Navigatøren Markedet leter etter retningen 19 mars 2014

Transkript

1 Markedet leter etter retningen 19 mars 2014 Fortsatt utsikter til svak vekst 27. mars legger Norges Bank fram ny renteprognose. Vår beste gjetning er at Norges Bank ikke har endret vesentlig syn hverken på vekstutsiktene eller inflasjon og at renteprognosen derfor ikke blir veldig forskjellig fra den de lagde i desember. Det vil si at renten blir lave lenge inntil en først renteøkning i Vi holder imidlertid fast på at bildet de fleste prognosemakerne, inklusiv det Norges Bank mest sannsynlig presenterer 27. mars, er for optimistisk. Side 2 Erik Bruce erik.bruce@nordea.com Gaute Langeland gaute.langeland@nordea.com Ole Håkon Eek-Nilsen ohen@nordea.com Joachim Bernhardsen joachim.bernhardsen@nordea.com Renter Norske renter har stort sett beveget seg sidelengs siden forrige Navigatør. Unntaket er lange renter som har falt litt på grunn fallende risikovillighet på grunn av den geopolitiske situasjonen i Ukraina og frykt for lavere vekst i Kina. Fallet i de lange rentene skyldes at de lange forwardrentene har falt. For å dra nytte av den nåværende prisingen anbefaler vi låntagere å gjøre forlengelser av eksisterende sikringer. Side 3 Valuta EURUSD har fortsatt opp siden forrige Navigatør, og ligger rundt nivåer vi ikke har sett siden desember Trolig må både en hawkish Mario Draghi og svake nøkkeltall fra USA ta sin del av skylden. EURNOK ligger på stedet hvil, og trolig vil ikke det kommende rentemøtet i Norges Bank gi de store beveglesen heller. Side 6 Igangsettingen av boliger faller og signaliserer svake boliginvesteringer

2 Fortsatt svak vekst Veksten vil bli svak og kapasitetsutnyttelsen lav Rentekutt kan komme på agendaen, men svak kroen hindrer trolig kutt Vi ser ingen grunn i den siste utviklingen i å endre vårt syn på norsk økonomi. Veksten vil bli lav og kapasitetsutnyttelsen vil falle. Utviklingen i bruktboligprisene har imidlertid vært sterkere enn vi så for oss. Utflatingen de siste månedene og muligens noe letter kredittpraksis fra banken tilsier at boligprisene ville falle mindre enn vi trodd. Vi tror likevel fortsatt på noe lavere priser framover. Delvis fordi det er mange boliger under arbeid som etter hvert kommer ut på markedet og delvis fordi vi tror veksten i økonomien blir så svak at arbeidsledigheten og den generell økonomiske usikkerheten øker. Men selv om det kan se ut som boligprisene faller mindre enn vi fryktet har vi ikke blitt vesentlig mer optimistisk på vekstbildet. Boligbyggingen har blitt rammet av svakheten i boligmarkedet og det er for øyeblikket svært tungt å selge nye leilighetsprosjekter. Høye kostnader i byggebransjen fører til høye priser på nye prosjekter, samtidig som økt usikkerhet om hva du får for din bruktbolig om et par år gjør at folk er tilbakeholdene med å kjøpe seg inn i nye prosjekter. Derfor venter vi et fall i boliginvesteringen på 5% i år og 12% neste år. Hvis ikke igangsettingen av nye boliger tar seg opp fra de svake nivåene vi har sett på nyåret kan fallet bli større. Skal vi tro den siste undersøkelsen av investeringsplanene i olje- og gassindustrien i 2014 vil de endre seg lite gjennom I 2015 vet vi foreløpig lite om selskapenes planer. Men investeringene i eksisterende felt er svært høye for øyeblikket. Vi antar at de vil falle framover og nok til å trekke det samlede investeringsnivået ned i Oljeselskapenes fokus på lavere investeringsutgifter og kostnadskutt trekker ikke bare i retning av lavere investeringer, men også at leveransen fra utlandet kan øke. Forbruksveksten gjennom fjoråret var overraskende svak og hverken i detaljhandel eller bilsalg er det tegn til sterkere vekst på nyåret. Hvorfor forbrukerne er så forsiktige er litt uklart, men får vi rett i vårt makrobilde med økende økonomisk usikkerhet og lavere vekst i sysselsetting og reallønn så er det ikke grunn til å tro at forbruksveksten skal ta seg opp framover. Heller ikke bedriftenes investeringer tror vi vil øke vesentlig framover. Et positivt obligasjonsmarked er antagelig i ferd med å smitte over i økende utlånsvilje også fra banken, men vi regner med at lettere tilgang på kreditt vil motvirkes av svakere markedsutsikter for mange næringer. Sterkere eksportvekst og økende etterspørsel fra offentlig sektor vil bidra til å bremse nedkjølingen, men veksten vil bli så svak at kapasitetsutnyttelse og arbeidsledighet vil øke mer enn Norges Bank ser for seg. Det vil bringe spørsmålet om rentekutt på agendaen igjen, men vi tror ikke på rentekutt. Som i 2013 regner vi med at svake makrotall og muligheten for kutt vil bidra til en svak krone. Noe som vil løfte vekst og inflasjonsutsiktene og hindre et faktisk kutt.

