KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013

F O R O R D Denne rapporten sammenstiller resultatene for vassdragsundersøkelsen i Lørenskog kommune i 2012. Kommunalteknikk mener at vi har en god oversikt over vannkvaliteten i kommunen. Feltarbeidet og rapporteringa er utført av Lørenskog kommune, kommunalteknikk. Alt det kjemiske analysearbeidet er utført av NorAnalyse og algetellingene er utført av Limnoconsult. I tillegg rapporteres også Oslo kommunes overvåking av Ellingsrudelva samt kommunenes overvåking av Sagelva i denne rapporten. Resultatene fra undersøkelsen vil inngå som grunnlagsmateriale i det løpende kommuneplanarbeidet og kan bidra til konkrete prioriteringer for blant annet teknisk sektor. Undersøkelsene er videre en del av det kommunale langtidsprogrammet for kontroll av vannressursene i Lørenskog. Juni 2013 Terje Martinsen kommunalteknikk Lørenskog kommune

i I N N H O L D SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING. METEOROLOGISKE DATA.... 1 1.1 INNLEDNING.... 1 1.2 KLASSIFISERING AV VANNKVALITET.... 1 1.3 METEOROLOGISKE FORHOLD I 2012... 1 1.4. PRØVETAKINGSSTASJONER.... 2 2 MATERIALE OG METODER... 4 2.1 KJEMISKE OG BAKTERIOLOGISKE ANALYSER.... 4 3 LOSBYELVA OG FINSTADBEKKEN... 5 3.1 BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET.... 5 3.2 ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER.... 6 3.3 ANALYSERESULTATER.... 6 3.4 VURDERINGER.... 12 4 ELLINGSRUDELVA MED SIDEBEKKER... 13 4.1 BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET.... 13 4.2 ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER.... 13 4.3 ANALYSERESULTATER.... 14 4.4 VANNFØRING I ELLINGSRUDELVA... 17 4.5 ÅRSTRANSPORTERTE MENGDER I ELLINGSRUDELVA... 18 4.6 VURDERINGER.... 18 5 FJELLHAMARELVA MED SIDEBEKKER... 19 5.1 BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET.... 19 5.2 ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER.... 20 5.3 ANALYSERESULTATER.... 20 5.4 VANNFØRING I FJELLHAMARELVA/SAGELVA... 26 5.5 VURDERINGER.... 27 6 LANGVANNET 7 JORDBRUKSBEKKER VEDLEGG... 31 VEDLEGG: Analyseresultater Kart over prøvetakingsstasjoner

ii SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler den lokale vassdragsundersøkelsen i Lørenskog kommune. Undersøkelsen omfatter Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekker. Alle undersøkelsene omfatter i alt 20 hovedmålestasjoner. Generelt er tilstanden i de nedre delene av elvene her dårlig eller meget dårlig. De undersøkte elvene/bekkene/vanna forurenses av utslipp fra husholdninger, erosjon og tilsig fra jordbruksareala, fra husdyr og av avrenning fra urbane overflater. Det må iverksettes fortsatt effektive forurensningsbegrensende tiltak for å sikre vannkvaliteten til de viktige vannveiene i Lørenskog. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Det ble påvist stor avrenning og forurensning fra kloakkslam som var spredt på jorder utenom vekstsesongen. Lørenskog kommune har prøvetatt elvene Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekkene Finstadbekken, Røykåsbekken, Stovnerbekken, Tangerudbekken, Hovelsrudbekken, Vittenbergbekken, Grønnlibekken, Østbybekken og Røiribekken samt inn og ut av Finstaddammen og Haugerdammen. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver i Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Tilsammen ble elvene og bekkene prøvetatt ved 20 lokaliteter. Kommunen har også prøvetatt 3 mindre jordbruksbekker. I 2012 var det mest nedbør i juli (163 mm). Det var generelt godt med nedbør fra juni til november. Det var minst nedbør i månedene februar og mars. Den samla nedbørshøyden (1013 mm) ved Gardermoen i 2012 utgjorde 118 % av normalen (862 mm). Ved 18 hovedmålestasjoner er det tatt stikkprøver for analyser på parameterne totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, suspendert stoff, og termotolerante koliforme bakterier. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva og det er tatt 49 prøver av Fjellhamarelva/Sagelva på oppdrag for kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog. Det er i 2012 tatt prøver i Losbyelva, Røiribekken, Østbybekken og i Finstadbekken samt innløp og utløp av Haugerdammen og Finstaddammen. Tilstanden til Losbyelva (LOS 1) var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen og for innholdet av suspendert stoff. For bakterieinnholdet var tilstanden dårlig. Elva får tilført store forurensningsmengder på strekningen fra Losby og til samløpet med Fjellhamarelva. Tilstanden til Finstadbekken var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for innholdet av suspendert stoff og for bakterieinnholdet. Årsaken var blant annet den økte nedbøren i 2012 som skapte stor avrenning fra nedbørfeltet. Finstadbekken bidrar med mye forurensninger til Losbyelva. Kommunen arbeider for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet i nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen til vassdraget. Det er etablert 2 rensedammer i nedbørfeltet til Finstadbekken, en nederst i Røiribekken og en nederst i Østbybekken. I Ellingsrudelva har Oslo kommune tatt 50 ukeblandprøver av elva ved Marcus Thranes vei. Lørenskog kommune har tatt 23 prøver til sammen i 3 sidebekker til elva. Ellingsrudelva var i en meget dårlig tilstand med hensyn på innholdet av bakterier og for partikler og i en dårlig tilstand for næringssalter i 2012. Det må fortsatt arbeides målretta for å redusere innholdet av fosfor-forbindelsene i Ellingsrudelva/ tilførselen til Langvannet fordi det kan opptre uønska algeoppblomstringer i Langvannet. Det er også viktig å redusere bakterieinnholdet i Ellingsrudelva/Langvannet for å sikre Langvannets hygieniske kvalitet som badevann. Og Lørenskog kommune arbeider for å få mer vann i Ellingsrudelva fra Elvåga.

iii Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er meget dårlig med hensyn på bakterieinnholdet. For innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for partikkelinnholdet var tilstanden dårlig i 2012. Fjellhamarelva tilføres store forurensningsmengder videre gjennom Lørenskog, blant annet fra Losbyelva, Vittenbergbekken og fra overvannsledninger. Tilstanden til de nedre delene av Fjellhamarelva (Skjetten bro, F 3) var meget dårlig i 2012 i forhold til innholdet av bakterier samt for partikkelinnholdet. Tilstanden var dårlig for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Renseparken mottar for mye forurensninger fra avløpsnettet via overvannsnettet. Kommunalteknikk har satt inn tiltak for å begrense forurensningstilførselen. Det arbeides også for å redusere/fjerne utslippet fra kloakkoverløpet til Langvannet nedenfor rådhuset. Det ble ikke påvist algeoppblomstring i Langvannet i 2012. Tilstanden til Langvannet ved utløpet til Fjellhamarelva er mindre god (klasse III) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen samt for partikkelinnholdet og for bakterieinnholdet. Lørenskog kommune arbeider for å øke gjennomstrømminga av vann for Langvannet ved at det kan slippes mer vann fra Elvåga. Tiltaket vil bedre vannkvaliteten for Langvannet. Etter spredning av avvannet og hygienisert kloakkslam på jorder etter vekstsesongen om høsten i 2012, ble det påvist stor avrenning og forurensning i nærliggende jordbruksbekker. Kloakkslam bør ikke spres på jordene utenom vekstsesongen. Stasjonsnavn Tilstandsklassifisering i 2012 for virkning av: Partikler Næringssalter (fosfor og nitrogen) Tarmbakterier Innløp Haugerdammen V V V Utløp Haugerdammen V V V Innløp Finstaddammen V V V Utløp Finstaddammen V V V FINS 1. Finstadbekken V V V LOS 1. Losbyelva v/ Strømsveien V V IV E 8. Røykåsbekken III IV V ST. Stovnerbekken II II IV TA. Tangerudbekken IV III III Ellingsrudelva, Marcus Thranes vei V IV V Utløp rensedam Langvannet V V V F 1. Fjellhamarelva v/ utløp Langvann IV IV V HV Hovelsrudbekken V V V V 7 Vittenbergbk. ved Strømsveien V V V V 8 Vittenbergbk. ved Gamleveien V IV IV F 10. Fjellhamarelva ett. Vittenbergbk. V V V F 3. Fjellhamarelva, Skjetten bro V IV V Utløp Røiridammen V V V ØS Østbybekken etter rensedammer V V V GF Grønnlibekken V IV IV

