Marin Strategiplan Trøndelag

Transkript

1 Marin Strategiplan Trøndelag

2 n Marin Strategiplan Trøndelag

3 Marin Strategiplan Trøndelag n Innhold 1 MANDAT OG FORANKRING 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER 4 3 TRØNDELAGS FORTRINN NATURLIGE FORTRINN En sentral region for oppdrett og foredling av laks ET SENTRUM INNEN HAVBRUKS- OG FISKERITEKNOLOGI Sentrale kompetanseinstitusjoner Et sentrum for utvikling av marin bioteknologi i industriell skala Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig Betydelig kompetanse og erfaring innen oppdrett av marine arter En nytenkende forvaltning Mange viktige nettverksaktører representert 9 4 VISJON OG STRATEGIER STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI INTERNASJONALT LEDENDE Strategi 1. Havbruk som viktig verdiskaper Strategi 2. Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi Strategi 3. Industriell marin bioteknologi Strategi 4. Forebyggende fiskehelse STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI NASJONALT LEDENDE Strategi 5. Videreutvikling av fiskerinæringen Strategi 6. Marine arter i oppdrett Strategi 7. Bruk og vern av kysten Strategi 8. Synergier mellom blå og grønn sektor GRUNNINVESTERINGER Infrastruktur Utdanning Virkemiddelapparat Samhandling mellom Fylkeskommunene og kommunene viktig 41 5 REALISERING AV STRATEGIENE Styringsgruppe Administrativt Veiledning, forankring og formidling Tidshorisont 43 6 KILDER 44 1

4 n Marin Strategiplan Trøndelag Forord Etter en omfattende prosess ble Marin Strategiplan Trøndelag vedtatt i begge Fylkesting våren Planen har vært med på å synliggjøre Trøndelags marine satsinger i et nasjonalt perspektiv og har også vært bakteppe for ulike satsinger som har vært initiert i den perioden planen har eksistert. Strategiplanen har gitt føringer for de marine prioriteringene ved etablering av VRI Trøndelag og det Regionale Forskningsfond Midt-Norge. Styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag har hatt ansvaret for å operasjonalisere planen og gruppen vedtok høsten 2010 å revidere planen. Dette dokumentet er derfor en revidert versjon av den opprinnelige planen. Den reviderte planen er fortsatt forankret i felles fylkesplan og Samhandlingsprogrammet. Felles fylkesplan Kreative Trøndelag her e alt mulig uansett er utarbeidet i tett samarbeid mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune, samt en rekke andre aktører. Samhandlingsprogrammet konkretiserer fylkesplanen og den siste versjonen ble utarbeidet i 2009 og varer til Et vesentlig satsingsområde i Samhandlingsprogrammet er å bidra til bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv, der et av områdene er økt, bærekraftig produksjon av mat. Også andre satstingsområder i Samhandlingsprogrammet er viktige for marin sektor, som eksempelvis Energi produksjon og anvendelse og Forsking og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv. Planen er revidert av SINTEF Fiskeri og havbruk v/ seniorrådgiver Trude Olafsen i samarbeid med fylkeskommunene i Sør - og Nord-Trøndelag ved henholdsvis Sigurd Bjørgo og Jørn Ekrem. Det har vært gjennomført ca 15 intervjuer med sentrale personer i næring, forvaltning og kompetanseinstitusjoner som har gitt innspill til revidering av planen. I tillegg til dette strategidokumentet vil det bli utviklet egne handlingsplaner. Trondheim, 26. januar

5 1. mandat og forankring n Stig Nidar Selvåg 1 Mandat og forankring Det opprinnelige mandatet er fortsatt gjeldende også for revidert utgave: Marin Strategiplan Trøndelag skal utarbeides som et styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor i Trøndelagsregionen. Prosessen og strategiene skal være bredt forankret i de politiske og marine miljøer i regionen. Gjennom utarbeidelse av felles omforente mål og økt samarbeid innen forskning og utvikling skal regionen bli verdensledende innen utvalgte områder. To viktige premisser ligger til grunn for det arbeidet som har vært gjort og som vil være avgjørende for hvorvidt planen vil kunne realisere det verdiskapingspotensialet som åpenbart er tilstede innen marin sektor: Grad av suksess er avhengig av evne til å involvere og gjennomføre en god prosess med berørte aktører. Eierskapet til de endelige prioriteringer som gjøres må være til stede. Grad av suksess er også avhengig av at man får til et politisk engasjement. Den reviderte planen skal derfor behandles politisk av begge Fylkeskommunene på Fylkestinget våren Som basis for revidering av planen har det vært gjennomført kvalitative intervjuer med representanter for det marine næringsliv (oppdrettsselskaper, fiskeriselskaper, leverandører), forvaltning, organisasjoner og forskning/ undervisning. Den reviderte planen har deretter blitt grundig behandlet av styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag der mange av de sentrale partnerne innen det som kan kalles det marine partnerskapet i Trøndelag er representert: Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/ingvild Kjerkhol (leder av styringsgruppen) og Jørn Ekrem Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/ Solveig Kvidal og Sigurd Bjørgo Fiskarlaget Midt-Norge v/marianne Sandstad FHL havbruk, region Midt-Norge v/jon Arne Grøttum Fiskeridirektoratet v/otto Gregussen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/stein Arne Andreassen Innovasjon Norge Sør-Trøndelag v/magne Volden Innovasjon Norge Nord-Trøndelag v/vigdis Tuseth SINTEF Fiskeri og havbruk v/karl Almås Kommunenens Sentralfordund, Sør-Trøndelag v/arnfinn Astad Kommunenens Sentralfordund, Nord-Trøndelag v/bjørg Tingstad Høyskolen i Sør-Trøndelag og Høyskolen i Nord-Trøndelag representert ved Nils Juul fra HIST (HIST og HINT alternerer annet hvert år) 3

6 n 2. viktige forutsetninger Erik Røed, Kysten er klar 2 Viktige forutsetninger Hvem er planen for? Den Marine Strategiplan skal være en plan for den videre utvikling av en samlet fiskeri- og havbruksnæring i Trøndelag, inkludert avledet virksomhet. Viktige aktører er fiskeri- og havbruksbedrifter, utstyrsprodusenter, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, offentlige forvaltning (kommuner, statlige og fylkeskommunale etater), organisasjoner og finansieringsinstitusjoner. Trøndelagsrådet sin rolle er å legge til rette for økt verdiskaping innen marin sektor langs Trøndelagskysten, og man vil være med å bidra til at verdiskaping kan realiseres gjennom mer målrettet bruk av sine virkemidler. I denne sammenheng er de viktigste fylkeskommunale rammebetingelser og virkemidler knyttet til: Forvaltningsansvar for tildeling av tillatelser for oppdrett av fisk Infrastruktur (veinett, kommunikasjon, energi) Kompetanse (utdanning) Næringsutvikling (nettverksrettet) Planens ambisjon er at Trøndelag skal fremstå som koordinert og målrettet innen utvikling av marin sektor. Ambisjonen er at nærings-, forvaltnings- og forskningsaktører og andre som er tilknyttet den marine sektor skal inspireres til økt forskningsaktivitet (forvaltnings- og verdikjederelatert), effektiv og brukerrettet forvaltning og næringsutvikling. Særlig viktig er utviklingen i kommunene langs kysten. I tillegg er det et ønske om å skape begeistring gjennom samhandling på tvers av tradisjonelle skillelinjer slik at næring, forskning, forvaltning og kysten for øvrig opplever et løft i forhold til egen og andres aktivitet. Planen gir også viktige signaler inn mot sentrale myndigheter i forhold til hva som er Trøndelags fortrinn og satsningsområder sammenlignet med andre regioner. Bærekraftig utvikling En viktig premiss for en videre utvikling av marin sektor er at utviklingen er bærekraftig. Med bærekraft menes her den opprinnelige definisjonen av bærekraft etablert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1987: En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov Definisjonen av bærekraft omfatter tre dimensjoner: Miljømessig Sosial Økonomisk Environment Bearable Social Equitable Sustainable Viable Economic 4

7 2. viktige forutsetninger n Bærekraftbegrepet er et sammensatt og komplisert begrep som kan tolkes på svært ulike måter. Det vil føre for langt å gi en fullstendig gjennomgang av ulike tilnærminger her, men for marine næringer er det åpenbart at det er viktig å ivareta en miljømessig bærekraft i og med at hele sektoren er basert på høsting av fornybare ressurser og produksjon av mat med naturen som produksjonslokale. Det er like åpenbart at næringsvirksomheten må være lønnsom og bidra til en samfunnsmessig ønsket utvikling. Utfordringene er blant annet knyttet til å etablere gode indikatorer for å måle bærekraft. Det vises ellers til FAOs definisjon av bærekraftig utvikling innen matvareproduksjon, regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009) og Bærekraftig sjømat alfa og omega (2009), samt diskusjon av bærekraftbegrepet i NOU 2009: Globale miljøutfordringer norsk politikk. Sosial bærekraft handler i denne sammenhengen om å utvikle livskraftige kystsamfunn der lønnsomme bedrifter bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene gjennom høy grad av sysselsetting. I enkelte kystsamfunn på Trøndelagskysten (og i Norge forøvrig) er det allerede slik at de marine næringene er avgjørende for sysselsettingen og dermed videre utvikling. Alternative næringer er så godt som fraværende. Økt verdiskaping I marin strategiplan vil man legge til grunn to tilnærmingsmåter; 1) Styrking av verdiskapingen hos allerede etablerte aktører som har lykkes og som har strategier for videre utvikling. 2) Etablering av nye aktiviteter basert på utnyttelse av Trøndelags fortrinn. Nye aktiviteter kan skapes av de som allerede er lokalisert i regionen, men i tillegg må regionen evne å være attraktiv for bl.a. kompetanse og kapital. Kompetanse og kapital tilflyter de geografiske områdene som til enhver tid har gode rammebetingelser og naturlige forutsetninger for aktiviteten. For å være attraktiv for nyetableringer er det i tillegg viktig å ha utviklet egne miljø for nettopp dette. Man må kunne tilby infrastruktur og kompetansemiljø (enten det er i bedrifter eller i forskningsmiljø) som er konkurransedyktig internasjonalt. Tidsperspektiv og organisering Den Marine Strategiplanen vil ligge til grunn for Fylkeskommunenes prioriteringer de neste 4 årene ( ). Planen er på et strategisk nivå og det skal utarbeides konkrete handlingsplaner innen hver av strategiene i planen der det foreslås tiltak i form av prosjekter. Tiltakene/prosjektene skal være konkrete og ansvarlig institusjon skal adresseres. Styringsgruppen skal sikre at tiltakene er i tråd med den gjeldende strategiplanen, følge opp gjennomføringstakt, og evaluere. 5

8 n 3. trøndelags fortrinn Erik Røed, Kysten er klar 3 Trøndelags fortrinn Trøndelag er utgangspunktet for etablering av den moderne lakseoppdrettsnæringen slik vi kjenner den i dag, og har en sentral rolle innen både produksjon og foredling av laks. Trøndelag har også lange fiskeritradisjoner og er det området i landet hvor man har lyktes best innen oppdrett av blåskjell. Trøndelag har en betydelig avledet virksomhet der utstyrsprodusenter og kompetansemiljøene (NTNU, SINTEF, NINA, DN, Artsdatabanken, NGU, mm) står sentralt. I arbeidet med å videreutvikle marin sektor i Trøndelag er det sentralt å styrke de områdene som allerede kan betegnes som Trøndelags fortrinn. Med fortrinn menes her områder der Trøndelag er spesielt sterk, selv om også andre regioner kan være sterke på de samme områdene. Vi har valgt å trekke fram noen få områder som på mange måter underbygger de strategier som senere foreslås. Det vil ikke være rom i dette dokumentet for å begrunne områdene i detalj, men det vises til tidligere utredninger og undersøkelser. 3.1 Naturlige fortrinn Temperatur, strømforhold og topografi gir Trøndelag et særlig godt grunnlag for oppdrett. Ved beregning av Trøndelags biologiske produksjonskapasitet har man teoretisk avdekket et stort uutnyttet potensial for akvakultur. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett av laks og ørret 1. Trøndelag har en kyststrekning med næringsrikt vann og gunstige temperaturer for primærprodusenter (i hovedsak alger). Høy primærproduksjon er en forutsetning for å kunne høste både på dette nivået og høyere opp i næringskjeden. Trøndelag er med sine mange og store lakseelver et sentrum for villaks (og sjøørret) i Norge. Villaksen er en viktig art nasjonalt og internasjonalt, og representerer i tillegg en verdi som en genetisk pool for oppdrett av laks. 3.2 En sentral region for oppdrett og foredling av laks Trøndelag er kjent som en av landets aller viktigste lakseregioner både hva angår produktivitet, volum, foredlingsgrad, kompetanse og lønnsomhet. Viktige elementer er: Markante industrielle bedrifter innen oppdrett og foredling av laks Trøndelag har en sammensatt struktur fra de største, børsnoterte havbruksselskapene til mellomstore og små, familieeide bedrifter. Bedriftene har i flere år vist at de er blant de mest lønnsomme i landet, og selskapene har en velutviklet kompetansebase. Foredler mest laks Trøndelag er den regionen som foredler størst andel av sin oppdrettsproduksjon av laks. Enkelte aktører ligger helt i front med hensyn til kompetanse, vilje og evne til å satse på økt foredling. 1 Med laks menes atlantisk laks og med ørret menes i denne sammenheng regnbueørret (mest vanlig i oppdrett i sjø). 6

