Grunnleggende friluftsferdigheter



Like dokumenter
Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Kompetansemål etter 4. årssteget

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg.

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Isfjorden skole HALVÅRSPLAN. Trinn: 2 Periode: Vår. FAG: Kroppsøving

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars 2016.

Årsplan KRØ 9. trinn

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Halvårsplan kroppsøving 6. trinn 2016

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Oppstart og informasjon om Brandheia leirskole

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

2014 / / 20 5

Program for Beverkolonien våren 2016 Oppstartsmøte, Kjetil Sævareid, Enhetsleder Bever

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Helsefremmende skoler

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

VINTERLEIREN LESJASKOG

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Høsten Holtålen Kommune

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

Ringvålskogen Barnehage FRILUFTSLIVPLAN FOR RINGVÅLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. TRINN 2015/2016 Faglærer: Carl Petter Tresselt MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING FAIR PLAY

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

Periodeplan for harebarna januar og februar 2014.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Velkommen til oss i Furuholmen Friluft

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

MÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014

HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014.

Månedsbrev for april-bjørka

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Gips gir planetene litt tekstur

FEBRUARPLAN FOR SOMMERFUGLEN

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Tverrfaglig bruk av kart og kompass i grunnskolen

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

REFERAT FORELDREMØTE 24.02

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Læreplan i kroppsøving

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.

Desember-brev fra Tigergutt

Transkript:

Polarsirkelen Friluftsråd i samarbeid med Grunnleggende friluftsferdigheter Nordland fylkeskommune Diskusjonsgrunnlag Hva skal vi forvente at barn og unge skal kunne av friluftsferdigheter? Skal vi forvente det sammen av jenter som gutter? Skal vi forvente det sammen av en 1.klassing som en 10.klassing? Skal vi forvente det sammen av en som bor på Træna som en som bor i Hattfjelldal?

Alt må læres Nordmenn er født med ski på beina. Dette er et utsagn vi i mange tiår har spredd som en sannhet. Utsagnet uttrykker nok mest av alt vårt ønske om å knytte vår identitet til vår egen unike natur. Men også for oss som bor her i Norge, er det slik at alle friluftsferdighetene må læres. Uten at våre barn og unge fortsatt får muligheten dette, vil friluftsferdighetene og dermed også friluftslivsaktiviteten reduseres sterkt. Dette igjen vil påvirke oss som mennesker og oss som nasjon. All forskning viser at familien forsatt er de som sterkest sosialiserer våre barn til friluftsaktivitet. Det er besteforeldrene og foreldrene som mest av alt drar med barna på tur. På denne måten har de fleste av oss fått gradvis erfaring med- og ferdigheter i de grunnleggende friluftsferdighetene. Med gode grunnleggende friluftsferdigheter har vi kunnet få en rekke sterke og enestående friluftsopplevelser og mye læring. For å lære må våre barn og unge få muligheten til å lære. Dette betyr at vi voksne må sikre at barn og unge får møte ulike naturmiljø og møte utfordringene som de ulike naturmiljøene gir. Foreldrene har her et særlig ansvar. De velger selv om de vil gi egne barn erfaringer med friluftsaktivitet i ulike naturmiljø. At foreldrene sikrer at barna har klær for å være ute og basisutstyr som en sekk, ski, fiskestang ol er også en forutsetning for å lære grunnleggende friluftsferdigheter. Foreldrenes egen kunnskap og erfaringer spiller en stor rolle for hvilke muligheter barna får. Et økende antall foreldre fra andre kulturer gir friluftslivets fremtid i Norge store utfordringer. Foto: Polarsirkelen friluftsråd Foto: Bjørn-Are Melvik Foreldrene har det overordna ansvaret for barnas læring og utvikling. Barnehagene og grunnskolen er de sterkeste støttespillerne for foreldrene. I gjeldende planer inngår grunnleggende friluftsferdigheter som en sentral del av barnehagenes og grunnskolens virksomhet. Det er dermed et lite paradoks at friluftsliv i forsvinnende liten grad er en del av den norske lærerutdanningen. Dette heftet er et forsøk på å sette fokus på opplæring i de grunnleggende friluftsferdighetene i samhandling mellom foreldre, barnehage og skole. Heftet er tenkt å være et utgangspunkt for å diskuter hvilke forventninger foreldre og skolen har til sine barn i de grunnleggende friluftsferdigheter. Heftet er utarbeidet i Lærende nettverk i friluft. Dette er et nettverk bestående av lærere fra 11 skoler på Helgeland. Dette er Lovund skole, Alteren skole, Aldersund skole, Jektvik skole, Tjongsfjord skole, Selfors barneskole, Selfors ungdomsskole, Lyngheim skole, Hauknes skole, Hattfjelldal skole og Hemnes sentralskole. Nettverket koordineres av Polarsirkelen friluftsråd.

