Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Like dokumenter
Presentasjon av noen av funnene for Hadeland

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Presentasjon av noen av funnene

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Hvorfor? Gjennom Regional plan for folkehelse ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik Oversikt over

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland

Koblingen folkehelse planlegging

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Koblingen folkehelse planlegging

Folkehelse og levekår i Oppland

Per Kristian Alnes, Asbjørn Kårstein og Kristine Lundhaug Folkehelse og levekår i Oppland

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelse og levekår i Oppland

Folkehelse og levekår i Oppland

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

FOLKEHELSE - SOM GJENNOMGÅENDE PERSPEKTIV I REGIONAL PLANLEGGING OG PLANSTRATEGI

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Dombås Østlandsforskning

Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid

NFE medlemsundersøkelsen, :04

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt

Koordinatormøte

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Folkehelse og levekår i Oppland

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Høringsuttalelse til folkehelseforskriften

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Helsefremmende barnehager og skoler

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum,

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Kilder i oversiktsarbeidet

Program Mulighetenes Oppland

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

LEV VEL Folkehelsesatsing i Malvik kommune

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Regional planstrategi for Hedmark

Handlingsprogram

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Presentasjon av analysene på innvandrerbefolkningen. i Oppland. Kilde: Folkehelse- og levekårsundersøkelsen 2014 gjennomført av Østlandsforskning

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser. Sykehjem Brukerundersøkelse beboere og pårørende. Side 1

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Transkript:

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten er selve grunnlaget for et kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. De identifiserte folkehelseutfordringene og ressursene legges til grunn for arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven. Gjennom Regional plan for folkehelse 212 216 ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

Fokus på påvirkningsfaktorer og sosiale helseforskjeller

Hva, hvem og hvordan? Østlandsforskning er behandlingsansvarlig institusjon Datainnsamling gjennom samarbeid med lag og foreninger i hver kommune. Validitet Spørreskjema - 12 sider med 2 spørsmål om livskvalitet, trivsel, økonomiske levestandard, bo- og nærmiljø, arbeids- og utdanningsmuligheter, natur, kultur og fritidsmuligheter, samt bo- og flyttemotiver. Nesten 8 Opplendinger har svart fra 23 kommuner (+ nesten 1 i Dovre i 213) Svarprosent: 36 i Oppland (fra 21 64)

Strukturering av rapporten Seks regionrapporter og en fylkesrapport som er strukturert slik: Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold, eksempelvis økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd som fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand

Befolkningssammensetning Indeksert befolkningsutvikling Hedmark, Oppland og landet 2 =1 115 11 Hedmark Oppland Landet 15 1 95 9 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213

Nettoflytting 2 15 KILDE: SSB/PANDA KILDE : SSB/P AND A 1 5 Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Sum nettoflytting 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211-5 -1 Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetning 25 2 15 1 5 Barn Eldre Innvandrere* Aleneboende Skjåk Sel Lom Vågå Lesja Oppland fylke Hele landet Befolkningssammensetning

Botid i Nord-Gudbrandsdal 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Skjåk Sel Lom Vågå Lesja Oppland Kort botid Lang botid Veldig lang botid

Botid etter kjønn, alder, utdanningsnivå og inntekt i Nord-Gudbrandsdal 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kort botid (inntil 9 år) Lang botid (1-49 år) Veldig lang botid (5 år eller mer)

Befolkningssammensetning Vi bor lenge i Nord Gudbrandsdal og Oppland: 87 prosent av de spurte i Oppland har bodd i kommunen sin i 1 år eller mer. Lang botid gjelder alle regioner og i Nord Gudbrandsdal har 92 prosent bodd i kommunen i 1 år eller mer Høyere andel eldre med store omsorgsbehov i Nord Gudbrandsdal enn landet (hhv nesten 7 prosent og 4 prosent) Lavere andel barn og innvandrere enn landet for øvrig (6 prosent innvandrere i Nord Gudbrandsdal og 14 prosent i landet)

Trivsel 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Serie 3 Godt Svært godt

Trivsel og flyttetanker 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Flytte og mistrivsel Bli boende, men mistrives Flytte tross trivsel Bli boende og trives

Barnefamilienes økonomi 1 Barna kan ha eget rom 2 Kan ta med venner hjem 3 Får delta i og selv ha bursdagsfeiring 4 Kan delta på fritidsaktiviteter 5 Utstyr til aktiviteter 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nei, klarer tre Nei, klarer Ja, klarer

