Renteøkning utsatt 10 desember 2013 Norges Bank håper på bedre tider Sentralbanken la helt nylig frem sin Pengepolitiske Rapport med nye prognoser for renten og norsk økonomi. Første renteøkning ble igjen utsatt, denne gangen med et helt år. Nå sier Norges Bank at renten vil holdes uendret frem til sommeren 2015 for deretter å økes forsiktig. Det var flere forhold som bidro til utsettelsen av renteoppgangen. Svakere vekst i norsk økonomi var en av grunnene. Norges Banks syn er at veksten vil være moderat en stund til, men så skal det ta seg opp igjen. Det kan fort vise seg å være for optimistisk og vi tror det skal lite til av svake tall før Norges Bank igjen må begynne å vurdere rentekutt. Med mindre kronen fortsetter å svekke seg. side 2 Katrine Godding Boye Senioranalytiker +47 22 48 79 77 Katrine.boye@nordea.com Gaute Langeland +47 22 48 53 91 gaute.langeland@nordea.com Ole Håkon Eek-Nilsen +47 22 48 78 69 ohen@nordea.com Joachim Bernhardsen +47 22 48 79 13 joachim.bernhardsen@nordea.com Renter Norges Banks nye rentebane var i stor grad i tråd med hva som var priset inn i markedet, og det var begrenset utslag i de korte rentene. Siden forrige Navigatør har midtsegmentet kommet ned, og potensialet her for videre fall er begrenset. Med fallet i midtsegmentet ligger lange renter på gunstige nivåer. side 3 Valuta NOK svekkelsen har fortsatt i stort tempo den siste måneden. Blant annet Norges Bank har bidratt til oppsiden med siste Pengepolitisk rapport. Internasjonalt er det god risikoappetitt og EURUSD har gjenopptatt den stigende trenden. side 9 Norges Bank nedjusterte renteprognosen igjen 4,00 3,50 % % 4,00 3,50 3,00 3,00 2,50 2,00 1,50 PPR 3/13 PPR 4/13 2,50 2,00 1,50 1,00 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1,00 Source: Nordea Narkets og Bloomberg
Norges Bank håper på bedre tider Sentralbanken anslår uendret styringsrente frem til sommeren 2015 Har tatt innover seg svake vekstsignaler, men tror det er midlertidig Lite skal til for kutt, mye skal til for økning Utsetter renteøkningen igjen Norges Bank la helt nylig frem Pengepolitisk Rapport med nye anslag for renteutviklingen fremover. I de oppdaterte prognosene ligger det en nedjustering av rentebanen siden rapporten i september. Nå ser sentralbanken for seg at første renteøkning skal komme først sommeren 2015 og at vi vil ha uendrede styringsrenter frem til det. I september var første renteøkning varslet å komme allerede nå til sommeren. Svake signaler fra norsk økonomi Norges Bank har fått servert en god del dårlige nøkkeltall fra norsk økonomi den siste tiden. Særlig viktig var de siste signalene fra sentralbankens egen temperaturmåler på norsk økonomi, Regionalt Nettverk. Nettverket indikerte en vekst i 4. kvartal langt under Norges Banks eget anslag. I tillegg rapporterte bedriftene at det er mindre press på kapasitet og at tilgang på arbeidskraft i mindre grad begrenser produksjonen. I tillegg har detaljomsetningen mer eller mindre flatet ut og boligprisene har falt mer enn ventet. Svakhetstegnene har gjort at Norges Bank har nedjustert sine anslag for vekst og press i økonomien de to neste årene noe. Det trakk i retning av lavere renter. Men veksten skal ikke holde seg svak. Norges Bank ser svakhetene som midlertidig og venter blant annet at privat forbruk tar seg bra opp igjen på nyåret og venter en stabilisering i boligprisene allerede fra februar. Ikke bare svak vekst som trakk ned renteprognosen Det var også flere andre forhold som trakk ned renteprognosen til Norges Bank. Forventningene til renten fremover hos våre handelspartnere har vist et fall siden september-rapporten. Det tilsa lavere rentebane. I tillegg var det litt effekt fra inflasjonen har vært litt lavere enn ventet, og en stor effekt fra at Norges Bank har nedjustert anslagene for lønnsveksten fremover. Nå anslår Norges Bank en lønnsvekst på 3,5 % neste år, ned fra 4 % forrige gang. Foreløpig holder svak NOK rentekuttene unna Det eneste forholdet som tilsa høyere renter var kronen. NOK har svekket seg markert i høst og var kommet på nivåer som var langt svakere enn det Norges Bank la til grunn i september. Kronesvekkelsen tilsier noe bedre vekst i eksportsektoren og noe press opp på prisene på importerte varer. Det tilsier at renten bør opp. Kronesvekkelsen var akkurat stor nok til å forhindre at den nye prognosen skulle indikere mulighet for rentekutt. Med andre ord, hadde ikke kronen vært så svak så hadde et rentekutt fort vært en realitet.
