Marin Strategiplan Trøndelag utkast pr 15.09.06

Marin Strategiplan Trøndelag utkast pr 15.09.06 1 SAMMENDRAG... 3 2 MANDAT OG FORANKRING... 7 3 VIKTIGE FORUTSETNINGER... 8 4 VISJON OG STRATEGIER... 13 4.1 STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI INTERNASJONALT LEDENDE... 16 4.1.1 Strategi 1. Utvikle Trøndelag til verdensledende regionen for oppdrett av laks og ørret... 16 4.1.2 Strategi 2. Utvikle verdensledende marine kunnskapsmiljøer innen gitte fagfelt 19 4.2 STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI NASJONALT LEDENDE... 24 4.2.1 Strategi 4. Utvikle en egen identitet for trøndersk fiskerinæring knyttet til levering av sjømat av høy kvalitet, med en egen historie og et mangfold av arter.24 4.2.2 Strategi 5. Utvikle en livskraftig blåskjellnæring i Trøndelag... 27 4.2.3 Strategi 6. Utvikle bruk og vern av kystsonen... 29 4.2.4 Strategi 7. Trøndelag best på å utnytte synergier mellom blå og grønn sektor 31 4.3 GRUNNINVESTERINGER... 33 4.3.1 Infrastruktur... 33 4.3.2 Utdanning... 33 4.3.3 Virkemiddelapparat... 34 5 REALISERING AV STRATEGIENE... 35 5.1 STRATEGIGRUPPE... 35 5.2 ADMINISTRATIVT... 35 5.3 FORANKRING OG FORMIDLING... 36 6 KILDER... 37 1

1 Forord Felles fylkesplan Kreative Trøndelag her e alt mulig uansett er utarbeidet i tett samarbeid mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune, samt en rekke andre aktører. Felles fylkesplan ble behandlet av Trøndelagsrådet og vedtatt høsten 2004. Planen ble omsatt i konkret handling gjennom Samhandlingsprogrammet som nå har blitt utarbeidet to år på rad. Et vesentlig stasingsområde i Samhandlingsprogrammet er å bidra til et nyskapende og internasjonalt trøndersk næringsliv og et av tiltakene som ble foreslått var å utarbeide en marin strategiplan for Trøndelag. I tillegg er sjømat en viktig del av Samhandlingsprogrammet som sier at Trøndersk mat et fortrinn som skal utnyttes bedre. Også fra næring, forvaltning og forskning har det blitt gitt signaler om at Trøndelagsrådet burde ta initiativ til å utvikle en Marin Strategiplan for Trøndelag. Politisk ble det derfor senhøstes 2005 vedtatt å utvikle en Marin Strategiplan for Trøndelag. Arbeidet med utarbeidelsen av Marin Strategiplan Trøndelag har blitt ledet av en styringsgruppe oppnevnt av fylkeskommunene som har bestått av følgende personer: Susanne Bratli (leder), fylkesråd Nord-Trøndelag Fylkeskommune Solveig Kvidal, komiteleder nærings- og kulturkomiteen Sør-Trøndelag Fylkekommune Karl Almås, administrende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk Alf Albrigstsen, regiondirektør Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Marit Dille, avdelingsleder Val Videregående skole/innovasjon Norge Arbeidet har vært forankret i en bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra næring, forvaltning (kommuner, fylkeskommuner, fylkesmann) og forskning/undervisning. Prosjektledelsen har vært ivaretatt av SINTEF Fiskeri og havbruk v/ seniorrådgiver Trude Olafsen i samarbeid med fylkeskommunene i Sør - og Nord-Trøndelag ved henholdsvis Arnt-Ivar Kverndal og Jørn Ekrem. Det foreliggende dokumentet utgjør den konkretiserte strategiplanen sammen med et utfordringsdokument som gir en status beskrivelse av situasjonen i Trøndelag innen marin sektor. 2

2 Sammendrag 2.1 Mandat Marin Strategiplan Trøndelag skal utarbeides som et styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor i Trøndelagsregionen. Prosessen og strategiene skal være bredt forankret i de politiske og marine miljøer i regionen. Gjennom utarbeidelse av felles omforente mål og økt samarbeid innen forskning og utvikling skal regionen være verdensledende innen utvalgte områder. 2.2 Forankring Styringsgruppen har lagt to viktige premisser til grunn for det arbeidet som har vært gjort og som vil være avgjørende for hvorvidt planen vil kunne realisere det verdiskapingspotensialet som åpenbart er til stede innen marin sektor: Grad av suksess er avhengig av evne til å involvere og gjennomføre en god prosess med berørte aktører. Eierskapet til de endelige prioriteringer som gjøres må være til stede. Grad av suksess er også avhengig av at man får til et politisk engasjement. Planen skal derfor behandles politisk av begge Fylkeskommunene på Fylkestinget til høsten. 2.3 Forutsetninger Den Marine Strategiplan skal være en plan for en samlet fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag, inkludert avledet virksomhet. Viktige aktører er fiskeri- og havbruksbedrifter, utstyrsprodusenter, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, offentlige forvaltning (kommuner, statlige og fylkeskommunale etater), organisasjoner og finansieringsinstitusjoner. Man har som ambisjon at strategiplanen skal bidra til at Trøndelag fremstår som koordinert og målrettet innen marin sektor. Ambisjonen er at nærings-, forvaltnings- og forskningsaktører og andre som er tilknyttet den marine sektor skal inspireres til næringsutvikling og forskningsaktivitet. I tillegg har styringsgruppen et ønske om å skape begeistring knyttet til det å i større grad samhandle på tvers av tradisjonelle skillelinjer slik at næring, forskning og forvaltning alle opplever et løft i forhold til egen og andres aktivitet. I arbeidet med marin strategiplan har man lagt til grunn to tilnærmingsmåter; 1) Styrking av verdiskapingen hos allerede etablerte aktører som har lykkes og som har strategier for videre utvikling. 2) Etablering av ny aktivitet basert på utnyttelse av Trøndelags fortrinn. Ny aktivitet kan skapes av de som allerede er lokalisert i regionen, men i tillegg må regionen evne å være attraktiv for henholdsvis næringsaktører, kompetanse og kapital. 2.4 Trøndelags fortrinn I korte trekk kan de VIKTIGSTE fortrinnene oppsummeres slik: Trøndelag en kyst med særdeles gode naturgitte betingelser for oppdrett og fangst Trøndelag - en sentral lakseregion 3

