Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 2014 Nome kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 2014 Nome kommune Foto: Terje Christiansen Visjon: Aktive sammen!

Forord Nome har et mangfold av anlegg i kommunen og gir innbyggerne mange forskjellige tilbud innenfor idrett og fysisk aktivitet. En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk vedtatt dokument, og er ment å være en langsiktig plan og et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Kultur- og næringsetaten i Nome kommune har vært ansvarlig for planarbeidet, som har hatt en tverretatlig arbeidsform. Det ble opprettet en arbeidsgruppe på tvers av sektorene: kultur- og næringsetaten, teknisk etat, skole- og barnehageetaten, helseog omsorgsetaten. I tillegg var også Eldrerådet i Nome, Nome idrettsråd og Råd for funksjonshemmede i Nome representert. I arbeidet med planen har det også blitt arrangert dialogmøter og gjort andre tiltak for å få innspill og meningsutvekslinger. Forrige planperiode var for 2001 2004, og planen har ikke blitt fornyet i mellomtiden. Arbeidsgruppa er nå glad for å legge fram ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014. Vi takker alle for gode innspill! 2

Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG DEFINISJONER... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 PLANPROSESSEN... 4 2.3 DEFINISJONER... 6 3 RAMMEBETINGELSER... 6 3.1 NASJONALE FØRINGER... 6 3.2 REGIONALE FØRINGER... 7 3.3 KOMMUNALE FØRINGER OG STRATEGIER... 7 3.4 KULTURPLANEN KULTURENS KRAFT... 7 3.5 ØVRIGE FØRINGER... 8 3.5.1 Folkehelse... 8 3.5.2 Barn og unge... 8 3.5.3 Plan- og bygningsloven... 9 4 FORRIGE PLAN... 9 4.1 FORRIGE PERIODENS MÅL... 9 4.2 OPPNÅDDE RESULTATER... 9 5 BESKRIVELSE AV NÅVÆRENDE SITUASJON FOR KOMMUNEN... 10 5.1 LAG OG FORENINGER... 10 5.2 AKTIVITETER... 11 5.3 ANLEGG OG FRILUFTS- OG FRIOMRÅDER... 11 5.4 INNSPILL... 12 5.5 SPØRREUNDERSØKELSE 8. TRINN... 12 6 KOMMUNENS IDRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK... 14 6.1 VISJON... 14 6.2 MÅL OG STRATEGIER... 14 7 ANALYSE AV BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG... 15 8 ARBEIDSGRUPPAS FORSLAG TIL PRIORITERING AV ANLEGG... 16 9 HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG 2011 2014, PRIORITERT LISTE... 18 10 UPRIORITERT LISTE FOR ANLEGG 2011 2023... 19 11 KART... 21 12 LITTERATURLISTE... 22 3

1 Sammendrag Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014 presenterer målsettinger og strategier, samt handlingsprogram for de neste fire årene. Planen sier også noe om bakgrunn for planprosessen og definisjoner, rammebetingelser med ulike føringer, den forrige planen og situasjonen per i dag. Nome Idrettsråd har nærmere 3000 medlemmer, fordelt på 11 lag og foreninger. I tillegg finnes det flere andre lag og foreninger som driver med ulike former av fysisk aktivitet. Visjon: Aktive sammen! Mål 1: God folkehelse Mål 2: Samarbeid med ulike aktører Mål 3: Bolyst et attraktivt bosted Mål 4: Anlegg for alle Det som mangler i Nome og som befolkningen i størst grad savner, er svømmehall og treningssenter. Det er også mange anlegg som har behov for rehabilitering. Handlingsprogrammet for 2012-2015 er en prioritert liste som rulleres hvert år. En uprioritert liste for 2012-2023 presenterer langsiktige planer. 2 Bakgrunn og definisjoner 2.1 Bakgrunn Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble sist revidert og vedtatt i kommunestyret i 2001. Handlingsprogrammet blir rullert årlig, men pga vakanse og sykdom i stilling har ikke planen blitt revidert hvert 4. år slik kravet er. Det er derfor svært viktig at planen nå blir revidert i forhold til dagens situasjon innen idrett og fysisk aktivitet. Det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Dette gjelder også ved søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Den skal ta opp relevante problemstillinger innenfor idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Planen skal initieres og vedtas av kommunestyret. Det er ingen strenge krav til utforming av planen. Kommunen står derfor fritt til å velge form og organisering. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - som det søkes spillemidler til, må være innarbeidet i den kommunale planen. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. 2.2 Planprosessen Kultur- og næringsetaten i Nome kommune har vært ansvarlig for dette planarbeidet. Det er kultur- og idrettskonsulenten som har koordinert og ledet 4