3 Norske renter Vi venter ingen store endringer i den nye rentebanen til Norges Bank Lavere risikoapetitt trekker lange renter ned, og norske lagne forwardrenter er nær all time low Forlengelser av eksisterende sikringer er en god måte å dra nytte av dagens prising Ingen store endringer i rentebanen Vi venter ingen store endringer i den nye rentebanen som Norges Bank legger fram i slutten av mars. Renteprognosen vil dermed gjenta budskapet fra desember om at rentene blir holdt uendret til godt inn i 2015 før første renteøkning blir varslet. FRA-stripen har flatet noe siden forrige Navigatør. Litt høyere fiksing i Nibor trekker de første kontraktene med seg, men prisingen av Norges Bank er mer eller mindre den samme. Markedet venter at Norges Bank blir værende på hold til et godt stykke ut i Første renteøkning er fullt priset inn mot slutten av Markedet venter dermed, i likhet med oss, ingen store endringer i den nye rentebanen. Slik markedet ligger nå er det i tråd med den rentebanen Norges Bank la fram i desember, så uten nevneverdige revisjoner bør ikke den nye rentebanen skape store markedsreaksjoner. Figur 1: Markedet priser Norges Bank på hold i lang tid 2,1 FRA-strip 2,05 2,0 1,9 3mnd NIBOR 24.feb mar.14 1,85 1,94 1,90 1,99 1,8 1,7 1,6 1,73 1,76 1,82 1,71 1,69 1,69 1,75 1,70 1,69 1,66 1,66 1,5 Norges Bank 1,4 jun13 des13 jun14 des14 jun15 des15 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg

4 Figur 2: Markedet venter en kopi av desemberbanen 4 3,75 3,5 3,25 3m NIBOR FRA-strip Norges Banks bane for NIBOR fra Desember 2013 Norges Bank 3 2,75 2,5 2,25 2 1,75 1,5 1,25 1 jan09 jan10 jan11 jan12 jan13 jan14 jan15 jan16 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Lange forwardrenter nær all time low Norske renter er lite endret siden forrige Navigatør, vi har stort sett beveget oss sidelengs. I en slik situasjon vil låntagere være tjent med å ligge med en høy andel flytende rente slik vi har anbefalt i tidligere utgaver av Navigatøren i år. Vi venter at korte renter vil holde seg lave i lang tid fremover. Det skyldes at vi har et negativt syn på utviklingen i norsk økonomi. En utflating i oljeinvesteringene, et kjøligere boligmarked og beskjeden vekst i forbruket vil trolig gjøre at vi står overfor et par år med relativt svak vekst. Dette har ikke slått inn med full styrke enda, men når det gjør det er det noe Norges Bank må ta inn over seg. Etter hvert som svakhetene i norsk økonomi kommer tydeligere fram venter vi at Norges Bank vil utsette første renteøkning til kalenderen viser Samtidig som vi venter at utviklingen vil være svak her hjemme vil veksten ta seg opp internasjonalt. Det vil trekke internasjonale renter opp. Høyere renter internasjonale vil ha størst effekt på den lange enden av den norske rentekurven, og trekke lange norske renter opp. Den siste tiden har imidlertid litt høyere risikoaversjon som følge av den geopolitiske konflikten i Ukraina og frykt for lavere vekst i Kina trukket lange renter lavere. Rentefallet har vært størst i europeiske renter, men også norske lange renter har kommet noe ned. Med uendret 2-årsrente har dermed kurven fortsatt å flate siden forrige Navigatør. I sum så har 2s10s spreaden falt 5bp. Fallet i de lange rentene skyldes at de lange forwardrentene har kommet ned. Grafen under viser hvordan 5år om 5år har falt de siste månedene. Denne renten representerer de siste 5 årene i en 10-års swap og viser prisen på å