9 3. trøndelags fortrinn n Solide verdikjeder innen oppdrett av laks Regionen har totalt sett solide verdikjeder innen oppdrett av laks der både avlsselskap, smoltprodusenter, matfiskprodusenter, foredling, eksport, logistikk, utstyrsleverandører, fiskehelseaktører, FoU-institusjoner, forvaltning, med mer er etablert og representert. Det eneste regionen mangler er en fôrprodusent. 3.3 Et sentrum innen havbruks- og fiskeriteknologi Trøndelag har både en variert leverandørindustri og sterke teknologiske FoU-miljøer: En variert leverandørindustri Trøndelag har en variert og veletablert leverandørindustri som leverer både teknologi og tjenester. Dette gjelder innen avl, teknologi for landbasert oppdrett, fiskehelse, teknologi for oppdrett i sjø, verft, automasjon, emballasje, sertifisering, rådgivningsmiljøer, med mer. NTNU og SINTEF som motorer innen teknologisk forskning og utvikling NTNU og SINTEF er de ledende miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeri- og havbruksnæringen. Miljøene har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Miljøene inkluderer ikke bare kjernekompetanse som bedriftene trenger, men også kompetanse knyttet til tilgrensende fagfelt som vil være viktig i en total økt utnyttelse av havets ressurser. Nor-Fishing og Aqua Nor, sentrale utstillingsvindu De verdensledende akvakultur- og fiskerimessene Nor-Fishing og Aqua Nor er etablert og utviklet i Trondheim. Messene er en viktig møteplass for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Ny teknologi presenteres og viktige kompetansearenaer etableres (konferanser og workshops). 3.4 Sentrale kompetanseinstitusjoner I tillegg til NTNU og SINTEF har Trøndelag har tunge og velrenommerte kompetanseinstitusjoner etablert i regionen og som produserer både kunnskap og kandidater som er viktige i utvikling av marin sektor. Særlig viktig er den biologiske kompetansen: Norsk Institutt for Naturforskning Direktoratet for naturforvaltning Artsdatabanken Norges Geologiske Undersøkelser Høyskolen i Sør-Trøndelag Høyskolen i Nord-Trøndelag Andre 3.5 Et sentrum for utvikling av marin bioteknologi i industriell skala Kunnskapsmiljøene i Trøndelag, med NTNU og SINTEF i spissen, har i mange år arbeidet med å dokumentere egenskaper og utvikle produkter basert på marine biopolymerer, der råstoff hentes fra havplanter, skalldyr og bakteriekulturer. Det som skiller miljøene i Trøndelag fra andre nasjonale og internasjonale miljø, er at man har lyktes med å produsere bioaktive substanser i industriell skala (eksempelvis produksjon av alginat og kitosan). Kunnskapsmiljøene har i mange år arbeidet tett med norsk og internasjonal industri uten at denne industrien nødvendigvis er lokalisert i Trøndelag. Man har tatt i bruk fermenteringsprosesser som gjør at stoffene som hentes fra det marine miljø kan oppkonsentreres for derved å bli industrielt interessante for både farmasøytisk industri, næringsmiddelindustrien og for teknisk anvendelse såkalt marin bioprospektering. Innen dyrking av tang og tare er Trøndelag i ferd med å ta en ledende posisjon. Tang og tare representerer råstoff for en rekke anvendelser knyttet til energi, fôr og mat. Tang og tare produksjon har også et potensial knyttet til å utnytte fôr og faeces fra oppdrettsproduksjon, såkalt multitrofisk akvakultur. 7

10 n 3. trøndelags fortrinn 3.6 Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig Trøndelag er volummessig ikke blant de mest markante fiskeriregioner, men næringen har en struktur og særpreg som gjør den interessant og særlig i forhold til å utvikle en fiskerinæring med fokus på tradisjonsrik mat bygd på historie, høy kvalitet og mangfold av arter. Sentrum i krabbenæringen Trøndelag har en velutviklet mottaks- og industristruktur på fangst og foredling av taskekrabbe. Landets største foredlingsanlegg for krabbe (Hitramat) er lokalisert her, samtidig som flåtestrukturen og fiskebåtene er tilpasset et krabbefiske. Et mangfold av arter som landes Flåten i Trøndelag er i stor grad en kystflåte som driver både i og utenfor vår region. Det fangstes på et mangfold av arter, inkludert arter som utnyttes lite i andre deler av landet som vassild, skjellarter, snegler, m.m. Fangst av leppefisk til bruk i oppdrettsanlegg (avlusing) har blitt stadig viktigere for fiskerne de siste årene. Ledende aktør innen produksjon av sildefileter Trøndelag har en ledende europeisk aktør på produksjon av sildefileter til ulike typer pålegg. Fiskematproduksjon En del av fangsten leveres til fiskemat produksjon (spesielt vassild), omsettes fersk i nærmarkeder eller mellomnære markeder og eksport (tørr-, salt- og klippfisk). I tillegg har regionen en del nisjebedrifter bl.a. innenfor skjell, krepsdyr og hvitfisk produksjon. Høsting av tang og tare Sør-Trøndelag er og har vært et område for høsting av stortare i mange år. 3.7 Betydelig kompetanse og erfaring innen oppdrett av marine arter I mange år har torskeoppdrett vært den mest lovende marine oppdrettsarten. For fem år siden var det stor optimisme knyttet til oppdrett av torsk og det var en betydelig aktivitet innen både kommersiell virksomhet og FoUmiljøene i Trøndelag som i resten av landet. I dag har de fleste kommersielle aktørene gått konkurs eller driver på sparebluss. Mye skyldes en kombinasjon av finanskrisen og økt tilførsel i markedet av villfanget torsk og andre hvitfiskarter. I tillegg har man hatt produksjonstekniske utfordringer. Det vil være utfordringer knyttet til å bevare kompetansen innen oppdrett av marin fisk i påvente av at lønnsomheten skal bedre seg. Innen produksjon av blåskjell har Trøndelag hatt en sentral nasjonal posisjon i mange år. Til tross for vanskelige tider i blåskjellnæringen har enkelte bedrifter innen blåskjellproduksjon hele tiden kunne vise til lønnsomhet. Mye kompetanse er opparbeidet i ulike miljø, og Trøndelag har en avstand til viktige markeder i Europa som gjør transport av ferske blåskjell mulig. Nasjonale laksefjorder (Trondheimsfjorden, Namsfjorden og Åfjorden) i Trøndelag representerer et betydelig oppdrettspotensial for marin fisk. I tillegg vil det være mulig å produsere krepsdyr og skjell. Prosesser de siste årene har vist at det ikke er uproblematisk å få tillatelse til marint oppdrett i Nasjonale laksefjorder. 3.8 En nytenkende forvaltning Trøndelag var i noen år uttestingsområde for ny forvaltningsmodell når det gjaldt behandling av saker innen havbruk der behandlingstiden i prosjektperioden ble betydelig redusert. Modellen ble avviklet pr I løpet av perioden (og også tidligere) som forvaltningsreformen fungerte ble det opparbeidet en kultur i Trøndelag for godt samarbeid mellom ulike forvaltningsetater som er knyttet til regulering av fiskeri- og oppdrettsnæringen. Når det gjelder tradisjonelt fiskeri, er en stor del av vedtakskompetansen delegert til Fiskeridirektoratets region- 8

11 3. trøndelags fortrinn n kontorer. Det er satt i gang prosesser gjennom arbeid med forvaltningsplaner og tiltak innen forskning for å legge til rette for bruk og vern i områder som har vernestatus, eksempelvis Froan (landskapsverneområde). 3.9 Mange viktige nettverksaktører representert Alle de store organisasjonene innen oppdrett og fiskeri er etablert i Trondheim (FHL havbruk, Norges Fiskarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening) og utgjør til sammen en viktig kompetansebase for næringen. Organisasjonene er også en viktig aktør i samspillet mellom bedrifter og forskning. Aqua Nor og Nor-Fishing har lang historie i Trondheim og er fortsatt en av de ledende messene innen bransjen. Oppbygging av kystmuseet Norveg og visningsanlegget for akvakultur i Flatanger er også viktige aktører i formidling av historie og kunnskap om næringen og livet langs kysten. 9

12 n 4. visjon og strategier Helge Myrseth 4 Visjon og strategier Visjon Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor Visjonen er ambisiøs og krever konkretisering. Med verdens ledende menes her at Trøndelag skal oppfattes som å ha kommet så langt i utviklingen av å utnytte marine ressurser på en bærekraftig måte at personer og institusjoner fra hele verden kommer hit for å lære av det vi gjør. Regionen skal være anerkjent langt ut over Norges grenser for sin næringsvirksomhet, sin FoU-kompetanse (inkludert miljøkompetanse) og sin forvaltningspraksis. Oppbygging av planen De utvalgte områdene der Trøndelag har mulighet for å bli internasjonalt ledende konkretiseres gjennom å etablere 4 strategier (se figur nedenfor). Det må presiseres at Trøndelag delvis er internasjonalt ledende innen deler av disse områdene, og strategiene er konsentrert om å videreutvikle og befeste Trøndelags posisjon. De andre strategiene omhandler strategier der Trøndelag har mulighet for å bli nasjonalt ledende og der områdene aspirerer til å kunne bli internasjonalt ledende. Innen enkelte av disse områdene har Trøndelag allerede en viktig nasjonal posisjon, men det vil være viktig å styrke dette. Innen det tredje området planen omfatter - grunninvesteringer er det ikke etablert egne strategier, men grunninvesteringene omhandler viktige samfunnsmessige områder som må være på plass for å kunne lykkes med hovedstrategiene. Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) nasjonalt ledende Grunninvesteringer 4 strategier internasjonalt ledende Aspiranter 4 strategier nasjonalt ledende Grunninvesteringer 10

13 4. visjon og strategier n Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Havbruk som viktig verdiskaper Bærekraftig havbruk- og fiskeriteknologi Industriell marin bioteknologi Forebyggende fiskehelse Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt (og delvis er) ledende Strategi 5 Strategi 6 Strategi 7 Strategi 8 Videreutvikling av fiskerinæringen Marine arter i oppdrett Bruk og vern av kysten Synergier mellom blå og grønn sektor Grunninvesteringer Infrastruktur; Kommunikasjon (vei, fly, båt, jernbane), strøm, vann, bredbånd, tilrettelegging av boligtomter, barnehager, kulturtilbud, etc. Arbeidskrafttilgang; Særlig viktig er stabil arbeidskraft i produksjonen på foredlingsanlegg/slakteri. Utdanning og rekruttering; Videregående skole, høyskoleutdanning, universitetsutdanning Virkemiddelapparat; Regionalt og nasjonalt Oppbygging av hver strategi Hver strategi beskrives i korthet og dokumentets rammer gir ikke rom for utdypende begrunnelser. Det gis imidlertid en kortfattet statusbeskrivelse som setter fokus på de utfordringer man har. Deretter foreslås det konkrete mål som en konsekvens av statusbeskrivelsen. Målene er forsøkt formulert slik at de skal være mulig å etterprøve. Det vil bli utviklet egne, konkrete handlingsplaner med forslag til tiltak under hver strategi. 11

