Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-9 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 15.02.2016 Tidspunkt: 17:00 Orientering 17:00 17:30: «Vegnavn i Nore og Uvdal» v/geodataingeniør Simen Haakestad Bjerkholt Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 04.02.16, Unni Wetlesen politisk sekretær
Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 1/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 Sakstittel Vegnavn Nore og Tunhovd/Borgegrend Valg av styre for kommuneskogen for perioden høsten 2015 til høsten 2019. Prinsippsak om tinglysning av utbyggingsavtaler Prinsippsak - planlegging i strid med kommunedelplan Tunhovd og kommunedelplan Myrset Ånesgården Bolig til vanskeligstilte Valg av løypenemd perioden 2016-2019, endring av navn. Søknad om tilskudd til matrikkelføring av Fjellstyrets hytter PS 5/16 PS 6/16 PS 7/16 PS 8/16 Endring i møteplan for 2016 PS 9/16 Søknad om fritak fra verv - kulturarvstyret Lukket/åpent
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 12.01.2016 Arkiv : L32 Saksmappe : 2013/245 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Simen Haakestad Bjerkholt Vegnavn Nore og Tunhovd/Borgegrend MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 21.01.2016 3/16 Kommunestyret 15.02.2016 1/16 Saken gjelder: Adressering av veger. Fakta: Kartverket har som mål at alle veger skal ha vegadresse, og alle adresseverdige bygninger skal ha et nummer. Kommunen har tidligere adressert Rødberg sentrum, og har i dag 19 vegadresser. I denne omgang er det veger i områdene Nore og Tunhovd/Borgegrend som legges fram til behandling, med unntak av enkeltveger som er i navnesaksprosess hos Kartverket. Navnekomiteen har hatt navneforslagene ute til høring. Rådmannens forslag til vedtak: Navnekomiteens forslag til vegnavn vedtas. Vedlegg 1 Navnsetting av gater og veier - Språkrådet 2 Vegnavn Nore 3 Vegnavn Tunhovd/Borgegrend
Navnsetting av gater og veier BOKMÅL
Forord Denne brosjyren er en innføring i navnsetting av gater og veier (adressenavn). Den tar for seg de viktigste prinsippene for navngiving, hvilke regler som gjelder for skrivemåten av navna, og prosedyren kommunen må følge når skrivemåten av adressenavn skal fastsettes. Alle bygninger som skal brukes til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet, skal ha veiadresse med husnummer (adressenummer). Etter lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Når kommunen skal gjøre navnevedtak, har navngivingsprosessen to sider. Den første gjelder valg av navn, altså hva de aktuelle gate- og veistrekningene (adresseparsellene) skal hete. Her må en særlig ta hensyn til kapittel 12 i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). Den andre gjelder hvordan navnet skal skrives. Her må en bruke lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stedsnavnloven). Navngivingsprinsippene nedenfor gjelder i første rekke valg av adressenavn, men de er også aktuelle ved navnsetting av andre lokalitetstyper der kommunen har vedtaksmyndighet, for eksempel navn på: hyttefelt, boligfelt og andre regulerte områder som ikke er adresseparseller kommunale skoler, barnehager, sykehjem, parker, torg, kaier, havner, idrettsanlegg og friluftsområder bruer, tunneler og veikryss som er en del av det kommunale veinettet Reglene om skrivemåte og saksbehandling etter stedsnavnloven gjelder i alle navnesaker der kommunen er vedtaksorgan. 2
Viktige dokumenter i adresseringsprosessen Lov om stadnamn (stedsnavnloven) gir regler om skrivemåten av stedsnavn og saksgangen i navnesaker. Loven er tilgjengelig på www.lovdata.no. Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Matrikkelforskriften gir mer utfyllende opplysninger om innholdet i matrikkelloven. Forskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no. Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Kartverket er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Alle navnevedtak kommunen gjør, skal føres i dette registeret. Kartverkets adresseveileder er en håndbok i tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkelloven. Adresseveilederen er tilgjengelig på www.statkart.no. 3
Prinsipper for valg av adressenavn Alle stedsnavn, også adressenavn, representerer viktige språklige og kulturelle verdier. De er en del av lokalmiljøet og lokalhistorien, og de er med på å styrke folks følelse av å høre til på et sted. Når nye navn skal vedtas, må en ha i tankene at disse navna skal bli stående i generasjoner framover. Stedsnavn er kulturminner. I kapittel 6.6.1 i Kartverkets adresseveileder (se faktaboksen) er det gitt en kort oversikt over prinsipper for valg av adressenavn. Disse prinsippene blir her utdypet, med utgangspunkt i Botolv Hellelands bok Adresser og stadnamn del 2 1 : 1. Se http://www.sprakrad.no/upload/stedsnavn/adresser%20og%20stadnam.pdf 4
1. Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering Av praktiske grunner er det viktig å unngå at samme navn blir brukt om mer enn én adresseparsell i kommunen. Før et nytt navn blir vedtatt, må en se til at det ikke kan forveksles med eksisterende navn i kommunen eller i tilstøtende områder i nabokommunene. En bør begrense bruken av navn med samme forledd, som Bergsvegen og Bergsbakken. Av hensyn til utrykningstjenestene og andre som skal finne fram, bør slike navn plasseres i tilknytning til hverandre. 2. Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen At en bygger på den lokale navnetradisjonen, vil si at en prøver å føre videre lokale, tradisjonelle stedsnavn i adressetildelinga. Slik bidrar en til å bevare stedsnavn som kanskje ellers ville gått ut av bruk. For eksempel kan det være aktuelt å ta utgangspunkt i navn på gårder eller andre virksomheter, eller en kan bruke navn på teiger og nedlagte husmannsplasser som Lykkja, Nyjordet, Sagbakken og Sørtorpet, enten direkte eller med tillegg av et ord for vei. I kommuner med kvensk og samisk navnetradisjon er det aktuelt å bruke navn på disse språka, for eksempel navn på gamle slåttemarker, myrer, fiskeplasser og skogteiger. Forutsetninga for å bruke slike navn er at den veien eller det området som skal ha navn, ligger på eller like ved stedet som har navnet fra før. Nye adressenavn bør bygge på lokale stedsnavn og tradisjonelt ordtilfang. Dersom en lager nye stedsnavn, bør en bygge på det tradisjonelle ordtilfanget. En kan gjerne bruke mer dialektale ord som brekke, gang, geil, gutu, kleiv, lei, linne, løype, rekster, renne, råk, smug, strede, tråkk og veit i stedet for de mer vanlige etterleddene vei/veg og gate (se også punkt 3). Det fins mange eksempler på at private utbyggere markedsfører prosjektene sine med prangende navn som Finstad hageby, Nylund park eller Oppenåsen panorama. For å unngå at slike navn tas i bruk som adressenavn framfor mer tradisjonelle stedsnavn og navnelaginger, er det viktig at kommunen er tidlig ute med adressetildeling og navnsetting. 5
3. Navnet bør passe på stedet At et navn passer på stedet, betyr at det uttrykker særdrag ved adresseparsellen eller området rundt. Ved siden av ord som vei/veg, gate/gutu, sti osv. kan en også bruke ord som karakteriserer terrenget der veien ligger, som bakke, eng, haug, helling, jorde, li, slette, voll osv. Tradisjonelle stedsnavn har vanligvis bakgrunn i lokale natur- og kulturforhold, og de har derfor en naturlig tilknytning til stedet. 4. Navnet bør ikke virke støtende eller komisk Når en lager nye navn, må en tenke på dem som skal bo i området. Derfor bør en ikke velge navn som kan virke støtende eller komiske. Det vil likevel ikke si at en skal unngå tradisjonelle navn i området selv om de kan gi negative assosiasjoner for folk som ikke kjenner til det lokale navnetilfanget og talemålet. 5. Navna bør være varierte En bør legge vekt på variasjon og mangfold i navngivingen. Det kan gjøres ved å bruke ulike etterledd (se punkt 2 og 3), men også ved å bruke tradisjonelle stedsnavn eller ord fra lokale kultur- eller næringsforhold i adressenavna, for eksempel navn fra gårds- og skogsarbeid (Ploglendet, Slåttenga, Tømmervelta), navn fra industrivirksomhet (Maskingata, Sagbruksbakken, Verksveien), plantenavn (Bjørkebakken, Bringebærstien, Fiolveien) eller dyrenavn (Ekornveien, Elgtråkket, Rådyrfaret). 6. Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale Adressenavna skal hjelpe oss å finne fram dit vi skal. Når en skal velge navn, bør en derfor legge vekt på at navnet er lett å oppfatte, skrive og uttale. En kort sammensetning er som regel bedre enn en lang. For eksempel kan en vurdere Bråtavegen som veinavn istedenfor Rønnerudbråtavegen. 7. En bør unngå å bruke navn på nålevende personer i adressenavna Grunnen til det er at omdømmet til en person kan endre seg over tid. Helst bør det gå minst fem til ti år fra en person er død, til en velger å ta i bruk vedkommendes navn som en del av et adressenavn. 6
Hvordan skal navna skrives? Allment om skrivemåten av stedsnavn Stedsnavn i offentlig bruk skal skrives i samsvar med reglene i stedsnavnloven. Som hovedregel skal en ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, det vil si den uttalen av navnet som er overlevert fra tidligere generasjoner, og som fortsatt er i bruk på stedet. Skrivemåten skal likevel tilpasses gjeldende rettskrivingsprinsipper for norsk og samisk. For kvenske stedsnavn skal skrivemåten følge gjeldende rettskrivingsprinsipper i finsk. Avsnittene om skrivemåte nedenfor gjelder norske navn, men Språkrådets stedsnavntjeneste gir også råd om skrivemåten av kvenske navn (se siste side). Eksisterende stedsnavn som del av et adressenavn Skrivemåten av navnet i primærfunksjonen, det vil si navnet på den opprinnelige lokaliteten, skal etter stedsnavnloven 4 andre ledd være retningsgivende for skrivemåten av navnet i andre funksjoner. Hvis et gårdsnavn har vedtatt skrivemåte Steinvoll, må en skrive Steinvollvegen, Steinvollbakken osv. dersom dette gårdsnavnet skal inngå som førsteledd i adressenavn. Med et navns primærfunksjon menes den lokaliteten som først bar navnet. For eksempel kan et gårdsnavn Steinvoll gi navn til fjellet Steinvollnuten, vannet Steinvolltjernet og tettstedet Steinvoll. Det vil da være gårdsnavnet Steinvoll som er navnets primærfunksjon, og skrivemåten av gårdsnavnet blir retningsgivende for navnet på fjellet, vannet og tettstedet. Noen ganger kan det være tvil om hvilken skrivemåte som gjelder for et eksisterende stedsnavn. Ifølge stedsnavnloven skal alle vedtatte skrivemåter av stedsnavn, også adressenavn, innmeldes i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Dette registeret inneholder ikke bare vedtatte navn, men også såkalte godkjente navneformer, det vil si skrivemåter som var i offentlig bruk da stedsnavnloven tok til å gjelde 1. juli 1991. Når det ikke er reist navnesak og gjort vedtak om skrivemåten av et navn etter 7