Lite skal til for kutt, mye skal til økning Som nevnt over har Norges Bank lagt til grunn at veksten skal ta seg opp igjen utover i 2014. Vi må altså få bedre nøkkeltall fremover for at renteprognosen skal slå til. Med uendrede renter helt frem til sommeren 2015 kan ikke vi skjønne annet enn at det skal lite til av svake nøkkeltall før Norges Bank vil finne det riktig å kutte renten. I alle fall gitt at kronen holder seg nær Norges Banks anslag, noe som er høyst usikkert. Skulle kronekursutviklingen bli om lag i tråd med Norges Banks syn fremover kan vi grovt skissere tre scenarier for renteprognosen til Norges Bank: 1) Fortsatt svake nøkkeltall en stund til, så bedring uendret renteprognose 2) Nøkkeltallene holder seg svake nedjustering og mulighet for rentekutt 3) Nøkkeltallene overrasker på oppsiden første økning skyves frem i tid Det blir med andre ord veldig viktig å følge med på nøkkeltallene fremover. Man skal likevel være obs på at denne dynamikken er motsatt for kronens betydning for renteutviklingen siden Norges Bank venter en kronestyrkelse på 2-2,5% frem til 1. kvartal. Dette gjør at en uendret kronekurs vil bli tolket som "overraskende" svak og dermed trekke rentebanen opp i neste rapport som legges frem 27. mars.
Norske renter Norges Bank skyver på første renteøkning Midtsegmentet har kommet ned, og potensiale for videre fall er begrenset Lange renter ser gunstige ut Norges Banks holdt som ventet renten uendret på rentemøtet i begynnelsen av desember. Den nye rentebanen som også ble lagt fram indikerer at rentene vil holdes uendret helt fram til 2015 der det skal finne sted en renteøkning i løpet av året. Dette er ett år lenger enn hva renteprognosen fra Pengepolitisk Rapport i september tilsa. Markedet hadde i forkant av møtet tatt høyde for en betydelig nedjustering av rentebanen og reaksjonene i FRA-stripen var derfor begrenset. Av figuren under ser vi at FRA-strippen fortsatt ligger noe under Norges Banks bane for pengemarkedsrenten. Betydelig nedjustering av rentebanen 4 3,75 3,5 3,25 3 2,75 2,5 2,25 2 1,75 1,5 1,25 1 3m NIBOR FRA-strip Nibor bane PPR 3/13 Nibor bane PPR 4/13 Norges Bank jan09 jan10 jan11 jan12 jan13 jan14 jan15 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Det er naturlig å tenke at en flat rentebane i lang tid betyr at sannsynligheten for kutt er like stor som sannsynligheten for økning den nærmeste tiden. Men vi mener at det skal mindre skuffende overraskelser til for at renten kuttes enn positive for at den økes. Dette henger sammen med at Norges Bank nå har skjøvet første renteøkning svært langt frem i tid. Om det skulle komme negative overraskelser så er neste steg fra Norges Bank å legge frem en rentebane som signaliserer mulighet kutt på de nærmeste møtene. Ved eventuelle positive overraskelser vil sannsynligvis Norges Bank kun flytte første renteøkning nærmere, men den vil fortsatt ligge såpass langt frem i tid at den ikke blir oppfattet som et konkret signal om økning på de nærmeste møtene.