14 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper Stig Nidar Selvåg 12

15 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper n 4.1 Strategier der Trøndelag skal bli internasjonalt ledende Strategi 1. Havbruk som viktig verdiskaper Trøndelag har i dag sentrale, nasjonale miljøer innen oppdrett og videreforedling av laks. Man har en høy foredlingsgrad, og har en sammensatt og robust bedriftsstruktur med lønnsomme bedrifter. Likevel er det utfordringer knyttet til det å stadig være konkurransedyktig i en internasjonal næring/marked, og det er viktig å gi bedriftene gode rammebetingelser for videre utvikling. Bedriftene bidrar til betydelig verdiskaping langs kysten, og enkelte kommuner er totalt avhengig av oppdrettsbedriftene for å opprettholde bosetting og infrastruktur 2. Slik lønnsomheten har utviklet seg innen lakseoppdrett de senere årene, bidrar næringen betydelig til å styrke kystens økonomiske og sosiale bærekraft. Nasjonalt var havbruksnæringens verdiskaping (målt i bidrag til BNP) i 2008 på totalt 16,4 milliarder der kjernevirksomheten representerer 5,6 milliarder og avledet virksomhet ca 10,8 milliarder 3. Trøndelag representerer med sin virksomhet ca 20 % av den totale verdiskapingen, det vil si i størrelsesorden 3 milliarder kr (forutsatt tilnærmet samme næringsstruktur som nasjonalt). Total sysselsatte havbruksnæringen i 2008 ca årsverk (inkludert ringvirkninger) og gitt at leverandørindustrien har omtrent samme sammensetning i Trøndelag som i resten av landet, sysselsetter havbruksnæringen i Trøndelag ca personer. Kysten er klar viser i sin analyse at i enkelte kommuner på Trøndelagskysten er havbruksnæringen avgjørende for sysselsettingen ikke bare i selve oppdretts- eller foredlingsleddet, men også i avledet industri som i stor grad leverer varer og tjenester inn mot havbruksnæringen. Næringslivet preges også av at det er få alternativer til den sysselsettingen havbruksnæringen med avledet virksomhet representerer. Miljømessig bærekraft De største utfordringene er knyttet til næringens miljømessige bærekraft. Disse utfordringene gjelder generelt for all oppdrettsvirksomhet langs kysten. Utfordringene adresseres i regjeringens Strategi for miljømessig bærekraftig havbruksnæring, og der defineres det også klare mål for hvert fokusområde: Fokusområde Genetisk påvirkning og rømming Sykdom, medregnet parasitter Forurensning og utslipp Arealbruk Fôrressurser Mål Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til vill skbestandene sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene De to siste årene har særlig lakselussituasjonen innen matfiskoppdrett av laks vært utfordrende, og rømming av fisk er også en stor utfordring for næringen. I Trøndelag var rømmingssituasjonen i 2009 meget god, men den svinger fra år til år. Pr dato har myndighetene signalisert en stopp i videre vekst (i form av økt Maksimal Tillatt Biomasse (MTB)) inntil man har fått bedre kontroll med lusesituasjonen. I samme periode har næringen opplevd 2 Volden, G.H. m fl., Verdiskapingsanalyse for Kysten er klar. SINTEF rapport nr F Sandberg, M.G. m. fl., Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2008 en ringvirkningsanalyse. SINTEF rapport nr A

16 n Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper et stadig sug i markedet etter laks og lakseprodukter og det er ikke tegn som tyder på at etterspørselen vil avta. Det er derfor svært viktig for oppdrettsselskapene å vise at man har kontroll med luse- og rømmingsrisikoen, og det jobbes på en rekke plan med dette både i næringen, i FoU institusjonene og i forvaltningen. Strategi 1, 2, 4 og 7 vil alle handle om hvordan man kan bidra til å styrke dette arbeidet. En av utfordringene knyttet til miljømessig bærekraft er hvordan man skal måle bærekraft, noe som igjen innebærer følgende: 1) Hva er gode indikatorer for miljømessig bærekraft? 2) Hvordan måler man indikatorene? (Metode, teknologi, biologi) Hvis man kan finne gode svar på disse to spørsmålene, sette klare mål og leve etter status på satte indikatorer, har Trøndelag mulighet for å bli foregangsregion innenfor bærekraftig oppdrett. Kompetansen (biologisk, teknologisk) og tradisjonene for samarbeid i regionen tilsier at man vil kunne lykkes, men det vil kreve både utvikling av gode prosesser for valg av indikatorer og god kunnskap for å måle utviklingen innen en indikator (utvikling av metode, teknologi/biologi). Dokumentasjon av miljøpåvirkning Gjennom en slik tilnærming vil man kunne få fram dokumentasjon av hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker miljøet, gjøre justeringer av dagens praksis og deretter åpne for videre utvikling av næringen hvis det er forsvarlig. Med gode registreringer og målinger av miljøpåvirkning fra oppdrett, vil det også åpne for muligheter for å simulere hva som er det faktiske produksjonspotensialet for oppdrett i Trøndelag. Gode lokaliteter God forvaltning av naturressurser og areal har lange tradisjoner i Trøndelag, men skal Trøndelag forbli en ledende lakseregion i verden trengs ytterlig videreutvikling og nytenking. Et viktig eksempel er det å legge til rette for utnyttelse av de beste lokalitetene i sjø basert på bærekraftige prinsipper. Hvordan kystsonen forvaltes blir derfor svært viktig (se også Strategi 7 Bruk og vern av kystsonen). Trøndelag vil, med sine tradisjoner for samarbeid mellom ulike aktører, kunne bli et internasjonalt ustillingsvindu for optimal og bærekraftig forvaltning av kystsonen. I tillegg til den direkte forvaltningen vil det imidlertid bli viktig å videreutvikle metoder for å finne de beste lokalitetene. Selv om trøndelagskysten er et av de best kartlagte områder lang kysten, mangler det fortsatt mye kunnskap og ikke minst praktiske verktøy for å avdekke de beste lokalitetene. Dette må sees i sammenheng med arbeidet med å dokumentere hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker miljøet. Smoltproduksjon og ferskvannsressurser I dag er de tilgjengelige ferskvannsressursene for oppdrett av smolt i stor grad utnyttet og en vesentlig økning av lakseproduksjonen i Trøndelag vil bety at man enten må importere smolt eller selv øke smoltproduksjonen. En økning av smoltproduksjonen vil i stor grad skje ved at man tar i bruk resirkuleringsteknologi, og utfordringene innen dette området er knyttet til å raskt utvikle den kompetansen som trengs for å drifte slike anlegg. Det er også en trend at selskapene ønsker å holde fisken lenger på land før den settes i sjøen. Kompetanse, rekruttering og omdømme Marin sektor krever god og endringsvillig kompetanse både hos bedrifter og i avledet virksomhet (leverandører, FoU institusjoner, forvaltning etc). En videre utvikling av marin sektor i Trøndelag vil kreve de beste hodene innen en rekke fagområder/disipliner. Hvorvidt man lykkes med å tiltrekke seg de beste hodene er avhengig av en rekke faktorer; lønnsomhet i bransjen, næringens rykte, utdanningstilbud på alle plan, infrastruktur, m.m. De senere årene har næringens omdømme blitt viktigere og viktigere i forhold til å være attraktiv. Foredling Trøndelag er i dag Norges viktigste region for videreforedling av laks. Til tross for høye råstoffpriser og høyt lønnsnivå er mange av de sentrale oppdrettsbedriftene tydelig på at i alle fall produksjonen av halvfabrikata 14

17 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper n som filet vil skje på Trøndelagskysten i fremtiden. Trøndelag har kompetanse i bedriftene og i regionens forskningsmiljøer til å kunne lykkes. Likevel har ikke andelen videreforedlet fisk økt vesentlig de siste fem årene og det bør sees på virkemidler for å stimulere til økt bearbeiding. Fiskeri- og kystdepartementet er i ferd med å initiere flere arbeid for å stimulere til økt bearbeiding av fisk i Norge. Dette er særlig viktig i en periode hvor veksten bremses opp. Økt foredling vil bety en vesentlig økning av restråstoff. Både i industrien og innen forskningen arbeides det med å utvikle verdiøkende løsninger for restråstoffet. Trøndelag vil her kunne ta en ledende rolle innen prosessering av bl.a. ferske restråstoffer fra laks, men det vil kreve en større grad av samarbeid mellom råstoffaktørene enn det som er tilfelle i dag. En rasjonell og lønnsom restråstoff industri vil kreve store volum og effektive anlegg. Bærekraft en forutsetning for videre vekst I 2005 hadde Trøndelag 19 % av Norges totale lakse- og ørretproduksjon på tonn og i 2009 var Trøndelags andel 20 % av en total produksjon på I 2010 blir den totale lakse- og ørretproduksjonen i Norge over 1 million tonn. I 2005 var prognosen at dette tallet først skulle bli nådd i Den forrige planen hadde en målsetting om å øke Trøndelags relative andel av den norske produksjonen fra 19 til 30 % i 2015, noe som ville tilsi en produksjon på tonn i Produksjonen i Trøndelag har økt fra tonn i 2005 til ca i 2010, men Trøndelags andel er omtrent den samme (20%). Gitt at man klarer å få kontroll på de miljømessige utfordringene, vil det fortsatt være mulig å produsere betydelig mer laks i Trøndelag enn i dag. I firkanten til høyre er det illustrert hva en produksjon på eksempelvis tonn vil bety tonn laks og ørret totalt kan bety: 66 millioner laks og ørret á 4,5 kg sløyd vekt 73 millioner smolt (10 % dødelighet) 88 millioner rognkorn 75 gode lokaliteter i sjø Ferskvannsressurser til 10 anlegg á 7 mill smolt 10 settefiskanlegg vil kreve ca kompetente ansatte 75 lokaliteter i sjø vil kreve ca 500 kompetente ansatte Slaktekapasitet: 3 anlegg á tonn 150 høyst kompetente maskiningeniører En gjennomsnittspris på 23 kr/kg gir en omsetning på 7 milliarder pr år I 2005 var målsettingen innen foredling at av all laks og ørret som produseres i Trøndelag bør 60 % av laksen fileteres/foredles i Regionen er langt unna dette målet og 40 % filetering av fisken kan være et mer realistisk mål innen Det å få økt verdi ut av hver kilo som produserer er et klart uttalt politisk mål og her kan Trøndelag ta en ledende rolle. Mål Trøndelag skal måles opp mot andre lakseproduserende regioner (nasjonalt og internasjonalt) på følgende målsettinger: Oppdrettsnæringen i Trøndelag skal ha en lakselussituasjon som har minimalisert påvirkningen på ville fiskebestander. Trøndelag skal ha gjennomsnittlig lavest produksjonstap innen opprett av laks Høyest lønnsomhet i oppdrettsleddet målt i gjennomsnittlig margin pr år. Være i front i å finne og ta i bruk de beste arealene både med hensyn til bærekraft og effektiv produksjon. Øke foredlingsgraden slik at 40 % av laksen fileteres i Utvikle en god og effektiv samhandlingsmodell i forvaltning av marin sektor som har overføringsverdi til andre regioner. 4 Fiskeridirektoratet. Nøkkeltall for norsk havbruksnæring

18 Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og f skeriteknologi Erik Røed, Kysten er klar 16

19 Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi n Strategi 2. Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi Hovedstrategi 2 har fokus på å etablere Trøndelag som verdensledende innen havbruks- og fiskeriteknologi. Strategien omhandler utvikling og salg av utstyr (leverandører) og kunnskapsutvikling (forskningsmiljøer og næring) knyttet opp mot både tradisjonelt havbruk og fiskeri. Teknologi et verktøy Teknologi vil være et viktig verktøy i arbeidet med å videreutvikle oppdrettsnæringen i en bærekraftig retning både innenfor settefisk, matfisk og slakting/foredling, og det gjelder eksempelvis innenfor områder som: Lusekontroll Hindring av rømming Teknologi for overvåking og dokumentasjon av miljøeffekter fra oppdrettsvirksomhet Overvåking og sikring av fiskevelferd Resirkuleringsteknologi innen settefiskproduksjon Helse, miljø og sikkerhet mm Trøndelag i teknologifronten Trøndelag er den regionen som i størst grad har tatt i bruk store merder i sjø, og næringen kjennetegnes nå av færre og større lokaliteter enn tidligere. Det gjenstår fortsatt mye utvikling knyttet til optimalisering av teknologi og rutiner for såpass store enheter. Oppdrettsselskapene tar i bruk stadig mer eksponerte lokaliteter og det er behov for å videreutvikle teknologi og rutiner for mer eksponert oppdrett. Et annet tema som har blitt svært aktuelt siste året er mulig bruk av lukkede anlegg, og der muligheter og begrensninger knyttet til lukkede anlegg ikke er godt nok belyst. Et initiativ som er på gang i Trøndelag er etablering av et demonstrasjonsanlegg på land som tar i bruk tidevannsforskjellene i et forsøk på å få til lønnsom landbasert lakseproduksjon. Det jobbes med å få en FoU konsesjon for å utvikle konseptet. En sterk leverandørindustri Trøndelag har særlig en velutviklet leverandørindustri innen havbruk. Enkelte av aktørene er allerede internasjonalt ledende innen sine felt, og andre har et uutnyttet nasjonalt og internasjonalt potensial. Utfordringene for bedriftene har vært knyttet til at de har vært relativt små, familieeide bedrifter med begrensede ressurser (menneskelige, kapital) for å drive teknologiutvikling og salg av produktene internasjonalt. Imidlertid har det den siste tiden skjedd en strukturering også på utstyrssiden som endrer dette bildet. For å styrke leverandørnæringen og bidra til et bedre samarbeid mellom leverandører, oppdrettere og FoU-miljøer er det etablert et klyngeprosjekt Teknologi akvarena 5. Klyngen har fokus på innovasjon og nettverksbygging og har trukket opp ca 10 konkrete prosjekter som involverer en rekke aktører i klynga og som handler om å utvikle teknologiske løsninger for bærekraftig oppdrett. Klyngen har så langt vært finansiert gjennom ARENA-ordningen og det jobbes nå med en mulig fortsettelse av klyngearbeidet. Samspill mellom næring, forvaltning og FoU Selv om forskningsmiljøene i Trøndelag har god kontakt med industrien, er det likevel en utfordring å få til enda tettere samarbeid mellom leverandørene, forskningsmiljøene og fiskeri- og havbruksbedriftene. Her er akvare- NA et av flere mulige verktøy. Det er også utfordringer knyttet til å utnytte sterke kompetanseselskaper og miljøer innen fagområder som er relevante for havbruk og fiskeri som Seatex, Oceanor, Reinertsen, Statoil, NGU, NIVA etc. De gode ideene kommer der folk fra ulike deler av verdikjeden møtes, og innovasjonssystemet må styrkes med å etablere gode og hensiktsmessige arena for samarbeid. Mulighetene for å løfte Trøndelag inn i førstedivisjon internasjonalt når det gjelder å utvikle teknologi og kompetanse for havbruk, ligger i å utnytte samspillet mellom forskningsinstitusjonene, leverandørene og oppdrettsbedriftene bedre

