SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Herredshuset Møtedato: 08.09.2011 Tid: 18.00 Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/65 11/624 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL 2011 11/66 11/592 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2011 11/67 08/460 SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGSAVTALER, ETABLERING AV UTBYGGINGSFOND 11/68 09/231 SAKSPROTOKOLL: ADRESSEREGISTRERING SIGDAL 11/69 09/33 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING AV KRYSS I EGGEDAL ANBUD 11/70 08/223 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEDELPLAN FOR TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL 11/71 11/720 SAKSPROTOKOLL: ØKONOMISKE SITUASJON FOR BARNEHAGENE I SIGDAL 11/72 11/836 SAKSPROTOKOLL: SLUTTRAPPORT PROSJEKT 749 AVLASTNINGSBANE EGGEDAL 11/73 11/880 SAKSPROTOKOLL: JUSTERING AV BUDSJETT 2011. HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN 2011-2014 1
11/74 10/1418 SAKSPROTOKOLL: UTEOMRÅDE VED NERSTAD SKOLE 11/75 11/224 SAKSPROTOKOLL: EVALUERING OG NY PROSESS FOR UTVIKLINGSMÅL "DEN GODE SKOLE I SIGDAL" 11/76 11/722 SAKSPROTOKOLL: REVISJON AV KVALITETSSYSTEMET FOR SKOLENE I SIGDAL 11/77 10/409 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER 11/78 10/1385 SAKSPROTOKOLL: BOLIGETABLERING I HYTTEOMRÅDE 11/79 08/1235 SAKSPROTOKOLL: GNR 150 BNR 1 - BUIN SETERGREND - REGULERINGSPLAN 11/80 08/1473 SAKSPROTOKOLL: GNR 131 BNR 7 SOLE SETERSKOG - KANNARMYRLIA FORTETTING AV TOMTER OG NYE UTBYGGINGER AV VEI 11/81 10/1308 SAKSPROTOKOLL: PLASSERING AV UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL 11/82 11/499 SAKSPROTOKOLL: ÅRSMELDING 2010 SIGDAL KOMMUNE, OG "ARBEID FOR STYRKET DRIFTSMARGIN OG ØKT ØKONOMISK HANDLINGSROM" 11/83 11/132 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 11/84 08/662 SAKSPROTOKOLL: SKJENKEBEVILLING - INNDRAGNING 11/85 11/987 SAKSPROTOKOLL: INTERPELLASJON - KOLLEKTIVTRANSPORT 2
Sak 65/11 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/624-4 Løpenr.: 5802/11 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Nataliya Malyna Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 01.09.2011 FS-11/46 Kommunestyret 08.09.2011 KS-11/65 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL 2011 Kommunestyrets vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2011 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud kommunerevisjon IKS av 28.06.2011. Saksutredning I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig. Gjeldens fordeling av lån pr. 30.04.2011: Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Husbanken: Etableringslån 11 9 008 868 9 008 868 Investeringslån 1 4 809 540 4 809 540 Kommunalbanken 10 48 936 580 3,73-4,34 90 097 000 139 033 580 Kommunekreditt 5 75 515 978 75 515 978 Sum 27 48 936 580 179 431 386 228 367 966 Andel fastrentelån er pr. 30.04.2011 på 21,4 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente være på minst 20 prosent. Alle låneopptak er gjort etter konkurranse mellom Kommunalbanken og Kommunekreditt. Det var tatt opp ett nytt lån i 2011 i Husbanken. Låneopptak for investeringer i 2011 var ikke tatt opp pr. 30.04.2011. Utenom kommunens 5 lån til fast rente til mellom 2011 og 2015 er kommunens lån på p.t. betingelser med unntak av 2 lån i Kommunekreditt og 3 lån i Kommunalbanken som er knyttet til 3-måneders NIBOR. Den flytende renten har variert mellom 2,6 og 2,85 prosent i 1. tertial 2011. Gjennomsnittlig flytende rente i 2010 var på 2,54 prosent. Sigdal kommune har også en avtale med Statens vegvesen om forskottering av fylkesveg 287 ved Haugfoss. Kommunestyrets vedtak i 2006 var at det skulle tas opp et avdragsfritt lån på 3 SIDE: 255
Sak 65/11 millioner kroner til denne forskotteringen og at renta skulle dekkes av kommunens næringsfond. Ved en feil ble dette lånet tatt opp sammen med kommunens øvrige investeringslån i 2006 som et ordinært serielån. Beløpet ble først utbetalt til Statens vegvesen i 2008. I 2008 vedtok kommunestyret å øke forskotteringen med ytterligere 1 million kroner som finansieres opp med et nytt avdragsfritt lån. Feilen fra 2006 ble i løpet av høsten 2008 rettet opp, ved at vi har tatt opp et avdragsfritt lån på 4 millioner kroner. Lånet på 3 millioner kroner er brukt til å dekke opp noe av kommunes behov for låneopptak i 2009 til investeringer. Av total lånemasse pr. 30.04.2011 er 150 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag utgjør 3,5 millioner kroner etter 1. tertial 2011, hvorav 0,1 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til skoleutbygging. Av kommunens totale lånemasse på 228 millioner kroner er 69 millioner forskottering utbedring av fylkesveg 287 hvorav 4 millioner kroner til Haugfoss. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i 2010 8 059 Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel 4 545 Avvik 3 514 Det positive avviket betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som forrentes til NIBOR + 0,2 prosent. 5 millioner kroner er plassert i en annen bank og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Ved årsskiftet hadde kommunen 29 millioner kroner i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 55,5 millioner kroner. Utover dette fikk kommunen 12 millioner kroner i statstilskudd til etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene er plassert som vanlig bankinnskudd og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig rente på kommunens bankinnskudd i 1. tertial 2011 har vært 2,8 prosent. Gjennomsnittlig rente på bankinnskudd var 2,7 prosent i 2010. Vi forventer at renten vil øke noe i 2011. Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i Trillemarka har blitt plassert ut i henhold til kommunestyresak. I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Terra Utbytte, som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle SIDE: 256
