Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Os (Hedm.) År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 16 1 5 36 98,4 2012 5 1 3 15 98,4 2011 16 1 4 50 99,3 2010 22 1 5 50 99,3 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene i tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Korrigert inntekt: Snitt = 100. Korrigert inntekt betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Denne analysen er basert på foreløpige Kostra-tall for 2012. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 54

Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 5 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg... 12 Barnevern... 16 Barnehage... 20 Helse... 24 Sosialhjelp... 27 Kultur... 30 Økonomi... 33 Enhetskostnader... 36 Nærmiljø... 39 Saksbehandling... 42 Vann, avløp og renovasjon... 45 Brukerperspektiv... 48 Kommunens nøkkeltall målt mot de beste... 50 Generelt om Kommunebarometeret... 54 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 54

Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 43 % 57 % 2012-barometeret 2011-barometeret 38 % 48 % 52 % 62 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 54

Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring 2013 2012 2011 2010 siste år Grunnskole (20 % vekt) 5,8 5,7 5,2 4,7 + Pleie og omsorg (20) 5,2 6,0 5,9 5,6 - Barnevern 5,2 5,8 4,1 5,5 - Barnehage 4,4 3,4 4,2 3,5 + Helse (7,5) 4,7 6,0 6,0 5,9 - Sosialhjelp (5) 3,5 4,4 3,6 4,6 - Kultur (2,5) 3,6 4,4 4,5 4,7 - Økonomi 3,1 2,5 3,1 3,6 + Enhetskostnader (5) 4,8 4,6 5,0 4,4 + Nærmiljø og klima (2,5) 3,3 3,9 4,1 5,7 - Vann og avløp (2,5) 2,2 5,8 5,8 5,2 - Saksbehandling (2,5) 5,1 4,4 4,8 3,9 + Brukerperspektiv (2,5) 3,5 3,1 2,3 1,4 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Grunnskole (20 % vekt) 32 31 80 176 4 2 3 4 6 5 12 17 Pleie og omsorg (20) 65 24 28 44 2 1 1 1 7 3 7 8 Barnevern 99 38 237 59 2 1 5 1 9 3 15 8 Barnehage 155 297 152 252 11 17 10 12 24 24 21 24 Helse (7,5) 78 19 14 26 2 1 1 1 9 2 2 6 Sosialhjelp (5) 261 173 287 143 11 6 13 6 31 25 31 20 Kultur (2,5) 159 88 89 70 10 6 6 5 21 11 9 8 Økonomi 313 369 327 265 17 18 14 13 30 31 28 27 Enhetskostnader (5) 220 256 177 268 15 16 12 18 7 14 6 14 Nærmiljø og klima (2,5) 348 253 270 41 21 18 17 2 27 15 18 1 Vann og avløp (2,5) 400 37 44 108 21 2 4 8 33 5 3 8 Saksbehandling (2,5) 92 167 127 257 3 7 6 15 4 7 3 20 Brukerperspektiv (2,5) 230 241 285 336 16 18 18 18 15 13 15 21 Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. I 2013-barometeret har de fleste kommunene forbedret et flertall av egne nøkkeltall. Dermed er lista hevet for å få en god plassering. Det er tradisjon for at Os havner høyt på totaltabellen. Nesten ingen sektorer trekker kommunen ned, mens gode plasseringer innen pleie og omsorg, barnevern og særlig grunnskole trekker opp. Helsetallene er også bra, målt mot resten av landet. Økonomitallene er fortsatt ikke veldig bra, men klart bedre enn tidligere. En hovedvekt av nøkkeltallene er bedre enn for ett år siden. Samlet får vi et meget godt inntrykk. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 54

