nr. 136 Moss
Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 234 341 267 368 136 I fylket 11 15 10 15 7 I kommunegruppa 31 37 35 36 19 Korrigert inntekt 95,9 95,9 97,0 96,8 95,8 Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Plasseringer med de 127 nøkkeltallene i 2014-barometeret - sammenliknbar serie 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 189 232 242 280 136 I fylket 11 10 12 15 7 I kommunegruppa 26 29 31 34 19 Plasseringer hvis vi ikke tar noe hensyn til økonomi (korrigert inntekt) 2010 2011 2012 2013 2014 Rapportert det enkelte år 303 379 300 386 196 Oppdatert til 2014-utgaven 315 340 324 372 196 450 Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 600) 400 390 389 407 400 418 350 341 336 339 337 353 300 250 200 2010 2011 2012 2013 2014 Knr: 104 Beste Hovedutfordringer og konklusjoner Noe av forbedringen er knyttet til endringer i metoden Hvorfor har så få elever spesialundervisning, kan andre lære noe av Moss her? Er flere fristbrudd i barnevernet bare en tilfeldig variasjon, eller er standarden satt lavere enn før? Hva skal til for å få en margin på driften som sikrer en sunn økonomi? Hvordan kan kommunen få ned kostnadene i barnevernet? FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 71
Innholdsfortegnelse Utvikling år for år... 4 De beste i landet... 7 De beste i kommunegruppa... 7 De beste i fylket... 8 De kommunen likner mest på... 8 Grunnskole... 10 Pleie og omsorg... 15 Barnevern... 21 Barnehage... 26 Helse... 31 Sosialhjelp... 35 Kultur... 39 Økonomi... 43 Enhetskostnader... 47 Nærmiljø, klima og energi... 52 Saksbehandling... 56 Vann, avløp og renovasjon... 60 Brukerperspektiv... 64 Utvikling i folketall framover... 69 Generelt om Kommunebarometeret... 70 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 71
Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2014-barometeret 23 % 44 % 34 % Forbedret Dårligere Ingen endring/ikke beregnet 2013-barometeret 2012-barometeret 2011-barometeret 19 % 37 % 23 % 45 % 30 % 30 % 44 % 33 % 40 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest fra år til år vil typisk ha om lag 50 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 71
Plassering innen hver sektor Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 244 283 187 188 147 Eldreomsorg 20 281 303 373 393 227 Barnevern 10 262 190 88 93 208 Barnehage 10 136 135 109 99 104 Helse 7,5 352 370 370 274 298 Sosial 5 400 423 385 402 323 Kultur 2,5 168 222 241 262 267 Økonomi 10 283 265 292 335 293 Enhetskostnader 5 155 88 106 133 67 Nærmiljø og klima 2,5 182 181 103 202 252 Saksbehandling 2,5 222 186 270 137 163 Vann, avløp og renovasjon 2,5 114 202 134 146 65 Brukerperspektiv 2,5 8 29 121 263 345 Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Hva forteller tallene? Moss kommer langt bedre ut på årets totaltabell i Kommunebarometeret enn i fjor. En årsak er at barometeret er utviklet og forhåpentligvis enda litt bedre og mer relevant. Men selv når vi bruker årets 127 nøkkeltall og studerer endringene, er det en klar forbedring særlig innen tallene for eldreomsorgen, pluss noe bedre plassering innen grunnskole, sosialtjeneste, økonomi og enhetskostnader. Barneverntallene er imidlertid ikke så gode som tidligere, her er kommunen nå middels. Det er lite i barometeret som virkelig trekker kommunen langt ned på tabellen. Når vi da til slutt korrigerer for en litt lav inntekt, blir det en bra plassering totalt. Vi kan også se på kommunens nøkkeltall fra et år til et annet. Her ser vi at de nøkkeltallene som er forbedret det siste året, utgjør en klart større andel enn de som er forverret. Utviklingen er bedre enn den nasjonale trenden. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre det siste året. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall litt lavere. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 71
Plasseringer målt mot eget fylke Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 6 4 4 4 2 Eldreomsorg 20 12 11 17 18 10 Barnevern 10 13 9 6 3 8 Barnehage 10 6 5 4 4 2 Helse 7,5 4 7 9 7 9 Sosial 5 15 18 15 18 14 Kultur 2,5 7 9 9 9 9 Økonomi 10 16 15 16 17 16 Enhetskostnader 5 14 8 7 10 6 Nærmiljø og klima 2,5 6 9 7 15 14 Saksbehandling 2,5 11 6 13 6 6 Vann, avløp og renovasjon 2,5 8 12 8 7 7 Brukerperspektiv 2,5 1 2 10 14 14 Plasseringer målt mot egen kommunegruppe Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 31 29 20 23 20 Eldreomsorg 20 25 25 34 35 17 Barnevern 10 32 26 13 8 23 Barnehage 10 13 11 9 7 3 Helse 7,5 31 32 30 15 23 Sosial 5 31 39 28 34 26 Kultur 2,5 19 26 27 24 27 Økonomi 10 21 20 22 29 24 Enhetskostnader 5 15 7 7 10 6 Nærmiljø og klima 2,5 25 23 13 36 32 Saksbehandling 2,5 15 8 20 7 8 Vann, avløp og renovasjon 2,5 11 21 20 17 8 Brukerperspektiv 2,5 3 6 21 33 39 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 71
