4 2010 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd F s. 6 TEMA: SIKKERHETSKONFERANSEN 2010 s. 16 FAGSEMINARET 2010 s. 18 BEREDSKAPEN I GRENLAND s. 30 NSRs STRATEGI
Protecting people since 1853 www.devold.com 2 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no
Innhold Nr 4 2010 Årgang 56 ISSN 0805-6080 Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: 23 08 85 30 Faks: 23 08 85 50 e-post: sikkerhet@nso.no www.nso.no/sikkerhet Utgiver: Redaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 23. august. «Sikkerhet» nr. 5 2010 kommer i uke 42. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 29. september. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 150/år. Tlf.: 23 08 85 40 Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 e-post: agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 6 Mørketallsundersøkelsen tallene trer frem 7 Sikkerhetshendelser de må håndteres! 8 Tollvesenet bekjemper piratvarer 10 Kriminalitet mot logistikk og næringsliv 12 Telekriminalitet og ID-problematikk Artikler 14 God egenberedskap slo ned branntilløp 16 Fagseminaret 2010 18 Beredskapen i Grenland: Store ressurser lite samhandling 20 Sivilforsvarets oppgaver i fredstid tydliggjøres 24 Orden og sikring en viktig ressurs! 29 Vitnemål i Altinn 30 Mot kriminalitet For næringsliv og samfunn Faste spalter 4 På den sikre siden 22 i NSO-fokus 26 Spørrespalten 28 NSR-sidene 31 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. telefon: 53 48 20 50, telefax: 53 48 20 60, e-post: hlr.post@hjertevakten.no Når det gjelder førstehjelp og sikkerhet, enten ved opplæring, opplæringsmateriell eller behandlingsutstyr har vi det. Her er et eksempel på noen få av våre artikler: Kursbøker Førstehjelpspute kr. 317,- Hjertestartere fra kr. 15.500,- BaXstrap båre, pakketilbud kr. 2.896,- Innhold: * BaXstrap båre * Speedblock * Stifneck * 4 stk stropper BaXstrap båre kr. 1.934,- V-Vac Håndsug kr.901,- Laerdal silikonbag voksen, standard i kartong kr. 1.573,- Pris på bøkene avhenger av antall. - Elektriske skader - Hjerte-Lungeredning - AHLR - Bruk av hjertestarter Lommemaske fra kr. 77,- Vegg Plakater/plansjer: Førstehjelpsvegg kr. 520,- MiniAnne AED kr. 330,- Vi forhandler alle Laerdal as sine førstehjelpsdukker. Pusteduk m/ nøkkelring, blå-sort pk. á 25 stk. kr. 842,- Pusteduk for pasient, 1 stk kr. 25,- Turpakke - førstehjelp kr. 80,- Legevakthåndboken kr. 885,- Øye skyll Plasterautomat kr. 260,- Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 3
På den sikre siden Feilansettelser dyrekjøpt lærdom Harald J. Bergmann SETTEREDAKTØR Han kommer imot deg på jobbintervjuet; passe raskt tempo, fast i håndtrykket, ser deg inn i øynene, tillitsfull, men samtidig litt reservert. Du har lest søknaden nøye og sjekket opplysningene mot vitnemål og attester. Dette kan være den riktige til stillingen! I løpet av intervjuet, eller samtalen er det vel rettere å kalle det, bekrefter han det positive førsteinntrykket; virker åpen og liketil og har glimt i øyet. Du stusser litt når han høflig anmoder deg om å ikke kontakte siste arbeidsgiver for referanse, men han begrunner det saklig og troverdig med at det ble en konflikt mellom dem på grunn av sykdom. Hva gjør du nå? Går du en ny runde med å kontrollere at papirene er hans ekte? Ber du om å få bruke siste arbeidsgiver som referanse uansett, for hva kan det skade søkeren at du får høre den andre siden av saken? Ber du om å få gjøre en kredittvurdering for å utelukke at du ansetter en tikkende gjeldsbombe? Det er viktig for arbeidsgiver å ha gode rutiner ved ansettelse av nye medarbeidere. Når virksomheter bedyrer at medarbeiderne er deres viktigste ressurs, er det merkelig at mange stoler hundre prosent på magefølelsen ved rekruttering av nye ansatte. Det ville man ikke gjort hvis det var snakk om å anskaffe nytt maskineri eller satse på nye produkter. Da ville man gjort grundige undersøkelser og tester. Men ikke når en skal investere i den viktigste ressursen; medarbeiderne... I fagheftet Grunnleggende sikkerhet fra NSO og NSR er personellsikkerhet viet et eget kapittel. Personellsikkerhet starter allerede ved ansettelse av en ny medarbeider. Gjøres feil her, kan dette få konsekvenser for virksomhetens sikkerhetsbehov, i tillegg til at den kanskje heller ikke får løst oppgavene den nye medarbeideren er tiltenkt heter det i heftet fra 2007. Næringslivets Sikkerhetsråd har i en årrekke informert om hvor viktig det er for en virksomhet å vite helt sikkert hvem den har betrodd en stilling i selskapet. Den siste tiden har det vært stor fokus på bakgrunnssjekk av vitnemål og CV-er. NSR har i mange år jobbet for å skape bevissthet knyttet til det voksende problemet med vitnemål fra fiktive utdanningsinstitusjoner og forfalskede vitnemål. Det er ikke vårt syn at alle arbeidsgivere må gjennomføre en krevende bakgrunnssjekk av alle kandidater som søker en stilling, men det er vårt syn at arbeidsgivere må vite hva som kan etterprøves, hvor det kan etterprøves, samt sikres en pålitelig distribusjonskanal for ekte vitnemål. Dette skriver direktør Erland Løkken på NSR-sidene i dette Sikkerhet. Ansettelser på falskt eller sviktende grunnlag kan bli en kostbar erfaring for virksomheten. FORSIDEN: En mann som burde vært på Sikkerhetskonferansen... Foto: istockphoto 4 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no
Økning i brannskadene Erstatningsutbetalingene etter branner i industri og annen produksjon økte med 27 prosent første halvår sammenliknet med første halvår i 2009. Men fordi summen av alle brannskader økte tilsvarende, ligger industriens andel nokså stabilt på 4 prosent. Dette tallet kan imidlertid endre seg dramatisk fra ett år til et annet fordi én stor skade vil få stor innvirkning på statistikken når summen er såpass lav som den er. Les mer om brannårsaker, regional fordeling og fordeling mellom store og små branner på nettstedet til Finansnæringens Fellesorganisasjon (fno. no). HB 8031_0 Inhouse N Velkommen til virkeligheten Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes krav. Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de blir tilført. Kontakt oss på telefon 69 92 06 00 eller les mer på www.if.no/sikkerhetssenter www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 5