reglene i stedsnavnloven, vil ofte ett og samme navn ligge inne med flere godkjente skrivemåter. Kommunen bør da, i tråd med forskriften til stedsnavnloven 15 siste ledd, velge den skrivemåten som står på navneenhetsplassen (den øverste plassen) i SSR når navnet skal brukes på kart, på skilt eller i adresser, eller når det skal være forledd i en ny sammensetning. Dersom kommunen ønsker å bruke et allerede eksisterende navn i adressenavnet, men med en skrivemåte som ikke er registrert i SSR, må det reises navnesak om skrivemåten av navnet i primærfunksjonen før det kan tas i bruk som del av et adressenavn. Det framgår av 5 i stedsnavnloven hvem som har vedtaksmyndighet for navnet i primærfunksjonen. Vanligvis er det Kartverket. Å reise navnesak vil si å ta opp skrivemåten av ett eller flere navn med det organet som har vedtaksmyndighet. Dette organet følger saksgangen som er nedfelt i stedsnavnloven med høringsrunder der alle som har uttalerett, får mulighet til å uttale seg. Deretter skal stedsnavntjenesten gi sin tilråding før organet gjør vedtak om skrivemåten. Skrivemåten av utenlandske navn og personnavn i adressenavn Utenlandske navn og nyere personnavn trenger ikke følge gjeldende rettskriving. Personnavn skrives som hovedregel slik vedkommende selv skrev navnet. Når navn på historiske personer skal brukes i adressenavn, følger en Språkrådets liste over historiske navn 2. Bestemt eller ubestemt form? Når et personnavn i genitiv er brukt som forledd i et adressenavn, kan etterleddet skrives i ubestemt form: Karl Johans gate. Ellers bør navnet som hovedregel skrives i ett ord og med bestemt form av sisteleddet i samsvar med vanlig norsk navnelaging: Gamleveien, Grünerløkka, Myrsletta, Leitet. 8 2. Se http://www.språkrådet.no/nb-no/sprakhjelp/rettskrivning_ordboeker/
Stedsnavn skal oftest skrives i ett ord og i bestemt form med bestemt artikkel. Ett eller flere ord? Det vanlige i norsk navnelaging er at flerleddete navn skal skrives i ett ord og har bestemt form (Dalsskogen og Nærøybrua, ikke Dal skog og Nærøy bru). Når det gjelder gate- og veinavna, er det imidlertid en viss tradisjon for særskriving, altså at navnet skrives i to eller flere ord. Dersom førsteleddet står i genitiv og sisteleddet har ubestemt form, er det vanlig at navnet særskrives, for eksempel Håkons veg og Ivar Aasens gate. Det er imidlertid ikke noe i veien for at disse navna kan skrives i bestemt form, altså Håkonsvegen og Ivar Aasen-gata. I det siste eksemplet viser bindestreken at ordet gata står til hele personnavnet og ikke bare til etternavnet. 9
Stor eller liten forbokstav? Stedsnavn skal alltid skrives med stor forbokstav. Ved løse sammensetninger skal bare det første ordet ha stor bokstav når resten av navnet er et fellesnavn i ubestemt form: Nedre gate, Solli plass. Slike navn kan også skrives Nedregata, Solliplassen, se forrige avsnitt. Sammensetningsmåte Når navn som Dalen, Fjellet, Tangen og Vika går inn som forledd i andre navn, mister de vanligvis endelsen og får eventuelt en sammensetningsfuge: Dalsveien, Fjellvegen, Tangevegen, Vik(s)vegen. Såkalte jamvektsord får endinger som -ån/-an (Bråtån/Bråtan), -ua (Gutua). I sammensetninger kan disse beholde den spesielle vokalen, altså Bråtåvegen/Bråtavegen, Gutulia. Når en lager nye, sammensatte navn, bør en alltid undersøke om det fins andre sammensetninger med samme forledd som kan brukes som mønster. Bruk av apostrof Genitivs-s kan brukes når forleddet er et personnavn: Sigurds vei. Etter personnavn som slutter på s, x eller z, skal det brukes bare apostrof: Elias Blix gate, Herman Foss gate. Aksenttegn I ord som allé og chaussé er det ifølge rettskrivingen valgfritt å bruke aksenttegn. I adressenavn er det likevel vanlig praksis at aksenttegnet brukes i ubestemt form, men ikke i bestemt form: Madserud allé, men Harbitzalleen. 10
Prosedyre for behandling av nye adressenavn Denne prosedyren er mer utførlig beskrevet i Kartverkets adresseveileder. 1. Kommunen lager inndeling i adresseparseller Det å legge til rette og bestemme adresseparsellene er en teknisk/ administrativ oppgave og foretas vanligvis av kommunens oppmålingsmyndighet. 2. Kommunen lager forslag til adressenavn for parsellene Forut for eller i forbindelse med det bør folk i kommunen og lokale lag og foreninger inviteres til å komme med innspill og navneforslag. Dette kan skje ved kunngjøring i lokale aviser og/eller på kommunens nettsider. Kommunen kan gjerne ta kontakt med stedsnavntjenesten i det forberedende arbeidet. 11
3. Kommunen sender navneforslag(ene) til stedsnavntjenesten til uttalelse For adressenavn med forledd som ikke er registrert i SSR, bør det legges ved en begrunnelse for navnevalget. Jo mer informasjon som tas med, jo lettere blir arbeidet for stedsnavntjenesten. Stedsnavntjenesten sjekker navna mot opplysningene og statusen i SSR og eventuelt i andre kilder, og gir sin tilråding om skrivemåten av navna. 4. Stedsnavntjenesten vurderer behovet for å reise formell navnesak Dersom kommunen ønsker å bruke en skrivemåte som avviker fra skrivemåten(e) i SSR, må det reises formell navnesak etter saksgangen i stedsnavnloven. Det vil si at kommunen tar opp navnesaken med vedtaksorganet (vanligvis Kartverket), og at det blir gjennomført høringsrunder slik at alle som har uttalerett, får muligheten til å uttale seg. Før det gjøres vedtak, skal stedsnavntjenesten gi sin tilråding. Dersom det er mange adressenavn som er til behandling samtidig, kan de navna som det skal reises formell navnesak for, tas ut av hovedbehandlingen, slik at ikke hele adresseringsprosessen stopper opp. Se ellers avsnittet «Eksisterende stedsnavn som del av et adressenavn» ovenfor. 5. Vedtak om valg av navn Når skrivemåten av de foreslåtte navna er avklart, gjør kommunen vedtak om hvilke navn som skal gjelde for de aktuelle adresseparsellene, og fører disse navna i matrikkelen. Det er ingen formell klageadgang på slike vedtak. 6. Vedtak om skrivemåte For navn som har vært behandlet i formell navnesak etter stedsnavnloven, gjør kommunen formelt vedtak om skrivemåten av adressenavna og fører dem inn i matrikkelen. 7. Registrering av nye adressenavn Nye adressenavn skal føres i matrikkelen, i SSR og i FKB-vegnett (Felles kartdatabase vegnett, Kartverkets register for veginfo). Mer informasjon om dette fins i Kartverkets adresseveileder. 12