arbeidet. Planarbeidet har hatt en tverretatlig arbeidsform. Det ble opprettet en arbeidsgruppe på tvers av sektorene: kultur- og næringsetaten, teknisk etat, skole- og barnehageetaten, helse- og omsorgsetaten. I tillegg var også Eldrerådet i Nome, Nome idrettsråd og Råd for funksjonshemmede i Nome representert. Medvirkning i planprosesser er et grunnleggende demokratisk prinsipp. For å få innspill og meningsutveksling ble det arrangert et dialogmøte høsten 2010, der alle innbyggere i Nome kommune, interessegrupper, idrettslag, friluftslivsorganisasjoner, Telemark fylkeskommune m.fl. ble invitert. Det ble også oppfordret til å sende inn innspill. Det ble så laget en prosjektplan, som ble drøftet med utviklingsutvalget og som ble sendt videre til en forenklet høringsrunde. Alle ungdomsskoletrinnene i kommunen ble forespurt om hva de savner av anlegg og aktiviteter, hvorpå flere innspill kom inn. Det ble også gjort en spørreundersøkelse i 8. trinn ved Holla ungdomsskole og Lunde 10-årige skole. Det ble arrangert et nytt dialogmøte våren 2011 for å drøfte et diskusjonsnotat som var basert på innspill til planen / det første dialogmøte og resultat av kartleggingen. Målet var å sjekke om det fantes en bred støtte for målsettinger og strategier for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, hovedmålet og vurderingen / prioriteringen av behov for nye aktiviteter og anlegg (på lang sikt og på kort sikt). Det ble utarbeidet et utkast til planen i nært samarbeid med arbeidsgruppa. Utkastet ble behandlet i utviklingsutvalget 31. august 2011, som sendte planutkastet på høring med en høringsfrist på fem uker. Kommunen behandlet alle innspill og tilpasset planutkastet i nært samarbeid med arbeidsgruppa. Endelig plan ble behandlet i utviklingsutvalget og kommunestyret. Kommunestyret vedtok planen 20. oktober 2011. Fase Dato Aktivitet 27.04.06 Vedtak om oppstart av planarbeid Fase 1: Juni 2010 / februar 2011 17.06.10 Oppstartmøte i arbeidsgruppa 21.10.10 Møte i arbeidsgruppa 02.11.10 Dialogmøte 1 10.11.10 Frist for skriftlig / digital innspill 09.12.10 Møte i utviklingsutvalget behandling av prosjektplan 13.12.10 t.o.m. 01.02.11 Forenklet høringsrunde for prosjektplanen Fase 2: Mars / mai 2011 25. 03.11 Møte i arbeidsgruppa utkast av diskusjonsnotat 31. 03.11 Dialogmøte 2 Fase 3: Mai / august 2011 04.05.11 Møte i arbeidsgruppa planutkast 24.05.11 og 30.05.11 Kartlegging ungdom spørreundersøkelse 8. klassene 15.08.11 Møte i arbeidsgruppa 31. 08.11 Møte i utviklingsutvalget behandling av planutkast Høringsrunde på 5 uker (høringsfrist 1. oktober) Fase 4: September / oktober 2011 10.10.11 Møte i arbeidsgruppa behandling av høringsinnspill 17.10.11 Møte i utviklingsutvalget behandling av planforslag 20.10.11 Møte i kommunestyret behandling av planforslag 5

Kunngjøring og sending av plan 2.3 Definisjoner St.meld.nr.14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, St.meld. nr 39 (2000-2001) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet og St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand har disse definisjonene: Idrett Med idrett menes aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet menes egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er definert som enkle anlegg eller områder for uorganisert fysisk aktivitet, beliggende i eller i direkte tilknytning til boområder. Områdene eller anleggene skal være fritt, allment tilgjengelige. Ordinære anlegg Ordinære anlegg er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjonene. Friluftsliv Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Friluftsområder og friområder Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. 3 Rammebetingelser 3.1 Nasjonale føringer St.meld.nr.14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, slår fast at visjonen for statlig idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Barn og ungdom er de viktigste målgruppene i den statlige idrettspolitikken. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). St.meld. nr. 39 Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet, har fokus på at allemannsretten skal holdes i hevd, at barn og unge skal kunne utvikle kunnskap i friluftsliv, at miljøvern blir tatt hensyn til og at det er tilgang til friluftsområder i nærområdet. 6