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Mørketallsundersøkelsen tallene trer frem allerede nå kan vi si noe: Et flertall av norske bedrifter lar andre ta ansvar for datasikkerheten samtidig som lederne mangler kunnskap om hvordan bedriftenes IT-systemer kan sikres. Foto: Morten Brakestad, Propix Av Erland Løkken, direktør, Næringslivets Sikkerhetsråd Mørketallsundersøkelsen ønsker å finne status på datakriminalitet og informasjonssikkerhet i norsk næringsliv. I årets undersøkelse er 6000 virksomheter, hvorav 25 % offentlige, tilskrevet og spurt om å delta. Knappe 800 tok seg tid til å svare. Vi er nå i ferd med å avslutte analysen. Det er et omfattende arbeid, og datakrimutvalget har ikke kapasitet til å gå inn i alle problemstillinger datagrunnlaget gir mulighet for. Derfor vil datagrunnlaget på et senere tidspunkt bli fritt tilgjengelig for dem som vil utforske andre problemstillinger enn de vi har belyst denne gangen. I datakrimutvalget sitter erfarne og kompetente personer fra SINTEF, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Norsk senter for Informasjonssikring (NORSIS), Norwegian Computer Emergency Response Team (NORCERT), Kripos, Det Norske Veritas (DNV), Telenor og Secode, i tillegg til NSRs egne representanter. Analysen vil i sin helhet bli presentert på Sikkerhetskonferansen 21.og 22. september, men 60 % av virksomhetene outsourcer helt eller delvis it-driften, men stiller få krav til leverandørene. Tallmaterialet fra undersøkelsen tyder på at virksomhetene som har satt bort IT-driften har et lavere sikkerhetsnivå enn de som drifter systemene sine selv. Dette kan skyldes manglende kjennskap til driftspartners sikringstiltak, eller manglende kompetanse eller kunnskap om hvilke krav som kan stilles overfor partnerne. Små bedrifter er dårligere til å ta i bruk sikkerhetstiltak sammenlignet med store bedrifter. Denne tendensen er den samme i datamaterialet for 2008. Det finnes ingen pålagte krav til selskap som drifter IT-system for andre. Konsekvensene av dette kan bli alvorlige, mener vi. Både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Telenors Security Operation Center har de senere årene advart om at trusselen for større dataangrep mot Norge har økt betraktelig. Derfor er det urovekkende for den nasjonale it-infrastrukturen at virksomheter ikke er bevisste trusselen og sitt ansvar for å sikre datanettverket. Slurving med it-sikkerheten øker risikoen for at du får spionvare, at noen kan bruke pc-en til kriminelle formål og at informasjon kan komme på avveie. 6 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nsr-org.no
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Sikkerhetshendelser de må håndteres! Store mangler Foto: Ida Hjerkinn Tore Larsen Orderløkken, administrerende direktør, NorSIS vorfor skal vi bry oss om sikkerhetshen- det har jo aldri skjedd noe her er Hdelser, et utsagn vi i NorSIS ofte møter i samtale med ledere i norske virksomheter. I hovedsak er dette virksomheter i den minste delen av SMB området. For å få et bedre grunnlag for å si noe om dette var reelt, fikk NorSIS i samarbeid med en studentgruppe på Høgskolen i Gjøvik utført en undersøkelse som studerte hvordan norske SMB-er anvender hendelseshåndtering. I tillegg utviklet NorSIS sammen med studentene en ny veiledning innen hendelseshåndtering rettet mot SMB området. Undersøkelsene fokuserte på virksomhetenes bruk av hendelseshåndteringspolicy, implementering av hendelseshåndteringsplaner, rutiner for opplæring, registrering, rapportering og oppfølging av sikkerhetshendelser. Undersøkelsen viste at det fantes store mangler innenfor opplæring, registrering og rapportering samt implementering av hendelseshåndteringsplaner. Rapporten viste at kun 40 prosent av norske virksomheter hadde tilstrekkelig opplæring innenfor hendelseshåndtering. Når det gjaldt registrering og rapportering var virksomhetene flinke til å benytte både tekniske og ikke tekniske rutiner for å oppdage hendelser. Allikevel slet mange virksomheter med underrapportering. Grunner til dette kan være at mange virksomheter ikke har en klar definisjon på hva en sikkerhetshendelse er. Undersøkelsene viste også at i de tilfeller hvor registrering benyttes, så rapporteres sikkerhetshendelser videre til ledelsen. Virksomhetene hadde generelt for dårlige hendelseshåndteringsplaner. Hele 60 prosent hadde en form for hendelseshåndteringsplan, men da innholdet og kvaliteten på planene ble undersøkt var det bare 40 prosent som hadde planer som var tilstrekkelige. Ikke så ille som først antatt Til tross for mangler i viktige aspekter, var virksomhetenes bruk av hendelseshåndteringspolicy og oppfølging av sikkerhetshendelser bedre enn forventet. Undersøkelsen viste at om lag halvparten hadde en hendelseshåndteringspolicy, av disse hadde 4 av 5 policyer av tilfredsstillende kvalitet. Undersøkelsen viste også at virksomhetene hadde god oppfølging av sikkerhetshendelser. Rapporten konkluderte med at situasjonen i norske SMB-er ikke er like ille som først antatt, men at det fortsatt foreligger mangler og store rom for forbedringer. www.nsr-org.no www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 7
