Rapport 2008-003. Kataloger en vurdering av samfunnsnytte og miljømessig påvirkning

Rapport 2008-003 Kataloger en vurdering av samfunnsnytte og miljømessig påvirkning

ECON-rapport nr. 2008-003, Prosjekt nr. 55360 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-7645-948-7 KIB/PDS/pil, ODN, 17. januar 2008 Offentlig Kataloger en vurdering av samfunnsnytte og miljømessig påvirkning Utarbeidet for Eniro Econ Pöyry AS Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no

Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1 INNLEDNING... 5 1.1 Problemstilling... 5 1.2 Metode og avgrensninger... 5 2 ENIROS KATALOGER... 7 2.1 Hvorfor produseres katalogene?... 7 2.2 Eniros katalogproduksjon... 9 2.3 Produksjon av katalogene... 10 2.4 Distribusjon av katalogene... 11 2.5 Kasserte kataloger... 12 3 KATALOGENES MILJØREGNSKAP... 14 3.1 Gjennomførte miljøtiltak... 15 3.2 Papirproduksjonen... 16 3.3 Trykking av katalogene... 19 3.4 Distribusjon... 21 3.5 Avfallshåndtering... 23 3.6 Totalt miljøregnskap... 25 4 KATALOGENES SAMFUNNSNYTTE... 27 4.1 Høyest bruk blant eldre og på landet... 27 4.2 Katalogenes sosiale nytte... 28 4.3 Betydning for annonsørene... 29 4.4 Betydning for foreningslivet i Norge... 30 5 KATALOGENES MILJØBELASTNING I FORHOLD TIL NYTTEN OG ANNEN RESSURSBRUK... 32 5.1 Lave miljøkostnader i forhold til samfunnsnytten... 32 5.2 Katalogene utgjør lite i forhold til annen ressursbruk... 33 5.3 Samlet vurdering... 34 VEDLEGG 1: UTDRAG FRA MOHN MEDIAS MILJØRAPPORTERING... 36

Sammendrag og konklusjoner Resymé Miljøregnskapet for Eniros kataloger viser at de totale klimagassutslippene for produksjon og distribusjon tilsvarer 0,01 til 0,03 prosent av Norges årlige klimagassutslipp. Papiravfallet som katalogene genererer tilsvarer mindre enn en halv prosent av årlig papiravfall i Norge. På tross av økende bruk av internett og mobile tjenester, bruker fortsatt sju av ti nordmenn en av Eniros kataloger i løpet av et år. Bruken er høyere blant eldre og i utkantstrøk, noe som gjør at katalogene utjevner informasjonskløften. Katalogenes samfunnsnytte tatt i betraktning, er det rimelig å anta at den samlede nytteverdien er høyere enn de miljøkostnader som katalogen påfører samfunnet. Likeledes er mange av miljøskadene tatt hensyn til i hele verdikjeden gjennom forskjellige typer miljøskatter og -avgifter. Bakgrunn I forbindelse med utdeling av Telefonkatalogen for Oslo vinteren 2007 ble det rettet kritikk mot Telefonkatalogen og dens angivelige negative miljøpåvirkning. For å få vurdert sammenhengene grundig samt for å kunne tilby kunder, samarbeidspartnere og offentligheten forøvrig relevant informasjon, ønsker Eniro en objektiv gjennomgang av katalogenes miljømessige påvirkning og en vurdering av totale miljøkostnader sett i forhold til katalogens samfunnsnytte. Problemstilling Prosjektets problemstilling kan formuleres som Hvor stor miljøpåvirkning har de kataloger som Eniro produserer, og hvordan forholder dette seg til den totale papirbruken i Norge og til katalogens antatte samfunnsnytte? Konklusjoner og tilrådinger Produksjon og distribusjon av katalogene har miljømessige effekter, som i prinsippet all annen menneskelig aktivitet. De miljømessige konsekvensene og eventuelle andre negative konsekvenser må imidlertid vurderes mot den nytten som katalogene gir. Katalogenes nytte ligger først og fremst i at de gir gratis nummeropplysning, at de fungerer som et bindeledd i kontakten mellom mennesker, både for privatpersoner og bedrifter, at de gir pålitelig offentlig informasjon og at de representerer en viktig inntektskilde for foreningslivet. Hvor høy pris man setter på henholdsvis miljøskadene og den nytten katalogene gir er i mange tilfeller en individuell vurdering, men det finnes måter å beregne dette i kroner og ører, i hvert fall for en god del av de viktigste miljøeffektene. På bakgrunn av det store antallet brukere og de politiske ønsker og krav om at katalogen skal utarbeides og distribueres, finner vi det sannsynlig at miljøkostnadene for de trykte katalogene er til dels vesentlig lavere enn den nytten katalogene gir. Klimagassutslippene tilsvarer 0,01-0,03 prosent av totale utslipp i Norge Miljøregnskapet beregner den totale miljøpåvirkningen til Eniros kataloger. Fokuset ligger på klimagasser, dvs. gasser som bidrar til drivhuseffekten og som omfattes av Kyoto-protokollen. Den viktigste klimagassen er CO 2, som først og fremst genereres 1

ved forbrenning av fossile brensel. Vi har også sett på andre miljøeffekter som utslipp av NOx, som bidrar til forsuring, og partikler som kan gi store lokale helseproblemer. Regnskapet omfatter utslipp i hele verdikjeden, fra papirproduksjon i Finland via trykking i Tyskland og Polen og distribusjon til husstandene i Norge, til avfallsbehandlingen av kasserte kataloger. Når en sammenstiller tallene ser vi at CO 2 -utslippene beløper seg til knappe 7.000 tonn og NOx-utslippene til 11.500 kg for katalogproduksjonen i 2007. Utslippene pr katalog som Eniro produserer er i gjennomsnitt 0,9 kg CO 2 og 1,5 gram NOx. Totalt genereres det omtrent 43 millioner tonn CO 2 i Norge hvert år, mens de samlede norske klimagassutslippene var på 53,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2006. Klimagassutslippene knyttet til katalogene tilsvarer dermed med 0,01 prosent av de norske utslippene. Hvis en gjør en såkalt marginal betraktning av den energien som brukes, dvs. ikke ser på faktisk energibruk, men heller antar at det er den dyreste (og som regel mest forurensende) energikilden som reduseres hvis katalogene ikke skulle ha blitt produsert, blir utslippene av CO 2 drøyt 2 ganger så høye. I en marginal betraktning vil de tilsvare 0,03 prosent av totale utslipp av klimagasser i Norge. Det er imidlertid viktig å være klar over at mesteparten av CO 2 -utslippene ikke skjer på norsk territorium, men i Finland, Polen og Tyskland. Hvor utslippene skjer har ikke noen betydning for effektene på klima, men reduserte utslipp fra redusert produksjon av kataloger vil ikke gi noe utslag i det norske utslippsregnskapet. Produsentene tar miljøhensyn Papiret som brukes i katalogene produseres hos UPM Kymmenes anlegg i Kaipola, Finland. UPM Kymmene er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001-standarden. Dette er en internasjonal standard som krever at virksomheten innfører et system for miljøstyring. Standarden krever blant annet at det utarbeides en egen miljøpolicy og at det jobbes målrettet med mer energieffektive produksjonsmetoder. Fabrikken i Kaipola er i tillegg sertifisert i henhold til EMAS (Eco-Management and Audit Scheme). Dette er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU. En EMASgodkjenning betyr at bedriften både overholder og går lenger i sitt miljøarbeid enn det som er lovfestede miljøkrav. Trykking av katalogene skjer dels ved Mohn Media i Tyskland og dels ved Winkowski i Polen. Mohn Media er miljøsertifisert både i henhold til ISO 14001-standarden og EMAS, mens Winkowski foreløpig ikke er sertifisert. Man arbeider imidlertid her blant annet med å få godkjent produksjonen i henhold til IPPC-direktivet, dvs. EUs direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (EUs rådsdirektiv 96/61 EF). Relativt små klimautslipp fra transporten Papiret fraktes med skip og lastebil fra Finland til Mohn Media i Tyskland (Telefonkatalogen og Gule Sider) og Winkowskis trykkeri i Polen (Ditt Distrikt og Din Bydel). Skipstransport er en effektiv transportmåte hvor utslippene pr. tonn transportert gods er svært lave sammenlignet med alternative transportformer. De trykte katalogene sendes enten med lastebil (Ditt Distrikt og Din Bydel) eller med en kombinasjon av lastebil og skip (Telefonkatalogen og Gule Sider) til et sentralt lager på Østlandet. Derfra blir katalogene sent med lastebil til i alt 521 regionale lagrer, og fra disse blir katalogene distribuert til husholdningene enten med personbiler eller mindre lastebiler. Totalt står 2