5 forlenge en eksisterende 5-års sikring til 10år. Med det siste fallet ligger denne renten på 3,9 %. Figur 3: Lange forwardrenter har falt den siste tiden 5,6 5,2 4,8 5år om 5år 4,4 4 3,6 10år swap 3,2 2,8 5år swap 2,4 2 4jan10 4jan11 4jan12 4jan13 4jan14 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Dette er lavt i et historisk perspektiv. Renten har kun vært lavere ved et par tilfeller tidligere, men da var internasjonale renter langt lavere enn i dag (figur 4). Internasjonale renter har nå kommet opp fra bunnene som ble nådd da gjeldskrisen herjet som verst. Norske lange forwardrenter derimot har blitt liggende på lave nivåer og er ikke langt unna all time low. Figur 4: 5år om 5år lav sammenlignet med internasjonale renter og historie 7,5 6,5 NOK 5år-om-5år 5,5 EUR 5år-om-5år 4,5 USD 5år-om-5år 3,5 GBP 5år-om-5år 2,5 SEK 5år-om-5år 1,5 2jan03 2jan05 2jan07 2jan09 2jan11 2jan13 Vi venter at korte renter vil holde seg lave lenge og anbefaler derfor låntagere å tilpasse seg med en lav sikringsgrad. Med en høy andel flytende rente vil man dra nytte av dagens lave Nibor. Samtidig vil høyere tempo i internasjonal økonomi bidra til trekke opp lange renter også her hjemme. Vi mener det er fornuftig opprettholde durasjonen ved å kombinere en lav sikringsgrad med lange rentesikringer.

6 Valuta EURNOK; Den bratte trenden er brutt, men faren er ikke over for NOK Etter en periode med risikoaversjon og problemer i Emerging Markets kom EURNOK ned igjen og har handlet helt ned i 8.22 godt hjulpet også av norske BNP-tall og inflasjonstall. Denne utviklingen betyr nok også at den lange trenden mot oppsiden i EURNOK er brutt, men med vårt bilde av norsk økonomi ser vi ikke for oss at NOK svkaheten er over riktig ennå. Det er dog i andre kryss enn EURNOK vi ser for oss store utslag. De kommende månedene vil by på forfall i NOK-papirer der vi vet det er utenlandske investorer. Utlendingene eier NOK 9mrd i statssertifikater som forfaller 22. mars. I løpet av april og mai vil det forfalle NOK 30mrd i obligasjoner utstedt av utenlandske foretak i NOK der vi vet at utlendingenes eierandel er høy. Legg til utlendingenes mottak av NOK 13mrd i aksjeutbytte i fra norske selskaper i mai og vi ser frem mot ganske mange valg der ett av utfallene kan bli NOK-salg. Denne typen flows er helt klart store nok til å bety noe dersom hele beløpet faktisk ender opp med å forlate NOK. Det er naturlig å anta at utlendingene reinvesterer dersom det er grunn til å tro på NOK-caset. Nivået tilsier at NOK-caset er ganske godt, men med vårt syn om svak realøkonomisk utvikling i Norge og mer nedtrapping av Feds QE-program ser vi ikke for oss at utlendingene kommer til å reinvestere så mye. EURNOK: Den lange trenden ser ut til å være brutt EURNOK May-13 Jun-13 Jul-13 Aug-13 Sep-13 Oct-13 Nov-13 Dec-13 Jan-14 Feb-14 Mar-14 Sist uke Trend 20d gjennomsnitt = d gjennomsnitt =

