Navigatøren Oljesmellen rammer skjevt 10 august 2015

Transkript

1 Oljesmellen rammer skjevt 10 august 2015 Et todelt Norge Det er helt klart at nedturen i oljenæringen nå rammer de oljetunge delene av norsk økonomi med svakere arbeidsmarked og svak boligprisutvikling. Men ringvirkningene i resten av landet er så langt begrenset. Det store spørsmålet er om de kommer og hvor sterke de eventuelt blir. Vi tror ikke på en krise, men makrobildet kan nok bli noe svakere enn Norges Bank venter. Side 2 Erik Bruce erik.bruce@nordea.com Gaute Langeland gaute.langeland@nordea.com Ole Håkon Eek-Nilsen ohen@nordea.com Joachim Bernhardsen joachim.bernhardsen@nordea.com Renter Rentene har falt gjennom sommeren både fordi internasjonale renter er noe ned og fordi lavere oljepris svekker utsiktene for norsk økonomi. Norges Bank kutter mest sannsynlig renten i løpet av høsten og vi venter at korte renter faller mer etter hvert som dette kuttet nærmer seg. Side 4 Valuta Med et massivt fall i oljeprisen har råvarevalutaene som NOK svekket seg mye gjennom sommeren. Fremover står muligheten og effekten av en renteøkning fra FED i sentrum, i sær for USD, men også for andre deler av markedet. Side 8 Lavere oljepris preger NOK og norske renter

2 Et todelt Norge Det siste kvartalet har vi i makrotallene sett helt entydige og klare tegn på at oljenedturen nå rammer fastlandsøkonomien. Industriproduksjonen faller relativt kraftig og det er leverandørindustrien som trekker ned. Det er ikke lenger bare SSBs utvalgsundersøkelse for arbeidsmarkedet (AKU) som viser økende arbeidsledighet, de siste månedene har vi også sett en klar økning i antallet ledige som melder seg på arbeidskontorene (registrert ledighet). Det er imidlertid særlig i Rogaland at ledigheten øker og ledigheten øker særlig blant oljerelaterte yrkesgrupper. For resten av landet er bildet bedre. Også utviklingen i sysselsettingen følger den geografiske todelingen. I annet kvartal i år var det i landet som helhet personer, eller 0,6%, flere i jobb enn i samme kvartal i Både i Rogaland og på Sørlandet falt sysselsettingen relativt kraftig, mens det i resten av landet var relativt frisk vekst i sysselsettingen. Det burde derfor ikke forundre noen at det nå er store regionale forskjeller i boligprisutviklingen. Siste året er boligprisen ned med 0.9% i Rogaland, mens den er opp i resten av landet med Oslo på topp av fylkene med 11.7% vekst. Nedgangen i Stavanger er lett å forstå. Færre i jobb, økende ledighet, lavere reallønner og økende usikkerhet om framtiden drar ned prisene. At prisene stiger i resten av landet er ikke bare en følge av makrobildet her er mye lysere. Boligprisveksten får hjelp av at renten har falt og at bankene virker svært utlånsvillige samtidig som den sterke boligprisveksten viser at oljenedturen så langt ikke har hatt noen stor effekt på framtidstroen i resten av landet. Den dirkete effekten av lavere etterspørsel fra oljesektoren, kanskje særlig på leverandørindustrien på Nord-Vestlandet er nok ikke uttømt enda. Vi må også regne med at de indirekte effektene av lavere aktivitet i oljerelatert områder av økonomien som lavere bygging av næringsbygg og boliger langt fra er uttømt. Sannsynligvis vil det trekke ledigheten også som landsgjennomsnitt ytterligere opp. Norges Bank s anslag om at registrert ledighet bare skal opp i underkant personer til virker vel optimistisk. Men det store spørsmålet er fortsatt hvordan forbrukere og bedrifter utenom de oljesvake områdene reagerer. Veksten i det private forbruket holder seg bra oppe og er som boligprisutviklingen et tegn på at spredningseffekten, så langt i alle fall, er mindre enn fryktet. At reallønnsveksten ser ut til å bli langt svakere enn vi er vant til motvirkes i alle fall i noen grad av at gjeldsrentene har falt det siste året. At krona er relativt svak bidrar også til å holde veksten oppe i deler av næringslivet. Ikke bare i tradisjonelle eksportnæringer, men også i næringer som konkurrerer med utledninger på hjemmemarkedet og i reiselivsnæringen. Vi tror derfor ikke på noen kraftig nedgang i norsk økonomi, men makrobildet kan bli svakere enn Norges Bank venter. Vel så viktig for vårt