3.2 Regionale føringer Før sommeren 2011 kom Telemark fylkeskommune ut med en ny strategiplan for idrett og friluftsliv 2011 2014. Visjonen er Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet. Prioritert målgruppe er barn og unge. Med utgangspunkt i fire perspektiver på idrett og friluftsliv; egenverdi, folkehelse, nyskaping og det gode bosted, har fylkeskommunen satt opp seks hovedmål: Mål 1: Et aktivt interkommunalt samarbeid. Mål 2: Attraktive tilbud for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet. Mål 3: Framtidsretta regionale idrettsanlegg. Mål 4: Felles bruk og samlokalisering av anlegg. Mål 5: Forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner. Mål 6: Bedre talentutvikling. Ved den årlige prioriteringen av spillemiddelsøknadene, vil fylkeskommunen vektlegge følgende (uprioritert rekkefølge) for å nå målsetningene i strategiplanene: a. Interkommunale anleggsprosjekter b. Anlegg med regional status som bidrar til utvikling og nyskaping. c. Fysisk tilrettelegging i nærmiljøet, spesielt ved skolene. d. Turveier, turstier og turløyper. e. Anlegg som spesielt retter seg mot uorganisert aktivitet for ungdom. f. Anlegg med høy kommunal prioritet. g. Søknader med lav søknadssum (under 100.000 kr) over ordningen ordinære anlegg. 3.3 Kommunale føringer og strategier Samfunnsdelen i kommuneplanen gir sterke føringer om tilrettelagte og nære aktiviteter for barn og unge og attraktive og inkluderende møteplasser for unge. I planperioden (2009-2018) er også Nome kommunes satsingsområder sosiale møteplasser, et levende organisasjonsliv, et inkluderende samfunn og aktiviteter for eldre og funksjonshemmede. For å nå målene vil kommunen styrke og utvikle eksisterende møteplasser, øke satsing på frivillige lag- og foreninger, legge vekt på folkehelseaspektet og alle de faktorer som har betydning for en god folkehelse, sikre gang- og sykkelstier (tilfredsstillende standard og vedlikehold), prioritere barn og unge i forhold til spillemidler, kulturmidler osv, bidra til daglig fysisk aktivitet for barn og unge og ha et aktivitetstilbud for eldre og funksjonshemmede. 3.4 Kulturplanen Kulturens Kraft I Kulturens Kraft heter det at kulturutfoldelse og kulturopplevelser spiller en direkte og indirekte rolle for enkeltmenneskets livskvalitet, opplevelse av trivsel og tilhørighet, identitet, kreativitet og optimisme. Kultursektoren har et særlig ansvar for å bidra til et positivt oppvekstmiljø. Nome kommune skal ha gode bostedskvaliteter. I den grad en kommune eller region fremstår med bredde, mangfold og kvalitet i sitt kulturtilbud, øker det sjansen for en positiv næringsutvikling, tilflytting og lignende. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er en del av kulturområdene. 7

3.5 Øvrige føringer 3.5.1 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet skal bidra til å fremme fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Det er svært godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer både fysisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet gir overskudd, bedre søvnkvalitet, bedre selvbilde. Det er viktig å øke den samlede aktivitet ved at moderat aktive blir mer aktive og inaktive kommer i aktivitet. Motivasjonsfaktoren for fysisk aktivitet kan være fysisk og mentalt overskudd, forebygge helseplager, avstressing og avkobling, og å ha det gøy. Rapporten (2011) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosiale ulikheter er basert på datagrunnlag i perioden 1985-2009. Denne viser følgende om befolkningen og dens aktivitetsprofil: 1. Fysisk form i befolkningen går ned og gjennomsnittsvekten opp. 2. Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer. 3. Befolkningen opplever ikke svært sterke barrierer for fysisk aktivitet. Problemene ligger snarere på motivasjonssiden. 4. Fysisk aktivitet finner i økende grad sted utenfor idrettens tradisjonelle anlegg og organisasjoner. 5. Fotballanlegg og idrettshaller, som er finansiert med en stor andel av spillemidlene, aktiviserer mange barn og unge. En fortsatt bruk av en stor andel av anleggspotten til finansiering og spredning av fotballanlegg og idrettshaller vil neppe føre til flere aktive og økt fysisk aktivitet i befolkningen. 6. Kjønns- og aldersforskjeller i anleggsbruk. Gutter/menn benytter anlegg hyppigere enn jenter/kvinner og eldre, som bruker turstier/turløyper, helsestudio/treningssenter, svømmehall/- basseng. 7. De store aktivitetene er friluftslivsaktiviteter (fotturer og skiturer) og egenorganisert aktivitet (styrketrening, sykling, jogging). 8. Eldre som er fysisk aktive er mer selvhjulpne, har lavere risiko for å falle, har bedre kognitiv funksjon og bedre livskvalitet enn fysisk inaktive eldre. 3.5.2 Barn og unge Viktig og riktig, plan for endring i barnehagen og grunnskolen i Nome 2010 2014, ble vedtatt av Nome kommunestyret 20. mai 2010. Planen er en handlingsplan som trekker frem de viktigste områdene for å bedre kvaliteten i barnehager og skoler. Viktig og riktig siterer kommunedelplanens samfunnsdel hvor det står: Vi vil nå målene ved å. yte gode helsetjenester og bidra til daglig fysisk aktivitet og riktig kosthold. Planen understreker betydningen av å ha voksne som rollemodeller for gode vaner gjennom oppveksten, som det viktigste grunnlaget for en sunn livsstil. Foreldrene er de viktigste rollemodellene, men også de ansatte i barnehage og skole har stor betydning. Planen har et eget mål for fysisk aktivitet: 8