7 NOK-investeringer går til forfall, vil investorene reinvestere? Foreigners' flows aggregated since oct , , , , , ,000 60,000 20,000-20,000-60, , Forecast per Spot* Gov Bond Equities EUR-NOK Bonds Source: Bloomberg, SSB, Norges Bank og Nordea USDNOK: Svak USD med god grunn? Amerikanske nøkkeltall har fortsatt å skuffe og USD har fortsatt å svekke seg. Dårlig vær har fått mye av skylden, men ikke alle disse indeksene pleier å reagere så mye på været som det kan se ut til at de har gjort denne gangen. Vi ser svakhetene som midlertidige og regner med en bedring utover våren. Dermed vil vi også se på et amerikansk arbeidsmarked som begynner å nærme seg normalisert. Langtidsledigheten er riktig nok ganske høy, men med en gjennomsnittlig ledighet på 6.7 % og fallende begynner FEDs mål for når man kan sette opp renten å nærme seg. FED har også presisert svært tydelig at man ikke setter opp renten bare fordi man når denne grensen. Vi ser likevel en reell fare for at FED nå holder renten for lav for lenge. Dette er for øvrig ikke et perspektiv vi tror markedet vil legge til grunn med det første, men det er altså grunnen til at vi ser for oss sterk USD på lengre sikt. Skuffende svake amerikanske nøkkeltall USDNOK (venstre akse) USD surprise (høyre akse) 2Jan13 2Mar13 2May13 2Jul13 2Sep13 2Nov13 2Jan14 2Mar Source: Bloomberg

8 ECB ga klart uttrykk for at man ikke ser for seg noe behov for ytterligere stimulanser i det europeiske pengemarkedet ved sist rentemøtet. Dette til tross for at inflasjonen er lav og likviditeten nærmer seg lave nivåer. Dette er nok hovedårsaken til at internasjonale forvaltere har kjøpt EUR og solgt USD den siste tiden. Markedet preges også av lav volatilitet og stor tro på eventuelle problemer blir små og/eller løst. Risikovilligheten medfører trolig også lite behov for en trygg havn som USD. Markedet begynner å bli sterkt i troen på EURUSD EURUSD (venstre akse) Long-short (høyre akse) 10Apr09 10Apr10 10Apr11 10Apr12 10Apr Source: Bloomberg Videre oppgang i EURUSD kan by på utfordringer for Europa og ECB. Et marked som ser for seg at ingenting kan gå galt er også utsatt for overraskelser. Oppveid av at trenden har vært ganske sterk en stund får oss til å tenke sideveis EURUSD med risk på nedsiden herfra på kort sikt. Med en viss oppsiderisiko i EURNOK virker dagens nivåer i USDNOK dermed interessante å kjøpe på. GBPNOK; Sterke tall fra UK, men ikke sterke nok til å løfte krysset Sammen med den generelle NOK-styrkingen har også GBPNOK kommet ned. Vi handler nå 9,87 som er det laveste nivået siden november. GBP svekket seg også mot EUR på en noe hawkish Draghi på ECB-møtet i begynnelsen av mars. Rentemøtet i Bank of England (BoE) tidlig i mars ble som ventet en nonevent. BoE ga ut sin siste inflasjonsrapport så sent som i februar hvor de mer eller mindre forkastet sin forward guidance, ettersom økonomien har utviklet langt sterkere enn forventet av BoE.

9 GBPNOK har kommet ned fra toppen 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 okt12 des12 feb13 apr13 jun13 aug13 okt13 des13 feb14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 Etter en svært sterk avslutning på 2013 har den britiske økonomien ikke klart å opprettholde det samme momentet. Nøkkeltallene er fortsatt sterke, men ikke like imponerende som de var. Også den siste arbeidsmarkedsrapporten var noe svak. Arbeidsledigheten holdt seg uendret på 7,2 % og sysselsettingsveksten var litt svakere. Med det siste fallet i GBPNOK er krysset helt i tråd med hva vår modell basert på rentedifferanse tilsier. På kort sikt har vi ikke tro på de helt store bevegelsene i GBPNOK. Vi tror den britiske økonomien vil utvikle seg sterkt fremover, men ikke sterkt nok til å overraske markedet betydelig. Vi venter dermed at krysset vil drifte rolig oppover fram mot sommeren. GBPNOK i tråd med med fundamentale forhold 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8, /- 1 stdev GBPNOK Model based on IR dif 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0

