ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND ÁSLAUG HELGADÓTTIR PROFESSOR VED DET ISLANDSKE LANDBRUKSUNIVERSITET
ISLAND OG NORD NORGE ER NABOLAND HVA ER LIKT OG HVA ULIKT?
TRE HIMMELRETNINGER PÅ ISLAND HAVET VINDEN EVIGHETEN
ISLAND NORD- NORGE TOTAL AREAL (KM 2 ) 103.000 113.000 BEFOLKNING 320.000 470.000 DYRKET AREAL (HA) 120.000 73.000 KORN (HA) 4.500 350 AKTIVE BRUK 3.200 3.700
ha STØRRESLE PÅ GÅRD (ha) 700 DYRKET MARK ANNET LAND 600 500 400 300 200 100 - MT CY RO SI IT HU PL BG PT LT AT LV NO ES NL BE FI SE EE FR DE LU DK UK CZ IS
MILDT MARITIMT KLIMA
10 C ISOTERM JULI ARKTISK SIRKEL
ISLAND I HENHOLD TIL BREDDEGRAD
ISLAND I HENHOLD TIL SOMMER TEMP
TEMPERATUR I JULI Daily min and max in July - C 30 25 20 15 10 5 0 Reykjavík Tromsø Edinburg Helsinki Brussels Vienna
DØGN GRADER (T<0 C) OMRÅDE ÅR SÅTID GD ISLAND NORD/ØST 2003-12 5 MAJ 1250 SØR/VEST 2003-12 1 MAJ 1300 NORGE VEGA, NORDLAND 2003-12 1 MAJ 1739 PASVIK, FINNMARK 2009-13 1 JUNI 1317
ISLANDSK LANDBRUK
LANDBRUKSPRODUKSJON RELATIVT VERDI (INKLUSIV OFFENTLIG STØTTE) KYR SAU VERPEHØNER SVIN HESTAR GRØNSAKER ØVRIGT TOTAL VERDI 2010: 1,7 MILLJARDER NOK OFFENTLIG STØTTE ER 800 MILLJONER NOK
LOKAL MAT PRODUKSJON % BEHOV MELK ML 100 KJØTT KT 100 POTETER KT 50 GRØNNSAKER KT 30 HVETE T 0,1
VI PRODUSERER HALVPARTEN AV DET VI TRENGER
KG/PERS/ÅR KJØTT FORBRUK 50 40 30 20 SAUEKJØTT STORFEKJØTT HESTEKJØTT SVINEKJØTT KYLLING 10 0 1983 1988 1993 1998 2003 2008
VÅRE HUSDYRRASER
UNIKE RASER ISOLERT I 1100 ÅR STORFE SAU HESTER GEITER
DEN ISLANDSKE KYR
DEN ISLANDSKE SAU
12. SEPT 2012 I NORD ISLAND
DEN ISLANDSKE HEST
AKTIVT FOREDLINGSARBEID SENTRAL FOREDLINGSPOPULASJON KVANTITET AV MELK MED HØYT PROTEIN INNHOLD FERTILITET, MELKEEVNE OG KJØTT KVALITET RIDNINGSEGENSKAPER, KONFIRMASJON, LYNNE
BRUK AF LANDBRUKSAREAL
ISLAND ER 10 MILLIONER HEKTAR
LAND KVALITET GRUNN, GRUS, MYR BRUKBART TIL LANDBRUK IKKE BRUKBART LAVLAND > 200 m IKKE BRUKBART
Photo: www.mennta.hi.is LANDBRUK I DE FØRSTE 1000 ÅR
1920 DYRKING BEGYNDER Landbúnaður, mýrarnar og fólkið í landinu Nautgripir Sauðfé 250 200 150 II: 1920-1945 100 50 0 1900 1920 1940 1960 1980 2000
Mynd: Benjamín Baldursson...MEKANISERING
Landbúnaður, mýrarnar og fólkið í landinu Nautgripir Sauðfé 250 200 150 III: 1945-1980 100 50 0 1900 1920 1940 1960 1980 2000...OG ENDNU BEDRE...
