Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning



Like dokumenter
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.

Utmarksmelding nr

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren.

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

VikersundFiske Á t' ut 45 : RingerikeSportsfiskere. v/geir Øverby 7 l (Ö v/birger Bekkevold. Hovdehagan 10 Linneaveien 16

Restaurering av Vanemfjorden

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Takvatnprosjektet. Forskning og kultivering av en overbefolka røyebestand. Septentrio Reports, 2015:5

Forvaltningsreform

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

DAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN:

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Rådgivende Biologer AS

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN

Elvemuslingens forunderlige verden

Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold

MEITEFISKE I MJØSA. Thomas Ødegård regner sen kveld og grytidlig morgen som den beste tiden for å fiske brasme. (Foto: Morten B.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Predasjon på Tanalaksen

Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune

og biomasse av fisk i Bjørkelangen og Hemnessjøen, Haldenvassdraget. Åge Brabrand

Fisket i Snåsavatnet 1985

Årvikselva. Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Rapport Rapportnr. 9 ISSN nr ISBN nr Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold.

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

spekulasjoner om fremtidige

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

Gjenutsetting av fisk

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

Kolmule i Barentshavet

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen /

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark

Kolmule i Barentshavet

Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Høring innlandsfiske 2015

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

Fiskefaunaen i Marker

Transkript:

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd over norskegrensen; men fosser etc. har hindret vid utbredelse

Innvandring av ferskvannsfisk til Norge De ulike artene av ferskvannsfisk innvandret til ulik tid, og de mest varmekjære artene kom sist.

Vansjø-fisk Abbor Ørret Suter Gjørs Laue Krøkle Hork Gjedde Brasme Steinsmett Lake Mort Ål Elveniøye

Planktonspisere Mysis Krøkle Mort Svevemygg Svevemygg (+ yngre stadier av andre fiskearter) Laue

Plantespisere Laue Suter Mort

Bunndyrspisere Brasme Suter Abbor Mort Hork Flire

Rovfisk Abbor Gjørs Gjedde Ål Lake

Frie vannmasser (pelagisk) Laue Mort Mysis Krøkle Sprangsjikt ca 7 m Gjørs Lake Hork

Frie vannmasser (Pelagisk) Strandnært (Littoralt) Brasme Høyryggete Flire Gjedde Laue Krøkle Gjørs Mort

Hydroakustikk (ekkolodd): Mengdebestemmelse av fisk i innsjøer (fisk/ha) Pelagisk fisketetthet 20000 15000 10000 5000 0 0 20 40 60 80 100 Total P

Fisk og overgjødsling Resirkulering av fosfor PO 4 Nedbeiting av Daphnia (vannlopper)

Gjødsling via bunnsedimentene

Næringsrikt Næringsfattig Blå = planteplankton Svart = dyreplankton

Hvordan forvalte fiskebestandene for å? Redusere algemengden i innsjøen Redusere kvikksølv i fisk Opprettholde attraktive bestander

Praktiske metoder Reduksjonsfiske: Tar vesentlig større fisk Rovfisk: Tar vesentlig yngel og småfisk

Hovedprinsipper Mye mort Lite dyreplankton Mye alger Lite mort Mye dyreplankton Lite alger Lite mort Lite dyreplankton Mye alger Mye svevemygg Mye Mysis

Forvaltning av fiskebestanden i Vansjø, hovedprinsipper Ivareta gode rovfiskbestander Beskatte gammel fisk (mindre kannibalisme ogmindre Hg) Sikre god rekruttering og vekst Tilrettelegge for åleoppgang Beskatte stor brasme og flire Hindrer grumsing av vannet Minsker størrelsen på byttefisk

Forvaltning av de ulike arter Fiskeart Nytteverdi Beskatning Restriksjoner Gjørs Sportsfiske/ Eldre fisk/ Under gyting næringsfiske Minstemål Gjedde Sportsfiske/ Eldre fisk Ingen næringsfiske (Under gyting) Abbor Sportsfiske/ Alle årsklasser Ingen næringsfiske Lake Sportsfiske/ Alle årsklasser Ingen næringsfiske

Beskatning av stor rovfisk En større andel av gjedde- og gjørsbestanden vil bestå av yngre fisk i god vekst Redusert kannibalisme gir økt rekruttering. Total tetthet av små- og mellomstor gjedde og gjørs vil øke Økt tetthet av rovfisk gir mulighet for økt beskatning av mellomstor gjedde og gjørs. Økt tetthet av liten og mellomstor gjedde og gjørs gir høyere predasjon på krøkle, hork og yngre stadier av karpefisk, noe som forvantes å ha en bestandsregulerende virkning på bestandene. Økt andel yngre individer av gjedde og gjørs vil gi lavere kvikksølvinnhold. Resultater av gjeddeprosjektet 2005-2006 Gjedde Gjørs Abbor Brasme 2005 2006 8473 8,5 kg/ha 3917 3,9 kg/ha 811 0,81 kg/ha 579,4 0,58 kg/ha 146 0,15 kg/ha 204,6 0,20 kg/ha 2845 2,5 kg/ha 1138 1,1 kg/ha

Bedre forvaltning av rovfisk i Vestre Vansjø er målsettingen nådd? Målsettingen om uttak ev gjedde må sies å være nådd (10 kg/ha) Betydelig fall i fangstene av stor gjedde i 2006 betyr at mye av den store gjedda er borte. Store mengder smågjørs i Vanemfjorden i 2005 og 2006 kan skyldes utfisking av den store gjedda eller gode årsklasser av gjørs. Lite innslag av smålaue og småmort i de frie vannmassene høsten 2006 indikerer høyt predasjonspress på disse (bra for vannkvaliteten). Forventet respons: økt rekruttering av gjedde gjørs og abbor (storgjedda borte). kvikksølvinnholdet i rovfisk (gjedde) forventes å gå ned. forventer en bedring av vannkvaliteten (mer dyreplankton) Videre arbeid: overvåking av bestandene av karpefisk og rovfisk nødvendig videre beskatning av gjedde i fangbare størrelser nødvendig for å hindre ny bestand av stor og gammel gjedde med stort innslag av kannibalisme. evaluering av åleoppgang/utvandring

Næringsfiske i Vansjø? Ja, men begrenset antall fiskere Gjørsfiske forbudt i juni Maskevidde > 45 millimeter Minstemål på gjørs 40-45 cm Kvotebegrensning på rovfisk Krav om uttak av karpefisk Gode rutiner for rapportering av fangst

Ål (Anguilla anguilla) Gyter i Sargassohavet (nær Bermuda i Atlanterhavet) Kan bli gammel (85 år) Størrelse (max. ca 150 cm, 13 kg) Bestanden gått katastrofalt tilbake siste 20-30 år. Rekrutteringen < 1 % av hva den var på slutten av 70-tallet På rødlista over truede arter ( kritisk truet)

Ferdigstilte og planlagte tiltak for åleoppgang gjennom Lille Elv

Eksisterende åleleder

Takk for oppmerksomheten!