Sauherad kommune Arkiv: FE - 200 Saksmappe: 16/1079-2 Saksbehandler: Mona Slaaen Dato: 09.05.2016 Finansrapportering 1. tertial 2016 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar finansrapportering 1. tertial 2016 til orientering.
Sammendrag Dette er rapportering ift. vedtatt finansreglement 17. juni 2010 - og krav i forskrift. Rente- og avdragsutgiftene ser ut til å bli noe lavere enn budsjett. Positivt avvik inngår i økonomirapporteringen for 1. tertial. Det samme gjelder renteinntekter. Til sammen kan positivt avvik på finans utgjøre 1,7 mill kr. Kr 1,5 mill er knytta til renter og avdrag og kr 0,2 mill på renteinntekter. Låneporteføljen og sammensetningen Samlet låneporteføljen er 343 mill kr ved utgangen av 1. tertial 2016. Lånene kommer fra Kommunalbanken, verdipapirmarkedet, KLP og Husbanken: Endring i låneporteføljen/ risikoeksponering i perioden (januar - april) Det er ikke foretatt tilpasninger i porteføljen i løpet av 1. tertial 2016. Låneopptak for 2016 gjøres vanligvis i juni, litt avhengig av likviditetsbehov og vurdering av markedet. Løpetid på lånene Långiver 30.apr.16 andel Kommunalbanken 276 0,80 KLP 21 0,06 Verdipapirmarkedet 23 0,07 Husbanken 23 0,07 (tall i mill.) 343 1,00 Lånene fra Husbanken og KLP har lang løpetid og forfallsdato ligger mer enn 10 år frem i tid. Også lånene fra Kommunalbanken har lang løpetid, med unntak for lånet som er pålydende 100 mill. Dette forfaller til innfrielse i juni 2017. Dessuten har kommunen et kortsiktig sertifikatlån. Dette kommer til forfall (og skal refinansieres) i juni 2016. Lån med lang løpetid utgjør 64% av lånemassen, mens de 2 kortsiktige lånene samlet utgjør 36%. Kommunen forsøker alltid å finansiere seg billig innenfor rammene i finansreglementet. Da det er slik at kortsiktige lån har lavere pris (margintillegg) enn langsiktige lån. Det blir da en avveining hvordan kommunen skal tilpasse forholdet mellom lang og kort finansiering. I vinter har det vært fokus på kommunenes økte bruk av kort finansiering for å få lavere rente. Kommunalbanken priser sine langsiktige Nibor-lån med en margin på 0,7 prosentpoeng. Til sammenligning har kommunens sertifikatlån en margin på pluss 0,28 prosentpoeng, mens det kortsiktige lånet i Kommunalbanken har en margin på 0,21 prosentpoeng. Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet og anses som akseptabel. Tabellen nedenfor illustrerer alle lån med volum og endelig utløpsdato:
saldo utløps- Långiver 30.04.2016 dato Sertifikatlån FRN +28 forfall 150616 23 272 000 juni 2016 NKB 3M nibor - flytende margin 42 400 000 juni 2027 NKB 3M nibor - flytende margin 9 545 000 juni 2037 NKB 3M nibor - flytende margin 26 506 760 mars 2027 NKB 3M nibor - flytende margin 82 872 395 mars 2030 NKB 3M nibor - flytende margin 5 000 000 juni 2031 NKB 3M nibor - flytende margin 6 000 000 desember 2037 NKB 3M nibor - flytende margin 4 205 000 desember 2038 NKB 3M nibor - fast margin + 21 FF 6/17 100 000 000 juni 2017 KLP 3M nibor - fast margin +22 til 6/17 20 660 000 juli 2038 Husbanken flytende rente 2 675 000 oktober 2042 Husbanken flytende rente 4 000 000 august 2044 Husbanken fast til 010131 2 340 000 august 2035 Husbanken fast til 010131 3 000 000 januar 2035 Husbanken fast til 010131 1 500 000 januar 2035 Husbanken fast til 010718 2 800 000 juni 2033 Husbanken fast til 010718 3 900 000 juli 2032 Husbanken fast til 010718 911 144 mars 2029 Husbanken fast til 010718 196 369 mars 2030 Husbanken fast til 010718 1 083 573 juni 2030 Nytt lån Det er ikke foretatt låneopptak foreløpig i 2016. Løpetid på lånene Lånene fra Husbanken og KLP har lang løpetid og forfallsdato ligger mer enn 10 år frem i tid. Også lånene fra Kommunalbanken har lang løpetid, med unntak for lånet som er pålydende 100 mill. Dette forfaller til innfrielse i juni 2017. Dessuten har kommunen et kortsiktig sertifikatlån. Dette kommer til forfall (og skal refinansieres) i juni 