Trøndelag et teknologisk sentrum innen fiskeri- og havbruksteknologi Trøndelag et forsknings- og utvikling sentrum for marin bioprospektering 1 Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig 2.5 Visjon Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor Visjonen er ambisiøs og krever konkretisering. Styringsgruppen mener at Trøndelag har grunnlag for å bli verden viktigste havbruksregion innen utvalgte områder og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. For i størst mulig grad å realisere visjonen er det foreslått strategier innenfor områder der Trøndelag har et særlig potensial. 2.6 Strategier De utvalgte områdene der Trøndelag har mulighet for å bli internasjonalt ledende konkretiseres gjennom å etablere 2 strategier (se figur nedenfor). Det må presiseres at Trøndelag delvis er internasjonalt ledende innen deler av disse områdene, og strategiene er konsentrert om å videreutvikle og befeste Trøndelags posisjon. De andre strategiene omhandler strategier der Trøndelag har mulighet for å bli nasjonalt ledende og der områdene aspirerer til å kunne bli internasjonalt ledende. Innen enkelte av disse områdene har Trøndelag allerede en viktig nasjonal posisjon, men det vil være viktig å styrke dette. Innen det tredje området planen omfatter - grunninvesteringer er det ikke etablert egne strategier, men grunninvesteringene omhandler viktige samfunnsmessige områder som må være på plass for å kunne lykkes med hovedstrategiene. 2 strategier internasjonalt ledende Aspiranter 4 strategier nasjonalt ledende Grunninvesteringer 1 Marin bioprospektering = leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø 4

2.6.1 Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Strategi 2 Utvikle Trøndelag til den verdensledende region for oppdrett av laks/ørret Utvikle verdensledende marine kunnskapsmiljøer innen gitte fagfelt: Strategi 2.1 Etablere Trøndelag som verdensledende innen fiskeri- og havbruksteknologi Strategi 2.2 Videreutvikle Trøndelag sin posisjon som internasjonalt ledende på marin bioprospektering 2 2.6.2 Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) nasjonalt ledende Strategi 4 Strategi 5 Strategi 6 Strategi 7 Utvikle en egen identitet og image for trøndersk fiskerinæring knyttet til levering av sjømat av høy kvalitet, basert på tradisjon, historie og et mangfold av arter. Utvikle en livskraftig blåskjellnæring i Trøndelag Utvikle bruk og vern av kystsonen Trøndelag - best på å utnytte synergier mellom blå og grønn sektor 2.6.3 Grunninvesteringer Infrastruktur; Vei, strøm, vann, bredbånd, etc. Utdanning; Videregående skole, høyskoleutdanning, universitetsutdanning Virkemiddelapparat; Regionalt og nasjonalt 2.6.4 Oppbygging av hver strategi Hver strategi beskrives i korthet og dokumentets rammer gir ikke rom for utdypende begrunnelser. Det gis imidlertid en kortfattet statusbeskrivelse som setter fokus på de utfordringer man har. Deretter foreslås det konkrete mål som en konsekvens av statusbeskrivelsen. Målene er forsøkt formulert slik at de skal være mulig å etterprøve. Tiltakene som foreslås skal bidra til å nå målene. Listen over tiltak vil ikke være utfyllende og tiltakene må evalueres og endres hvert år. Noen av tiltakene krever tyngre regional- og nasjonalpolitisk engasjement (uten at det krever større økonomiske midler i første omgang), mens andre tiltak både direkte og indirekte krever økonomiske virkemidler fra start. 2.6.5 Realisering av strategiene Strategiene som foreslås er ambisiøse og en realisering av verdiskapingen vil kreve en helt annen grad av samhandling enn tidligere. Marin Strategiplan Trøndelag gir viktige signaler inn mot fylkeskommunale prosesser og planverk, og vil ligge til grunn for den fylkeskommunale satsingen de neste fem årene. En realisering av planen vil også kreve at virkemiddelbruken endres slik at den blir i tråd med det som Marin Strategiplan skisserer. Og sist, men ikke minst, en realisering fordrer aktive og modige politikere. Marin sektor i Trøndelag er mangfoldig og består av en rekke aktører med til dels ulike markeder og verdikjeder, samtidig som man har en del felles problemstillinger. Marin Strategiplan har i sine hovedstrategier forsøkt å tegne opp hvordan man sammen kan løse felles problemstillinger, og det fordrer at aktørene i verdikjeden stiller seg bak 2 Marin bioprospektering defineres som leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø 5

arbeidet når Marin Strategiplan skal realiseres både med hensyn til kompetanse og kapital. Målet er økt verdiskaping innen den samlede marine sektor. Marin Strategiplan vil ligge til grunn for fylkeskommunal satsing rettet mot marin sektor. For å sikre at de riktige tiltakene iverksettes opprettes det en rådgivende gruppe bestående av representanter fra næring, forskning og forvaltning som hvert år skal vurdere de ulike tiltakene. Fylkeskommunene vil ha ansvaret med å følge opp planen. 6

3 Mandat og forankring Mandatet var følgende: Marin Strategiplan Trøndelag skal utarbeides som et styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor i Trøndelagsregionen. Prosessen og strategiene skal være bredt forankret i de politiske og marine miljøer i regionen. Gjennom utarbeidelse av felles omforente mål og økt samarbeid innen forskning og utvikling skal regionen være verdensledende innen utvalgte områder. Styringsgruppen har lagt to viktige premisser til grunn for det arbeidet som har vært gjort og som vil være avgjørende for hvorvidt planen vil kunne realisere det verdiskapingspotensialet som åpenbart er til stede innen marin sektor: Grad av suksess er avhengig av evne til å involvere og gjennomføre en god prosess med berørte aktører. Eierskapet til de endelige prioriteringer som gjøres må være til stede. Grad av suksess er også avhengig av at man får til et politisk engasjement. Planen skal derfor behandles politisk av begge Fylkeskommunene på Fylkestinget til høsten. Styringsgruppen har derfor lagt opp til en prosess der flest mulig av involverte parter fikk mulighet til å komme med innspill. Tidlig i prosessen ble det utarbeidet et Utfordingsdokument som tegnet et bilde av dagens situasjon innen marin sektor. Med bakgrunn i allerede tilgjengelige analyser og informasjon fra diverse prosjekter (HASUT, LUR, SUABIT, TEKMAR, KYSTSONEPLAN, Trøndelag 2010 RAPPORT, ringvirkningsanalyser mv;) presenterte Utfordringsdokumentet en kortfattet analyse av Trøndelags ståsted, muligheter og utfordringer innen marin sektor. Dokumentet er et vedlegg til denne planen. Utfordringsdokumentet har blitt brukt som utgangspunkt for diskusjoner i styringsgruppen og referansegruppen. Det har også blitt gjennomført en samling med en bredt sammensatt referansegruppe, samt gjennomført samtaler med sentrale personer innen marin sektor i Trøndelag. Med marin sektor mener man i denne sammenheng primært fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag inkludert avledet virksomhet. 7

