ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4 Vågsbygd... 7 2.5 Søgne... 8 3 ARENDALSREGIONEN... 9 3.1 Arendal sentrum...10 3.2 Stoa...10 3.3 Grimstad...11 3.4 Tvedestrand...12 3.5 Risør...12 4 LISTERREGIONEN...13 4.1 Mandal...14 4.2 Lyngdal...14 4.3 Farsund...15 4.4 Flekkefjord...15 4.5 Kvinesdal...16 5 Vedlegg...17 5.1 Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbygger-tabell...17 5.2 Omsetning pr varegruppe og handelsted Arendalsregionen...18 5.3 Omsetning pr varegruppe og handelsted Kristiansandregionen...19 5.4 Omsetning pr varegruppe og handelsted Listerregionen...20 5.5 Dekningsgrad 2012...21 5.6 Endring i dekningsgrad figur...22 Analyse Agderfylkene 2013 1

1 AGDERFYLKENE Det ble omsatt detaljvarer på Agder 1 for til sammen 20,3 2 milliarder kroner i 2012. Dette tilsvarer en vekst på 2,2 prosent, noe lavere enn landsgjennomsnittet. Omsetningen i Aust- Agder utgjorde 7,7 milliarder, mens Vest-Agder hadde en detaljvareomsetning på 12,6 milliarder kroner i 2012. Den prosentvise veksten i 2012 var for Aust-Agder 1,3 og for Vest- Agder 2,8. Agderfylkene 2011 2012 Vekst Nasjonal vekst Detaljhandel totalt 19 861 834 20 303 617 2,2 % 3,5 % Dagligvarer 8 965 831 9 207 288 2,7 % 1,7 % Klær og sko 2 118 014 2 135 504 0,8 % 6,9 % Annen utvalgshandel 1 670 219 1 769 438 5,9 % 3,0 % Byggevare 2 765 035 2 765 962 0,0 % 5,1 % Interiør 880 876 907 630 3,0 % 2,4 % Møbel og elektro 2 138 140 2 167 416 1,4 % 1,8 % Sport- og fritidsutstyr 839 989 851 899 1,4 % 5,5 % Handel via internett 885 346 1 064 935 20,3 % 3,5 % Tabell 1: Omsetning innen et utvalg av varegrupper. Kilde SSB De fleste varegrupper har hatt en moderat økning det siste året. Unntaket er Annen utvalgshandel (bøker, papir, parfymeri, apotekvarer, foto etc.) og Handel via internett. Handel på internett har økt med over 20 %, og kan forklares med en generell økning i internetthandel, og at flere store nettbutikker er lokalisert på Agder. 1 Agder basert på total omsetning for alle kommuner. 2 SSB inkluderer også omsetningstall for drivstoff til motorvogner og detaljvarehandel med fritidsbåter i sin definisjon av total detaljvarehandel. I varehandelsrapporten er disse varegruppene trukket ut. I Agderfylkene utgjør omsetningen i disse varegruppene 12 milliarder kroner. Analyse Agderfylkene 2013 2

1.1 Handelsbalanse Kommunenes dekningsgrad beskriver kommunens markedsinngrep i form av forholdet mellom kommunens faktiske detaljvareomsetning og beregnet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere representerer. Data for arbeidsplasser i forhold til dekningsgrad er ikke beregnet da arbeidsplassdata for 2012 ikke foreligger. Verdier over 100 prosent tilsier at kommunen har et handelsoverskudd. Figur 1:Dekningsgrad for 2012 og endring i dekningsgrad fra 2011 til 2012. Størrelsen på sirklene indikerer volum total detaljhandel i kommunen. Kilde Asplan Viak/SSB. Kristiansand hadde et handelsoverskudd på 120 prosent i 2012, og holder seg tilnærmet konstant i 2012 (-0,2 prosent endring). Kommunene rundt Kristiansand har med unntak av Lillesand negativt handelsoverskudd. Dette kan forklares med at Kristiansandsregionen i stor grad har et felles bo og arbeidsmarked, der hovedtyngden av funksjoner er lokalisert i Kristiansand. Handelsoverskuddet for Lillesand skyldes i stor grad at IKEA er lokalisert i kommunen. Arendal hadde et handelsoverskudd på 113 prosent i 2012, en svak nedgang på 1,6 prosent fra 2011. Arendal er et regionsenter, og har et felles bo og arbeidsmarked med omlandskommunene. På samme måte som for Kristiansandsregionen, er hovedtyngden av boliger og arbeidsplasser plassert i Arendal. Analyse Agderfylkene 2013 3