1 1 INNLEDNING. METEOROLOGISKE DATA. Lørenskog kommune har prøvetatt elvene Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekkene Finstadbekken, Røykåsbekken, Stovnerbekken, Tangerudbekken, Hovelsrudbekken, Vittenbergbekken, Grønnlibekken, Østbybekken og Røiribekken samt inn og ut av Finstaddammen og Haugerdammen. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver i Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Tilsammen ble elvene og bekkene prøvetatt ved 17 lokaliteter. Kommunen har også prøvetatt 3 mindre jordbruksbekker. I 2012 var det mest nedbør i juli (163 mm). Det var generelt godt med nedbør fra juni til november. Det var minst nedbør i månedene februar og mars. Den samla nedbørshøyden (1013 mm) ved Gardermoen i 2012 utgjorde 118 % av normalen (862 mm). 1.1 Innledning. Lørenskog kommune har prøvetatt hovedvassdraga med sidebekker i kommunen i 2012. Dette for å følge opp vannkvaliteten til de viktigste elvene (Ellingsrudelva, Losbyelva og Fjellhamarelva) og for bedre å kunne lokalisere forurensningstilførselen i kommunen. Denne oppfølginga er et ledd i kommunens hovedplanarbeid. 1.2 Klassifisering av vannkvalitet. SFTs «Klassifisering av miljøkvalitet» er brukt for å vurdere tilstanden til de forskjellige vannforekomstene. Tilstanden til vassdraga er delt inn i fem tilstandsklasser: meget god (klasse I), god (klasse II), mindre god (klasse III), dårlig (klasse IV) og meget dårlig (klasse V). Nærmere beskrivelse av klassifiseringssystemet finnes i SFTs veiledningshefte 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». 1.3 Meteorologiske forhold i 2012 Figur 1 viser fordelinga av nedbøren og figur 2 viser temperaturfordelinga over året i 2012, begge ved Gardermoen. I 2012 var det mest nedbør i juli måned (163 mm), og det var generelt godt med nedbør i perioden juni til november ved nedbørstasjonen på Gardermoen. Det var minst nedbør i månedene februar og mars. Den samla nedbørshøyden (1013 mm) ved Gardermoen i 2012 utgjorde 118 % av normalen (862 mm). Middeltemperaturen ved Gardermoen var 5,0 grader for hele 2012. Dette var 1,2 grader over det normale.

2 Figur 1. Nedbørsmengder ved Gardermoen i 2012. Det regna hele 52 mm 29. juli. Det var generelt godt med nedbør i perioden juni til november ved nedbørstasjonen på Gardermoen. Figur 2. Daglige temperaturer ved Gardermoen i 2012. Høyeste temperatur ble målt til 21,5 grader 25. mai og den laveste registrerte til 18 4. februar 2012. 1.4. Prøvetakingsstasjoner. Tabell 1 gir en oversikt over de forskjellige vassdraga og prøvetakingsstasjonene. Vedlagt følger et kart med stasjonene inntegna.

3 Tabell 1. Oversikt over stasjoner med navn og beliggenhet. Alle bekkestasjonene og Langvannet i Lørenskog er med i oversikten. Vassdrag: Kode Sted: Kartref. Ant.pr Nedbørfelt Finstadbekken Innløp Haugerdammen 6643076/0609279 10 Finstadbekken Utløp Haugerdammen 6643357/0609278 4 Finstadbekken Innløp Finstaddammen 6643504/0609644 7 Finstadbekken Utløp Finstaddammen 6643521/0609913 6 Finstadbekken FINS 1 ved Nes 6643857/0610350 14 8,57 km 2 Losbyelva LOS 1 ved Strømsveien 6645323/0610299 11 54,7 km 2 Røiribekken før rensedam - Røiribekken RØ før/ved Losbyelva 6644183/0610720 3 1,52 km 2 Røykåsbekken E 8 før Ellingsrudelva 6645807/0607925 11 0,58 km 2 Ellingsrudelva E9 ved Marcus Thranes v. 6646601/0608884 50 Stovnerbekken ST ved Lørenskog st. 6646852/0608572 6 0,95 km 2 Tangerudbekken TA ved Ellingsrudelva 6646837/0608819 6 2,14 km 2 Grønnlibekken GF Ved Fjellhamar kirke 6646534/0610692 12 0,48 km 2 Langvannet Nord La 2 6646837/0608819 4 Langvannet Sør La 5 6645429/0609810 4 Innløp Rensedam Langvt Rådhusparken 6645162/0609684 - Utløp Rensedam Langvt Rådhusparken 6645239/0609823 12 Fjellhamarelva F 1 utløpet av Langvannet 6645375/0609926 14 Eff. 22,6 km 2 Hovelsrudbekken HV Sykehusv./ Gamlev. 6645370/0611729 14 1,14 km 2 Vittenbergbekken V 7 ved Strømsveien 6646271/0611670 14 7,67 km 2 Fjellhamarelva F 10 Nedstr. Vittenbergbk. 6646878/0611518 13 Eff. 89km 2 Fjellhamarelva F 3 Skjetten bro 6648504/0612628? Eff. 93 km 2 Vittenbergbekken ved Gamleveien 6645988/0611231 8 Østbybekken Før rensedammer 4 2,74 km 2 Østbybekken ØS Etter rensedammer 6644183/0610720 14 2,74 km 2 Prøvene ved punktet Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei er tatt og analysert av Oslo kommune, med unntak av de bakteriologiske prøvene som er prøvetatt og analysert av Lørenskog kommune og Noranalyse.

4 2 MATERIALE OG METODER Ved 18 hovedmålestasjoner er det tatt stikkprøver for analyser på parameterne totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, suspendert stoff, og termotolerante koliforme bakterier. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva og det er tatt 49 prøver av Fjellhamarelva/Sagelva på oppdrag for kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog. 2.1 Kjemiske og bakteriologiske analyser. Det er for de undersøkte lokalitetene analysert på de kjemiske analysene oppført i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over analyseparametre, analysemetoder og måleområde. Analyseparametre Kode Metode Direkte måleområde Næringssalter: Totalt fosfor Løst fosfat Total nitrogen TP PO 4 -P TN NS 4745 0,01-2,0 mg/l Partikler: Suspendert stoff SS NS 4733 >1 mg/l Tarmbakterier: Term. tol. kol. bakterier TTKB Alle prøvene er enkeltprøver (såkalte stikkprøver) tatt på prøvetakingsdagen. Samtidig med prøvetakinga er vannføringa og prøvenes utseende og lukt blitt vurdert i felt. Været på prøvetakingsdagene er blitt notert. Lørenskog kommune har tatt alle prøvene med unntak av at Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva. Disse prøvene er i tillegg analysert for ph, turbiditet, konduktivitet, ammonium, gløderest, kalsium, farge og totalt organisk karbon. Og kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog har tatt? ukeblandprøver av Sagelva ved Skjetten bro, og disse prøvene er i tillegg analysert for innholdet av totalt organisk karbon (TOC).

