FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem. Økonomisk har hun ikke mulighet til å klare seg på lønna hun får i den stillingen. Derfor jobber hun de ekstravaktene hun blir bedt om. Bente ønsker å kjøpe leilighet til seg og datteren på 8 år. Hun får ikke lån i banken, ikke fordi hun ikke hadde høy nok lønn siste året men fordi hun har for lav fast inntekt. Banken gir lån etter fast inntekt. Hun leier derfor en sokkelleilighet privat. Heldigvis bor foreldrene hennes i nabolaget og kan være barnevakt på kort varsel. Hun skulle vært på foreldremøte i kveld, men klokka 10.00 i dag ringte de fra jobb og ba henne komme på seinvakt. Hun vet at om hun ikke sier ja til denne vakta vil det være vanskelig og få vakter senere i uka. Foreldrene stiller som vanlig opp som barnevakt. Men det er ingen som vil kunne være på foreldremøte.
Hele faste stillinger Du finner ansatte i deltid i kvinnedominerte yrker Pleie og omsorgsektoren Skole/fritids ordninger(sfo) Hotell og restaurantbransjen Varehandel Renhold Deltid er mest utbredt i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, særlig innenfor skole/fritidsordninger, pleie- og omsorgstjenestene i kommunene og helsesektoren. Også i privat sektor er det deltid. Dette gjelder særlig innen hotell- og restaurantbransjen, varehandel og renholdsbransjen. Innenfor mannsdominert sektor finner du lite deltid, heller ikke innen mannsdominert varehandel som for eksempel byggevarekjedene
Konsekvenser for den ansatte Uoversiktlig og usikker arbeidssituasjon Tilfeldig arbeidstid Tilfeldig inntekt Påvirker fremtidig pensjon Deltid har store konsekvenser for den enkelte. Deltidsansatte som ønsker å jobbe mer må ofte ta ekstravakter, noe som fører til en usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Dette påvirker igjen fremtidig pensjon. I årene som kommer vil behovet for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren øke betydelig. For å sikre tilstrekkelig rekruttering og mobilisere mer arbeidskraft, er det viktig at det tilbys heltidsstillinger. Det er viktig for den enkelte å ha forutsigbare rammer for å kunne ha en lønn å leve av, og et arbeidsmiljø og en arbeidstid å leve med.
Konsekvenser for brukerne: Får lite kontinuitet i tilbudet sitt. Mange ansatte å bli kjent med Større risiko for feilbehandling Større adferdsproblematikk som ofte fører til høyere medisinforbruk Mange deltidsansatte har store konesekvenser for brukerne, spesielt har vi sett dette i pleie og omsorgstjenestene. Brukerne har ofte 30 40 ansatte inne hos seg i løpet av 6 uker. Det fører til lite kontinuitet i tilbudet, og risikoen for feilbehandling er stor. På grunn av misforståelser og problemer i forhold til kommunikasjon kan man se store adferdsproblemer, som igjen fører til høyere medisinforbruk. Det er svært viktig at vi får flere hele stillinger og dermed høynet kvaliteten i tjenestene. Hvis ikke vi får det til kan det føre til privatisering av tjenestene. Mange private tilbydere vil kunne si at de kan levere bedre tjenester. Privatisering av offentlige tjenester fører til dårligere arbeidsbetingelser for de ansatte, dårligere lønn og dårligere pensjonsbetingelser.