2016. Lån med lang løpetid utgjør 64% av lånemassen, mens de 2 kortsiktige lånene samlet utgjør 36%. Kommunen forsøker alltid å finansiere seg billig innenfor rammene i finansreglementet. Da det er slik at kortsiktige lån har lavere pris (margintillegg) enn langsiktige lån, blir det en avveining hvordan kommunen skal tilpasse forholdet mellom lang og kort finansiering. I vinter har det vært fokus på kommunenes økte bruk av kort finansiering for å få lavere rente. Kommunalbanken priser sine langsiktige niborlån med en margin på 0,7 prosentpoeng. Til sammenligning har kommunens sertifikatlån en margin på pluss 0,28 prosentpoeng, mens det kortsiktige lånet i Kommunalbanken har en margin på 0,21 prosentpoeng. Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet og anses som akseptabel. Tabellen nedenfor illustrerer alle lån med volum og endelig utløpsdato:
saldo utløps- Långiver 30.04.2016 dato Sertifikatlån FRN +28 forfall 150616 23 272 000 juni 2016 NKB 3M nibor - flytende margin 42 400 000 juni 2027 NKB 3M nibor - flytende margin 9 545 000 juni 2037 NKB 3M nibor - flytende margin 26 506 760 mars 2027 NKB 3M nibor - flytende margin 82 872 395 mars 2030 NKB 3M nibor - flytende margin 5 000 000 juni 2031 NKB 3M nibor - flytende margin 6 000 000 desember 2037 NKB 3M nibor - flytende margin 4 205 000 desember 2038 NKB 3M nibor - fast margin + 21 FF 6/17 100 000 000 juni 2017 KLP 3M nibor - fast margin +22 til 6/17 20 660 000 juli 2038 Husbanken flytende rente 2 675 000 oktober 2042 Husbanken flytende rente 4 000 000 august 2044 Husbanken fast til 010131 2 340 000 august 2035 Husbanken fast til 010131 3 000 000 januar 2035 Husbanken fast til 010131 1 500 000 januar 2035 Husbanken fast til 010718 2 800 000 juni 2033 Husbanken fast til 010718 3 900 000 juli 2032 Husbanken fast til 010718 911 144 mars 2029 Husbanken fast til 010718 196 369 mars 2030 Husbanken fast til 010718 1 083 573 juni 2030 Om kommunens låneportefølje Lånene i Kommunalbanken har flytende rente basert på 3M-Nibor og de rentereguleres hver 3. måned på IMM. I tillegg til Nibor-renten kommer et margintillegg som er økt med 0,15 prosentpoeng til 0,70 prosent fra mars 2016. Margintillegget kan endres på kort varsel. Ved renteregulering i mars var 3M-Nibor på 1,02% og med tillegg på 0,70% i margin gir dette en flytende rente på 1,72% for lånene i Kommunalbanken. Flytende lån i KLP er av samme type som i Kommunalbanken, men dette lånet har en fast margin (+ 0,22 prosentpoeng) som gjelder frem til juni 2017. I Husbanken rentereguleres de flytende lånene fortløpende. Det er også etablert tradisjonelle fastrentelån i Husbanken. Kommunen har ikke inngått nye fastrenter på flere år. De eksisterende fastrentene er etablert ved bruk av rentebytteavtaler. Disse sikrer kontantstrømmen for det etablerte volumet og gjør porteføljerenten mer stabil. Rentebytteavtalene utgjør hoveddelen av kommunens samlede rentesikring. Totalt utgjør faste renter 34% av den samlede lånemassen. Eksisterende rentebytteavtaler er etablert på andre nivåer enn dagens fastrente. Fastrentene er med på å prege gjennomsnittsrenten i låneporteføljen, slik de er tenkt å gjøre. I grafen nedenfor er fastrenteandelen fremskrevet for økonomiplanperioden: 100 90 Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA 1,00 0,90 andel av porteføljen 80 70 60 50 40 30 20 10 0 jun.16 sep.16 des.16 andel av flytende lån der rentenivået er sikret med FRA i mill. (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 tidspunkt mar.19 jun.19 sep.19 des.19 mar.20 jun.20 sep.20 des.20 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Andel av flytende lån som er rentesikret Finansreglementet fastslår at det minimum skal være 20% fast rente. Et tilsvarende krav gjelder for flytende rente. Fastrenteandelen faller ut over i planperioden som en funksjon av at fastrenter kommer til forfall og at det etableres nye lån til flytende rente.