Hovedaktivitet 7 6 61,2 61,6 63,4 57,1 65,4 63,4 5 4 3 2 1 Arbeid Utd. Pensjonist Trygd Annet Skjåk Sel Lom Vågå Lesja Oppland fylke

Andel som har flere arbeidsforhold 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Skjåk Sel Lom Vågå Lesja Oppland fylke Ansatt + Primær Ansatt + SN Ansatt + Ansatt Nei

Fysisk aktivitet gjennom arbeid 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Middels fysisk Lett fysisk Ikke fysisk

Kvinne Mann 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år + Lav Middels Høy Grunnskole/real Videregående Bachelorgrad + Arbeid Pensjonist Annet Trivsel med hovedaktivitet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fornøyd Svært fornøyd

Oppvekst og levekårsforhold 9 prosent av de spurte i Nord Gudbrandsdal trives godt eller svært godt i sin kommune mot 77 prosent i landet. 13 prosent i Nord Gudbrandsdal (14 prosent av de spurte i Oppland) tenker på å flytte 94 prosent av barnefamiliene i Nord Gudbrandsdal har en relativt romslig økonomi 85 prosent er fornøyd med sin hovedaktivitet

Enebolig 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Skjåk Sel Lom Vågå Lesja Oppland fylke Hele landet Har enebolig Viktig enebolig

Leilighet 25 2 15 1 Har leilighet Viktig leilighet 5 Skjåk Sel Lom Vågå Lesja Oppland fylke Hele landet

Bomotiver 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Oppland fylke Region

Boforhold og framtidige boligønsker 71 prosent i Nord-Gudbrandsdal har enebolig i dag mens 56 prosent ønsker enebolig i framtiden 5 prosent har leilighet i dag, mens 16 prosent ønsker leilighet. De som ønsker leilighet er gjerne 5 år eller eldre. 4 prosent ønsker å bo i bofellesskap Bare 1 prosent har i dag bolig med servicetilbud, men hele 13 prosent ønsker dette.

Tilbud i nærområde 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Skjåk Sel Lom Vågå Lesja Kollektiv-transport Offentlige møteplass Idretts- og aktivitetstilbud Merkede stier/løyper Opplyste stier/veier

Sosialt miljø møteplasser 74 % i regionen mot 73% i Oppland besøker møteplasser 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Deltar/besøker

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sosialt miljø aktiviteter 74% i Nord-Gudbrandsdal (samme som i Oppland) deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett Deltar

Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 45% i Nord-Gudbrandsdal (42% i Oppland) er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Deltar

Sosial støtte 92 % i Nord-Gudbrandsdal (91% i Oppland) er ikke ofte ensomme og har noen som de kan snakke fortrolig med og/eller har venner som kan gi hjelp når de trenger det. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Miljø De viktigste enkeltvariablene for at man velger å bo i sin kommune i Nord Gudbrandsdal er: Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv Godt klima, god utsikt, bra med sol o.l., og Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper God kontakt med folk i nabolaget, Lett å finne venner godt oppvekstmiljø for barn. - Andelene med støyplager er betraktelig lavere i Oppland og Nord - Gudbrandsdal sammenlignet med landet som helhet.

Røyking og snusing I Nord-Gudbrandsdal er det en lavere andel som rapporterer røyking (15 prosent) og snusing (1 prosent) enn på landsbasis (hhv. 26 og 14 prosent). 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Røyker* Snuser*

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Alkohol Inntak av 8 alkoholenheter eller mer pr. uke i Nord-Gudbrandsdal

Daglig inntak av frukt, bær og grønnsaker 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Frukt og bær Grønnsaker/salat

Inntak av utvalgte «usunne» matvarer og drikke 2 eller flere ganger i uka 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brus/saft med sukker Søtsaker/kaker

Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lett fysisk aktivitet Moderat fysisk aktivitet

BMI og Trivselsvekt 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 25-29 3+ Trivselsvekt

Søvnproblemer flere ganger i uka 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Opplevd tannhelse 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kolonne2 God Meget god

Opplevd helse 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 God Meget god

Velvære (Score fra -21) 21 18 15 12 9 6 3

Bruken videre Økt forståelse og oppmerksomhet: Fokus på faktorene som påvirker folkehelsa positiv i media lokalt, fylke og riksdekkende Bedre kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorene og til politikerne (fra synsing til kunnskap) Forankring i planverket Medvirkning om kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlag for løpende strategier, planer og tiltak Kunnskapsgrunnlag for planstrategien Konkretisering og prioritering av tiltak