4 Viktige forutsetninger 4.1 Hvem er planen for? Den Marine Strategiplan skal være en plan for den videre utvikling av en samlet fiskeriog havbruksnæringen i Trøndelag, inkludert avledet virksomhet. Viktige aktører er fiskeri- og havbruksbedrifter, utstyrsprodusenter, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, offentlige forvaltning (kommuner, statlige og fylkeskommunale etater), organisasjoner og finansieringsinstitusjoner. Trøndelagsrådet sin rolle er å legge til rette for økt verdiskaping innen marin sektor langs Trøndelagskysten, og man vil være med å bidra til at verdiskaping kan realiseres gjennom mer målrettet bruk av sine virkemidler. I denne sammenheng er de viktigste fylkeskommunale rammebetingelser og virkemidler knyttet til: Infrastruktur (veinett, kommunikasjon, energi) Kompetanse (utdanning) Næringsutvikling (nettverksrettet) Styringsgruppen har som ambisjon at strategiplanen skal bidra til at Trøndelag fremstår som koordinert og målrettet innen utvikling av marin sektor. Ambisjonen er at nærings-, forvaltnings- og forskningsaktører og andre som er tilknyttet den marine sektor skal inspireres til økt forskningsaktivitet (forvaltnings- og verdikjederelatert), effektiv og brukerrettet forvaltning og næringsutvikling. Særlig viktig er utviklingen i kommunene langs kysten. I tillegg har styringsgruppen et ønske om å skape begeistring gjennom samhandling på tvers av tradisjonelle skillelinjer slik at næring, forskning, forvaltning og kysten for øvrig opplever et løft i forhold til egen og andres aktivitet. Planen gir også viktige signaler inn mot sentrale myndigheter i forhold til hva som er Trøndelags fortrinn og satsningsområder sammenlignet med andre regioner. 4.2 Økt verdiskaping I marin strategiplan vil man legge til grunn to tilnærmingsmåter; 1) Styrking av verdiskapingen hos allerede etablerte aktører som har lykkes og som har strategier for videre utvikling. 2) Etablering av nye aktiviteter basert på utnyttelse av Trøndelags fortrinn. Nye aktiviteter kan skapes av de som allerede er lokalisert i regionen, men i tillegg må regionen evne å være attraktiv for bl.a. kompetanse og kapital. Kompetanse og kapital tilflyter til det geografiske området som til enhver tid har gode rammebetingelser og naturlige forutsetninger for aktiviteten. For å være attraktiv for nyetableringer er det i tillegg viktig å ha utviklet egne miljø for nettopp dette. Man må kunne tilby infrastruktur og kompetansemiljø (enten det er i bedrifter eller i forskningsmiljø) som er konkurransedyktig internasjonalt. 4.3 Tidsperspektiv og organisering Den Marine Strategiplanen vil ligge til grunn for Fylkeskommunenes prioriteringer de neste 4 årene, dvs resterende og neste planperiode (2007-2010) rettet mot marin sektor i Trøndelag. Planen vil være på strategisk nivå og vil måtte konkretiseres gjennom 8

tiltak/prosjekter som etableres og evalueres hvert år. Tiltakene/prosjektene skal være konkrete og ansvarlig institusjon skal adresseres. For å sikre at tiltakene er i tråd med den gjeldende strategiplanen, samt følge opp gjennomføringstakt, opprettes det en rådgivende gruppe som består av representanter fra Fylkekommunene, Trondheim kommune, næringen, offentlig forvaltning og forskning/utdanning. 5 Trøndelags fortrinn Trøndelag er utgangspunktet for etablering av den moderne lakseoppdrettsnæringen slik vi kjenner den i dag og har en sentral rolle innen både produksjon og foredling av laks. Trøndelag har også lange fiskeritradisjoner og er det området i landet hvor man har lyktes best innen oppdrett av bl.a. blåskjell og utnyttelse av fangstbare lite utnyttede marine arter. Trøndelag har en betydelig avledet virksomhet der miljøene knyttet til NTNU og SINTEF står sentralt. I arbeidet med å videreutvikle marin sektor i Trøndelag er det sentralt å styrke de områdene som allerede kan betegnes som Trøndelags fortrinn. Med fortrinn menes her områder der Trøndelag er spesielt sterk, selv om også andre regioner kan være sterke på de samme områdene. Vi har valgt å trekke fram noen få områder som på mange måte underbygger de strategier som senere foreslås. De fire første områdene er de viktigste. Det vil ikke være rom i dette dokumentet for å begrunne områdene i detalj, men det vises til tidligere utredninger og undersøkelser i kildekapitlet. 5.1 Naturlige fortrinn Trøndelag har en kyststrekning med næringsrikt vann og gunstige temperaturer for primærprodusenter (i hovedsak alger). Høy primærproduksjon er en forutsetning for å kunne høste både på dette nivået og høyere opp i næringskjeden. Temperatur, strømforhold og topografi gir Trøndelag et særlig godt grunnlag for oppdrett. Ved beregning av Trøndelags biologiske produksjonskapasitet har man avdekket et stort uutnyttet potensial for akvakultur. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett av laks og ørret. 5.2 Trøndelag - en sentral lakseregion Trøndelag er kjent som en av landets aller viktigste lakseregioner både hva angår produktivitet, volum, foredlingsgrad, kompetanse og lønnsomhet. Viktige elementer er: Markante industrielle bedrifter innen oppdrett og foredling av laks Trøndelag har en sammensatt struktur fra de største, børsnoterte havbruksselskapene til mellomstore og små, familieeide bedrifter. Bedriftene har i flere år vist at de er blant de mest lønnsomme i landet, og selskapene har en velutviklet kompetansebase. Høyest foredlingsgrad på laksefisk Trøndelag er den regionen med høyest foredlingsgrad av laksefisk. Enkelte aktører ligger helt i front med hensyn til kompetanse, vilje og evne til å satse på økt foredling. Solide verdikjeder innen oppdrett av laks Regionen har totalt sett solide verdikjeder innen oppdrett av laks der både avlsselskap, smoltprodusenter, matfiskprodusenter, foredling, eksport, logistikk, 9