20 n Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi NTNU og SINTEF er blant de ledende nasjonale miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeriog havbruksnæringen. Miljøene er også internasjonalt ledende innen enkelte fagfelt, og har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Kompetansen som utvikles har både et nasjonalt og et internasjonalt marked. Forskningsinfratruktur er viktig AquaCulture Engineering (ACE) 6 er etablert på Valsneset i Bjugn kommune som en uttestingsarena for havbruksteknologi i full skala. Selskapet er en viktig del av Trøndelags totale forskningsinfrastruktur og vil gi helt nye muligheter for uttesting av teknologi. Det er viktig at partnerskapet i Trøndelag støtter opp om utviklingen av ACE. Et eksempel på en viktig innovasjonsarena er CREATE - et Senteret for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) 7 - innen havbruksteknologi, som etter fire års drift nettopp har blitt evaluert med et positivt resultat. Industrien (leverandører og oppdrettsselskap) sitter i førersettet i CREATE og legger premissene for forskningen. Det er viktig å utnytte det potensialet slike aktiviteter gir for langsiktige løp som gir rom for kompetansebygging både i industrien og hos FoU institusjonene. Fagmiljøene ved MARINTEK, SINTEF og NTNU er i dag internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted. Norge bør innta en offensiv posisjon for å ta del i dette. Det er bakgrunnen for prosjektet Ocean Space Centre 8. Målet er å etablere fremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Senteret utredes og utvikles i nært samarbeid mellom kunnskapsmiljøer som MARINTEK, SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet samt sentrale næringsaktører som Teekay, Statkraft, Statoil, Ulstein Group, Det norske Veritas og Norges Rederiforbund. Studenter en uutnyttet ressurs Studenter er en ressurs som ikke på langt nær utnyttes godt nok inn mot marin sektor. Det utdannes kandidater innen en rekke marine retninger i Trøndelag, men når det gjelder studentutveksling og studentmobilisering er kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er for dårlig. Her bør regionen bli bedre, og det må utvikles modeller for hvordan studentene raskt kan komme i kontakt med næringslivet under studiet. Fiskeri- og oppdrettsmessene viktige kompetansearenaer AquaNor og NorFishing er viktige møtearenaer for den internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Med det teknologiske fokus messene har bidrar de til økt fokus på Trondheim som teknologihovedstad. Det bør arbeides med å sikre at messene blir i Trondheim og at de videreutvikles også som en viktig kompetansearena. Messene er en utmerket arena der Trøndelag ikler seg en vertskapsrolle som bør videreutvikles. Mål Etablere Trøndelag som verdensledende region innen leveranser av kompetanse og teknologi til marin sektor karakterisert ved: Å utvikle de beste teknologiske løsningene forbærekraftig oppdrettsvirksomhet: Best på overvåking og dokumentasjon av miljøeffekter fra oppdrettsvirksomhet Best på teknologiske løsninger for å redusere lusepress Best på rømmingssikre anlegg Videreutvikle et tett og nært samarbeid mellom utstyrsleverandører, oppdrettere og forskningsmiljø for å bli best på innovasjonsprosesser. Tilby komplette uttestingsfasiliteter og utdanningssystemer (unik infrastruktur). Å være attraktiv for internasjonal kompetanse innen havbruks- og fiskeriteknologi Science Plan 2020 Vision and Strategic Research Agenda 18

21 Strategi 3: Industriell marin bioteknologi Jørn Ekrem 19

22 n Strategi 3: Industriell marin bioteknologi Strategi 3. Industriell marin bioteknologi Industriell bioteknologi er for mange et relativt ukjent fagfelt og innledningsvis i denne strategien er det derfor brukt noe plass på å forklare hva som menes med begrepet, markedspotensialet, samt hvorfor Trøndelag har en spesiell posisjon og dermed også muligheter innenfor deler av fagfeltet industriell marin bioteknologi. Definisjoner av begreper Industriell bioteknologi: Defineres av den europeiske teknologiplattformen SusChem 9 som: Moderne bruk og anvendelse av bioteknologi for bærekraftig produksjon av kjemikalier, materialer og drivstoff. Industriell bioteknologi benytter enzymer og mikroorganismer for å lage produkter innen produktområder som fin- og bulkkjemikalier, farmasøytika, mat og fôr, papir og foredling, tekstiler, energi, materialer og polymere. Med Industriell marin bioteknologi menes at råstoffet kommer fra det marine miljøet. Råstoffet kan være høstet (eks. tare eller restråstoff fra fisk) eller produsert på land (eks. mikroalger og zooplankton). Marin bioprospektering: Innen industriell bioteknologi vil et av de sentrale områdene være marin bioprospektering. Marin bioprospektering kan defineres som leting etter biomolekyler fra marine kilder, søken etter nye og unike bioaktive komponenter med potensial for kommersielle anvendelser. Omics metoder: Omfattende/detaljerte studier av gener (genomics), transkriptom (transcriptomics) proteiner (proteomics) i biologiske systemer. Metabolomics: Studien av lavmolekylære metabolitter i biologiske systemer. Metoder som kjernemagnetisk resonans spektroskopi og massespektrometriske metoder sammen med multivariat statistikk gir overblikk over global metabolsk status og responser i cellulære og biologiske systemer på ytre påvirkning. Markeder og rammebetingelser Havets produksjonspotensial er både i nasjonal og internasjonal sammenheng først og fremst blitt utnyttet til produksjon av biomasse (fisk, krepsdyr, skjell etc.) der dette anvendes som mat, eventuelt som fòr. Det ligger imidlertid en betydelig mulighet i å utvikle nye produkter innenfor medisin, farmasi, kosmetikk, helsekost, energi mm. Hver for seg er disse markedene store og krevende og i hovedsak dominert av terrestriske råvarer. Bruk av bioteknologiske metoder vil være et viktig verktøy for å realisere fangst, produksjon og anvendelse av nye produkter fra havet. Markedene for marine ingredienser er i stadig utvikling. RUBIN gjennomførte i 2008 en analyse av markedene for omega-3 oljer og marine proteiner og den indikerer at i perioden økte markedet 150 %, eller en årlig vekst på 25 % 10. Fortsatt er det et stort potensial for videre utvikling og vekst. Salget av marine proteiner til mer avanserte applikasjoner er fortsatt lavt, og utviklingen har gått tregt. Dette skyldes i stor grad de relativt kompliserte teknologiske utfordringer som må løses før dokumentasjon, markedsføring og salg kan starte. Man er imidlertid i startfasen og det arbeides innenfor områder som: funksjonelle proteiner til næringsmidler (smak, vannbinding,etc.), bioaktive proteiner og proteiner som substrat i fermenteringsindustrien. Også innenfor spesialfôr til gris og petfood er det store markedsmuligheter for marine proteiner. Fra Nasjonale strategien (2009); Marin bioprospektering en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping 9 Innovation for a better future. Sustainable chemistry strategic research agenda RUBIN rapport 167. Internasjonal markeds- og industrianalyse for biomarine ingredienser. 20

23 Strategi 3: Industriell marin bioteknologi n Bioteknologi er et prioritert område i flere av EUs programmer og gjennom de nasjonale stortingsmeldingene Klima for forskning og Innovasjonsmeldingen. Norges Forskningsråd er nå i ferd med å initiere BIOTEK 2012 et nytt forskningsprogram med fokus på bioteknologi. I dette programmet forventes det et tydelig marint fokus. Trøndelags rolle innen industriell marin bioteknologi Trøndelag har i mange år har hatt sterke faglige kompetansemiljø innen industriell bioteknologi knyttet til NTNU, SINTEF og St Olavs Hospital. Imidlertid har industri som utnytter bioteknologiske metoder ikke hatt noe stort omfang i Trøndelag. Det finnes industriell virksomhet, men i hovedsak har kompetansemiljøene vært internasjonalt rettet med sin kunnskap og har jobbet med industri etablert andre steder. Det er viktig å styrke kompetansemiljøene selv om ikke mesteparten av bioteknologisk industri er lokalisert her. Nå er det imidlertid i ferd med å vokse fram et miljø der man ser for seg å utnytte bioteknologiske metoder inn mot den mer tradisjonelle fiskeriog havbruksnæringen, noe som er veldig interessant for en region med en veletablert fiskeri- og havbruksnæring. Bruk av bioteknologi for å møte utfordringer innen akvakultur Et stadig mer aktuelt område innen marin bioteknologi er hvordan bioteknologi kan spille en rolle i å møte utfordringene innen akvakultur. Her kan nevnes følgende områder (ikke utfyllende liste): Styrt produksjon av mikroalger og zooplankton som alternative marine fôringredienser Bruk av probiotika 11 fra marine kilder for en friskere fisk Kvalitet i alle faser av livet hos oppdrettsarter (ved å ta i bruk grunnmetoder fra bioteknologien, såkalte omics-metoder, vil man kunne utvikle nye tester for å måle kvalitet og velferd) Effekter av miljøbetingelser på oppdrettsbetingelser (bruk av omics-metodikk for å studere oppdrettsarters respons på ulike miljøvariable) Molekylærbiologisk tilnærming til risikovurdering av miljøeffekter og miljøovervåking? Det er et økende fokus på bruk av omics-teknologi innen akvakultur. Metabolomics innen marin sektor er satsingsområde innen fiere deler av SINTEF/NTNU- systemet. Det bør derfor satses på et internasjonalt metabolomics senter i regionen med et tydelig marint fokus. Bruk av bioteknologi i den marine ingrediensindustrien Bioteknologiske metoder og kompetanse vil være en forutsetning for videre utvikling av norsk marin ingrediensindustri. Dagens teknologi innen omega-3 produksjon og proteinhydrolyse er ikke spesielt utviklet, og det forventes en rivende utvikling innen dette området, og da særlig innen enzymatisk produksjonsteknologi. Her finnes det sterke kompetansemiljø i regionen som allerede er veletablert innen fagfeltene. Produksjon, høsting og anvendelse av marine planter I andre deler av verden har produksjon, høsting og anvendelse av marine planter lange tradisjoner og marine planter benyttes både til mat, fôr og andre produkter. I Trøndelag har man nettopp lykkes i å beherske livssyklusen til tare, noe som åpner for nye muligheter også i våre farvann. Vi har i mange år høstet tang og tare, men dyrking åpner for nye perspektiver. Man kan bl.a. se for seg å dyrke tare i forbindelse med oppdrettsanlegg slik at overflødige næringssalter fra anlegget utnyttes i en biologisk og bærekraftig produksjon av tare. Anvendelsene av tang og tare er mange og en del av disse anvendelsene fordrer bruk av bioteknologiske metoder: Alginat, agar, karragenan Mat Fôr Nye stoffer (bioprospektering) Bioenergi (bioetanol) Jordforbedring, fjordrestaurering (Oppretting av økosystem) Biologisk rensing av næringssalter fra oppdrettsanlegg eller fra industriutslipp 11 Probiotika er bakterier som tilføres en vertsorganisme for å gi positive effekter på denne organismen. 21