DEN STORE DYRKNINGSPERIODE GRØFTER, km GRØFTER MARK 35.000 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 MARK, ha 160.000 120.000 80.000 40.000 0 1941-1945 1951-1955 1961-1965 1971-1975 1981-1985 0
HVA DYRKER VI? GRØNN- FÔR BYGG GRØNNSAKER KORTVARIG ENG LANGVARIG ENG
KORTVARIG ENG TIMOTEI DOMINERER
EGENE TIMOTEISORTER KORPA ADDA SNORRI
LANGVARIG ENG
LANGVARIG ENG 70 TIMOTEI ENGRAPP RØDSVINGEL ENKVEIN SØLVBUNKE 60 50 40 30 20 10 0 1 2-5 6-10 11-20 21-30 >30 ALDER AV ENG
FLERÅRIG RAIGRAS HEKTAR 600 500 400 300 200 100 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
FÔRBELGVEKSTER - BLANDNINGER
TIMOTEI ( ) og ENGSVINGEL ( ) I REN BESTAND OG I BLANDNING MED RØD OG HVITKLØVER ( ) AVLING, t ha -1 20 N 70 N 220 N GJENNOMSNITT I 4 ÅR PÅ KORPA FORSØKSGÅRD
VINTERHERDIGHET ER ET NØKKEL ELEMENT
DEN SKJULTE DRØM
FOREDLING PÅ ISLAND: TIDLIG MODNING VIND RESISTENS MODNING VED LAV TEMPERATUR Photo: Jónatan Hermannsson 43
DRØMMEN HAR VÆRT OPPFYLT! Photo: Ólafur Eggertsson
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 BYGG DYRKNING ER EN REALITET... BYGG AREAL, ha 5000 4000 3000 2000 1000 0
BEHOV FOR KRAFTFÔR OG LOKAL PRODUKSJON TONN PER ÅR TOTALT LOKALT BYGG 27.000 14.600 HVETE 34.000 200 MAIS 23.000 0
NORDLIG KORN NYE MULIGHETER NORD ATLANTISK PROSJEKT NORA OG NPP MED LOKAL STØTTE SPRE KUNSKAB OM BYGGDYRKING OG PRODUKT UTVIKLING FRA BYGG ISLAND NORD NORGE FÆRØYERNE ORKNØYERNE NEW FOUNDLAND
ENDRET BRUK AF DYRKNINGSAREAL FORTID FREMTID
FÔRPRODUKSJON UENDRET AREAL, 65.000 ha MILL FÔRENHETER 300 250 200 150 100 50 3000 300 250 200 150 100 FORDØELIGHET 71% Nú FORTID FORDØELIGHET 78% Verður FREMTID
MELK L KU -1 ÅR -1 6000...MELK PRODUKSJON 5500 5000 4500 4000 3500 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 ÅR
FREMTIDS PERSPEKTIV
xxxxxx KLIMAENDRING PÅ ISLAND (IPCC) TEMP. ØKNING C TEMP ØKNING: 1 C TIL 2050 1.4 TIL 2.4 C ~ 2100 NEDBØR: ØKNING 2-3% PER 1 C TEMP ØKNING FÆRRE DAGER UTEN NEDBØR MINDRE SNØDEKKE HALLDÓR BJÖRNSSON WWW.VEDUR.IS
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 SNART BYGG ÅKER, ha 25.000 DYRKE VÅRT EGET KRAFTFÔR 20.000 15.000 10.000 5.000 0 (FrA Jónatan Hermannsson, 2013)
DYRKE KORN TIL ANDRE GJØREMÅL NAKEN BYGG TIL MAT MALTET BYGG TIL ØL HVETE TIL FÔR OG MAT
PRODUSERE EGEN ENERGI ETANOL FRA BYGG BIODIESEL FRA RAPSOLJE METAN FRAM HUSDYRGJÖDSEL OG AVFALL ETANOL OG METAN FRA HÖ, STRÅ OG LUPIN
PRODUSERE VÅR EGEN GJØDSEL DYRKE BELGVEKSTER SOM FIKSER NITROGEN RESYKLERE FOSFOR FRA AVFALL PRODUSERE N GJØDSEL VED BRUK AV GRØNN ENERGI
...MEN GRAS VIL FORTSATT VÆRE VIKTIGST... TAKK TIL KOLLEGER FOR FRI BRUK AV BILDER