13
8. Klage Formelle vedtak om skrivemåten av adressenavn kan påklages. Etter stedsnavnloven er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget. Hvem som kan klage på skrivemåten, går fram av stedsnavnloven 10. Klagen skal sendes til vedtaksorganet, det vil si til kommunen i saker som gjelder navn på adresseparseller. Kommunen forbereder klagesaken på samme måte som ved første gangs behandling. Det vil blant annet si at navnet på nytt må ut på lokal høring og sendes til stedsnavntjenesten for ny uttalelse. Dersom klageren ikke får medhold av vedtaksorganet, skal saken sendes til klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemndas vedtak er endelig. Nye adressenavn som det ikke er gjort formelt vedtak for etter stedsnavnloven (det vil si navn som har status godkjent i SSR), er det ikke adgang til å klage på, men det kan reises navnesak for å få gjort vedtak om skrivemåten. Samiske og kvenske navn har en litt annerledes saksgang enn den som er beskrevet ovenfor. Mer informasjon om dette fins på Språkrådets nettsider 3. 3. Se http://www.språkrådet.no/nb-no/tema/stedsnavn/skrivematen-av-stedsnavn/skisse-over-saksgang-/ 14
15
Språkrådets stedsnavntjeneste Språkrådets stedsnavntjeneste gir råd om skrivemåten av norske og kvenske stedsnavn. Vi gir også råd om navnsetting og svarer på spørsmål om stedsnavn og stedsnavnbruk generelt. Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, skal legge saken fram for stedsnavntjenesten før det gjøres vedtak. www.sprakradet.no www.språkrådet.no Under menypunktet «Stedsnavn» på Språkrådets nettsted finner du kontaktinformasjon til stedsnavntjenesten og mer informasjon om stedsnavn og kommunal navnsetting. Den samiske stedsnavntjenesten er tilknyttet Sametinget. Det fins kontaktinformasjon på Sametingets nettsider. Denne brosjyren fins også på nynorsk. Utforming: Tank design Trykk: 07 Oslo Opplag 4000 (2012) Kartgrunnlag: Kartverket 2012 Veien Tråkka (forsida) i Oslo fikk navn etter en havnehage som før lå på stedet. Nye adressenavn bør bygge på lokale stedsnavn. Slik tar vi vare på navn som ellers kunne blitt borte. Foto: Språkrådet
Nore Navn merket med rødt i kolonnen til høyre betyr at skrivemåten strider med den godkjente skrivemåten i SSR og hvis det foreslåtte navnet ønskes vedtatt, må det først kjøres navnesak hos Kartverket. Navneforslag Avgrensing Godkjent skrivemåte i SSR (Sentralt stedsnavnsregister): 30. Breisetdalen Fra kryss v/ Ramsrud og til vegs ende i Breiset Breiset 31. Juvsgrendvegen Fra kryss v/ Ramsrud og til kryss ved FV116 Juvsgrende 32. Roevegen Fra FV116 mot Roe seter til Rollag grense Roe 33. Fjordvegen Vestsida fra Åsly til Norefjord. Start og stopp i FV40 34. Skoganvegen Fra kryss v/ FV40 til kryss i Vergjedalen Skogan 40. Vetterhusgrendvegen Fra kryss v/ FV40 til kryss mot Sloko Vetterhus 60. Norevegen Eksisterer. FV40 videreføres til Skaget Nore 61. Åsen Fra kryss v/fv40 til veis ende ved Åsen Åsen 62. Søre Gvålevegen To veger i nedre del av boligfeltet Gvåle 70. Solstuguvegen I Breisetdalen, 2 stikkveger ved Selabakktjønne 71. Breisethalle Veg til hyttefelt øst for Breisetvannet Breiset 72. Åsbøvegen Fra Nore kyrkje og inn Åsbøgrenda Åsbø 73. Langodden Boligfelt på Langodden Langodden 74. Norehaugen Fra kryss ved lærerboligen til Norehaugen 75. Kyrkjevegen Fra Nore kyrkje og inn til Kirkevang Nore kyrkje 76. Nattin Fra Bergerud til Nattin seter Natten 77. Øktedalssetervegen Fra Brøtabrua til Øktedalessetrene Øktedalssetran 78. Grytebekkvegen Fra kryss ved Øktedalssetervegen til hyttefelt v/ Steinset Gryta 84. Torvstuguvegen Fra Kurverud til Juvsgrendvegen 85. Heimseterdalen Fra kryss nedom Trytetjønn og inn Heimseterdalen Heimseterdalen 86. Nordre Fra Dangeset gjennom Vergjedalen til Rollag grense Vergjedalen Vergjedalsvegen 88. Sandnesvegen Fra Nore 2 til veis ende i sør Sandnes 89. Gvammen Fra kryss v/ FV40 til Nore 2, inkludert opp til stasjonen Gvammen 90. Sevlevegen Fra FV 40 opp mot Skreddargardan Sevle 130. Kallerudvegen FV109 fra Rollag grense til Skaget 131. Numedalsvegen FV 40 fra Rollag grense til Skaget 132. Straumsvegen Boligområde ved Straumen Straumen 133. Nordre Gvålevegen To veger i øvre del av boligfeltet Gvåle 138. Myran Veg til boliger ved Myrangrend Myran 139. Eidsstryken Hytter og boliger ved Eidsstryken Eidsstryken