24 n Strategi 3: Industriell marin bioteknologi Det er fortsatt en rekke utfordringer knyttet til både marked, FoU (bl.a. kimplanteproduksjon i industriell skala), kapitaltilgang og regelverk før man kan kommersialisere taredyrking. Men Trøndelag har her en unik mulighet til å ta en posisjon. Marin bioprospektering Fremstillingsprosessen for å ta frem nye produkter fra havet omhandler flere trinn. Først skal en prøve hentes ut for eksempel fra et bunnsediment, en organisme eller i fra havoverflaten. Dernest skal det prepareres et biologisk ekstrakt (for eksempel inneholdende marine bakterier) som i sin tur blir testet for virkning på spesielle testceller. Oppnår en her positive resultater må den bioaktive komponenten isoleres og karakteriseres før virkningen blir testet videre. Dette kan for eksempel være evnen til å virke drepende på leukemiceller eller på mikroorganismer som frembringer sykdom. Når slik effekt er bevist, blir den videre oppgaven å fremstille det nye stoffet i større kvanta. Deretter testes stoffets egenskaper når det gjelder for eksempel giftighet, effektivitet og løselighet. Dersom det fortsatt er positive resultater går dette over i en produksjonsfase. Det kan i denne fasen være nødvendig å modifisere stoffet dersom det har uheldige bivirkninger eller eventuelt forbedre produksjonsprosessen gjennom å manipulere den marine bakterien som er opphav til den nye forbindelsen. Det er på denne siste delen av prosessen at Trondheimsmiljøet (forskningsmiljø, næringsliv) ikke bare er lengst fremme nasjonalt, men også innehar en internasjonal posisjon. Infrastruktur for produksjon i industriell skala Ved NTNU og SINTEF er det i løpet av de siste 10 år blitt investert mer enn 30 millioner kroner i moderne utstyr for på en effektiv måte å kunne drive marin bioprospektering. Dette gir unike muligheter for fremstilling av testkvanta. Samarbeidspartnere innenfor den farmasøytiske industrien (Pflzer, Sandoz, osv) og forskningsmiljøene strømmer til disse laboratoriene med ønske om utviklingssamarbeid. Trondheimsmiljøet fremstår her som et internasjonalt attraktivt miljø. Miljøet har gjennom de senere år hatt flere kommersielle prosjekter for utviking av antibiotika. Det er også utviklet nye produkter basert på nye molekyler fra alginat og chitosan for medisinske anvendelser. På dette området er NTNU/SINTEF helt i front internasjonalt og har vært det i mange år. Andre eksempler er oppgradering av tungoljer ved anvendelse av mikrober hentet fra reservoaret eller biomolekyler anvendt på næringsmiddelproduksjon. Trøndelags fortrinn og muligheter for kommersialisering Trøndelag har gjennom SINTEF og NTNU en verdensledende posisjon innenfor marin industriell bioteknologi. Anvendelse av denne kunnskapen har hittil i begrenset grad bidratt til industriell verdiskaping i Trøndelag, selv om enkeltbedrifter (for eksempel Biosergen) er blitt etablert. Miljøene har bidratt til betydelig verdiskaping både nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid er det grunn til å hevde at det med basis i de markeder som er beskrevet over og den unike kompetansen som foreligger i Trøndelag for industriell fremstilling av produkter basert på industriell bioteknologi, foreligger et betydelig fremtidig potensial for verdiskaping. Mål: Synliggjøre industriell marin bioteknologi som et potensielt nytt område for marin verdiskaping på linje andre områder innenfor den marine industrien. Legge til rette for økt bedriftsetablering. Styrke de trønderske miljøenes internasjonale posisjon innen industriell fremstilling av nye produkter fra marine bakterier, alger, zooplankton og restråstoff fra fisk. Bidra til videreutvikling av nødvendig forskningsinfrastruktur. 22

25 Strategi 4: Forebyggende f skehelse Fredrik Staven, Aqua Kompetanse as 23

26 n Strategi 4: Forebyggende f skehelse Strategi 4. Forebyggende fiskehelse I oppdrettsnæringens spede begynnelse hadde man betydelige problemer med sykdom og dårlig fiskehelse. På midten av 80-tallet innførte man i Trøndelag en driftsmodell som var basert på å holde de ulike generasjoner av fisk adskilt, og den generelle fiskehelsetilstanden ble kraftig forbedret. I dag er den samme modellen praktisert, ikke bare i Norge, men de fleste lakseproduserende land i verden. Likevel hadde man utfordringer med stadig nye sykdommer og det var først når man lyktes med utvikling av vaksiner på begynnelsen av 90-tallet at man fikk kontroll på sykdomssituasjonen. Antibiotikabruken ble kraftig redusert og oppdrettslaksen er i dag et friskt husdyr sammenlignet med mange andre dyr i fangenskap. Likevel vil næringen, som all annen husdyrproduksjon, alltid ha utfordringer knyttet til å opprettholde en god fiskehelse, både ved å hindre utbrudd og spredning av kjente sykdommer, samt utvikle bekjempelsesmetoder mot nye sykdommer. Med introduksjon av nye arter oppstår det også nye fiskehelserelaterte utfordringer. Lakselus en særlig utfordring Generelt har Trøndelag i mange år hatt en god fiskehelsemessig status. På lik linje med de andre regionene i landet har næringens nå særlige utfordringer med lakselus. Lakselus hører naturlig hjemme i våre kystnære farvann, og bruker laks som vert. Det er lite ønskelig med mye lakselus i oppdrettsanleggene både med hensyn til oppdrettslaksen (som svekkes), men spesielt med hensyn på mulighetene for å påvirke villaks og sjøørret negativt (bærekraftutfordring, se også strategi 1,2 og 7). I enkelte områder har ensidig bruk av kjemiske behandlingsmetoder økt resistensen mot behandlingen hos lakselusa, noe som er en uheldig utvikling. Som et av mottiltakene har Trøndelag vært et foregangsfylke på å ta i bruk hydrogenperoksyd i avlusingen. Regionen har også vært tidlig ute med å ta i bruk brønnbåter i avlusingen. Det er ønskelig å komme mest mulig bort fra bruk av kjemiske midler og heller over på forebyggende, biologiske og teknologiske metoder. I den sammenheng er bruk av leppefisk særlig interessant og det utvikles nå et eget oppdrett av denne arten. NTNU og SINTEF vil sammen med andre kompetanseinstitusjoner i landet ha betydelige bidrag innen FoU som er nødvendig for å utvikle leppefisk til en kommersiell oppdrettsart. Økt kunnskap om lakseslusa vil fortsatt være viktig, kombinert med utvikling av teknologiske metoder (som eksempelvis spyling av fisken, fjerning av lakselus fra pumpevann etc.) for å holde lusenivået lavt. I Trøndelag har det vært gjennomført et prosjekt, MODS Strømmodellering og smittespredning, der man har sett på mulighetene for å bruke den såkalte SINMOD-modellen 12 utviklet av SINTEF for å simulere hvordan lakselus og virus sprer seg i vannmassene i Midt-Norge. Oppdrettsnæringen tok initiativ til prosjektet og har sammen med Fylkeskommunene finansiert det. Kunnskapen er blant annet viktig i forhold til å kunne planlegge og etablere en god lokalitetsstruktur der fare for smitte fra et anlegg til et annet blir så liten som mulig. Modellen er nå tilpasset virus og lakselus, og det gjenstår et arbeid for hvordan den kan brukes i praksis av næring og forvaltning. Veterinærfaglig kompetanse Som i alt helsearbeid knyttet til husdyrhold er forebyggende arbeid det viktigste. Forebyggende helsearbeid omfatter både vaksinering, regionalisering/soneinndeling, overvåking og kontroll av fiskehelse mm. Særlig sentral er fiskehelsetjenesten som sørger for den daglige oppfølgingen av fiskehelsen i anleggene. Mange oppdrettsselskap har også anskaffet veterinærkompetanse i egne rekker. I og med at regionen ikke selv utdanner fiskehelsekandidater, er det viktig å være attraktiv for folk med slik kompetanse og bidra til å styrke gode fagmiljøer. Økt regionalisering Framover vil regionalisering av næringen bli enda viktigere slik at smittespredning hindres. Det betyr at hver region må være i større grad selvforsynt med innsatsfaktorer (biologisk materiale) og at det vil være restriksjoner på føring av brønnbåt o.l. Økt grad av samarbeid mellom næringsaktører og mellom næring og forvaltning vil være nødvendig. Her har Trøndelag en mulighet for å videreutvikle de gode modellene og være et foregangsområde for resten av landet. Likevel vil det etter noen år være fornuftig å evaluere effekten av regionalisering i form av epidemiologiske studier

27 Strategi 4: Forebyggende f skehelse n Beredskap ved uønskede hendelser Hvis uhellet skulle være ute og det er nødvendig med slakt av store mengder fisk på kort tid, kreves det god beredskap i form av brønnbåtkapasitet og slakterikapasitet. Oppdrettsselskapene er pålagt å ha beredskapsplaner, og disse må være gode nok. For små selskap kan det være en utfordring å få tilgang til slik ekstra kapasitet, og i deler av regionen er ikke dette optimalt. Modell for samhandling i forvaltningen Etter at forvaltningsmodellen som ble prøvd ut i Trøndelag ikke lenger er operativ, og forvaltningsansvaret for kapasitetsøkning, lokalitetstildelinger mm ble overført til Fylkeskommunene er det enda viktigere å ha gode samarbeidsforum for de forvaltningsetater som er involvert i forvaltning av oppdrettsnæringen. Det bør utvikles en god modell for samhandling uten at hjemler overføres fra en etat til en annen. Viktige fiskehelsemiljøer I Namdalen opererer en rekke nærings- og kompetanseaktører under fagparaplyen fiskehelse. Mens næringsaktører som PHARMAQ AS i Overhalla kommune og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO Vikan) i Namsos fokuserer på utvikling, dokumentasjon, produksjon og testing av vaksiner til oppdrettsfisk, fokuserer undervisnings- og FoU-institusjonen Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) sin avdeling i Namsos på farmasi og havbruk, med fokus på næringsutvikling generelt og fiskehelse spesielt. Veterinærinstituttet (VI) er lokalisert med en avdeling i Trondheim og har engasjementer både rettet mot oppdrettsnæringen (eksempelvis koordinator for det nasjonale lakselusprosjektet) og mot villaksforvaltningen (rotenonbehandling av elver). Ellers bedriver VI omfattende forskning innen fiskehelse generelt. Og aller viktigst er som nevnt førstelinjetjenesten, det vil si fiskehelseveterinærene som følger opp den daglige driften av anleggene. Mål Som region bli særlig god på forebyggende fiskehelsearbeid gjennom å: Ta i bruk kunnskap både i næringen og i forvaltningen fra andre kunnskapsområder for å bedre forstå mekanismer knyttet til smittespredning. Utvikle ny samhandlingsmodell mellom ulike forvaltningsetater som er involvert i regulering av oppdrettsnæringen (som mål også i strategi 1). Styrke beredskapen i forhold til uønskede hendelser slik at aktørene er bedre i stand til å håndtere store mengder fisk. Styrke regionens fiskehelsemiljøer slik at regionen fremstår som attraktiv for fiskehelsekompetanse. 25

28 Strategi 5: Videreutvikling av f skerinæringen Kjell Ove Storvik/EFF 26

29 Strategi 5: Videreutvikling av f skerinæringen n 4.2 Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt ledende Strategiene i gruppe 2 er utvalgte områder der Trøndelag bør ha som ambisjon å bli (og delvis er) nasjonalt ledende. Alle strategiene er i gruppe 2 er aspiranter til gruppe 1 og bør evalueres med jevne mellomrom med det for øye å løfte området opp i gruppe Strategi 5. Videreutvikling av fiskerinæringen Begrepet fiskerinæring omfatter i denne sammenheng aktiviteter på sjø og land knyttet til fisk (eks hvitfisk, pelagisk), krepsdyr (eks taskekrabbe), bløtdyr (eks snegler, skjell) og pigghuder (eks kråkeboller). Selv om Trøndelag volummessig ikke kan konkurrere med de store fiskerifylkene, har Trøndelag sterke kystfiskemiljø lokalisert til Frøya/Hitra/Fosen, Vika, og Ytre Namdal. Flåten er fleksibel, den fangster på mange arter og båtene er ofte nært knyttet til mottaksbedrifter som er viktige hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Trøndelag er et sentralt område for fangst og foredling av taskekrabbe, har solide fiskematbedrifter og én stor produsent av sildefileter. I tillegg er det en rekke nisje bedrifter mange med lange tradisjoner. Trøndelags fiskerinæring har en lang og interessant historie basert på lokale ressurser som gir muligheter for å bygge gode og nære historier rundt produktene. Den marine strategiplanen bør støtte opp om disse miljøene og bidra til videre utvikling. Kvoter og struktur Nedgangen i kvoterettigheter de siste årene tilsier at fiskeflåten og fiskeindustrien står overfor utfordringer og begge signaliserer at det vil være viktig å sikre råstofftilgangen i Trøndelag. Også strukturelle prosesser av nyere dato vil være en utfordring i forhold til å beholde kvoter. Mange fiskere nærmer seg pensjonsalder og det blir da viktig hva som skjer med både båt og kvote. Deler av kvoterettighetene har de senere årene også blitt solgt ut av Trøndelag, og denne utviklingen bør snus. Flåten har også utfordringer knyttet til å få til en fornying av flåten slik at man oppnår tilfredsstillende lønnsomhet og gode arbeidsplasser. En strategi for å sikre at kvotene forblir i Trøndelag kan være etablere nye modeller for drift av fiskeriaktivitet (eksempelvis investerings- og driftsselskap og gjennom dette anskaffe og drifte fiskeriaktivitet (eierskap ihht Deltakerloven)). Fleksible fiskere Fiskerne i Trøndelag kjennetegnes ved at de er gode til å omstille seg og det er viktig å bevare denne fleksibiliteten. I det perspektivet er det viktig å være åpne for fiske på nye arter, samt det å vske i nye geografiske områder. Flåten består i hovedsak av mindre kystfiskefartøy som fisker i almenningen uten eksempelvis en egen torskekvote. I rekrutteringssammenheng vil et slikt særpreg kunne være positivt da etableringsbarrierene er lavere enn i andre områder der man må har både torskekvoter og større fartøy for å kunne drive effektivt. Rekruttering til fiskeflåten er en utfordring da gjennomsnittsalderen på dagens fiskere er høy. Inngangsbilletten for å bli fisker hvis man ikke er født inn i en fiskerfamilie er høy da det både er barrierer knyttet til det å skaffe seg båt og rettigheter. Styrking av næringsvirksomhet I forbindelse med nyetableringer og utvikling av eksisterende fiskerivirksomhet er det fra næringen ytret ønske og behov for å ha tilgang til ressurser som kan bistå næringsutøvere i forhold til finansiering av båtkjøp, logistikkløsninger, valg av teknologi mm. Beholde mottaksstrukturen En annen utfordring er knyttet til det å opprettholde en hensiktsmessig mottaksstruktur, og ha oppdaterte mottaksanlegg som møter kravene som stilles til slike anlegg. Det er nettopp opprettet nye mottaksanlegg både i Osen og i Trondheim, men mottakene strever med å få nok fisk levert ved anleggene. Mottaksanlegget i ILA i Trondheim er etablert i samarbeid mellom fylkeskommunene og næringen. Mottaksanlegget i ILA åpner for en mulighet for å utvikle fiskeriene i Trondheimsfjorden som er et dårlig utnyttet område med mange interessante arter. En viktig oppgave framover blir å beholde en god mottaksstruktur gjennom å opprettholde føringstilskudd og en videre drift av mottaksstasjonene. Dette er også svært viktig for foredlingsindustrien. 27