Fysisk aktivitet skal gi glede og inspirasjon og lære barna om hvordan de kan utvikle styrke og kondisjon. Barna/elevene har minst en time fysisk aktivitet daglig. 3.5.3 Plan- og bygningsloven Arealbehov for idrettsformål, friluftsformål og nærmiljøanlegg som dokumenteres gjennom arbeidet med kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, må innarbeides i kommuneplanens arealdel. En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er nemlig en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. Dette må skje ifølge plan- og bygningsloven. 4 Forrige plan Forrige planperiode var for 2001 2004. Den har ikke blitt fornyet eller revidert i mellomtiden. Planen har fungert, men har utgått på dato og er dermed lite hensiktsmessig å evaluere, samt at det også er en vanskelig oppgave. Nedenfor er det likevel et sammendrag av forrige plans mål og strategier, samt hva som har vært gjennomført i henhold til handlingsprogrammet som har blitt fornyet hvert år. 4.1 Forrige periodens mål Forrige plan hadde som fokus at; Nome kommunes politikk innenfor området idrett og fysisk aktivitet må ta hensyn til statlige og fylkeskommunale føringer. Forrige plans overordnet visjon var; idrett og fysisk aktivitet for alle. Målsettingene var; - Rehabilitering av eksisterende anleggsmasse tilpasset den nye aktivitetsprofilen i befolkningen, med spesiell vekt på barn og unge. - Nærmiljøanlegg for barn og unge. - Tilrettelegging for funksjonshemmede - forbedre utformingen omgivelsene. - Ordinære anlegg med flerbruksløsninger, samt interkommunale samarbeid. - Frilufts- og friområder i forhold til hvor det enkelte individ er bosatt. - Aktivitet for ungdom, eldre og funksjonshemmede. Strategiene var; - Kompetente, holdningsskapende og inkluderende lag og foreninger. - Nome idrettsråd skal forbedre forholdene og vilkårene til idretten, samt samarbeider mellom lagene, de kommunale myndighetene og idrettskretsen. - Spille- og friluftsmidler. - Kommunale tilskudd med forpliktelser i forhold til ledsagerbevis og oppfordringer til integrering og opprettholdelse av et rus- og røykfritt miljø. - Sikring av areal til idrett og fysisk aktivitet. 4.2 Oppnådde resultater Her vises en liste over alle gjennomførte anlegg som ikke nødvendigvis var med i forrige plan, men som har kommet under handlingsprogrammet, som rulleres hvert år: 9

Anlegg Helgen idrettsplass, diverse Lunde Idrettspark, diverse Nome kunstgrasbane, diverse Ulefoss idrettspark, diverse Ulefoss samfunnshus, diverse Tveitdammen skytebane Lunde 10-årige skole, diverse Helgen skole, diverse Ulefoss skole, diverse Folkestien, sti langs Telemarkskanalen Lunde slusepark, diverse Kåsene ballbane Vassås fotballøkke Skades slalomløype, lys Nærmiljøkart for Haugland Turkart for Nome kommune Søve rideanlegg Reguleringsplan for Torsnes friområde Lundevang forsamlingslokal Ansvar Helgen Idrettslag IL Skade Nome kunstgrasbane A/S Ulefoss Sportsforening Nome kommune Holla Skytterlag Nome kommune Nome kommune Nome kommune Lunde Helselag Nome kommune Kåsene velforening Vassås velforening IL Skade IL Skade IL Skade Søve videregående skole Nome kommune Lundevang A/L 5 Beskrivelse av nåværende situasjon for kommunen Nome kommune har et mangfold av lag og foreninger som driver med idrett og fysisk aktivitet. 5.1 Lag og foreninger I Nome er det elleve idrettslag som er tilknyttet Nome idrettsråd (pr. 2010), disse er også medlem av Norges Idrettsforbund. Medlemmer i Nome idrettsråd Under 19 Over 19 Totalt Helgen idrettslag 103 214 317 Hørdur islandshestelag 29 73 102 Nome flyklubb, seilfly gruppe 3 44 47 Nome Rideklubb 36 61 97 Norsjø golfklubb 83 743 826 PI 54 Lunde 0 41 41 I.L. Skade 289 303 592 Telemark Fjordhestlag 17 36 53 Ulefoss atletklubb 20 20 40 Ulefoss pistolklubb 3 47 50 Ulefoss sportsforening 296 298 594 Totalt 879 1880 2759 Foruten disse finnes det andre lag og foreninger i Nome som driver med idrett og fysisk aktivitet; Holla jeger- og fiskerforening Lunde jeger- og fiskeforening Landsmarka jeger og fisk Lunde skytterlag Holla skytterlag Holla Skateboard klubb Ulefoss paintball klubb Lunde swingklubb Ulefoss swingklubb Ulefoss ringmerkingsgruppe Kristen idrettskontakt (KRIK) Lunde Dansaring 10