Sak 65/11 omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftregnskapet. Det vil si at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. Aktivaklasse Tegningsbeløp Balanseført verdi pr. 31.12.2010 Markeds verdi pr. 30.04.2011 Urealisert tap pr. 30.04.2011 Utbetalt utbytte pr. 30.04.2011 Grunnfondsbevis Nes Presteg. Spb 12.500 andeler 1 485 189 950 000 925 000-560 189 59 875 Spb. Nord-Norge 13.308 andeler + 1.359 nye andeler som utbytte i 2008 + 19.556 pga aksjesplitt + 4.889 ved fondsemisjon. 2 097 806 1 752 707 1 720 928-376 878 84 335 Toten Spb. 7.500 andeler 1 522 312 731 250 705 000-817 312 58 125 Terra Utbytte 30.787,0968 andeler 5 000 000 3 860 228 3 996 184-1 003 816 Sum 10 105 307 7 294 185 7 347 112-2 758 195 202 335 Utbetalt utbytte etter 1. tertial 2011 er kr. 202.335,-. Utbyttet utbetalt totalt i 2010 var kr. 444.868,-. Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr 400.000,- disponibelt i 2007, og kr 400.000,- tillagt prisstigningen i 2008 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. I 2007 ble det utbetalt kr 653.546,- i utbytte for 2006. Det har vært en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Terra Utbytte i 2008. Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen var på vei opp igjen i 2010 og vi forventer at den vil stige i 2011. Garantiansvar Gitt overfor - navn Beløp pr 31.12.10 Utløp Sigdal Borettslag 4.807.772 07.02.2033 IKA Kongsberg 6.720 22.12.2014 Frem til spillemidler blir Stjernen skytterlag 500.000 tildelt Sum garantiansvar 5.314.492 SIDE: 257
Sak 65/11 Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. Ansvarlig lån Horga Kraftverk: Bakgrunnen for at lånene i Horga Kraftverk, som er heleid selskap av Sigdal kommune, men kommunen har en langsiktig samarbeidsavtale over 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS. Garantibeløpet som kommunen står ansvarlig for er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et egen regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksjon AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til Formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr. 31.12.2010: Lånet utløper: Horga Kraftverk 8.437.530 06.10.28 Horga Kraftverk 8.938.353 30.11.28 Aksjer og andeler i selskaper pr. 30.04.2011: Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Kongsberg Industri 16 160 0,2% Modum Industri 10 10.000 0,18% Midt-Nett AS 167 4.175.000 33,4% Eggedal skiheiser 100 100 18,19% Haglebu vann/avløp 99 198.000 51,58% Tempelseter vann/avløp 97 194.000 51,05% Buskerud kommunerevisjon IKS 27.000 Egenkapitalinnskudd KLP 2.050.321 Lauvlia IKS 1.000.000 66% Vestviken IKS 31.525 1,3% Buskerud kollektivtrafikk AS 34.367 34.367 0,01% Drammensregionens brannvesen IKS 749.453 3,6% Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er SIDE: 258
Sak 65/11 knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2010 var på 3,29 prosent. Selskapet står overfor større investeringer de nærmeste årene og det har fra selskapet vært stilt spørsmål ved om det mulig å betjene lånene med en normal bankrente. Kommunens ansvarlige lån i Midt Nett Buskerud sammen med kommunens ordinære bankinnskudd samsvarer omtrent med den risikoen kommunen har i forhold til låneopptak til investeringer med løpende renter. Om Midt Nett Buskerud ikke kan betjene sitt lån til kommunen med normal bankrente, vil kommunens renterisiko øke betydelig. Fra 1. januar 2010 har Sigdal kommune blitt medeier i Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV). Eierandelen i selskapet utgjør 3,6 prosent. Dette tilsvarer verdien av utstyr/materiell på 0,75 millioner kroner som Sigdal tilfører DRBV. Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2010 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr. 314.941,- til kr. 2.050.321,-. Sigdal kommune har i 2010 fått kr. 1.162.899,- av selskapets overskudd for 2009 som er tilført kommunens premiefond. Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Den ordinære pensjonspremien i KLP er redusert fra 7,83 prosent i 2010 til 7,77 prosent i 2011. Reguleringspremien er anslått til å være 2,35 prosent i 2011. Denne var 4,44 prosent i 2010. I tillegg kommer en prognosert rentegarantipremie på 0,11 prosent. Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er redusert fra 12,41 prosent i 2010 til 10,46 prosent i 2011. Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2010/2011 totalt 205,2 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 181,2 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 24 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader etter 1. tertial 2011 var på 3,4 millioner, tilsvarende i 2010 var de på 3,3 millioner kroner. Total netto pensjonskostnader i 2010 var på 13 millioner kroner. Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2011 tas til orientering. Formannskapet behandlet saksnr. 46/11 den 01.09.2011 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. SIDE: 259
Sak 65/11 Formannskapets forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. tertial 2011 tas til orientering. Kommunestyret behandlet saksnr. 65/11 den 08.09.2011 Behandling: Formannskapets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 15. september 2011 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Økonomisjef Buskerud kommunerevisjon, v/jorunn Solberg, Serviceboks 4, 3504 Hønefoss SIDE: 260