30 n Strategi 5: Videreutvikling av f skerinæringen Kvalitet på fersk fisk i det regionale markedet Kvalitet på fersk fisk er et meget aktuelt tema og det burde være mulig å få til en mye bedre logistikk og et bedre salg av fersk fisk i det lokale nærmarkedet. I Trøndelag fiskes det på en rekke interessante arter for både detaljhandel og HoReCa markedet og det er for dårlig tilførsel av fersk fisk. En av hindringene for effektiv omsetning av fersk fisk lokalt er knyttet til at alt salg av fisk må gå gjennom en godkjent fiskekjøper og i praksis betyr dette at fisk som er landet eksempelvis i Ila i Trondheim (som er et ubemannet mottak) må fraktes til Krifofisk på Fosen før fisken kan distribueres i markedet. Det bør sees på løsninger for å kunne levere fisken direkte til kjøpere i byen. Sild Trøndelag har en stor produsent av sildefileter, Grøntvedt Pelagic, og i 2010 produserte bedriften over tonn sildefilet som brukes i ulike påleggsretter. Sildeproduksjonen dekker ca 80 % av all sildefilet som konsumeres i form av pålegg i Skandinavia. Trøndelag har en utmerket plassering rent logistikkmessig både i forhold til råstofftilgang og markedet. I dag produseres det i hovedsak en sildefilet som deretter eksporteres for videre bearbeiding i andre land. Det er tollbarrierer på ferdige produkter fra Norge, noe som er et hinder for å flytte selve påleggsproduksjonen til Norge. En reduksjon i tollsatser på ferdige produkter vil åpne for en større grad av verdiskaping i Trøndelag. Det jobbes med å synliggjøre sild som produkt også i det regionale markedet og under Trøndersk matfestival i 2010 ble det dekket til gratis sildebord i hele Munkegata. Dette arbeidet må forsterkes. I produksjonen av sildefilet oppstår det omtrent like mye restråstoff som filet, og nå bygges det en ny fabrikk som skal produsere omega-3 rik olje og fiskemel av restråstoffet, noe som ansees som god ressursutnyttelse og der produktene har egne, interessante markeder. En del av de ferske oljene har konsumkvalitet og vil kunne utnyttes i andre og bedre betalende markeder enn fôrmarkedet. Dette utvikles i samarbeid mellom industrien og FoU-miljøene. Jean Gaumy/EFF Fangst av leppefisk Fangst av leppefisk har de siste årene blitt en viktig inntektskilde for fiskerne i Trøndelag. Oppdretterne bruker 28

31 Strategi 5: Videreutvikling av f skerinæringen n leppefisk for å holde lakselus nivået nede i oppdrettsmerdene, og etter hvert har prisen pr leppefisk blitt svært god. Imidlertid bygges det nå opp en betydelig kapasitet på leppefisk oppdrett og når denne produksjonen er godt i gang vil behovet for villfanget leppefisk avta. Men en periode framover nå vil leppefisk fisket være viktig for deler av den trønderske flåten. Optimalisering av fangst- og oppbevaringsteknologi er nødvendig. Taskekrabbe Trøndelag har en sentral posisjon innen fangst og foredling av taskekrabbe. Anlegget til Hitramat AS prosesserer ca 3/4 av all krabbe som landes i Norge. Krabbenæringen har en rekke utfordringer som det vil føre for langt å gå inn på her, men både den nevnte råstofftilgangen og en hensiktsmessig mottaksstruktur er viktig for krabbenæringen. Særlig viktig er det å opprettholde en god mottaksstruktur i tilgrensende fylker. Krabbenæringen har i større grad enn resten av fiskerinæringen utviklet en industriell struktur og det jobbes kontinuerlig med produktutvikling og nye markeder. Det norske markedet er viktig for krabbebedriftene. Crustasea Taretråling I Sør-Trøndelag er det tillatt med taretråling. I den forbindelse er det viktig å få mer kunnskap om hvor viktig tangog tare samfunn er som oppvekstområde for fisk og skalldyr. I Nord-Trøndelag har det vært gjennomført forskning knyttet til taretråling i Fiskerinæringen i Trøndelag har i dag muligheter for å utvikle en egen identitet og image, basert på følgende stikkord: Bærekraftig høsting av ressurser Et mangfold av arter Fleksibilitet i fisket Høy kvalitet til det regionale og nasjonale markedet Kobling av tradisjon og historie til produktet Mål Det overordnede målet er å styrke og opprettholde dagens fiskerinæring gjennom å: Ivareta råstoffgrunnlaget. Beholde og utvikle mottaksanlegg og foredlingsanlegg i Trøndelag. Utvikle muligheter for fersk sjømat av høy kvalitet i det regionale og nasjonale markedet. Få fram synergier og søke nye muligheter for økt verdiskaping i samarbeid med øvrige kystnæringer (eksempelvis reiseliv). 29

32 Strategi 6: Marine arter i oppdrett Per Eide Studio/EFF 30

33 Strategi 6: Marine arter i oppdrett n Strategi 6. Marine arter i oppdrett Trøndelag har i mange år jobbet med oppdrett/dyrking av marine arter, og særlig har man arbeidet med blåskjell, torsk, kveite og kamskjell. Likevel må man kunne si at det har vært en svak industriell satsing i Trøndelag sammenlignet med andre regioner, som for eksempel Vestlandet. Noe av forklaringen kan knyttes til at lakselokomotivene har vært konsentrert oppdrett av laks, slik at kapital og kompetanse ikke har vært brukt på å utvikle marine arter. Innen NTNU og SINTEF er det utviklet betydelig kompetanse på oppdrett av marine arter, og denne kompetansen har naturlig nok sitt marked både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonale laksefjorder en mulighet Nasjonale laksefjorder (Trondheimsfjorden, Namsfjorden og Åfjorden) i Trøndelag representerer et mulig oppdrettspotensial for marin fisk. I tillegg vil det i følge føringene knyttet til Nasjonale laksefjorder i utgangpunktet være mulig å produsere skjell og krepsdyr. Nå har det imidlertid vært to saker i henholdsvis Trondheimsfjorden og Storfjorden i Troms der etablering av oppdrett av torsk har blitt avslått med den begrunnelse at det ikke ble ansett som miljømessig forsvarlig av hensyn til mulig negativ påvirkning på vill torsk og vill laks. Forskning vil være nødvendig for å avdekke eventuelle negative effekter på ville bestander. Torsk og blåskjell mest aktuelle arter Flere arter kan være aktuelle, men særlig interessante er torsk og blåskjell. Torsk fordi det er en volumart med interessante markedsutsikter og fordi torsk er den av de marine artene som har kommet lengst i forhold til kommersialisering. 13 Nå har imidlertid torskeoppdrett slitt veldig de siste to-tre årene av ulike årsaker (finanskrise, mye vill torsk i markedet, produksjonsutfordringer), men det er all grunn til å tro at torskeoppdrett vil ta seg opp igjen. Blåskjell fordi Trøndelag er ansett som å ha nasjonalt ledende miljøer på blåskjellproduksjon. I dag er det omtrent bare i Trøndelag og Nordland det er dyrking av blåskjell. Trøndelagskysten har mindre utfordringer med giftige alger enn lengre sør og har en kystlinje der det ligger til rette for blåskjellproduksjon. Den Marine Strategiplanen vil derfor fokusere på torsk og blåskjell når det gjelder kommersiell produksjon, men i kompetansemiljøene handler det om oppdrett av marine arter generelt. I denne strategien vil torsk og blåskjell hver for seg gis en kort omtale, mål defineres og tiltak foreslås. En del tiltak vil være av generell karakter og gjelde for alle marine arter. Andre tiltak vil være mer spesifikke for torsk og blåskjell. De generelle tiltakene vil ha fokus på å legge til rette for bedriftsetablering (rammebetingelser, kapital, kompetanse), styrke eksisterende miljø gjennom nettverk, samt sikre arealer. Torsk I Trøndelag ble det i 2009 produsert 700 tonn (av totalt tonn på landsbasis) til en verdi av 11 millioner kroner 14. I Trøndelag har man til nå hatt enkeltaktører som har satset kommersielt innen både yngel- og matfiskproduksjon, og enkelte av næringsaktørene har et godt samarbeid med regionens FoU institusjoner, som også har jobbet med torsk i flere år. Næringsaktørene sliter nå med dårlig lønnsomhet og har en rekke utfordringer. Fokus bør derfor være rettet mot å prøve å beholde den kompetansen som nå er opparbeidet i regionen både hos næringsaktørene og i FoU-miljøene. Generelt er det driftsmessige utfordringer knyttet til både yngel- og matfiskproduksjon både når det gjelder vekst, kjønnsmodning, fiskehelse, fôr og miljørelaterte problemstillinger som rømming og eventuell interaksjon med villfisk etc. Løsningene på disse utfordringene ligger i tett samarbeid mellom oppdrettsselskap, leverandører og FoU institusjoner. 13 Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. Bakgrunnsdokument - Nye arter 14 Fiskeridirektoratet. Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

34 n Strategi 6: Marine arter i oppdrett Videre utvikling av torskeoppdrett er også avhengig av at oppdrettet torsk finner en plass i høyprissegmentene i torskemarkedet og at man får en balansert utvikling av verdikjeden. I og med at Trøndelag ikke har mange kommersielle aktører innen torskeoppdrett, er det svært viktig å legge til rette for bedriftsetablering når rammebetingelsene for torskeoppdrett bedrer seg. Blåskjell I Trøndelag ble det i 2009 produsert 800 tonn (av totalt 1650 tonn på landsbasis) til en førstehåndsverdi av kr 5,8 millioner kroner 15. Årsakene til at dyrking av blåskjell vurderes som særlig interessant i Trøndelag er følgende: Trøndelag har både tradisjon for og enkelte produksjonsbedrifter som til tross for vanskelige tider i blåskjellnæringen kan vise til lønnsomhet. Mye kompetanse er opparbeidet i ulike miljø, uten at man helt har klart å omsette kunnskap i lønnsom drift. Trøndelag har en avstand til viktige markeder i Europa som gjør transport av ferske blåskjell mulig. Nasjonale laksefjorder vil kunne utnyttes til produksjon av blåskjell. Hele blåskjellnæringen sliter for tiden med betydelige utfordringer innen produksjon, marked og kapital. Flere bedrifter har gått konkurs den siste tiden og andre bedrifter sliter økonomisk. Noen særlig grad av videreforedling, med ønske om å øke verdien ut over salg av ferske skjell, har vist seg vanskelig å få til. Blåskjellnæringen gjennomførte i 2010 et strategiarbeid 16 som foreslår flere strategier for å på sikt etablere en lønnsom blåskjellnæring i Norge basert på produksjon av kvalitetsskjell: Utvikle markedet øke salget av blåskjell Stimulere til produksjon av kvalitetsskjell Utvikle leveringsdyktighet Samhandling og formidling av kunnskap Bedre offentlige rammebetingelser Bedre tilgang til kapital Mål Etablere et miljø av aktører innen oppdrett/dyrking av marine arter som særpreges av at alle ledd i verdikjeden er representert, samt et utstrakt samarbeid mellom næring og FoU institusjoner. Beholde kompetansen som er bygd opp i regionen innen oppdrett av marine arter. Avklare og definere eventuelle muligheter for oppdrett av marine arter i nasjonale laksefjorder. Etablere en lønnsom blåskjellnæring basert på produksjon av kvalitetsskjell. 15 Fiskeridirektoratet. Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Winther, U. m.fl Strategi for norsk blåskjellnæring. SINTEF rapport nr A