De beste i landet Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 2014: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet Nord-Trøndelag 5,7 5,1 6,0 6,0 5,5 5,0 6,0 4,5 5,3 3,6 6,0 3,9 2 Lom Oppland 6,0 5,6 5,1 4,7 6,0 4,0 5,7 4,3 2,1 5,6 4,9 4,1 6,0 3 Leikanger Sogn og Fjordane 6,0 5,0 3,5 4,0 5,1 4,5 4,2 4,7 3,9 3,4 3,5 2,5 4 Tolga Hedmark 6,0 4,3 3,7 4,5 5,1 4,1 4,9 4,2 4,7 4,8 4,5 4,1 5 Vestby Akershus og Oslo 4,6 4,7 5,8 3,9 2,6 3,0 2,2 4,6 6,0 5,0 4,9 4,6 6 Skjåk Oppland 3,8 6,0 5,3 6,0 5,6 4,9 5,3 6,0 2,3 4,6 6,0 4,9 6,0 7 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,9 5,3 3,8 4,3 4,6 2,0 6,0 6,0 2,9 6,0 4,7 5,3 8 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,1 5,9 4,4 4,4 3,7 4,1 4,6 4,9 6,0 4,3 3,8 4,8 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4,0 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 10 Hvaler Østfold 4,1 6,0 4,4 4,9 2,9 1,7 4,1 3,1 2,5 4,5 2,4 5,0 11 Volda Møre og Romsdal 5,3 5,2 3,8 4,8 3,6 3,9 2,3 2,8 4,8 5,5 1,0 12 Lardal Vestfold 4,5 4,5 5,7 3,8 4,1 3,7 1,9 5,2 5,1 3,6 5,5 4,6 13 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,2 6,0 4,1 5,0 2,7 2,0 4,6 4,1 4,4 4,8 4,3 14 Asker Akershus og Oslo 6,0 1,0 3,4 3,9 5,0 1,7 3,6 5,5 4,1 5,1 4,9 5,8 6,0 15 Skaun Sør-Trøndelag 3,3 5,1 5,3 2,9 3,9 3,6 2,2 6,0 6,0 4,9 2,1 6,0 16 Mandal Vest-Agder 4,6 4,3 5,3 4,5 3,6 3,7 2,4 2,4 4,7 4,4 5,8 4,1 6,0 17 Fusa Hordaland 5,1 5,4 4,3 3,0 5,1 4,9 1,8 3,2 4,5 3,7 18 Siljan Telemark 4,1 3,6 6,0 4,6 1,9 5,5 2,6 4,6 3,0 3,7 5,7 5,2 5,0 19 Ørskog Møre og Romsdal 5,2 4,2 2,7 5,5 4,3 6,0 2,6 2,8 4,6 4,5 2,5 20 Halsa Møre og Romsdal 5,5 5,1 3,8 5,5 4,6 6,0 3,1 1,8 3,6 5,4 3,1 2,3 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 14 Asker Akershus og Oslo 6,0 1,0 3,4 3,9 5,0 1,7 3,6 5,5 4,1 5,1 4,9 5,8 6,0 21 Nittedal Akershus og Oslo 4,9 2,5 5,3 4,5 3,2 3,2 1,7 5,5 4,5 3,6 3,6 4,5 4,5 25 Sandefjord Vestfold 4,2 2,2 5,9 3,8 2,8 2,8 2,8 6,0 4,4 4,0 4,0 4,0 6,0 26 Lillehammer Oppland 5,2 3,1 4,2 4,2 4,0 2,3 6,0 4,1 3,6 5,8 4,5 6,0 28 Larvik Vestfold 3,6 5,1 5,8 4,3 2,9 1,2 3,7 2,9 4,7 4,8 3,7 4,2 6,0 32 Oppegård Akershus og Oslo 6,0 2,1 5,8 2,7 4,1 3,4 3,8 3,2 6,0 4,7 4,4 3,9 37 Ski Akershus og Oslo 5,1 4,1 5,4 3,0 3,5 2,1 2,9 2,5 5,8 4,7 4,8 3,7 4,3 48 Nøtterøy Vestfold 5,3 4,2 5,9 3,8 3,0 1,6 1,9 2,2 4,8 3,7 4,3 4,0 4,2 59 Kongsberg Buskerud 5,5 4,2 4,6 3,1 3,6 2,9 3,7 3,7 4,5 5,1 3,5 3,3 2,0 61 Tønsberg Vestfold 4,8 1,5 5,6 4,5 3,2 2,4 3,8 3,3 5,1 4,2 4,5 6,0 69 Gjøvik Oppland 3,4 4,8 3,4 4,4 2,4 3,3 3,0 4,7 3,7 5,8 2,7 5,1 5,9 80 Lier Buskerud 5,5 1,7 5,6 4,0 2,3 1,8 1,9 3,4 5,1 4,1 3,1 6,0 90 Sola Rogaland 5,9 4,6 3,9 2,8 3,7 1,9 3,9 2,4 4,0 4,2 5,1 3,5 91 Lørenskog Akershus og Oslo 5,1 4,1 3,4 3,1 3,1 3,6 3,4 2,5 5,4 4,3 3,8 3,7 3,8 96 Fjell Hordaland 3,4 5,7 4,6 4,2 2,8 3,3 2,2 2,3 4,2 4,2 3,6 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 71
De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 10 Hvaler Østfold 4,1 6,0 4,4 4,9 2,9 1,7 4,1 3,1 2,5 4,5 2,4 5,0 54 Aremark Østfold 2,0 6,0 4,0 4,4 4,5 3,3 5,8 3,6 6,0 3,5 3,7 3,7 71 Marker Østfold 3,3 4,0 3,8 3,6 1,6 3,9 4,1 3,7 4,9 6,0 4,2 5,5 72 Våler (Østf.) Østfold 2,7 3,9 5,6 4,1 3,5 4,3 1,6 4,7 6,0 5,3 5,5 1,2 82 Trøgstad Østfold 3,2 2,7 3,9 2,0 2,3 3,7 2,8 6,0 5,4 6,0 4,1 5,8 4,1 108 Rømskog Østfold 5,3 3,0 4,4 5,9 6,0 5,6 2,4 4,2 1,6 136 Moss Østfold 4,1 3,8 4,0 4,6 2,9 2,1 2,5 2,8 5,5 3,6 4,6 4,8 1,7 147 Spydeberg Østfold 2,9 4,8 4,2 3,7 3,9 3,8 3,3 3,2 6,0 4,0 4,6 2,5 150 Råde Østfold 3,3 2,8 5,4 4,1 2,7 2,9 1,2 4,4 3,4 4,7 4,6 5,1 3,4 175 Skiptvet Østfold 2,2 4,4 4,1 2,1 2,0 4,3 4,1 5,2 5,7 3,9 4,8 4,3 185 Rakkestad Østfold 2,9 4,2 2,2 3,4 3,4 2,6 2,0 2,9 5,2 4,7 5,0 6,0 1,5 206 Rygge Østfold 3,2 4,0 4,3 3,9 3,2 2,0 1,0 3,3 4,5 5,4 5,2 3,5 258 Fredrikstad Østfold 3,7 2,9 3,5 4,2 1,8 1,0 2,1 3,1 4,6 3,4 2,6 5,0 273 Hobøl Østfold 2,6 3,7 5,0 2,6 3,0 4,6 1,6 3,6 4,2 4,7 5,7 3,2 286 Askim Østfold 3,4 3,6 2,4 2,8 1,8 2,3 3,4 3,1 5,1 3,6 4,5 3,5 5,3 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De kommunen likner mest på Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner på en måte som kan supplere de mest brukte metodene for sammenlikninger i dag. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 25 Sandefjord Vestfold 4,2 2,2 5,9 3,8 2,8 2,8 2,8 6,0 4,4 4,0 4,0 4,0 6,0 61 Tønsberg Vestfold 4,8 1,5 5,6 4,5 3,2 2,4 3,8 3,3 5,1 4,2 4,5 6,0 69 Gjøvik Oppland 3,4 4,8 3,4 4,4 2,4 3,3 3,0 4,7 3,7 5,8 2,7 5,1 5,9 91 Lørenskog Akershus og Oslo 5,1 4,1 3,4 3,1 3,1 3,6 3,4 2,5 5,4 4,3 3,8 3,7 3,8 126 Horten Vestfold 3,4 3,3 5,8 4,5 2,2 1,0 2,9 2,9 5,4 3,4 4,3 5,5 3,5 131 Skedsmo Akershus og Oslo 4,7 2,6 3,1 3,1 2,4 2,5 3,3 4,2 5,8 4,3 4,0 3,3 136 Moss Østfold 4,1 3,8 4,0 4,6 2,9 2,1 2,5 2,8 5,5 3,6 4,6 4,8 1,7 144 Porsgrunn Telemark 4,0 2,8 5,1 3,8 2,6 2,4 3,1 3,0 4,4 3,9 4,0 3,1 6,0 146 Drammen Buskerud 4,1 3,0 5,5 3,7 2,7 1,0 4,1 2,3 3,7 5,2 4,3 2,2 6,0 163 Haugesund Rogaland 4,4 3,1 5,4 4,8 2,7 1,0 3,7 2,3 3,0 4,3 3,4 4,4 254 Kristiansund Møre og Romsdal 4,0 4,3 4,7 3,1 1,3 4,0 3,0 2,3 3,8 5,7 2,4 2,1 286 Askim Østfold 3,4 3,6 2,4 2,8 1,8 2,3 3,4 3,1 5,1 3,6 4,5 3,5 5,3 335 Sarpsborg Østfold 2,6 3,6 1,0 3,6 2,6 2,5 1,6 2,6 4,5 3,8 3,5 5,2 340 Halden Østfold 2,7 3,5 2,5 4,6 3,0 2,1 1,9 2,0 4,1 4,8 3,9 5,6 1,0 346 Skien Telemark 2,9 2,2 4,2 3,2 2,7 1,6 2,9 3,0 5,3 4,0 4,1 4,1 4,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 71
Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 71
Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 Kolonne22 2010 2011 2012 2013 2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10% vekt innen 2,8 3,1 3,0 3,3 246 215 215 212 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 3,0 3,1 3,5 3,2 3,7 232 243 165 226 185 4,7 4,9 5,4 95 89 61 3,4 4,2 4,5 164 112 94 3,6 147 5,5 5,6 74 79 2,5 2,3 1,9 1,7 1,7 311 335 357 362 362 3,2 2,8 4,0 4,7 4,4 281 300 157 108 133 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 5,9 5,9 5,9 34 34 34 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,9 5,1 5,1 113 98 98 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 5,0 5,4 5,8 5,1 5,8 223 151 82 221 112 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 17 13 13 15 15 4,1 3,6 4,0 4,1 3,7 148 205 131 176 231 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 4,8 4,2 2,8 1,0 1,0 69 98 230 415 402 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Elevene i Moss presterer veldig godt på nasjonale prøver på 5. trinn, målt mot resten av landet. Siden faller nivået i forhold til elever i andre kommuner, fram til det på 10. trinn er middels avgangskarakterer. Det har også vært stort frafall på videregående blant elever fra Moss, er dette en sammenheng eller bare en tilfeldig samvariasjon? Svært få elever har spesialundervisning i Moss, men andelen økte litt i fjor. Er dette et bevisst valg ut fra hva som fungerer best for barna, eller er det basert i økonomi? I Halden er for eksempel andelen langt høyere. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 71
Kommunens rapporterte tall målt mot de beste GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10% vekt innen 39,0 39,6 39,6 39,9 42,2 42,6 42,5 42,5 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 39,1 39,4 40,2 39,7 40,1 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 2,00 2,00 2,03 2,10 2,09 2,08 3,04 3,08 3,10 3,33 3,27 3,24 3,45 3,72 12 12 10 9 31 32 35 35 35 15 15 15 15 15 105 107 97 92 95 83 81 81 81 81 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91 91 91 92 92 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 85 86 86 89 89 89 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 97 98 99 97 99 100 100 100 100 100 4,1 4,3 4,7 4,9 5,2 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 68 60 67 59 51 100 99 100 90 88 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1 526 1 683 2 110 2 719 2 602 1 166 1 107 1 141 1 157 1 153 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 1 Bærum Akershus og Oslo 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 4,3 5,4 5,4 3,4 2 Førde Sogn og Fjordane 5,8 5,7 5,8 6,0 6,0 5,9 5,2 3,0 6,0 5,6 5,2 4,3 3,5 3,0 3 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 1,1 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6,0 3,9 4,4 6,0 6,0 3,8 5,8 6,0 4,9 4,8 5,1 4,0 5 Leikanger Sogn og Fjordane 5,9 5,5 4,6 6,0 6,0 5,1 6,0 2,5 6,0 5,6 6,0 1,2 4,5 2,8 6 Luster Sogn og Fjordane 5,0 4,3 5,1 6,0 6,0 5,8 5,4 4,5 5,5 6,0 5,5 3,1 3,7 3,3 7 Fjaler Sogn og