Sak 66/11 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/592-8 Løpenr.: 5803/11 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget 01.09.2011 AD-11/24 Formannskapet 01.09.2011 FS-11/48 Kommunestyret 08.09.2011 KS-11/66 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2011 Kommunestyrets vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår 2011 for Sigdal kommune tas til orientering. Eventuelle budsjettjusteringer fremlegges i 2. halvår. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Kommunen har siden 1.kvartalsrapport lagt om sitt økonomisystem og drifter nå på ny plattform. Hele datagrunnlaget for 2011-regnskapet (tilbakelagte måneder regnskapsført i tidligere dataverktøy) er konvertert over på nytt system. Dette har vært en svært krevende prosess. Kontroller og kvalitetssikring før, underveis og i etterkant viser at det ikke er funnet kritiske feil og at konverteringen har vært vellykket. Det er imidlertid alltid utfordringer knyttet til anvendelse av nytt system da nye konto-strukturer og kontostrenger er implementert. Rapportering av data ut av systemet krever også noe tid å få fullt på plass i hele organisasjonen. Administrasjonen er oppmerksom på slike utfordringer og følger tett utviklingen i regnskapet rent teknisk, og hva angår selve kostnadsutviklingen. Selve konverteringen skjedde delvis ifm sommerferieavvikling. Gitt høstens møtestruktur med forskyvninger av hovedutvalg frem i tid har det blitt svært begrenset tid til arbeid med selve halvårsrapporten. For planområdet 4, Helse og Sosial, viste det seg svært vanskelig å få lagt tilstrekkelig kvalitet i arbeidet, innenfor de ressurser og den tiden som var til disposisjon før hovedutvalg. Rådmannen har derfor ikke funnet det formålstjenelig å presentere evaluering av tallene i denne rapporten, men presenterer selve tallgrunnlaget som sådan. Administrasjonen på sin side gjør i disse dager en gjennomgang av dette planområdet. Rådmann har signalisert behovet for utvikling av prosesser i kommunen som gir både ledelse, medarbeidere og politikere mer dynamisk oppfølging av regnskapsførte kostnader. Det er behov for å knytte til enhver tid påløpte kostnader tettere mot budsjett, og ikke minst opp mot historikk (periodiserte kostnader tidligere år). Med nytt SIDE: 261
Sak 66/11 økonomissystem på plass vil nå dette arbeidet forsterkes, men allerede gjennomførte analyser har gitt godt grunnlag for å få dette på plass. Bakgrunn/Vurdering: 1. halvår 2011: Etter 1. halvår er 50 prosent av driftsbudsjettet, fordelt på planområdene, brukt. På samme tid i fjor var tilsvarende tall 51 prosent. Det er overordnet et positivt trekk ved kostnadskontrollen at man, til tross for konkrete inngrep og reel reduksjon i budsjett for 2011, har en situasjon i driften inneværende år som ikke avviker dramatisk i forhold til tidligere år. Forholdet etter 1.kvartal, hvor tallene viste 35 prosent, mot 32 prosent 2010, viser at dette har utviklet seg riktig vei, og slik man mente å forvente på det tidspunktet. Planområde 1. halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1 Sentrale styringsorgan/politikk 798 894 1 385 000 586 106 58 2 Fellestjenester 5 015 161 8 174 000 3 158 839 61 3 Oppvekst og kultur 32 168 134 62 342 000 30 173 866 52 4 Helse og sosial 36 868 917 75 632 000 38 688 295 49 5 Næring og drift 225 553 4 507 000 4 281 447 5 6 Sigdal kirkelige fellesråd 2 298 000 2 298 000 0 100 Sum 77 374 660 154 338 000 76 888 553 50 1. halvår 2010: Planområde 1. halvår 2010 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1 Sentrale styringsorgan/politikk 1 037 194 1 355 000 317 806 77 2 Fellestjenester 4 379 591 7 783 000 3 403 409 56 3 Oppvekst og kultur 26 973 700 47 480 000 20 506 300 57 4 Helse og sosial 34 165 341 72 609 000 38 443 659 47 5 Næring og drift 1 331 274 5 817 000 4 485 726 23 6 Sigdal kirkelige fellesråd 2 261 000 2 261 000 0 100 Sum 70 148 100 137 305 000 67 156 900 51 SIDE: 262
Sak 66/11 Prosent (%) 120 100 80 60 40 20 0 Sentrale styringsorgan/politikk Regnskap oversikt 1. halvår 2010/2011 Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd 2010 2011 Planområde 1-6 Utgifter utenom planåmrådene Driftsprosjekter med egne bevilgninger Ekstrapremie KLP / lønnsøkning 1. halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1. halvår 2010 750 870 1 782 000 1 031 130 42 3 378 319 0 7 000 000 7 000 000 0 0 Boligsøkende unge 125 000 300 000 175 000 42 100 000 Andre netto utgifter -12 241 0 12 241-1 611 354 Sum netto driftsutgifter 863 629 9 082 000 8 218 371 10 1 866 965 Skatter -37 163 968-74 000 000-36 836 032 50-41 505 761 Rammetilskudd -60 852 502-97 636 000-36 783 498 62-43 088 463 Kapitaltilskudd -130 134-2 800 000-2 669 866 5-126 500 Sum frie inntekter -98 146 604-174 436 000-76 289 396 56-84 720 724 Renteutgifter investeringslån 2 347 875 7 434 000 5 086 125 32 1 680 265 Renteutgifter formidlingslån 68 078 252 000 183 922 27 91 064 Renteinntekter -17 120-1 000 000-982 880 2-7 226 Renteinntekter formidlingslån -76 145-252 000-175 855 30-72 083 Aksjeutbytte -389 598 0 389 598-444 868 Gevinst finansielle instrumenter -93 395 0 93 395 0 Renter andre fordringer 0-2 000 000-2 000 000 0 0 Netto renteutgifter 1 839 695 4 434 000 2 594 305 41 1 247 152 SIDE: 263
Sak 66/11 Avdrag på lån 4 503 936 9 337 000 4 833 064 48 3 704 919 Netto finansinntekter/utgifter 6 343 631 13 771 000 7 427 369 46 4 952 071 NØKKELTALL 1. halvår 2011 Budsjett 2011 Avvik i kr Forbruk i prosent 1. halvår 2010 Sum driftsinntekter -134 998 098-230 562 100-95 564 002 59-129 523 614 Sum driftsutgifter 105 990 957 213 431 100 107 440 143 50 107 066 955 Brutto driftsresultat -29 007 141-17 131 000 11 876 141 169-22 456 659 Sum eksterne finansinntekter -614 382-3 302 000-2 687 618 19-567 208 Sum eksterne finansutgifter 6 934 954 17 073 000 10 138 046 41 5 539 148 Netto driftsresultat -22 686 569-3 360 000 19 326 569 675-17 484 719 Fondsoversikt pr. 30.06.2011 Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, elle av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND (25100000) Budsjett pr.30.06.11 pr. 01.01. IB 36 386 603 Avsetning 5501 6 064 613 Budsjettmessig bruk i drift 9500-2 660 000 Budsjettmessig bruk i investering 9500 0 pr. 30.06. UB 39 791 216 DISPOSISJONSFOND (25699100-25699101) Budsjett pr.30.06.11 pr. 01.01. IB 3 405 805 Avsetning 5400 0 Budsjettmessig bruk i drift 9400-2 325 303 Budsjettmessig bruk i investering 9400-1 023 704 pr. 30.06. UB 56 798 TRILLEMARKAFOND (disp.fond) (25699400) Budsjett pr.30.06.11 pr. 01.01. IB 9 917 183 Avsetning 5400 93 395 Budsjettmessig bruk i drift 9400-360 206 Budsjettmessig bruk i investering 9400-10 342 pr. 30.06. UB 9 640 030 UBUNDET INV.FOND (25399100) Budsjett pr.30.06.11 pr. 01.01. IB 964 331 Avsetning 5480 0 Budsjettmessig bruk i investering 9480-959 057 pr. 30.06. UB 5 274 SIDE: 264