5 3 LOSBYELVA OG FINSTADBEKKEN Det er i 2012 tatt prøver i Losbyelva, Røiribekken, Østbybekken og i Finstadbekken samt innløp og utløp av Haugerdammen og Finstaddammen. Tilstanden til Losbyelva (LOS 1) var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen og for innholdet av suspendert stoff. For bakterieinnholdet var tilstanden dårlig. Elva får tilført store forurensningsmengder på strekningen fra Losby og til samløpet med Fjellhamarelva. Tilstanden til Finstadbekken var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for innholdet av suspendert stoff og for bakterieinnholdet. Årsaken var blant annet den økte nedbøren i 2012 som skapte stor avrenning fra nedbørfeltet. Finstadbekken bidrar med mye forurensninger til Losbyelva. Kommunen arbeider for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet i nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen til vassdraget. Det er etablert 2 rensedammer i nedbørfeltet til Finstadbekken, en nederst i Røiribekken og en nederst i Østbybekken. 3.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. Losbyelva ved Møllerenga (LOS 6) har et nedbørfelt som er 31,8 km 2 stort. Nedbørfeltet brukes mye til friluftslivaktiviteter hele året. Det foregår en del skogsdrift i området. Prøvetakingsstedet ligger rett oppstrøms den nye golfbanen på Losby. Det er ikke tatt prøver her i 2012. Ved Bakkerudbroa (LOS 5) er nedbørfeltet til Losbyelva økt til 36,9 km 2. I nedbørfeltet ligger nå hele den nye golfbanen ved Losby i tillegg til bebyggelsen ved Losby. Det er ikke tatt prøver her i 2012. Losbyelva nedstrøms bekken ved Feiring (LOS 7) har et nedbørfelt som er 39,7 km 2 stort. I tillegg til aktivitetene i nedbørfeltet til LOS 5 er det nå ytterligere om lag 8 gårder i nedbørfeltet. Steinknuseriet Feiring bruk er lokalisert i nedbørfeltet. Det er ikke tatt prøver her i 2012. Finstadbekken renner ut i Losbyelva 500m før Hammer bro. Finstadbekkens nedbørfelt er 8,57 km 2 stort ved Nes (FINS 1). Jordbruksområdene i dette nedbørfeltet utgjør omlag 30% av det totale nedbørfeltet til Finstadbekken. 10% av nedbørfeltet er boligområder, det ligger 22 gårder og en skytebane i nedbørfeltet. Resten av nedbørfeltet (60%) er skog, myr og tjern. I nedbørfeltet til Finstadbekken arbeider Lørenskog kommune for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet. Det er bygd en rensedam nord for Hauger for å rense avrenninga fra jordbruket. Det er også anlagt en rensedam ved Finstadsletta for blant annet å rense overvannet i området. Like etter Finstadbekken renner Røyribekken ut i Losbyelva. Nedbørfeltet til bekken er 1,52 km 2 stort. Det ligger to gårder i nedbørfeltet, og jordbruksarealene utgjør 30-40% av arealet. Resten av arealet er skog, myr og tjern.

6 Deler av den private fyllinga Store Stensrud (driftstid 1972-1975) er innafor nedbørfeltet til Røiribekken. Fyllplassarealet brukes i dag til dyrka mark. Deponiet inneholder hovedsaklig organisk avfall, rivningsavfall og jord. Det er mistanke om spesialavfall blanda i rivningsavfallet. Det skal også være andre eldre deponier i nedbørfeltet. Det er nå anlagt en rensedam nederst i bekken. Like etter Røyribekken renner Østbybekken ut i Losbyelva. Nedbørfeltet til bekken er 2,74 km 2 stort. Det ligger åtte gårder i nedbørfeltet, og jordbruksarealene utgjør omlag 30% av arealet. Resten av arealet er skog, myr og tjern. Det ligger deler av tre tidligere fyllplasser i nedbørfeltet. Fyllplassen Store Stensrud er omtalt i forrige avsnitt. Fyllplassen Stensrud Øst inneholder rivningsavfall og jord. Det er mistanke om spesialavfall blant rivningsavfallet. Fyllplassen Østbyenga Sør inneholder rivningsavfall med mistanke om noe spesialavfall. Det er nå bygd en fangdam med sedimentasjonskammer nederst i bekken rett før samløpet med Losbyelva. Dammen viste en meget god renseeffekt spesielt for fosfor ved stor vannføring i bekken med over 90%. Dammen rensa samtidig 60-70% av det suspenderte stoffet og av nitrogeninnholdet. På årsbasis antas det at dammen renser om lag 50% av det tilførte materialet som transporteres i bekken. I 2011 ble de resterende boligene i dette nedbørfeltet tilknytta det kommunale vann- og avløpsnettet. Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) har et nedbørfelt som er 54,6 km 2 stort. I hele dette nedbørfeltet utgjør jordbruksarealene omlag 6 km 2 fordelt på 47 gårder. Tettbebyggelsene utgjør omlag 2 km 2. Resten av nedbørfeltet er skog, myr og overflatevann. 3.2 Analyseprogram og målestasjoner. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Losbyelva, Østbybekken, Røiribekken og Finstadbekken samt for rensedammene er beskrevet i metodekapitlet 2. Det ble tatt 11 prøver av Losbyelva, 3 etter Røiridammen, 14 prøver i Finstadbekken og Østbybekken, samt 6-10 prøver i rensedammene i sommerhalvåret i 2012. Prøvetakingssteder i og ved Losbyelva i 2012 FINS 1. Finstadbekken ved Nes. Nedbørfelt 8,57 km 2. LOS 1. Losbyelva ved Strømsveien. Nedbørfelt 54,6 km 2. ØS. Østbybekken ved/før Losbyelva. Nedbørfelt 2,74 km 2 RØ. Røiribekken ved/før Losbyelva. Nedbørfelt 1,52 km 2 Inn- og utløp av Haugerdammen Inn- og utløp av Finstaddammen 3.3 Analyseresultater. Tabell 3-6 gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for de 8 prøvetakingsstedene i 2012, og også resultatene fra 2011, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1995. Figur 3-6 viser vannkvalitetsutviklinga til Losbyelva, Østbybekken, Røiribekken og Finstadbekken over tid.

7 Tabell 3. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1995 for Finstadbekken ved Nes (FINS 1). Parametre 1995 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 10,3 19,0 21,5 25,9 16,5 11,8 17,0 8,9 27,6 110 4,2 Tot fosfor, µg/l 57 106 92 148 163 128 77 48,7 129 370-41 Tot reaktivt fosfor, µg/l 62 81,3 63,7 41,9 21,5 Løst fosfat, µg/l 17,2 25 20,4 39,8 26,6 25,2 22,1 12,4 73,7 200-25 Tot nitrogen, µg/l 2130 2380 1980 1860 3400 2750 2110 1870 2460 8390-1070 TTKB, bakt./100 ml 1000 1090 1190 1040 4680 1700 1700 2320 1950 5900-90 Tabell 4. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1995 for Losbyelva ved Strømsveien (LOS1). Parametre 1995 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 4,2 20,3 12,3 11,4 18,7 11,9 11,3 12 28,4 100 4 Tot fosfor, µg/l 21 43 34,9 38,8 119 50,2 40,4 16,5 86,6 220-20 Tot reaktivt fosfor, µg/l 12,2 54,1 26,3 18,9 6,1 Løst fosfat, µg/l 6 4 5,8 5,7 10,3 11,4 8,8 3 47,8 120-9 Tot nitrogen, µg/l 993 847 716 723 1710 895 821 580 1120 3230-440 TTKB, bakt./100 ml 870 560 313 1080 7590 674 1420 418 821 2500-50 Tabell 5. Analyseresultater fra 2010 og 2009 for Røiribekken ved innløpet til rensedammen. Parametre 2009 2010 Maks og min i 2010 Susp. stoff, mg/l 20,4 14,6 25 7,7 Tot fosfor, µg/l 62,8 38,7 72-13 Tot reaktivt fosfor, µg/l 29,0 17 33-3 Løst fosfat, µg/l 13,2 10 22-2 Tot nitrogen, µg/l 1720 1160 2360-710 TTKB, bakt./100 ml 1400 274 760-30 Tabell 6. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2009, 2007, 2005, 2002, 2001, 2000 og 1998 for Røiribekken (RØ) og bekken etter rensedammen (fra og etter 2009). Parametre 1998 2000 2001 2002 2005 2007 2009 2010 2012 RØ Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 14,3 39,6 73,6 54 28,6 10,5 10,0 9,6 34,7 71 14 Tot fosfor, µg/l 32,3 66,1 98 165 98,3 54,4 38,7 27,6 537 1300-140 Tot reaktivt fosfor, µg/l 77,1 55,3 28,6 18,9 13,1 Løst fosfat, µg/l 5,1 4,1 14,9 33,3 18,8 10,3 9,0 7,9 294 660-92 Tot nitrogen, µg/l 994 1400 1430 1220 1500 2560 1710 1160 2420 4230-1270 TTKB, bakt./100 ml 587 3440 4400 2030 5080 1170 1820 296 5400 >10000-580