Fjordane 6,0 4,7 3,7 6,0 6,0 3,1 5,8 5,6 5,4 6,0 2,5 5,8 6,0 2,8 8 Lesja Oppland 6,0 5,7 3,8 6,0 6,0 4,4 4,6 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 1,7 5,8 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 6,0 5,2 6,0 5,9 6,0 6,0 3,0 3,3 2,6 5,9 4,1 1,0 3,0 10 Alvdal Hedmark 6,0 6,0 5,1 4,4 5,7 5,9 5,8 5,4 6,0 4,2 2,1 4,7 2,8 2,9 11 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6,0 6,0 6,0 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 2,2 12 Tolga Hedmark 5,3 4,9 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 2,6 5,7 6,0 1,4 5,1 3,7 2,4 13 Tynset Hedmark 5,0 4,8 5,5 4,2 5,4 5,9 5,5 4,8 5,7 6,0 5,1 5,1 4,8 1,8 14 Stranda Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,1 6,0 6,0 5,9 4,6 3,4 3,9 5,1 5,4 5,7 3,7 2,1 15 Lom Oppland 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 4,9 6,0 4,9 5,0 5,5 5,0 6,0 1,0 3,4 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 71
De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 3 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 1,1 11 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6,0 6,0 6,0 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 2,2 24 Sola Rogaland 5,1 4,9 5,5 5,6 4,4 5,7 4,2 4,6 5,7 4,6 5,1 6,0 5,6 2,1 41 Lier Buskerud 5,0 5,2 5,3 5,4 4,5 5,6 4,4 3,6 5,4 4,8 5,1 3,9 4,7 1,9 42 Hamar Hedmark 3,6 3,4 6,0 4,5 6,0 4,9 3,7 6,0 6,0 5,6 6,0 3,6 1,9 43 Kongsberg Buskerud 4,6 4,8 5,7 5,6 4,5 5,9 3,8 5,0 4,1 5,1 5,2 4,7 4,2 2,1 46 Molde Møre og Romsdal 3,2 3,8 4,7 4,9 4,5 5,5 5,7 3,1 5,2 4,3 5,6 4,5 4,3 2,9 48 Nøtterøy Vestfold 3,3 3,8 5,1 6,0 5,6 5,7 4,0 4,4 4,5 4,5 6,0 3,4 4,5 3,1 56 Lillehammer Oppland 4,3 4,3 4,6 4,7 4,5 5,4 4,3 4,0 5,3 5,0 5,1 5,5 5,0 1,6 66 Lørenskog Akershus og Oslo 3,8 3,7 5,4 5,3 3,8 5,7 4,6 1,4 5,7 5,8 4,6 5,2 4,4 1,0 67 Ski Akershus og Oslo 3,8 3,8 5,8 4,3 4,1 5,9 4,8 3,1 5,7 5,0 3,3 4,5 4,2 2,1 79 Nittedal Akershus og Oslo 3,8 3,3 6,0 4,8 4,1 5,8 3,7 2,6 5,7 4,8 4,5 6,0 5,3 1,0 83 Tønsberg Vestfold 3,4 3,6 5,7 5,0 5,0 5,6 3,6 3,3 4,7 4,2 5,5 4,0 4,7 1,3 87 Ålesund Møre og Romsdal 4,0 4,1 5,4 3,7 3,0 5,5 4,2 3,6 5,1 5,3 5,3 5,1 4,8 2,7 94 Bodø Nordland 4,9 5,1 4,2 5,0 4,1 5,4 2,7 4,4 4,3 4,3 5,6 5,5 4,2 2,2 De beste i fylket Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 144 Hvaler 2,3 2,7 3,4 4,5 3,4 5,2 4,8 3,4 5,4 4,9 6,0 3,5 2,2 1,8 147 Moss 3,3 3,7 5,4 4,5 3,6 5,6 1,7 4,4 5,9 5,1 5,8 6,0 3,7 1,0 199 Fredrikstad 2,7 3,1 4,2 3,0 2,3 5,2 3,0 4,4 5,1 5,2 5,7 5,3 4,3 3,9 235 Askim 2,6 3,2 5,1 3,9 2,9 5,5 1,8 3,8 5,3 5,5 4,1 4,6 4,5 2,9 251 Marker 2,0 1,0 2,5 2,1 1,6 4,6 4,4 3,8 5,6 4,7 6,0 5,4 6,0 5,2 252 Råde 1,0 1,5 4,8 3,0 2,6 5,7 3,5 3,8 4,6 4,0 5,6 5,0 4,5 3,3 265 Trøgstad 2,9 3,2 3,3 2,5 3,5 4,9 2,6 2,5 5,8 4,5 4,0 6,0 2,4 4,8 269 Rygge 3,0 3,7 2,7 2,5 2,6 4,9 3,3 4,1 3,6 4,1 5,0 5,5 4,3 3,1 296 Rakkestad 2,5 4,5 3,5 1,0 1,8 4,7 2,8 3,5 5,0 5,1 4,9 5,0 5,5 4,7 307 Spydeberg 3,4 3,1 3,2 3,4 2,7 4,7 3,9 1,1 3,2 4,0 2,5 4,5 3,4 1,0 309 Eidsberg 1,9 2,4 4,8 2,0 2,5 5,1 2,2 5,0 4,9 3,7 4,3 4,7 4,4 4,8 327 Våler (Østf.) 1,6 1,2 4,0 2,3 2,1 5,2 3,2 3,8 2,7 4,5 4,4 5,3 5,2 3,0 329 Halden 1,5 2,0 3,6 2,3 2,2 5,0 3,2 4,0 4,9 5,1 4,1 3,9 3,9 2,3 343 Hobøl 1,8 3,2 4,3 3,0 2,0 5,2 2,0 3,8 5,2 4,0 3,3 4,2 5,4 1,9 345 Sarpsborg 1,3 2,0 3,4 2,0 1,4 4,7 2,4 3,6 5,4 4,8 5,7 5,8 5,2 3,7 De kommunen likner mest på Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 66 Lørenskog 3,8 3,7 5,4 5,3 3,8 5,7 4,6 1,4 5,7 5,8 4,6 5,2 4,4 1,0 83 Tønsberg 3,4 3,6 5,7 5,0 5,0 5,6 3,6 3,3 4,7 4,2 5,5 4,0 4,7 1,3 95 Skedsmo 3,7 4,1 5,2 4,7 3,6 5,5 3,7 2,8 5,3 5,6 4,2 5,7 3,7 2,7 112 Haugesund 3,1 4,1 4,5 4,1 3,1 5,4 4,5 3,8 4,6 4,4 5,9 4,4 3,6 1,3 138 Sandefjord 3,2 3,4 5,8 4,3 3,5 5,7 3,5 2,7 4,4 4,1 5,0 3,9 5,1 1,9 145 Drammen 3,7 4,2 4,6 4,3 2,8 5,1 3,0 3,0 5,4 5,5 4,1 5,0 4,7 3,1 147 Moss 3,3 3,7 5,4 4,5 3,6 5,6 1,7 4,4 5,9 5,1 5,8 6,0 3,7 1,0 149 Porsgrunn 2,6 3,3 5,0 3,2 2,9 5,5 3,8 4,4 4,2 4,9 5,6 4,3 4,1 2,5 155 Kristiansund 2,6 3,2 5,2 3,6 5,5 3,3 4,4 4,9 4,7 5,7 3,4 4,9 2,4 235 Askim 2,6 3,2 5,1 3,9 2,9 5,5 1,8 3,8 5,3 5,5 4,1 4,6 4,5 2,9 236 Gjøvik 3,1 3,0 4,2 2,4 2,5 5,1 2,3 5,3 5,8 4,8 4,3 5,9 5,0 3,2 241 Horten 1,7 2,9 4,5 3,4 3,1 5,1 3,1 3,6 3,5 4,4 5,3 5,4 4,0 3,1 310 Skien 1,0 1,1 4,8 2,5 1,9 5,2 3,7 3,7 4,7 4,5 5,7 3,5 3,0 1,8 329 Halden 1,5 2,0 3,6 2,3 2,2 5,0 3,2 4,0 4,9 5,1 4,1 3,9 3,9 2,3 345 Sarpsborg 1,3 2,0 3,4 2,0 1,4 4,7 2,4 3,6 5,4 4,8 5,7 5,8 5,2 3,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 71
Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år GRUNNSKOLE 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10% vekt innen 42,2 42,6 42,5 42,5 75 60 64 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91,6 91,6 91,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 43 58 52 52 52 2,1 2,1 2,1 43 42 3,3 3,3 3,2 41 47 3,7 9,6 9,4 56 15,4 15,0 15,1 14,6 14,6 39 50 56 54 83 81 81 81 81 50 51 54 56 49 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 88,8 89,2 89,2 64 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 100 100 100 100 100 43 53 54 53 61 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 13 14 18 28 45 100,0 99,2 100,0 89,6 88,3 47 45 43 44 47 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1165,8 1106,6 1141,2 1157,0 1153,4 62 58 65 58 43 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 71
Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene: Barn i skolealder - barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 2485 2017 2679 194 Høyere enn landet 2021 2838 353 Høyere enn landet 2025 3010 525 Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 2490 2017 2701 216 Høyere enn landet 2021 2922 437 Høyere enn landet 2025 3257 772 Høyere enn landet Barn i skolealder - ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 1142 2017 1109-33 Lavere enn landet 2021 1216 74 Høyere enn landet 2025 1288 146 Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 1145 2017 1117-28 Lavere enn landet 2021 1232 87 Høyere enn landet 2025 1320 175 Høyere enn landet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 71
Eldreomsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ELDREOMSORG KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 20102010. 2011 2012 2013 2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 2,1 1,7 1,6 1,3 1,3 319 345 376 393 387 2,0 1,8 1,6 1,3 332 342 370 386 4,8 4,9 4,5 3,9 4,2 95 91 119 209 155 4,8 4,8 4,5 4,4 102 100 117 130 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 1,2 2,0 2,0 2,1 1,8 370 278 281 270 289 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 5,8 4,7 4,4 4,2 4,5 25 55 72 96 72 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 1,7 1,7 1,7 1,7 1,4 369 368 381 375 386 3,1 2,7 145 148 2,2 3,4 5,0 6,0 381 355 331 1 4,1 6,0 6,0 6,0 6,0 239 1 1 1 1 5,6 5,6 3,7 2,6 6,0 28 29 104 225 16 1,7 1,0 1,2 1,6 2,0 380 411 399 389 376 3,2 4,2 3,6 3,5 3,1 180 111 158 147 184 Hva forteller tallene? Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Drøyt fire av ti av de over 80 år får tjenester, andelen faller litt. Det er i realiteten relativt få sykehjemsplasser tilgjengelig for de over 80 år. Andelen brukere som har omfattende behov, er noe under middels. Kommunen tildeler litt lite hjemmesykepleie målt mot resten av landet, mens det er veldig mye praktisk bistand. Moss har relativt få ansatte med fagutdanning, men utviklingen er klart positiv men det er langt opp til de beste kommunene. Alle utskrivningsklare pasienter kom endelig direkte tilbake til kommunen. Antall opphold på én korttidsplass er middels og litt færre enn før. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 80 89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 71
Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ELDREOMSORG KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 47 45 44 42 42 66 65 66 65 65 tjenester (5% vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 46 46 45 43 65 64 64 65 19 19 20 23 22 14 14 14 15 15 19 19 20 21 15 15 15 15 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 2,2 3,2 3,3 3,4 3,2 9,6 9,3 9,2 9,3 10,0 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 13,6 12,1 11,5 10,9 12,4 14,2 15,8 16,1 16,3 17,0 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 10 10 10 10 9 26 26 25 25 24 15,3 13,3 30,1 30,4 369,2 287,5 52,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 72 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1,2 1,1 0,9 0,7 1,7 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 64 62 63 66 68 83 83 83 84 85 0,47 0,52 0,50 0,51 0,50 0,67 0,64 0,67 0,69 0,73 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 1 Fyresdal Telemark 6,0 6,0 3,5 5,1 3,3 1,5 5,1 6,0 6,0 3,2 6,0 3,5 2 Sigdal Buskerud 5,7 6,0 5,4 5,9 1,2 2,1 3,5 4,3 6,0 6,0 4,3 6,0 1,0 3 Suldal Rogaland 4,8 4,9 5,7 5,3 3,0 2,3 2,0 3,5 6,0 6,0 4,8 5,3 4,1 4 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 