Vest i Agder er det Lyngdal som har størst handelsoverskudd med 144 prosent med en fremgang på 3 prosent fra 2011. I Setesdal har både Bykle og Evje og Hornes store handelsoverskudd, og det er økende. For Bykle kan dette i stor grad forklares med turiststrømmen fra kysten til fjellet, særlig i vintermånedene. Evje er lokalisert midt i Agder, og er et forholdsvis stort regionsenter i Setesdalen. 1.2 Netthandel Agder 2012 2011 Vekst 2012 Nasjonal vekst Internett totalt 915685 745406 22,8 % 5,5 % Internett - bredt vareutvalg 534624 435223 22,8 % 9,1 % Internett - klær og sko 33104 34119-3,0 % 1,5 % Internett - møbler og interiør 0 0 0 24,4 % Internett elektro 54156 47935 13,0 % 0,0 % Internett - bøker og papir 0 0 0-4,0 % Internett - IKT utstyr 0 0 0 11,0 % Internett helsekost 26061 16222 60,7 % 1,5 % Internett - annet vareutvalg 267740 211907 26,3 % 5,5 % Tabell 2:Omsetningstall for foretak med internetthandel i Agder (1000kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB. Netthandel utgjør ca. 4,5 prosent av den totale detaljvareomsetningen på Agder for 2012, og er 3 ganger høyere enn i Rogaland i absolutte tall. Det er altså høy aktivitet innen netthandel, og Agder har 10 prosent av landets totale omsetning. Økningen for internetthandel fortsetter trenden fra de siste årene, og øker totalt med 22 prosent. Økningen kommer innen alle varegrupper som selges på Agder, med unntak av klær og sko som har hatt en svak nedgang. Økningen innen helsekost har vært på hele 60 prosent. Analyse Agderfylkene 2013 4

2 KRISTIANSANDREGIONEN Detaljvarehandelen i Kristiansandregionen økte med 1,8 prosent i 2012, og endte på en samlet omsetning på nær 9,9 milliarder kroner. IKEA er nå godt etablert, og total handel for Lillesand har faktisk gått ned med 1,8 prosent etter to år med stor vekst. Sørlandsparken har god vekst på 3,6 prosent, men på langt nær så høy som den har vært de siste årene. Kristiansand sentrum har igjen svak vekst på 1,3 prosent etter flere år med nedgang. Det samme gjelder for Vågsbygd, som øker med 2,1 prosent i 2012 etter nedgang i 2011. Handelskonsentrasjonen av dagligvarer i bydelen Lund taper terreng for 2. år på rad, og hadde en nedgang på 7,5 prosent i 2012. Total detaljvarehandel 2012 2011 Vekst Kristiansand sentrum 2 214 784 2 185 908 1,3 % Lund 562 236 607 571-7,5 % Sørlandsparken 2 887 467 2 787 459 3,6 % Vågsbygd 893 536 875 385 2,1 % Vennesla 618 134 595 138 3,9 % Søgne 620 231 604 475 2,6 % Lillesand 474 157 482 761-1,8 % Tabell 3:Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Omsetningen av dagligvarer, som er den klart største varegruppen, økte med 2,0 prosent, mens Annen utvalgshandel og Sports og fritidsutstyr gikk svakt tilbake. Størst er veksten innenfor Interiør med 6,0 prosent. Etter flere år med sterk vekst innen sports- og fritidsutstyr, går omsetningen av denne varegruppen nå svakt tilbake. I Kristiansandsregionen er det sterk konkurranse innen sportsog fritidsutstyr, og det er nærliggende å tro at varevolumet er økende selv om omsetningen har gått svakt ned i 2012. Kristiansandsregionen 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 9 876 009 9 705 209 1,8 % Dagligvarer 4 093 109 4 013 832 2,0 % Klær og sko 1 162 489 1 158 603 0,3 % Byggevare 762 879 734 068 3,9 % Annen utvalgshandel 1 220 179 1 232 330-1,0 % Interiør 483 582 456 001 6,0 % Møbler og elektro 1 289 903 1 277 181 1,0 % Sports- og fritidsutstyr 432 346 438 664-1,4 % Tabell 4: Omsetningstall for Kristiansandsregionen (i 1000 kr.) for utvalgte varegrupper. Tall basert på kommunetall, med unntak av møbler og elektro som baseres på tall for handelsområder. Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 5