Nes Nasjonale Dansarring Flåbygd idrettslag Flåbygd skyttarlag LHL Midt-Telemark NMK-Lunde Varde 4 H Lunde Helselag Videre er også velforeningene flinke til å tilrettelegge for fysisk aktivitet i nærmiljøet, og i Nome er det 14 forskjellige foreninger; Ajertoppen velforening Fen vel Kåsene velforening Ajersida velforening Flåbygd grendelag Odden og Lanna velforening Berget velforening Heisholt vel Sagsida velforening Bergåsen velforening Helgen boligfelt vel Vassås velforening syd Buavegen velforening Kleppe velforening Åskollen velforening 5.2 Aktiviteter Av idrettslige aktiviteter er følgende representert i Nome; Ridning Skyting (pistol, leirdue, bane og lignende) Turn Håndball Flyving (seil og motor) Styrkeløft Dans Orientering Idrettsskole Fotball Turmarsj Tennis Paintball Friidrett Yoga Ski Golf Volleyball Svømming I forbindelse med fysisk aktivitet er det mange forskjellige aktiviteter som innbyggerne i Nome har tilbud om, og som de også utøver i sin fritid. Det kan da være snakk om fotturer, skiturer, løpe- og joggeturer, turorientering, bading, soling, seilturer, padling, båtliv, sykkelturer, rideturer, lek og mosjon generelt, jakt og fritidsfiske. Lunde Helselag har et prosjekt som heter den Gylne spaserstokk, med faste spaserturer for eldre. LHL Midt-Telemark har et lignende tilbud for sine medlemmer og andre. Nome kommune har et eget treningstilbud til ansatte flere dager i uka, samt tilbud om rabattert trening på Gullbring i Bø. Noen bedrifter har også bedriftslag. 5.3 Anlegg og frilufts- og friområder I Nome blir de fleste anleggene eid av lag, foreninger eller private, og har dermed også ansvaret for driften og administreringen av disse anleggene. Kommunen eier anlegg i forbindelse med skolene, som administreres av berørt etat med tilhørende politisk utvalg som ansvarlig. Nome kommune består av to sentrum; Lunde og Ulefoss, og bærer derfor preg av å ha dobbelt opp av flere anlegg. For eksempel finnes det to haller; Nomehallen og Ulefosshallen, og kunstgressbane på hvert sted. I tillegg er det mange grender med egne nærmiljøanlegg med balløkker, ballbinger etc. Grendeskolene ble lagt ned i 2009, men de fleste er i bruk i form av barnehager eller av velforeninger og annet. Gymsalen ved Fen skole er for eksempel bygd om til en skatepark. På Dagsrud er det et svømmebasseng som blir brukt av skolene og fysioterapi. Det eksisterer også en del skytebaner/anlegg. 11

Nome har mange frilufts- og friområder som innbyggerne kan ta i bruk. Det er badeplasser ved for eksempel Nomevann, en nasjonal sykkelrute som går fra Ulefoss til Flåbygd/Kviteseid/Dalen og turstier som Kulturstien/Skarraveien og Ti på Topp. Det finnes også lysløyper i Helgen, Ulefoss og Lunde. For lysløypa i Lunde gikk leiekontrakten ut i 2008. Det brukes en midlertidig løsning som ikke er optimal og behovet for ny lysløype er stor. IL Skade er i gang med arbeidet med lysløype på Sagamoen. Nome er en del av Gea Norvegica Geopark og turstien Øra-Torsnes er en del av dette. Turstien vil bli skiltet med informasjon knyttet til geologi, natur og kultur. Hovedvassdraget i kommunen med Norsjø-Bandakkanalen og bryggeanleggene er viktig for det lokale friluftslivet og rekreasjon til vanns og på land. Kalvodde, Torsnes og Nomestranda er friområder i offentlig eie. Norsjø Golfpark (NGP) er et tilbud som favner et bredt aldersspenn og fremmer god folkehelse. Ut fra det å jakte og fiske er de fleste slike områder i privat eie. Foreninger har imidlertid fått leie fiskevann mot å stelle og ha oppsyn med dem. På idrettsanlegg.no finnes det en liste over alle anlegg i Nome kommune. 5.4 Innspill Her gis det en kort oversikt over innspillene som har kommet inn i dialogmøter og høringsrunder. Andre innspill er implementert i tekstdokumentet. Lerduebane i Lunde. Parkeringsplass og skytterhus Vedlikehold - Nomehallen Skytter / flerbrukshus Holla skytterlag m.fl. Ballbinge 20*40m IL Skade Lunde idrettspark Treningssenter/studio. Spinning Oppgradere og modernisere orienteringskart - IL Skade Skileikanlegg - Ulefoss skole Utbygging varmestue og garasje Espevollen / Moen (Heggemoen) Opprettelse av Nome turlag Mulighetsstudie for badeanlegg med tidsriktig oppvarming tilknyttet kunstgressbanen på Ulefoss Svømmebasseng Flytting av tennisbanen - Ulefoss idrettspark Gang og sykkelsti til Ulefoss idrettspark Islagt bane vinterstid - Ulefoss idrettspark Varmekabler og nett ballbinge ved Lunde 10- årige skole Sanitæranlegg og hangar - Lunde flyplass Klubbhus, hovedanlegg fotball, lysløype, skihus, skileikanlegg, treningsbane, turløypa og ballbinge - Helgen Allaktivitetskart 5.5 Spørreundersøkelse 8. trinn I mai 2011 ble 8. trinn ved Holla ungdomsskole og Lunde 10-årige skole bedt om å svare på en spørreundersøkelse for å kartlegge ungdoms ønsker om anlegg i deres nærmiljø. Spørsmålene som ble stilt var: 12