Sak 66/11 BUNDNE INV.FOND (25599300) Budsjett pr.30.06.11 pr. 01.01. IB 841 821 Avsetning 5500 0 Budsjettmessig bruk i investering 9500 0 pr. 30.06. UB 841 821 Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2010 og 2011. Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. I juni 2010 økte likviditetsgraden kraftig, dette skyldes låneopptak for investeringer i 2010. Økning i juni 2011 skyldes reduksjon i kortsiktig gjeld pga utbetaling av påløpte feriepenger. Likviditeten ligger over den minste grensen. Lånet for investeringer i 2011 er ikke tatt opp ennå. Utviklingen i likviditetsgrad 2 4,00 3,50 Likviditetsgrad 2 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 jan. febr. mars apr. mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Måneder 2009 2010 Regnskap 1. halvår 2011 planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk Tjeneste Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår 2010 1000 Politisk styring og kontrollorganer 798 034 1 275 000 477 909 63 897 573 1100 Kontroll og revisjon 0 100 000 100 000 0 69 650 1801 Eldreråd 860 10 000 9 140 9 1 200 Sum 798 894 1 385 000 586 106 58 968 423 Forbruket på planområde 1 er på 58 prosent etter 1. halvår 2011. I fjor var forbruket etter 1. halvår på 77 prosent. Lønnsutgifter fordeler seg slik at 46 prosent faller på 1. halvår. Et forbruk på 58 prosent er derfor noe høyt. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 2 Fellestjenester Tjeneste Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår 2010 SIDE: 265
Sak 66/11 1000 Politisk styring og kontrollorganer 2 200 2 200 385 1100 Kontroll og revisjon 321 431 426 000 104 569 75 284 000 1200 Administrativ ledelse 1 369 404 2 200 000 830 596 62 1 055 854 1201 Økonomiavdelingen 921 954 2 256 900 1 334 946 41 1 077 521 1202 Felles IT systemer 465 587 1 591 500 1 125 913 29 480 179 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak 674 694 783 200 108 506 86 626 608 1210 Forvaltning av eiendommer 1 688 0-1 688 0 3 766 1300 Administrasjonslokaler -86 0 86 0 0 1800 Fellesutgifter 908 547 742 000-166 547 122 665 252 1801 Overformynderi 0 1 000 1 000 0 0 2420 Sosial rådgivning og veiledning 830 0-830 0 0 2850 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 59 950 0-59 950 0 0 3200 Kommunal næringsvirksomhet 40 800 0-40 800 0 45 300 3250 Næringstiltak 18 000 0-18 000 0 30 000 3400 Produksjon av vann (S) 39 613 42 800 3 187 93 18 313 3500 Avløpsrensing (S) 39 613 42 800 3 187 93 18 313 3540 Tøm av slamavsk.sept (S) 39 613 42 800 3 187 93 18 313 3550 Renovasjon (S) 39 611 42 800 3 189 93 11 002 3600 Miljøvern 75 600 0-75 600 0 0 3800 Idrett -1 688 0 1 688 0 0 Sum 5 015 161 8 174 000 3 158 839 61 4 334 806 Forbruket på planområde 2 er på 61 prosent etter 1. halvår 2011. I fjor var forbruket etter 1. kvartal på 56 prosent. Høyt forbruk på administrativ ledelse skyldes dobbelønn på rådmannsstilling i første 2 måneder. Utgifter til (3250) Næringstiltak skyldes feilføring. Utgiftene til (3200) Kommunal næringsvirksomhet og (3600) Miljøvern vil bli dekket av fond ved regnskapsavslutningen. Korrigert for det ville forbruket blitt på 59 prosent. Lønnsutgiftene fordeler seg slik at 46 prosent faller på 1. kvartal. Et forbruk på 59 prosent er derfor noe høyt. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 3 Oppvekst og kultur Regnskapsrapport for 1. halvår 2011 viser totalt et forbruk på 52 prosent i forhold til budsjett. Til sammenligning var resultatet i 2010 på 57 prosent. Planområdet står overfor store utfordringer med å tilpasset tjenestene i forhold til budsjett. Spesielt gjelder dette for grunnskolen. Barnehagebudsjettet ble lagt før man hadde endelig oversikt over konsekvenser av ny tilskuddsordning pr 1.1 2011. På bakgrunn av at barnegruppens sammensetning er av stor betydning for offentlige tilskudd, var det lenge usikkerhet knyttet til budsjettet. Regnskapet for første halvår viser at dersom man ser barnehageområdet under ett, vil rammen trolig være tilstrekkelig. Tjen. Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår 2010 1000 Politisk styring og kontrollorganer 16 518 50 000 33 993 33 26 423 1200 Administrativ ledelse 546 880 1 151 000 604 120 48 498 839 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak 70 650 80 000 9 350 88 67 940 1210 Forvaltning av eiendommer 224 907 210 000-14 907 107 209 428 2010 Barnehager 8 841 109 15 586 000 6 744 891 57 3 925 942 2020 Grunnskolen 13 808 958 31 575 500 17 766 542 44 14 680 007 2110 Styrket tilbud til førskolebarn 623 242 850 000 226 758 73 275 147 2130 Voksenopplæring 223 361 554 500 331 139 40 127 481 SIDE: 266