utstyrsleverandører, fiskehelseaktører, FoU-institusjoner, med mer er etablert og representert. Det eneste regionen mangler er fôrprodusent. 5.3 Trøndelag et teknologisk sentrum innen fiskeri- og havbruksteknologi NTNU og SINTEF utgjør nasjonalt og internasjonalt sentrale forsknings- og utdanningsmiljø som jobber opp mot leverandørindustrien for å utvikle nye løsninger både innen fiskeri og oppdrett. En variert leverandørindustri Både innen fiskeri og oppdrett har Trøndelag en variert og veletablert leverandørindustri som leverer både teknologi og tjenester. Dette gjelder innen avl, teknologi for landbasert oppdrett, fiskehelse, teknologi for oppdrett i sjø, verft, automasjon, emballasje, sertifisering, rådgivningsmiljøer, med mer. NTNU og SINTEF som motorer innen teknologisk forskning og utvikling NTNU og SINTEF er de ledende miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeri- og havbruksnæringen. Miljøene har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Miljøet inkluderer ikke bare kjernekompetanse som bedriftene trenger, men også kompetanse knyttet til tilgrensende fagfelt som vil være viktig i en total økt utnyttelse av havets ressurser. SINTEF Fiskeri og havbruk har sammen med havbruksnæringens sentrale teknologileverandører nettopp fått finansiering til å etablere CREATE (Centre for Research based Innovation in Aquaculture technology) et senter for forskningsdrevet innovasjon. Nor-Fishing og Aqua Nor, sentrale utstillingsvindu De verdensledende akvakultur- og fiskerimessene Nor-Fishing og Aqua Nor er etablert og utviklet i Trondheim. Messene er en viktig møteplass for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Ny teknologi presenteres. Design ACE NTNU og SINTEF har gjennom EU prosjektet Design Act etablert selskapet Design ACE som skal være en europeisk uttestingsarena for havbrukskonstruksjoner der internasjonal leverandørindustri og forskningsmiljøer skal utvikle nye, industrielle løsninger for oppdrett i sjø. Fiskehelse Internasjonalt ledende miljøer innen fiskehelse (Parmaq og VESO) er etablert i trøndelag både med kompetansemiljø og forskningsfasiliteter. 5.4 Trøndelag et forsknings- og utvikling sentrum for utnyttelse av marine biopolymere Kunnskapsmiljøene i Trøndelag med NTNU og SINTEF i spissen har i mange år arbeidet med å dokumentere egenskaper og utvikle produkter basert på marine biopolymerer, der råstoff hentes fra havplanter, skalldyr og bakteriekulturer. Særlig viktig har forskningen knyttet til alginat og kitosan vært. Alginat Forskningsmiljøet i Trondheim har vært sentralt i å utvikle alginat for ulike anvendelser som i matvarer, i fargestoffer, som pressmiddel for å tvinge olje ut av reservoarene. Alginat er også benyttet i arbeidet med å utvikle en kunstig bukspyttkjertel (insulin-produserende celler). Kitosan Kitosan finnes blant annet i naturen i krabbeskall, rekeskall med mer og har en 10

rekke anvendelsesmuligheter innen for eksempel næringsmiddel, farmasi og teknisk anvendelse. Gjennom 15 år har NOBIPOL-forskerne systematisk kartlagt sammenhengen mellom kjemisk struktur, biologisk funksjon og tekniske anvendelser for kitosaner, og de har blant annet vist at kitosan kan være en hjelpsubstans slik at medisiner letteres tas opp gjennom nesen. 5.5 Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig Trøndelag er volummessig ikke blant de mest markante fiskeriregioner, men næringen har en struktur og særpreg som gjør den interessant og særlig i forhold til å utvikle en fiskerinæring med fokus på tradisjonsrik mat bygd på tradisjon, historie, høy kvalitet, høy verdi og et mangfold av arter. Et mangfold av arter som landes Flåten i Trøndelag er i stor grad en kystflåte som driver både i og utenfor vår region. Det fangstes på et mangfold av arter, inkludert arter som utnyttes lite i andre deler av landet som pigghå, vassild, skjellarter, snegler, m.m. Kongsnegl er en art som det nå fangstes og landes i Trøndelag for bl.a. det koreanske markedet. Det foreligger også planer om utnyttelse av sjøpølse. En del av fangsten leveres til fiskemat produksjon (spesielt vassild), omsettes fersk i nærmarkeder eller mellomnære markeder og eksport (tørr-, salt- og klippfisk). Kystfiskerne er lokalisert i miljøer med velutviklet kontakt mot landindustrien som for eksempel Vikna, deler av Fosen og Hitra/Frøya - område. Trøndelag har en ledende europeisk aktør på produksjon av sildefileter til ulike typer pålegg. I tillegg har regionen en del nisjebedrifter bl.a. innenfor skjell, skalldyr og hvitfisk produksjon. Sentrum i krabbenæringen Trøndelag har en velutviklet mottaks- og industristruktur på fangst og foredling av taskekrabbe. Det største foredlingsanlegget for krabbe (Hitramat) er lokalisert her, samtidig som flåtestrukturen og fiskebåtene er tilpasset et krabbefiske. Høsting av tang og tare 5.6 Betydelig kompetanse innen dyrking av blåskjell Blåskjellnæringen har på landsbasis vært gjennom en vanskelig periode og man har foreløpig ikke lyktes i å realisere potensialet. Det har vært dyrkingmessige og markedsmessige utfordringer. Imidlertid har noen selskap i Trøndelag klart seg rimelig bra både innen dyrkingsleddet og i eksport/salgsleddet. 5.7 En nytenkende forvaltning Trøndelag har vært uttestingsområde for ny forvaltningsmodell når det gjelder behandling saker innen havbruk der behandlingstiden i prosjektperioden er betydelig redusert. Når det gjelder tradisjonell fiskeri, er en stor del av vedtakskompetanse delegert til Fiskeridirektoratets region kontorer. Det er satt i gang prosesser gjennom arbeide med forvaltningsplaner og tiltak innen forskning (biologi, samfunn, m.m.) for å legge til rette for bruk og vern i områder som har vernestatus eks Froan (naturreservat/landskapsverneområder). I tillegg er det under vurdering opplegg for samarbeid mellom fiskeri og reiselivsnæringen om utsetting av stedegne marine arter for styrking av ressursgrunnlaget både for fiskerinæringen og for turistfiske. Også når det gjelder tareforvaltning forsøker Trøndelag ut en ny modell. I samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) stenges og åpnes høstefelt på bakgrunn av 11

feltundersøkelser som gjennomføres i forkant av hver sesong. I praksis går det ut på at HI undersøker høstningsfeltene bl.a. utbredelse av kråkeboller og gjenvekst av tare. Etter anbefaling fra HI beslutter Fiskeridirektoratet i samråd med en regional arbeidsgruppe åpning og stenging av felt. 5.8 Mange viktige nettverksaktører representert Alle de store organisasjonene innen oppdrett og fiskeri er etablert i Trondheim (FHL havbruk, Norges Fiskarlag, NSL) og utgjør til sammen en viktig kompetansebase for næringen. Organisasjonene er også en viktig aktør i samspillet mellom bedrifter og forskning. Aqua Nor og Nor-Fishing har lang historie i Trondheim og er fortsatt en av de ledende messene innen bransjen. Oppbygging av havbruksmuseet Ægir, Norsk Havbruksmuseum og kystmuseet Norveg er, og vil kunne bli, viktige aktører i formidling av historie og kunnskap om næringen og livet langs kysten. 12