Spørsmål 1: Er det noen typer anlegg du savner i ditt nærmiljø for å kunne drive med idrett, fysisk aktivitet og/eller friluftsliv? Spørsmål 2: Er det noen typer anlegg i ditt nærmiljø du mener bør rustes opp? Populære anlegg fra spørreundersøkelsen var treningsstudio, paintballbane/hall, svømmehall og skatepark (betong). Nomehallen og bassenget på Holla ungdomsskole kom høyest opp når det gjelder anlegg som bør rustes opp. Hele resultatet fra spørreundersøkelsen er listet opp under. Spørsmål 1: Er det noen typer anlegg du savner i ditt nærmiljø for å kunne drive med idrett, fysisk aktivitet og/eller friluftsliv? Anlegg Resultat Holla Resultat Lunde 10- Totalt ungdomsskole årige skole * Alpinanlegg 1 1 Badepark 1 1 Baseballbane 1 1 2 Basketballbane 1 1 BMX- og crossbane/park 4 2 6 Cheerleading 1 1 Dansestudio/hall 5 5 Fiskeplass 1 1 Friidrettsanlegg 2 2 Håndballbane 1 1 Klatrevegg 1 1 Longboardbane 2 2 Paintballbane/hall 12 23 35 Skatepark (betong) 8 4 12 Skipark 1 1 Skytebane 2 2 Svømmehall/basseng 17 10 27 Treningsstudio 13 23 36 Triksepark 1 1 Volleyballbane 1 1 * Mange er opptatt av at anleggene skal være i Lunde Spørsmål 2: Er det noen typer anlegg i ditt nærmiljø du mener bør rustes opp? Anlegg Resultat Holla Resultat Lunde Totalt ungdomsskole 10-årige skole * Badepark/anlegg 1 1 Basseng på Holla 18 18 Fredheim 1 1 Gamlebanken 1 1 Gjestebrygga 1 1 Gymsalen på Holla 1 1 Kinoen 1 2 3 Kunstgressbanen (Lunde) 2 2 Nomehallen 2 20 22 Skade klubbhus 2 2 Skaterampe på Holla 5 5 Skøytebanen 1 1 Studio hos Frode Rui 1 1 Tribunen på Kåsa 3 3 Ulefosshallen 3 3 13

Ungdomsklubbene 1 1 Uteområdet på Holla u.skole 2 2 * Mange er opptatt av at anleggene skal være i Lunde 6 Kommunens idretts- og friluftspolitikk 6.1 Visjon Visjon: Aktive sammen! 6.2 Mål og strategier Det er behov for å se idrett og fysisk aktivitet i en større sammenheng med kommunale utviklingsoppgaver innen: næring, reiseliv, kultur, skole, tettstedsutvikling, infrastruktur og folkehelse. Nedenfor er mål med strategier: Mål 1: God folkehelse Nome kommune skal: Etterstrebe lavterskeltilbud for brede grupper i befolkningen, som favner alle - barn til eldre. Ta initiativ til at et Friluftsråd skal opprettes enten i kommunen eller i samarbeid med andre kommuner. Ta initiativ til at turaktivitetene og turstiene organiseres, ved å f.eks. oppfordre til opprettelse av Nome turlag. Jobbe for trygge veier til fritidsaktiviteter. Ha fokus på at allemannsretten skal holdes i hevd og at det er tilgang til friluftsområder i nærområdet. Oppruste og bygge nye turstier, turveier og turløyper, herunder sykkelruter og skiløyper. Ha fokus på universell utforming av anlegg, hverdagsarenaer og aktivitetstilbud, også vinterstid. Være tilgjengelig med frisklivstilbud. Oppmuntre til rekruttering til allerede eksisterende aktiviteter Mål 2: Samarbeid med ulike aktører Nome kommune skal: Opprette møteplasser/dialogmøter for lag og foreninger to ganger i året. Her vil nettverksbygging mellom kommunen, lag og foreninger og næringslivet, samt kursing i f.eks. spillemiddelsøknad være viktige punkt. Legge til rette for tettere samarbeid gjennom dialog mellom kommunen og Nome idrettsråd, i henhold til samarbeidsavtalen fra 2003. Jobbe for å kunne bidra med kompetanse, være en støttespiller, rådgiver, tilrettelegger. Vurdere mulighetene til å forskuttere til store investeringer for lag og foreninger som bygger. Se på muligheten til å ha en koordinatorrolle for markedsførings- og informasjonsarbeid. Samarbeide med andre prosjekter / etater om f.eks. tettstedsutvikling og Samhandlingsreformen. Oppmuntre til samarbeid mellom lag og foreninger i forhold til anlegg og aktiviteter. 14