10 SEKNOK; M&A flows kan trekke krysset ned SEKNOK er omtrent uendret siden forrige Navigatør og handler rundt 0,9420. Også EURSEK har ligget tilnærmet flatt den siste måneden. Med høyere tempo i svensk økonomi tror vi imidlertid krysset kan komme ned, noe som taler for oppsiden i SEKNOK. SEKNOK brutt stigende trend 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 okt12 des12 feb13 apr13 jun13 aug13 okt13 des13 feb14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 Veksten i svensk økonomi tiltok gjennom siste del av 2013, og har fortsatt i bra tempo også inn i Husholdningene er den største vekstdriveren. Inflasjonen er lav, inntektene vokser raskt og husholdningenes fordringsstilling har bedret seg med høyere aktivapriser og høyere boligpriser. SEKNOK fortsatt på den høye siden av fundamentale forhold 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0, /- 1 stdev SEKNOK Model based on IR dif & oil trend vs equity trend 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 Lav inflasjon vil være et usikkerhetsmoment før rentemøtet i Riksbanken i april. Underliggende inflasjon (CPIF) kom ut på 0,4 % å/å i februar, kun en

11 tidel under Riksbankens anslag. Vi tror det reduserte risikoen for et rentekutt, og at Riksbanken dermed velger å holde rentene uendret. På grunn av fallende energipriser kan det imidlertid hende at Riksbanken nedjusterer sine prognoser for inflasjonen på kort sikt. Derfor vil trolig en viss sannsynlighet for rentekutt beholdes i rentebanen. Sammen med solide makrotall fra Sverige kan et mulig oppkjøp av lastebilprodusenten Scania bidra til å trekke SEK sterkere. Volkswagen har lagt et tilbud på bordet om å kjøpe de gjenværende aksjene i selskapet for 200 SEK/aksje, eller 6,7 mrd EUR til sammen. Tilbudet åpner neste uke og Med en aksjekurs på rundt 195 i dag er det stor sannsynlighet for at avtalen vil gå gjennom, noe som vi gi støtte til sterkere SEK fremover. CHFNOK; CHF styrker seg på uro For en gang skyld har vi sett litt bevegelse i CHF-benet i EURCHF. CHF har styrket seg jevnt og trutt siden midten av januar mot EUR. Utslaget mot NOK har derimot vært lite. Sidelengs i CHFNOK 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 des12 feb13 apr13 jun13 aug13 okt13 des13 feb14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 Handelsvektet CHF handler nå ned mot nivåer ikke sett siden 1,20-gulvet i EURCHF ble innført. Da skyldtes en sterk CHF gjeldskrisen i eurosonen og frykt for at Hellas skulle bryte ut av eurosonen. Nå er rentene på både spanske og italienske statsobligasjoner tilbake til nivåene vi så før finanskrisen så det er åpenbart at det er noe annet som driver EURCHF nå. Uroen i fremvoksende økonomier på starten av året var det første som tok CHF sterkere. Da dette skjedde så vi også at andre risikoindikatorer indikerte høyere risikoaversjon. EURCHF har fortsatt lavere, og det er naturlig å peke på uroen på Krim-halvøya og frykt for lavere vekst i Kina som hovedårsaken. Hvis dette var noe markedet virkelig fryktet burde vi imidlertid sett reaksjoner i andre risikoindikatorer, noe vi ikke har gjort. Vi sier ikke at vi ikke kan komme lavere her, men nedsiden er uansett svært begrenset når vi er så nærme 1,20-gulvet. Som du skjønner har vi ikke tro på at Den sveitsiske nasjonalbanken vil oppgi dette gulvet. Vi har heller ikke tro

12 på de store endringene fra Norges Bank på det kommende rentemøtet, men som vi skriver i EURNOK-avsnittet kan det komme press mot oppsiden pga flow-bildet. For CHFNOK tror vi derfor at den etablerte trendkanalen mellom 6,75 og 7,00 fortsatt vil være viktig. Vi er nå ikke så langt fra bunnen så hvis vi ser med tiltagende risikoaversjon på bakgrunn av f. eks situasjonen i Ukraina er det rom for bevegelse opp. Med EURCHF tett på gulvet er imidlertid oppsidepotensialet i CHFNOK begrenset. JPYNOK; Testet bunn i trendkanal JPYNOK testet nylig bunnen i trendkanalen, men uten de store driverne lyktes ikke krysset å bryte igjennom. Bevegelsen innenfor 5,75-6,25 ser dermed ut til å fortsette. JPYNOK fortsetter sideveis 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 5,40 nov12 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt NOK-benet trekker i retning av høyere JPYNOK på grunn av flow-bildet fremover, slik beskrevet ovenfor. I JPY er imidlertid de store driverne ikke helt til stede for øyeblikket. For at markedet igjen skal gå short JPY må vi trolig se at veksten i USA tar seg betydelig opp og at de amerikanske rentene stiger eller at den japanske sentralbanken må presentere ytterligere lettelser. Når det gjelder det siste, kan økningen av salgsskatten i april komme til å bli utslagsgivende, avhengig av hvor skadelig dette blir for den japanske økonomien.