6 Visjon og strategier 6.1 Visjon Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor Visjonen er ambisiøs og krever konkretisering. Styringsgruppen mener at Trøndelag har grunnlag for å bli verden viktigste havbruksregion innen utvalgte områder. Med havbruk legger man her til grunn en bred definisjon etablert i utredningen DKNVS og NTVA 3 gjennomførte i 1999; bruk av havet i vid forstand. 6.2 Oppbygging av planen De utvalgte områdene der Trøndelag har mulighet for å bli internasjonalt ledende konkretiseres gjennom å etablere 2 strategier (se figur nedenfor). Det må presiseres at Trøndelag delvis er internasjonalt ledende innen deler av disse områdene, og strategiene er konsentrert om å videreutvikle og befeste Trøndelags posisjon. De andre strategiene omhandler strategier der Trøndelag har mulighet for å bli nasjonalt ledende og der områdene aspirerer til å kunne bli internasjonalt ledende. Innen enkelte av disse områdene har Trøndelag allerede en viktig nasjonal posisjon, men det vil være viktig å styrke dette. Innen det tredje området planen omfatter - grunninvesteringer er det ikke etablert egne strategier, men grunninvesteringene omhandler viktige samfunnsmessige områder som må være på plass for å kunne lykkes med hovedstrategiene. Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) nasjonalt ledende Grunninvesteringer 3 DKNVS; Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, NTVA; Norges Tekniske Videnskapsakademi 13

2 strategier internasjonalt ledende Aspiranter 4 strategier nasjonalt ledende Grunninvesteringer 6.3 Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Strategi 2 Utvikle Trøndelag til den verdensledende regionen for oppdrett av laks/ørret Utvikle verdensledende marine kunnskapsmiljøer innen gitte fagfelt: Strategi 2.1 Etablere Trøndelag som verdensledende innen fiskeri- og havbruksteknologi Strategi 2.2 Videreutvikle Trøndelag sin posisjon som internasjonalt ledende på marin bioprospektering 4 6.4 Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt (og delvis er) ledende Strategi 4 Strategi 5 Strategi 6 Strategi 7 Utvikle en egen identitet og image for trøndersk fiskerinæring knyttet til levering av sjømat av høy kvalitet, basert på tradisjon, historie og et mangfold av arter Utvikle en livskraftig blåskjellnæring i Trøndelag Utvikle modeller for bruk og vern av kystsonen Trøndelag - best på å utnytte synergier mellom blå og grønn sektor 6.5 Grunninvesteringer Infrastruktur; Vei, strøm, vann, bredbånd, etc. 4 Marin bioprospektering defineres som leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø 14

Utdanning; Videregående skole, høyskoleutdanning, universitetsutdanning Virkemiddelapparat; Regionalt og nasjonalt 6.6 Oppbygging av hver strategi Hver strategi beskrives i korthet og dokumentets rammer gir ikke rom for utdypende begrunnelser. Det gis imidlertid en kortfattet statusbeskrivelse som setter fokus på de utfordringer man har. Deretter foreslås det konkrete mål som en konsekvens av statusbeskrivelsen. Målene er forsøkt formulert slik at de skal være mulig å etterprøve. Tiltakene som foreslås skal bidra til å nå målene. Listen over tiltak vil ikke være utfyllende og tiltakene må evalueres og endres med jevne mellomrom. Noen av tiltakene krever tyngre regional- og nasjonalpolitisk engasjement (uten at det krever større økonomiske midler i første omgang), mens andre tiltak både direkte og indirekte krever økonomiske virkemidler fra start. 15

6.7 Strategier der Trøndelag skal bli internasjonalt ledende 6.7.1 Strategi 1. Utvikle Trøndelag til verdensledende regionen for oppdrett av laks og ørret Status Trøndelag har i dag sentrale, nasjonale miljøer innen oppdrett av laks og ørret. Man har en høy foredlingsgrad av laksefisk, og har en sammensatt og robust bedriftsstruktur med lønnsomme bedrifter. Likevel er det utfordringer knyttet til det å stadig være konkurransedyktig i en internasjonal næring/marked, og det er viktig å gi bedriftene gode rammebetingelser (lokaliteter, ferskvannsressurser, infrastruktur, kompetanse) for videre utvikling. Marin Strategiplan skal bidra til å etablere Trøndelag som den verdensledende region for oppdrett av laks ved å legge til rette for videre vekst og utvikling basert på bærekraftige prinsipper - av allerede sterke og nye industrimiljøer. En verdensledende region på oppdrett av laks vil være karakterisert av klare målsettinger (se mål neste side) innen: Lønnsomhet Sunnhet (sykdom, svinn) Foredling Ressursutnyttelse Ingen rømming God forvaltning av naturressurser og areal har lange tradisjoner i Trøndelag, men skal Trøndelag bli en ledende lakseregion i verden trengs ytterlig videreutvikling og nytenking. Et viktig eksempel er det å legge til rette for utnyttelse av de beste lokalitetene i sjø basert på bærekraftige prinsipper. Hvordan kystsonen forvaltes blir derfor svært viktig (se også Strategi XX Bruk og vern av kystsonen). Trøndelag vil kunne bli et internasjonalt ustillingsvindu for optimal og bærekraftig forvaltning av kystsonen. I tillegg til den direkte forvaltning vil det imidlertid bli viktig å videreutvikle metoder for å finne de beste lokalitetene. Selv om trøndelagskysten er et av de best kartlagte områder lang kysten, mangler det fortsatt mye kunnskap og ikke minst praktiske verktøy for å avdekke de beste lokalitetene. I dag er de tilgjengelige ferskvannsressursene for oppdrett av smolt i stor grad utnyttet og en vesentlig økning av lakseproduksjonen i Trøndelag vil bety at man enten må importere smolt eller selv øke smoltproduksjonen. En økning vil fordre en annen utnyttelse av ferskvannsressursene enn i dag. Marin sektor krever god og endringsvillig kompetanse både hos bedrifter og i avledet virksomhet (leverandører, FoU institusjoner, forvaltning etc). En videre utvikling av marin sektor i Trøndelag vil kreve de beste hodene innen en rekke fagområder/disipliner. Hvorvidt man lykkes med å tiltrekke seg de beste hodene er avhengig av en rekke faktorer; lønnsomhet i bransjen, næringens rykte, utdanningstilbud på alle plan, materiell og imateriell infrastruktur, m.m. Struktureringen i næringen har pr dags dato redusert behovet for ansatte. Samtidig settes det hele tiden nye krav til den kompetansen ledelse og arbeidstakere skal besitte. Til tross for nedbemanningsbehov er det derfor essensielt at næringen har påfyll av ny kompetanse fra andre næringer, fra utdanningssystemet og fra andre land. Trøndelag er i dag Norges viktigste region for videreforedling av laks. Til tross for høye råstoffpriser og høyt lønnsnivå er mange av de sentrale oppdrettsbedriftene tydelig på at i alle fall produksjonen av bl.a. halvfabrikata som filet vil skje på Trøndelagskysten i 16