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Tollvesenet bekjemper piratvarer 3.000 dødsfall per år Piratvarer kan være dødelige. Frontier Economics Ltd. i London har utarbeidet en analyse av konsekvensene av pirathandelen i G20-landene. Frontiers beregninger fra 2009 angir at forfalskede varer og piratvarer er årsak til 3.000 dødsfall per år. Også i Norge har man funnet forfalskede medisiner og leketøy som kan være akutt skadelige. Tollvesenet har nylig beslaglagt et parti med falske leker som inneholdt 140 ganger mer av det miljø- og helseskadelige stoffet ftalat enn det som er tillatt, det er funnet rester av blåsyre i piratproduserte sigaretter og veimaling i ulovlig importerte medisiner. Foto: Brakestad Av Bjørn Røse, Toll- og avgiftsdirektør Handel med piratvarer er alvorlig kriminalitet som på et øyeblikk kan ødelegge eksistensgrunnlaget for seriøse bedrifter. Piratvarehandel truer også finansieringen av velferdssamfunnet, og ikke minst liv og helse. I det moderne velferdssamfunnet er vi omgitt av ting og gjenstander som vi har vent oss til å stole på. Vår egen sikkerhet er avhengig av at andre følger opp de krav og forventinger som er blitt standarder i samfunnet. Det være seg batteriene i mobiltelefonen, hjulene på kontorstolen, bremseklossene på bilen eller leketøy til barna; Vi forventer at de fungerer som de skal og at de ikke er farlige. Dette forutsetter at produsentene er villige til å investere og utvikle produktene slik at de tilfredsstiller standarder og krav. Det alvorlige vi står overfor når det gjelder piratvarer er at produsenter, distributører og importører av piratvarer bryr seg lite om produktsikkerhet samt at piratvarekriminaliteten har enorme økonomiske skadevirkninger. 2.500 milliarder kroner årlig Frontier antar at verdien av forfalskede varer og piratvarer er på enn 2.500 milliarder kroner per år. Den økonomiske risikoen med piratvarer ligger i at seriøse bedrifter kan knekkes på et blunk dersom deres produkter blir forfalsket. De kriminelle miljøene som profiterer stort på piratvarene opererer nesten uten unntak svart og ulovlig. Analysen viser at pirathandel har ført til 2.5 millioner tapte arbeidsplasser, tapte skatteinntekter og økte sosiale kostnader på 500 milliarder kroner per år, ved at de økonomiske konsekvensene for næringslivet forplanter seg i reduserte skatteinntekter og økte sosiale utgifter for staten. Opprinnelse Asia Og det er ingen overraskelse at disse varene i stor grad kommer fra Asia. I følge WCOs 2009- rapport om IPR er Kina opprinnelsesland for 42 % av alle beslag av piratvarer med India, Hongkong, Tyrkia, Thailand, Seychellene, De Arabiske Emiratene og Pakistan også høyt oppe på statistikken, men få land finnes overhodet ikke 8 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no www.nsr-org.no
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 på piratstatistikken. Derfor bør man ta sine forhåndsregler. Vi må regne med at norske bedrifter og privatpersoner uaktsomt-, uvitende-, eller enda verre, bevisst importerer piratvarer; enten som ferdigvarer eller som innsatsfaktor i egen produksjon. Gjør man det, blir man imidlertid medskyldig i å risikere folks liv og helse, og i å finansiere de kriminelle nettverkene. Finansiering av organisert kriminalitet Produksjon og salg av piratvarer er big business. Den organiserte kriminaliteten går inn i alle bransjer der profitten er stor. Faktisk er inntjeningen på falsk Viagra større enn på heroin, basert på kiloprisen av virkestoffet, og oppdagelsesrisikoen er mindre. I følge EUROPOL har man nå minst tre bekreftede tilfeller av terrorfinansiering ved hjelp av piratvarer. At piratvirksomheten er velorganisert er det ingen tvil om. Skofabrikanten Nike har måttet etablere en egen destruksjonsfabrikk i Tyskland. Den produserer gummidekke til sportsarenaer, basert på beslaglagte piratkopier. I 2009 overgikk antall beslaglagte piratkopier Nikes egen, lovlige produksjon. Det hittil største beslaget av piratvarer i verden besto nettopp av falske Nike produkter, nærmere bestemt 106 containere med sko beslaglagt i Tyskland og Nederland. Norge er også berørt Den økte globaliseringen gjør at også Norge rammes av piratvarekriminaliteten. Vi har hatt en stor økning av tilbakehold av piratvarer i Norge med en 30 dobling av beslagene de siste 5 årene. Bare i første halvår i år har norsk tollvesen tilbakeholdt nesten 129.000 produkter, like mye som i hele 2009. Men ennå er dette bare toppen av isfjellet. Tollvesenet er en sentral aktør Tollvesenet er som samfunnsbeskytter og grensemyndighet næringslivets nærmeste samarbeidsparter i jakten på piratkopier. Våre strategiske mål er blant annet å: hindre og forebygge smugling av avgiftsbelagte varer og piratvarer, fordi overtredelser undergraver samfunnsfinansieringen og næringslivets konkurransekraft og.. vi skal beskytte næringsdrivende som følger regelverket mot illojal konkurranse fra avgiftsjuksere og regelbrytere. I år har tollvesenet fått 6,6 millioner av regjering og Storting til satsning mot piratvarer, og dette har gitt gode resultater. Vi satser også på bedre kommunikasjon, både gjennom nye meldesystemer og gjennom økt kontakt med myndigheter og næringsliv. Tollvesenet klarer imidlertid ikke kampen mot piratvarene alene. Vi er avhengig av et næringsliv som er seg sitt ansvar bevisst og rettighetshavere som er villige til å føle opp i etterkant av våre beslag. Reglene i Norge er slik at tollvesenet kun har en midlertidig tilbakeholdsrett på 5 dager. Permanent beslag må namsretten vedta, etter henvendelse fra varemerkeeier. I mange andre europeiske land, har tollvesenet beslagsrett og strafferammen er høyere enn i Norge. Tollvesenet mener derfor at også norsk tollvesen bør få beslagsrett, og at strafferammene for slike brudd bør heves utover dagens nivå som er maksimalt 1 års fengselsstraff. Men fremfor alt er dette en kamp man ikke vinner uten hjelp fra forbrukerne. Så lenge folk flest er lunkne i holdningen til piratvarer og ikke skjønner at piratvarekriminalitet er farlig kriminalitet, vil piratvarehandelen blomstre. www.nsr-org.no www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 9