Konsekvenser for arbeidsgiver: Mye tid går bort i administrasjon De må administrere 2 3 ansatte for hvert årsverk. Ansettelser Opplæring/veiledning Informasjonsbehovet er større Deltidsstillinger har også store konsekvenser for arbeidsgivere. Svært mye av arbeidstiden til lederne går med i og administrere alle ansatte. Det sier seg selv at det tar lengre tid og administrere 3 personer enn 1. Det er en mye større turnover blant deltidstilsatte enn vi ser blant heltidsansatte. Arbeidsgiver må bruke mye tid og penger på ansettelser. Det koster mye og ansette et menneske, både i tid og penger. Mye av tiden går med på opplæring, veiledning og informasjon. Er det to uker siden du var på jobb trenger du mye tid på og oppdatere deg. Og er du der kun annen hver helg bruker du mye tid på kunnskapsinnhenting ift hver enkelt bruker og mye mas på de ansatte som jobber i en hel stilling. Dette fordi du ikke vet hvordan du skal gjøre ting. Med en heltidskultur vil de ansatte være selvhjulpne i større grad på jobb, og ha kunnskap og informasjon nok til å kunne gjøre jobben sin.
Fagforbundet vil ha en heltidskultur Det vanlige er hele stillinger Økt grunnbemanning mange steder Arbeidsmiljøloven gir muligheter for redusert arbeidstid ved visse vilkår. Eks små barn, syke foreldre, egen sykdom Fagforbundet snakker ikke mye om ufrivillig deltid lengre. Vi vil ha en heltidskultur der det vanlige er at ansatte har en heltidsstilling. Vi er tydelige på at det vil måtte føre til en økt grunnbemanning mange steder, spesielt der mange går deltid fordi de ikke makter og gå i en heltidsstilling. Hvis det er grunnen til deltid er det noe galt med jobben og det må vi kunne gjøre noe med. De som i deler av livet sitt vil gå i deltid fordi de har små barn eller av andre velferdsgrunner ikke kan gå i hel stilling så ligger muligheten for de i Arbeidsmiljøloven i dag. Vi må ha en heltidskultur slik at vi kan sikre rekruttering til yrkene våre i fremtiden. I dag tilbys de under 30 år maks en 65% stilling. Dette er ikke nok til å få lån for å kunne etablere seg. Det er heller ikke nok til å kunne forsørge seg selv. Det fører også til problemer og kunne etablere seg i yrket som helsefagarbeider. Det krever i større grad at du går i en hel stilling de første fem årene, slik at du lærer deg det praktiske håndverket.
Noen myter om frivillig deltid Hvis vi får en lovhjemling for retten til hel stilling, vil det gå utover alle som ønsker å jobbe deltid Retten til deltid ligger i Arbeidsmiljøloven i dag, og vil ikke forsvinne Det er kvinner med små barn som jobber deltid. Kvinner jobber deltid hele livet. De sosialiseres inn i deltid. Jeg orker ikke mer enn 80%. Hvis grunnbemanningen øker, ønsker disse og øke sin stilling til 100% Argumenter mot å få en rettighet til deltid har vært at vi da fratar alle de som ønsker å jobbe deltid. Det er en avsporing av debatten å snakke om alle som ønsker å jobbe deltid. En av grunnene til at det er så mye deltid i kvinnedominert sektor er at kvinner sosialiseres inn i deltid. De starter i en liten stilling, fortsetter når de får barn og synes det er bekvemt når barna er blitt stor. Da har de også gjerne en partner som tjener nok til at hun kan gå i en deltidsstilling, for også å ta seg av hus og hjem. Hvis de vil ha noen kroner ekstra sper de på med litt ekstravakter innimellom. Med det fratar de de unge som ønsker en heltidsstilling muligheten til det, da deltid avler deltid. Arbeidsgiver må tilby ansatte som vil jobbe på flere steder og de som kan tenke seg å gå flere helger en hel stilling. Da vil de eldre oppleve at det ikke er ekstravakter og få og kanskje vil de også da ønsker seg en heltidsstilling. De som går deltid, har gjerne en 80 % stilling, har små barn og gjør dette for å få dagene til å gå rundt, til å rekke over alt, jobb, familie, venner og privatliv. Det er en myte at kvinner jobber deltid kun når de har omsorg for små barn. Kvinner jobber jevnt over mer deltid i alle faser av livet. For eksempel jobber 37 % kvinner i alderen 50 54 år deltid, til sammenligning jobber kun 5 % av menn i samme alderssegment deltid. Noen sier også at de går deltid fordi de ikke orker å jobbe heltid på grunn av stort arbeidspress. De hadde gjerne økt opp sin stillingsandel om bemanningsfaktorene hadde vært høyere. En kan da spørre seg om det er frivillig deltid.