2.1 Kristiansand sentrum Detaljvarebransjen i Kristiansand sentrum omsatte for 2,2 milliarder kroner i 2012, noe som er en oppgang på 1,3 prosent fra året før. Etter å ha tapt omsetning til omkringliggende områder de siste to årene, har Kristiansand sentrum styrket sin omsetning i 2012. Handelen er sterkt preget av klær og sko og annen utvalgshandel, og Kristiansand sentrum er fremdeles regionens største handelsområde innenfor disse varegruppene. Med en omsetning av klær og sko på 573 millioner har sentrum over 70 prosent høyere omsetning innenfor denne varegruppen enn Sørlandsparken. Innenfor annen utvalgshandel er omsetningen mer enn dobbelt så stor. Sentrum hadde en svak omsetningsoppgang på 0,4 prosent innenfor klær og sko, mens annen utvalgshandel økte med 2,4 prosent. Omsetningen innen dagligvarer økte med 5,2 %. Varegruppene sport og fritidsutstyr (som også inkluderer leker/spill), møbler og elektro og byggevare, gikk alle markant ned med 5 7 prosent fra året før, og har en nedgang for 3. år på rad. Kristiansand sentrum 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 2 214 784 2 185 908 1,3 % Dagligvarer 596 479 566 980 5,2 % Klær og sko 573 161 570 805 0,4 % Byggevare 69 508 73 757-5,8 % Annen utvalgshandel 555 169 541 982 2,4 % Interiør 165 747 159 404 4,0 % Møbler og elektro 137 808 148 449-7,2 % Sports- og fritidsutstyr 87 895 92 159-4,6 % Tabell 5:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 2.2 Sørlandsparken Etter å ha hatt en årlig vekst på mellom 14 og 22 prosent de siste tre årene, er veksten i detaljhandel for Sørlandsparken nede i 3,6 prosent fra 2011 2012. Detaljhandelen i Sørlandsparken har vært på 2,9 milliarder kroner i 2012, og er dermed den klart største handelskonsentrasjonen på Sørlandet. Sørlandsparken 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 2 887 467 2 787 459 3,6 % Dagligvarer 392 413 359 288 9,2 % Klær og sko 330 743 331 415-0,2 % Byggevare 270 296 260 026 3,9 % Annen utvalgshandel 224 677 227 069-1,1 % Interiør 173 905 166 206 4,6 % Møbler og elektro 1 118 925 1 085 376 3,1 % Sports- og fritidsutstyr 309 723 296 419 4,5 % Tabell 6:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 6

Området har lenge vært dominert av salg av møbler og elektro, og denne varegruppen har vokst kraftig i forbindelse med etablering av IKEA Sørlandet. Samlet ble veksten innenfor denne varegruppen på 3 prosent i året som gikk. Også sport og fritidsutstyr har hatt en vekst på 3 prosent, og Sørlandsparken dominerer denne varegruppen i Kristiansandsregionen. Nest etter Kristiansand sentrum har Sørlandsparken regionens høyeste omsetning innenfor varegruppen klær og sko. Både Kristiansand sentrum og Sørlandsparken har svak vekst innenfor denne varegruppen. Også innenfor dagligvarehandel har området hatt en betydelig vekst i 2012. Veksten innen byggevarer flater ut i forhold til tidligere år, og har en vekst på 4 prosent i 2012. Andelen omsatte byggevarer har mer enn doblet seg siden 2008 Sørlandssenteret står for en vesentlig andel av samlet omsetning i Sørlandsparken, og hadde i 2012 en vekst på over 11 prosent. Høsten 2013 åpner det ombygde Sørlandssenteret, og blir da Norges største kjøpesenter med et netto handelsareal på 110 000 m 2. 2.3 Lillesand Med en detaljvareomsetning på 474 millioner kroner i 2012, er Lillesand det minste handelsstedet i Kristiansandsregionen. Lillesand sentrum strever med handelskonkurransen fra Sørlandsparken, og området hadde en omsetningsnedgang på over 4 prosent i året som gikk. Halvparten av detaljhandelen består av dagligvarer, og denne varegruppen hadde en vekst på 3,5 prosent. Omsetningen innen byggevarer og annen utvalgshandel økte med ca. 5 prosent i 2012, mens møbler og klær og sko fikk en kraftig nedgang. Lillesand 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 474 157 482 761-4,4 % Dagligvarer 251 690 260 185 3,5 % Klær og sko 22 675 26 478-31,0 % Byggevare 57 176 55 464 5,1 % Annen utvalgshandel 67 625 65 521 4,6 % Interiør 23 155 23 554-10,6 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr - - Tabell 7:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 2.4 Vågsbygd Med en omsetning på 893 millioner kroner hadde området en omsetningsoppgang på 2,1 prosent i 2012. Den samlede veksten i Vågsbygd har økt med 6,4 prosent siden 2008. Alle varegrupper har positiv utvikling i 2012, med unntak av møbler og elektro som har en kraftig nedgang på 23,5 prosent. Omsetning av møbler og elektro har hatt negativ utvikling i Vågsbygd hvert år siden 2008, og fortsetter å tape mot konkurrentene som i hovedsak er lokalisert i Sørlandsparken. Analyse Agderfylkene 2013 7