13 Trenger høyere rentedifferanse for høyere USDJPY Med fare for en eskalering av konflikten på Krim og bekymring for svakere vekst i Kina er det rom for høyere risikoaversjon. Dette er typisk situasjoner hvor JPY styrker seg. Vi så blant annet at USDJPY kom ned mot slutten av januar på bekymringer rundt fremvoksende økonomier. For JPYNOK betyr dette i sum at presset vil være på oppsiden. Det er et stykke opp til taket av trendkanalen på 6,25. For at vi skal helt opp hit på kort sikt må vi trolig se et betydelig risk off.

14 Prognoser Valutakurser mot NOK Valutakurser mot USD 19.mar.14 3M 6M 1Y 2Y 19.mar.14 3M 6M 1Y 2Y USDNOK 5,988 6,087 6,423 6,445 6,480 USDJPY 101,579 97,00 103,00 105,00 110,00 EURNOK 8,325 8,400 8,350 8,250 8,100 EURUSD 1,390 1,380 1,300 1,280 1,250 JPYNOK 0,059 0,063 0,062 0,061 0,059 GBPUSD 1,662 1,663 1,667 1,641 1,603 SEKNOK 0,942 0,966 0,982 0,982 0,964 USDCHF 0,875 0,906 1,000 1,031 1,080 DKKNOK 1,115 1,126 1,119 1,106 1,086 USDSEK 6,354 6,304 6,538 6,563 6,720 CHFNOK 6,841 6,720 6,423 6,250 6,000 USDNOK 5,988 6,087 6,423 6,445 6,480 GBPNOK 9,955 10,120 10,705 10,577 10,385 Swaprenter Valutakurser mot EUR 19.mar.14 3M 6M 1Y 2Y 19.mar.14 3M 6M 1Y 2Y EURJPY 141, ,86 133,90 134,40 137,50 USA EURGBP 0,836 0,830 0,780 0,780 0,780 3M 0,23 0,30 0,55 1,05 1,60 EURCHF 1,217 1,250 1,300 1,320 1,350 2Y 0,50 0,60 1,35 2,05 2,65 EURSEK 8,835 8,700 8,500 8,400 8,400 5Y 1,66 1,85 2,55 3,15 3,70 EURNOK 8,325 8,400 8,350 8,250 8,100 10Y 2,80 3,05 3,50 4,05 4,35 Euroland Pengemarkedsrenter og 10 årig stat 3M 0,31 0,30 0,30 0,30 0,80 19.mar.14 3M 6M 1Y 2Y 2Y 0,51 0,45 0,85 1,10 1,70 GBP 3M 0,52 0,55 0,60 0,90 1,40 5Y 1,02 1,05 1,55 1,85 2,30 GBP 10Y 2,69 2,90 3,25 3,45 3,70 10Y 1,86 2,00 2,45 2,70 2,90 SEK 3M 0,93 1,00 1,35 1,70 2,05 Norge SEK 10Y 2,15 2,47 3,00 3,15 3,30 Styringsrente 1,5 1,50 1,50 1,50 1,50 3M 1,71 1,70 1,70 1,70 1,70 2Y 1,96 2,02 2,06 2,10 2,31 5Y 2,52 2,65 2,88 2,95 3,09 10Y 3,17 3,39 3,75 3,74 3,77 Note: De 2-, 3-, 5- og 10-årige rentene over er alle swaprenter. Nordea Markets is the name of the Markets departments of Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc and Nordea Bank Danmark A/S. The information provided herein is intended for background information only and for the sole use of the intended recipient. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Markets as of the date of this document and are subject to change without notice. This notice is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient. The information provided herein is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information contained herein has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results. Nordea Markets is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction. This document may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Markets. Nordea, Markets Division