Det virker som at markedet deler denne oppfatningen. Figuren under viser prisingen av de enkelte FRA kontraktene og vi kan se at fra dagens NIBOR fiks er FRA-strippen ca 3bp invertert frem til juni 14 kontrakten. Tolkningen av dette er at markedet legger en liten sannsynlighet på et rentekutt til sommeren. FRA-strippen priser en liten sannsynlighet for kutt til sommeren 3,5 3,25 3 3mnd NIBOR FRA-strip 09.des.13 2,75 2,5 2,25 2 1,75 1,5 1,25 Norges Bank 1,66 1,89 2,00 1,78 1,65 1,63 1,63 1,65 1,70 des10 jun11 des11 jun12 des12 jun13 des13 jun14 des14 jun15 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Når vi ser på swaprentene har bevegelsen siden september vært preget av fallende renter. I denne perioden er det midtsegmentet på kurven som har falt mest. Mens 2-års renten er ned 41bp og 10-års renten er ned 46bp har 5-års renten falt hele 56bp. Dette har gitt oss en flatere 2s5s kurve og en brattere 5s10s kurve. Midtsegmentet har kommet ned 2år swap 5år swap 2s5s 5s10s 10år swap 3,9 80 3,6 3,3 70 3 2,7 2,4 60 2,1 1,8 2jul13 2sep13 2nov13 50 2jul13 2sep13 2nov13 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg
At midtsegmentet skulle komme ned relativt til resten av kurven har vært et av våre klareste syn i de siste utgavene av Navigatøren, men etter bevegelsen den seneste tiden begynner potensialet for et videre fall å bli begrenset. Den viktigste bevegelsen for norske renter er på mange måter det som ikke har skjedd. Gjennom høsten har internasjonale renter kommet betydelig opp, uten at dette har hatt noe gjennomslag av betydning til norske lange renter. Dette gjør for eksempel at spreaden mellom 10 år NOK og EUR renter har kommet inn fra 155bp på det meste til under 120bp nå. Lange norske renter har kommet mye mindre opp enn europeiske EUR 10år NOK 10år Spread 4,8 4,4 4 3,6 3,2 2,8 2,4 2 1,6 1,2 4jan10 4jan11 4jan12 4jan13 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 4jan10 4jan11 4jan12 4jan13 Det er klart at en del av forklaringen på denne bevegelsen er at norske renter ikke i like stor grad ble trukket av flight-to-quality dynamikken da gjeldskrisen i Europa herjet på det verste. Figuren under viser vår modell for denne 10års spreaden og den er nå under det vi vil betegne som fair value etter å ha ligget for høyt det siste året.
Spreaden mellom 10år NOK og EUR renter er nå lavere enn modellert 10år spread Modellert fra EUR 10år og 2år spread 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 1jan10 1jan11 1jan12 1jan13 Når vi sammenligner lange forward renter i en global kontekst får vi også et tilsvarende blide. Norske forward renter har steget svært lite fra bunnen og blant annet de amerikanske rentene er nå høyere enn de norske. Vi ser også at britiske renter nesten er på samme nivå som de norske. Lange forward renter i NOK begynner å se lave ut i en global kontekst 7 6 NOK 5år-om-5år EUR 5år-om-5år 5 USD 5år-om-5år 4 GBP 5år-om-5år 3 SEK 5år-om-5år 2 2jan03 2jan05 2jan07 2jan09 2jan11 2jan13 Denne grafen gjør det nærliggende å se for seg at ved en videre renteoppgang internasjonalt så bør man begynne å se respons også i de norske rentene. Et fall ute kan derimot få mindre respons i norske rente slik dynamikken også var sist. Vi har med andre ord en situasjon der hele den norske rentekurven begynner å se lav ut. I kortenden priser vi en viss sannsynlighet for rentekutt, mens i den lange delen av kurven så ligger vi lavt i forhold til utlandet. Markedsprisingen alene gjør det fristede å anbefale låntagere å øke durasjonen i sikringsporteføljene, men synet vårt om at norsk økonomi vil