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Kriminalitet mot logistikk og næringsliv Av Alexander Wallsten; Vice President, Head of Group Security; Posten Norden. Brott och kriminalitet mot näringslivet står sig fast. Vi kommer sannolikt aldrig att nå en nollvision. Det måste vi inse. En säkerhetsorganisations arbete kan liknas vid bromsmedicinering. Brott kan försvåras och flyttas från ett ställe till ett annat, men upphör i egentlig mening inte att existera. En konstant risk Sett över en längre tidsperiod kan man konstatera att stölder och rån av ett företags tillgångar är en konstant risk, likt risken för brand. Tillvägagångssätten ändrar sig nämnvärt lite, men blir allt djärvare och fräckare. Behov av information (inside information) blir allt viktigare och planeringen blir allt noggrannare i respektive fas av den brottsliga operationen. Målet, eller bytet, blir större vilket har sin grund i att en brottslig operation utförs av flera gärningsmän och där det som regel redan finns en organisation eller nätverk för avyttring (utförsel ur landet/distribution/försäljning) av det stulna. I vissa fall har den stulna tillgången en köpare redan innan brottet begås. Det är sålunda fler personer som ska ha betalt för sin del i den brottsliga operationen och det finns resurser att avyttra stora volymer och/eller värden. Bedrägeribrotten ökar Utöver tillgreppsbrott, såsom stöld och rån, ökar bedrägeribrotten ofta i kombination med stöld i näringslivet. Till exempel har stöld av ID-kort och bankkort ökat under de senaste åren och drabbat tusentals privatpersoner som får räkningar på köp de aldrig har gjort. Post- och logistikföretag drabbas genom att bedrägligt beställda varor hämtas ut i annan persons identitet. Indirekt drabbas banker och post- och logistikföretagens företagskunder, det vill säga producenter och/eller återförsäljare av en vara. Ökande befolkningstillväxt, fortsatt globalisering, ökande miljö- och klimat problem, tydlig skörbarhet i de finansiella systemen och mekanismerna, ökande klasskillnader, ökande arbetslöshet och ökande polarisering mellan ideologier och religioner är exempel på grundläggande och vitala faktorer vilka skapar konsekvenser för alla och inte minst näringslivet ur ett säkerhetsperspektiv. Kan i värsta fall leda till konkurs Vad är säkerhet idag - vad innefattar vi i begreppet säkerhet? Är inte säkerhetsarbetet större än de traditionella områdena fysiskt och logiskt säkerhetsskydd, personsäkerhet och utredning? Störningar och avbrott i ett företags verksamhet kan i värsta fall leda till konkurs och exemplen är många. Med ovan som utgångspunkt kan vissa enkla slutsatser skönjas vilka måste utgöra grund för långsiktigt säkerhetsarbete. Varje företag måste dels analysera innebörden av sin affärsidé och vision och dels identifiera och värdera sina mest kritiska tillgångar och sina mest kritiska leveranser (processer). Utifrån det identifieras och prioriteras de mest allvarliga riskerna. Strategi för hur att hantera 10 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no www.nsr-org.no
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Falsk phishing-chat nyskaping på spam-fronten riskerna beslutas om. Långsiktiga och prioriterade åtgärder och aktiviteter beslutas om. Information och dess informationsbärare är kritisk för överlevnad. Informationen måste klassificeras utifrån Sekretess, Spårbarhet, Tillgänglighet och Riktighet, och hanteras och lagras därefter. Ur ett säkerhetsperspektiv får informationen inte nås (påverkas, kopieras, stjälas) av obehörig. Medarbetare måste rekryteras med omsorg och kontinuerligt utbildas, tränas och involveras i säkerhetsrelaterade frågor. Erfarenhetsutbyte, samarbete och samordning med andra företag och med myndigheter är viktigt och bör leda till multipla säkerhetsåtgärder mot samma risk/hot. Business Continuity Management (BCM) seglar upp som den kanske allra viktigaste frågan i alla företag och ska omfatta Crisis Management (CM). Goda förberedelser, snabba och riktiga åtgärder och säkerställande av extern och intern kommunikation leder till förebyggande effekt och till förmåga att hantera kris eller händelse som kan leda till kris. BCM-arbetet styr i allt väsentligt det traditionella säkerhetsarbetet. Av Geelmuyden.Kiese for Symantec Etter fotball-vm er spammerne tilbake i nyhetsbildet. Oljesøl i Mexicogulfen og cricket-vm er favorittema, og helse- og farmasirelatert spam økte sterkt i juli, i følge Symantecs månedlige spamrapport. I juli var 91,89 prosent av alle e-postmeldinger spam, opp fra 88,32 prosent i juni. Imidlertid observerte Symantec en nedgang i mengden spam som bærer av ondsinnet programkode. Symantec observerte i juli en ny phishing-metode. Forfalskete chat-sesjoner foregir å starte live-chat som brukes for å avlure brukeren innloggingsinformasjon som brukernavn og passord. Etter et par meldinger som liksom kommer fra virkelige personer, skifter nettsiden til et e-postskjema som ber om brukernavn og passord og skylder på vedlikehold for at chatten er stanset. Råd og tips mot spam og phishing Vær på vakt overfor mistenkelige eller ukjente lenker i e- post. Nettadresser i e-post kan være forfalsket og lede helt andre steder. Det beste er å skrive adressen inn i adressefeltet på nettleseren i stedet for å klikke på en link. Oppdater dine spam- og phishing-filter Ikke svar på spam-meldinger. Det kan gi deg enda mer spam Ikke fyll ut skjema i e-post som ber om persondata, finansiell informasjon eller passord. Bruk en pålitelig kanal som sikker nettside eller få bekreftet tjenesten per telefon. www.nsr-org.no www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 11