Sak 66/11 2150 Skolefritidsordning 225 493 316 000 90 507 71 278 728 2210 Førskolelokaler og skyss 48 597-636 000-684 597-8 -276 517 2220 Skolelokaler 2 706 825 5 139 000 2 432 175 53 2 520 505 2230 Skoleskyss 1 686 477 2 651 000 964 523 64 1 544 570 2310 Aktivitetstilbud barn og unge 208 866 442 000 233 134 47 208 556 3700 Bibliotek 190 724 542 000 351 276 35 249 181 3730 Kino -2 941 23 000 25 941-13 7 958 3750 Museum og kunstnerhjem 761 144 712 000-49 144 107 740 279 3770 Kunstformidling -200 0 200 0 3800 Idrett 448 598 588 000 139 402 76 435 244 3810 Kommunale idrettsbygg 66 825 70 000 3 175 95 10 872 3830 Musikk- og kulturskole 231 002 398 000 166 998 58 265 039 3850 Kulturkontoret 123 817 284 000 160 183 44 223 557 3851 Tilskudd andre kulturbygg 254 971 293 000 38 029 87 252 219 3860 Kommunale kulturbygg 842 657 1 417 000 574 343 59 693 508 3861 Ungdomshus 19 653 29 000 9 347 68 9 455 3920 Tilskudd til livssynsorg. 0 17 000 17 000-662 Sum 32 168 134 62 342 000 30 173 866 52 26 973 700 Vurdering: Tjeneste 1000 Politisk styring og kontrollorganer har et høyere forbruk enn i 2010. Dette skyldes at det har vært flere møter knyttet til skoleombyggingen. Tjeneste 1210 Tjeneste 2010 Forvaltning av eiendommer har et avvik på 14 907 som skyldes at forsikringspremien er noe høyere enn budsjettert. Barnehager har et forbruk på 57 prosent. Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd for første 7 mnd. på bakgrunn av rapporterte tall pr. 15/12-2010. Driftstilskuddet har blitt utbetalt ut fra 100 % av de nasjonale satsene For de siste 5 mnd. på høsten gjøres det en avregning, slik at de totalt gjennom hele året får 91% jf. vedtak som er gjort. Det er ikke i budsjett 2011 tatt høyde for at kommunen skal utbetale et kapitaltilskudd på omlag 1,1 millioner kroner i tillegg til kommunens relle kapitalkostnader på 1,4 millioner. Tjeneste 2020 Tjeneste 2110 Tjeneste 2150 Tjeneste 2210 Grunnskolen ligger prosentvis noe lavere i forbruk enn i 2010. Dette er i tråd med ambisjoner om innsparingstiltak innenfor tjenesten. Det er lagt opp til en innsparing på området som fullt ut vil bli iverksatt fra høsten 2011. Styrket tilbud til førskolebarn har et merforbruk i forhold til budsjett i første halvår2011. Dette skyldes økte kostnader til barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Det er grunn til å tro at denne tjenesten vil komme til å få et merforbruk på kr. 250 000. Skolefritidsordningen har et forbruk på 71 prosent etter første kvartal. Dette skyldes at refusjoner knyttet til tjenesten ikke er innbetalt for 1.halvår. Førskolelokaler og skyss viser at husleien fra barnehagene ikke er inntektsført for 1.halvår. SIDE: 267
Sak 66/11 Tjeneste 2220 Skolelokaler har et merforbruk som skyldes at kostnader til alternative skolebygg i Eggedal er lagt til driftsbudsjettet. Dette utgjør en merkostnad kostnad på 87 000 kroner som til tross for vedtak i kommunestyret om at det skulle legges til ombyggingsprosjektet, blir belastet driftsbudsjettet. Tjeneste 2230 Skoleskyss har et forbruk på 64 prosent. Tilsvarende tall for 2010 var 59 prosent. Bakgrunnen for økningen er at kostnader til skyss i forbindelse med alternative skolelokaler for Nerstad skole er belastet inneværende år. Tjeneste 3830 Tjeneste 3750 Tjeneste 3800 Tjeneste 3810 Tjeneste 3851 Tjeneste 3860 Tjeneste 3861 Musikk og kulturskole har et forbruk på 58 prosent. Forbruket vil utjevnes i løpet av høstsemesteret. Museum og kunstnerhjem tilskuddet er utbetalt i sin helhet til Kunstnerdalen kulturmuseum. Kulturmidler utbetales o sin helhet første halvår Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark har et merforbruk grunnet innkjøp til nytt gjerde rundt banen. I tilegg til store mengder gjødsel. Kulturmidler sang og musikk utbetales første halvår. Samfunnshus Økte utgifter i forbindelse med brann og eltilsyn. Ungdomshus drift, merforbruket skyldes økte strømutgifter grunnet kulde første halvår. Tjeneste 3920 Tilskudd livssynorganisasjoner blir utbetalt høsten 2011. Prosjekter med egne bevilgninger/investeringsprosjekter: Prosjekt 920020 Prosjekt 020010 Prosjekt 920010 Prosjekt 708 IKT i skolen. Prosjekt har en bevilgning på kr. 500000. Det er i første halvår belastet med 430 000 til investering av nye elevmaskiner. Utbedring Eggedal skole. Prosjektet hadde en opprinnelig ramme i vedtak i KS 2/09 på 17,3 millioner. Beløpet var stipulert ut fra forprosjektet. På bakgrunn av lave anbud ble kostnadsrammen revidert til 14,6 millioner i vedtak KS 46/10. Pr 1.7 2011 gjenstår det kr. 734 326 i prosjektet. Det er før endelig avregning på tilleggsarbeider og sluttoppgjør med entreprenør og prosjekteringspartner er ferdig. Etter at disse kostnadene er tatt med vil det bli en overskridelse i forhold til det vedtatte reviderte budsjettet til prosjektet. Pr 1.7 ligger det an til et merforbruket på i overkant av 2 millioner kroner. Det tas sikte på å legge frem en sluttrapport fra prosjektet høsten 2011. Opprustning bibliotek samfunnshus. Sees i sammenheng med opprustning ungdomsskolen. Utbedring av Sigdal ungdomskole/prestfoss samfunnshus. Rehabiliteringen av Prestfoss samfunnshus/sigdal ungdomsskole vil være ferdig i løpet av våren 2011. Det er søkt spillemidler (kulturbygg) på prosjektet. Prosjektet vil avsluttes når spillemidlene er bevilget. SIDE: 268
Sak 66/11 Prosjekt 020020 Prosjekt 950020 Utbedring Nerstad skole. Prosjektet hadde en opprinnelig ramme i vedtak i KS 2/09 på 17,1 millioner. Beløpet var stipulert ut fra forprosjektet. På bakgrunn av lave anbud ble kostnadsrammen revidert til 13,5 millioner i vedtak KS 45/10. Pr 1.7 2011 har prosjektet et merforbruk i forhold til det vedtatte reviderte budsjettet på 2,2 millioner. Det gjenstår fortsatt noen mindre kostnader som vil bli belastet prosjektet. Prosjektet vil bli avsluttet i løpet av juli, og endelig prosjektregnskap vil bli lagt frem til formannskapet 1.september. Råteskade Eggedal samfunnshus/eggedal svømmehall opprustning. Gjennomføres i 2011. Prosjekt 781 Oppgangsaga Tveitensamlinga beregnes sluttført i 2011. Prosjekt 950040 Prosjekt 020040 Prestfoss samfunnshus sees i sammenheng med opprustning av ungdomsskolen. Nytt varmesystem Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. Prosjektet fikk en tilleggsbevilling i KS11/31 på 2,3 millioner. Det betyr at prosjektet har en ramme på 4,8 millioner kroner. Det gjenstår pr. 1.7 2011 kr. 3 208 010. Prosjekt 020021 Uteområde Nerstad skole. Prosjektering er startet. Prosjekt 816 Heis bibliotek Prestfoss samfunnshus. Gjennomføres 2011. Prosjekt 020050 Uteområde Prestfoss skole. Prosjektet har en bevilgning på kr. 300 000. Pr 1.7 2011 er ikke bevilgningen brukt. Prosjekt 950050 Tilskudd galleri Skredsvig. Ikke påbegynt. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 4 Helse og Sosial Gitt omlegginger og konvertering av regnskapssystem har det for helse og sosialsektoren ikke vært mulig å gjøre nærmere analyser av detaljene i regnskapet innen avholdelse av hovedutvalg. Av den grunn presenteres her bare tall slik de foreligger i regnskapet. Administrasjonen på sin side jobber imidlertid nå med analyse, styring og kontroll på området. Helt overordnet er det pr 1. halvår regnskapsført kostnader tilsvarende 49 prosent av totalt budsjett, ett tall som for 2010 lå på 47 prosent. 1.halvår Budsjett Avvik i Avvik i 1.halvår Tjen. Tjeneste (T) 2011 vedtatt kroner prosent 2010 1000 Politisk styring og kontrollorganer 14 943 36 000 21 057 42 23 994 1200 Administrativ ledelse 13 417 0-13 417 2 200 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak 135 000 127 000-8 000 106 109 260 1210 Forvaltning av eiendommer 220 995 195 000-25 995 113 173 778 2320 Helsestasjon 977 952 2 022 000 1 044 048 48 905 280 2330 Forebyggende arbeid, helse og sosial 144 0-144 5 866 2340 Aktiviserings- og service eldre og funksjonshemmede 1 071 586 2 878 000 1 806 414 37 799 184 2410 Legetjenester 2 158 113 3 720 000 1 561 887 58 1 609 005 2411 Fysioterapitjenester 1 151 408 2 275 000 1 123 592 51 1 105 654 2420 Sosial rådgivn og veilednning 636 680 1 289 000 652 320 49 659 737 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 72 093 148 000 75 907 49 126 962 SIDE: 269
Sak 66/11 2440 Barneverntjeneste 770 224 1 322 000 551 776 58 616 390 2510 Barneverntiltak i familie 297 327 415 000 117 673 72 259 555 2520 Barneverntiltak utenf familien 1 683 650 2 784 000 1 100 350 60 1 306 833 2530 Sigdalsheimen -703 292 0 703 292 0 2531 BPO i Sigdalsheim 10 439 329 24 034 000 13 594 671 43 9 889 376 2532 BPO i Bjørkekviste 351 466 1 960 000 1 608 534 18 362 731 2540 BPO til hjemmeb.funkhem 7 385 490 9 454 000 2 068 510 78 7 185 042 2541 BPO til hjemmeboende 8 413 423 18 976 000 10 562 577 44 7 719 786 2611 Botilbud Sigdalsheimen 1 515 877 3 173 000 1 657 123 48 978 867 2612 Botilbud Bjørkekvisten 28 256 57 000 28 744 50 11 056 2650 Kommunalt disponerte boli -603 423-1 401 000-797 577 43-978 088 2750 Introduksjonsordning flyk 383 902 2 274 000 1 890 098 17 686 731 2760 Kvalifiseringsprogrammet 73 965 150 000 76 035 49 24 294 2810 Økonomisk sosialhjelp 832 374 2 010 000 1 177 626 41 1 164 429 2830 Bist.etabl.oppretth.eg.bo -20 415 0 20 415 40 000 2850 Tjenester utenfor ordinær 2 219 0-2 219 0 8500 Statstilskudd flyktninger -433 786-2 266 000-1 832 214 19-622 578 Sum 36 868 917 75 632 000 38 763 083 49 34 165 341 Planområde 5 Næring og drift Planområdet har et totalt forbruk på kun 5 prosent av budsjett. Denne prosentsatsen sier lite om det generelle kostnadsbildet da dette først blir komplett ved utgangen av året. Det er inntekter og kostnader føres på samme tjenester og det er nettobeløp som fremkommer. Hvis man i starten av året har betydelig av årets inntekter, så vil dette ligge som mindreforbruk i forhold til budsjett totalbeløp, og kostnadene på disse tjenestene påløper frem mot årets slutt. Det er ikke noe galt i dette, men det representerer utfordringer knyttet til å ta frem en metode for å kunne analysere faktisk kostnadsforløp og resultat underveis i året. Med nytt økonomisystem på plass vil nå arbeidet med slik metode kunne intensiveres. Mange av planområdets tjenester er underlagt selvkostprinsippet i forhold til utgifter og inntekter. Etaten prøver å optimalisere selvkostresultatene for å unngå unødig store økninger eller reduksjoner i gebyrsatsene selv om det siktes mot å redusere de opparbeidede selvkostfond. Gebyrsatsene blir justert årlig og det er trolig behov for ytterligere justeringer for noen gebyrer for neste års budsjett. Tjen. Tjeneste (T) 1.halvår 2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.halvår 2010 1000 Politisk styring og kontrollorganer 5 496 83 000 77 504 7 5 734 1200 Administrativ ledelse 244 800 210 000-34 800 117 114 484 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak 17 550 19 000 1 450 92 14 362 1210 Forvaltning av eiendommer 137 949 130 000-7 949 106 122 261 1300 Administrasjonslokaler 491 009 448 000-43 009 110 480 928 1800 Fellesutgifter -4 033 0 4 033 0 2331 Veterinær -287 621 0 287 621-283 632 2650 Kommunalt disponerte boliger 21 668-150 000-171 668-14 -153 659 2830 Bist.etabl.oppretth. eg. bolig 20 000 0-20 000 2850 Tjenester utenfor ordinært komm. ansvarsområde 0 230 000 230 000-3010 Plansaksbehandling (S) 248 511 93 000-155 511 267 197 236 3020 Bygge-delings-seksj (S) 246 438 208 000-38 438 118 159 603 SIDE: 270
Sak 66/11 3030 Kart og oppmåling (S) -402 216-475 000-72 784 85-638 826 3200 Bedriftsrenovasjon 47 146 0-47 146 154 514 3250 Næringstiltak 857 114 458 000-399 114 187 414 007 3290 Landbrukskontor 884 113 1 755 000 870 887 50 787 496 3291 Landbruksvikar 2 000 0-2 000 2 000 3330 Kommunale veier 1 080 898 2 316 000 1 235 102 47 1 071 994 3340 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak 27 776 40 000 12 224 69 50 408 3350 Område skredsvigstatue 1 000 0-1 000 3380 Brannforebyggende tiltak -796 296-247 000 549 296 322 10 849 3390 Beredskap mot brann 1 533 101 2 700 000 1 166 899 57 1 623 098 3400 Produksjon av vann (S) 600 908 1 152 000 551 092 52 411 910 3450 Distribusjon av vann (S) -1 038 392-2 426 000-1 387 608 43-642 295 3500 Avløpsrensing (S) 779 987 1 265 000 485 013 62 645 164 3530 Avl.nett/innsaml. Avl (S) -1 100 177-2 788 000-1 687 823 39-903 533 3540 Tøm av slamavsk.sept (S) -538 114 96 000 634 114-561 -497 900 3550 Renovasjon (S) -3 248 027-2 347 000 901 027 138-3 187 981 3570 Avfallsbehandling 0 1 500 000 1 500 000-925 717 3600 Miljøvern -30 187 12 000 42 187-252 2 800 3601 Frilufts- og utmarksområd 351 507 215 000-136 507 163 351 734 3602 Fiske- og viltforvaltning 71 643 10 000-61 643 716 87 549 Sum 225 553 4 507 000 4 281 447 5 1 326 