Kjøpesenteret i Amfi Vågsbygd hadde en positiv utvikling i året som gikk, med en omsetningsvekst på over 3 prosent. Amfi Vågsbygd er det nest største kjøpesenteret i Kristiansandsregionen med en omsetning på nær 400 mill. kroner i 2012. Vågsbygd 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 893 536 875 385 2,1 % Dagligvarer 521 930 511 558 2,0 % Klær og sko 76 771 71 893 6,8 % Byggevare 102 088 93 425 9,3 % Annen utvalgshandel 75 454 72 535 4,0 % Interiør 44 083 40 972 7,6 % Møbler og elektro 33 170 43 356-23,5 % Sports- og fritidsutstyr - - Tabell 8:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 2.5 Søgne Søgne fortsetter den positive veksttrenden fra de tre foregående årene, med vekst innen de fleste varegruppene. Detaljvareomsetningen gikk opp med 2,6 prosent, og endte på 620 millioner kroner. Handelen i Søgne er preget av dagligvarer, som står for over halvparten av varehandelsomsetningen. Denne varegruppen hadde en vekst på 5,1 prosent i 2011. Byggevareomsetningen, som også er en viktig varegruppe for handelen i Søgne, gikk ned med 2,4 prosent i året som gikk, og fortsetter dermed nedgangstrenden fra 2011. Siden 2008 har byggevare hatt en samlet nedgang på 8,6 prosent i Søgne. Interiør synker med 13,1 prosent etter tre foregående år med kraftig økning i omsetning. Sterkest vekst har området hatt innenfor klær og sko og annen utvalgshandel, som har økt med henholdsvis 7,2 og 7,9 prosent i året som gikk. Søgne 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 620 231 604 475 2,6 % Dagligvarer 344 199 327 404 5,1 % Klær og sko 44 266 41 281 7,2 % Byggevare 102 924 105 497-2,4 % Annen utvalgshandel 58 263 54 015 7,9 % Interiør 14 805 17 043-13,1 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr - 10 571 Tabell 9: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 8

3 ARENDALSREGIONEN Kommunene i Arendalsregionen omsatte detaljvarer for 5,9 milliarder kr i 2012, tilsvarende en økning på 1,8 prosent fra året før. Arendal kommune står alene for 58 prosent av detaljvareomsetningen i regionen. Arendal sentrum har tilnærmet samme omsetning som i 2011, mens handelsområdet Stoa har en nedgang på 4,5 prosent. Dette betyr at de andre sentrene i Arendalsregionen i 2012 styrker seg i konkurransen med Arendal. Tvedestrand og Grimstad kan vise til sterkest prosentvis vekst i perioden på 2,8 prosent. Grimstad sentrum snur dermed en nedgangstrend som har vart fra 2008, mens Tvedestrand forsterker den positive veksttrenden byen har hatt de siste årene. Etter to år med nedgang i omsetning, økte omsetningen i Risør med 1,9 prosent. Total detaljvarehandel 2012 2011 Vekst Arendal sentrum 1 723 227 1 720 143 0,2 % Stoa 939 706 984 124-4,5 % Risør 366 513 359 663 1,9 % Grimstad 791 850 770 646 2,8 % Tvedestrand 448 873 436 787 2,8 % Tabell 10:Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Rundt 47 prosent av Arendalsregionens detaljvareomsetning stammer fra dagligvarer. Det siste året har denne varegruppen hatt en omsetningsvekst på hele 6,7 prosent, tilsvarende en økning på rundt 175 millioner kroner. Klær og sko og annen utvalgshandel (bøker, papir, parfymeri, apotekvarer, foto etc.) preger også handelen i Arendalsregionen sterkt. Klær og sko har samme omsetning som i foregående år, mens omsetningen av annen utvalgshandel synker med 7 prosent. Byggevarehandelen hadde også en nedgang på 4,5 prosent det siste året, og endte på en samlet omsetning på 337 millioner kroner. Det er i hovedsak den sterke veksten innen dagligvarer som gjør at Arendalsregionen har en samlet vekst innen detaljhandel på nær 2 prosent. Arendalsregionen 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 5 936 269 5 833 970 1,8 % Dagligvarer 2 795 902 2 620 187 6,7 % Klær og sko 656 523 656 695 0,0 % Byggevare 337 208 353 100-4,5 % Annen utvalgshandel 769 069 827 073-7,0 % Interiør 259 283 260 801-0,6 % Møbler og elektro 470 633 460 846 2,1 % Sports- og fritidsutstyr 258 689 244 573 5,8 % Tabell 11: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 9

