Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1
Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000 måltider i barnehagen! 03.11.2011 2
Hverdagsmaten skal forebygge: Kortsiktig Langsiktig Jernmangel Vitamin/mineral mangel Karies Fordøyelsesproblemer Vektproblemer Hjertekarsykdom Overvekt Diabetes 2 Flere typer kreft Beinskjørhet 03.11.2011 3
Studie: Mat og måltider i barnehagen (2005) UTFORDRINGER: Mer grovt brød Mer grønnsaker Redusere bruk av helmelk Reduksjon av fet og sukkerrik mat ved markeringer 03.11.2011 4
SUKKER 1 åringer: 40% over anbefalt nivå 2 åringer: 55% over anbefalt nivå 4 åringer: 80% over anbefalt nivå 03.11.2011 5
Tomme kalorier/uke 1-2 år: 1 bolle 2 glass saft 2 glass saft eller 1 kakestykke 1 ispinne 50 g godter 2-5 år: 2 gl saft 1 liten pk chips 1 kanelbolle eller 1 kakestykke 4 mariekjeks 3,3 dl brus 5 dl popkorn 1 ispinne 03.11.2011 6
Er kunstige søtstoff Farlige? 03.11.2011 7
Hva er et sunt kosthold? 03.11.2011 8
Nye norske kostråd 2011 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge 03.11.2011 9
Basert på matvarer Det har vært stor utvikling innen matvarebasert forskning. Alle råd tar utgangspunkt i: - kunnskapsstatus i vitenskapelig litteratur - kostholdet og helsetilstanden i Norge. Rune Blomhoff 03.11.2011 10
Noen overskrifter fra aviser: Steinalderdietten: Myndighetenes ernæringsråd bør revideres Steinalderdietten virker ikke Melkefett dreper Melkefett er sunt likevel Tran og fiskefett er uten effekt Krillolje er den beste kilden til omega 3 Svensk lege anbefaler overvektige og diabetespasienter et fettrikt kosthold Fettfattig kosthold gir lavest vekt Større appetitt av fet mat Fet frokost er det beste Rune Blomhoff 03.11.2011 11
Dokumentert helseeffekt Nyheter i aviser er hovedsakelig gjengivelse av enkeltstudier Offisielle kostråd: Omfattende krav til vitenskapelig dokumentasjon Mange typer studier er nødvendig - mekanismer: celler og forsøksdyr - Befolkningsstudier- observasjonsstudier - Eksprimentelle studier kliniske studier Rune Blomhoff 03.11.2011 12
Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. Velg hovedsakelig matvarer som inneholder begrensede mengder fett, sukker og salt. Begrens mengden rødt kjøtt og energirike matvarer. 03.11.2011 13
Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk Drikke med tilsatt sukker som brus og saft bør begrenses Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede matvarer (lavere fett, sukker og salt og mer fiber enn sammenlignbare matvarer) Vekten bør være i normalområdet. 03.11.2011 14
Råd 3 Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 100 gram per porsjon 1 glass juice kan være en porsjon Variert Tomater, kål og grønnsaker i løkfamlien Potet er ikke en del av 5 om dagen, men en næringsrik matvare som med fordel kan inngå i kostholdet 03.11.2011 15
Råd 5: Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. Det anbefales at man spiser 300 400 gram fisk i uken. Omkring halvparten av den norske befolkning spiser mindre enn anbefalt. Både mager og fet fisk kan inngå, men det anbefales at minst 200 gram er fet fisk. 03.11.2011 16
Rolle Kultur Læring - Folkehelse 03.11.2011 17
De gode valgene må normaliseres - uten moralisering 03.11.2011 18
DET SKAL VÆRE LETT Å VELGE SUNT 03.11.2011 19
Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode matvaner sett i lys av at sosialulikhet i helse øker. 03.11.2011 20
FNs Barnekonvensjon: - sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om, og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker. 03.11.2011 21
De voksne har ansvar for å servere variert og bra mat. Barna bestemmer hva og hvor mye. 03.11.2011 22
5 om dagen 03.11.2011 23
Tallerkenmodellen Et sunt middagsmåltid inneholder mye grønnsaker. Se for deg at du deler en tallerken i tre like deler: 1/3 inneholder grønnsaker 1/3 poteter, ris eller pasta 1/3 inneholder fisk, kjøtt eller belgfrukter Kilde: Helsedirektoratet 03.11.2011 24
Grovhetsmerking brød Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: 75-100% sammalt mel og hele korn 03.11.2011 25
Nok jern! Grove kornprodukter Jernrike pålegg: leverpostei, jernberiket brunost/prim, rent kjøttpålegg, fiskepålegg Kjøtt, fjærfe til middag Rikelig med grønnsaker Sørg for nok C-vitamin: frukt, paprika, juice, potet, grønnsaker generelt 03.11.2011 26
STERKE BEIN NOK KALSIUM (Ca)? 3 porsjoner meieriprodukter (ost/melk) gir 600 mg kalsium som er dagsbehov (2-5 år) Hvis barnet ikke drikker/tåler melk: - sesamfrø, sardiner, mandler er rik på Ca Hvis barnet tåler hvit ost bør det brukes daglig. Tilskudd av kalsium bør vurderes hvis man ikke liker/tåler melkeprodukter. 03.11.2011 27
Vi har behov for fett! 1/2 parten av hjernens tørrvekt er fett Regelmessig mens, fertilitet Energikilde og smaksetter på mat 03.11.2011 28
Foto: Bjørn-Are Melvik 03.11.2011 29
Foto: Bjørn-Are Melvik 03.11.2011 30
Velg fisk: Som pålegg Røkt og marinert Hermetisk; makrell i tomat og sardiner i olje. Reker/skalldyr Fiskekaker/fiskepudding Kilde: Helsedirektotatet Til middag, gjerne fet fisk Koke, dampe, bake eller grille i folie, evt. steke Røkt og marinert Fiskekaker/fiskepudding 03.11.2011 31
www.fiskesprell.no Barnehager barneskoler ungdomsskoler 03.11.2011 32
MER (www.frukt.no) Idrettslag Barnehager Kantiner 03.11.2011 33
Nasjonale retningslinjer: Legge til rette for minimum to faste, ernæringsriktige fullverdige måltider hver dag med medbragt eller servert mat. Sette av god tid til hvert måltid slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist hjemme. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn spesielt de yngste kan ha behov for å spise oftere. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna. 03.11.2011 34
Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat. Ivareta måltidets pedagogiske funksjon. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser. Måltidene bør inneholde mat fra følgende grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornpr, potet, ris, pasta Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, sjømat, kjøtt, ost, egg, erter,bønner.. 03.11.2011 35
Plantemargarin og olje bør velges foran smør og smørblandede margariner. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstralett melk eller lett melk. Vann er tørstedrikk mellom måltidene og bør også tilbys til måltidene. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås. De fleste feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. 03.11.2011 36
NØKKELHULLET 03.11.2011 37
Nyttige adresser/linker: www.matportalen.no - Undervisningsmateriell www.shdir.no - Ernæring og fysisk aktivitet, skole og barnehage www.mat.no og www.godfisk.no - brosjyre: Måltidet og tilhørende undervisningsopplegg. www.nfk.no - Folkehelse www.fiskesprell.no - informasjon/penger til fiskemåltid/oppskrifter www.brodogkorn.no www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no 03.11.2011 38