8 Tabell 7. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006, 2001, 2000, 1999 og 1998 for Østbybekken (ØS). Prøveresultatene for 1998 2001 er fra før rensedammen ble bygd. Resultatet for 2006-2012 er etter rensing i dammen. Parametre 1998 2000 2001 2006 2007 2008 2009 2010 2012 ØS Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 28,8 19,3 203,8 34,1 13,3 14,5 9,6 9,4 32,8 120 2,8 Tot fosfor, µg/l 66,7 318 200 125 102 108 36,3 26,8 98,6 260-25 Tot reaktivt fosfor, µg/l 67,0 56 60,1 15,8 10,9 Løst fosfat, µg/l 10,0 24,1 10,0 19,5 22,3 27,3 7,1 6,5 60,1 160-19 Tot nitrogen, µg/l 1370 2690 2051 1416 2220 1670 2040 1090 2110 10000-810 TTKB, bakt./100 ml 343 750 1697 1130 945 3580 560 211 1053 6200-40 Tabell 8. Analyseresultater fra 2010 2011-2012 for Haugerdammen, Finstaddammen og Finstadbekken ved Nes. Parametre Innløp Haugerd. Utløp Haugerd. Innløp Finstadd. Utløp Finstadd. Finst.b. FINS1 Susp. stoff, mg/l 10,8 32,2 21,1 6,8 11,6 20,7 8,5 18,6 14,9 7 21,0 14,2 8,9 35,7-27,6 Tot fosfor, µg/l 81,8 208 99,3 52,3 89,9 90,8 56,3 96,7 98,3 43 91,1 91,5 48,7 164-129 Tot reakt. fosfor, µg/l 41,5-26,2-26,3 19,9-21,5 - Løst fosfat, µg/l 21,1 116-63 14,5 57,5 53,8 12,3 70,3 64,6 9,7 62,7 54,7 12,4 105-73,7 Tot nitrogen, µg/l 1670 1980-2020 1540 1080-3050 1780 1390-2540 1880 1370-2730 1870 2200-2460 TTKB, bakt./100 ml 4875 10800-1561 1366-1740- 853 4766-6080-4620 1923-2920-2768 2320-3900-1949 Tabell 9. Undersøkelse av renseeffekten til fangdammen i Østbybekken 13. juni 2005 og Haugerdammen og Fistaddammen i 2010/2011. Østbybekken hadde stor vannføring ved undersøkelsen. Resultatene for Østbybekken er fra blandprøver av 3 prøver. Parametre Innløp fangdammen, Kl 9.30, 9.45 og 10.00 Utløp sedimentasjons-basseng, Kl 10.30, 10.45 og 11.00 Utløp våtmark, Kl 11.30, 11.45 og Susp. stoff, mg/l 86 31 24 72% Tot fosfor, µg/l 2010 150 154 92% Tot reaktivt fosfor, µg/l 1175 72 78 93% Løst fosfat, µg/l 800 34 32 96% 12.00 2011 stoff fosfor % rensegrad Tot nitrogen, µg/l 3270 2500 1350 59% Renseeffekter 2010 - % suspendert %Totalt Nitrogen %Totalt %Tarmbakterier(TTKB) Haugerdammen 37-63 8-45 36-57 72-84 Finstaddammen 18 Negativ Negativ - 1 24-6 60-52 Undersøkelsen vedrørende renseeffekten for fangdammen i Østbybekken viser en veldig god rensing. Renseeffekten vil være vesentlig større ved tilfelle med store stoffinnhold i vannet enn ved små. De store stoffinnholda vil skje ved store vannføringer. Rensedammen vil derfor rense godt når det er mye å rense og desto mindre når det er mindre å rense. På årsbasis kan det antydes en rensegrad på 50% av det totale tilførte materialet i bekken. Renseeffekten for Haugerdammen og Fistaddammen i 2010/2011 varierer sterkt.

9 Figur 3. Vannkvalitetsutviklingen i Finstadbekken ved Nes (FINS 1) fra 1988 til 2012. Vannkvaliteten varierer mye fra år til år. Figur 4. Vannkvalitetsutviklingen i Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) fra 1988 til 2012. Vannkvaliteten varierer mye fra år til år.

10 Figur 5. Vannkvalitetsutviklingen i Røiribekken (RØ) fra 1998 til 2012. Fra 2009 er prøvene tatt etter rensedammen. Vannkvaliteten varierer mye fra år til år. Figur 6. Vannkvalitetsutviklingen i Østbybekken (ØS) fra 1998 til 2010. Prøvene er tatt før samløpet med Losbyelva. Vannkvaliteten varierer mye fra år til år.

11 Figur 7. Rensedammene i Finstadbekken er effektive til å redusere stoffinnholdet i bekken. Det er størst reduksjon i bakterieinnholdet. En del tarmbakterier vil sedimentere på tilsvarende måte som det suspenderte stoffet og en del vil dø naturlig da tarmbakteriene ikke vil overleve lenge i vann. Kurvene viser også en økning i forurensningene i bekken etter hver rensedam.

12 3.4 Vurderinger. Tilstanden til Finstadbekken ved Nes (FINS 1) var i 2012 generelt meget dårlig (tilstandsklasse V). De to rensedammene som er blitt bygd har bidratt til å redusere forurensningen i Finstadbekken. For øvrig varierer bekkens vannkvalitet mye fra år til år uten noe spesielt mønster som kan tyde på forbedring eller forverring av vannkvaliteten. Tilstanden til Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) er i 2012 meget dårlig (tilstandsklasse V) for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for innholdet av partikler. For bakterier er tilstanden dårlig. Losbyelva blir vesentlig forurensa av blant annet Finstadbekken. For øvrig varierer stoffinnholdet i Losbyelva ved Strømsveien mye fra år til år, uten noen tydelig trend så langt. Losbyelvas stoffinnhold øker 2-3 ganger fra nedstrøms Losby og til Strømsveien (LOS 1). Sidebekkene Finstadbekken, Østbybekken og Røiribekken tilfører Losbyelva mye forurensninger på denne strekningen. Også andre bekker i nedbørfeltet tilfører forurensninger til Losbyelva. Tilstanden til Østbybekken var i 2012 generelt meget dårlig (tilstandsklasse V). Også etter at rensedammene i Østbybekken anslagsvis fjerner 50 % av forurensningene i bekken er tilstanden til bekken meget dårlig. Analyseresultatene viser at rensedammene fortsatt renser mye, men at forurensningstilførselen til bekken fortsatt er meget stor. I 2011 ble alle boligene i nedbørfeltet tilknytta det kommunale avløpsnettet. Utover dette må det iverksettes ytterligere tiltak for å redusere tilførselen av forurensninger/erosjon fra jordbruket. Resultatene for Røiribekken viser at tilstanden til bekken var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssalter, for bakterieinnholdet og suspendert stoff (tilstandsklasse V). Rensedammen sedimenterer en del partikler. Utover dette viser resultatene at dammen har liten eller ingen renseeffekt. Ut fra målsetningene for vannbruksplanarbeidet for Nitelva (med Fjellhamarelva) må det tas sikte på å halvere fosforinnholdet i Losbyelva. For å kunne få til dette må det settes i gang et systematisk arbeid i hele nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen. Det arbeides med å få tilknytta avløpet til den spredte bebyggelsen langs Losbyveien til det kommunale avløpsnettet. Og det vil bli nødvendig med vesentlige forurensningsbegrensende tiltak for jordbruksareala i nedbørfeltet. Undersøkelsen vedrørende renseeffekten for fangdammen i Østbybekken gir en veldig god rensing. Renseeffekten vil være vesentlig større ved tilfelle med store stoffinnhold i vannet enn ved små. De store stoffinnholda vil skje ved store vannføringer. Rensedammene vil derfor rense godt når det er mye å rense og desto mindre når det er mindre å rense. På årsbasis kan det antydes en rensegrad på 50% av det totale tilførte materialet i bekkene.