utvikle seg såpass skuffende at Norges Bank kutter renten to ganger neste år taler i mot dette. Skulle vi få rett i dette vil korte renter åpenbart falle videre når det bare er en liten sannsynlighet for kutt priset i markedet på det nåværende tidspunkt. Lavere styringsrente i Norge relativt til Euroområdet vil også tilsi lavere spreader til Europeiske renter langs hele rentekurven, så det vil ikke bare trekke ned de korte rentene. Effekten er likevel avtagende med løpetid og et rentekutt vil derfor typisk gi en brattere kurve. Grafen under viser at 2s10s kurven typisk bratter med en lavere 2-års rente. Dette fordi 2-årsrenten faller mest i slike situasjoner. Lange forward renter i NOK begynner å se lave ut i en global kontekst 1 2 3 4 5 6 7 8 2jan98 2jan02 2jan06 2jan10 240 200 160 120 80 40 0-40 -80-120 2år swap (venstre akse) 2s10s (høyre akse) Dette tilsier at risikoen på nedsiden for rentene som sannsynligvis er relatert til norsk økonomi og potensialet for rentekutt her hjemme vil ha størst effekt på de korte rentene. Låntagere bør derfor fokusere sikringene i den lange enden av kurven, men oppveie for den høye durasjonen disse har, med en lav sikringsandel slik at durasjonen i sikringsporteføljen ikke økes.
Valuta EURNOK; Gått for langt Den massive NOK-svekkelsen fra i sommer har fortsatt gjennom november. Da vi skrev forrige Navigatør i slutten av oktober lå EURNOK på 8,14. I dag ligger vi rundt 8,43. Hva har skjedd? Sterk oppgang i EURNOK 8,50 8,40 8,30 8,20 8,10 8,00 7,90 7,80 7,70 7,60 7,50 7,40 7,30 7,20 okt12 nov12 des12 jan13 feb13 mar13 apr13 mai13 jun13 jul13 aug13 sep13 okt13 nov13 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt 8,50 8,40 8,30 8,20 8,10 8,00 7,90 7,80 7,70 7,60 7,50 7,40 7,30 7,20 Mye av svekkelsen fra i sommer kan tilskrives en forverring i norsk økonomi og en tilhørende dovish Norges Bank. Litt skyld må legges på svenskene også. Svake svenske inflasjonstall og påfølgende EURSEKoppgang trakk med seg EURNOK. NOK svekket seg også både i forkant og etterkant av Norges Banks rentemøte i desember. I den nye rentebanen er første renteøkning skjøvet fram til sommeren 2015, og om vi nå skulle få svakere nøkkeltall enn Norges Bank venter kan det bli vanskelig å skyve renteoppgangen enda lenger ut. Neste mulighet da vil være å legge inn en viss sannsynlighet for kutt i rentebanen på mars-rapporten. Vi har også sett at utenlandske aktører går ut av norske kroner. Figuren under viser aggregerte flower fra utelandske aktører siden oktober 2005. I etterkant av finanskrisen økte utstedelsen av såkalte EURNOK-bonds, som er utlendinger som usteder obligasjoner i norske kroner. Veksten her har nå stoppet helt opp og volumet har ligget flatt siden 2012. Den mest dramatiske endringen finner vi i utlendingers spot-posisjoner. Her har det siden 2012 vært et stort sell-off. Særlig den siste tiden synes NOK å ha blitt mindre populær blant utlendingene. Dette henger trolig sammen med at det ikke går så fryktelig bra i norsk økonomi lenger. Utlendingene har forstått at Norge ikke lenger er noen trygg havn, og at vi sitter på en potensiell bombe i et boligmarked som nå begynner å vise svakhetstegn.