35 Strategi 7: Bruk og vern av kysten Enter6 Dreamstime.com 33

36 n Strategi 7: Bruk og vern av kysten Strategi 7. Bruk og vern av kysten Vern av naturverdier viktig I Trøndelag er det tre former for vern som er av betydning for marin sektor; Nasjonale laksefjorder, marine verneområder og verneformål i henhold til sjøfugl, våtmarksområder, korallrev etc. Trøndelag har betydelige områder som er interessante for vern både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Vern av kystsonen i utvalgte områder vil være viktig for å bevare unike habitater og organismer, og det vil også være viktig å beholde referanseområder i forhold til å kunne måle effekter av klimaendringer. Klimaendringene vil etter hvert påvirke både økosystemer i hav/kyst og næringsmessig virksomhet basert på marine ressurser. Revidering av forvaltningsplaner og forskrifter Det er etablert et sett med forvaltningsplaner og forskrifter knyttet til forvaltning av ulike typer verneområder. En del verneområder (i eksempelvis Froan) ble etablert lenge før oppdrettsnæringen hadde noe særlig omfang og siden etablering har også bruk av kysten i andre sammenheng endret seg betydelig. Det kan derfor være behov for en gjennomgang av planer og forskrifter på nytt og deretter foreta enkelte justeringer. Naturverdier som forutsetter bruk Kysten har i uminnelige tider vært preget av menneskelig aktivitet og slik vil det også være i fremtiden. Enkelte naturverdier er avhengig av menneskelig tilstedeværelse for å fremstå som en attraktiv naturverdi. Særlig i reiselivssammenheng kan dette være viktig. Bruken endrer seg, men vern av verdier på kysten omfatter ofte, eller er i nærheten av, menneskelig aktivitet. I dag er det oppdrettsaktivitet og noe fiskeriaktivitet, sammen med reiseliv som utgjør mesteparten av disse aktivitetene på Trøndelagskysten. Det er derfor viktig å fremskaffe mer kunnskap om hvordan eksempelvis et oppdrettsanlegg påvirker naturverdier i sin nærhet slik at man i størst mulig grad kan gjøre riktige vurderinger om bruk og vern er forenlig. Det er også viktig å få mer kunnskap om hvordan man kan ivareta oppvekst- og leveområder for høstbare fiske- og skalldyrarter, noe som bl.a. omfatter god kartlegging av ressursene. Her er fiskernes egen kunnskap viktig. Villaks og sjøørret Trøndelag er et sentralt område for villaks og regionen har et særlig ansvar for å bevare den ville laksen, samt sjøørretten. Sentrale nasjonale laksefjorder er etablert i Trøndelag og den videre utvikling av oppdrettsnæringen må skje på en måte som gjør at den ikke er en trussel for villaks eller sjøørrett. Særlig viktig er det å ha kontroll på lakselus og rømming slik at ville laks og sjøørret ikke påvirkes negativt. Sjøørret er særlig utsatt da den ikke går opp i elvene og kunnskapen om vandringsmønsteret er for dårlig. Lakselus er for tiden den største utfordringen (se strategi 1 og 2) og kjernen i problemstillingen er hvordan lakselus fra oppdrett påvirker villaks. Målet må være at lakselusnivået er såpass lavt at det ikke medfører noen ulempe for villaksen, og særlig viktig er påslag av lus på utvandrende smolt. Det finnes en god del kunnskap om dette og forskningen er særlig knyttet gjennomført av Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Likevel er det fortsatt mange kunnskapshull og blant annet er det behov for å utvikle gode og effektive metoder for å måle på ulike indikatorer. Rømming er svært uønsket både fra en oppdretters ståsted og fra villaksens. Arbeidet må først og fremst rettes inn mot å hindre rømming og her vil teknologiske løsninger sammen med drift og operasjon av anlegg spille en stor rolle. Dette omtales i strategi 2 og denne strategien vil derfor ikke omfatte målformuleringer på dette feltet. Men det er også behov for å fremskaffes mer kunnskap om effekten av at oppdrettslaks blander seg inn i villaksbestandene. I hvilke grad blander oppdrettslaks seg med villaks? Hvor mye oppdrettslaks er det på gyteplassene? Hva er de reelle genetiske effektene på bestandsnivå? Er det mulig å skille ut oppdrettslaks slik at den ikke gyter i elva? Spørsmålene er mange, og krever en tverrfaglig tilnærming der man tar i bruk ulike metoder. Trøndelag har svært dyktige kompetansemiljøer innen både biologi (NINA, Artsdatabanken, DN, NTNU, Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø) og teknologi (NTNU, SINTEF) og her i regionen er det all grunn til at man bør være 34

37 Strategi 7: Bruk og vern av kysten n i første rekke i å fremskaffe ny kunnskap både i forhold til effekter av oppdrett på villaks og sjøørret og utvikling av løsninger for å hindre negative effekter. I tillegg til kunnskapsutvikling, vil Trøndelag kunne ta en helt spesiell posisjon ved å legge til rette for ulike Dialogforum mellom det som i dag fremstår som motstridende interesser når det gjelder villaks og oppdrettslaks. Både villaksen og oppdrettslaksen taper på et høyt konfliktnivå, og dialogforum vil kunne bidra til å få en konstruktiv debatt med saklig innhold. Det vil være behov for å legge til rette for ulike Dialogforum både med hensyn til inn-hold, deltagelse og tidsperspektiv. Kystsoneutvikling Trønderske kompetansemiljøer har gjennom mange år etablert en kunnskapsbase, utviklet verktøy og gjort grundige undersøkelser av trøndelagskysten. Tidligere viktige prosjekter er blant annet HASUT prosjektet (Bonitetsprosjektet, Arealprosjektet og nye marine grunnkart ). 64 0'N 63 58'N ± 8 50'E Kartlagt område: 8 55'E 9 0'E 9 5'E Batymetri, prøvepunkter og videolinjer 63 56'N 64 0'N 63 56'N 63 58'N I dag er det flere løp som går og et av de viktigste er prosjektet ikyst 17 (icoast - Integrated coastal area management - Working out a framework for coastal development) - et 3 årig forskningsprosjekt som omhandler integrert kystsoneutvikling. Målet er å utvikle kunnskap og metoder til bruk for helhetlig planlegging, forvaltning og næringsutvikling i kystsonen. En vil spesielt studere Trøndelagskysten, Vestfjorden og Altafjorden. Prosjektet er initiert og styrt fra Trøndelag 'N 63 52'N 63 54'N ^_ ^_ ^_ ^_ ^_ ^_ ^_ ^_ ^_ 63 50'N 63 52'N 63 54'N Prosjektet Kysten er klar (en sammenslutning av kystkommuner i Sør-Trøndelag) har tatt initiativ til å få skråfotografert hele kystlinjen i Sør-Trøndelag, noe som gir grunnlag for å etablere digitale kartgrunnlag. Det er også planer om å lage kartgrunnlag som viser topografien under overflaten i store deler av Trøndelag 'N 63 46'N km 'E 8 55'E Tegnforklaring: ^_ Sedimentprøver Dybde (m) 15 Videolinjer 100 Dybdekoter (20 m) 'E 9 5'E 63 48'N 63 46'N Kart: NGU Deler av Trøndelagskysten er sannsynligvis den best kartlagte kyststrekning i Norge, og Trøndelag har tunge naturvitenskapelige kompetansemiljøer med mulighet for å videreutvikle kunnskap om økologiske sammenhenger som grunnlag for bruk og vern av kystsonen. Trøndelag har potensial til å bli et nasjonalt og internasjonalt demonstrasjons område der man tester ut nye forvaltningsmodeller for bruk og vern av kystsonen. Mål Bli Norges fremste område for utvikling og bruk av planverktøy og modeller for bruk og vern og forvaltning av kystsonen. Å fremskaffe mer kunnskap om hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker og samspiller med naturverdier og andre samfunnsinteresser. Legge til rette for god dialog mellom ulike næringsinteresser, kompetansemiljø og forvaltning knyttet til oppdrett og andre brukerinteresser (villaks, sjøørret, vill marin fisk mm)

38 Strategi 8: Synergier mellom blå og grønn sektor Johan Wildhagen/EFF 36

39 Strategi 8: Synergier mellom blå og grønn sektor n Strategi 8. Synergier mellom blå og grønn sektor Landbrukssektoren i Trøndelag er nasjonalt ledende. Den representerer 4 % av dyrkbart areal i Norge og omsetter 11 % av landbruksvarene. Landbruket i Trøndelag karakteriseres ved en variert primærprodusentstruktur, samtidig som man har store næringsmiddelkonsern. Deler av landbruket i Trøndelag har de siste årene lyktes i å utvikle lokal matproduksjon, og etablere Trøndelag som et av de mest spennende utviklingsområdene for denne type produksjon. Egne merkevarer utvikles. Felles utfordringer Fiskeri- og havbrukssektoren og landbrukssektoren har begge sin primærproduksjon i distriktene og står overfor en rekke av de samme utfordringer knyttet til det å rekruttere de gode hodene, det å sikre seg den rette kompetansen, fraflytting og urbanisering. Både blå og grønn sektor sliter med lav rekruttering til utdanningstilbud. Samtidig har man en del grunnleggende felles kompetansebehov knyttet til biologisk forståelse, kunnskap om kvalitet, formelle sertifikatkrav for operatører, bruk av IKT, økonomikunnskap, matvaresikkerhet/dokumentasjon, markedsføringskunnskap med mer. Andre områder der det kan være rom for økt samarbeid er produksjon av fôr (fra landbruket som innsatsfaktor i oppdrettsfôr), produksjon av grønn energi og utnyttelse av restråstoff (her er eksempelvis husdyrfôr en av flere markeder for proteinhydrolysat basert på restråstoff fra oppdrett av fisk). Foredlingsleddet er også aktuelt område for mer samarbeid. Matopplevelsen i sentrum En viktig del av Felles Fylkesplan fokuserer på trøndersk mat som et fortrinn som skal utnyttes bedre. Der slås det fast at Trøndelag har gode naturgitte forutsetninger for matproduksjon både fra land og sjø. Et viktig resultat av et av målene Samhandlingsprogrammet var etableringen av selskapet Oi! Trøndersk mat og drikke og Trøndersk Matfestival. Oi! har bidratt til å sette fokus på trøndersk mat og drikke på en svært positiv måte og bør videreføres. Det har vært en utfordring å få et engasjement fra marin sektor i arbeidet som Oi! gjør, men her er det en positiv utvikling. Det siste året har mange bedrifter fra marin næring blitt medeiere i Oi! Stadig flere sjømatselskaper ser eksempelvis nytten og viktigheten av å delta i Trøndersk Matfestival, noe som eksempelvis særlig Sildebordet i Munkegata under Trøndersk Matfestival i 2010 er et bevis på. Matopplevelsen må settes i sentrum for både blå og grønn sektor. Både tilberedning, servering og det ernæringsmessige er viktig. Helseaspektet blir stadig viktigere og lokalt produsert mat får høyere status. Hvordan kan grønn og blå sektor jobbe sammen for å styrke den totale Matopplevelsen? Samarbeidet gjennom Trøndersk Matfestival er et godt eksempel på konkretisering av et slikt samarbeid og den bør videreutvikles. Andre tiltak som er med å styrke den gode Matopplevelsen i nærmiljøet vil være viktige. Det norske (og regionale) markedet innen sjømatsektoren har vært mindre fokusert enn de internasjonale. Det er en økende erkjennelse av at for å lykkes internasjonalt er det også viktig å være god i de nære markedene. Marin sektor har mye å lære av landbruket med hensyn til produktutvikling, merkevarebygging og hvordan man opererer i nærmarkeder. Landbrukssektoren er inne i en kraftig omstillingsperiode og vil kunne lære av fiskeri- og havbruksnæringens internasjonale fokus. Økt produktdifferensiering Begge næringene opererer med stor grad av standardiserte volumprodukter. Også i fremtiden vil det være en del produkter som vil være svært standardiserte og som selges i store volum, men det vil også være viktig å utvikle differensieringsstrategier slik at man kan tilby en større bredde i produktspekteret næringsmiddelindustrien kan i dag. Bruk av utenlandsk arbeidskraft Bruk av utenlandsk arbeidskraft er utstrakt både innen landbruket og marin sektor. I seg selv er ikke dette et problem og det er heller ikke noe vesentlig nytt, i hvert fall ikke langs kysten som har lange tradisjoner i å bruke 37