13 4 ELLINGSRUDELVA MED SIDEBEKKER I Ellingsrudelva har Oslo kommune tatt 50 ukeblandprøver av elva ved Marcus Thranes vei. Lørenskog kommune har tatt 23 prøver til sammen i 3 sidebekker til elva. Ellingsrudelva var i en meget dårlig tilstand med hensyn på innholdet av bakterier og for partikler og i en dårlig tilstand for næringssalter i 2012. Det må fortsatt arbeides målretta for å redusere innholdet av fosfor-forbindelsene i Ellingsrudelva/ tilførselen til Langvannet fordi det kan opptre uønska algeoppblomstringer i Langvannet. Det er også viktig å redusere bakterieinnholdet i Ellingsrudelva/Langvannet for å sikre Langvannets hygieniske kvalitet som badevann. Og Lørenskog kommune arbeider for å få mer vann i Ellingsrudelva fra Elvåga. 4.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. En del av nedbørfeltet til Ellingsrudelva ligger i Oslo. Da Oslo kommune har drikkevannsuttak i Elvåga og tar ut store deler av vannmengdene herfra, må nedbørfeltets størrelse korrigeres for at Ellingsrudelvas betydning videre nedover i Fjellhamarvassdraget skal bli riktig. Det «tapte» nedbørfeltet anslås å utgjøre 18,1 km 2. I nedbørfeltet til Røykåsbekken (E 8), en sidebekk til Ellingsrudelva, er det nesten utelukkende boligområder og industri- og servicebedrifter. Nedbørfeltet er 0,58 km 2 stort. I nedbørfeltet til Stovnerbekken, en annen sidebekk til Ellingsrudelva, er det omlag 80% skog og resten boligområder. Det er omlag 1,5 km med lysløype i nedbørfeltet som er 0,95 km 2 stort. Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei har et effektivt nedbørfelt på omlag 16,8 km 2. Størsteparten av Stovnerområdet og mye av Høybråten- og Ellingsrudområdet i Oslo ligger innenfor nedbørfeltet. Også i Lørenskog kommune er det betydelige boligområder i nedbørfeltet, og tilsammen dekker disse områdene ca 4 km 2. Det ligger tilsammen 6 gårder i nedbørfeltet og jordbruksområdene utgjør omlag 1 km 2. Det er også flere industriforetak i nedbørfeltet. Resten av nedbørfeltet er skog, myr og vann. I nedbørfeltet til Tangerudbekken, en tredje sidebekk til Ellingsrudelva, er det omlag 90% skog samt noe dyrka mark og boliger. Omlag 1,5 km av E6 går igjennom nedbørfeltet som er 2,14 km 2 stort. 4.2 Analyseprogram og målestasjoner. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver av Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. I Stovnerbekken, Røykåsbekken og i Tangerudbekken er det tatt til sammen 23 prøver i 2012. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Ellingsrudelva og sidebekkene er beskrevet i metodekapitlet 2.

14 Prøvetakingssteder i og ved Ellingsrudelva: E 3. Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Nedbørfelt 16,8 km 2 (effektivt). E 8. Røykåsbekken. Nedbørfelt 0,58 km 2 ST. Stovnerbekken. Nedbørfelt 0,95 km 2 TA. Tangerudbekken. Nedbørfelt 2,14 km 2 4.3 Analyseresultater. Tabell 9-13 gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for Ellingsrudelva, Røykåsbekken, Stovnerbekken og Tangerudbekken. Figur 7-10 viser vannkvalitetsutviklinga. Tabell 9. Analyseresultater fra 2008, 2007, 2006, 2005, 2003, 2001, 1999, 1997 og 1995 for Ellingsrudelva ved Skårerveien (E3). Resultatene fra 2003-2008 er fra Ellingsrudelva ved Solheimveien (Oslo kommunes analyseresultater.) Parametre 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2006 2007 2008 Maks og min i 2008 Susp. stoff, mg/l 20,4 4,5 6,9 8,2 28 11,7 16,7 24,6 31,2 160 5,8 Tot fosfor, µg/l 28,1 25 20,3 22,9 73 40,9 64,9 169 73 433-14 Løst fosfat, µg/l 4,1 5 3,4 4,0 6 10,4 28,1 94 9 47-1 Tot nitrogen, µg/l 900 830 860 927 980 875 916 833 715 1820-400 TTKB, bakt./100 ml 320 1080 780 1130 - - - - - - Tabell 10. Analyseresultater for 2007-2012 fra Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Stasjonen har vært i drift fra juli måned i 2007. Mengdene målt av stoffene aluminium, kalsium, jern, kalium, magnesium og natrium er i mg/l og de øvrige i den siste delen av tabellen er i µg/l. Disse målingene er gjort i 2008. Parametre 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Maks og min i Susp. stoff, mg/l 19,7 28,3 19,4 21,5 22,0 19,3 98 1,8 Tot fosfor, µg/l 133 67 57 48 45 34 116-13 Løst fosfat, µg/l 99 15 23 18 13 8 41-2 Tot nitrogen, µg/l 840 774 823 778 900 825 1900-470 TTKB, bakt./100 ml 225 284 1330 1064 1480 1390 6200-65 2012 Hg Al Ca Cr Cu Fe K Mg Mn Na Ni Zn Cd Pb 0,002 1,35 14,1 1,82 11 1,42 1,77 2,42 88 21,4 2,96 22 0,057 1,66 Tabell 11. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1987 for Røykåsbekken E 8. Parametre 1987 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 E 8 maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 1,8 7,1 7,9 3,8 5,9 17,0 3,1 4,9 14 - <1 Tot fosfor, µg/l 206 17 22,7 34,9 50,9 46,6 75,1 16,3 27,6 48-9 Tot reaktivt fosfor, µg/l 12,1 25,7 24,6 45,9 5,7 Løst fosfat, µg/l 58 8,7 7,1 5,1 10,2 9,3 24,0 3,1 18,9 36-6 Tot nitrogen, µg/l 1600 1850 1930 1940 1680 1880 1480 1700 2160-1340 TTKB, bakt./100 ml 964 1060 680 567 4610 3080 3910 1930 1120 5600-150