Utlendinger tar av spot-posisjoner 380,000 360,000 340,000 320,000 300,000 280,000 260,000 240,000 220,000 200,000 180,000 160,000 140,000 120,000 100,000 80,000 60,000 40,000 20,000 - -20,000-40,000-60,000-80,000-100,000-120,000-140,000-160,000-180,000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Spot* Gov Bond Equities EUR-NOK Bonds EURNOK har steget langt utover hva som lar seg forklare av fundamentale forhold. Vår modell basert på rentedifferanse, volatilitet og oljepris peker mot EURNOK på 7,80, og har egentlig holdt seg i dette området siden i sommer. Uten noe driv fra fundamentale forhold tror vi den siste tidens oppgang er overdrevet, og at vi skal ned fremover. Vår tremånedersprognose er på 8,10, hvor høyt EURNOK må gå før den snur er det nærmest umulig å si. USDNOK: QE-nedtrapping i januar USDNOK kom i likhet med EURNOK kraftig opp i midten av november. Oppgangen i USDNOK har imidlertid vært mer avdempet enn i EURNOK, både når vi ser på den siste måneden og fra da NOK begynte å styrke seg for et år siden. Vi handler for øyeblikket 6,159. Ikke gått like langt som EURNOK 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 5,70 5,60 5,50 5,40 okt12 des12 feb13 apr13 jun13 aug13 okt13 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 5,70 5,60 5,50 5,40
EURUSD lå over 1,38 i slutten av oktober, men falt kraftig over to dager i månedsskiftet da lange renter gikk for oppsiden. Krysset har kommet tilbake, og gjenopptatt trenden med svakere USD mot EUR. Bakgrunnen for den siste tidens oppgang er blant annet lavere likviditet i EUR. Overskuddslikviditeten har falt gjennom hele 2013 og nærmer seg nå 150 milliarder EUR. På disse nivåene har vi erfart tidligere at fixingen i Euribor kommer noe opp, og vi har sett tilsvarende nå. ECB bestemte seg i tillegg for å ikke komme med nye likviditetstiltak på det seneste rentemøtet, noe markedet så ut til å bli noe skuffet over. Lavere likviditet i EUR har også gitt utslag i basisswappen. 3 måneders EURUSD basisswap har er nå positiv for første gang siden finanskrisen. Trolig er dette er resultat av at Fed fortsatt er i pengetrykkingsmodus mens banker betaler tilbake på LTROene i eurosonen. Dårligere likviditet i EUR relativt til USD Fed skal ha en viss honnør for at de har klart å bringe korte renter ned igjen etter renteoppgangen vi så fram til september. Spekulasjoner om at Fed skulle trappe ned obligasjonskjøpene på september-møtet trakk både lange og korte renter opp, men i ettertid har korte renter falt tilbake til utgangspunktet mens lange renter fortsatt er høye. Rentenedgangen i de korte rentene skyldes i stor grad at Fed har klart å frikoble en nedskalering av obligasjonskjøpene fra de korte rentene ved å understreke at en renteheving fortsatt er langt unna. De siste non-farm payrolls-tallene viste at det er god fart i sysselsettingen. Det ble skapt omkring 200-tusen nye jobber i november, og risikoen for en nedskalering av obligasjonskjøpene i desember er så absolutt til stede. Her ligger det potensielt en trigger for oppsiden i USDNOK. Foreløpig ser imidlertid markedet ut til å ta det hele ganske med ro. Amerikanske renter endte omtrent uendret og EURUSD steg faktisk litt fredagen vi fikk nonfarm payrolls for november. Vi beholder vår prognose på at Fed vil begynne nedskaleringen av obligasjonskjøpene i januar. De amerikanske politikerne skal igjen begynne
å krangle om budsjett og gjeldstak så her er det mulighet for uro. Forhåpentligvis går det litt bedre med forhandlingene enn i oktober. GBPNOK; Bank of England sender GBP sterkere GBP har styrket seg mot både NOK og EUR siden forrige Navigatør, og det ikke uten grunn. Bank of England publiserte nylig deres siste inflasjonsrapport og de inntar en betydelig mer positiv holdning til økonomien. For the first time in a long time, you don t have to be an optimist to see the glass as half full, sa sentralbanksjef Mark Carney på en pressekonferanse i midten av november. NOK-svekkelse og dovish BoE gir oppside 