3 syn om ytterligere to rentekutt fra Norges Bank er imidlertid at inflasjonen neste år kan bli relativt lav. Økende ledighet, svak lønnsomhet i oljerelaterte næringer og fokus på bedring i konkuranseevnen betyr at lønnsveksten vil holde seg lav i årene som kommer. Det vil trekke ned veksten i prisene på hjemmeproduserte varer og tjenester. Etter hvert vil også effekten av den kronesvekkelsen vi har bak oss på importerte prisstigning avta. Figur 1: Sørvest rammes. Endring i sysselsetting siste året (Tusen personer) Østlandet Trøndelag Resten av Vestlandet Nord Norge Aust Agder Rogland Vest Agder Kilde: SSB

4 Rentemarkedet: Rentene ned gjennom sommeren Rentene har falt gjennom sommeren Norges Bank kutter mest sannsynlig renten i løpet av høsten og vi venter at korte renter faller mer etter hvert som dette kuttet nærmer seg og anbefaler låntagere en høy andel flytende rente i kombinasjon med sikringer i den lange delen av kurven. Etter den kraftige renteoppgangen i andre halvår har rentene falt litt tilbake i løpet av sommeren. Fallet er størst i løpetider fra fem år og ut. Disse har falt med ca 30bp fra 1. juli. I samme periode har to års swappen falt med rundt 15bp. Selv om det er de lange rentene som har korrigert mest ned kan de fortsatt vise til den største renteoppgangen så langt i år. De korte rentene handles nå på samme nivå som ved inngangen til året. Figur 1: Norske renter har korrigert ned gjennom sommeren 3,6 3,3 3 2,7 2,4 2,1 1,8 1,5 1,2 10år swap rente 5år swap rente 2år swap rente Norges Bank 0,9 2jan13 2jul13 2jan14 2jul14 2jan15 2jul15 Korte renter Norges Bank senket styringsrenten i juni og la frem en rentebane med 2/3 sannsynlighet for rentekutt på septembermøtet. Vår oppfatning er at et kutt i løpet av høsten er svært sannsynlig men at timingen er usikker.

5 Figur 2 viser FRA-strippen. Den har falt ca 10bp gjennom sommeren og det laveste punktet er nå 0,99%, 23bp under dagens 3m NIBOR. Dette forteller oss at markedet nå totalt sett forventer et kutt. Strippen er mest invertert mellom september- og desember-kontrakten. Dette betyr at markedet legger størst sannsynlighet på at kuttet kommer på novembermøtet. Figur 2: Markedet priser et rentekutt fra Norges Bank i løpet av høsten 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 3m NIBOR Norges Bank FRA-strip 01.jul aug.15 1,38 1,31 1,27 1,20 1,20 1,22 1,10 1,10 1,09 1,12 1,19 1,15 1,04 1,03 1,08 0,99 0,99 0,99 des12 jun13 des13 jun14 des14 jun15 des15 jun16 des16 jun17 Kilde: Bloomberg Kronen har svekket seg mye gjennom sommeren og inflasjonen er høyere enn ventet. Begge disse faktorene trekker i retning av at renten holdes uendret på septembermøtet til tross for signalene i rentebanen. På den andre siden har oljeprisen falt betydelig gjennom sommeren og trekker i retning av et tidlig kutt. Tidspunktet for neste kutt er dermed et åpent spørsmål, og dette vil være den viktigste problemstillingen for den korte delen av kurven. Nøkkeltallene fremover blir dermed svært avgjørende. På litt lengre sikt venter vi flere rentekutt og mener derfor at korte renter ligger for høyt. Vi mener det er svært sannsynlig at markedet vil prise ytterligere kutt etter at renten kuttes i høst; med usikkerheten om utviklingen i norsk økonomi skal det mye til at markedet legger fra seg forventningene om flere kutt. Vi ser derfor mer nedside enn oppside i den korte delen av kurven. Men på dagens lave rentenivåer venter vi ikke at FRA-strippen vil invertere mye mer enn nå. Dette gjør at NIBOR må falle for at FRA-kontraktene skal komme mye mer ned. Dette vil være en gradvis prosess etter hvert som stadig mer av 3 måneders perioden i fiksingen overlapper tidspunktet for kuttet. Vi ender dermed opp med et syn der vi ser nedside i de korte rentene på sikt.