15 Tabell 12. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1987 for Stovnerbekken (ST). Parametre 1987 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 ST Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 1,1 14,5 4,6 2,3 5,9 4,0 4,1 2,4 4,2 1,3 Tot fosfor, µg/l 31,7 8,6 24,0 17,4 13,4 48,4 71,1 15,3 10,5 18-7 Tot reaktivt fosfor, µg/l 4,3 4,5 25,6 41,9 6,1 Løst fosfat, µg/l 14 <2,3 2,6 2,9 2,0 9,4 19,3 3,3 6,5 7-6 Tot nitrogen, µg/l 1408 730 1070 1140 975 966 846 920 790 960-670 TTKB, bakt./100 ml 269 290 910 823 288 281 281 750 300 1100 - <10 Tabell 13. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1987 for Tangerudbekken (TA). Parametre 1987 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l - 3,7 12,9 14,4 8,5 9,1 4,1 6,3 6,3 15 2,1 Tot fosfor, µg/l 16,3 65 18,9 27,6 80,7 38,2 84,3 19,7 11,8 23-6 Tot reaktivt fosfor, µg/l 16,5 38,4 18,9 47,0 7,8 Løst fosfat, µg/l 7,3 58 3,1 5,6 15,0 7,7 21,7 4,7 6,7 10-4 Tot nitrogen, µg/l 854 709 753 892 1000 721 693 560 610 720-530 TTKB, bakt./100 ml 94 234 1630 990 774 391 240 123 114 230 - <10 Figur 7. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Ellingsrudelva ved Skårerveien/Marcus Thranes vei (2003 2007 fra Oslo kommunes målinger i elva ved Solheimveien). Bakterieinnholdet i 2004-2006 er fra innløpet i Langvannet og fra den nye målestasjonen ved Marcus Thranes vei fra 2007. Stoffinnholdet har variert mye i de siste åra. Innholdet av suspendert stoff tenderer å øke.

16 Figur 8. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Røykåsbekken fra 1987 og til 2012. Særlig innholdet av bakterier og suspendert stoff har variert mye fra år til år. Figur 9. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Stovnerbekken fra 1987 og til 2011. Figuren viser at innholdet av de forskjellige stoffene varierer mye fra år til år.

17 Figur 10. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Tangerudbekken fra 1987 og til 2012. Figuren viser at stoffinnholdet i bekken varierer mye. 4.4 Vannføring i Ellingsrudelva Figur 11 viser vannføringa i Ellingsrudelva ved Oslo kommunes målestasjon ved Marcus Thranes vei. Figur 11. Figuren viser 2 flomtopper høsten 2012.

18 4.5 Årstransporterte mengder i Ellingsrudelva Tabell 14. Årstransporter i Ellingsrudelva. Parametre 2008 2009 2010 2011 2012 Susp. stoff, tonn 634 391 439 649 384 Tot fosfor, tonn 1,27 0,8 0,714 1,1 0,608 Løst fosfat, tonn 0,2 0,185 0,188 0,2 0,108 Tot nitrogen, tonn 11,5 10 9,97 15,5 12,7 Ammonium, tonn 0,339 0,355 0,399 0,6 0,305 Tot. Org karbon, tonn 89 89 73 126 76,7 4.6 Vurderinger. Ellingsrudelva er i en meget dårlig tilstand (tilstandsklasse V) i 2012 med hensyn på innholdet av bakterier og for innholdet av suspendert stoff. For innholdet av næringssalter er tilstanden dårlig. Oslo kommune har målt på en rekke stoffer i elva i 2008. For kvikksølv og bly varierer elva mellom å være ubetydelig til sterkt forurensa, for kadmium og krom mellom ubetydelig til markert forurensa, for kobber mellom markert til meget sterkt forurensa, for nikkel mellom moderat til meget sterkt forurensa og for sink varierer elva mellom å være moderat til markert forurensa. Elvas tilstand i forhold til innholdet av jern varierer mellom dårlig til meget dårlig og tilstanden i forhold til mangan varierer mellom god og meget dårlig. Lørenskog kommune arbeider for å få mer vann fra Oslos drikkevannsmagasin Elvåga til Ellingsrudelva og Langvannet for derigjennom å bedre vannkvaliteten i hele vassdraget. Samtidig må det arbeides målretta for ytterligere å redusere innholdet av fosfor- og nitrogenforbindelsene i Ellingsrudelva/tilførselen til Langvannet. Også bakterieinnholdet i vassdraget må reduseres. Av tilløpsbekkene til Ellingsrudelva var Røykåsbekken i en meget dårlig tilstand for bakterieinnholdet. For næringssaltinnholdet var tilstanden dårlig og for innholdet av suspendert stoff mindre god. Stovnerbekken var i en god tilstand for næringssaltinnholdet og for innholdet av suspendert stoff i 2012. Bekkens tilstand var dårlig for bakterieinnholdet. Tangerudbekken var i en dårlig tilstand for innholdet av suspendert stoff. For bakterier og for innholdet av næringssalter var bekken i en mindre god tilstand. Lørenskog kommune må sette inn flere forurensningsbegrensende tiltak i bekkenes nedbørfelt for å bedre tilstanden til bekkene, Ellingsrudelva og Langvannet.

19 5 FJELLHAMARELVA MED SIDEBEKKER Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er meget dårlig med hensyn på bakterieinnholdet. For innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for partikkelinnholdet var tilstanden dårlig i 2012. Fjellhamarelva tilføres store forurensningsmengder videre gjennom Lørenskog, blant annet fra Losbyelva, Vittenbergbekken og fra overvannsledninger. Tilstanden til de nedre delene av Fjellhamarelva (Skjetten bro, F 3) var meget dårlig i 2012 i forhold til innholdet av bakterier samt for partikkelinnholdet. Tilstanden var dårlig for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Renseparken mottar for mye forurensninger fra avløpsnettet via overvannsnettet. Kommunalteknikk har satt inn tiltak for å begrense forurensningstilførselen. Det arbeides også for å redusere/fjerne utslippet fra kloakkoverløpet til Langvannet nedenfor rådhuset. 5.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) har et effektivt nedbørfelt på 22,6 km 2. Det er her omlag 7 km 2 med bolig- og industriområder, 1 km 2 med jordbruksområder og resten av nedbørfeltet består av skog, myr og vann. Ellingsrudelva renner inn i Langvannet. Hele nedbørfeltet til Ellingsrudelva er derfor inne i F 1s nedbørfelt. For detaljer om nedbørfeltet til Ellingsrudelva, vises det til det forrige kapitlet. I det «lokale» nedbørfeltets 5,8 km 2 nedstrøms Ellingsrudelva er det bortimot 2 km 2 skog ved Skjettenkollen, Tærudåsen og Gjelleråsen. Det øvrige nedbørfeltet består for det meste av bolig- og industriområder. Grønnlibekken har et nedbørfelt på 0,48 km 2. Omlag 0,4 km 2 er tettbebyggelser og resten er skogområder. Nedbørfeltet til Hovelsrudbekken er 1,14 km 2 stort ved Gamleveien/Sykehusveien. Om lag 50% av nedbørfeltet er skogområder og 50% er dyrka mark. I nedbørfeltet var det en privat fylling i virksomhet i tidsrommet 1984-1985. Ved fyllplassen var det dårlig kontroll med deponeringa. Fyllplassen inneholder produksjonsavfall fra aluminiumssmelteverk. Det kan også inneholde noe spesialavfall. For øvrig er det 3 gårder og 8 andre boligenheter i nedbørfeltet. Alle gårdene og boligene er nå tilknytta det kommunale avløpsnettet. Vittenbergbekken ved Strømsveien (V7) har et nedbørfeltet på 7,67 km 2. Jordbruksdelen av hele nedbørfeltet er omlag 10%, boligområdene utgjør omlag 30% og resten av nedbørfeltet (60%) er skog, myr og overflatevann. Det ligger 8 gårder i hele nedbørfeltet. Hovelsrudbekken utgjør en del av nedbørfeltet til Vittenbergbekken ved Strømsveien (V7). Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 10) har et effektivt nedbørfelt på 89 km 2. Hele Losbyelva, Vittenbergbekken, Grønnlibekken og nedbørfeltet til F1 (Fjellhamarelva utløp Langvannet) ligger innenfor nedbørfeltet til F 10. Utover dette er det et «lokalt» felt på 3,5 km 2 langs elva med for det meste bolig- og industriområder.