Tunhovd/Borgegrend Navn merket med rødt i kolonnen til høyre betyr at skrivemåten strider med den godkjente skrivemåten i SSR og hvis det foreslåtte navnet ønskes vedtatt, må det først kjøres navnesak hos Kartverket. Navneforslag Avgrensing Godkjent skrivemåte i SSR (Sentralt stedsnavnsregister): 15. Øvrevegen Fra kryss ved Breivik til Åsen 16. Rødungsvegen Fra kryss ved lysløypa til hyttefelt ved Rødungsdammen Rødungen 17. Rukkedalsvegen Fra Tunhovdkrysset mot Nes grense Rukkedalen 18. Tunhovdåsen Veg til hytter i Tunhovdåsen Tunhovd 19. Hyttestølvegen Veg til bl.a Urderud seter ved Tunsennvatnet Hyttestølen 20. Pålsbuvegen Fra kryss v/ FV 120 til demninga Pålsbufjorden 21. Vestlivegen Fra demninga til Hol grense Vestlii (Hol) 22. Fjølabuvegen Fra demninga til Fjølabu Fjølabu 24. Bryggjevegen Stikkveg ned til Tunhovd bryggje Tunhovdbryggja 25. Ljøtelendet Veg forbi Tunhovdtjønne til Ljøtelendet Ljøtelendet 26. Hakatjønnvegen Fra Rødungsvegen opp til hytteområde ved Hakatjønn Hakatjønn 27. Såtefjellvegen Fra Rødungsvegen opp til hytteområde ved Djupetjønna Såtefjell 28. Stornesvegen Fra demningen til Storneset Storneset 35. Øygardsvegen Gamlevegen fra Sporan til demninga Øygardsgrend 41. Slokuvegen Fra kryss ved demning til Sloku og Eggedal Sloko/Slokudalen 42. Borgegrendvegen Fra FV40 til kryss ved demninga Borgegrend 43. Skjønnemarka Fra demninga til Elvestrand Skjønne 44. Borgemarka Fra Elvestrand til Børgegrammin Borge 45. Briskerudvegen Fra kryss før Børgegrammin til Slettehola Briskerud 46. Sondbulivegen Fra FV120 til Sondbulien og Kolbjørnstulen Sundbulien 47. Langedragvegen Fra FV120 til Langedrag Langedrag 48. Fjellsetvegen Fra FV120 til Fjellset Fjellset 49. Fjellsethalle Stikkveg fra Fjellsetvegen Fjellset 50. Fjellsettjønn Stikkveg fra Fjellsetvegen til Fjellsettjønn Fjellset 63. Hallandsgrendvegen Fra FV40 til Hallandsgrenda Hallandsgrendi 80. Nuten Fra Stornesvegen til Nuten seter Nuten 81. Sjåbuvegen Fra Stornesvegen forbi Sjåbu og til vegs ende Sjåbu 83. Tyrifeltet Hytteveg sør for FV120 ved Tyrifeltet Tyrifeltet 92. Nedre Bjørnlifjell Nedre hytteveg i Bjørnlifjell hyttefelt Bjørnlifjellet 93. Øvre Bjørnlifjell Øvre hytteveg i Bjørnlifjell hyttefelt Bjørnlifjellet 94. Steinsetvegen Hovedveg inn til Økteren Steinset 95. Steinsetlie Hytteveg ved Steiset/Økteren Steinset 96. Bruhaugen Veg til Fjellsethaugen Bruhaugen 97. Hallgrimstølvegen Veg til hyttefelt og videre til Hallgrimstølen Hallgrimstølen 98. Lemortjønnvegen Veg til hyttefelt ved Lemortjønn Lemortjønne 99. Nordre Grotdalen Veg til nordre hyttefelt i Grotdalen Grotdalen 100. Søre Grotdalen Veg til søre hyttefelt i Grotdalen Grotdalen 101. Sør-Øygarden Veg til Øygarden Søre Ødegarden 102. Lianvegen Veg til Lian Lian 103. Margitstul Veg til Margitstølen og Rykfoss Margitstølen 105. Lisetervegen Veg til søndre felt v/ Elvestrand Lisetbekken 107. Sauhaugan Veg til hyttefelt nedre Borge
108. Dipilvegen Veg til hyttefelt nordre Borge 109. Fuglesetvegen Veg til Fuglesetseter Fugleset 111. Slokuodden Hyttefelt sør for vegen i Sloku Sloko/Slokudalen 112. Gamlesetre Veg inn forbi Gamlesetre Gamlesetre 113. Briskerudhaugan Veg til hyttefelt Briskerudhaugen Briskerud 114. Briskerudtjønne Veg til hyttefelt Søndre Bekkeset/Briskerud Briskerud 115. Lykkjeåsvegen Veg til Joslebonden og Ringputt Lykkjeåsen 117. Hesslivegen Veg til Myranstølen og Hessli Hessli 118. Slåttelihaugvegen Hovedveg til Slåttelihaugen Slåttelihaugen 119. Vestre Slåttelihaugen Første hytteveg v/ Slåttelihaugen Slåttelihaugen 120. Rimskeivegen Andre hytteveg v/ Slåttelihaugen Rimskeiseter 121. Austre Slåttelihaugen Tredje hytteveg v/ Slåttelihaugen Slåttelihaugen 123. Moseoddvegen Hyttefelt v/ Bustraumen/Skardnatten 124. Skjenhølvegen Hyttefelt reg.plan Skarpås vestre Skjenhølbekken 125. Skardnattdalen Hovedveg til hyttefelt ved Bergevikje Skardnatttjønne 126. Bergeneset Stikkveg til hyttefelt ved Bergevikje Bergevikje 127. Gonilbuvegen Fra FV120 til nordlige hyttefelt på Bustraumhøgda 128. Bustraumhøgde Stikkveg inn til hyttefelt Bustraumhøgda Bustraumen 129. Bustraumvegen Fra FV120 til søndre felt på Bustrømhøgda Bustraumen 134. Solli Solli boligfelt i Tunhovd 136. Vardhovdvegen Hyttefelt Rødungen austre del Vardhovda 140. Breivikåsen Hyttefelt ved Breivikåsen Breivikåsen 141. Utsikten Runde fra FV120 til Solbakken 144. Grevskardvegen Hovedveg i hyttefeltet Grefsgard 145. Grevskardlie Veg til nyeste del av feltet Grefsgard 147. Skogstad Veg til hytter ved Skogstad Skogstad 148. Storstein Veg til hytter i reg.plan Grevsgardsdokken/Storstein 149. Dokkarhalle Hovedveg til hytter ved Grevsgardsdokken Dokkarhalle
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 03.12.2015 Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/831 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ulrik Knaack Nielsen Valg av styre for kommuneskogen for perioden høsten 2015 til høsten 2019. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 10.12.2015 54/15 Kommunestyret 15.02.2016 2/16 Saken gjelder: Valg av styre for kommuneskogen for perioden høsten 2015 til høsten 2019. Fakta: Det skal velges 3 representanter samt vararepresentanter til kommuneskogstyret. Det skal blant de 3 representanter velges leder og nestleder for kommuneskogstyret. Kommuneskogstyret har i inneværende periode bestått av følgende: Representant: Vararepresentanter: SP Lars Inge Enerstvedt, leder 1. Jenny B. Levorsen (SP) 2. Thov Wetterhus (SP) H Levor Solbakken, nesteleder 1. Kristian Hvaale (H) 2. Nils Halvor Loftsgård (FRP) AP Ragnar Gravermoen 1. Hans Erik Solberg (AP) Saksbehandlers vurdering: Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag til representanter.
Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk- 10.12.2015: Det ble tatt opp at sak om eventuell videreføring av kommuneskogstyret skulle taes opp i kommunestyret. Vedtak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk- 10.12.2015: Det ble tatt opp at sak om eventuell videreføring av kommuneskogstyret skulle taes opp i kommunestyret.