Heftet er bygd opp slik at de grunnleggende friluftsferdighetene er knyttet til ulike miljø. For hvert miljø er det angitt ulike ferdighetsområder. Leseren må selv bruke heftet til å skriftliggjøre egne forventninger til egne elever eller eget barn. Med dette som utgangspunkt må foreldre og skole samhandle i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene. Foreldresamtalen kan her være en viktig arena for å sette grunnleggende friluftsferdigheter på dagsorden.

Grunnlegende friluftsferdigheter i og på snø En gjennomgang av hva kunnskapsløftet sier om grunnleggende friluftsferdigheter, viser at også grunnskolen har et lovpålagt ansvar for arbeidet med å sikre at alle barn og unge i Norge skal tilegne seg de grunnleggende friluftsferdighetene. Læreplanen i Kroppsøvingsfaget - Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er difor viktig å gje barn og unge føresetnader for å vere med i og utvikle ferdigheiter i idrett og andre aktivitetar i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen. Mål for opplæringa er at eleven etter 4.årstrinn skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane Mål for opplæringa etter 7.årstrinn orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng beskrive lokale tradisjonar i friluftsliv planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy utføre enkel førstehjelp praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon Målet for opplæringa etter 10.årstrinn: praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute Også lærerplaner i andre fag legger klare føringer på betydningen av læring i friluft og utvikling av de grunnleggende friluftsferdighetene samt bruk av disse som grunnlag for annen læring. http://www.udir.no/grep

Snø De 11 skolene i Lærende nettverk i friluft har skoleåret 2009/2010 arbeidet med fokus på grunnleggende ferdigheter i og på snø. Hver enkelt deltakende skole har gjennom utvalgte lærere og klasser forsøkt å reflektere over hvilke grunnleggende ferdigheter vi kan forvente at egne elever har. Som faktorer i refleksjonen har vært de naturgitte forutsetningene, den lokale kulturen for friluftsaktivitet i og på snø, samt egne erfaringer og egen kunnskap om barn og unges motoriske og intellektuelle utvikling. Hver enkelt skole har dokumentert egne refleksjoner samt formidlet dette til egne foreldregrupper og elever. Samtlige skoler arbeidet med refleksjon og trening frem mot en felles aktivitetsdag på SNØ. Denne dagen var det samlet omlag 400 elever. Med støtte fra samarbeidsparter i Rana kommune, Rana Røde kors, Statskog, Polarsirkelen vgs idrettslinja og Nordland Orienteringskrets kunne deltakerne velge mellom følgende aktiviteter: Skredsøk Isfiske Bygging i snø Kuler, staup og hopp Orientering i snø med kart og kompass I tillegg ble det fokusert på å slå leir der en jury premierte den beste leiren. Arbeidet ble så sluttført på nettverksmøtet over 2 dager i april 2010. Vi har valgt å dele inn ferdighetene i 5 områder: 1. Å bevege seg i- og på snø 2. Å bygge i snø 3. Å høste i snø 4. Å lage varme og å spise i snø 5. Å kle seg for å være ute i snø For hvert ferdighetsområde er det en tabell med angitt aldersnivå/trinn. Under er det angitt et spekter av ferdigheter knyttet til ferdighetsområde. Brukeren selv kan så formulere egne forventninger til eget barn eller egne elever ved å plassere inn ferdighetene på aktuelt trinn/alder.