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Telekriminalitet og ID-problematikk kriminalitet. Ved eksempelvis å forfalske en firmaattest, kan altså en svindler klare å tilegne seg kreditt eller øvrige fordeler på vegne av firmaet uten dennes viten. Hva kan slik svindel føre til? For å gi et konkret bilde av hva Telekriminalitet og ID problematikk innebærer, vises det til et kort eksempel; Karl W. Høye, seniorrådgiver Telenor Norge AS Norske mobilselskaper utsettes for stadige nye svindeltilfeller, og disse er ofte relatert til ID-problematikk. Mobilselskapene er ikke de eneste som rammes; både privatpersoner, bedrifter og foretak blir skadelidende. ID-problematikk er også et svært utbredt problem blant utenlandske mobilselskaper, og trendene er ofte de samme som her i Norge. Kommunikasjon er nøkkelen til suksess også for de kriminelle! For Telenors del rammer slik svindel ved at det opprettes telefonabonnementer med stjålet eller falsk identitet. Ofte ser man at denne svindelen er starten på ny og annen kriminalitet. I mange tilfeller kan man også omtale ID-svindel som en del av organisert kriminalitet. I disse tilfellene er det ikke lenger kun privatpersoner som får sin identitet misbrukt, men også norske bedrifter og foretak. Uberettiget besittelse av en persons navn og fødselsnummer og ulike typer legitimasjon eller en bedrifts organisasjonsnummer og firmaattest er det svindleren trenger for å begå slik Flere mobiltelefonabonnementer opprettes på ett firma SIM-kort sendes ut til firmaadressen der svindlerne henter ut disse fra en ulåst postkasse Svindlerne tar med seg SIM-kortene til utlandet Svindlerne foretar masseanrop fra abonnementene til forskjellige destinasjoner eksempelvis teletorg i utlandet Resultat: betydelig økonomisk tap for Telenor for personen / firmaet som rammes mange måneders etterarbeid for å renvaske sitt navn og rykte. 12 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no www.nsr-org.no
TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Sikre din bedrifts informasjon Andreas Heldal-Lund, General Manager, Iron Mountain Iron Mountain hjelper organisasjoner med å redusere risiko og kost forbundet med forvaltning av deres fysiske og digitale informasjon. En kunnskapsarbeider bruker 35% av sin tid til å lete etter informasjon. (kilde IDC) 72 % av alle selskaper sier det er vanskeligere å finne informasjon de eier enn informasjon de ikke eier. (kilde The Association for Information and Image Management) Av alle selskaper som utsettes for et betydelig datatap, er 90% ikke lenger i drift 2 år etter. (kilde London Chamber of Commerce) Bare i Norge har over 200.000 blitt offer for identitetstyveri (kilde TNS-Gallups). Dårlig sikring av personinformasjon gjør det lettere for tyvene og tapene større. Kvalitetssikrede og utprøvde løsninger for forvaltning av informasjon setter bedrifter og organisasjoner i stand til å beskytte og realisere verdien i deres informasjon, optimalisere driften og sikre tilstrekkelig gjenfinning og overholdelse av lover og krav. Iron Mountain ble grunnlagt i 1951 og forvalter i dag milliarder av arkivobjekter, inkludert forretningsdokumenter, sensitive arkiver, elektroniske filer, medisinsk data, e-post, teknisk dokumentasjon og mye mer for organisasjoner i alle hovedbransjer og av alle størrelser. 95 % av Fortune 1000 og 85 % av FTSE 100-selskapene bruker Iron Mountain som sin partner innen informasjonsforvalting. Iron Mountain beskytter og administrerer sikker tilgang til mer enn 425 millioner kubikkfot med papirdata, 10 milliarder e-post, 65 millioner backup tape, 2,5 millioner datamaskiner og 20.000 servere og listen vokser. Som vokter av noen av verdens mest verdifulle kulturgjenstander, historiske skatter, forretningsdokumenter og medisinske journaler kreves det et godt organisert system med svært høy grad av kvalitet og sikkerhet. Til dette sysselsetter Iron Mountain 21.000 mennesker og disponerer over 1.000 sikre sentre, 10 datasentre og 3.500 kjøretøy. Personsikkerhet Morten Østerhaug, daglig leder, Sikkerhetsledelse AS Personer i ledende og strategiske posisjoner og deres familier er i økende grad et potensielt mål for tyngre kriminelle grupperinger i form av blant annet trusler, utpressing og kidnapping. Virksomheter velger derfor å ha en beredskap som sikrer etablering av støtte for eiere, sentrale ledere og øvrige utsatte medarbeidere, deres familier/pårørende og virksomheten. Fremgangsmåten fra de kriminelles side består av god kartlegging og bruk av ressurser med høy kompetanse. De opererer på en slik måte at det er svært krevende å avdekke dem under planleggingsfasen. Hva består personsikkerhet av? Sikkerhetsledelse AS utfører rådgivning, utredninger, kurs og øvelser innen HMS, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Vi er uavhengig av leverandører og er derfor en uhildet støttespiller for alle typer virksomheter. Sikkerhetsledelses konsept ble utviklet i 2003 og har løpende blitt oppdatert og tilpasset kriminalitetsutviklingen. Personsikkerhet består i hovedsak av: Trusselvurdering: Kartlegger om man er i aktuell risikogruppe og gir et godt beslutningsgrunnlag for valg av sikkerhetsog beredskapstiltak. Beredskapstjeneste: 24-timers rådgivnings- og utrykningsbistand. Sikrer rask tilgang på rådgivning og støtte. Varslings- og posisjoneringssystem: Inkluderes i beredskapstjenesten. Ved utløst alarm ser vakthavende rådgiver hvor respektive person oppholder seg og iverksetter de rette tiltakene. Forebyggende rutiner og akutte tiltak: En folder i lommeformat utarbeides spesifikt, og består av de mest aktuelle forebyggende rutiner og tiltak dersom en trusselsituasjon oppstår. Fysiske og tekniske tiltak: Riktige og enkle kombinasjonsløsninger gir best effekt. Personsikkerhet er fleksibelt; man velger tjenester og dimensjonering etter ønsker og behov. Det legges hovedvekt på forebyggende tiltak for å beskytte risikoutsatte personer, deres familier og virksomheten på en smidig måte. Ved en oppstått trussel eller uønsket hendelse, blir det lagt vekt på umiddelbare konsekvensreduserende tiltak. Personer, deres familier og virksomheten tildeles en egen rådgiver. Sikkerhetsledelse AS baserer sin vurdering av trusselbildet på åpne opplysninger fra myndighetene, eget nettverk og egne erfaringer. Sikkerhetsledelse har en viktig oppgave i å ivareta et nyansert bilde av kriminalitetsutviklingen og er bevisst på å ikke skape et urealistisk trusselbilde. www.nsr-org.no www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 13