6 Norske lange renter Fallet i lange renter gjennom sommeren er større i Norge enn i internasjonale markeder, noe som nok i stor grad skyldes at oljeprisen har falt betydelig og dette svekker utsiktene for norsk økonomi. Figur 3: Lavere oljepris trekker ned norske renter 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 2jan14 2apr14 2jul14 2okt14 2jan15 2apr15 2jul år swap (venstre akse) Brent (høyre akse) I tillegg har presset opp i 3-5 års løpetider i forbindelse med fastrente på boliglån avtatt fordi bankene senket flytende rente etter at Norges Bank kuttet renten i juni og gjorde fastrente relativt sett mindre attraktiv. Ferien har nok også spilt en rolle. Figur 4: 5år rente om 5år 6,5 6 5,5 5 4,5 4 5år om 5år 3,5 3 2,5 2 2jan03 2jan05 2jan07 2jan09 2jan11 2jan13 2jan15 Lange renter er på svært lave nivåer historisk sett. Vi mener dette er den mest attraktive delen av kurven for fastrentesikrigner. At korte renter er lave kan man forklare ved at dagens styringsrente er lav. Hvis noe kan de til og med vise seg å være for høye hvis Norges Bank kutter renten mer enn en gang.

7 Nivået på lange renter kan bare forklares med at vi aldri vil se styringsrenten over 2,5%. Fra et sikringsperspektiv er det nettopp en normalisering av renten man sikrer seg mot. Siden dette er noe som trenger tid for å skje er det fornuftig å benytte lange sikringer. Disse rentene er lange nok til at de kan stige på forventninger til normalisering. Bruker man korte sikringer er man mer avhengig av at renten faktisk settes opp. Dette taler for lange sikringer siden en oppgang i swaprentene den nærmeste tiden sannsynligvis handler mer om forventninger til en normalisering av styringsrenten enn faktiske renteøkninger. Oppsummering Markedet er svært moderat i prisingen av mulighet for flere kutt utover det ene som sannsynligvis kommer i løpet av høsten. Vi tror derfor at de korte rentene vil falle videre. Lange renter handles på svært lave nivåer og har potensiale til å komme opp på forventninger om at renten kan normaliseres en gang i fremtiden. Det er dette man som låntager bør sikre seg mot og dagens nivåer er attraktive. Vi anbefaler derfor låntager å konsentrere rentesikringer i den lange delen av kurven, men med en høy andel flytende rente for å dra nytte av det lave nivået der, som hvis noe, sannsynligvis faller videre.