023 Teknisk sektor: Regnskapstallene viser som vanlig at det er tidsgap mellom fakturering av tjenester, inntekter og utgifter som gjør at tallene og prosentsatsene i særdeleshet ikke er i harmoni med budsjettet. Større avvik må imidlertid forklares noe nærmere. Betydelig større beløp har blitt fakturert første halvår 2011 enn hva som var tilfellet i 2010. Først og fremst er det inntektsført betydelig større beløp for feiing, slamtømming og renovasjon enn var tilfellet første halvår 2010. Inntektene for feiing og tømming av slamavskillere vil utjevnes neste halvår da feiing vil bli fakturert kommunen fra DRBV samt at Sigdal Septikservice vil fakturere slamtømming. Ved vurdering av regnskapet må det tas hensyn til at gebyr til renovasjon blir fakturert kun en gang i året. Dermed ligger hele inntekten i regnskapet, men tilsvarende utgifter er for bare halve året. Dette vil også påvirke til å redusere budsjettavviket resten av året. En feilføring av posteringer for avfallsbehandling til renovasjon har medført at renovasjonskapittelet viser tilsvarende for mye. Denne feilføringen vil selvfølgelig bli rettet opp. Generelt sett ligger utgifter og inntekter for selvkostkapittelene stort sett i henhold til forventningene, kanskje med unntak for bygge og plansakbehandling som ligger noe etter. Overskridelsen for administrasjonslokaler er til stor del tilknyttet behov for fornying av kontormøbler, gardiner og inventar til mellombygget og representerer derfor kun en engangsutgift Næringstiltak: Halvårsregnskapet viser et betydelig negativt avvik i forhold til budsjettet. De største avvikene på nærmere kr. 600.000 er representert ved utgifter tilhørende Eggedalskrysset så som konsulenthonorarer og erstatning til grunneier. Disse utgiftene er forutsatt å bli tilbakeført fra infrastrukturfondet når dette er etablert og tilført midler. Sak knyttet til gjennomføring av Eggedalskrysset, samt sak knyttet til etablering og vedtekter i aktuelle utviklingsfond vil bli SIDE: 271
Sak 66/11 fremlagt. I tillegg er det utbetalt kommunalt bidrag til Sigdal og Eggedal Turistservice og Solbua i Prestfoss. Forbruket er således allerede på 187 % Landbruk: Alle tjenestene innen landbruk synes ut fra nåværende kjente forhold å komme ut i balanse. Avvik på områdene 2331 Veterinær og 3600 Miljøvern skyldes utakt mellom statstilskudd/refusjon og utgifter. Dette vil jevne seg ut over året. For 3601 Frilufts- og utmarksområder skyldes avvik at ekstra tilskudd til løypekjøring i hovedløypene vil bli tilbakeført fra Trillemarkafondet ved årsoppgjør. Avvik på 3602 Fiske- og viltforvaltning skyldes forskottering av utgifter som vil tilbakeføres fra viltfondet ved slutten av året. Regnskap 1. halvår 2011 planområde 6 Kirken Tjeneste Tjeneste (T) 1.kv.2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 1.kv.2010 13900 Kirkelig fellesråd 1 200 000 1 200 000 0 100 1 200 000 13930 Kirkegårder 1 098 000 1 098 000 0 100 1 061 000 Sum 2 298 000 2 298 000 0 100 2 261 000 Kirkelig fellesråd har fått overført tilskudd på kr 2.298.000 i 1. halvår 2011. Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår 2011 for Sigdal kommune tas til orientering. Eventuelle budsjettjusteringer fremlegges i 2. halvår. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 24/11 den 01.09.2011 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår 2011 for Sigdal kommune tas til orientering. Eventuelle budsjettjusteringer fremlegges i 2. halvår. Formannskapet behandlet saksnr. 48/11 den 01.09.2011 Behandling: Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår 2011 for Sigdal kommune tas til orientering. Eventuelle budsjettjusteringer fremlegges i 2. halvår. Kommunestyret behandlet saksnr. 66/11 den 08.09.2011 Behandling: Formannskapets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 272
Sak 66/11 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 15. september 2011 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Økonomiavdelingen, her Buskerud Kommunerevisjon IKS, Postboks 4197, 3005 Drammen Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud, Postboks 4176, 3005 Drammen SIDE: 273
Sak 67/11 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/460-35 Løpenr.: 5804/11 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 01.09.2011 FS-11/49 Kommunestyret 08.09.2011 KS-11/67 SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGSAVTALER, ETABLERING AV UTBYGGINGSFOND Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret tar de respektive utkast til vedtekter til orientering. Fondsstyrene oppfordres til å etablere behandlingsrutiner for tilsagn og utbetalinger, eierskap til infrastruktur, driftsansvar og finansiering av driftsutgifter. Kommunens administrasjon er sekretariat for fondet. Det opprettes konti i kommunens portefølje for fondsstyrenes videre forvaltning. Kommunens kostnader til administrasjon og sekretærrolle dekkes av fondene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Kopi av vedtekter for Infrastrukturfond 1 (Djupsjøområdet,Tempelseter og Skallandslia). Kopi av vedtekter for Infrastrukturfond 2 (Haglebu med tilsluttede områder fra Ligardsfossen til kommunegrensa mot Flå. Kopi av følgenotat til vedtektene av 11 mai 2011 fra Invida. Saksutredning Konklusjon: Vedtektene for de respektive infrastrukturfond tas til etterretning. Styrene forvalter med bakgrunn i tidligere saker for etablering utviklingsfondenes midler. Fondene etableres med konto i kommunens portefølje og kommunen administrerer styrenes vedtak. Kostnader til administrasjon og sekretærrolle i fondenes arbeid dekkes av fondene selv. Det bemerkes at det ikke ligger dirkete føringer i vedtektene for tilbakebetaling av tidligere vedtatte forskutteringer fra kommunens side. Avtaler om dette må forutsetningsvis opprettes etter at fondene er juridisk konstituert og registrert. Bakgrunn: Alt i 2006 vedtok kommunestyret i sak 21/06 at det skulle innføres utbyggingsavtaler, og at det skulle foreligge utbyggingsavtaler for bidrag til infrastrukturfond før endelig behandling av reguleringsplaner i kommunestyret, og før annen gangs behandling av bebyggelsesplaner i det SIDE: 274