Egenberedskap God egenberedskap slo ned branntilløp Politi og brannvesen fikk melding klokka 04.30 fredag morgen. I likhet med onsdag, var det også denne gangen brann i tørka. Gnister hadde antent flis inne i tørka. Brannen var slukket av fabrikkens eget personell før brannvesenets ankomst. Oppland Arbeiderblad på nett Av Harald J. Bergmann, NSO Av og til er det slitsomt å argumentere for at beredskap er viktig. Det skjer jo aldri noe hos oss er et kjent argument. Men de som har kjent blodtrykket stige når alarmen går, slutter å tenke på den måten. Den lakoniske meldingen ovenfor sto på Oppland Arbeiderblads nettsider 14. august 2010. Det var en liten notis om en tilsynelatende liten nyhet. Men bak den knappe meldingen skjuler det seg viktig informasjon for beredskapsmotiverte personer: Beredskap nytter! Fikk raskt kontroll I det 12 etasjer høye og 60 meter lange bygget der vi tørker trefiberplater, ble det oppdaget brann av vårt automatiske overvåkingssystem. Det er fabrikkdirektør Jens Andersen ved Hunton Fiber AS på Gjøvik, som beskriver situasjonen for Sikkerhet etter å ha vært utsatt for to branntilløp på tre dager: Operatørene av prosessmaskinen satte i gang umiddelbar slokking av brannen samt at industrivern og brannvesen ble varslet. Våre egne operatører fikk raskt kontroll over brannen i samsvar med de rutiner vi har for slike hendelser. Det er viktig at dette blir tatt i startfasen slik at ikke utstyr eller maskiner blir ødelagt. Tørken består av to tørkesoner med til sammen 28 dører. Der er cirka 5000 valser og dampslynger fordelt i alle etasjer, og det er viktig at man bruker akkurat nok vann for å ta ut brannen uten å ødelegge varme valser og dampslynger med kaldt vann. Med en produksjonskapasitet på 145 000 kbm asfaltimpregnerte trefiberplater er Hunton Fiber AS blant markedslederne i Europa. Selskapet leverer et bredt spekter av trefiberplater og komplimenterende produkter til hele huset. Hunton Fiber har 85 ansatte og hovedkontor med fabrikk på Gjøvik. Eksportandelen er på ca 50 %. Hvis dere ikke hadde hatt egen beredskap, men måtte ha ventet på brannvesenet, hvordan kunne det gått da? Brannen hadde fått utvikle seg inne i tørken og da med fare for å spre seg ut i fabrikken, noe som kunne medføre totalskade. Vi har de siste årene investert i diverse automatiske og manuelle slokkesystemer for å hindre at en eventuell brann skal kunne få slike konsekvenser, og har ved tidligere branner og ved denne kun hatt kortere driftsstanser. Våre egne folk vet hvor viktig det er å bruke nok, men ikke for mye, vann, slik at Fabrikkdirektør Jens Andersen: Egenberedskap er helt avgjørende for bedriften og arbeidsplassene. brannen blir slokket og at driftsstansen blir så kort som mulig. Velfungerende industrivern Hunton er selvsagt ikke tilfreds med å ha branntilløp i det hele tatt, men de driver i en bransje der brann er en konstant trussel. Tross betydelig satsing på forebyggende arbeid, vet de at det kan skje uønskede hendelser. Brann er en risiko de ikke kan si er endelig fjernet: Når slike hendelser inntreffer er egenberedskap helt avgjørende for bedriften og arbeidsplassene våre. Det er viktig å ha et velfungerende industrivern, og at alle ansatte vet hvordan man skal forholde seg. Dette trener vi på, og vi har klare rutiner på hvordan det skal handteres, avslutter fabrikkdirektøren som koster på seg et smil tross alvoret i situasjonen de har vært oppe i. 14 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no
Gjør natt til dag! NY FLIR F-serien NY FLIR FLIR H-Serien Totalt mørke NY FLIR PT-serien FLIR PTZ-35x140 MS FLIR SR-35x140 MS Termisk bilde NYFLIR D-serien Utendørs FLIR D-serien innendørs Nettverksklare termiske kameraer for sikkerhetsapplikasjoner Termiske kameraer skaper et virtuelt sikkerhetsgjerde. Høyrisiko anlegg, petrokjemiske installasjoner, varehus, havner og flyplasser m.m. er alle sårbare for tyveri, eller verre ting som terror anslag og sabotasje. Steder som dette kan bli bedre beskyttet med termiske kameraer. Termiske kameraer kan oppdage potensielle trusler i området, og gir sikt i totalt mørke, og under alle værforhold. Du kan oppdage inntrengere, uten at disse selv vet at de blir overvåket. FLIR Systems tilbyr deg et komplett utvalg av termiske kameraer innen industriell sikkerhet og overvåkingsapplikasjoner Hva du enn trenger innen dette feltet, så kan FLIR tilby deg den perfekte løsningen. Noen av kameraene er fastmonterte, andre kan leveres med en integrert robust pan/tilt mekanisme. Alt for å gi optimal oversikt i enhver situasjon. Multi-Sensor systemer med kombinasjoner av termiske kamera og visuelt daglys/lavt lys kamera er også tilgjengelig. Kameraene kan bli integrert i både analoge og i TCP/IP nettverk. For mer informasjon om termiske kameraer, vennligst kontakt oss: Presisjons Teknikk AS Grenseveien 99 0663 Oslo Tlf: 23 40 41 41 e-post: post@ptnordic.no w w w. p t n o r d i c. n o