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 07.01.2016 Arkiv : L80 Saksmappe : 2007/437 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Prinsippsak om tinglysning av utbyggingsavtaler MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 01.02.2016 5/16 Kommunestyret 15.02.2016 3/16 Saken gjelder: Kommunen tinglyser alle utbyggingsavtaler som forplikter utbyggerne til å betale anleggsbidrag til infrastrukturfond for grønn infrastruktur. Dette er en omfattende prosess, og administrasjonen ønsker politisk avklaring på om vi skal bruke ressurser på å tinglyse disse avtalene. Fakta: Nore og Uvdal kommunestyre vedtok i møte 20.02.12 bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i Nore og Uvdal kommune. Utbyggingsavtalene skal kreves i alle nye reguleringsplaner for hytteområder, og utbyggerne forplikter seg til å bidra økonomisk til kommunens infrastrukturfond ved salg av enheter. Infrastrukturfondet skal brukes til å finansiere grønn infrastruktur i Nore og Uvdal kommune. Vedtatte mal til utbyggingsavtale sier at utbyggingsavtalene skal tinglyses. Dette er en svært omfattende prosess som krever mye tid og ressurser. En utbyggingsavtale utarbeidet etter prinsippene i plan- og bygningslovens kapittel 17 og vedtatt av kommunestyret er fullt ut gyldig, og trenger ikke tinglyses for at gyldigheten skal bekreftes. Saksbehandler har vært i kontakt med andre kommuner (Voss og Hol) som har valgt ikke å tinglyse utbyggingsavtalene sine. Nore og Uvdal kommune tinglyser normalt ikke lån fra næringsfondet. Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene. Hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn).
Administrasjonen ønsker politisk avklaring om utbyggingsavtalene skal tinglyses. Saksbehandlers vurdering: Administrasjonen mener at det er uforholdsmessig stor tidsbruk knyttet til å få tinglyst utbyggingsavtalene. Det anbefales derfor å fjerne krav om tinglysning fra utbyggingsavtaler knyttet til infrastrukturfond. Rådmannens forslag til vedtak: Utbyggingsavtaler knyttet til infrastrukturfond skal ikke lenger tinglyses. Punkt «3.3 Tinglysning» fjernes fra vedtatt mal til utbyggingsavtale. Behandling Formannskap- 01.02.2016: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap- 01.02.2016: Utbyggingsavtaler knyttet til infrastrukturfond skal ikke lenger tinglyses. Punkt «3.3 Tinglysning» fjernes fra vedtatt mal til utbyggingsavtale. Vedlegg: Vedtatt mal til utbyggingsavtale
Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: MÅT, 31024606 L80 25.03.15 UTBYGGINGSAVTALE 1 GENERELT 1.1 Parter Utbygger: XXX (org. nr: p.nr: ) Kommune: Nore og Uvdal kommune (org. nr: 964950946) 1.2 Definisjoner Grønn infrastruktur: Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser, skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak, tilrettelegging for brukere med funksjonshemming, Teknisk infrastruktur: Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr. 1.3 Formål Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon. Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet. 1.4 Geografisk avgrensning Avtalen omfatter reguleringsplan ID XXX XXX. 1.5 Hjemmelsgrunnlag Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er Plan- og bygningsloven av 27.06.2008 nr 71 (Pbl) kapittel 17 Utbyggingsavtaler Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07
2 INFRASTRUKTUR 2.1 Tilrettelegging for skiløyper og turstier Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé, adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan. 2.2 Intern infrastruktur Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets interne bruk. 2.3 Anleggsbidrag til infrastrukturfondet Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp. Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er forhåndsgodkjent av kommunen. Utbygger har fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene innenfor planområdet. [NB strykes dersom utbygger ikke har fritak] 2.4 Bruk av infrastrukturfondet Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste): Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier Løypebruer, kulverter og lignende Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og lignende Fisketiltak Informasjonstiltak Enhetlig skilting av veger, stier og løyper Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for allmennheten kan støttes. 2.5 Innbetaling og forvaltning Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet er øremerket XXX sti- og løypeområde.
Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt. 3 DIVERSE 3.1 Transport av avtalen Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av kommunen. Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er ferdigstilt. 3.2 Varighet Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført. 3.3 Tinglysning Avtalen skal tinglyses på gnr X bnr X. Kostnader ved tinglysningen dekkes av partene med hver sin halvdel. 3.4 Tvisteløsning Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt. 43. 3.5 Godkjennelse Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre. 3.6 Driftsavtaler Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til drift av grønn infrastruktur. Sted/dato XXX Utbygger/Grunneier Alexander Ytteborg Rådmann Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 11.01.2016 Arkiv : L40 Saksmappe : 2007/573 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Prinsippsak - planlegging i strid med bestemmelsene til kommunedelplan Tunhovd og kommunedelplan Myrset Ånesgården innenfor byggeområder for fritidsbebyggelse. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 01.02.2016 4/16 Kommunestyret 15.02.2016 4/16 Saken gjelder: Prinsippsak om hvordan administrasjonen skal håndtere reguleringsplanforslag i strid med bestemmelsene til kommunedelplanene Tunhovd og Myrset Ånesgården innenfor byggeområder for fritidsbebyggelse. Fakta: Etter en omfattende prosess for å få vedtatt kommuneplanens arealdel i 2000 ble det vedtatt å rullere kommuneplanens arealdel som kommunedelplaner. Kommunen er nå delt i 5 kommunedelplaner: Kommunedelplan Tunhovd vedtatt i 19.06.06 Kommunedelplan Myrset Ånesgården vedtatt 16.03.09 Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst vedtatt 13.04.15 Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest vedtatt 26.10.15 og 23.11.15 Kommunedelplan Dagalifjell planlagt sluttbehandling i 2016 Kommunedelplanene for NU Øst og NU Vest har relativt like bestemmelser i tråd med gjeldende politiske signaler. Kommunedelplan Dagalifjell planlegges vedtatt med de samme bestemmelsene. Kommunedelplanene for Tunhovd og Myrset-Ånesgården har eldre og noe mer utdaterte bestemmelser. Bestemmelsene for disse områdene vil bli harmonisert med de resterende kommunedelplanene først ved ny rullering. I henhold til vedtatt planstrategi vil denne rulleringen gjennomførtes ved å rullere temaene næring og bolig, samt å samordne bestemmelser for hele kommunen. Det vil trolig ta et par år å ferdigstille en slik rullering.