Ferdighetsområde 1: Å bevege seg i - og på snø. Under her er det beskrevet en rekke ferdigheter som kan læres når du skal bevege deg i- eller på snø eller is. Sett kryss på de ferdighetene du mener at et barn eller en elev i ditt valgte trinn/alder skal beherske. Gå på ski: gå på flatland i løype gå på flatland i snø tråkke opp en bakke gå fiskebein renne ned en slak bakke renne ned en bratt bakke ta på stavene selv. ta på skiene selv komme seg opp selv når man faller i snøen renne kuler og staup hoppe over et lite hopp gå med klassisk teknikk gå med skøyteteknikk beherske telemarksving gå med skifeller smøre egne ski-festevoks smøre egne ski - gliding ta på slalomutstyr kjøre slalom kunne ploge ned en bakke Ake: sitte på et akebrett alene og ake ned en bakke. dra opp akebrettet selv lage egen akebakke Gå på truger: ta på seg truger selv gå på truger i lite løssnø gå på truger i mye løssnø Gå på skøyter: ta på skøytene selv ballansere på skøyter skyve fra og få fart spille og leke på isen Vurdere farer: Skredfarer Isforhold på vann Værforhold Foto: Polarsirkelen friluftsråd Foto: Bjørn-Are Melvik

Orientere seg: forstå et kart på snødekt mark gå etter et kart gå etter kompass Bære ryggsekk Liten sekk Dagstursekk Sekk for overnatting Gå i- og på snø i sko I løssnø På is Foto: Polarsirkelen friluftsråd Andre ferdigheter: Isklatring Kiting Sledekjøring m/hund Å tisse og bæsje i snø Foto: Polarsirkelen friluftsråd

Ferdighetsområde 2: Å bygge i snø Under her er det beskrevet en rekke ferdigheter som kan læres om det å bygge i snø. Sett kryss på de ferdighetene du mener at et barn eller en elev i ditt valgte trinnet/alder skal beherske. Å bygge i snø: lage en snøball bygge en snølykt kaste en snøball bygge en snøhule-liten rulle en snøball bygge en snømann bygge en sitteplass i snø bygge en snøskjerm bruke en snøspade bygge figurer av snø bygge hoppbakke o.l finne et egnet leirsted kunne lage en latrine bygge en snøhule for å overnatte i bygge en igloo bygge en igloo med en igloobygger slå opp en lavvo i snø slå opp telt i snø lage en kuldegrop og vite hvordan denne fungerer Foto: Polarsirkelen friluftsråd

Ferdighetsområde 3: Å høste i snø Under her er det beskrevet en rekke ferdigheter som kan læres om det å høste i snø. Sett kryss på de ferdighetene du mener at et barn eller en elev i ditt valgte trinnet/alder skal beherske. Isfiske: borre hull i isen tre på en åme eller mark. fiske med pilk og slippe senen ut selv ta av fisken selv gjøre til fisken vurdere gode isfiskeplasser garnfiske under is Snarefangst av rype: vite om dette er lov vurdere steder for oppsetting bygge fangsanlegg Fellefangst av andre dyr: vite lovgrunnlaget vurdere fangststeder vite om felletyper kunne sette opp feller Lese sportegn: rev hare elg mus ekorn mink oter mår rype gaupe jerv Fellefangst av andre dyr: vite lovgrunnlaget vurdere fangssteder vite om felletyper kunne sette opp feller Å kunne fugle- og dyrelyder: Rype Foto: Polarsirkelen friluftsråd Foto: Polarsirkelen friluftsråd

Ferdighetsområde 4: Å lage varme og å spise i snø Under her er det beskrevet en rekke ferdigheter som kan læres om det å lage varme og spise i snø. Sett kryss på de ferdighetene du mener at et barn eller en elev i ditt valgte trinnet/alder skal beherske. Å lage bål i snø: sanke tørre kvister og ved bygge et bål tenne på bålet holde varme på bålet Bruke andre varmekilder: Gassbrennere Stormkjøkken Primus Koke og steke på bål: Bygge trefoting Bygge kaffekjerring Matretter: Spikke egen pølsepinne steke mat på bål steke pinnebrød på bål koke vann på bål Foto: Selfors Ungdomsskole Foto: Selfors Ungdomsskole

Ferdighetsområde 5: Å kle seg for å være ute i snø Under her er det beskrevet en rekke ferdigheter som kan læres om det å kle seg for å være ute i snø. Sett kryss på de ferdighetene du mener at et barn eller en elev i ditt valgte trinnet/ alder skal beherske. Å ta på ytterklær selv vite forskjell på ull og bomull vite hva som er regntett og vindtett passe på å bruke solkrem selv si fra når man fryser og få kledd på seg mer justere bekledningen etter aktiviteten holde klærne mest mulig fri for snø tørke klær ved bål ta buksene utenpå skoene ta på votter og lue selv ikke legge klær i snøen lukke sekken på tur koste av seg snø før du går inn i telt, lavvo eller hus Foto: Selfors Ungdomsskole Foto: Selfors Ungdomsskole