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 8,40 okt12 des12 feb13 apr13 jun13 aug13 okt13 des13 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt Bank of England introduserte i sommer såkalt forward guidance. Renten skal ikke settes opp før ledigheten har kommer under 7 % så lenge forventningene til inflasjonen holdes på et lavt stabilt nivå i nærheten av 2 %-målet. I inflasjonsrapporten fra november oppjusterer BoE sine prognoser for når ledigheten skal nå dette terskelnivået et helt år fram i tid til første halvår 2015. På tross av sterkere vekst, og det at ledigheten allerede er på 7,6 %, ser BoE altså for seg en relativt langsom nedgang i ledigheten. Dette skyldes i stor grad at BoE venter at mye av den økte etterspørselen vil møtes av økt produktivitet i bedriftene etter at bedriftene nå har hatt ledig kapasitet over en lengre periode. Gjeninnhentingen i britisk økonomi reflekteres også i PMIene. PMIene for industri og tjenester er på henholdsvis 58,4 og 62,5, noe som vitner om at veksten kan fortsette fremover. Markedet reagerte faktisk med å sende renter ned i etterkant av inflasjonsrapporten og differansen mot norske renter kom noe inn. Dette reflekteres i vår modell, der modellestimatet på GBPNOK har beveget seg svakt oppover den siste tiden. GBPNOK ser ut ifra dette til å være rimelig priset på dagens nivå.
GBPNOK er rimelig priset 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 +/- 1 stdev GBPNOK Model based on IR dif 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 SEKNOK; Riksbanken står i mot rentepress Norges Bank har utsatt renteoppgangen med ett år og markedet priser inn kutt fra Riksbanken på rentemøtet deres i midten av desember. Markedet har foreløpig sendt NOK svakere, og trenden i SEKNOK peker fortsatt oppover. Stigende trend i SEKNOK med stadig høyere bunner 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 okt12 nov12 des12 jan13 feb13 mar13 apr13 mai13 jun13 jul13 aug13 sep13 okt13 nov13 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 Gjennom november har STIBOR 3M kommet ned omkring 20 bp som følge av at forventningene til rentekutt fra Riksbanken har økt. De svenske inflasjonstallene har kommet inn svakt den siste tiden, og også ECBs rentekutt la press på Riksbanken. Vår prognose er at Riksbanken holder renten uendret på rentemøtet i desember, selv om usikkerheten er stor. Inflasjonstallene for november vil være avgjørende etter at oktobertallene var 4 tideler svakere enn
Riksbankens anslag. Om vi har rett taler dette for oppsiden i de korte rentene og i SEKNOK. Det faktum at både Sverige og Norge nå ser ut til å være i nærheten av et vendepunkt, der det går bedre i Sverige og dårligere i Norge har hatt og vil ha betydning for SEKNOK. Veksten i Sverige har foreløpig latt vente på seg, men flere ledende indikatorer peker mot at veksten nå er i ferd med å øke. Her hjemme derimot er veksttakten på vei ned. På lang sikt, når vår prognose om to rentekutt fra Norges Bank materialiserer seg, vil dette reflekteres i rentedifferansen og NOK vil svekke seg mot SEK. Eventuelle kutt ligger imidlertid et stykke fram i tid, og på kort sikt mener vi NOK har gått for langt. Samtidig tror vi også oppgangen i EURSEK er overdrevet så her er det duket for sideveis i SEKNOK. CHFNOK; Et resultat av EURNOK CHFNOK har fortsatt å svekke seg i takt med EURNOK siden forrige Navigatør. EURCHF ligger så å si i ro. Bortsett fra en tur nedom 1,22 i begynnelsen av oktober har vi stort sett ligget mellom 1,23 og 1,24. CHFNOK kommet opp med NOK-svekkelse 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 5,80 nov12 des12 jan13 feb13 mar13 apr13 mai13 jun13 jul13 aug13 sep13 okt13 nov13 des13 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt Med EURCHF i ro så blir CHFNOK en NOK-story. Det kan være gode grunner for at EURCHF skulle ha ligget noe høyere. Vår fair value model peker nå mot 1,33 i EURCHF, etter å ha tikket oppover siden i sommer. EURCHF har i midlertid blitt liggende og ikke kommet opp som følge av lavere CDS er og høyere rentedifferanse. 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90