3.1 Arendal sentrum Med en detaljvareomsetning på over 1,7 milliarder kroner i 2012, beholder Arendal sentrum sin posisjon som det største handelsområdet i regionen. Total omsetning innen detaljhandel øker marginalt med 0,2 prosent i 2012. Handelen i Arendal sentrum preges sterkt av dagligvarer, klær og sko og annen utvalgshandel. Dagligvareomsetningen sank med 2,5 prosent i 2012, etter å ha hatt en økning i 2011. Også sport og fritidsutstyr fortsetter sin nedgang for 2. året på rad. Øvrige varegrupper har en oppgang i 2012, med byggvare som varegruppen med høyest prosentvis vekst på over 15 prosent. Kjøpesentrene i Arendal sentrum økte med knappe 0,5 prosent i 2012, og har dermed en svakere utvikling enn handelsområdet ellers, og forsterker dermed en forholdsvis svak utvikling fra året før. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i 2010, da sentrumskjøpesentrene styrket omsetningen med hele 6 prosent. Arendal sentrum 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 1 723 227 1 720 143 0,2 % Dagligvarer 606 267 621 877-2,5 % Klær og sko 410 199 409 835 0,1 % Byggevare 66 768 57 841 15,4 % Annen utvalgshandel 305 316 299 696 1,9 % Interiør 87 976 85 073 3,4 % Møbler og elektro 126 834 121 561 4,3 % Sports- og fritidsutstyr 52 172 57 045-8,5 % Tabell 12: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 3.2 Stoa Stoa, som er det nest største handelsområdet i Arendalsregionen, hadde en detaljvareomsetning på 940 millioner kroner i 2012. Sammenlignet med 2011 er dette en nedgang på 4,5 prosent. Det er en kraftig tilbakegang innenfor annen utvalgshandel og sport- og fritidsutstyr på hhv. 56,4 og 29,2 prosent som fører til denne nedgangen i detaljhandelen på Stoa. I tillegg har varegruppen interiør hatt en svak nedgang på 2,2 prosent i 2012. Innenfor de andre varegruppene har området hatt en økning i året som gikk. Omsetningen av dagligvarer mest med 9,5 prosent, mens byggvarer har en økning på nær 15 prosent. Klær og sko har igjen en økning i omsetning i 2012 etter nedgang i 2011. Analyse Agderfylkene 2013 10

Stoa 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 939 706 984 124-4,5 % Dagligvarer 348 989 318 676 9,5 % Klær og sko 77 247 73 760 4,7 % Byggevare 117 451 102 180 14,9 % Annen utvalgshandel 58 401 133 871-56,4 % Interiør 42 826 43 767-2,2 % Møbler og elektro 243 160 240 256 1,2 % Sports- og fritidsutstyr 47 867 67 703-29,3 % Tabell 13:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 3.3 Grimstad Det ble omsatt detaljvarer for til sammen 792 millioner kroner i Grimstad sentrum i 2012. Etter 3 år med nedgang i omsetning for detaljhandel totalt, har Grimstad sentrum økt sin omsetning med 2,8 % i 2012. Alle varegrupper øker, unntatt klær og sko som fortsetter trenden med synkende omsetning. Både byggevare, Interiør og sports- og fritidsutstyr har god vekst på hhv. 9,4, 7,1 og 8,2 prosent. Grimstad 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 791 850 770 646 2,8 % Dagligvarer 295 968 293 550 0,8 % Klær og sko 83 723 90 861-7,9 % Byggevare 64 461 58 934 9,4 % Annen utvalgshandel 128 088 123 835 3,4 % Interiør 50 926 47 545 7,1 % Møbler og elektro 77 141 73 350 5,2 % Sports- og fritidsutstyr 62 906 58 119 8,2 % Tabell 14 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 11