transporten for omtrent 16 prosent av de totale klimagassutslippene, men over 50 prosent av utslippene av NOx og partikler. Kasserte kataloger gjenvinnes til nytt papir eller energi Katalogene for 2007 genererer omtrent 5.500 tonn papiravfall samt 32,5 tonn plastavfall. Totalt i Norge genereres det 1.300.000 tonn papiravfall og 480.000 tonn plast, dvs. at katalogenes andel av avfallsproduksjonen er hhv. 0,4 prosent og mindre enn 0,01 prosent. Hvis en antar at katalogene håndteres som annet papiravfall vil drøyt halvparten materialgjenvinnes, knappe 30 prosent energigjenvinnes og resten leveres til deponi. Gjenvunnet papir og plast, enten i form av materialer eller energi, kan erstatte opp til 2.600 tonn CO 2 -utslipp. Deponering av papir genererer imidlertid utslipp av metan, en svært potent klimagass. I 2009 vil det bli forbudt å deponere papir, og for katalogene betyr det at utslipp av nærmere 60 tonn metan vil bli unngått, hvilket tilsvarer 1.260 tonn CO 2. Sammenlignet med aviser er katalogenes papirforbruk marginalt Aviser utgjør en stor del av papirforbruket vårt. Ser man for eksempel på Aftenposten, går det årlig med 35.000 tonn papir til trykking av morgen- og aftenutgaven (inkludert lørdag/søndag). 1 En tilfeldig valgt uke høsten 2007 mottok en abonnent omtrent 4,5 kg papir (morgen- og aftenutgave, lørdag/søndag inkludert). Av dette var over 1 kg reklameinnstikk. Til sammenlikning veier Telefonkatalogen og Gule Sider for Oslo 2,7 kg i 2007. Når man i tillegg vet at store deler av papiret går til gjenvinning, og at produktet har hatt en levetid på et år for svært mange brukere, må papirforbruket vurderes som minimalt. Katalogene har nytte både sosialt, for bedrifter og for frivillige organisasjoner Telefonkatalogen produseres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og skal sikre gratis allmenn tilgang til nummeropplysning. Både den og Eniros andre kataloger har en sosial betydning i det at den bidrar til kontakt mellom mennesker. Katalogene formidler i tillegg viktig offentlig informasjon og er viktige for næringslivet, særlig for små og mellomstore aktører. Videre gir katalogene gjennom sitt distribusjonssystem inntekter til frivillige organisasjoner. På tross av økende bruk av internett og mobile tjenester, bruker sju av ti nordmenn en av Eniros kataloger i løpet av et år. Bruken er høyere blant eldre og i utkantstrøk, noe som gjør at katalogene utjevner informasjonskløften. Miljøkostnaden er lav i forhold til antatt nytte Den nytte som katalogen gir er vanskelig å uttrykke i kvantitative termer, dvs. i kroner og ører. Det er også utfordringer knyttet til å verdsette miljøskader i kroner og ører, men det finnes en rekke metoder for å gjøre dette. Vi har imidlertid ikke verdsatt alle miljøkostnadene ettersom det ville krevd en betydelig mer detaljert studie av utslippene fra produksjon og trykking og hvilken skade de faktisk gjør lokalt. For utslipp av CO 2 og NOx, hvor skadene er de samme uansett om utslippene skjer i Finland, Polen, Tyskland eller Norge, og for utslippene av andre stoffer i Norge, har vi beregnet en 1 Kilde: Schibsted Trykk 3

miljøkostnad på omtrent 1,5 million kr, eller 3 millioner hvis man gjør en marginal betraktning. Dette tilsvarer 0,20 eller 0,40 kr pr. katalog. Det er viktig å være klar over at en god del av disse miljøkostnadene allerede er tatt hensyn til gjennom ulike former for miljøskatter i produksjon, distribusjon og avfallshåndtering av katalogene. For eksempel er en god del av energiproduksjonen omfattet av enten CO 2 -skatter eller kvoteplikt i EUs kvotesystem. 4

1 Innledning I forbindelse med utdeling av Telefonkatalogen for Oslo vinteren 2007 ble det rettet kraftig kritikk mot Telefonkatalogen og dens angivelige negative miljøpåvirkning. For å få vurdert sammenhengene grundig samt for å kunne tilby kunder, samarbeidspartnere og offentligheten forøvrig relevant informasjon, ønsker Eniro en objektiv gjennomgang av katalogenes miljømessige påvirkning og en vurdering av totale miljøkostnader sett i forhold til katalogens samfunnsnytte. Eniro Norge AS er et ledende søkeselskap i det norske mediemarkedet. Selskapet har et multikanal-tilbud, og leverer søketjenester på internett, katalog, manuell opplysningstjeneste og mobil gjennom merkevarene Gule Sider, Telefonkatalogen, Kvasir, SOL, Proff, Din Bydel og Ditt Distrikt. Eniro Norge er eid av svenske Eniro AB. I 2006 var omsetningen i Eniro Norge 2.121 mill SEK, hvorav fordeling mellom online (internett + mobile tjenester) og offline (katalog) var ca 40/60. Det er ca 1.000 personer ansatt i Eniro Norge. 1.1 Problemstilling Prosjektets problemstilling kan formuleres som Hvor stor miljøpåvirkning har de kataloger som Eniro produserer, og hvordan forholder dette seg til den totale papirbruken i Norge og til katalogens antatte samfunnsnytte? 1.2 Metode og avgrensninger Miljøregnskapet består av en sammenstilling av miljøpåvirkning i form av utslipp til luft og vann, med fokus på klimagasser, ved: Produksjon av innsatsvarer (primært papir) Produksjon av kataloger Transport av råvarer, innsatsvarer og kataloger, fra produksjon til sluttleveranse Avfallshåndtering av kasserte kataloger. Vurderingen av miljøet gjøres dels basert på de innsatsvarer som faktisk brukes i produksjonen, men også i form av en såkalt marginal betraktning. Sistnevnte betyr bl.a. at man som energikilde ved produksjonen bruker den marginale energiproduksjonen, som normalt er den dyreste og gjerne mest forurensende energiproduksjonen. Marginale betraktninger tar hensyn til at hvis ikke katalogene ble produsert ville den energien som frigjøres brukes til noe annet, mens det er den marginale energiproduksjonen som til syvende og sist blir påvirket. Den totale miljøpåvirkningen for katalogproduksjon i 2007 blir sammenlignet med den totale papirproduksjonen og bruken i Norge, for en vurdering av katalogenes totale bidrag. Videre vurderes miljøpåvirkningen opp mot den antatte samfunnsnytten som katalogen har. Denne vurderingen er helt kvalitativ, ettersom det er vanskelig å få et kvantitativt mål på katalogens samfunnsnytte. 5