EURCHF har ikke kommet opp med fundamentals 1,70 1,65 1,60 1,55 1,50 1,45 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 +/- 1 stdev EURCHF Model based on Sov CDS & IR dif 1,70 1,65 1,60 1,55 1,50 1,45 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 Når dette ikke har skjedd foreløpig så ser vi ikke noen grunn til at dette skal skje med det første. Trolig må vi se at renteforventningene i eurosonen kommer betydelig opp før EURCHF stiger betydelig. Hva gjelder nedsiden så er det vanskelig å se for seg at en skal tilbake til en 1,20-situasjon i EURCHF. Om vi skulle se at volatiliteten i markedet tiltar, f. eks som følge av en nedskalering av Feds obligasjonskjøp, kan imidlertid risikoen på nedsiden øke. SNB vil da stå klare til å forsvare gulvet så nedsiden her er begrenset. EURNOK har svekket seg betydelig den siste tiden, og vi tror mye av oppsiden er tatt ut. Vi tror derfor EURNOK kan styrke seg litt fremover. Med sideveis i EURCHF så tror vi i sum CHFNOK kan falle lit fremover. JPYNOK; Fortsetter innenfor rangen Både JPY og NOK har svekket seg mot USD siden forrige Navigatør og resultatet har vært at vi har beveget oss sidelengs i JPYNOK. Krysset synes å være range bound, og siden juni har vi stort sett ligget mellom 5,90 og 6,20.
JPYNOK i range 7,40 7,30 7,20 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 5,70 5,60 5,50 okt12 nov12 des12 jan13 feb13 mar13 apr13 mai13 jun13 jul13 aug13 sep13 okt13 nov13 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,40 7,30 7,20 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 5,70 5,60 5,50 USDJPY har steget gjennom hele november og brutt gjennom 100-nivået. Krysset stanget nylig mot toppen fra mai på 103,7, men har nå falt noe tilbake. Oppgangen i USDJPY kommer blant annet som spekulasjoner om at Bank of Japan kan komme med ytterligere pengepolitiske lettelser på nyåret samtidig som nøkkeltallene fra USA har vært brukbare. Vår prognose er at Bank of Japan vil holde de kvantitative lettelsene på dagens nivå fremover. BoJ venter å utvide den monetære basen med omkring 1/3 i inneværende år før ytterligere 1/3 økning neste år. Spekulasjonene om at Abenomics ikke er tilstrekkelig er mange, men det er sunnhetstegn å spore i den japanske økonomien. Inflasjonen har steget fra nesten -1 % i begynnelsen av 2013 til +0,3 % i oktober, og boligpriser ser ut til å peke svakt oppover. Vi skal imidlertid ikke lukke øynene for problemene Japan står ovenfor. Landet må få kontroll på den stadig økende statsgjelden. Som et tiltak mot dette økes momsen fra 5 % til 8 % i april, noe som trolig vil dempe veksten i privat etterspørsel. Samtidig er det nullvekst i lønninger, slik at utsiktene for betydelig oppgang i inflasjonen ser for øyeblikket begrenset ut. På tross av gode sysselsettingstall for november holder vi på vår prognose at Fed vil begynne nedtrappingen av obligasjonskjøpene i januar. Dette, sammen med vårt positive syn på amerikansk økonomi gjør at vi tror på en sterkere USD fremover, både mot JPY og NOK. I sum så blir dette en fortsatt sideveis bevegelse JPYNOK.
Prognoser Nordea Markets is the name of the Markets departments of Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc and Nordea Bank Danmark A/S. The information provided herein is intended for background information only and for the sole use of the intended recipient. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Markets as of the date of this document and are subject to change without notice. This notice is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient. The information provided herein is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information contained herein has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results. Nordea Markets is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction. This document may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Markets. Nordea, Markets Division