3,8 1,0 6,0 6,0 6,0 5,3 4,3 3,6 4,4 5 Os (Hedm.) Hedmark 3,5 3,6 2,8 3,3 4,1 6,0 3,5 6,0 6,0 2,6 6,0 5,8 6 Hægebostad Vest-Agder 2,9 3,1 6,0 6,0 1,2 2,5 6,0 6,0 6,0 3,7 5,3 2,9 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,8 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 3,6 6,0 5,1 4,4 4,8 1,6 8 Vinje Telemark 4,3 4,7 4,3 3,5 4,2 3,9 2,0 3,8 6,0 6,0 5,1 4,8 2,1 9 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 4,5 6,0 5,0 6,0 6,0 2,6 4,6 5,9 10 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,7 4,8 5,1 6,0 2,1 5,6 6,0 6,0 6,0 1,2 5,0 4,3 11 Skjåk Oppland 6,0 5,8 3,2 4,1 2,7 1,5 6,0 6,0 5,6 2,2 6,0 2,1 12 Aremark Østfold 4,5 4,2 5,6 4,1 6,0 3,6 4,0 1,9 6,0 6,0 3,8 3,6 3,2 13 Hasvik Finnmark 4,3 4,3 4,4 6,0 1,6 1,5 6,0 6,0 6,0 5,2 3,6 2,1 14 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6,0 6,0 2,2 4,0 2,4 6,0 6,0 3,9 5,0 2,9 15 Hvaler Østfold 1,0 1,6 5,6 5,7 2,5 6,0 2,5 1,6 6,0 5,8 5,3 5,3 2,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 71
De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 32 Fjell Hordaland 2,7 2,9 4,8 4,9 4,1 2,4 1,1 1,7 6,0 4,8 6,0 5,0 1,5 79 Larvik Vestfold 1,0 1,0 3,4 3,7 2,3 2,5 1,6 4,0 4,0 6,0 6,0 5,3 1,7 100 Bodø Nordland 1,9 2,3 4,9 5,6 2,7 1,9 3,1 1,7 5,8 4,9 4,2 4,6 2,9 103 Gjøvik Oppland 2,5 2,0 5,2 5,2 2,8 3,1 1,3 5,1 1,0 5,6 4,6 4,8 2,4 118 Sola Rogaland 1,0 1,2 3,5 3,8 2,4 3,2 3,4 2,5 4,7 6,0 4,1 4,3 5,3 159 Grimstad Aust-Agder 2,4 1,8 4,4 4,2 3,1 1,7 1,9 1,5 6,0 6,0 1,6 6,0 1,0 160 Kristiansund Møre og Romsdal 2,2 1,8 4,6 4,5 3,2 2,8 3,5 2,9 1,0 4,6 3,4 4,8 3,6 169 Nøtterøy Vestfold 1,1 1,2 4,0 3,6 1,5 2,8 1,8 2,4 5,4 5,9 6,0 3,6 2,6 171 Kongsberg Buskerud 3,1 3,1 3,6 4,2 3,3 3,3 2,3 2,3 4,2 5,8 3,6 3,6 3,5 181 Ski Akershus og Oslo 1,0 1,0 4,7 4,8 1,3 4,1 2,6 6,0 3,3 4,7 3,9 4,3 2,2 183 Lørenskog Akershus og Oslo 1,7 1,3 4,9 5,1 1,1 3,5 2,5 6,0 5,0 5,6 3,0 4,1 2,2 195 Karmøy Rogaland 1,3 1,2 3,4 3,5 3,3 3,8 2,3 3,1 1,6 5,6 3,7 4,6 3,4 200 Rana Nordland 2,6 3,1 2,9 3,6 2,4 3,7 3,4 4,6 6,0 3,9 1,9 4,8 3,0 206 Harstad Troms 4,2 4,2 1,9 1,9 3,8 1,6 3,2 3,4 5,7 4,8 3,0 3,9 3,0 213 Askøy Hordaland 2,9 3,1 1,0 1,3 6,0 1,8 3,5 1,8 2,8 6,0 4,9 2,2 4,8 De beste i fylket Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 12 Aremark 4,5 4,2 5,6 4,1 6,0 3,6 4,0 1,9 6,0 6,0 3,8 3,6 3,2 15 Hvaler 1,0 1,6 5,6 5,7 2,5 6,0 2,5 1,6 6,0 5,8 5,3 5,3 2,0 59 Rømskog 4,3 4,6 2,8 5,1 1,0 1,6 4,2 6,0 6,0 2,3 6,0 1,8 102 Spydeberg 2,8 2,7 4,9 4,4 1,4 5,6 2,5 3,3 6,0 4,2 6,0 3,4 1,0 146 Skiptvet 1,0 1,0 4,9 5,4 2,2 3,1 2,4 6,0 6,0 2,6 4,3 4,0 163 Rakkestad 2,3 2,1 2,9 3,8 2,3 3,6 2,3 4,1 6,0 5,1 3,4 4,6 1,5 193 Rygge 1,4 1,7 5,3 5,4 4,6 4,8 1,9 1,9 6,0 5,3 3,6 2,4 2,4 199 Marker 1,8 1,7 5,5 6,0 1,0 2,2 2,5 2,7 6,0 6,0 4,2 3,4 1,1 216 Våler (Østf.) 6,0 5,6 4,5 4,2 1,9 6,0 5,0 1,6 6,0 3,1 4,6 1,0 2,0 227 Moss 1,3 1,3 4,2 4,4 1,8 4,5 1,4 2,7 6,0 6,0 6,0 2,0 3,1 242 Hobøl 1,5 1,0 5,1 4,9 1,9 6,0 2,4 6,0 6,0 1,7 3,6 1,7 249 Askim 1,9 1,9 3,6 3,3 3,3 2,2 2,5 5,1 6,0 6,0 2,5 3,4 1,2 256 Sarpsborg 1,7 1,7 3,8 3,6 2,1 2,8 2,5 3,0 5,8 2,6 3,4 5,0 2,7 260 Halden 2,4 2,7 3,8 4,2 2,2 3,8 1,5 1,7 6,0 6,0 4,1 2,7 3,5 294 Eidsberg 1,0 1,0 3,7 3,0 3,8 4,5 2,0 1,9 5,6 6,0 2,0 3,6 2,7 De kommunen likner mest på Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 103 Gjøvik 2,5 2,0 5,2 5,2 2,8 3,1 1,3 5,1 1,0 5,6 4,6 4,8 2,4 160 Kristiansund 2,2 1,8 4,6 4,5 3,2 2,8 3,5 2,9 1,0 4,6 3,4 4,8 3,6 183 Lørenskog 1,7 1,3 4,9 5,1 1,1 3,5 2,5 6,0 5,0 5,6 3,0 4,1 2,2 227 Moss 1,3 1,3 4,2 4,4 1,8 4,5 1,4 2,7 6,0 6,0 6,0 2,0 3,1 249 Askim 1,9 1,9 3,6 3,3 3,3 2,2 2,5 5,1 6,0 6,0 2,5 3,4 1,2 256 Sarpsborg 1,7 1,7 3,8 3,6 2,1 2,8 2,5 3,0 5,8 2,6 3,4 5,0 2,7 260 Halden 2,4 2,7 3,8 4,2 2,2 3,8 1,5 1,7 6,0 6,0 4,1 2,7 3,5 293 Horten 1,0 1,0 2,2 2,0 2,4 2,4 2,5 2,3 2,3 5,8 5,7 3,1 3,5 306 Haugesund 1,7 1,5 2,8 2,9 4,5 2,8 3,7 3,0 4,2 2,5 2,3 4,1 3,9 318 Drammen 2,0 2,2 4,3 4,2 2,0 2,4 2,8 3,1 1,0 5,3 3,6 3,4 1,7 341 Porsgrunn 1,8 1,3 4,1 4,3 2,0 3,7 3,2 2,9 2,2 1,6 2,3 5,3 2,6 365 Skedsmo 2,1 2,0 4,7 4,5 2,7 3,2 2,7 2,1 3,4 4,6 2,0 3,1 2,2 388 Sandefjord 1,8 1,5 5,3 5,1 2,4 1,6 1,9 2,6 3,1 1,2 4,4 3,1 2,5 389 Skien 1,1 1,4 5,0 4,8 2,7 4,3 2,3 1,3 4,4 1,7 3,1 3,1 3,0 413 Tønsberg 2,9 2,9 3,4 3,7 1,9 2,5 2,4 3,0 1,0 5,9 2,3 1,7 2,6 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 71
Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. gir et grovt anslag på hvilken retning de beste har utviklet seg i år. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år ELDREOMSORG 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 65,8 65,2 65,5 64,9 65,2 44 44 50 39 47 tjenester (5% vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 65,0 64,3 64,3 64,5 48 41 40 13,9 14,4 14,0 14,5 14,8 37 50 50 49 48 14,6 14,5 14,6 14,7 45 42 50 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 9,6 9,3 9,2 9,3 10,0 68 45 51 49 53 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 14,2 15,8 16,1 16,3 17,0 65 65 57 61 59 SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 80 år, andel av bef. over 80 år (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) 26,2 26,2 25,3 25,0 23,6 50 50 46 48 43 30,1 30,4 46 0,0 0,0 0,0 0,0 41 76 64 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 56 66 56 46 61 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 45 58 61 64 65 83,0 83,0 83,0 84,0 85,0 50 55 58 66 66 ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 47 51 57 55 62 institusjon (2,5%) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 71
Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per 2013. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2013 3287 2017 3934 647 114 7 Lavere enn landet 2021 4289 1002 176 10 Lavere enn landet 2025 4528 1241 218 13 Lavere enn landet Endring fra 2013 Innbyggere 67-79 år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 3287 2017 3949 662 116 7 Lavere enn landet 2021 4331 1044 183 11 Lavere enn landet 2025 4607 1320 232 14 Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 67-79 år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere 80-89 år Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2013 1194 2017 1177-17 -6-1 Høyere enn landet 2021 1345 151 50 13 Høyere enn landet 2025 1584 390 130 34 Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 1196 2017 1191-3 -1 0 Høyere enn landet 2021 1379 185 62 16 Høyere enn landet 2025 1658 464 155 40 Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 71
Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå 2013 228 2017 262 34 11 3 Høyere enn landet 2021 275 47 16 4 Høyere enn landet 2025 266 38 13 3 Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 229 2017 262 34 11 3 Høyere enn landet 2021 289 61 20 5 Høyere enn landet 2025 292 64 21 6 Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 90+ enn 80-84 år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 90 år som mottar tjenester. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 71
Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEVERN KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne1 2010 2011 2012 2013 2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 3,7 4,0 4,9 5,1 4,0 263 191 89 93 213 over 3 mnd (15% vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Saker behandlet per fagutdannet årsverk (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 4,2 4,5 4,4 4,3 4,5 157 130 136 142 127 3,4 5,2 5,8 5,1 4,7 298 142 53 176 142 4,4 4,3 4,9 5,3 152 220 172 90 3,5 3,9 4,3 4,7 4,3 237 198 102 107 123 1,0 1,2 1,2 1,4 1,7 423 392 387 366 311 1,1 1,7 2,0 1,7 2,1 394 332 290 349 296 2,8 6,0 260 7 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 6,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1 336 352 375 372 Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 2012 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Andelen fristbrudd i barnevernet ble doblet i fjor, hva er årsaken til det? Bemanningen har aldri vært bedre, målt mot antall mindreårige i kommunen. Sett over tid er statistikken stabil, langt etter de beste men likevel marginalt bedre enn landsgjennomsnittet. Antall avsluttete undersøkelser per årsverk ble mer enn tredoblet i fjor, hvis tallene er korrekte. I så fall er barnevernet i Moss i landstoppen i effektivitet. Andelen tiltak i hjemmet falt også i fjor, og er nå på det laveste på mange år. Ifølge tallene har ikke kommunen hatt internkontroll i barnevernet siden 2009 (2010-barometeret). Kan det virkelig være riktig? I så fall er det overraskende og i strid med loven. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 71
Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEVERN KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 33 26 15 12 26 0 0 0 0 0 over 3 mnd (15% vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 23 21 21 21 20 5 7 5 5 5 50 86 97 87 84 100 100 100 100 100 68 71 81 89 93 96 96 97 82 84 86 82 78 100 100 100 90 91 2 665 4 473 4 788 5 659 6 010 13 700 15 177 15 703 16 348 16 140 1,7 2,3 3,0 2,8 3,4 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 8,2 29,3 15,4 19,0 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1 0 0 0 0 1 1 1 1 1 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Kvalsund Finnmark 6,0 4,4 5,5 3,1 1,0 6,0 1,0 6,0 2 Hattfjelldal Nordland 6,0 6,0 6,0 4,4 5,0 1,0 6,0 3 Vevelstad Nordland 6,0 1,5 6,0 5,4 2,0 6,0 4 Høylandet Nord-Trøndelag 6,0 4,5 6,0 3,1 4,2 1,0 2,9 6,0 5 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 1,0 6,0 6,0 6 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,0 2,0 6,0 1,0 6,0 6,0 7 Snåsa Nord-Trøndelag 6,0 3,4 4,2 4,1 3,3 3,8 2,9 1,0 6,0 8 Verran Nord-Trøndelag 6,0 4,7 2,9 3,1 2,6 5,4 4,8 6,0 9 Røros Sør-Trøndelag 6,0 5,8 6,0 6,0 3,1 2,7 1,8 6,0 10 Sandøy Møre og Romsdal 6,0 6,0 3,7 5,2 2,7 4,4 6,0 11 Sande (M. og R.) Møre og Romsdal 6,0 3,5 5,6 5,5 2,3 2,2 2,9 6,0 12 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 1,0 3,7 4,9 3,0 5,2 1,0 6,0 13 Vik Sogn og Fjordane 6,0 2,6 6,0 5,3 2,8 3,9 1,0 6,0 14 Forsand Rogaland 6,0 4,3 3,9 4,2 3,7 5,3 2,3 6,0 15 Hægebostad Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 3,3 3,9 1,6 6,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 71
De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 24 Sandefjord Vestfold 5,9 6,0 6,0 6,0 3,0 2,4 2,0 5,8 6,0 25 Nøtterøy Vestfold 5,9 6,0 4,3 5,2 2,9 1,8 1,6 2,4 6,0 30 Oppegård Akershus og Oslo 5,8 4,3 5,3 4,1 4,2 1,5 2,5 2,0 6,0 32 Larvik Vestfold 5,8 6,0 5,5 4,7 3,3 1,7 5,2 3,9 6,0 33 Horten Vestfold 5,8 6,0 4,5 4,8 3,3 1,5 2,3 5,1 6,0 41 Tønsberg Vestfold 5,6 5,1 4,0 3,7 3,0 2,5 3,0 3,0 6,0 44 Lier Buskerud 5,6 5,4 6,0 6,0 4,8 1,3 1,4 3,7 6,0 54 Harstad Troms 5,4 5,8 4,7 4,9 3,1 1,6 5,3 1,2 6,0 57 Haugesund Rogaland 5,4 5,3 3,7 4,9 2,9 1,4 3,7 1,7 6,0 63 Ski Akershus og Oslo 5,4 5,6 4,8 5,0 5,8 1,8 2,7 2,4 74 Nittedal Akershus og Oslo 5,3 5,4 5,3 5,6 4,0 1,8 2,2 3,3 6,0 90 Porsgrunn Telemark 5,1 5,1 5,8 5,7 3,3 2,4 5,5 3,1 6,0 114 Nedre Eiker Buskerud 4,9 4,9 5,2 5,7 5,3 1,0 3,4 3,7 6,0 117 Grimstad Aust-Agder 4,8 4,7 4,1 4,5 4,0 1,5 1,0 3,5 6,0 130 Kristiansund Møre og Romsdal 4,7 4,0 3,0 3,7 3,6 3,9 2,8 2,5 6,0 De beste i fylket Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 43 Våler (Østf.) 5,6 5,8 3,7 4,8 1,8 2,5 1,1 6,0 60 Råde 5,4 4,2 4,5 4,4 5,7 1,9 3,6 3,6 1,0 105 Hobøl 5,0 2,3 6,0 3,6 2,2 1,7 2,5 6,0 163 Hvaler 4,4 4,2 4,8 5,4 4,6 2,1 4,1 1,1 6,0 179 Rygge 4,3 2,7 4,6 4,5 3,6 3,1 3,1 2,6 6,0 183 Spydeberg 4,2 3,8 3,3 5,1 1,4 2,2 3,4 1,0 197 Skiptvet 4,1 4,9 3,9 4,5 1,8 3,4 1,0 6,0 208 Moss 4,0 4,5 4,7 5,3 4,3 1,7 2,1 6,0 1,0 214 Aremark 4,0 5,5 2,6 5,2 3,5 6,0 1,0 6,0 228 Trøgstad 3,9 4,5 4,5 4,7 5,6 2,8 3,6 1,1 6,0 232 Marker 3,8 4,1 3,7 3,9 2,6 5,9 1,5 6,0 255 Fredrikstad 3,5 4,0 5,1 5,3 4,3 1,8 3,4 2,2 6,0 323 Halden 2,5 3,4 3,8 4,9 4,5 2,1 1,8 2,4 1,0 326 Askim 2,4 3,0 2,0 3,5 1,6 3,1 1,8 6,0 330 Eidsberg 2,3 1,2 1,6 2,0 5,7 1,8 3,1 3,1 1,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 71
De kommunen likner mest på Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 24 Sandefjord 5,9 6,0 6,0 6,0 3,0 2,4 2,0 5,8 6,0 33 Horten 5,8 6,0 4,5 4,8 3,3 1,5 2,3 5,1 6,0 41 Tønsberg 5,6 5,1 4,0 3,7 3,0 2,5 3,0 3,0 6,0 51 Drammen 5,5 5,7 4,6 5,7 3,9 2,7 2,5 6,0 57 Haugesund 5,4 5,3 3,7 4,9 2,9 1,4 3,7 1,7 6,0 90 Porsgrunn 5,1 5,1 5,8 5,7 3,3 2,4 5,5 3,1 6,0 130 Kristiansund 4,7 4,0 3,0 3,7 3,6 3,9 2,8 2,5 6,0 189 Skien 4,2 4,4 3,4 3,5 2,7 1,3 2,5 2,1 1,0 208 Moss 4,0 4,5 4,7 5,3 4,3 1,7 2,1 6,0 1,0 269 Lørenskog 3,4 4,3 5,2 5,1 5,5 1,7 1,7 2,6 6,0 274 Gjøvik 3,4 4,0 3,8 4,6 4,1 1,9 1,6 3,3 6,0 290 Skedsmo 3,1 3,5 4,6 5,4 5,5 1,6 2,2 3,1 6,0 323 Halden 2,5 3,4 3,8 4,9 4,5 2,1 1,8 2,4 1,0 326 Askim 2,4 3,0 2,0 3,5 1,6 3,1 1,8 6,0 391 Sarpsborg 1,0 1,9 5,3 5,6 4,6 1,7 2,4 1,6 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år BARNEVERN 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 44 47 49 59 49 5,4 6,7 5,2 4,9 5,3 46 47 48 52 54 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 60 52 64 49 39 93,1 95,6 95,9 97,1 82 73 58 100,0 100,0 100,0 90,2 91,1 52 50 46 40 44 13 700 15 177 15 703 16 348 16 140 57 54 71 52 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 69 62 87 71 80 15,4 19,0 44 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 60 57 57 70 61 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 71