I prosjektet har det ikke vært mulig å finne frem presise data for produksjon og distribusjon av katalogene og vi har vært nødt til å bruke best mulige estimater på miljøeffekter. Det er flere grunner til dette, bla. at en del data er bedriftsinterne og dermed ikke offentlig tilgjengelige, men kanskje viktigere at produksjonen av katalogene bare utgjør en liten del av den totale virksomheten hos hhv. papirprodusent, trykkerier og transportselskaper. Bedriftene har som regel kun tall for totale utslipp og utslipp pr. produsert enhet. I disse tilfeller har vi brukt gjennomsnittlige utslipp pr. produsert enhet, hvilket kan avvike vesentlig fra faktiske utslipp hvis bedriften produserer en mengde forskjellige typer av enheter med forskjellige miljøegenskaper. Videre har vi basert en del beregninger på utslippsfaktorer som er noen år gamle, og dermed ikke oppdatert i forhold til ny teknologi. Dette gjelder spesielt for transport da vi baserer oss på utslippsdata for den norske bilparken i 2000. 6

2 Eniros kataloger Med et opplag på omlag 2,7 millioner er Telefonkatalogen og Gule Sider Norges desidert største og mest brukte trykksaker. Den trykte versjonen av katalogene kommer ut i 13 utgaver og distribueres til alle husstander og næringsdrivende i landet, noe som gjør den til et unikt kommunikasjonsmedium og en markedsføringsplass uten sidestykke. Fra slutten av 2007 og i løpet av 2008 vil de 13 utgavene være lagt om til 17 utgaver grunnet flere enkeltfylke-kataloger. Telefonkatalogen er delt inn i Hvite Sider hvor alle privatpersoner er registrert, og Rosa Sider der man finner bedrifter og offentlige instanser. Parallelt med Telefonkatalogen distribueres også Gule Sider. Gule Sider fungerer per i dag som Norges mest omfattende bransjeregister og gir en oversikt over norsk næringsliv innen 1.500 bransjer. Fra 2008 vil Rosa Sider flyttes til Gule Sider for dermed å ha to rendyrkede produkter: Telefonkatalogen med private oppføringer og Gule Sider med annonser og oppføringer for bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser. Ditt Distrikt er delt inn i 74 ulike kataloger, etter naturlige handelsområder. Den gis ut til husstander og bedrifter, samt offentlige etater i distriktet. I det senere har katalogen også blitt delt ut til utvalgte hytteområder og hoteller. I katalogen kan man gjøre lokale søk etter varer og tjenester. I tillegg til bransjesøk og telefonregister finnes kart og diverse informasjon fra kommunen. Din Bydel distribueres i 15 forskjellige utgaver, en for hver bydel i Oslo. Katalogen utgis i samarbeid med Oslo kommune og den distribueres til alle husstander, bedrifter og offentlige etater i bydelen. I tillegg til bydelsinformasjon fra kommunen finner man kart, oversikt over kollektivtilbud, bransjeregister og ulike aktiviteter i bydelen. Fortsatt høy bruk På tross av økende bruk av internett og mobile tjenester, er det fortsatt en stor andel av det norske folk som slår opp etter navn, adresser og nummer i den trykte utgaven av Telefonkatalogen og Gule Sider. I boks 2.1 presenteres brukertall som målt i TNS Gallups jevnlige undersøkelse Forbruker og Media. Boks 2.1 Bruk av Eniros kataloger 7 av 10 personer over 12 år benytter Eniros kataloger minst en gang i løpet av et år. I løpet av en uke er det i gjennomsnitt over 733.000 personer over 12 år som benytter Telefonkatalogen (Hvite eller Rosa Sider). I løpet av en uke benyttes katalogen Gule Sider i gjennomsnitt av 383.000 personer. Kilde: TNS Gallup, Forbruker & Media, Q4 2007 (glidende snitt). 2.1 Hvorfor produseres katalogene? Telefonkatalogen ble for første gang utgitt i 1880 i form av en helside i Morgenbladet. Den senere sammenkoblingen av telenettet gjorde det nødvendig med et hovedoppslagsverk og i 1896 kom den første Rikstelefonkatalogen ut. 7

Helt fram til 1960-tallet fantes private kataloger parallelt med Rikstelefonkatalogen. Telegrafverket ønsket imidlertid ikke slike private kataloger, og etter hvert som de private selskapene ble tatt over ble rikskatalogen enerådende. Fra tidlig på 1910-tallet var antallet abonnenter blitt så stort at det måtte deles på tre kataloger; Sør-Norge, Nord-Norge og det sentrale Østlandet. Fra 1922 kom katalogen i fem deler, og fra 1949 var Norge inndelt i 10 geografiske enheter. Allerede i 1882 fantes Yrkeslista som delte inn abonnentene alfabetisk etter yrke. Dette gjorde det lettere å få tak i de tjenester man trengte, og man kunne enkelt se hvilke tjenesteytere man hadde å velge mellom. Senere forsvant denne lista, men den kom igjen og ble permanent i Oslo fra 1927, og i resten av landet fra 1951. I 1984 fikk denne navnet Gule Sider, og i 1996 kom også Rosa Sider som skiller bedrifter og organisasjoner fra privatpersonene. Over tid har mer og mer av tjenesten blitt nettbasert, men papirutgavene fyller fortsatt en viktig funksjon, se også ECON (2005a). Lik tilgang til nummeropplysning Det er et EU-krav at hvert land skal ha minst én utgiver av telefonkatalog/nummeropplysning på landsbasis som skal distribueres til/gjøres tilgjengelig for samtlige husstander i den form som er mest hensiktsmessig. Etter avtale med Samferdselsdepartementet (SD) har Telenor fått i oppdrag å produsere og distribuere Telefonkatalogen. Det vurderes som mest hensiktsmessig med allmenn distribusjon av trykt utgave av Telefonkatalogene. I tillegg tilbys brukerne nummeropplysning på nett. Deler av avtalen mellom staten ved Samferdselsdepartementet (SD) og Telenor er gjengitt i Boks 2.2. Boks 2.2 Avtale mellom staten ved SD og Telenor om leveringspliktige tjenester Telenor er ansvarlig for at det utgis en telefonkatalog med oversikt over alle sluttbrukere av offentlig telefontjeneste i Norge, både i fastnett og mobilnett. Dette gjelder likevel ikke for sluttbrukere som har reservert seg mot oppføring i katalog Dette gjelder heller ikke for nummer som er tilordnet sluttbrukere internt i en bedrift, med mindre bedriften ønsker det. Telefonkatalogen skal utgis både i trykt og elektronisk form, jf. ekomforskriften 5-4 annet ledd. Telefonkatalogen skal oppdateres jevnlig og utgis minst én gang i året. Katalogen skal distribueres i trykt form til sluttbrukere som ikke har reservert seg mot å motta slik katalog. Sluttbrukere som er listet med flere nummer har bare krav på ett trykt eksemplar av Telefonkatalogen. Katalogen skal gjøres tilgjengelig i elektronisk form til sluttbrukere som ønsker det. Nummeropplysninger mottatt fra tilbydere av offentlig telefontjeneste skal behandles på en ikke-diskriminerende måte, jf. ekomforskriften 5-4. De til enhver tid gjeldende nødnumre skal gå tydelig frem av katalogen. Opplysningene skal behandles i overensstemmelse med personvernlovgivningen. Det skal ikke gis opplysninger i strid med lovbestemt taushetsplikt. Kilde: Post- og Teletilsynet Eniro er Telenors offisielle katalogutgiver, og oppfyller Telenors forpliktelser til å utgi Telefonkatalogen i papirutgave. Fremstilling av katalogen er et omfattende arbeid, der Eniro innhenter opplysninger om telefonabonnenter fra teleoperatører i Norge. Informasjonen samles inn, sammenstilles, bearbeides og kvalitetssikres, før de endelige produktene genereres. 8