Hva skjedde? Fagseminar 7. 8. desember Sommeren er over, høsten er her og vinteren nærmer seg med stormskritt. Mange av oss setter faktisk like mye pris på høst og vinter som vår og sommer. Særlig siden den første vintermåneden hvert år gir anledning til å besøke NSOs Fagseminar i Sandefjord! Vi vet at mange setter pris på Fagseminaret; de ser fram til to innholdsrike dager med faglig påfyll og nettverksbygging. Har du ikke vært på Fagseminar? Prøv et, da vel! Vi sees på Fagseminaret, Rica Park Hotel Sandefjord 7. 8. desember! ble 12 personer sendt til I 2008 sykehus etter en klorlekkasje i bedriften. De var blitt eksponert for den svært farlige gassen. Vi får et innblikk i hendelsen og de endringer bedriften gjorde etter dette. Hva skjedde? Hva lærte vi? inntraff en I 2009 eksplosjon i en kjemikalieboks i produksjonslokalene ved en Romerikebedrift. Ulykken medførte at en medarbeider fikk tredjegrads forbrenninger, og måtte legges i kunstig koma på brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus. Ulykken skulle selvfølgelig aldri ha skjedd, men når den først inntraff gikk industrivernet i innsats. Hva skjedde? Hva lærte vi? retter vi fokus I 2010 mot faktiske hendelser som har inntruffet i virksomhetene, og erfaringene de har gitt. Ulykker der mennesker er blitt utsatt for store påkjenninger skade og død. Vi får høre om de utfordringer disse ulykkene ga beredskapen, og de lærdommer de er blitt påført, på den minst hyggelige måten. Derav hovedtittelen Hva skjedde? Hva lærte vi? Fungerende brigadesjef fra Oslo brann- og redningsvesen forteller om jernbanekatastrofen på Sjursøya, der 16 vogner sporet av etter en vill reise på flere kilometer i full fart. Tre mennesker mistet livet og mange bygninger ble to- 16 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no
Hva lærte vi? talskadd. Hvordan opplevde redningsmannskapene dette? Hvilke utfordringer sto de overfor? På NSOs fagseminar er vi mindre opptatt av årsaker, forklaringer, ansvar og skyld: Vårt fokus er Hva skjedde? Hva lærte vi? Farlige kjemikalier og gass er en stadig mer vanlig innsatsfaktor i industrien, også i mindre virksomheter Når det gjelder beredskap i forhold til kjemikalier og gass har vi sikret oss ressurspersoner fra brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og AGA as. Vi tillater å justere siktet litt, og spør: Hva kan skje? og Hva må vi lære? Landslagstrener og Tour de France-kommentator Johan Kaggestad vil gi oss innsikt i hvordan vi motiverer mennesker for en oppgave og hvordan en gruppe samlet kan bli best mot ett felles mål. Trening, forberedelser og øving er avgjørende for å lykkes når ulykken inntreffer. Det viser erfaringer fra den norske helikopteravdelingen og feltsykehuset i Afghanistan, i følge major B. Salberg I tillegg setter vi også søkelys på områder som: Øvelser krav og virkelighet. Hvordan henger dette sammen? En erfaren brannsjefs erfaringer med industriens beredskap. Kan du droppe HLR-opplæring? Kan en hjertestarter erstatte grunnleggende førstehjelp? Risikoanalysen hvis du har bestemt svaret på forhånd, følger de slappe spørsmålene... Steinar Eriksen, NSO www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 17
Egenberedskap Beredskapen i Grenland: Store ressurser lite samhandling Rutiner og prosedyrer er stort sett på plass hos den enkelte aktør, men det skorter på samhandlingen. Forenklet kan man si at den ene vet ikke hva den andre gjør. For å bedre på dette er felles, samordnede øvelser nøkkelen. Av informasjonssjef Harald J. Bergmann Grenlandsregionen med kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan i Telemark, er et av de største industriområdene i Norge. I tillegg til oppbevaring og håndtering av farlige stoffer i den etablerte prosessindustrien, blir det transportert betydelige mengder farlig gods på sjø og land. Det er mange aktører offentlige og private som har beredskapsansvar og som vil ha spesielle roller når en ulykke eller uønsket hendelse inntreffer. Har rutiner og prosedyrer DSB har i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) foretatt en gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Rapporten konkluderer med at den enkelte aktør har rutiner og prosedyrer for varsling og informasjon, men at samordningen mellom aktørene burde vært bedre. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper, forteller spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen, NSOs representant i arbeidsgruppen som har gått gjennom varslingsrutiner og beredskap i Grenland: Den ene Bjørn Egil Jacobsen ar- beidsgruppen kartla virksomhetenes og nødetatenes beredskapsplanverk, den andre befolkningens informasjonsbehov og forventninger og den tredje utarbeidet to hendelser som ble benyttet i beredskapsgjennomgangen. Interessant for andre Jacobsen peker på at det han kaller dypdykket i risiko, sårbarhet og beredskap har vært lærerikt, og at rapporten helt sikkert vil være interessant for andre viktige industriområder i Norge: Et spesielt fokus var satt på befolkningens behov for informasjon og i hvilken grad slik informasjon når frem, blir oppfattet og brukt, sier Jacobsen videre: De som bor i området skal vite hvordan de skal forholde seg til varsling og meldinger, og kunne gjøre de rette tiltak for å beskytte seg og sine. Tidligere spørreundersøkelse viser at et stort flertall av befolkningen ikke oppfattet eller leste denne informasjonen. Rapporten peker blant annet på mulige forbedringer innen utforming av budskap, kanalvalg og målgruppekjennskap. I Grenland er det store beredskapsressurser i form av utstyr, mannskaper og kompetanse. Den enkelte virksomhet og etat ser ut til å ha relevante og øvede planer innenfor den enkeltes område. Planene er imidlertid ikke i tilstrekkelig grad avstemt mot hverandre. Det kan skape proble mer ved hendelser som involverer flere aktører, og i verste fall skape problemer for håndteringen, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg i DSB. Forpliktende deltakelse Felles øvelser er nødvendig for å teste at planene fungerer i praksis. En mer forpliktende deltagelse i planlegging og gjennomføring av felles øvelser vil bidra til økt kunnskap om hverandre. Dermed står man i fellesskap bedre rustet til å håndtere større hendelser, påpeker Tandberg. Virksomhetene med sitt industrivern er en viktig aktør, i tillegg til nødetatene, kommunen, sykehuset og Fylkesmannen. På Herøya er det et felles industrivern og på Rafnes/ Rønningen er det et samarbeid om industrivern og beredskapen. Dette er sterke aktører med betydelige ressurser. Åpen og ærlig informasjon Torill F. Tandberg Bedriftene understreker at det er svært viktig at omverdenen har tillit til dem, og at tillit skapes gjennom åpen og ærlig informasjon, ikke bare 18 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no