Vi ser at mange utbyggere innenfor kommunedelplanene for Tunhovd og Myrset-Ånesgården ønsker å lage reguleringsplaner for fritidsbebyggelse som er i tråd med bestemmelsene til kommunedelplanene for NU Øst og NU Vest. I følge plan- og bygningsloven 12-3 må private reguleringsplanforslag følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel. Vesentlige avvik som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn utløser kravene til planprogram og konsekvensutredning (pbl. 4-1 og 4-2 andre ledd). Saksbehandlers vurdering: Administrasjonen trenger en politisk avklaring på hvordan behandle reguleringsplanforslag i strid med bestemmelsene til kommunedelplanene Tunhovd og Myrset Ånesgården, men i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan NU Øst og NU Vest. Bestemmelsene for fritidsbebyggelse i kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården avviker i liten grad fra bestemmelsene til kommunedelplanene for NU Øst og NU Vest. Den mest vesentlige endringen er at de nyeste planene tillater garasje. Alle kommuneplanene åpner i stor grad for at utnyttelsesgrad og antall bygninger kan avklares gjennom reguleringsplan. Som det kommer fram av plan- og bygningsloven skal private reguleringsplanforslag følge opp hovedtrekkene og rammene i kommuneplanens arealdel. Administrasjonen kan ikke se at planlegging i strid med kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården, men i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan NU øst og NU vest utløser kravene om planprogram og konsekvensutredning. Å tillate garasje innenfor et byggeområde for fritidsbebyggelse vil normalt ikke anses som vesentlige avvik som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Plan- og bygningslovens 12-11 har følgende bestemmelse til behandling av private reguleringsplanforslag: «Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12 9 og 12 10. Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret.» Kommuneplanstatus avklares på oppstartsmøte som avholdes ved oppstart av en reguleringsplanprosess. På oppstartsmøte får planlegger og utbygger klare signaler på hva som vil kunne legges ut til offentlig ettersyn, og kommunen forelegges derfor sjelden planer i strid med gjeldende kommuneplan. Av plan- og bygningsloven følger det at planforslag i strid med gjeldende kommuneplan ikke kan kreves forelagt kommunestyret. Dette er en innstramming av lovverket som gjør at overordnede planer blir mer styrende enn tidligere for privates adgang til å få tatt opp spørsmål om endring av arealbruken. Administrasjonen ønsker allikevel en politisk avklaring på prinsippnivå for planlegging i strid med eldre kommunedelplaner men i tråd med bestemmelsene til kommunedelplanene NU Øst og NU Vest. Administrasjonen anbefaler å tillate planlegging av reguleringsplaner i strid med bestemmelsene i kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården, men i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan NU Øst og NU Vest. Denne konklusjonen vurderes å være i tråd med gjeldende politiske signaler.
Administrasjonen vil ikke tilråde samme praksis for reguleringsplaner i strid med gjeldende kommuneplan på Dagalifjellet, fordi kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg vil sluttbehandles i løpet av 2016. Det tillates at planprosesser i tråd med kommende bestemmelser igangsettes, men administrasjonen ønsker ikke å godkjenne disse planene før kommunedelplan Dagalifjell er vedtatt. I nye reguleringsplaner som utarbeides oppgis utnyttelsesgrad i BYA (bebygd areal), tidligere ble BRA (bruksareal) brukt. Denne endringen vurderes ikke å være i strid med kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune tillater planlegging av reguleringsplaner i strid med bestemmelsene til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården. Det forutsettes at reguleringsplanene er i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan Nore og Uvdal Øst og Nore og Uvdal Vest. Dette begrunnes med politisk intensjon om like bestemmelser til kommunedelplanene i hele kommunen. Dette vurderes ikke å være i strid med plan- og bygningsloven, og utløser normalt ikke krav til planprogram og konsekvensutredning. Administrasjonen delegeres myndighet til å legge slike planforslag ut til offentlig ettersyn. Behandling Formannskap- 01.02.2016: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap- 01.02.2016: Nore og Uvdal kommune tillater planlegging av reguleringsplaner i strid med bestemmelsene til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården. Det forutsettes at reguleringsplanene er i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan Nore og Uvdal Øst og Nore og Uvdal Vest. Dette begrunnes med politisk intensjon om like bestemmelser til kommunedelplanene i hele kommunen. Dette vurderes ikke å være i strid med plan- og bygningsloven, og utløser normalt ikke krav til planprogram og konsekvensutredning. Administrasjonen delegeres myndighet til å legge slike planforslag ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Tunhovd Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Myrset-Ånesgården Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Vest
Kommunedelplan Tunhovd 2006 2017 Nore og Uvdal kommune Bestemmelser 06.06.06 Vedtatt i kommunestyret 19. juni 2006, sak nr. 36/06 Kommunedelplan Tunhovd 2006-2017 Bestemmelser 06.06.06-1 -
Innledning Arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune for perioden 2000 2010 med tilhørende kommunedelplaner og bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret 26.06.00, sak nr. 49/00. Vedtaket er fattet i medhold av Plan- og bygningsloven 20-5. Formannskapet vedtok i møte 10.05.04, sak nr. 24/04 planprogram for rullering av arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune 2004 2015. Her ble det lagt opp til at det skulle utarbeides felles bestemmelser for hele kommunen og til sammen 6 kommunedelplaner (kart og bestemmelser). I ettertid har kommunen fått kontra beskjed fra bl.a. Fylkesmannen som sier at kommunen ikke kan vedta bestemmelser til arealdelen av kommuneplan med hjemmel i Plan- og bygningsloven uten tilhørende kart. Både administrasjonen og den politisk oppnevnte arbeidsgruppen vurderte flere alternative veier fram mot sluttbehandling av bestemmelser og plankart. Konklusjonen ble at saken skulle fremmes for kommunestyret som en prinsippsak, dvs. vedtaket gir føringer og skal legges til grunn for videre rullering av arealdelen av kommuneplan. Prinsippvedtaket som kommunestyret fattet 14. mars 2005 i sak nr. 28/05 er dermed ikke juridisk bindende fordi det ikke er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Det er fremdeles bestemmelsene sammen med plankartene vedtatt 26. juni 2000 som er juridisk bindende fram til ny kommuneplan/delplanener er godkjent. Bestemmelser - generelt Arealbrukskategoriene som nyttes på plankartet innenfor rammen av 20-4 første ledd kan suppleres med bestemmelser etter samme paragrafs andre ledd, slik at bestemmelsene utfylles og uttdyper den fastsatte arealbruk. Bestemmelsene fastsetter i tekst forhold som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å framstille på plankartet. Bestemmelsene etter 20-4 andre ledd er uttømmende fastlagt i loven. Det vil si at bare bestemmelser hjemlet der har rettsvirkning overfor den enkelte. F.eks kan bestemmelser om grad av utnytting, byggehøyde og lokalisering bare knyttes til byggeområder og til LNFområder der spredt utbygging er tillatt i medhold av bestemmelsene etter bokstav c). I tillegg kan det knyttes retningslinjer til planen. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men kun av veiledende og informativ karakter. Retningslinjene kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men kan gi visse føringer for rettslig og planfaglig vurdering av de enkelte arealbrukskategorier og bestemmelser. Kommunedelplan Tunhovd 2006-2017 Bestemmelser 06.06.06-2 -