2.2 Eniros katalogproduksjon Eniro Norge er et informasjons- og søkeselskap i det norske mediemarkedet. Eniro har et flerkanaltilbud og leverer søketjenester i trykt form (katalog), på internett, som manuell nummeropplysningstjeneste og på mobil (sms og wap). Innenfor trykt leveranseform (katalog) består produktporteføljen av fire ulike kataloger, se Tabell 2.1. Tabell 2.1 Telefonkatalogen Gule Sider Ditt Distrikt Din Bydel Eniros kataloger Produksjon Opplag Om katalogen Telenor er forpliktet til å distribuere papirkatalog etter avtale med Samferdselsdepartementet. Eniro har avtale om å distribuere katalogen på vegne av Telenor. Eniros eget produkt. Finansieres gjennom annonseinntekter og betalte oppføringer Eniros eget produkt. Finansieres gjennom annonseinntekter og betalte oppføringer Bydelsinformasjon, produseres og distribueres på oppdrag fra Oslo kommune. Katalogproduksjon og distribusjon går på anbud fra kommunen, og Eniro har avtale ut 2008 2,7 millioner 13 kataloger som dekker hele landet, derav 7 kombinasjonsbøker med Gule Sider. Telefonkatalogen vil fom. 2008 utgis i 17 kataloger og være fylkesinndelt, bortsett fra Aust- og Vest-Agder som er samlet, og Troms, Finnmark og Svalbard som har felles katalog. 2,7 millioner 13 kataloger som dekker hele landet. 7 av disse er kombinasjonsbøker med Telefonkatalogen. Katalogene er fylkesinndelt, men en del fylker er slått sammen da de representer ett handelsområde. Inneholder Gule Sider (bransjesøk) og for 2008 også Rosa Sider (alfabetisk bedriftsoversikt). 1,9 millioner 74 kataloger som dekker nesten alle landets kommuner. Katalogene er inndelt i naturlige lokale handelsområder. 360.000 Din Bydel produseres for 15 bydeler. Den inneholder ikke telefonnummer for privatpersoner. Katalogene utgjør en stor andel av Eniros virksomhet, anslagsvis 60 prosent i 2006. Telefonkatalogen som produseres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet via Telenor, har liten kommersiell verdi for Eniro, men er et produkt som blir mye brukt. For alle katalogene er prinsippet at de skal være gratis for mottaker. Fra og med 2007 mottar ikke Eniro kompensasjon for å utgi Telefonkatalogen. 9

Boks 2.3 gir en oversikt over de ulike utgavene av Telefonkatalogen (Hvite Sider, HS), Gule Sider (GS) og Rosa Sider (RS) fra 2008. Boks 2.3 Oversikt singelbøker/kombibøker Telefonkatalogen og Gule Sider i 2008 10 singelbøker HS 7 kombibøker HS/GS/RS 7 singelbøker GS/RS TK 01 Oslo TK 02 Akershus TK 05b Buskerud TK 05v Vestfold TK 06t Telemark TK 06a Agder TK 07 Rogaland TK 08 Hordaland TK 11s Sør-Trønderlag TK 11n Nord-Trønderlag TK 03 Østfold TK 04h Hedmark TK 04o Oppland TK 09 Sogn og Fjordane TK 10 Møre og Romsdal TK 12 Nordland TK 13 Troms og Finnmark TK 01 Oslo TK 02 Akershus TK 05 Buskerud og Vestfold TK 06 Telemark og Agder TK 07 Rogaland TK 08 Hordaland TK 11 Trønderlag Kilde: Eniro Norge 2.3 Produksjon av katalogene Med et opplag i 2007 på 2,7 millioner for Telefonkatalogen og Gule Sider, 1,9 millioner for Ditt Distrikt og 360.000 for Din Bydel, produserer Eniro årlig om lag 7,6 millioner kataloger. For å produsere de 7,6 millioner katalogene trengs det i alt 6 665 tonn papir. Papiret til katalogene produseres i hovedsak av UPM-Kymmene i Finland, men Holmen Paper AB i Sverige sto for ca 20 prosent av papirproduksjonen i 2007. Papirkvaliteten som brukes består av 60 prosent nye fibrer og 40 prosent gjenvunnet papir, og er miljømerket med EU-blomsten 2. Tømmeret som brukes i papirproduksjonen blir hentet ut fra skoger hvor driften er sertifisert i henhold til eksisterende internasjonale ordninger, papirfabrikkene er også sertifisert i henhold til anerkjente internasjonale eller europeiske ordninger. Trykkingen foregår i Tyskland og Polen. Mohn Media i Tyskland trykker og pakker Telefonkatalogen og Gule Sider. Winkowski i Polen trykker og pakker Ditt Distrikt og Din Bydel. Alle katalogene pakkes i plast. I tillegg er det plast rundt pallene. Fra trykkeriene skipes i alt 5.445 tonn kataloger, dvs. at drøyt tusen tonn av papiret blir borte i trykkeprosessen, enten i form av avkapp eller som makulatur. Fra Mohn Media i Tyskland fraktes omtrent 95 prosent av katalogene med bil fra Gütersloh til Bremerhaven, og deretter med båt til Oslo. Resterende 5 prosent fraktes med bil hele veien. Katalogene som trykkes hos Winkowski i Polen blir fraktet med bil hele veien. På et sentralt lager i Osloområdet blir katalogene lastet om for så å sendes til regionale lagre. 2 Blomsten er det offisielle europeiske miljømerket, opprettet av EU-kommisjonen. 10