fremtiden. Trøndelag har kompetanse i bedriftene og i regionens forskningsmiljøer til å kunne lykkes. Økt foredling vil bety en vesentlig økning av biproduktmengden. Både i industrien og innen forskningen arbeides det med å utvikle verdi økende løsninger for biproduktene. Trøndelag vil her kunne ta en ledende rolle innen prosessering av bl.a. ferske biprodukter av laks og av villfisk. Mål Trøndelag skal måles opp mot andre laskeproduserende regioner i Norge og andre land på følgende målsettinger: Best lønnsomhet på produksjon i sjø (høyest gjennomsnittelig margin pr år). Høyest foredlingsgrad. Minst sykdom og svinn på fisken. Utvikle verdens beste forvaltningsmodell for oppdrett av laksefisk. 300 000 tonn laksefisk betyr: 66 millioner laks á 4,5 kg sløyd vekt 73 millioner smolt (10 % dødelighet) 88 millioner rognkorn 150 gode lokaliteter i sjø Ferskvannsressurser til 10 anlegg á 7 mill smolt eller 20 anlegg á 3,5 mill 20 settefiskanlegg krever 75-100 kompetente ansatte 150 lokaliteter i sjø krever ca 750 kompetente ansatte Slaktekapasitet: 3 anlegg á 100 000 tonn 150 høyst kompetente maskiningeniører En gjennomsnittspris på 23 kr/kg gir en omsetning på 7 milliarder pr år Konkretisering av målene: Det biologiske produksjonspotensialet for oppdrett av laksefisk i Trøndelag er beregnet til å være 10 ganger mer enn dagens produksjon. 5 I 2005 hadde Trøndelag 22 % av Norges totale produksjon, det er derfor ikke urealistisk å øke andelen til 35 %, noe som i 2015 vil tilsvare ca 300 000 tonn laksefisk (5 % økning pr år). Av all laks og ørret som produseres i Trøndelag bør 60 % av laksen fileteres/foredles i 2011. Forslag til tiltak Forslag til tiltak tar utgangspunkt i at noen av de største utfordringene for videre vekst er knyttet til forvaltning av naturressurser og areal, samt rekruttering av riktig og nødvendig kompetanse. Utvikle internasjonalt anerkjente forvaltningsmodeller som utnytter Trøndelags naturlige fortrinn for lakseproduksjon og som tar de nødvendige biologiske og miljømessige hensyn. Forvaltningsmodellene må være kunnskapsbaserte. Ansvar: Fiskeridepartementet, fiskeridirektoratets regionkontor, andre regionale forvaltningsnivå, forskningsinstitusjoner Videreutvikle verktøy for å finne fram til de beste lokalitetene for oppdrett av laks langs trøndelagskysten. Ansvar: NGU/SINTEF/NTNU/bedrifter/forvaltning Utrede mulighetene for annen utnyttelse av ferskvannsressursene enn i dag. Styrke miljøer i regionen som jobber med resirkuleringsteknologi. Ansvar: Forskningsinstitusjoner, bedrifter, forvaltning Utvikle en plan for hvordan man kan skape attraktive, synlige og forutsigbare utdannings- og karriereløp. Ansvar: Bedriftene, undervisningsinstitusjoner, forvaltningsorganer, forskningsinstitusjoner Utvikle effektive teknologiske løsninger slik at foredling av laksefisk blir lønnsom. 5 Havbruk 2010. Trøndelags havbrukspotensial kartlegging og vurdering av utfordringer 17

Ansvar: SINTEF/NTNU/Utstyrsleverandører/oppdrettsbedrifter Bidra til økt samhandling mellom bedrifter og forskningsmiljø slik at man utvikler kostnadseffektive løsninger for prosessering av ferske laksebiprodukter i Trøndelag. Ansvar: Fylkeskommunen, bedrifter 18

6.7.2 Strategi 2. Utvikle verdensledende marine kunnskapsmiljøer innen gitte fagfelt Det er særlig innen to områder at styringsgruppen mener Trøndelag har muligheter til å bli verdensledende: Strategi 2.1 Etablere Trøndelag som verdensledende innen fiskeri- og havbruksteknologi Strategi 2.2 Videreutvikle Trøndelag sin posisjon som internasjonalt ledende på marin bioprospektering 6.7.2.1 Strategi 2.1 Etablere Trøndelag som verdensledende innen fiskeri- og havbruksteknologi Status Hovedstrategi 2 har fokus på å etablere Trøndelag som verdensledende innen fiskeri- og havbruksteknologi. Strategien omhandler utvikling og salg utstyr (leverandører) og kompetanse (forskningsmiljøer) knyttet opp mot både tradisjonelt fiskeri og havbruk. Trøndelag har en velutviklet leverandørindustri både innen fiskeriteknologi og havbruksteknologi som leverandører av produkter og tjenester. Enkelte av aktørene er allerede internasjonalt ledende innen sine felt, og andre har et uutnyttet nasjonalt og internasjonalt potensial. Utfordringene for bedriftene har vært knyttet til at de har vært relativt små, familieeide bedrifter med begrensede ressurser (menneskelige, kapital) for å drive teknologiutvikling og salg av produktene internasjonalt. Imidlertid har det den siste tiden skjedd en strukturering også på utstyrssiden som endrer dette bildet. En vesentlig del av strategien bør fokusere på å hjelpe de utstyrsleverandørene som allerede har lykkes internasjonalt. NTNU og SINTEF er de ledende nasjonale miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeri- og havbruksnæringen. Miljøene er også internasjonalt ledende innen enkelte fagfelt, og har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Kompetansen som utvikles har både et nasjonalt og et internasjonalt marked. Selv om forskningsmiljøene i Trøndelag har god kontakt med industrien, er det likevel en utfordring å få til enda tettere samarbeid mellom leverandørene, forskningsmiljøene og fiskeri- og havbruksbedriftene. Det er også utfordringer knyttet til å utnytte sterke kompetanseselskaper og miljøer innen fagområder som er relevante for havbruk og fiskeri som Seatex, Oceanor, Reinertsen, Statoil, NGU, NIVA etc. De gode ideene kommer der folk fra ulike deler av verdikjeden møtes, og innovasjonssystemet må styrkes med å etablere gode og hensiktsmessige arena for samarbeid. Mulighetene for å løfte Trøndelag inn i førstedivisjon internasjonalt når det gjelder å utvikle teknologi og kompetanse for oppdrett og fiskeri, ligger i å utnytte samspillet mellom forskningsinstitusjonene, leverandørene og oppdrettsbedriftene bedre. Et eksempel på en nylig opprettet innovasjonsarena er det nye Senteret for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) CREATE - innen havbruksteknologi, som nettopp fikk en bevilgning fra Norges forskningsråd på 10 millioner kr pr år i 8 år med SINTEF Fiskeri og havbruk som vertsinstitusjon. Flere av de mest sentrale leverandørene er med i senteret. Det er viktig å få opp slike langsiktige løp som gir rom for kompetansebygging både i industrien og hos FoU institusjonene. En annen ny ordning som nettopp er etablert Centre of Expertise (COE) gir en mulighet for å etablere slik langsiktige utviklingsløp. Satsingen er rettet mot regionalt spesialiserte og modne bedriftsklynger med internasjonalt potensial. Sentrene skal være klart næringsdrevet med forpliktende samarbeidsavtaler med regionalt FoU-miljø. 19