8 Valuta EURNOK; oljepris skaper problemer for NOK NOK svekket seg betydelig på en mer pessimistisk Norges Bank i juni enn hva markedet hadde sett for seg. Med god likviditet i pengemarkedet og ikke minst det kraftige oljeprisfallet gjennom sommeren er ikke den videre svekkelsen direkte oppsiktsvekkende. Når oljeprisen nå handler ned mot bunnivåene fra i fjor er det naturlig å sammenligne situasjonen med den gangen. Oljeprisfallet den gangen kom nok som et større sjokk enn det gjør nå, følelsen av fritt fall var kanskje også mer påtakende enn den er nå. Dermed ble også bevegelsen i EURNOK sterkt preget av spekulanter som måtte ut av kronetraden sin. Markedet denne gangen er mer kontrollert, opsjonsmarkedet er ikke like panikkpreget som da og selve spotkursbevegelsen denne gangen er også roligere. Det indikerer at man ikke bør forvente eksplosiv utvikling på oppsiden i EURNOK fra dagens nivåer. Dagens EURNOK på godt over 9,00 er høy i historisk sammenheng. Vanligvis kommer den ned igjen fra så høye nivåer, men spørsmålet blir naturligvis når og hvor høy den kan bli før det skjer. Den viktigste driveren av EURNOK er norsk økonomi og norske renteforventninger. Vi har tidligere i Navigatøren beskrevet vår syn på Norges Bank. I markedet prises det forventninger om ytterligere kutt, vi har også en modell for nivået på toårs renter avhengig av hvilken modus Norges Bank er i. Denne modellen forteller oss at dagens toårs rente ikke har mye nedside på kort sikt i form av ytterligere forventninger til rentekutt. Normalt sett pleier altså ikke markedet å prise noe særlig mer enn det allerede gjør. Toårs renten vil altså i hovedsak falle med de faktiske rentekuttene eller stige ganske mye om man mot formodning skulle få det for seg at Norges Bank er på hold eller i ferd med å sette renten opp. Figuren nedenfor viser en modell for EURNOK gitt toårs renten i dag samt tenkte tilfeller av Norges Bank priset fullstendig for kutt, hold og økning. Fra denne modellen ser vi at dagens EURNOK egentlig er konsistent med Norges Bank fullt priset for kutt. I modellen inngår også oljepris, og den siste tiden har den vært en svært viktig faktor for kronekurs. Alt tyder på at den kommer til å forbli viktig. Økt produksjon fra Iran og Saudi Arabia samt bare små tegn til avmating av amerikansk produksjon er i seg selv nok til å forlenge perioden med overskuddstilbud. Med aksjemarkedsfallet i Kina har mange nå også begynt å stille spørsmålstegn ved kinesisk oljeetterspørselsvekst. Legg til at andre råvarer som aluminium, kobber og jernmalm også faller er det ting som tyder på at Kina blir svakere enn forventet. På den annen side er det godt mulig at kinesiske myndigheter vil komme med stimulansepakker for å unngå en eventuell nedtur, hvilket også godt kan snu opp ned på hele etterspørselssiden etter samtlige råvarer. I våre øyne virker det rimelig å forvente at nedsiden i EURNOK begynner den dagen oljeprisen snur, men det skaper en ganske formidabel usikkerhet siden det langt på vei er avhengig av utviklingen i forventningene til kinesisk vekst.

9 Mindre panikk i NOK-markedet denne gangen Risk reversals d RR 3m 25d RR 1y Implied volatility m ATM vol 1y ATM vol Source: Nordea Markets og Bloomberg EURNOK priset for Norges Bank i kutt-modus Oct13 Jan14 Apr14 Jul14 Oct14 Jan15 Apr15 Jul15 EURNOK 2y rolling regr model (ir. dif, oil, cvix, sovx) model (cut) model (hold) model (hike) Source: Nordea Markets og Bloomberg USDNOK: FEDs første renteøkning; når og med hvilken effekt? EURUSD har i 2015 stort sett handlet i rangen 1,05-1,15. Krisen i Hellas gjennom sommeren gjorde ikke det helt store inntrykket på valutamarkedet, og kanskje burde ikke såpass godt varslede kriser gjøre det heller. Utsiktene for Eurosonen ser riktig nok bedre ut, men fremdeles er inflasjonen og inflasjonsforventningene for lave til at man bør begynne å tenke på de helt store endringene i pengepolitikken. Dermed blir det naturlig å vende blikket mot FED når man skal gjøre seg opp en oppfatning av utsiktene for USD. Nøkkeltallene for USA kan sies å ha vært noe blandet. Arbeidsmarkedet og vekstindikatorene virker fremdeles sterke, men lønnsveksten for 2. kvartal var svak. Uttalelsene fra FED, kanskje i sær Lockhart (kjent som dueaktig)