3.4 Tvedestrand Detaljhandelen i Tvedestrand kom nesten opp mot 449 millioner kroner i 2012. Dette tilsvarer en vekst på 2,8 prosent, og fortsetter med tilnærmet samme vekst som i 2011. Det er veksten i dagligvarehandelen sammen med veksten i annen utvalgshandel som er den viktigste forklaringsfaktoren for dette. De andre varegruppene vi har statistikk for, viser en nedgang i 2012. Disse varegruppene utgjør en relativt liten del av den totale omsetningen i Tvedestrand. Tvedestrand 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 448 873 436 787 2,8 % Dagligvarer 220 109 210 634 4,5 % Klær og sko 25 862 26 009-0,6 % Byggevare - 49 952 Annen utvalgshandel 69 350 67 581 2,6 % Interiør 12 954 14 706-11,9 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr 15 117 15 583-3,0 % Tabell 15: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 3.5 Risør Med en detaljvarehandel på 366,5 millioner kr i 2012, er Risør den minste av Arendalsregionens handelsområder. Etter to år med nedgang i detaljvarehandelen, øker veksten igjen i Risør med 1,9 prosent i 2012. Det er økning i dagligvarer og byggevarer som står for hoveddelen av økningen, mens varegruppen interiør har størst prosentvis økning på 23,3 %, selv om omsetningsvolumet i denne varegruppen relativt lite i Risør. Varegruppene klær og sko, annen utvalgshandel og møbler og elektro har nedgang i omsetning. Sommerhandelen er viktig for Risør, og i 2012 var sommerhandelen tilbake på nivå med 2010, etter et svakt år i 2011. Risør 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 366 513 359 663 1,9 % Dagligvarer 196 940 190 603 3,3 % Klær og sko 17 998 19 681-8,6 % Byggevare 45 984 41 356 11,2 % Annen utvalgshandel 39 522 42 725-7,5 % Interiør 11 394 9 239 23,3 % Møbler og elektro 18 936 21 621-12,4 % Sports- og fritidsutstyr 17 197 15 849 8,5 % Tabell 16 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 12

4 LISTERREGIONEN I Listerregionen ble det omsatt detaljvarer for 2,9 milliarder kroner i 2012, en økning på 2,9 prosent fra året før. Dette er den høyeste prosentvise veksten i Agder. God vekst i Lyngdal og Mandal er hovedårsaken til den positive utviklingen, men også Flekkefjord og Kvinesdal har vekst i 2012. Mandal er regionens største handelsområde, og nærmer seg snart en milliard i samlet omsetning. Lyngdal er noe mindre i volum, og fortsetter sin sterke vekst i detaljhandelen for 4. året på rad. I Listerregionen er det bare Farsund som har negativ vekst i 2012, og fortsetter dermed nedgangen fra 2011. Total detaljvarehandel 2012 2011 Vekst Mandal 982 510 948 042 3,64 % Lyngdal 766 090 726 578 5,44 % Farsund 367 008 382 589-4,07 % Flekkefjord 537 991 527 056 2,07 % Kvinesdal 292 894 280 160 4,55 % Tabell 17:Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Dagligvarehandelen er den største varegruppen i Listerregionen, og denne varegruppen står alene for 44 % av omsetningen i 2012. Det ble omsatt dagligvarer for i alt 1,3 milliarder kroner på Lister i 2012, tilsvarende en vekst på 2,7 prosent fra året før. Det er bare Sports- og fritidsutstyr og annen utvalgshandel som har en liten nedgang fra 2011. De resterende varegruppene økte mellom 2,7 og 9,6 prosent. Høyest vekst hadde byggvare, som dermed fortsetter veksten fra 2011 også i 2012. Listerregionen 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 2 946 493 2 864 425 2,9 % Dagligvarer 1 299 349 1 265 733 2,7 % Klær, tekstiler.. 282 362 270 216 4,5 % Jernvarer,fargevarer.. 367 820 335 628 9,6 % Annen utvalgshandel 487 573 499 817-2,4 % Interiør m.m 106 915 100 229 6,7 % Møbler og elektro 224 834 216 947 3,6 % Sportsutstyr, spill.. 89 271 89 647-0,4 % Tabell 18: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 13