Se på muligheten til å leie ut minibuss til lag og foreninger for samkjøring: Aktivitetsbussen. Interkommunalt samarbeid Mål 3: Bolyst et attraktivt bosted Nome kommune skal: Satse på anlegg og aktiviteter som hindrer fraflytting og øker bolyst, samt fremmer tilflytting. Fremme et rikere og mer allsidig aktivitetstilbud, som er lett tilgjengelig og i nærheten for alle innbyggere. Markedsføre tilbudene vi har. Mål 4: Anlegg for alle Nome kommune skal: Jobbe for vedlikehold av eksisterende anlegg. Vise til at nærmiljøanleggene ved skolene og barnehagene er lov til å bruke utenom ordinær åpningstid. Satse på anlegg som fremmer barn og unge. Satse på nye anlegg, ordinære og nærmiljøanlegg som fremmer nye aktiviteter, gjerne i nærheten av skoler og barnehager. Se på mulighetene for sambruk av anlegg og samle aktiviteter der det allerede er aktivitet. Se på mulighetene for interkommunale samarbeid. Stille krav om universell utforming på alle nye anlegg. Tilrettelegge for anlegg og aktiviteter for alle aldersgrupper. Gi tilbud om kulturmidler. Tilrettelegge for spillemidler. Sikre arealer for friluft. Oppgradere kart ved behov. 7 Analyse av behov for aktivitet og anlegg Handlingsprogrammet for 2011 ble vedtatt av kommunestyret 9. desember 2010 og videreføres i denne planen. Behovet fra befolkningen inkludert ungdom, er svømmehall og treningsstudio. Dette mangler i Nome og gjør at de som driver med fysisk aktivitet i disse typer anlegg, per i dag, må reise til Bø eller Skien. I forhold til kommuneplanes ønsker om bolyst, er ikke dette optimalt. Kanskje man kan bruke eksisterende rom for treningsstudio, bruke ledige lokaler og treningsutstyr kan kjøpes brukt. Lunde videregående skole har et nyetablert treningsrom med utstyr, som de ønsker å diskutere angående allmennbruk. Det kan kun bygges én svømmehall i Nome, ettersom kostnadene er så store. Mulighetsstudiet for flerbruksanlegg på Ulefoss, burde igangsettes nå siden dette er en lang prosess. Det bør tas hensyn til at Nome, om noen år, vil ha et stort antall eldre. Det setter gjerne andre krav til behovet for idrettsanlegg og/eller til behovet for aktivitet. 15

Skjellaugfjellet har behov for utbygging. Det er et anlegg som krever samarbeid og som man burde jobbe for. De som kjører alpint reiser til Lifjell. Mange av hoppbakkene er ikke lengre i bruk. Hva bør gjøres med dem? For eksempel har IL Skade et hoppanlegg i Skjellaugfjellet med tre bakkestørrelser for nybegynnere, men disse har ikke vært i bruk de siste 15 årene. Tennisbanen ved Ulefoss idrettspark og Lunde idrettspark har behov for opprusting. Nomehallen må rehabiliteres og er i veldig dårlig stand på flere områder. Den universelle utformingen på de forskjellige anleggene er ok, men ikke i forhold til dagens standard, for eksempel Nomehallen og Ulefosshallen. I følge Plan og bygningsloven og loven Bedre tilgjengelighet ny lov mot diskriminering av funksjonshemmede er det krav om at alle offentlige bygg skal være universelt utformet. Dette er også et krav i spillemiddelbestemmelsene. Ved rehabilitering av anlegg er det derfor viktig at disse kravene etterfølges og at anleggene er i tråd med dagens krav til universell utforming. Turstier/løyper finnes det mange av. Det burde bli opprettet et Frilufsråd/Nome turlag som kan jobbe sammen for et bedre tilbud. Det er også et ønske å merke turstier/løyper og lage et skikkelig kart for alle aktiviteter på vår- og vinterstid. Et allaktivitetskart vil kunne gi en samlet oversikt over aktiviteter, anlegg, turstier, sykkelstier, løyper m.m. Arbeidet med et allaktivitetskart for kommunen kan også være en forløper for etablering av Nome Turlag. IL Skade ønsker å bygge en ballbinge på Lunde idrettspark. Det finnes allerede en ballbinge i nærheten; ved Lunde 10-årige skole. Er det da nødvendig å bygge en ny? Det er et stort behov for ballbinge ved Lunde idrettspark under turneringer, siden man ikke kan kreve å bruke skolens ballbinge. Lerduebane finnes allerede ved Holla jeger- og fiskelag er det behov for to? Det er behov for leirduebane om man vil holde stevner. Klubbhuset i Helgen ble ferdigstilt i 2004 og har eksistert fram til desember 2010, hvor det da ble totalskadd i brann. Det er derfor stort behov for å få på plass et nytt klubbhus. Helgen IL foretar i sine planer en utvidelse av klubbhuset, som en følge av behov og tilpasninger til dagens samfunn og med tanke på universell utforming. Paintball scoret høyt i spørreundersøkelsen i 8. klassene. Sommeren 2011 ble paintballbehovet delvis dekket ved at ungdomsgruppen i Helgen IL har paintball som en del av sine aktiviteter med oppmerkede baner og utstyr. Tilbudet er populært og Helgen IL leier også ut til andre grupper. 8 Arbeidsgruppas forslag til prioritering av anlegg Arbeidsgruppa har vurdert alle forhold ved planen nøye og tilrår at kommunestyret prioriterer disse anleggene politisk i planperioden. 16

Anlegg 2012-2015 1. Klubbhus i Helgen 2. Nomehallen, rehabilitering 3. Oppruste turstier/veier/løyper og utarbeide allaktivitetskart 4. Varmekabler/nett ballbingen Lunde 10-årige 5. Svømmehall 6. Skateanlegg i betong 7. Treningsstudio/senter 17

9 Handlingsprogram for anlegg 2012 2015, prioritert liste a. Handlingsprogrammet skal ha en varighet på 4 år og skal rulleres hvert år. b. Det tar utgangspunkt i vurdering av nye anlegg og områder, prioritert etter mål og strategier, med grunnlag i behovsvurderinger på aktivitetssiden. Her er også kartlegging av 8. trinn inkludert. c. Handlingsprogrammet skal inneholde handlingsprogram for anlegg og områder, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg med kostnadsramme over kr. 80 000,-, finansiering, drift og vedlikehold. Anlegg Ansvar Kostnad Driftsutgift Anleggsstart finansiering per år* 2012 2013 2014 2015 ST/F K PR ST/F K PR ST/F K PR ST/F K PR Ordinære anlegg Ulefoss kunstgressbane, USF 2.288 700 undervarme Nome ridehall Nome rideklubb 4.600 1.500 300 2.700 Tursti Øra-Torsnes Nome kom. 2.300 950 1.350 Elektroniske skiver 15 Lunde skytterlag 402 0 134 268 meter innendørsbane Søve rideanlegg, lysanlegg Hørdur MT 400 133 20 247 Islandshestlag Sagamoen lysløype IL Skade 2.675 700 500 740 Helgen klubbhus Helgen IL 2.500 700 125 Helgen klubbhus, lagerbygg Helgen IL 350 116 175 Nærmiljøanlegg Forklaring: ST/F - stat/fylkeskommune K - kommune PR - privat/dugnad * netto driftsutgift per år * tabellen er i 1000 kr. 18

10 Uprioritert liste for anlegg 2012 2023 Anlegg Ansvar Kostnad Driftsutgift Anleggsstart finansiering per år 2011 --------- ------ 2023 ST/F K PR ST/F K PR ST/F K PR ST/F K PR Leirduebane Hauglandstjønn Lunde jeger/fisk 1000 15 500 100 400 Diverse o-kart 2011-2013 IL Skade 220 1,5 100 35 85 Varmestue/garasje USF 100 10 30 Espevalen/Heggemoen Flytting av tennisbane, UIP USF 200 10 50 Sanitæranlegg Lunde flyplas Nome flyklubb 600 15 200 100 300 Hangar og Nome flyklubb 3000 30 1000 300 1700 vedlikeholdsfasiliteter Ti på topp merking og info IL Skade 30 Ballbinge, Lunde idrettspark IL Skade 1825 458 100 329 Mulighetsstudie for USF med flere 200 flerbruksanlegg på Ulefoss Flerbruksanlegg Ulefoss: USF med flere (svømmehall, skytebane, skatehall, treningssenter) Treningsstudio/senter med Nome kommune gruppe, spinning, vekter Svømmehall 25 meter Nome kommune Nomehallen, rehabilitering Nome kommune Skateanlegg under Ulefossbrua Holla skateboard klubb Sanitæranlegg og klubbhus Norsjø Golfklubb Nye garderober på Kåsa Skytter/flerbrukshus ved Tveitdammen skytebane Varmekabler/nett ballbingen Lunde 10-årige skole Klubbhus til Nome ridehall Oppruste turstier/veier/løyper: kart, benker, skilt, merking, benker, varmekabler, gapahuker, bålplasser og universelt utformet friluftsområder etc. IL Skade Holla skytterlag med flere Lunde 10-årige skole Nome rideklubb Nome kommune, lag og foreninger 19

Diverse rehab og nyanlegg Skatehall Isanlegg/kunstisanlegg Flerbruksanlegg Kjøre- og feltrittsbane Fiskeguide se Vinje kom Paintballanlegg Bowlinghall Rulleskibane Webkamera ved baner Boccia i Sluseparken Skjellaugfjellet, alpint rehabilitering/opprustning Helgen IL Helgen IL 20

11 Kart Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevant kart. Vedlagt kart gir oversikt over anlegg og friluftsområder i Nome kommune. 21

12 Litteraturliste St.meld.nr.14 (1999-2000) Idrettslivet i endring St.meld. nr 39 (2000-2001) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Strategiplan for idrett og friluftsliv (2011-2014), Telemark fylkeskommune Rapport: (2011) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosiale ulikheter Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, V-0798 KKD/2007 Kommuneplan for Nome kommune 2009-2018 Kulturplanen i Nome kommune: Kulturens kraft! (2010) Viktig og riktig, plan for endring i barnehagen og grunnskolen i Nome 2010 2014 22