40 n Strategi 8: Synergier mellom blå og grønn sektor utenlandsk arbeidskraft. Det er likevel noen åpenbare utfordringer knyttet til å ha stor andel av utenlandske arbeidere som for eksempel ulovligheter knyttet til sosial dumping (brudd på regelverk som igjen påvirker omdømmet), språklige utfordringer og generelt dårlig kulturforståelse hos arbeidsgiver. Marin Strategiplan foreslår en egen strategi for å styrke samarbeidet mellom blå og grønn sektor i Trøndelag, og er av den oppfatning at Trøndelag med et slikt samarbeid kan styrke viktige områder innen flere deler av verdikjeden. VRI Trøndelag omfatter både blå og grønn sektor i sin matstrategi, og har vært, og vil være et viktig verktøy for å realisere gode tiltak rettet mot blågrønn sektor i den kommende 4 års perioden. I tillegg vil det kommende Trønderske Matmanifestet (planlagt signert februar 2011) bekrefte regionens ønske om utvikling av en sterk trøndersk matregion basert på lokale råvarer både fra blå og grønn sektor. Mål Skape og videreutvikle nettverk og arenaer for matkultur, mattradisjoner og den gode matopplevelsen basert på trønderske råvarer. Stimulere til samarbeid mellom grønn og blå sektor for å styrke rekrutteringen og sikre seg den rette kompetansen. Utfordre de store volumaktørene på muligheter for samarbeid på ulike områder som innovasjon, arbeidskraft, marked, mm. 38

41 Grunninvesteringer Plotnikov Dreamstime.com 39

42 n grunninvesteringer 4.3 Grunninvesteringer Med grunninvesteringer menes i denne sammenheng: Infrastruktur Utdanning og forskning Virkemiddelapparat Grunninvesteringene er nødvendig for å realisere de fleste av strategiene som er nevnt og i enkelte tilfeller er også grunninvesteringene omtalt i selve strategiene. Imidlertid omfatter grunninvesteringene områder som hver for seg er svært komplekse, med egne strategier og handlingsplaner og de vil derfor ikke bli gjenstand for spesielt fokus i denne planen. Vi vil i korthet peke på hva som er de viktigste områdene for marin sektor i Trøndelag Infrastruktur Infrastruktur er et omfattende begrep, men i denne sammenheng mener vi områder av direkte betydning for bedriftene innen marin sektor Oppgradering av veinettet: Særlig viktig er veistrekningene til sentrale fiskeri- og havbruksområder. Også oppgradering av E6 er av stor betydning. Konkurransedyktig energipris Vann av god kvalitet God mobildekning Bredbåndstilknytning Godt utbygd offentlig transporttilbud Godt utbygd flyplass tilbud i hele regionen I tillegg kommer selvsagt den infrastruktur som er nødvendig for at folk skal bo og trives langs kysten viktig, men det fører for langt å komme inn på det her Utdanning Så godt som all ungdom tar i dag videregående skole og det finnes i dag utdanningstilbud innen fiskerifag i videregående skole. Søkningen til linjene er dårlig og flere tilbud står i fare for å bli lagt ned. Utfordringen er å få flere til å søke slik at tilbudet opprettholdes. Mange ungdommer oppfatter ikke næringen som attraktiv og som en aktuell fremtidig arbeidsplass. Næringen må selv ta ansvar i forhold til kompetanseutvikling og rekruttering. Det er en utfordring å hele tiden kunne tilby en utdanning som er i tråd med de krav næringen stiller til en kandidat enten det er på videregående skole eller høyere nivå. Næringen har signalisert at kandidatene ofte har for lite praksis og har for lite kunnskap om den funksjonen de skal fylle. Læreplanene innen fiskerifag inneholder for lite praksis. Kvaliteten på den utdanning som tilbys er også sentral, og god kvalitet vil i fremtiden kreve et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringen. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på ulike nivå er positivt. NTNU er i ferd med å etablere et samarbeid med Frøya videregående skole innen Matfag, noe som er svært positivt. Likedan samarbeidet mellom Mære vgs og Frøya vgs. Generelt sliter realfag med rekrutteringen og det gjelder også de akvakultur/fiskerirelaterte tilbud på høyere nivå i Trøndelag. I tillegg velger mange på marin utdanning olje/offshorevirksomhet som arbeidsplass og ikke havbruk og fiskeri. 40

43 grunninvesteringer n Flere av instituttene i Trondheim har vært, og er, attraktive arbeids- og utdanningsplasser for utenlandske kandidater, noe som er et kvalitetsstempel på de akademiske miljøene. Dette bør videreutvikles. Til sammen vil forsknings- og utdanningstilbudet i Trøndelag kunne tilby attraktive og spennende studieplasser /forskningsarenaer for studenter og forskere fra hele verden. Det at utlendinger kommer hit for utdanning og forskning kan være med på å heve statusen også for norske ungdommer. Mange bedrifter benytter seg i stor grad av utenlandsk arbeidskraft der hvor det er vanskelig på rekruttere nordmenn. Etter all sannsynlighet vil denne utviklingen fortsette. Flere bedrifter har etablert egne skoler for å heve kompetansen hos egne ansatte i samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Ser nå starten på mer forpliktende samarbeid mellom marin næring og utdanningsinstitusjoner. Dette bør videreutvikles. I tillegg ser vi samarbeid mellom høyere utdanning og videregående nivå Virkemiddelapparat Med virkemiddelapparatet menes her: På regionalt nivå: Innovasjon Norge Fylkeskommunene Kommunene VRI Trøndelag Regionalt Forskningsfond Midt-Norge På nasjonalt nivå: Norges Forskningsråd, Ulike departement Næringens egen FoU-fond (FHF) Fiskesalgslag, Eksportutvalget, m.v. Marin Strategiplan Trøndelag er avhengig av et spleiselag mellom alle parter i fiskeri- og havbruksnæringens verdikjede for å kunne realiseres. Imidlertid er det avgjørende at både det regionale og nasjonale virkemiddelapparat tar prioriteringene i Marin Strategiplan inn over seg og legger den til grunn for bruk av sine virkemidler framover Samhandling mellom Fylkeskommunene og kommunene viktig I arbeidet med Marin Strategiplan er samarbeidet mellom fylkeskommunene og aktuelle kystkommuner (med stor marin virksomhet) viktig. Fylkeskommunene ønsker å styrke samarbeidet med kommunene i regionen gjennom dialogmøter og der bør Marin Strategiplan diskuteres. Også andre fora som eksempelvis de geografiske programmene som er startet opp i regi av Fylkeskommunene vil være viktige arenaer for å ta opp og diskutere Marin Strategiplan. 41

44 n 5. realisering av strategiene Stig Nidar Selvåg 5 Realisering av strategiene Marin Strategiplan Trøndelag gir viktige signaler inn mot fylkeskommunale prosesser og planverk, og vil ligge til grunn for den fylkeskommunale satsingen de neste fire årene. En realisering av planen vil også kreve at virkemiddelbruken endres slik at den blir i tråd med det som Marin Strategiplan skisserer. Og sist, men ikke minst, en realisering fordrer aktive og modige politikere. Marin sektor i Trøndelag er mangfoldig og består av en rekke aktører med til dels ulike markeder og verdikjeder, samtidig som man har en del felles problemstillinger. Marin Strategiplan har i sine hovedstrategier forsøkt å tegne opp hvordan man sammen kan løse felles problemstillinger, og den fordrer at aktørene i verdikjeden stiller seg bak arbeidet når Marin Strategiplan skal realiseres både med hensyn til kompetanse og kapital. Målet er økt verdiskapingen innen den samlede marine sektoren. 5.1 Styringsgruppe Marin Strategiplan skal være en plan for en samlet fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag, inkludert avledet virksomhet. Organisering av arbeidet med å realisere planen må gjenspeile planens ambisjon som sier at Trøndelag skal fremstå som koordinert og målrettet innen marin sektor, og at planen skal bidra til økt samhandling. Både næring, forvaltning og forskning må bidra hvis strategiene skal kunne realiseres. Det ble i forrige planperiode opprettet en styringsgruppe bestående av representanter fra næring, forskning og forvaltning. Erfaringene fra denne planperioden tilsier at ordningen med en slik styringsgruppe videreføres, og følgende bør være representert på ledelsesnivå i gruppen: FHL Midt-norsk havbrukslag Fiskarlaget Midt-Norge Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Innovasjon Norge Trøndelag Fiskeridirektoratet region Trøndelag Sintef fiskeri og havbruk Kysten er klar, Sør-Trøndelag Kystgruppen (Ytre Namdal regionråd), Nord-Trøndelag Fylkesmannen Styringsgruppen skal sørge for at intensjonene i Marin Strategiplan blir oppfylt. Styringsgruppen skal være en premissgruppe for virkemiddelapparatet og følge opp at innretning på og bruk av virkemidlene er i tråd med Marin Strategiplan. Styringsgruppen skal utvikle egne handlingsplaner for hver strategi. Handlingsplanene skal inneholde forslag til konkrete tiltak og det må komme tydelig fram målsetting, innhold, ansvar (organisering) og finansiering under hvert tiltak. Styringsgruppen skal særlig ha fokus på tiltak som bidrar til økt samhandling mellom aktører i regionen. 42

45 5. realisering av strategiene n 5.2 Administrativt For å holde kostnadene på et minimum og unngå byråkratisering er styringsgruppen av den oppfatning at det ikke bør opprettes et eget organ for å ta seg av gjennomføring av Marin Strategiplan. Fylkeskommunene bør derfor ha ansvaret for administrativ oppfølging av planen. Fylkeskommunene må imidlertid prioritere ressurser slik at arbeidet med oppfølging av Marin Strategiplan får høy prioritet. Ved gjennomføring av enkelte tiltak kan lokale prosjektledere engasjeres. 5.3 Veiledning, forankring og formidling De senere årene har det offentlige veiledningsapparatet rettet mot fiskeri- og havbruksnæringen langs kysten blitt svekket, blant annet som følge av omstrukturering i Fiskeridirektoratet, samtidig som det har foregått en sentralisering av en del av veiledningsfunksjoner. Det oppleves av aktørene langs kysten som om veiledningsapparatet er langt unna deres hverdag. I arbeidet med å realisere Marin Strategiplan vil det være viktig med en god koordinering og økt profesjonalisering innen veiledningsapparatet slik at næringen og andre opplever at veiledningsapparatet har en nærhet til deres utfordringer. Planen bør også formidles til alle berørte parter gjennom utsendelser, bruk av Internett og gjennomføring av lokale samlinger. Etter hvert som resultater foreligger må også disse formidles bredt i regionen. Det bør derfor utvikles en egen plan for formidling. 5.4 Tidshorisont Tidshorisonten for Marin Strategiplan er

46 n Marin Strategiplan Trøndelag Kilder Felles Fylkesplan Trøndelag FHL. Statistikk. Fiskeri- og kystdepartementet: Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Fiskeridirektoratet. Statistikk. HASUT, Havbruk Trøndelags havbrukspotensial kartlegging og vurdering av utfordringer. Utarbeidet av KPMG AS, Senter for havbruk og fiskeri HASUT, Sluttrapport for HASUT-prosjektet. Innovation for a better future. Sustainable chemistry strategic research agenda Lite utnyttede ressurser (LUR). Artikkel i Kyst og havbruk 2005 av Per Gunnar Kvenseth (Stiftelsen Norsk Sjømatsenter) og Stein Mortensen (Havforskningsinstituttet). Kapittel 2 Biologiske verdier. Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Samhandlingsprogrammet Norsk Fiskeoppdrett nr 12a. Bærekraft i lakseoppdrett. NTNU. Science Plan 2020 Vision and Strategic Research Agenda RUBIN rapport 167. Internasjonal markeds- og industrianalyse for biomarine ingredienser. Sandberg, M.G. m. fl., Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2008 en ringvirkningsanalyse. SINTEF rapport nr A Vestlandsrådet, Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. Bakgrunnsdokument Nye arter. Utført av SINTEF Fiskeri og havbruk. Volden, G.H. m fl., Verdiskapingsanalyse for Kysten er klar. SINTEF rapport nr F Winther, U. m.fl Bistand til metodeutvikling og kartlegging av regionale fortrinn for marin næringsutvikling. SINTEF rapport A Winther, U. m.fl Strategi for norsk blåskjellnæring. SINTEF rapport nr A

47 Marin Strategiplan Trøndelag n

48 Forside: Stort bilde: Erik Røed. Små bilder fra venstre: Tom Haga/EFF. EFF. SINTEF. Jean Gaumy/EFF. Bakside: Tomislav Pinter Dreamstime.com. Grafisk design: Britt Inger Håpnes.