Høyresidas forslag til å få redusert bruken av deltid Utvide antall overtidstimer Innføre lengre arbeidsdager i enkelte sektorer, deriblant pleie og omsorg Det fører til at ordningene med langturnus ikke vil være frivillig lengre. Arbeidsgiver kan pålegge de ansatte og gå lange vakter. Alle politiske partier mener det er viktig og få opp antall hele stillinger i kvinnedominert sektor. Men virkemidlene for å få dette til er forskjellige. Høyresida vil endre arbeidsmiljøloven. De snakker om et mer fleksibelt arbeidsliv. Høyresida i politikken sier at arbeidsmiljølover er for rigid, den hindrer det fleksible arbeidslivet. Det regnes som relativt vanlig å sette to ekstreme standpunkt opp mot hverandre når det agiteres politisk eller ideologisk. Falske motsetninger etableres, enten er du for det nye fleksible eller du er for det gamle stabile/ rigide. Hva menes med begrepene fleksibel og rigid? Legger arbeidsgiver og arbeidstaker det samme innholdet i begrepene og erfarer partene innholdet likt? Tjener begge parter like mye på å gi sin tilslutning til det nye eller er noen bedre tjent med å holde fast på det gamle eller kanskje ta med seg det beste av det gamle inn i det nye? Høyre vil gjøre det enda letter for arbeidsgiver og pålegge arbeidstakere overtid. De vil øke antall overtidstimer i året. I dag er det tillatt og jobbe 200 timer overtid, men kan økes til 300 timer etter avtale med tillitsvalgte. Høyre vil også øke antall timer det er lov å jobbe i strekk på en arbeidsdag. Dette har Erna Solberg sagt skal gjelde visse deler av arbeidslivet bl.a pleie og omsorgsektoren. Det vil si at turnuser med lange vakter vil kunne bli vanlig og ikke slik det er i dag frivillig i de situasjoner vi ser at det tjener bruker svært godt.
Venstresidas forslag til å få redusert bruken av deltid: Styrket samarbeid med fagbevegelsen nasjonalt og lokalt i kampen mot ufrivillig deltid Endringer i arbeidsmiljøloven Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden. Bedre bestemmelser i forhold til fortrinnsretten Venstresida vil styrke samarbeidet med fagbevegelsen både lokalt og sentral og mener at det er gjennom et slikt samarbeid vi kan få flere hele stillinger. Dette er helt i tråd med Fagforbundets politikk. Vi vil ha et trepartsamarbeid. Gjennom slike modeller vil vi kunne lykkes i å etablere en heltidskultur. Regjeringen ha også laget et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som er sendt over til Stortinget. Gjennom forslagene til endring i loven viser de en sterk vilje til å gjøre med antall deltidsstillinger ikke bare i helse og omsorgsektoren men alle sektorer som sliter med en deltidskultur. Endringer i loven slik de foreslår med rett til å få den stillingsandelen fast som du har gått i de siste 12 måneder vil måtte føre til en ny praksis fra arbeidsgiversiden. Den ekstreme bruken av ekstravakter vil måtte organiseres på andre måter bl.a. med faste ansatte. Det vil igjen føre til flere hele stillinger og ikke minst vi vil klart kunne se en høyere grunnbemanning. Ansatte med krav om fortrinnsrett til ledige stillinger skal også bli tatt mer alvorlig bl.a. ved at arbeidsgiver skal drøfte dette med de ansatte som har et slikt krav. Dette vil kunne gjøre den ansatte mer kler over sine rettigheter og arbeidsgiver må gjøre noe aktivt for å informere. Vi vet at regjeringa i dag vil gjøre mye for å øke antallet på hel tid og har tro på at deres forslag er det som tjener våre medlemmer best.