Egenberedskap Industriområdet på Herøya, Grenland. Foto: Hydro ved hendelser, men også i hverdagen. Selv ved små, ikke-kritiske hendelser erfarer virksomhetene at de må være tidlig ute med varsel til nødetatene og myndigheter: Publikum observerer raskt og tar kontakt med nettopp nødetater og kommunen. Da må de vite hva som har skjedd, sier NSOs representant: Imidlertid understreker bedriftene at de i alvorlige situasjoner ikke kan prioritere informasjon til dem som bare skal vite og som ikke har plikt til å gjøre noe. Liv og helse har selvfølgelig første prioritet. Hvordan samarbeider industriens beredskap med de andre, Jacobsen? Jeg er blitt kjent med mange ulike samordningstiltak og viktige varslings- og informasjonskanaler. Dette er tiltak som er spesielt tilpasset Grenlandsområdet og de lokale aktørene. Katastrofeberedskapsrådet skal arbeide for å vedlikeholde og forbedre akuttberedskapen hos offentlige og private beredskapsansvarlige. Der deltar politiet, fylkesmannen, kommunene, industrien, sivilforsvaret, sykehuset, Telemark HF, Grenland havn og NRK Østafjells. I tillegg har Fylkesmannen oppnevnt et Fylkesberedskapsråd, og kommunene har inngått Hvor godt eller dårlig synes du at du er informert om hva du bør gjøre dersom det skulle skje en eller annen form for krise eller ulykke i forbindelse med industrien i Grenland? en samarbeidsavtale om samordnet og helhetlig beredskapsarbeid. For tunge og ambisiøse Men er det tilstrekkelig å organisere noen råd og inngå noen avtaler? Selv om det er etablert en rekke tiltak i regionen for samordning og samarbeid er det avdekket behov for ytterligere samkjøring av de forskjellige aktørenes beredskapsplaner. Det ble avdekket at virksomhetenes beredskapsplaner er vanskelig å kommunisere til de offentlige etatene fordi de er hendelsesorienterte og kan bli for tunge og ambisiøse. Som Tandberg understreker Jacobsen til slutt at det er for mye frivillig- het rundt deltakelse i øvelser: - Rapporten peker på at øvelsene initiert av Katastrofeberedskapsrådet er basert på den enkeltes frivillighet og interesse. At disse planene blir øvet ved godt planlagte, felles øvelser der alle plikter å delta, synes å være nøkkelen. Last ned rapporten etter Grenlandsprosjektet på www.nso.no. www.nso.no SIKKERHET nr. 4 2010 19
Sivil beredskap Sivilforsvarets oppgaver i fredstid tydeliggjøres Større fokus på hendelser i fredstid, styrking av den lokale beredskapen gjennom kommunal beredskapsplikt og mer effektiv utnyttelse av Sivilforsvarets ressurser, er hovedessensen i den nye sivilbeskyttelsesloven som nylig ble vedtatt i Stortinget. en nye loven tydeliggjør Sivil- oppgaver i fredstid og -Dforsvarets kommunene får plikt til å utarbeide beredskapsplaner for hvordan krisesituasjoner skal håndteres, sier seniorrådgiver Elin Olsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mens andre land, for eksempel Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia har tilpasset beredskapsarbeidet sitt, inkludert lovverket, i tråd med endrede trusselvurderinger innen det sivile beredskap, har vi i Norge ennå ikke kommet i mål med vurdering av et nytt beskyttelseskonsept for befolkningen. Med unntak av brannvernlovgivningen er mye av det norske lovverket på beredskapsområdet i stor grad fra 1950-tallet, sier Elin Olsen Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sivilforsvaret ligger i folkerettens klare fordringer om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Sivilforsvaret skal fortsatt ha egne oppgaver knyttet til en krigssituasjon, men den nye loven tydeliggjør også Sivilforsvarets oppgave i fredstid som forsterkningsressurs overfor nød- og beredskapsetatene, sier hun. For å sikre et tilstrekkelig antall kvalifisert personell, videreføres allmenn tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Den øvre aldersgrensen senkes imidlertid fra 65 til 55 år, slik som for verneplikts- og heimevernstjenesten. Mye er endret siden sivilforsvarsloven ble vedtatt i 1953. Samtidig tilsier nye trusselbilder med risiko for uønskede hendelser (ekstreme værforhold, Foto: Rune Drageset ras, flom, dambrudd, akutt forurensning, atomulykker mv.) at man bør ha særlige forsterkningsressurser som kan bistå nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen Den nye loven tydeliggjør Sivilforsvarets fredstidsoppgaver innsats ved uønskede hendelser også i fredstid. Ulykken på Lillestrøm stasjon i 2000 og terroranslagene i USA 11. september 2001 viser at man også i fredstid må være forberedt på ulykkesscenarioer som faktisk kan sammenliknes med resultatet av krigshandlinger. Ordningen ved at kommunene blant annet er ansvarlige, også økonomisk, for vedlikehold og lagring av sivilforsvarsmateriell videreføres i den nye loven. Akkurat denne ordningen har gjennom årene ført til mange diskusjoner. Det er forståelig at dette kan by på utfordringer, blant annet fordi det kan bryte med det finansielle ansvarsprinsippet. Det anses imidlertid ikke mulig å drive tilfredsstillende materiellforvaltning i Sivilforsvaret uten å regne med kommunesektorens økonomiske bidrag, sier Olsen og legger til: Det er viktig å huske at Sivilforsvaret opprettholder en beredskap som alle kommuner kan dra nytte av, samtidig som alle kommuner kan be om bistand fra Sivilforsvaret når uønskede hendelser inntreffer. Justisdepartementet er 20 SIKKERHET nr. 4 2010 www.nso.no