20 Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3) har et effektivt nedbørfelt som er 93 km 2 stort. Denne målestasjonen har vært i drift årlig siden 1976. Stasjonen er tatt med i denne rapporten for å kunne gi en bedre vurdering av representativiteten til resultatene for de øvrige stasjonene i Fjellhamarelva, da det også tidligere er gjort parallelle prøver fra de samme stasjonene. Det økte nedbørfeltet (4 km 2 ) består av omlag 2,8 km 2 bolig- og industriområder, omlag 0,7 km 2 er skog og myr og 0,5 km 2 er jordbruksarelaer. Også store deler av Skedsmo kommune og noe av Rælingen kommune ligger i nedbørfeltet til Fjellhamarelva/Sagelva. 5.2 Analyseprogram og målestasjoner. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Fjellhamarelvas og sidebekkenes til sammen 7 prøvetakingssteder er beskrevet i metodekapitlet 2. Det ble tatt 8-14 prøver ved hvert av stedene i 2012, ved F3 ble det tatt tilsammen 49 prøver. I tillegg er det tatt 12 prøver av overvannet ved utløpet av renseparken ved Langvannet. Prøvetakingssteder i og ved Fjellhamarelva: F 1. Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet. Effektivt nedbørfelt 22,6 km 2. Grønnlibekken ved Fjellhamar stasjon. Nedbørfelt 0,48 km 2. Hovelsrudbekken ved Sykehusveien/Gamleveien. Nedbørfelt 1,14 km 2. Vittenbergbekken ved Gamleveien. Nedbørfelt 7,67 km 2 V 7. Vittenbergbekken ved Strømsveien. Nedbørfelt 7,67 km 2. F 10. Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken. Effektivt nedbørfelt: 89 km 2. F 3. Fjellhamarelva ved Skjetten bro. Effektivt nedbørfelt: 93 km 2. Innløpet og utløpet av renseparken ved Langvannet 5.3 Analyseresultater. Tabell 15-22 gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for de 7 prøvetakingsstedene i og ved Fjellhamarelva og fra renseparken i 2012 samt resultatene fra tidligere år. Figur 12-16 viser vannkvalitetsutviklingen. Tabell 15. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2007, 2005, 2003, 2001, 1999, 1997 og 1995 for Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1). Parametre 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2008 2010 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 3,4 5,6 4,5 6,2 4,6 4,5 7,0 4,6 5,6 6 12 2,8 Tot fosfor, µg/l 18,4 20 25,3 19,9 22,4 24,1 51,8 31,1 17,4 30,1 66 13 Tot reakt. Fosf., µg/l 9,7 7,6 25,0 13,1 6,9 Løst fosfat, µg/l <2 <2 3,0 3,1 4,6 2,1 9,8 7,5 3,4 10,5 42 4 Tot nitrogen, µg/l 725 680 800 776 990 798 705 613 600 760 1500 510 Nitrat, µg/l 255 220 391 384 279 307 179 180 360 1090-170 TTKB, bakt./100 ml 150 690 1960 227 64 290 285 386 1970 1410 4000-210

21 Tabell 16. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2005, 2002, 2000 og 1998 for Grønnlibekken. Parametre 1998 2000 2002 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 15 17,6 124 26,1 5,9 16,3 9,4 11,1 191 11,7 25 2,9 Tot fosfor, µg/l 31,9 37,0 265 54,5 48,0 54,5 28,5 38 306 40,3 69 19 Tot reakt. Fosf., µg/l 75 24,5 25,0 32,2 12,9 16,5 - Løst fosfat, µg/l 6,3 7,1 16,0 10 11,1 13 6 9,3 176 26,4 38 15 Tot nitrogen, µg/l 1540 1450 1160 1305 1510 1405 1360 1460 2060 1390 1950-1090 Nitrat, µg/l 1280 1140 TTKB, bakt./100 ml 529 2190 4980 50 1340 664 3220 766 44700 620 2300-110 Tabell 17. Analyseresultater fra 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006, 2005, 2004, 2002 og 2000/1999 for HV Hovelsrudbekken. Parametre 00/99 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Maks og min i 2011 Susp. stoff, mg/l 142 209 31,6 20,2 38,9 13,8 11,7 1084 17 53,7 360 4,2 Tot fosfor, µg/l 181 561 178 83,4 115 124 62,6 219 37,1 100 470 21 Tot reakt. Fosf., µg/l 336 79,8 41,7 57,3 67,1 34,7 118 16,6 - - Løst fosfat, µg/l 14,9 108 38,0 15,9 19,5 34,5 15,9 48.5 10,6 62 320 17 Tot nitrogen, µg/l 2500 3210 3790 2840 3980 3740 3090 3160 2170 1950 3250 860 Nitrat, µg/l 798 TTKB, bakt./100 ml 4580 2570 626 1470 1600 1270 1600 14600 479 1580 18000 - <10 Tabell 18. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006 og 2005 for Vittenbergbekken før Gamleveien. Parametre 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 6,7 11,2 5,4 6,0 8,4 7 10,4 22,8 110 3 Tot fosfor, µg/l 25 44,1 44,2 22,4 16 18 36,6 43,8 150 14 Tot reakt. fosfor, µg/l 12,4 20,8 21,4 10,5 5,4 6,7 - Løst fosfat, µg/l 5,8 9,5 7,8 5,0 2,6 3,7 20,1 20,1 67 4 Tot nitrogen, µg/l 981 1024 914 724 830 730 850 940 2690 600 TTKB, bakt./100 ml 270 807 703 517 683 799 539 540 2500-35 Tabell 19. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1995 for Vittenbergbekken ved Strømsveien (V 7). Parametre 1995 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2011 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 12,5 5,2 16,6 63,7 67,1 15,1 5,8 5,5 35,4 35,3 160 2,9 Tot fosfor, µg/l 44,9 27,6 49,3 229 251 78,3 19 15,2 90,9 84,9 240 24 Tot reakt. Fosf., µg/l 107 130 37,9 7,4 5,9 - Løst fosfat, µg/l 16,3 8,3 14,5 67,6 27,8 11,7 3,6 3,2 59,2 52,4 110 14 Tot nitrogen, µg/l 1850 1130 1370 1490 2470 1660 1040 930 1210 1650 4080 780 Nitrat, µg/l 1350 781 1000 TTKB, bakt./100 ml 2270 1500 1660 6130 1830 750 725 1124 2430 1620 5300 170