Havets produksjonspotensial er både i nasjonal og internasjonal sammenheng først og fremst blitt utnyttet til produksjon av biomasse (fisk, skalldyr etc.) anvendt som mat og for. Det ligger imidlertid en betydelig forretningsmessig mulighet i å utvikle produkter innenfor medisin, farmasi, functional food eller kosmetikk basert på havets genetiske potensial, herunder også marine mikroorganismer. Eksempelvis har organismer fra kaldtvannsområder har andre egenskaper enn organismer fra tropiske strøk. Mesteparten av den forskning og utvikling som har skjedd innen marin bioprospektering har skjedd på varmtvannsarter og potensialet for marin biprospektering av kaldtvannsarter er på langt nær utnyttet. Kunnskapsmiljøene i Trøndelag med NTNU og SINTEF i sentrum har gjennom mange års intens forskningsvirksomhet etablert seg som et av de ledende miljøer i verden på marin bioprospektering med utgangspunkt i marine alger og marine biprodukter. Særlig viktig har den forskning som har foregått ved NOBIPOL på marine makroalger (tang og tare) vært, samt utnyttelse av kitosan. NOBIPOL har jobbet med både norske og internasjonale industrikonsern. Det er i dag også etablert leteprogram for marine mikroorganismer. AquaNor og NorFishing er viktige møtearenaer for den internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Med det teknologiske fokus messene har bidrar de til økt fokus på Trondheim som teknologihovedstad. Arbeidet med å sikre at messene blir i Trondheim og at de videreutvikles er viktig. Messene er en utmerket arena der Trøndelag ikler seg en vertskapsrolle som bør videreutvikles. Kitosan fra reker og krabbe Trevirke impregnert med kobber, krom og arsen (CCA) og kreosot skal håndteres som farlig avfall når det kasseres. Nå kan kitosan fra rekeskall bli en viktig erstatning for CCA-midler som nå stort sett er forbudt for impregnering av furu. Kitosan er en biopolymer, og produseres ved en enkel kjemisk prosess fra kitin, som vi finner i celleveggen hos sopp og i det harde, ytre skallet hos insekter og krepsdyr. Nåværende produksjon benytter krabbe- og rekeskall som kitinkilde. Alginat fra brunalger Alginat er brunalgenes strukturstoff, tilsvarende cellulose i trær. Alginat brukes i flere hundre produkter og prosesser i industrien på grunn av sin evne til å fortykke, stabilisere og danne gelé. Norge er et foregangsland innen satsing på dette produktet. Antibiotiske legemidler fra rødspette Det er et stadig økende behov for nye typer antibiotika for å møte det stadig mer alvorlige problemet med motstandsdyktighet overfor antibiotika. Rødspette, Pleuronectes platessa, har et overfalteslim som den bruker til forsvar mot mikroorganismer. Slimet inneholder minst to stoffer som kan utvikles til antibiotiske legemidler. Kilde: www.sabima.no Mål Etablere Trøndelag som verdensledende region innen leverandør av kompetanse og utstyr til fiskeri- og havbruksnæringen karakterisert ved: Tett og nært samarbeid mellom næringsaktører og forskningsmiljø Tilby komplette uttestingsfasiliteter og utdanningssystemer Kort vei fra ide til kommersialisering Et konkret mål er å: I løpet av 3-4 år etablere et Centre of Expertise innen et utvalgt teknologisk område. Forslag til tiltak Etablere et utvekslingsprogram mellom næringsutøvere og FoU institusjoner (begge veier) der særlig unge nyansatte/nyrekrutterte får hospitere. Ansvar: FoU institusjoner, bedriftene, fylkeskommunene Etablere Havbrukskatalysator (en arena for utveksling av erfaring og kunnskap og der nye ideer skapes) som fast møteplass mellom forskere, forvaltere og nøkkelpersonell i selskapene (eks. driftsledere) en på Frøya/Hitra og en på Vikna pr år. Ansvar: Fylkeskommunene, SINTEF, bedriftene, ÆGIR 20

Etablere Fiskerikatalysator (en arena for utveksling av erfaring og kunnskap og der nye ideer skapes) som fast møteplass mellom forskere, forvaltere og fiskere/fiskeindustri en gang pr år en på Frøya/Hitra og en på Vikna. Ansvar: Fylkeskommunene, SINTEF, bedriftene, Norveg Etablere og drive en prosess fram mot å søke om Center of Expertise innen et utvalgt område innen marin sektor (bestemmes i prosessen). Ansvar: Bedriftene, kompetansemiljøer, fylkeskommunene Videreutvikle Design ACE til å bli et ledende internasjonalt senter for uttesting av havbruksteknologi. Ansvar: SINTEF/NTNU, Design ACE, Fylkeskommunen Utvikle et etablerermiljø i Trøndelag med spesielt fokus mot å kommersialisere nye teknologiske løsninger. Etablerermiljøet skal bidra til bedriftsetablering, samt løse teknologiske utfordringer. Etablerermiljøet bør samarbeide tett med nyskapingsmiljøer innen andre bransjer. Miljøet bør utnytte kapitalmuligheten ved opprettelse av Såkorninvest. Ansvar: Fylkeskommunene/IN, kommune, bedrifter, forskningsinstitusjoner Støtte opp om etablering av ARENA prosjekt innen fiskehelse i Namdalsregionen. Ansvar: Bedriftene, undervisningsinstitusjoner, forvaltningsorganer, forskningsinstitusjoner 21