KAP. 1 - PLANOMRÅDE Planområde følger midtfjords Pålsbufjorden fra grensa mot Hol kommune, videre ned Tunhovdfjorden mot Langedragbekken, og følger den gamle fjellplangrensa mellom områdene IV-D og V-D/V-E mot Nes kommune. KAP. 2 - BYGGEOMRÅDER ( 20-4, 1. ledd nr. 1) 1 - Eksisterende byggeområder med plan I område som på plankart er vist som byggeområder, hvor det foreligger godkjent reguleringsplan, bebyggelsesplan eller disposisjonsplan kan arbeid og tiltak som nevnt i Planog bygningsloven 86 a, 86b og 93 bare skje i tråd med sist vedtatte reguleringsplan, bebyggelsesplan eller disposisjonsplan. ( 20-4, 2. ledd, bokstav a). Det tillates ikke fortetting med nye tomter for fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområder med unntak av reguleringsplan Tunhovd seterskog, som kan fortettes med inntil 16 tomter. Der ikke annet fremgår av gjeldende bestemmelser til reguleringsplan, bebyggelsesplan eller disposisjonsplan gjelder følgende vilkår for fritidsbebyggelse ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil på 150 m 2. 3. Det kan settes opp et uthus eller anneks med bruksareal (T-BRA) på inntil 20 m 2. 4. Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 5. Det er ikke tillatt med garasje/ carport. 6. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk tilpasses lokal byggeskikk 7. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 8. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 9. Fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant av setervoll. 10. Ved endring av eksisterende plan for fritidsbebyggelse kan tunløsning vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse, terrengutforming og hensynet til øvrig bebyggelse. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc avklares gjennom endring av den enkelte reguleringsplan. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter. 2 - Framtidige byggeområder Antall nye fritidsboliger/ tun som kan bygges innenfor hvert område avsatt til framtidige byggeområder er vist på plankartet. Arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål bare skje etter godkjent reguleringsplan. Vilkår for fritidsbebyggelse ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Det kan settes opp et uthus eller anneks med bebygd (T-BRA) på inntil 20 m 2. Kommunedelplan Tunhovd 2006-2017 Bestemmelser 06.06.06-3 -
3. Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 4. Det er ikke tillatt med garasje. 5. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk tilpasses lokal byggeskikk. 6. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 7. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 8. Fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant av setervoll. 9. Fritidsbebyggelsen skal ikke avskjære eksisterende tursti eller skiløype. 10. Utbygging av fritidsbebyggelse/hytter kan ikke skje før veisystem med parkeringsanlegg er godkjent. Utbygging av høgstandard fritidsbebyggelse kan ikke skje før de tekniske anleggene som strømforsyning, vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsanlegg er godkjent. 13. Ved utforming av nye planer for fritidsbebyggelse kan tunløsning vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse, terrengutforming og hensynet til øvrig bebyggelse. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc avklares gjennom den enkelte reguleringsplan. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter. Retningslinjer til Byggeområdene Grunneiersamarbeid med felles planlegging, utbygging og drift av områder for fritidsbebyggelse vil bli prioritert av Nore og Uvdal kommune. Dette er likevel ikke til hinder for at enkeltgrunneiere kan fremme planer. Før utbygging kan skje, skal avtaler om gjennomføring av nødvendige fellestiltak som sti- og løypenett være etablert. Fellestiltakene må stå i forhold til utbyggingsgraden. For høgstandard fritidsbebyggelse skal tiltakshaver legge fram planer for tekniske anlegg som strømforsyning, vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsløsninger. Bebyggelse må ikke plasseres på høydedrag eller på særlig framtredene steder i terrenget. Det er ikke tillatt med gjerde rundt fritidseiendommen. Det er ikke tillatt med flaggstang ved fritidsbebyggelse. Det må skje en fortløpende oppussing/tilsåing av utbyggingsområder etter hvert som tomter/ anlegg bygges. Kommunedelplan Tunhovd 2006-2017 Bestemmelser 06.06.06-4 -
KAP. 3 - LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE 3 - LNF-område hvor kun bebyggelse tilknyttet stedbunden næring er tillatt ( 20-6, 2. ledd,) På areal som i plankartet er vist som landbruks-, natur- og fritidsbebyggelse er det ikke tillatt med spredt boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og ervervsbebyggelse, samt fradeling av eiendom, dersom formålet ikke er tilknyttet stedbunden næring 4 - LNF-område hvor spredt boligbygging er tillatt ( 20-4, 2. ledd, bokstav c) Spredt boligbygging kan tillates, etter byggesøknad hvis tiltaket ikke kommer i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, friluft- eller kulturlandskapsinteresser. Følgende vilkår må oppfylles ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Bebyggelsen skal fortrinnsvis plasseres i tilknytting til eksisterende bebyggelse 2. Taket må utformes som saltak. 3. Bebyggelsen må ha tilfredstillende veg, vann- og avløpsløsning. 4. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk m.m. utformes i samsvar med Byggjeskikk og bruk. Ein rettleiar om god byggjeskikk i Numedal utgitt i 1992 av Numedalskommunene 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 6. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 7. Ny avkjøring fra riksveg eller tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel må gis av vegmyndighetene. 8. Bebyggelsen må ikke avskjære eksisterende sti- eller løypenett 9. For 3 eller flere boliger i et naturlig avgrenset område, må det utarbeides bebyggelsesplan. Gjelder ikke i tilknytting til gårdsbebyggelse. 5 - LNF-område hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt ( 20-4, 2. ledd, bokstav c) Antall nye fritidsboliger som kan bygges innenfor hvert område avsatt til spredt fritidsbebyggelse er vist på plankartet. Der det ikke står tall på kartet, er utgangspunktet at det ikke er vurdert nye tomter i disse områdene. Utbygging og fradeling kan bare skje etter godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Følgende vilkår må oppfylles ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil på 150 m 2. 3. Det kan settes opp et uthus eller anneks med tillatt bruksareal (T-BRA) på inntil 20 m 2. 4. Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 5. Det er ikke tillatt med frittstående garasje. Kommunedelplan Tunhovd 2006-2017 Bestemmelser 06.06.06-5 -