10 antyder at FED ser renteøkning i september som både ønskelig og sannsynlig, men nøkkeltallene er naturligvis fremdeles viktige. Vi tror Fed vil heve i september. Per i dag er ikke markedsforventningen like tydelige. Dermed burde korte amerikanske renter stige på en økning i september. Det burde også kunne ta USD sterkere og mot slutten av året er det også vårt syn (ned mot 1,05). På den annen side er markedet forholdsvis long USD allerede, gjennom sommeren ble også opsjonsmarkedet betydelig mindre bekymret for nedsiden i EURUSD. Tidligere har dette vært ledende på spot-markedet, slik at oppgangen også har vært etterfulgt av en oppgang i EURUSD. En betydelig sterkere USD kan i seg selv også representere en utfordring for takten i renteoppgangen. Eventuelle negative reaksjoner i aktivamarkedene kan også peke i samme retning. Renteøkning i september kan gi sterkere USD Oct13 Apr14 Oct14 Apr15 Oct15 Apr16 Oct16 Apr17 3m libor 3m Euribor May14 Aug14 Nov14 Feb15 May15 Aug15 EURUSD 2y IR-dif Source: Bloomberg

11 Opsjonsmarkedet mindre bekymret for nedsiden i EURUSD enn før Turning points EURUSD EURUSD 25R 3m Source: Bloomberg GBPNOK; økningen fra BOE ikke så snart allikevel? GBP har styrket seg ytterligere gjennom sommeren. Nøkkeltallene, da i sær vekstindikatorer fra industrien og forbruket har vært sterke. Renteforventningene har også steget og mange ser for seg renteøkning fra BOE i løpet av året (Nordea inkludert). Rentemøtet i BOE 6. august helte nok litt kaldt vann i årene på disse forventningene. Det var på forhånd ventet at 7 medlemmer skulle stemme mot renteøkning og 2 for, men avgjørelsen ble 8-1. Vekstutsiktene ble riktig nok oppjustert, men inflasjonsutsiktene ble nedrevidert. Inflasjonen sies å bli svakere på grunn av sterkere GBP. Dermed kan altså et marked som eventuelt kjøper GBP i troen på renteøkningene komme til å bli skuffet siden det kan ta GBP til så sterke nivåer at renteøkningen blir utsatt. En problemstilling som likner litt på den man finner i ganske mange land etter hvert og som beskriver deler av bakgrunnen for den pågående valutakrigen. Nordea ser fortsatt for seg renteøkning fra BOE mot slutten av året, og dermed også noe sterkere GBP.

12 BOE nedreviderte inflasjonsanslaget sitt Sterk GBP gir negativt bidrag til inflasjon SEKNOK; Riksbanken holder fokus på SEK Svensk økonomi går om lag som man kunne vente, veksten er forholdsvis god og slakket i økonomien er forholdsvis normalt. Risikoen for en boligboble og kredittboble er imidlertid stigende. Gjennomsnittlig boliglånsrente nærmer seg 2%, hvilket har fått kredittveksten til å tilta sammen med boligpriser, da i sær prisen på leiligheter. Riksbanken er imidlertid langt mer opptatt av den lave inflasjonen. Vi ser egentlig ingen grunn til at den bør stige med det første heller. Lønnsveksten ser ut til å bli forholdsvis lav, og faktisk lavere enn Riksbanken ser for seg, energiprisene vil falle igjen og effekten av svekkelsen av SEK vil snart være

