utviklingen og innovasjonen innen helse- og omsorgssektoren uteble. Kombinert med et sterkt press på offentlige finanser, måtte offentlig sektor gjennom en tøff innsparingsprosess. Behovet for effektivisering også i privat sektor som ikke maktet å konkurrere med det høye norske kostnadsnivået, førte til en sentralisering og sterk vekst i bysentrene. All infrastruktur og bysystemer ble tilpasset den økende befolkningsveksten i byene Bosetting, pendling og arealdisposisjonen er svært effektivt samordnet Lav inntektesvekst, høy arbeidsledighet og store omstillingsbehov var en prøvelse for den norske samfunnsmodellen. De kollektive løsningene står ikke lenger like sterkt og ulikhetene har økt. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 49

Behovet for de med kun grunnskole (og uoppgitt utdanning) 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 50

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Tusen personer Behovet for yrkesfaglig kompetanse fra videregående opplæring 1300 1200 1100 1000 900 800 700 600 Cappelen mfl. (2013) Helseinnovasjon Grønn industri Techlandet Smarte byer 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 51

Tusen personer Behovet for økonomisk og administrativ kompetanse fra videregående opplæring 160 150 140 130 120 110 100 Cappelen mfl. (2013) Helseinnovasjon Grønn industri Techlandet Smarte byer 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 52

Tusen personer Behovet for pleie- og omsorgskompetanse fra videregående opplæring 180 160 140 120 100 80 Cappelen mfl. (2013) Helseinnovasjon Grønn industri Techlandet Smarte byer 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 53

Behov for bachelorutdannete 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 54

Behov for master- og PhD-utdannete 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 55

I hvilken grad kan kompetansebehovet møtes? Tilbud- og etterspørselsframskrivingene har ulik tolkning Tilbudet antar konstante studietilbøyeligheter, men kontrollerer for demografiskeog sosioøkonomiske kjennetegn. Tar ikke hensyn til atferdsendringer Etterspørselen er dynamisk langs alle dimensjoner, også atferdsendringer. Overskudd og underskudd setter i sving krefter i økonomien Substitusjon med annen arbeidskraft og med kapital og (importerte) innsatsvarer Lønningene kan endres. Dermed stimuleres både tilbudet og etterspørselen Atferdsendringer i studievalg Myndighetene endrer studiekapasitet Fokus på effektiviteten i utdanningsinstitusjonene (gjennomstrømning og frafall) 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 56

Tilbud og etterspørsel etter elektrofag, mekaniske fag, maskinfag, bygg- og anleggsfag, naturvitenskapelige fag og andre håndverksfag fra videregående opplæring 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 57

Tilbud og etterspørsel etter ingeniører og andre realfagsutdannete med høyere utd. 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 58

Tilbud og etterspørsel etter pleie- og omsorgsutdannete, og utdannete med andre helse-, sosial- og idrettsfag på bachelornivå 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 59

Tilbud og etterspørsel etter bachelorutdannete 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 60

Tilbud og etterspørsel etter master- og PhD-utdannete 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 61

Tilbud og etterspørsel etter lærere og pedagogikkutdannete på bachelornivå 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 62

Behov for spesialisert kompetanse En rekke utviklingstrekk vil føre til et stadig sterkere behov for spesialisert kompetanse Globaliseringen krever høyproduktive næringer Teknologiutviklingen krever avansert IKT-kompetanse Olje- og gassnæringen krever tilstrekkelig arbeidskraft Klimaproblemet krever ny kompetanse Eldrebølgen krever helse-, pleie- og omsorgsarbeidere 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 64

Behov for fagovergripende og sosial kompetanse Behovet for personer som leverer tjenester øker, absolutt og andelsmessig Velstandsveksten øker etterspørselen etter både private tjenester og offentlige tjenester Eldrebølgen øker behovet for individrettete tjenester Tjenester krever sosial kompetanse Sosial kompetanse bidrar til sterkere velstandsvekst og sosial likhet 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 65

Behov for kompetanse på å tilegne seg kompetanse - omstillingsevne Klimaproblemene, hensynet til å bevare konkurranseevnen selv med et høyt kostnadsnivå og en forberedelse på livet etter oljen krever at arbeidskraften og næringslivet er omstillingsdyktig God fagovergripende kompetanse, et inkluderende arbeidsliv, et finmasket sosialt sikkerhetsnett og høy grad av sosial kapital fremmer omstillingsevnen «Protect workers, not jobs» 21. oktober 2015 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 66

Må beholde folk i arbeidslivet Velge utdannelse ikke bare med hode, men også hjertet Kravene til omstilling og prestasjon må bygge på gode systemer, et godt sikkerhetsnett og befolkningens faktiske kompetanse Faktisk kompetanse må komme før kravene til prestasjoner, ikke omvendt 67