22 Tabell 20. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2005, 2004, 2003, 2001, 1999 og 1997 for Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 10). Parametre 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2010 2011 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 19,8 18,2 25,7 9,8 8,2 9,5 8,4 6,6 13,9 26,5 120 3,3 Tot fosfor, µg/l 52 46,1 53,1 44,0 30,3 53,9 37,1 18,5 51,1 80,9 260 20 Tot reakt. Fosf., µg/l 22,6 14,6 27,1 15,4 7,3 - Løst fosfat, µg/l 6 9,7 9,0 12,1 4,6 11,2 7 3,9 27,2 45,9 150 8 Tot nitrogen, µg/l 1020 880 1090 990 981 975 1030 730 750 990 2240 550 Nitrat, µg/l 570 531 499 TTKB, bakt./100 ml 2280 1810 4490 500 614 3200 7670 2882 2870 1300 3600 210 Tabell 21. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1996 for Fjellhamarelva/Sagelva ved Skjetten bro (F 3). Parametre 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2011 2012 Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 8,7 14,8 14,6 7,7 4,5 8,1 10,4 9,5 11,2 12,9 45 2,4 Tot fosfor, µg/l 35 46,4 47,9 34,7 33,0 39,4 48,2 42,7 45,9 42,2 93 20 Løst fosfat, µg/l 9,3 9,3 10,0 8,9 15,7 8,7 18,7 16,8 17,2 12,4 29 5 Tot nitrogen, µg/l 1432 1070 1030 970 1070 1180 1040 990 1100 910 1810 600 Nitrat, µg/l 622 748 821 753 490 - - TTKB, bakt./100ml 1760 10560 2300 1840 2350 4110 6370 8025 6890 7380 34000-620 Tabell 22. Analyseresultater fra 2012 til 2008 for renseparken ved Langvannet samt prøver av 2 overvannsstrømmer til parken. Overvann til renseparken fra sør, Overvann til renseparken fra vest, Utløp 2008 Utløp 2009 Utløp 2010 Utløp 2011 Utløp 2012 kum 3148 kum 9008/19679 Susp. stoff, mg/l 32,4 (170 5,2) 32,2 (120 1,8) 12,9 10,1 10,2 22,1 32,8 Tot fosfor, µg/l 122 (200 68) 53,8 (220 16) 116 58,3 74,6 82,9 98,6 Tot reakt. fosfor, µg/l 65,5 26,2 36,1 - Løst fosfat, µg/l 101 (130 54) 32,9 (73 13) 30,8 12,4 17,6 53,8 60,1 Tot nitrogen, µg/l 2440 (3390 1850) 1430 (2330 880) 1770 1360 1710 1440 2110 TTKB, bakt./100 ml 25600 (150000-2200) 297 (1300-10) 1010 2710 6235 3600 1050

23 Figur 12. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) i tidsrommet 1988-2012. Resultatene viser i stor grad også vannkvaliteten til Langvannet. Figur 13. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Hovelsrudbekken i tidsrommet 1999-2012. Bekkens tilstand er dårlig/meget dårlig. Tilstanden varierer mye fra år til år. Tømming av en dam på et jorde medførte det store innholdet av suspendert stoff i 2009.

24 Figur 14. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Vittenbergbekken ved Gamleveien (V 8) i tidsrommet 2005-2012. Bekken er her i en mindre god/ dårlig tilstand. Tilstanden varierer mye fra år til år. Figur 15. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Vittenbergbekken ved Strømsveien (V 7) i tidsrommet 1987-2012. Tilstanden varierer mye fra år til år. Tømming av en dam på et jorde medførte det store innholdet av suspendert stoff i 2009.

25 Figur 16. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Grønnliabekken i tidsrommet 1998-2012. Stoffinnholdet varierer mye fra år til år. Bekken var ekstra sterkt forurensa under store vannføringer i 2011. Figur 17. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 10) i tidsrommet 1995-2012. I 2011 var Fjellhamarelva her generelt i en meget dårlig tilstand.

Jan Jan Jan Feb Mar Mar Mar Apr Apr Mai Mai Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sep Sep Okt Okt Nov Nov Des Des 26 Figur 18. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva/ Sagelva ved Skjetten bro (F 3) i tidsrommet 1995-2012. Stoffinnholdet varierer mye fra år til år. I 2011 var elva i en dårlig/meget dårlig tilstand her ved F 3. Prøver av begroingsalgene (se vedlegg) viste at Fjellhamarelvas tilstand var dårlig ved utløpet av Langvannet og fortsatt dårlig etter samløpet med Vittenbergbekken. Både Grønnlibekken var i en dårlig tilstand og Hovelsrudbekken var i en meget dårlig tilstand. Vittenbergbekken var i en mindre god tilstand ved Gamleveien og i en meget dårlig tilstand ved Strømsveien. Ved utløpet av rensedammen ved Langvannet var overvannet der i en meget dårlig tilstand. 5.4 Vannføring i Fjellhamarelva/Sagelva 14,000 12,000 Vannføring i Sagelva 2012 10,000 m 8,000 3 / 6,000 s 4,000 2,000 0,000 Figur 19. Figuren viser flomtopper 20. oktober og 2. og 3. november i 2012.

27 5.5 Vurderinger. Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er dårlig (tilstandsklasse IV) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen samt for partikkelinnholdet; for bakterieinnholdet er tilstanden meget dårlig (klasse V). Til sammen ble Langvannet tilført 1200 m3 spillvann via overløpet nedenfor Rådhuset i 2012. Dette forklarer den dårlige tilstanden til Fjellhamarelva her. Kommunalteknikk har tatt tak i arbeidet for å eliminere dette utslippet til Langvannet. 500 m nedstrøms Langvannet samløper Fjellhamarelva og Losbyelva. Losbyelva inneholder generelt mer fosfor, bakterier og suspendert stoff enn Fjellhamarelva. Nedbørfeltet til Losbyelva er 2-3 ganger så stort som nedbørfeltet til Fjellhamarelva. Dette betyr at vannkvaliteten etter samløpet er betydelig nærmere Losbyelvas kvalitet enn Fjellhamarelvas. Se forøvrig kap. 3. Tilstanden til Grønnlibekken er dårlig (tilstandsklasse IV) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen og for bakterieinnholdet. For partikkelinnholdet er tilstanden meget dårlig. Hovelsrudbekkens tilstand er generelt meget dårlig. Bekken inneholder særlig store mengder av næringssaltene fosfor og nitrogen. Vittenbergbekken før Gamleveien er generelt i en dårlig tilstand og ved Strømsveien i en meget dårlig tilstand. Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F10) er i en generelt meget dårlig tilstand i 2012. Vannkvaliteten er blitt vesentlig forverra for Fjellhamarelva fra Langvannet og videre gjennom Lørenskog kommune. Elva tilføres mye forurensninger via Losbyelva, overvannsledninger og Vittenbergbekken, fra tettstedsareal, spredte bebyggelse og jordbruk. Tilstanden til Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3) er dårlig (tilstandsklasse IV) for innholdet av næringssalter i 2012; meget dårlig for bakterieinnholdet og for det suspendert stoffet. Resultatene fra Skjetten bro er sikrere enn fra de øvrige stasjonene i Fjellhamarvassdraget, da det er tatt 49 blandprøver herfra i løpet av hele året. Vannkvalitetsmålsetninga for Fjellhamarelva er mindre enn 18 µg/l totalt fosfor og 300 termotolerante koliforme bakterier i 100 ml vann. For å kunne nå denne målsetninga må det settes inn store ressurser på forurensingsbegrensende tiltak i hele nedbørfeltet til Fjellhamarelva. Renseeffekten for renseparken for overvannet ved Langvannet er ubetydelig for flere av stoffene som er målt. Parken gir en veldig god effekt for rensing av tarmbakteriene bakteriene dør blant annet på grunn av oppholdstida i vannet da bakteriene ikke hører naturlig hjemme i vann. Og parken har en påvist renseeffekt for nitrogen. Samtidig er det observert en del algeflak i parken, sannsynligvis blågrønnalger. Algene kan på sikt gi oksygenfrie forhold i parken etter hvert som algene sedimenteres og nedbrytes. I den videre planen for renseparken er det tatt med et trinn til på østsida av Knatten. Ut fra planen skal overvannet pumpes over til østsida av Knatten i en ny rensepark sammen med den lokale bekken i området. Ut fra erfaringene med det nåværende rensetrinnet kan det forventes økt rensing av bakteriene og nitrogen. For de øvrige stoffene forventes det liten renseeffekt. Da det vil være lite gjennomstrømning i vannparken kan vannansamlingen på sikt skape parker med oksygenfrie vannmasser med liten renseeffekt og lite attraktivt i friluftslivssammenheng. Det er heller ikke uproblematisk å føre det forurensa overvannet sammen med en naturlig bekk for så å rense denne blandingen. Ut fra dette bør det neste trinnet for renseparken for overvannet gås nøye igjennom en gang til, slik at det på forhånd sikres at det ikke kan skapes problem med oksygenfrie vannmasser i en ny park.