13 oppbrukt. Dermed er det mye som tyder på at reporenten blir kuttet ytterligere fra allerede lave -0,35%. Ytterligere økning av QE kan også bli aktuelt. Om man så ser på effekten Riksbanken har hatt på EURSEK har den egentlig vært forholdsvis begrenset. Da reporenten ble kuttet fra 1,00% handlet EURSEK rundt 9,00, etter 1,35 prosentpoeng kutt har den ikke kommet høyere enn dagens Det får oss også til å tenke at den sterke svenske realøkonomien trolig også vil hjelpe EURSEK lavere, Riksbankens forsøk på det motsatte til tross. Rentekuttene bidrar, men i stadig mindre grad til svakere SEK EURSEK (venstre akse) Repo renten (høyre akse) Jan11 2Jan12 2Jan13 2Jan14 2Jan15 2 Inflasjonen på vei opp, men når ikke 2 % CHFNOK; Sterk CHF rammer økonomien Krisen i Hellas bidro til noe press mot CHF i begynnelsen av sommeren. Når krisen, i alle fall for denne gang, ser ut til å være løst, har presset avtatt.

14 EURCHF har kommet noe opp, men befinner seg fremdeles på lave nivåer sammenliknet med historikken. Figuren under viser endringer i bankenes CHF-innskudd i sentralbanken. Store endringer her, som i begynnelsen av 2015, tyder på at SNB har intervenert. Det er mulig SNB intervenerte da EURCHF kom ned under 1,03 i april, og i sommer, men figuren under gir ikke noe entydig bilde på intervensjoner siden februar. Det er klart at den sterke CHF svekker den sveitsiske økonomien. BNPveksten har allerede kommet noe ned, og flere ledende indikatorer antyder ytterligere problemer for sveitsisk industri. Samtidig har inflasjonen falt til - 1,3%. Vi tror derfor SNB vil gjøre det som står i sin makt for å forhindre at EURCHF faller tilbake til paritet, først og fremst gjennom valutaintervensjoner. Det har også vært rykter om at SNB vil senke renten ytterligere, men inntil videre tror vi den blir værende på -0,75%. CHF er en av de mest overvurderte valutaene for øyeblikket, med fair value for EURCHF over 1,25. Vi venter at EURCHF vil stige gradvis mot 1,10. Om ikke på egenhånd, så med SNBs hjelp. I det siste har den marginale svekkelsen av CHF blitt overdøvet av svekkelsen av NOK, og krysset har kommet opp mot Med forventninger om svakere CHF mot EUR og sterkere NOK mot EUR, gir det en prognose for lavere CHFNOK. Endringen i bankenes innskudd gir ikke noe klart tegn på intervensjoner (mln chf) 20,000 15,000 10,000 5, ,000-10,000 Dec11 Jun12 Dec12 Jun13 Dec13 Jun14 Dec14 Jun15 Chg sight deposits 4w avg

15 EURCHF lav sammenliknet med fair-value /- 1 stdev EURCHF Model based on Sov CDS & IR dif JPYNOK; Trenden for nedsiden fortsetter I takt med stigende renter internasjonalt har JPY svekket seg. Mot USD er JPY på de svakeste nivåene siden sommeren Vi tror på videre JPYsvekkelse som følge av blant annet en utvidelse av Bank of Japans (BoJ) QE-program senere i år. Etter en lang periode sideveis i USDJPY kom krysset opp mot 125 i juni. Bruddet med den gamle rangen kan tyde på ytterligere oppside. Oppgangen kommer først og fremst som følge av sterkere USD, slik at JPYNOK er lite endret. Bruddet åpner imidlertid for videre JPY-svekkelse, noe som kan materialisere seg i JPYNOK også. Det er noen risikomomenter ved vår prognose for svakere JPY og lavere JPYNOK, som er basert på en utvidelse av QE-programmet i Q4. Regjeringen ser ut til å ha bekymringer rundt det store QE-programmet, blant annet når det gjelder finansiell stabilitet. I tillegg virker sentralbanken mer positiv til vekstutsiktene. Anslagene for veksten ble oppjustert etter sterkere tall for første kvartal enn ventet ved det pengepolitiske møtet i mai. Vi tror inflasjonen vil skuffe, og at QE-programmet utvides. Samtidig gir bruddet på den tidligere motstanden signaler om videre JPY-svekkelse. Posisjoneringen er også gunstig for videre JPY-svekkelse ved at markedet er lite short JPY (long USDJPY) nå.