6.7.2.2 Strategi 2.2. Videreutvikle Trøndelag sin posisjon som internasjonalt ledende på marin bioprospektering Status Marin bioprospektering defineres som leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø. Hovedstrategi 3 omhandler hvordan Trøndelag skal videreutvikle sin internasjonalt ledende posisjon innen marin bioprospektering. Havets produksjonspotensial er både i nasjonal og internasjonal sammenheng først og fremst blitt utnyttet til produksjon av biomasse (fisk, skalldyr etc.) anvendt som mat og for. Det ligger imidlertid en betydelig forretningsmessig mulighet i å utvikle produkter innenfor medisin, farmasi, functional food eller kosmetikk basert på havets genetiske potensial, herunder også marine mikroorganismer. Eksempelvis har organismer fra kaldtvannsområder har andre egenskaper enn organismer fra tropiske strøk. Mesteparten av den forskning og utvikling som har skjedd innen marin bioprospektering har skjedd på varmtvannsarter og potensialet for marin biprospektering av kaldtvannsarter er på langt nær utnyttet. Kunnskapsmiljøene i Trøndelag med NTNU og SINTEF i sentrum har gjennom mange års intens forskningsvirksomhet etablert seg som et av de ledende miljøer i verden på marin bioprospektering med utgangspunkt i marine alger og marine biprodukter. Særlig viktig har den forskning som har foregått ved NOBIPOL på marine makroalger (tang og tare) vært, samt utnyttelse av kitosan. NOBIPOL har jobbet med både norske og internasjonale industrikonsern. Det er i dag også etablert leteprogram for marine mikroorganismer. Utfordringene knyttet til å videreutvikle miljøene som jobber med marin bioprospektering ved NTNU og SINTEF er å være attraktiv for den beste kompetansen, hvilket betyr at man må være attraktiv for de beste forskerne innen sitt fagfelt fra hele verden. Andre utfordringer er knyttet til å ha nok langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsarbeidet slik at det er mulig å dra Kitosan fra reker og krabbe Trevirke impregnert med kobber, krom og arsen (CCA) og kreosot skal håndteres som farlig avfall når det kasseres. Nå kan kitosan fra rekeskall bli en viktig erstatning for CCA-midler som nå stort sett er forbudt for impregnering av furu. Kitosan er en biopolymer, og produseres ved en enkel kjemisk prosess fra kitin, som vi finner i celleveggen hos sopp og i det harde, ytre skallet hos insekter og krepsdyr. Nåværende produksjon benytter krabbe- og rekeskall som kitinkilde. Alginat fra brunalger Alginat er brunalgenes strukturstoff, tilsvarende cellulose i trær. Alginat brukes i flere hundre produkter og prosesser i industrien på grunn av sin evne til å fortykke, stabilisere og danne gelé. Norge er et foregangsland innen satsing på dette produktet. Antibiotiske legemidler fra rødspette Det er et stadig økende behov for nye typer antibiotika for å møte det stadig mer alvorlige problemet med motstandsdyktighet overfor antibiotika. Rødspette, Pleuronectes platessa, har et overfalteslim som den bruker til forsvar mot mikroorganismer. Slimet inneholder minst to stoffer som kan utvikles til antibiotiske legemidler. Kilde: www.sabima.no forskningen fram til at det er mulig å kommersialisere produkter og ideer. I en slik prosess er det viktig å jobbe aktivt med strategier for å sikre rettigheter gjennom patentering. Miljøene ved NTNU og SINTEF som jobber med marin bioprospektering har lagt ned mye arbeid i nettopp dette. Miljøene har også etablert strategiske allianser med norsk og utenlandsk industri som bør videreutvikles og styrkes. Mål Styrke trønderske forskningsmiljøers posisjon som verdensledende innen marin bioprospektering av kaldtvannsorganismer. Stimulere til etablering av mer kommersiell aktivitet i Trøndelag basert på ideer og produkter innen marin bioprospektering. 22

Forslag til tiltak Gjennom politisk påvirkning bidra til å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for trønderske forskningsmiljøer innen marin bioprospektering gjennom økt offentlig finansiering av grunnforskning. Ansvar: Fylkeskommunen/IN, forskningsmiljøer Styrke utdanningene innen de fagene som er basis for marin bioprospektering. Ansvar: NTNU/SINTEF, Fylkeskommunen Etablere attraktive ordninger for utenlandske og norske studenter som søker til forskningsmiljøene innen marin bioprospektering. Ansvar: NTNU/SINTEF, Fylkeskommunen Legge til rette for mer bedriftsetablering i Trøndelag basert på ideer og produkter fra forskningsmiljøene innen marin bioprospektering gjennom gunstige etableringsordninger. Ansvar: IN, Fylkeskommunene, kommuner 23

6.8 Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt ledende. Strategiene i gruppe 2 er utvalgte områder der Trøndelag bør ha som ambisjon å bli (og delvis er) nasjonalt ledende. Alle strategiene er i gruppe 2 er aspiranter til gruppe 1 og bør evalueres med jevne mellomrom med det for øye å løfte området opp i gruppe 1. 6.8.1 Strategi 4. Utvikle en egen identitet for trøndersk fiskerinæring knyttet til levering av sjømat av høy kvalitet, med en egen historie og et mangfold av arter Status Begrepet fiskerinæring omfatter i denne sammenheng aktiviteter på sjø og land knyttet til fisk (eks stavsild), krepsdyr (eks taskekrabbe), bløtdyr (eks snegler, skjell) og pigghuder (eks kråkeboller). Selv om Trøndelag volummessig ikke kan konkurrere med de store fiskerifylkene, har Trøndelag sterke kystfiskemiljø lokalisert til Frøya/Hitra/Fosen og Vikna. Flåten er fleksibel, den fangster på mange arter og båtene er ofte nært knyttet til mottaksbedrifter som er viktige hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Trøndelag er et sentralt område for fangst og foredling av taskekrabbe, har solide fiskmatbedrifter og én stor produsent av sildefileter. I tillegg er det en rekke nisje bedrifter innenfor skjell, skalldyr, kobling historie, tradisjon og produkt og hvitfisk produksjon. Trøndelags fiskerinæring har en lang og interessant historie basert på lokale ressurser som gir muligheter for å bygge gode og nære historier rundt produktene. Den marine strategiplanen bør støtte opp om disse miljøene og bidra til videre utvikling. Nedgangen i kvoterettigheter de siste årene tilsier at fiskeflåten og fiskeindustrien står overfor utfordringer og begge signaliserer at det vil være viktig å sikre råstofftilgangen i Trøndelag. Deler av kvoterettighetene har de senere årene blitt solgt ut av Trøndelag, og denne utviklingen bør snus. Flåten har også utfordringer knyttet til å få til en fornying av flåten slik at man oppnår tilfredsstillende lønnsomhet og gode arbeidsplasser. En annen utfordring er knyttet til det å opprettholde en hensiktsmessig mottaksstruktur, samt ha oppdaterte mottaksanlegg som møter kravene som stilles til slike anlegg. Trøndelag har en sentral posisjon innen fangst og foredling av taskekrabbe. Anlegget til Hitramat AS prosesseres ca halvparten av all krabbe som landes i Norge. Mr Lee planlegger å høste 4.500 tonn kongsnegl og selge til Sør- Korea. Bedriften er etablert på Frøya. Koreanerne kjøper seg ut av tidsklemma ved å konsumere store mengder kongsnegl til og fra jobb -på puber og små kafeer. De omsettes også i supermarkeder og på ferskmarkeder. Krabbenæringen har en rekke utfordringer som det vil føre for langt å gå inn på her, men både den nevnte råstofftilgangen og en hensiktsmessig mottaksstruktur er viktig for krabbenæringen. Krabbenæringen har i større grad enn resten av fiskerinæringen utviklet en industriell struktur og marine strategiplan bør støtte arbeidet med å utvikle en robust verdikjede på krabbe. Trøndelags flåte fisker/høster i og utenfor regionen og på flere arter enn de andre regionene, og kombinert med at flåten er kystnær gir dette muligheter for å tilby et mangfold av arter som tilfredsstiller høye kvalitetskrav. Et eksempel er høsting og salg av kongsnegler til Korea. Likevel er det mange arter som ikke utnyttes, såkalte LURarter. Trøndelag er i front på landsbasis og har fra slutten av 1970 årene utviklet en rekke lite utnyttede arter kommersielt og dette utviklingsarbeidet fortsetter. 24