Sak 67/11 faste planutvalg. Dette var med sikte på blant annet å få finansiert ombygging av Eggedalskrysset. Saken om innføring av utbyggingsavtaler har siden blitt drøftet en rekke ganger i de politiske organer. Kommunestyret vedtok siste gang i sak 10/36 den 20.05.2010 innføring av utbyggingsavtaler og etablering av infrastrukturfond for områdene; Djupsjøområdet,Tempelseterområdet og Skallandslia (fond 1), og områdene bestående av Haglebuområdet med tilsluttede veier og områder fra Ligardsfossen til kommunegrensa mot Flå (fond 2). De respektive fonds styrer ble etter dette etablert med 3 medlemmer, pluss varamedlemmer, valgt fra grunneiere. I tillegg er det 2 politisk oppnevnte representanter med personlige vararepresentanter i hvert styre. Rådmannen har valgt å bistå fondene med etableringsprosessen og å utforme forslag til vedtekter for de respektive utbyggingsfonds styrer og medlemmer. For dette arbeidet har konsulentselskapet Invida blitt engasjert. De har bistått i informasjonsmøter med fondenes styremedlemmer samt at de har utformet de vedtektsforslag som nå ligger til behandling. Det har fra kommunens side ligget som en forutsetning at fondene, etter etableringen, skal refundere de utgifter kommunen har forskuttert for blant annet etableringen, jfr. vedtektens punkt 4.1. Vurdering: De framlagte forslag til vedtekter for fondene har blitt grundig gjennomgått med de respektive fonds valgte styremedlemmer i felles møter, og det synes på det nåværende tidspunkt å være enighet om vedtektsforslagene slik de foreligger. Konsulentens følgenotat til vedtektene som omhandler vilkår for tilsagn og utbetaling, eierskap til infrastruktur, driftsansvar, driftsfinansiering og utbetalinger bør behandles av de respektive fondsstyrer for å etablere retningslinjer for behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet tar de respektive utkast til vedtekter til orientering. Fondsstyrene oppfordres til å etablere behandlingsrutiner for tilsagn og utbetalinger, eierskap til infrastruktur, driftsansvar og finansiering av driftsutgifter. Kommunens administrasjon er sekretariat for fondet. Det opprettes konti i kommunens portefølje for fondsstyrenes videre forvaltning. Kommunens kostnader til administrasjon og sekretærrolle dekkes av fondene. Formannskapet behandlet saksnr. 49/11 den 01.09.2011 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Formannskapet tar de respektive utkast til vedtekter til orientering. Fondsstyrene oppfordres til å etablere behandlingsrutiner for tilsagn og utbetalinger, eierskap til infrastruktur, driftsansvar og finansiering av driftsutgifter. SIDE: 275
Sak 67/11 Kommunens administrasjon er sekretariat for fondet. Det opprettes konti i kommunens portefølje for fondsstyrenes videre forvaltning. Kommunens kostnader til administrasjon og sekretærrolle dekkes av fondene. Kommunestyret behandlet saksnr. 67/11 den 08.09.2011 Behandling: Representant Åse Lene Echoff ba om å få sin habilitet vurdert. Kommunestyret kom til at representanten var innhabil. Repr. Åse Lene Echoff fratrådte møtet. Formannskapets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 15. september 2011 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Eggedal Utmarkslag, v/tone Besserud, 3359 Eggedal Torstein Skalland, 3359 Eggedal Hege Skredsvig, 3359 Eggedal Åse Lene Eckhoff, 3359 Eggedal Kjell Erik Kopseng, 3358 Nedre Eggedal Jostein Guttormsen, 3359 Eggedal Stein Tore Aalien, 3359 Eggedal Kristian Vidvei, 3359 Eggedal Geir Lyder Åsland, 3359 Eggedal Knut Åbø, 3359 Eggedal Hans Kristian Medalen, 3359 Eggedal Helje Medalen, 3359 Eggedal SIDE: 276
Sak 68/11 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/231-9 Løpenr.: 5805/11 Arkivnr.: L32 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 18.08.2011 ND-11/35 Formannskapet 01.09.2011 FS-11/50 Kommunestyret 08.09.2011 KS-11/68 SAKSPROTOKOLL: ADRESSEREGISTRERING SIGDAL Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret avsetter inntil kr. 340.000 fra de udisponerte midlene for sentrumsutvikling til å gjennomføre en detaljert kartlegging av skiltbehov i Prestfoss sentrum samt å gjennomføre retningsgivende konkurranser om rammeavtaler i forhold til senere innkjøp, og oppsetting av nødvendig skiltmateriell. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Saksprotokoll sak 38/11 Sentrumsutvikling Prestfoss Saksprotokoll sak 26/09 Adresseregistrering Sigdal Adresseveileder fra Statens kartverk (ikke vedlagt saken) Saksutredning Konklusjon: For å unngå store låneopptak så tidlig i denne prosessen vil de resterende udisponerte midler fra sentrumsutvikling i Prestfoss (kr. 340.000) kunne benyttes til i første omgang å gjennomføre den formelle navneprosessen for Prestfoss samt en dertil hørende detaljert kartlegging av skiltbehov i sentrumsgatene. I tillegg vil disse midlene kunne benyttes til å gjennomføre en konkurranse om rammeavtale for innkjøp av skilt og en konkurranse med rammeavtale for selve oppsettingen. Disse konkurransene vil resultere i rammeavtaler for fremtidig skilting i kommunen. Resultatet av disse konkurransene vil synliggjøre de fremtidige kostnadene for adressering og skilting i resten av kommunen. Bakgrunn: Sak om adressering har tidligere i forbindelse med ny matrikkellov blitt behandlet i kommunestyret (sak 26/09) hvor det ble vedtatt å delegere det overordnede ansvaret for navning av blant annet gater, plasser og veier til hovedutvalget for næring og drift (navneutvalg). Vedtaket ba videre administrasjonen om en nærmere utredning i forhold til kostnadsomfang samt eventuelle praktiske implikasjoner for kommunens innbyggere. SIDE: 277