16 Markedet er ikke lenger like long USDJPY 125 Netto long ' Netto futures kontrakter, IMM, reversert, høyre USDJPY, venstre Netto short Kilde: Nordea Markets and Macrobond

17 Prognoser Valutakurser mot NOK Valutakurser mot USD 10.aug.15 3M 6M 1Y 2Y 10.aug.15 3M 6M 1Y 2Y USDNOK 8,260 7,909 8,095 8,155 8,200 USDJPY 124, ,00 130,00 132,50 135,00 EURNOK 9,031 8,700 8,500 8,400 8,200 EURUSD 1,093 1,100 1,050 1,030 1,000 JPYNOK 0,066 0,063 0,062 0,062 0,061 GBPUSD 1,546 1,571 1,522 1,515 1,515 SEKNOK 0,940 0,935 0,934 0,933 0,921 USDCHF 0,984 0,955 1,000 1,049 1,100 DKKNOK 1,210 1,168 1,141 1,128 1,101 USDSEK 8,789 8,455 8,667 8,738 8,900 CHFNOK 8,392 8,286 8,095 7,778 7,455 USDNOK 8,260 7,909 8,095 8,155 8,200 GBPNOK 12,774 12,429 12,319 12,353 12,424 Swaprenter Valutakurser mot EUR 10.aug.15 3M 6M 1Y 2Y 10.aug.15 3M 6M 1Y 2Y EURJPY 136, ,50 136,50 136,48 135,00 USA EURGBP 0,707 0,700 0,690 0,680 0,660 3M 0,31 0,50 0,85 1,35 2,15 EURCHF 1,076 1,050 1,050 1,080 1,100 2Y 1,00 1,00 1,35 1,95 2,55 EURSEK 9,610 9,300 9,100 9,000 8,900 5Y 1,74 1,80 2,10 2,60 3,05 EURNOK 9,031 8,700 8,500 8,400 8,200 10Y 2,29 2,40 2,55 3,00 3,45 Euroland Pengemarkedsrenter og 10 årig stat 3M -0,02-0,05-0,05-0,05-0,05 10.aug.15 3M 6M 1Y 2Y 2Y 0,11 0,10 0,15 0,25 0,35 GBP 3M 0,59 0,60 0,85 1,40 1,90 5Y 0,42 0,30 0,35 0,45 0,60 GBP 10Y 1,88 1,90 2,20 2,60 3,00 10Y 1,04 0,85 0,95 1,00 1,35 SEK 3M -0,26-0,40-0,40-0,40 0,05 Norge SEK 10Y 0,71 0,85 0,95 1,40 2,40 Styringsrente 1 1,00 0,75 0,50 0,50 3M 1,22 1,05 1,00 0,75 0,75 2Y 1,16 0,95 0,95 0,85 1,20 5Y 1,55 1,35 1,40 1,40 1,75 10Y 2,12 1,95 2,05 2,05 2,45 Note: De 2-, 3-, 5- og 10-årige rentene over er alle swaprenter. Nordea Markets is the name of the Markets departments of Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc and Nordea Bank Danmark A/S. The information provided herein is intended for background information only and for the sole use of the intended recipient. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Markets as of the date of this document and are subject to change without notice. This notice is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient. The information provided herein is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information contained herein has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results. Nordea Markets is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction. This document may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Markets. Nordea, Markets Division