2.4 Distribusjon av katalogene Katalogene ansees som informasjonsprodukter og distribueres til alle husstander og næringsdrivende. Om lag 80 prosent av katalogene går til husstander, resten til bedrifter. Tidligere opererte man med adressert distribusjon, men det viste seg vanskelig å finne frem til alle mottakerne. Dette førte til at Eniro fikk mange klager fra folk som ikke hadde mottatt katalogen. Etter at det vinteren 2007 ble rettet et kritisk søkelys mot Telefonkatalogen og miljøbelastningen denne medfører (i form av papiravfall), ble en bestillingsordning for Telefonkatalogen vurdert. Etter nærmere vurdering av Samferdselsdepartementet ble dette imidlertid ikke funnet hensiktsmessig. I samråd med Samferdselsdepartementet fortsetter Telenor (i praksis Eniro) derfor med universell distribusjon til alle husstander og næringsdrivende. Nå er det likevel slik at husstander og bedrifter som ikke ønsker å få utdelt kataloger, kan reservere seg mot dette. Frem til dags dato har omtrent 195.000 personer reservert seg mot katalogen. Dette utgjør 144.000 husstander og ca 6 prosent av opplaget. Eniro har hatt reservasjonsløsning for Telefonkatalogen og Gule Sider siden 2005. Reservasjonsløsning har også blitt opprettet for Ditt Distrikt (sept. 2007) og antall reserverte er ca. 5.000 personer. Oslo kommune har bestemt at det ikke skal være en reservasjonsløsning for Din Bydel, da bydelskatalogene ansees som et informasjonsprodukt som kommunen forplikter å gi ut. Begrunnelsen fra Samferdselsdepartementet for å fortsette med distribusjon etter dagens ordning fremkommer i Boks 2.4. Boks 2.4 Samferdselsdepartementets begrunnelse for fortsatt allmenn distribusjon av Telefonkatalogen Departementet er enig med Telenor i at en forbedret reservasjonsordning for distribusjon av Telefonkatalogen fremstår som den beste løsningen på det nåværende tidspunkt. I denne vurderingen legger departementet avgjørende vekt på tre forhold: 1. Krav fra departementet om en bestillingsordning for Telefonkatalogen kan føre til at det dukker opp andre fulldistribuerte reklamefinansierte kataloger i markedet, noe som kan føre til større ulempe for brukere og miljø enn dagens telefonkatalog. 2. Tilgjengelig statistikk viser at den delen av befolkningen som må antas å ville oppleve en innføring av en bestillingsordning som en ulempe, foreløpig er større enn den delen av befolkningen som opplever reservasjonsordningen som en ulempe. I tillegg antas det at en bestillingsordning vil føre til at abonnenter som har behov for og ønske om Telefonkatalogen ikke får den. 3. Dagens reservasjonsordning kan forbedres på en slik måte at uønsket distribusjon av kataloger ikke skjer. Kilde: Samferdselsdepartementet, brev fra samferdselsministeren til Telenor, 20. mars 2007 Inntekter til frivillige organisasjoner Telefonkatalogen og Gule Sider har i mange år blitt distribuert av idrettslag og andre frivillige organisasjoner. I dag skjer distribusjonen via Skjetten Sportsklubb (Telefonkatalogen og Gule Sider) og Sportslink (Ditt Distrikt og Din Bydel). Disse delegerer igjen arbeidet til et bredt spekter av foreninger: idrettslag, musikkorps, speidergrupper, 11

pensjonistforeninger, bedriftsidrettslag og menigheter deltar i distribusjonen. Samtidig skaffer foreningene inntekter til sine aktiviteter. At valget har falt på frivillige organisasjoner henger sammen med at disse har vært best egnet til å gjøre jobben, noe som igjen henger sammen med oppgavens natur: Meget store volumer skal deles ut på kort tid over hele landet. Det krever at en kan mobilisere mange mennesker og biler samtidig, til en relativt enkel oppgave. Eniro betaler årlig i overkant av 30 millioner for distribusjon av kataloger. Skjetten sportsklubb har stått for distribusjon av Telefonkatalogen i 17 år. Rundt 550 organisasjoner er involvert i utdelingen og Skjetten sportsklubb estimerer at i overkant av 15.000 sjåfører var involvert i arbeidet i 2006. I tillegg til disse kommer nesten like mange som er med for å bære katalogene fra bil til dørmatta. Sportslink har delt ut katalogene Ditt Distrikt og Din Bydel siden 2002. Distribusjonen av katalogene skjer i all hovedsak gjennom frivillige organisasjoner. Rundt 300 foreninger deltar i alt, noe som utgjør ca 10.000 mennesker. I noen kommuner har det ikke vært mulig å få tak i tilstrekkelig med frivillige krefter. Her skjer distribusjonen gjennom Posten og andre profesjonelle aktører. Til sammen brukes om lag åtte profesjonelle distribusjonsfirmaer. Skjetten Sportsklubb har beregnet at det ble kjørt om lag 750.000 km i 2006 for å distribuere Telefonkatalogen og Gule Sider. Det har ikke vært mulig for Sportslink å beregne antall kilometer som kjøres i forbindelse med utdelingen av Ditt Distrikt og Din Bydel, men det antas at de aller fleste turer tas med personbil. Etter at det ble rettet oppmerksomhet mot den allmenne distribusjonen av Telefonkatalogen og det antatte papiravfallet dette generer, er distribusjonen blitt vanskeligere for Skjetten Sportsklubb. Dette gjelder særlig utdeling i Oslo og Akershus. Noen av utdelerne har opplevd ubehagelige reaksjoner fra husstander mens de har delt ut katalogen. Kritikken har gått på at de frivillige bidrar til å skade miljøet. Andre har klaget fordi de har reservert seg mot katalogen, men likevel mottatt den. Etter at reservasjonsordningen ble innført må de frivillige aktørene sørge for at kun de som ikke har reservert seg får katalogen. Dette kan aldri bli helt presist, for eksempel kan det hende at det mangler navneskilt på dør/dørklokke. Sportslink og aktørene som jobber for dem har så langt ikke opplevd negative reaksjoner ved utdeling av katalogene. I forkant av utdelingen gis det alltid instrukser om hvordan katalogene skal deles ut, for eksempel skal man levere katalogen på dørmatta, ikke i trappeoppgangen. Likevel kan det være vanskelig å nå hver eneste utdeler når det er så mange involvert og når alle stiller opp på frivillig basis. 2.5 Kasserte kataloger Eniro har ansvar for produksjon og distribusjon av Telefonkatalogen, men i det øyeblikk katalogen leveres på døra hos brukeren ender Eniros oppdrag. Kommunal renovasjon får dermed ansvaret for kasserte kataloger og returordninger. Eniro bidrar imidlertid til å gjøre katalogene (farge/papirtype/lim) så lett resirkulerbare som mulig. Av tiltakene som har vært innført er mindre fargebruk på Gule Sider (om lag 30 prosent mindre enn tidligere) og at man fra 2008 har gått bort fra å ha rosa farge på hele siden til bare å ha rosa kanter på Rosa Sider. Det er enklere å resirkulere hvitt/lyst papir. 12