Tabellen nedenfor viser fastrenteposisjonene med utløpstidspunkt, volum og rentenivå. Nivået sikringene er gjort på viser at de er etablert på tidspunkter da renten var høyere enn i dag. Utløpstidspunkt på fastrente fremgår av tabellen under: 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Utløpsdato fastrenter - volum (i mill) og rente (i %) 4,84 4,53 4,82 4,61 4,80 4,00 des.16 HB 2018 des.18 des.19 sep.22 HB 2031 Gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,27 år, mens rentefølsomheten ligger på 1,26 %. FRA-renten, forventede låneopptak og avdrag, samt fastrenter som forfaller i perioden. Framskrivingen er gjort eksklusiv margin, da denne kan endres på kort varsel på lånene i kommunalbanken. I prognosesammenheng er dagens gjeldende margin på 0,70 prosentpoeng lagt til grunn for hele økonomiplanperioden. 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 Porteføljerente - prognose (ex. margin) Porteføljerente (ex. margin) Strategi for rentesikringer Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont, og at de vil bli holdt til forfall. Verdi av låneporteføljen og rentesikringer Fastrentenes verdi (kurs) endres når markedsrentene endres. Jo lengre en rentebinding er, jo større vil kursutslagene bli ved renteendringer. I og med at kommunens fastrenter er etablert på tidspunkter da markedsrentene var høyere enn
nå, er det en overkurs på sikringene. Overkursen utgjorde på porteføljenivå 4,7% ved utløpet av 1. tertial. Flytende lån rente-reguleres fortløpende til riktig markedsrente og det vil derfor ikke oppstå nevneverdig kursutslag på denne delen av lånemassen. Tabellen under viser løpende renteswapper med motpart, hvilken fastrente som betales på disse, sluttdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Endringer i markedskursen på rentesikringer skal ikke regnskapsføres så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring Danske Bank 4,5300 imm des 16 25 000 000 102,25 25 562 500 løpende kontantstrøm DNB 4,6100 imm des 18 16 500 000 109,80 18 117 000 løpende kontantstrøm DNB 4,8200 imm des 19 25 000 000 114,00 28 500 000 løpende kontantstrøm DNB 4,8400 imm sept 22 35 000 000 122,90 43 015 000 løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") - vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Markedsrente og egne betingelser Låneporteføljen har en gjennomsnittsrente på 2,74%. Dette er høyere enn ved siste årsskifte. Årsaken er den marginøkning som har funnet sted på lån i Kommunalbanken. Låneporteføljens gjennomsnittsrente er fremskrevet for økonomiplanperioden i grafen nedenfor. Basis for fremskriving er markedets forventninger til fremtidig flytende rente (FRA-renten), forventede låneopptak og avdrag, samt fastrenter som forfaller i perioden. Framskrivingen er gjort eksklusiv margin, da denne kan endres på kort varsel på lånene i kommunalbanken. I prognosesammenheng er dagens gjeldende margin på 0,70 prosentpoeng lagt til grunn for hele økonomiplanperioden.
2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 Porteføljerente - prognose (ex. margin) Porteføljerente (ex. margin) Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M-Nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Gapet som oppstår mellom porteføljerenten og referanserenten i grafen skyldes at porteføljerenten inkluderer den kredittmargin som betales, mens referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Kredittmarginen har vært økende de siste årene, fra nivåer på minus 0,15 prosentpoeng og opp til dagens nivå på pluss 0,70 prosentpoeng. I tillegg betyr det svært mye at referanserenten hele tiden får inn i seg de nye lave fastrentene som er gjeldende, mens porteføljerenten beholder de gamle fastrentene som er etablert på høyere nivåer 7,00 Sauherad kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 rente 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor des.04 jun.05 des.05 jun.06 des.06 jun.07 des.07 jun.08 des.08 jun.09 des.09 jun.10 des.10 jun.11 des.11 jun.12 des.12 jun.13 des.13 jun.14 des.14 jun.15 des.15 jun.16 des.16 tidspunkt Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt, og det har ikke funnet sted avvik i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Vurdering og håndtering av finansiell risiko Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov.
Rentesjokk Nedenfor illustreres prognosen på kommunens brutto renteutgifter for økonomiplanperioden. I tillegg er det beregnet hvordan en umiddelbar renteoppgang på 2 prosentpoeng vil slå ut. En slik beregning kalles "stresstest" og har som formål å vise effekten av et markedssjokk. Stresstest renteutgifter 18 renteutgift (brto.) i millioner 15 13 10 8 2016 2017 2018 2019 2020 prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor.
Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Sauherad kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : 30. april 2016 Rapport "Forrige" : IMM mars 2016 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 34 % 34 % Minimumskrav: 20 % Andel lån med flytende rente: 66 % 66 % Minimumskrav: 20 % herav rentesikret for (resten av) 2016 0 % 0 % herav rentesikret for 2017 0 % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 1,27 1,35 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 1,26 1,34 Andel største enkeltlån i porteføljen: 29 % 29 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,74 % 2,74 % Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 9,91 9,72 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2017 (mill. kroner) 9,11 8,54 Innløsningsverdi renteswapper (i prosent av lån). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -4,70 % -5 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld -16-17,5 Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr) 0 0 Lån til refinansiering innen 1 år (andel) 7 % 7 % Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Kommunalbanken hevet på nytt marginen med 0,15 prosentpoeng i 1. tertial. Nå til 0,7%. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur
Sauherad kommune Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 6. Stikkord: kvalitet på X motpart. Markedsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 5 avsnitt 1, kap 7 avsnitt 2, 3 og 5 X kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i markedet. Renterisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3, avsnitt 5 kulepkt 6, 7, 8. X Stikkord: stabil finansiering av kommunens virksomhet. Likviditetsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 4, kap 7 avsnitt 3, 5 kulepkt 1, 2. X Stikkord: mulighet for realisering på kort varsel. Valutarisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7 avsnitt 2. Stikkord: kun norske X kroner. Systematisk/ generell markedsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 5 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. X Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglementet kap 4, kap 7 avsnitt 5 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7 avsnitt 7. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? X X X Dato: signatur
Kommunens innskudd Kommunene har kun hatt kortsiktig driftslikviditet, og denne er til enhver tid tilgjengelig på kommunens konsernkonto sammen med driftskreditt med limit på 15 mill kr (fra1/7-2016) hos vår hovedbankforbindelse. Likviditetsbudsjetteringen og prognoser har utviklet seg slik vi har planlagt, og vi har god oversikt over likviditet gjennom månedlige kontroller. Kommunen har vært i en periode med plassering av overskuddslikviditet fra juni 2013. Kommunen planla og forespurte derfor før sommeren 2013 om betingelser for å plassere 10 mill kr til en bedre rente en vår konsernkonto. KLP kom med tilbud på 3 % fra første krone 3%/ nå redusert til 1,45%. Øvrige betingelser var minimum 100.000 og maksimal 10.000.000. Samtidig var pengene umiddelbart tilgjengelig, dersom våre prognoser ikke skulle holde, eller vi av andre grunner hadde brått behov for likviditet (for eksempel krise- og beredskapshensyn). Vurdert ut i fra forsiktighetshensyn (første gang Sauherad plasserte overskuddslikviditet!) så falt valget på KLP. Denne overskuddslikviditeten nå på 10,7 mill kr er fortsatt plassert i KLP til en rente på 1,45% fra første krone, og prognosene våre har bestått testen og renteinntekter pr. dato 2016 er kr 40.000. Prognose er vurdert til 160.000. I 2014 og 2015 kom vi i samme situasjon med overskuddslikviditet, og plasseringen falt da på hovedbankforbindelse med 10 mill kr, i tråd med finansreglementet. Årsaken til at man valgte egen plassering (utenfor KLP) er at KLP har grense på 10 mill kr, og at finansreglementet ikke tillater mer en 10 mill kr plassert i annen konto i annen bank utenfor hovedbankforbindelse. Betingelser her er 0,9 % over 8 mill kr. Det er ikke noe plassert på denne kontoen ft. Våre betingelser på DNBkonsernkonto er 0,6%. Sauherad har opprettet skattetrekkekonto i stede for garanti, siden likviditetssituasjonen har bedret seg. Denne kontoen har ca 8 mill kr stående til enhver tid, rentesats på 0,5%. Renteinntekter pr. 1. tertial er kr 100.000 (KLP og Dnb). Budsjetterte renteinntekter er på kr 100.000. For 2016 vil disse inntektene være anslagsvis kr 300.000, men det avgjøres av faktisk overskuddslikviditet. For 2015 var disse renteinntektene på kr 340.000. Totalt sett kommer renteinntektene 2016 ca 200.000 kr bedre ut enn budsjettert, og bidrar positivt på driftsbalansen.
ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Nibor-rente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning.
Hans Erik Utne rådmann Trykte vedlegg: Dokumentliste fra saken: