Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra VNG Norge AS om boring av to letebrønner 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A, og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, krav til beredskap mot akutt forurensning. Vi stiller krav utover VNGs forslag til beredskapsløsning om at de må være forberedt på en raskere aksjon i kyst- og fjordområdene dersom utslippssituasjon og værforholdene tilsier det. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra VNG Norge AS (heretter kalt VNG) datert 19. desember 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn VNG søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av to letebrønner 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A i lisens PL 586. Brønene er lokalisert i den sørlige delen av Norskehavet, henholdsvis ca. 31 og 34 km sør-sørvest for Njord A og 57,5 og 61,5 km sørvest for Draugen. Nærmeste avstand til land er 83 km (Frøya). Vanndypet på borestedene er henholdsvis 335 og 343 meter. De to brønnene vil ha veldig lik brønndesign og vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Arctic. Planlagt borestart er juni 2015. Boretid er for hver brønn beregnet til 52 dager ved tørr brønn. Ved funn vil det for begge brønner bli vurdert gjennomført brønntest og boret sidesteg. Totalt varighet for boring av hovedløp, brønntest og sidesteg ved funn er beregnet til 135 dager for hver av brønnene, dvs. totalt 270 dager for hele operasjonen. Borestedsundersøkelser gjennomført i august-september 2014 har ikke avdekket spesielt sårbare miljøverdier på havbunnen i undersøkelsesområdet. Akvaplan Niva har på vegne av VNG utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønnene. Analysen fokuserer på de primære analyseperiodene (april-september for 6406/12-4S og juni-november for 6406/12-5S), men analysen viser også endringer i miljørisiko og beredskapsbehov over året. Med noe høyere utslippsrater, identiske varigheter og oljetype, og kun 3 km mellom brønnlokasjonene, vil oljedriftssimuleringene for 6406/12-4S også dekke 6406/12-5S ifølge analysen. Pil-oljen som tidligere ble funnet i lisensen, og tilhørende forvitringsstudie er lagt til grunn for analysene. På senvåren og om sommeren, dvs. april-august, er det sjøfugl kystnært som gir størst utslag i miljørisiko, mens om høsten og vinteren (september-mars) er utslagene i miljørisiko vesentlig større for sjøfugl i åpent hav. Anbefalt beredskap mot akutt forurensning er basert på miljørisiko- og beredskapsanalysen og en dimensjonerende rate på 4409 Sm 3 /døgn (vektet rate for overflateutslipp). Foreslått kapasitet er fire til seks NOFO-systemer i åpent hav, med første operativt system på plass innen 7 timer og fullt utbygd barierre innen 19 timer. Beredskapen i kyst- og strandsone anbefales å omfatte fire kyst- og tre fjordsystemer. Disse skal kunne være på plass innen 7,6 døgn som tilsvarer 95-persentilen av korteste drivtid inn til kysten. Dersom aktiviteten 2

forskyves inn i vinterperioden (desember-februar) beregner VNG at beredskaspbehovet kystnært vil øke til fire kyst- og seks fjordsystemer. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 13. februar 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet påpeker at det forventes sporadisk fiskeriaktivitet med konvensjonelle fiskeredskap i området i den omsøkte tidsperioden. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig utslipp av kjemikalier. Når det gjelder eventuelle merknader vedrørende biologiske ressurser, antas disse ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet forventer at det stilles strenge krav til at VNG tilstreber å bruke BAT for å redusere kjemikalieutslipp til det marine miljøet. Instituttet har ikke ytterligere merknader til søknaden. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene VNG bekrefter å ha gått gjennom uttalelsene og svarer at de vil sørge for at aktuelle kommentarer blir ivaretatt i den videre planleggingen av brønnene. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og 3

økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. I influensområdet fra en potensiell oljeutblåsning som følge av aktiviteten finnes det gyteomeråder til flere viktige fiskearter, blant annet snabeluer og vanlig uer som er vurdert som henholdsvis sårbar og truet på norsk rødliste for arter. Hensyn til disse er tatt med i miljørisiko- og beredskapsanalysen gjennomført på vegne av operatøren. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for 4

miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelsen omfatter ikke forbruk eller utslipp av stoff i rød kategori utover det som inngår i kjemikalier i lukkede system. Dette forbruket er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 124 tonn stoff i gul kategori fordelt på de to brønnene. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 6018 tonn stoff i grønn kategori fordelt på de to brønnene. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker VNG søker om å bruke oljebasert borevæske i intermediærseksjonene (17 ½" og 12 ¼") og reservoarseksjonen (8 ½") i begge brønenne, samt i sidestegene. Intermediærseksjonene vil ifølge VNG bores gjennom høyt reaktive formasjoner, og bruk av oljebasert borevæske (OBM) vil bidra til bedre stabilitet og hullrensing i brønnbanen. God stabilitet og redusert forbruk av boprevæske er VNGs begrunnelse for at de søøker om bruk av OBM også i reservoarseksjonene og i sidestegene. Det vil ikke være utslipp til sjø av borekaks med vedheng av OBM. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av OBM ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde av OBM som tillates brukt i hver av brønenen er gitt i den vedlagte tillatelsen. Kjemikalier i lukkede system VNG har søkt om bruk av 34 000 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 14 600 kg er stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. 5

Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 25 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i totalt 135 dager for hver av brønnene. Brønn 6406/12-4 6406/12-5 Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx CH 4 PAH 10698,8 182,3 16,9 9,5 - - 8011,9 13 7,4 7,6 0,1 0,03 10698,8 182,3 16,9 9,5 - - 8011,9 13 7,4 7,6 0,1 0,03 I følge VNG er det viktig å gjennomføre produksjonstest for å kunne: bestemme reservoarets produksjonsegenskaper bekrefte reservoarets trykk og temperatur vurdere reservoarets oppbygging (laginndeling, grenser, kontaktflater) samle inn representative nedihulls- og overflateprøver Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Alikevel vil Miljødirektoratet understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på klima og helse. Vi stiller 6

derfor krav om at operatøren minimerer utslippene fra en eventuell brønntest både til luft og sjø. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. 7

Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Det er foretatt en overlappsanalyse mellom relevante fiskearter med gytetid som sammenfaller med opprinnelig planlagt boreperiode for brønn 6406/12-4 S&A (aprilseptember), og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade på 50 ppb olje. Resultatene viser at området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >50 ppb overlapper med <6 % av gyteområdet for fem relevante fiskearter (kveite, snabeluer, vanlig uer, NØA hyse og NVG sild). Det er godt under 1 % overlapp mellom området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >100 ppb og artenes gyteområde. Med planlagt oppstart nå satt til juni 2015, vil miljørisikoen knyttet til fisk være enda lavere for begge brønnene. Vår vurdering er at risiko for fisk knyttet til aktiviteten er akseptabel. På senvåren og om sommeren, dvs. april-august, er det sjøfugl kystnært som gir størst utslag i miljørisiko. Det månedlige risikobildet domineres av arter som alke, lunde, rødnebbterne, storskarv og svartbak. Om høsten og vinteren (september-mars) er utslagene i miljørisiko vesentlig større for sjøfugl i åpent hav enn kystnært. Risikobildet domineres av arter som alke, alkekonge, lomvi, lunde og havhest i Norskehavet. Høyest miljørisiko i analyseperioden april-september (tilsvarende brønn 6406/12-4S) er beregnet for lunde, med i underkant av 25 % av VNGs akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig. Alke i Norskehavet gir det største utslaget i miljørisiko i analyseperioden juni-november (tilsvarende brønn 6406/12-5S), med i underkant av 14 % av VNGs akseptkriterie i skadekategori Alvorlig. Pil-oljen som ble funnet i samme lisens i 2014, er valgt som referanseolje for analysene. Ifølge fovitringsstudie utført av SINTEF har Pil-oljen et begrenset potensiale for kjemisk dispergering, spesielt vinterstid. På grunn av oljens høye viskositet, samt et høyt hellepunkt, anbefales det anvendelse av oljeopptakere for høyviskøse oljer for mekanisk oppsamling av denne oljen. VNG har i søknaden foreslått en beredskapsløsning for å håndtere vektet utblåsningsrate på 4409 Sm 3 /døgn som omfatter fire NOFO-systemer i åpent hav. Disse systemene skal ifølge operatøren være operative innen 19 timer, mens første system skal være på plass innen 7 timer. Av de 152 063 simuleringene fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp som ble gjennomført, er det 59,0 % simuleringer som strander. Den totale strandingssannsynligheten ved en potensiell utblåsning fra de to brønenne, hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene, varierer mellom 32 og 35 % over hele året. Ifølge søknaden har VNG planlagt for å kunne ta i bruk fire kystsystemer og tre fjordsystemer for bekjempelse i kyst og fjordområder. Dersom aktiviteten forskyves inn i vinterperioden (desember-februar) beregner VNG at beredskaspbehovet kystnært vil øke til fire kyst- og seks fjordsystemer. Disse skal kunne være på plass innen 7,6 døgn som tilsvarer 95-persentilen av korteste drivtid inn til kysten. Absolutt korteste drivtid i følge drivbaneberegningene er mye kortere (i overkant av 2 døgn). Miljødirektoratets vurdering er at det vil både være viktig med tilstrekkelig ressurser på åpent hav, men også en god beredskap på kyst og strand. Vi stiller derfor krav utover VNGs forslag til beredskapsløsning om at de må være forberedt på en raskere aksjon i kyst- og fjordområdene dersom utslippssituasjon og værforholdene tilsier det. 8

4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet (kr. 54 700) i separat post. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Mihaela Ersvik overingeniør 9

Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet 10