4.1 Mandal Mandal 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 982 510 948 042 3,6 % Dagligvarer 468 232 446 369 4,9 % Klær og sko 103 132 94 845 8,7 % Byggevare 95 602 95 110 0,5 % Annen utvalgshandel 152 772 153 107-0,2 % Interiør 34 775 33 435 4,0 % Møbler og elektro 59 972 55 813 7,5 % Sports- og fritidsutstyr 40 575 41 021-1,1 % Tabell 19 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Med en detaljvareomsetning på over 982 millioner kroner i 2012, er Mandal det desidert største handelsområdet i Listerregionen. Mandal fortsetter den gode trenden fra 2011 og økte omsetningen ytterligere i 2012 til over 3,6 prosent. For tredje år på rad hadde området en vekst i dagligvareomsetningen, og alt i alt ble det omsatt dagligvarer for 468 millioner kroner i Mandal i året som gikk. Omsetningen av klær og sko hadde en sterk økning på nær 9 prosent. Annen utvalgshandel holder seg på samme nivå som for 2011, og det samme gjelder for. Omsetningen av sports- og fritidsutstyr synker for 2. året på rad, men en nedgang på 1,1 prosent i 2012 er vesentlig mindre enn nedgangen i 2011 som var på nær 12 prosent. Kjøpesenteret Amfi Mandal hadde også i 2012 en svak økning i omsetning på 0,6. 4.2 Lyngdal Lyngdal 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 766 090 726 578 5,4 % Dagligvarer 291 523 279 344 4,4 % Klær og sko 79 536 76 251 4,3 % Byggevare 131 699 112 566 17,0 % Annen utvalgshandel 103 683 106 255-2,4 % Interiør 31 419 26 074 20,5 % Møbler og elektro 108 213 105 721 2,4 % Sports- og fritidsutstyr 21 591 21 098 2,3 % Tabell 20 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Lyngdal er også i 2012 handelsstedet med høyest vekst i detaljvarehandelen i Listerregionen. Omsetningen i 2012 endte på 766 millioner kroner, noe som utgjør en vekst på 5,4 prosent fra året før. Kraftig vekst innenfor byggvare og fortsatt god vekst i dagligvarer står for store deler av samlet vekst, men også klær og sko og møbler og elektro har økt i 2012. Veksten innen varegruppen Interiør er på over 20 prosent! Analyse Agderfylkene 2013 14

Lyngdal har Listerregionens største omsetning innenfor varegruppen møbler og elektro, med en samlet omsetning på nærmere 108 millioner kroner i 2012. Varegruppen hadde en oppgang i 2012 etter flere år med nedgang. Siden 2008 har møbler og elektro hatt en samlet nedgang på 12,4 prosent i Lyngdal. 4.3 Farsund Farsund hadde en detaljvareomsetning på av 367 millioner kroner i 2012. Sammenlignet med året før utgjør dette en nedgang på 4,1 prosent. Nedgangstrenden fra 2011 fortsetter dermed også i 2012. Omsetningen av dagligvarer, som utgjør 40 prosent av samlet detaljvarehandel i Farsund, gikk ned med hele 6,7 prosent. Omsetningen av klær og sko gikk også kraftig tilbake i 2012, og utgjør etter hvert en svært beskjeden del av samlet omsetning i området. Også annen utvalgshandel går kraftig tilbake i 2012 med en nedgang på 8,7 prosent. Varegruppen byggvare øker i 2012 med nær 5 prosent. Fra 2008 til 2012 har Farsund en nedgang i detaljvarehandelen på 4 prosent, og nedgangen gjelder for alle varegrupper unntatt interiør. Farsund 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 367 008 382 589-4,1 % Dagligvarer 145 431 155 828-6,7 % Klær og sko 14 388 18 056-20,3 % Byggevare 68 575 65 423 4,8 % Annen utvalgshandel 76 435 83 739-8,7 % Interiør 16 916 16 801 0,7 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr - - Tabell 21:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 4.4 Flekkefjord Detaljvareomsetningen i Flekkefjord økte med 2,1 prosent i 2012, og endte på en samlet omsetning på 538 millioner kroner. Vekst i dagligvarehandelen og klær og sko er sentrale forklaringsfaktorer for den positive utviklingen. I tillegg øker varegruppene Byggvare, Interiør og møbler og elektro. Flekkefjord har en andelsmessig høy omsetning innenfor varegruppene klær og sko og annen utvalgshandel sammenlignet med de øvrige senterområdene på Lister, og samlet sett har disse varegruppene styrket seg selv om omsetningen av annen utvalgshandel gikk tilbake med 1,5 prosent i året som gikk. Omtrent en tredjedel av handelen i Flekkefjord skjer på Flekkefjord senter. I 2012 steg omsetningen ved Amfi Flekkefjord med ca. 3 prosent. Analyse Agderfylkene 2013 15