Videre brukes tynnest mulig papir og sidene blir utnyttet maksimalt slik at volumet og dermed papiravfallet blir så lite som mulig. Gramvekten på papiret er ytterligere redusert for Gule Sider i 2007. Hvor mye av katalogene som går til henholdsvis materialgjenvinning, forbrenning og deponering finnes det ikke statistikk over. I beregningene av miljøeffekter har vi derfor utgått fra samme andeler som gjelder for alt avfall av papir, papp og drikkekartonger. Av avfall som gjenvinnes i Norge er papir/papp/kartong som er den vanligste fraksjonen som utsorteres i husholdningene, og av de 731.632 tonnene husholdningsavfall som ble utsortert i 2002 utgjorde papir, papp og kartong 33 prosent, ifølge Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning. 3 I 2006 ble det generert 1.300.000 tonn papiravfall i Norge, og knappe halvparten av dette ble generert i husholdningene. Drøyt halvparten (52 prosent) av alt papiravfall gikk til materialgjenvinning i 2005, og omtrent 25 prosent til henholdsvis forbrenning og deponering. 3 Våtorganisk avfall utgjorde 19 prosent, treavfall 12 prosent, park- og hageavfall 11 prosent, mens jern og metall utgjorde 6 prosent, glass 5 prosent og EE-avfall ca. 4 prosent. Andre materialer stod til sammen for rundt i underkant av 10 prosent av mengden (http://www.norsas.no/norsas/main.nsf). 13

3 Katalogenes miljøregnskap Telefonkatalogene er basert på en fornybar ressurs og det tømmer som brukes inngår i det naturlige kretsløpet for CO 2. Produksjonen av katalogene og transporten medfører imidlertid flere utslipp både til luft og vann. Figur 3.1 viser katalogenes vei fra råvare til den blir til avfall, mens de ulike utslippene og de effekter de har på miljøet er gjengitt i boks 3.1. Figur 3.1 Katalogenes vei fra råvare til avfall 14

Boks 3.1 Utslipp og miljøeffekter Komponent Viktige kilder Skadevirkning Utslipp til luft Karbondioksid (CO2) Metan (CH4) Nitrogenoksider (NOx) Svevestøv (PM2,5 og PM10) Svoveldioksid (SO2) Flyktige organiske forbindelser (NMVOC) Dioksiner Miljøgifter (arsen, benzen, kadmium, kobber, krom, kvikksølv) Utslipp til vann Forbrenning av fossilt brensel, avskoging deponier, bruk av fossilt brensel Forbrenning (industri, veitrafikk) Veitrafikk Forbrenning, Veitrafikk Treforedlings, sjøfart og avfallsforbrenning Treforedling, trafikk, forbrenning Øker drivhuseffekten. Øker drivhuseffekten og bidrar til dannelse av bakkenær ozon. Øker risikoen for luftveislidelser (særlig NO2). Bidrar til forsuring og skader på materialer, samt dannelse av bakkenær ozon. Øker risiko for luftveislidelser. Øker risiko for luftveislidelser sammen med andrekomponenter. Forsurer jord og vann og skader materialer. Kan inneholde kreftframkallende stoffer. Bidrar til dannelse av bakkenær ozon. Oppkonsentreres i organismene og i næringskjedene. Kreftfremkallende. Kreftfremkallende og/eller gir akutte skader. Flere oppkonsentreres i næringskjeden Organiske stoffer Papirproduksjon Forbruker oksygen ved nedbrytning i vann, som kan ha skadelige effekter på plante- og dyreliv. Måles i form av KOF, kjemisk oksygenforbruk Nitrogen (N) Treforedling, deponier Leder til overgjødsling av vann og vassdrag Fosfor (F) Treforedling, deponier Leder til overgjødsling av vann og vassdrag Miljøgifter (arsen, benzen, kadmium, kobber, krom, kvikksølv) Kilde: SSB, Miljøstatus Papirproduksjon, deponier 3.1 Gjennomførte miljøtiltak Kreftfremkallende og/eller gir akutte skader. Flere oppkonsentreres i næringskjeden Gjennom årene har Eniro gjennomført en lang rekke tiltak for å redusere katalogenes miljøpåvirkning, fra felling av trær til gjenvinning av brukte kataloger. Dette for å sikre at produksjon og distribusjon er så skånsom mot miljøet som overhodet mulig. De viktigste tiltakene har vært å redusere katalogenes vekt, og i dag trykkes katalogene på en papirkvalitet med en vekt på 34-36 gr/m 2 (vanlig kopipapir har en vekt på 80 gr/m 2 ). Foruten tynnere papir har man byttet font (skriftstil) uten å forringe lesbarheten, gått over til fire spalter pr. side istedenfor tre og redusert etternavn. 15

Eniro har også samarbeidet med de trykkerier som produserer katalogene for å redusere papirmengden i trykkeprosessen, og man har over tid klart å redusere svinnet i selve trykkingen til dels vesentlig. I 2006 ble det pålagt fra Post- og Teletilsynet at mobilnumre skulle publiseres i Telefonkatalogen, med opptil fem mobilnumre per abonnent. Dette har medført at Telefonkatalogens Hvite Sider ble vesentlig tykkere (ca 85 prosent). Som nevnt i kapittel 2 går man i 2008 over fra helt rosafargede sider til bare å farge papirkanten. 3.2 Papirproduksjonen Stort sett alt papir som brukes i katalogene blir produsert ved UPM Kymmenes fabrikk i Kaipola. UPM Kymmene er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001-standarden. Dette er en internasjonal standard som krever at virksomheten innfører et system for miljøstyring. Standarden krever blant annet at det utarbeides en egen miljøpolicy og at det jobbes målrettet med mer energieffektive produksjonsmetoder. Fabrikken i Kaipola er i tillegg sertifisert i henhold til EMAS (Eco-Management and Audit Scheme). Dette er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU. En EMASgodkjenning betyr at bedriften både overholder og går lenger i sitt miljøarbeid enn det som er lovfestede miljøkrav. Mengde og type papir For produksjonen av de fire katalogtypene gikk det i 2007 med 6.665 tonn papir. Kaipola fabrikken produserer hvert år 700.000 tonn, dvs. at katalogpapiret utgjør mindre enn 1 prosent av produksjonen i fabrikken. 4 Finland er en stor produsent av papir, og i 2006 ble det totalt produsert 11,2 millioner tonn papir i landet. Det papiret som brukes til katalogene er UMP Opalite. Dette er et klorfritt, ubestrøket MFS (machine finished speciality) papir basert på mekanisk masse (dvs. nye fibrer) og gjenvunnet papir. Forholdet mellom nye fibrer og gjenvunnet papir varierer for de ulike variantene av Opalite, men for papiret som brukes i de norske katalogene er forholdet 60 prosent nye fibrer og 40 prosent gjenvunnet papir. Flere av de produkter som produseres i Kaipola, inkludert Opalite, er sertifisert i henhold til European Eco-label, også kjent som EU-blomsten. Den europeiske Eco-label er en frivillig ordning som skal oppmuntre bedrifter til å markedsføre produkter som reelt sett utgjør et miljømessig bedre alternativ. EU-blomsten setter omfattende standarder for forbruk av råmaterial, energi og vann, utslipp, avfallshåndtering, andel av sertifiserte fibrer og bruk av kjemikalier. 5 Bruk av tømmer Alt trevirke som brukes i UPM Kymmenes produksjon er hentet fra sertifiserte selskaper. Skogssertifikat er en spesiell type av miljømerke, som garanterer at det tømmer eller trevirke som brukes er (legalt) innkjøpt og stammer fra sertifiserte skoger. 4 5 Alle tall og data fra UPM Kymmene er hentet fra publikasjonen UPM, Jämsänkoski and Kaipola Environmental Performance 2006, se www.upm-kymmene.com www.eco-label.com 16

Skogsertifisering er et frivillig instrument for å sikre et økologisk, sosialt og økonomisk bedre skogbruk. De to viktigste ordningene for sertifisering av skog er PEFC (Programe for the endorsement of forest certification schemes) og FSC (Forest Stewardship Council), se Boks 3.2 for en beskrivning av disse ordningene. For tiden er omtrent 7 prosent av verdens skoger sertifiserte. Hvilken ordning som det tømmer UPM bruker er sertifisert i henhold til avhenger av hvilke ordninger som er tilgjenglige i de land som forsyner UPM med tømmer. Boks 3.2 Internasjonale sertifiseringsordninger for skogdrift FSC (Forest Stewardship Council) er en internasjonell frivillig organisasjon som ble dannet i 1993. Organisasjonen arbeider for en miljøvennlig og sosialt og økonomisk bedre skjøtsel av skog. Sertifisering i henhold til FSC er basert på at man følger eller oppfyller ti internasjonale prinsipper og kriterier for skogsbruk. Nasjonale sertifiseringsstandarder settes opp I samsvar med de internasjonale FSC prinsippene og kriteriene i en nasjonal samarbeidsprosess. I dag er det FSC-sertifisert skogareal i 65 land, blant annet Sverige, Polen, USA, Brasil og Sør-Afrika. Omkring 60 millioner hektar skog er sertifisert. I Norge eksisterer det for tiden ikke FSC-sertifisert skog. Det har heller ikke blitt utviklet en egen FSC-standard for norske skoger. Men gjennom den nye Levende Skog enigheten har alle partene forpliktet seg til å bidra til at en FSC prosess skal komme i gang og at det utarbeides en egen FSC standard for Norge. www.fsc.org PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification Schemes), er en uavhengig, non-profit, frivillig organisasjon, dannet i 1999. Dette er en paraplyorganisasjon for nasjonale og regionale ordninger for skogsertifisering. De ordninger som deltar er basert på internasjonalt godkjente krav og nasjonale tilpasninger. I Europa har man blitt enig om prinsippene på ministernivå. Det er forholdsvis store forskjeller mellom standardene i de ulike landene. Formålet for PEFC- Norge er å legge forholdene til rette for at sertifisering av skog etter Levende Skogs Standarder for et bærekraftig skogbruk i Norge skal kunne knyttes opp mot PEFC. PEFC-Norge består av: Norges Skogeierforbund, Norsk Skogbruksforening, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Treindustrien, Fellesforbundet og Jenter i Skogbruket. Statskog SF og Det norske Skogselskap møter som observatører. www.pefc.org I 2006 kom 65 prosent av tømret som ble brukt i hele UPM Kymmene konsernet fra Finland og Baltikum, 16 prosent fra Russland, 13 prosent fra øvrige Europa og 6 prosent fra Nord-Amerika. Ifølge UPM kommer det tømret som brukes ved Kaipola fra Finland. Vi har ikke tall fra UPM Kymmene for hvor mye tømmer som går med til å produsere papiret. Et anslag på treforbruket er imidlertid at det går med 2-4 m 3 trevirke for å produsere 1 tonn papir som er helt basert på nye fibrer. Det betyr at hvis andelen gjenvunnet papir er 40 prosent, vil det i snitt gå med 1,8 m 3 trevirke. For å produsere papiret til katalogene, dvs. 6.665 tonn vil det dermed kreves omtrent 12.000 m 3 trevirke. Hvor mange trær dette tilsvarer avhenger av treslag og gjennomsnittlig størrelse på disse trærne. Et gjennomsnittlig tre for papirtilvirkning antas å bestå av 0,2 m 3 (Stora Enso). Dette er sannsynligvis et konservativt anslag, dvs. at et tre i gjennomsnitt gir mer råvare. Hvis vi bruker det konservative anslaget vil det gå med ca 60.000 trær for de norske katalogene. Årlig tilvekst på et mål skog er 0,5 m 3 i gjennomsnitt, dvs. at 12.000 m 3 tømmer tilsvarer tilveksten på 24.000 mål skog. Den årlig tilvekst i Norge er 25,5 millioner m 3, og skogarealet som driftes er på 67,5 millioner mål. Miljøeffekter ved uttak av og transport av tømmer fra skogen til Kaipola har vi ikke tall for. Stora Enso oppgir imidlertid data for dette i sin miljørapport for 2006. Stora Ensos 17

tall er sannsynligvis ikke representative verken for skogbruket generelt eller UPM og Kaipolas tømmer, man kan brukes som en pekepinn på størrelsen på miljøeffektene. Hvis man legger Stora Ensos tall till grunn så vil uttak av 12 000 m 3 tømmer gi utslipp av 78 tonn CO 2 (i prinsippet alt grunnet transport av tømmeret), 1,5 tonn NOx og 16 kg partikler. Energibruk UPM Kaipola bruker avfall fra produksjonen, som er en fornybar ressurs, for å produsere energi i eget kraftvarmeanlegg. Andelen biomasse i UPM Kaipolas kraftvarmeanlegg var i 2006 61 prosent. Totale utslipp av CO 2 fra fossilt brensel i Kaipola var omtrent 125.000 tonn i 2006. Hvis utslippene fordeles likt over hele papirproduksjonen bidrar papiret som brukes i katalogene med 1.122 tonn CO 2. I tillegg brukes innkjøpt elektrisitet for å dekke opp energibehovet. I 2006 utgjorde dette omtrent 2,2 MWh pr. produsert tonn, dvs. 14,4 GWh for 6.665 tonn papir. Det gjennomsnittlige CO 2 -innholdet i den finske elektrisitetsmiksen er 200 kg/mwh. Det betyr at elektrisitetsforbruket for å produsere 6.665 tonn papir genererer 2.875 tonn CO 2. Miljøeffekter De viktigste miljøeffektene ved produksjonen av papiret til katalogene fremkommer i tabell 3.1. For å vurdere disse tallene har vi sammenlignet opplysningene fra UPM Kymmene med tall fra Holmen Paper AB, og disse overensstemmer meget godt. Begge er med og støtter initiativet Paper Profile, en frivillig, internasjonalt tilpasset miljødeklarasjon av produkter. Paper Profile fungerer som en miljødeklarasjon for de enkelte papirproduktene som følger en felles standard, og som bl.a. inneholder informasjon om produktsammensetning, sentrale miljøparametere, miljøledelse og innkjøp av trevirke. Tabell 3.1 Utslipp fra papirproduksjon Kg/tonn papir Kg totalt Utslipp til luft CO 2 (inkl. utslipp fra innkjøpt elektrisitet) 600 3 997 000 SO2 0,46 3 066 Partikler 0,01 62 NOx 0,51 3 418 Utslipp til vann KOF 2,89 19 230 Suspenderte stoffer 0,4 2 600 Nitrogen 0,10 652 Fosfor 0,005 32 Kilde: UPM Kymmene Marginale CO 2 -utslipp Beregningen av CO 2 -utslipp er basert på de energikilder som brukes ved UPMs anlegg i Kaipola og Jämsänkoski, og ettersom dette i stor grad er fornybare kilder (biomasse, vannkraft mv.) blir CO 2 -utslipp pr. produsert tonn forholdsvis lavt. Hvis man isteden bruker en marginal betraktning for energibruken og antar at det er den dyreste energikilden som brukes, hvilket i mange sammenhenger er den produksjonen som er mest forurensende, dvs. kullkraft, blir CO 2 -utslippen vesentlig mye høyere. For å produsere 1 tonn papir går det med drøyt 2,2 MWh elektrisitet, og i et kullkraftverk blir det sluppet 18

ut 0,8 kg CO 2 pr. kwh. Videre antar vi at all input til Kaipolas eget kraftvarmeanlegg består av fossilt brensel. Det betyr at produksjon av 6.665 tonn papir vil generere drøyt 14 tusen tonn CO 2, dvs. 3,5 ganger så mye som angitt i tabell 3.1. 3.3 Trykking av katalogene Telefonkatalogen og Gule Sider trykkes hos Mohn Medias trykkeri i Gütersloh i Tyskland. Ditt Distrikt og Din Bydel trykkes hos Winkowski i Polen. Transport til trykkeriene Mohn Media har beregnet transportarbeidet både for papiret fra Finland til trykkeriet i Gütersloh og derfra til Oslo, for Gule Sider for Oslo-området. Vi har utgått fra disse tall, komplettert med strekning for kataloger som trykkes i Polen og en beregning av antall turer pr. hhv lastebil og båt for å beregne utslipp av CO 2, NOx og partikler. Resultatene vises i tabell 3.2. Det fraktes 5.565 tonn papir til Tyskland og 1.100 tonn til Polen. Begge transportene foregår med skipstransport (til hhv. Lübeck og Gdyna) og lastebil. Strekningene for transport til Tyskland har vi fått oppgitt av Mohn Media, mens strekningen til trykkeriet i Polen er beregnet ved hjelp av www.viamichelin.com. Vi har gått ut fra at det trengs ett skip for å frakte alt papir til Tyskland og 1/6 skip for frakten til Polen og at en lastebil har en lastekapasitet på 24 tonn. 6 Utslippsfaktorene for henholdsvis skip og lastebil er hentet fra ECON (2003). Disse faktorene er basert på den gjennomsnittlige norske skip- og lastebilbestanden i 2000, og er dermed ikke nødvendigvis representative for den faktiske transporten mellom Finland, Tyskland og Polen. Tabell 3.2 km Kaipola-Mohn Utslipp ved transport av papir fra Kaipola, Finland til hhv. Mohn Media (Tyskland) og Winkowski (Polen) Antall tonn Antall biler el. skip Km totalt CO 2, tonn NOx, kg Skip 1 144 5 565 1 1 144 32 687 7 Partikler, kg Lastebil 554 5 565 233 129 082 156 1 397 77 Kaipola-Winkowski Skip 800 1 100 0,18 147 4 88 1 Lastebil 630 1 100 46 28 980 35 315 17 Totalt 6 665 227 2 487 103 Antatt CO 2 -utslipp for lastebil er 1,12 kg/km og for skip 28,13 kg/km. NOx-utslipp for lastebil er 10,87 g/km og for skip 600,28 g/km. Partikkelutslipp for lastebil er 0,6 g/km og for skip 6,19 g/kg (ECON 2002). Miljøkonsekvenser i trykkeprosessen Produksjonen av trykksaker har gjennom alle faser en rekke miljøkonsekvenser. Produksjon, bruk og utslipp av fargestoffer og bruk av løsemidler og fuktevann kan ha betydelige miljøkonsekvenser, både i form av helse- og miljøfarlige kjemikalier og når det gjelder energibruk. En ny livsløpsanalyse av miljøeffektene knyttet til produksjon av trykksaker viser at hvis man tar større hensyn til kjemikaliebruken enn hva som har vært bruklig tidligere vil kjemikaliene være mer avgjørende for samlet miljøbelastning enn 6 Lastekapasiteten på et skip er imidlertid høyere enn den papirmengden som årlig transporteres, slik at vår beregning sannsynligvis overvurderer utslippene knyttet til denne transporten. 19

selve papirproduksjonen, se Larsen (2006). Denne analysen viser også at det er mulig å begrense miljøbelastningen vesentlig gjennom å redusere bruken av farger, substituere de farligste stoffene med mindre farlige og bruke bedre rensemetoder. Mohn Media følger strenge miljøkrav, og har blant annet gjennom å etablere et varmekraftverk redusert sine CO 2 -utslipp med over 50 prosent. Trykkeriet er miljøsertifisert både i henhold til ISO 14001-standarden og EMAS. De trykkfarger som brukes oppfyller kravene til European Printing Ink Association. 7 Winkowski er foreløpig ikke sertifisert, men arbeider blant annet med å få godkjent produksjonen i henhold til IPPC-direktivet, dvs. EUs direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (EUs rådsdirektiv 96/61 EF). På sin hjemmeside (www.winkowski.com) oppgir Winkowski at man arbeider aktivt med å ta miljøhensyn i virksomheten. Innsatsen har blant annet vært fokusert på: Installasjon av katalytiske etterbrennere Reduksjon av støy Konstruksjon/installasjon av naturgasbrennere Bruk av teknikk som reduserer bruken av kjemikalier Reduksjon av avfallsmengder. Det brukes en rekke råvarer og stoffer i trykkeprosessen som kan medføre utslipp av miljøskadelige stoffer. I vedlegg 1 er en liste over de stoffer og data som rapporteres i Mohn Medias årsrapport. Ifølge Winkowski bruker de 428 forskjellige kjemikalier i sin virksomhet, hvorav 35 oppgis å være skadelige for miljøet. Tabell 3.3 viser en beregning av energibruken for å trykke 5.565 tonn kataloger hos Mohn Media. Beregningen er basert på tall fra Mohn Media for Osloutgaven av Gule Sider, som utgjør totalt 494 tonn. Vi har skalert opp disse tallene lineært for den totale produksjonen av kataloger. Mohn Media oppgir at CO 2 -utslippene ved produksjon av 1 kwh ved eget kraftvarmeanlegg er 0,386 kg, og basert på dette blir totale CO 2 -utslipp 611 tonn. Hvis en isteden bruker den marginale energikilden for elektrisitet, dvs. kullkraft som slipper ut ca 0,8 kg/kwh, blir totale CO 2 -utslipp 950 tonn. 7 European Printing Ink Association, EuPIA, er en organisajon under CEPE (The European Council of the Paint, Printing Ink and Artists Colours Industry) med ansvar for å arbeide for en positiv holdning til bransjen gjennom hele verdikjeden, hos allmenheten og I media. EUPia utarbeider veiledninger for helse- og miljømessig godkjent bruk av trykkfarger mv., og utarbeider bl.a. jevnlig en oppdatert liste over råmaterialer som ikke bør brukes i trykkfarger, Exclusion list for printing inks and related products, se www.eupia.org. 20