Flekkefjord 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 537 991 527 056 2,1 % Dagligvarer 243 938 240 289 1,5 % Klær og sko 70 688 65 882 7,3 % Byggevare 23 350 22 383 4,3 % Annen utvalgshandel 106 985 108 607-1,5 % Interiør 19 545 18 846 3,7 % Møbler og elektro 34 886 33 894 2,9 % Sports- og fritidsutstyr 19 340 19 364-0,1 % Tabell 22: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 4.5 Kvinesdal Totalt hadde Kvinesdal en omsetning i detaljvarehandelen på 293 millioner kroner i 2012, en vekst på 4,5 prosent fra året før. Dette kan forklares med god vekst innen dagligvarer og en kraftig vekst på 21 prosent innen byggevarer. For de andre varegruppene er det små endringer i endret omsetningsbeløp fra 2011 til 2012, selv om den prosentvise endringen til dels blir stor. Både klær og sko og sports- og fritidsutstyr har en tilbakegang i 2012. Kvinesdal 2012 2011 Vekst Total detaljhandel 292 894 280 160 4,5 % Dagligvarer 150 225 143 903 4,4 % Klær og sko 14 618 15 182-3,7 % Byggevare 48 594 40 146 21,0 % Annen utvalgshandel 47 698 48 109-0,9 % Interiør 4 260 5 073-16,0 % Møbler og elektro 21 763 21 519 1,1 % Sports- og fritidsutstyr 7 765 8 164-4,9 % Tabell 23:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 16

5 VEDLEGG 5.1 Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbyggertabell Omsetning detaljhandel Dekningsgrad 2012 2011 Endring 2012 2012 Endring 2012 Agder 20303617 19861834 2,2 % Aust-Agder 7695724 7594840 1,3 % 97,2 % -0,87 % 0901 Risør 401616 394150 1,9 % 83,5 % 1,58 % 0904 Grimstad 1194249 1156769 3,2 % 78,8 % 0,78 % 0906 Arendal 3461108 3439171 0,6 % 113,7 % -1,64 % 0911 Gjerstad 167334 153891 8,7 % 95,9 % 7,34 % 0912 Vegårshei 54453 56162-3,0 % 39,0 % -6,62 % 0914 Tvedestrand 472778 459775 2,8 % 111,0 % 1,00 % 0919 Froland 184731 174052 6,1 % 48,5 % 1,77 % 0926 Lillesand 977171 995834-1,9 % 138,7 % -4,39 % 0928 Birkenes 131954 134016-1,5 % 38,1 % -4,70 % 0929 Åmli 79092 77139 2,5 % 62,1 % 2,02 % 0935 Iveland 32452 30496 6,4 % 36,0 % 6,53 % 0937 Evje og Hornnes 359287 347974 3,3 % 143,9 % 0,45 % 0938 Bygland 31148 31252-0,3 % 36,7 % -0,39 % 0940 Valle 61995 59573 4,1 % 69,1 % 4,27 % 0941 Bykle 86356 84586 2,1 % 132,4 % 5,48 % Vest-Agder 12 607 893 12 266 994 2,8 % 101,8 % 0,54 % 1001 Kristiansand 7159117 6996318 2,3 % 120,7 % -0,22 % 1002 Mandal 1038145 1002651 3,5 % 97,0 % 1,87 % 1003 Farsund 684948 660395 3,7 % 103,3 % 2,55 % 1004 Flekkefjord 571811 559952 2,1 % 89,9 % 0,90 % 1014 Vennesla 701517 696671 0,7 % 72,6 % -1,61 % 1017 Songdalen 253567 247399 2,5 % 57,5 % -0,51 % 1018 Søgne 620231 604475 2,6 % 80,6 % 0,56 % 1021 Marnardal 53704 50716 5,9 % 33,4 % 4,51 % 1026 Åseral 0 0 0,0 % 1027 Audnedal 47467 0 39,1 % 1029 Lindesnes 180670 167801 7,7 % 53,6 % 5,59 % 1032 Lyngdal 808920 766266 5,6 % 143,8 % 2,95 % 1034 Hægebostad 0 47574 0,0 % 1037 Kvinesdal 318748 306026 4,2 % 76,9 % 1,93 % 1046 Sirdal 93472 89050 5,0 % 72,7 % 3,02 % Tabell 24 :Kilde SSB. Analyse Agderfylkene 2013 17

5.2 Omsetning pr varegruppe og handelsted Arendalsregionen Analyse Agderfylkene 2013 18

5.3 Omsetning pr varegruppe og handelsted Kristiansandregionen Analyse Agderfylkene 2013 19

5.4 Omsetning pr varegruppe og handelsted Listerregionen Analyse Agderfylkene 2013 20

5.5 Dekningsgrad 2012 Analyse Agderfylkene 2013 21

5.6 Endring i dekningsgrad figur Analyse Agderfylkene 2013 22