De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet 2 6,0 6,0 2,3 5,8 6,0 5,6 5,5 4,1 5,1 3,0 5,1 2,9 4,1 2 Agdenes 4 5,1 4,3 5,6 3,7 4,4 5,7 3,0 6,0 5,1 2,7 5,1 3,6 5,2 3 Snillfjord 8 4,2 5,1 6,0 6,0 4,7 3,7 2,5 4,6 4,5 4,5 4,5 3,9 3,7 4 Audnedal 11 4,7 5,2 4,5 4,9 4,2 5,1 4,7 6,0 4,1 4,2 3,6 3,4 3,1 5 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 6 Halsa 23 6,0 4,6 3,2 5,0 4,9 6,0 3,2 2,1 4,7 3,3 3,3 4,2 1,8 7 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 8 Marnardal 26 4,0 4,6 5,3 4,5 4,5 6,0 4,0 6,0 4,8 2,4 5,7 3,0 4,8 9 Hornindal 42 3,9 4,8 4,0 4,6 6,0 4,0 2,8 5,0 5,6 6,0 4,9 5,6 1,4 10 Osen 44 4,7 5,0 5,7 4,5 4,8 5,9 2,9 4,3 3,6 5,1 4,5 2,3 3,9 11 Granvin 47 5,9 3,1 4,5 6,0 4,5 4,4 4,8 4,2 3,9 2,9 4,2 2,8 1,4 12 Etnedal 84 4,1 6,0 5,5 2,4 3,4 4,4 3,6 4,5 4,5 5,4 3,7 2,5 3,9 13 Bokn 87 5,0 4,3 2,9 5,6 6,0 4,6 6,0 6,0 4,0 3,6 3,4 3,3 1,0 14 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 15 Iveland 100 2,8 4,9 4,9 6,0 3,4 6,0 4,4 6,0 3,7 3,4 4,7 2,8 4,1 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 2 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 3 Engerdal 30 5,1 4,5 5,1 5,6 3,7 4,6 2,6 6,0 4,0 5,1 4,0 4,1 3,5 4 Alvdal 51 5,6 3,5 3,9 4,3 3,6 6,0 4,0 4,9 5,4 4,2 4,8 4,4 2,3 5 Tynset 58 6,0 4,4 3,9 3,5 3,5 4,3 3,5 3,8 4,1 5,3 4,6 4,3 5,2 6 Hamar 67 5,3 2,9 4,8 4,8 3,7 1,0 4,7 5,0 5,4 4,0 4,2 5,9 4,8 7 Rendalen 73 3,8 5,1 4,5 3,3 4,3 5,6 6,0 5,7 4,7 5,0 4,3 4,6 5,0 8 Folldal 114 6,0 3,0 2,6 3,5 5,3 5,5 4,8 4,3 3,8 3,0 5,3 3,5 1,0 9 Løten 138 3,4 3,4 4,8 4,3 2,6 3,0 2,7 5,3 6,0 5,6 5,6 4,0 5,8 10 Stor-Elvdal 166 3,8 4,6 3,4 6,0 2,4 4,7 5,6 3,3 4,3 5,4 4,9 3,2 2,7 11 Stange 208 4,0 2,7 4,5 3,9 2,0 2,3 2,8 4,8 5,1 6,0 6,0 4,5 5,8 12 Ringsaker 209 3,3 3,2 4,0 4,0 2,5 3,6 3,0 5,2 6,0 5,0 4,8 4,0 5,4 13 Grue 243 3,9 3,6 3,7 5,7 3,2 3,4 2,4 3,2 5,2 4,2 3,7 3,5 3,9 14 Sør-Odal 275 3,4 3,3 5,6 3,2 1,5 4,3 2,5 4,1 6,0 3,8 2,6 4,7 4,3 15 Våler (Hedm.) 283 3,5 4,4 3,6 3,2 2,3 3,3 4,0 4,2 3,8 6,0 5,3 4,7 4,3 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 54

De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å vise fram en alternativ og fleksibel gruppe kommunen kan sammenlikne seg med. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på nett. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Lom 1 5,7 4,6 5,0 5,8 5,7 5,1 5,5 5,1 3,8 6,0 5,6 3,5 6,0 2 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 3 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 4 Selbu 56 4,3 5,7 2,8 6,0 4,6 5,4 3,9 3,0 5,5 5,8 4,5 4,1 3,9 5 Surnadal 78 4,6 4,0 3,4 4,9 4,5 5,2 4,5 4,5 4,9 5,3 5,9 3,9 1,4 6 Åfjord 81 3,2 6,0 4,3 6,0 5,1 5,8 4,7 2,3 4,6 3,9 3,1 3,7 2,3 7 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 8 Rennebu 98 4,5 3,2 6,0 5,5 4,4 5,2 3,2 4,7 4,7 4,2 3,7 4,7 2,0 9 Snåsa 141 5,0 3,3 3,5 4,7 4,5 5,5 4,9 4,1 3,8 4,7 4,2 3,6 3,3 10 Sømna 157 3,6 5,7 3,1 3,5 4,3 4,1 2,9 4,0 5,4 2,7 5,6 5,5 5,0 11 Grane 158 3,7 3,6 4,9 5,4 6,0 4,0 2,6 5,7 4,2 3,0 5,7 4,4 2,0 12 Nærøy 161 3,5 5,7 2,6 5,1 3,7 5,5 2,9 2,8 5,0 4,8 3,7 4,7 5,0 13 Namdalseid 206 2,6 4,9 3,8 4,9 3,9 5,6 4,4 3,7 5,3 3,7 5,6 4,4 3,5 14 Sør-Aurdal 247 3,5 3,8 3,7 4,2 2,1 3,8 3,3 5,4 5,6 6,0 2,9 1,7 3,1 15 Nesset 264 4,1 4,8 4,5 2,6 4,4 5,5 3,1 2,8 3,6 4,6 5,8 5,0 2,5 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 54

Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Kilde: Innbyggerundersøkelsen 2010, Difi Antall svar: 7 Karakter Plassering Verdi (1-7) Hvor gode er tjenestene? Barnehage SFO Grunnskole Fastlege Sykehjem Skolehelsetjeneste Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan- og bygningsetaten Biblioteket Alt i alt Hvor nær idealkommunen er din kommune? Tilgang på hjemmehjelp Tilgang på hjemmesykepleie Tilgang på sykehjemsplass Oppvekstmiljø for barn Sikker skolevei Tilrettelagt for syklister Tillit til kommunepolitikerne Innsyn i dokumenter og saker Finne nyttig info på kommunens nettsider Bruke nettbaserte tjenester Forstå skriftlig informasjon fra kommunen Få rett person i kommunen i tale Få informasjon fra de ansatte Å klage til kommunen Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på spørsmålet. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 54

Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 5,0 4,7 4,5 57 70 74 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 4,8 4,1 5,3 4,8 71 115 59 68 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 4,0 4,9 180 84 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 4,8 5,6 71 23 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 4,7 74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 5,3 5,1 4,9 4,1 49 58 84 174 Antall elever per PC (5) 3,3 1,0 1,2 1,0 276 417 404 417 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,9 3,9 261 261 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,3 4,7 76 148 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 5,4 5,7 3,9 4,7 201 127 336 260 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 1 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 4,2 4,4 4,3 3,8 92 116 126 148 Åpningstid i SFO (5) 3,1 3,1 2,9 3,9 294 288 297 200 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Os-elevene presterer godt, både på nasjonale prøver og på avgangskarakterene (gjennomsnittlige grunnskolepoeng). Slikt samsvar er bra, og viser at elevene klarer seg godt målt mot resten av landet gjennom hele skoleløpet. Positivt er det også at andelen elever som ikke har fullført og bestått videregående, over tid er klart på vei ned ifølge statistikken Folkehelseinstituttet har satt sammen. Kommunen har registrert langt flere datamaskiner i skolen det siste året, det er ukjent for oss om det er en spesiell satsing eller dårlig registrering tidligere år. En liten del av lærerne på barnetrinnet står uten godkjent utdanning. På ungdomstrinnet er alle godkjente. I SFO er andelen med relevant utdanning klart på vei opp, det er bra. Åpningstiden i SFO er litt under middels. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 54

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 41,6 41,2 40,8 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 41,7 40,9 42,2 41,4 + 43,3 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 1,95 2,03-2,10 3,20 3,35-3,33 3,63 3,80 18,3 19,1 20,6 23,6 + 15,1 Antall elever per PC (5) 2,9 4,9 4,9 5,6 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 84 83 + 92 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 87 84 + 89 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,3 0,9 7,1 4,3-0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 39 43 46 54 + 10 Åpningstid i SFO (5) 22 21 21 24 + 30 De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Halsa 1 6,0 4,5 4,0 6,0 5,7 6,0 4,3 5,2 6,0 6,0 6,0 4,1 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Høylandet 12 4,5 3,3 4,2 6,0 6,0 5,4 4,6 5,6 5,4 5,6 5,4 4,9 4,6 4 Bremanger 22 5,3 5,3 5,0 4,8 4,9 5,7 5,8 4,4 3,5 3,2 2,6 5,4 2,4 5 Granvin 25 5,7 5,0 3,5 6,0 6,0 3,5 5,7 6,0 4,1 5,7 5,0 6,0 1,0 6 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 7 Ullensvang 69 3,4 2,2 5,3 4,1 3,9 6,0 5,3 3,9 3,9 3,2 5,7 2,9 1,9 8 Agdenes 75 2,4 4,8 4,6 5,4 6,0 4,2 5,5 1,0 1,0 5,2 6,0 2,3 4,8 9 Vegårshei 78 4,5 4,5 2,4 2,6 2,1 5,7 5,7 4,6 4,3 6,0 6,0 4,3 4,3 10 Bokn 83 5,0 6,0 1,0 3,9 6,0 3,5 6,0 5,9 5,9 1,0 6,0 5,5 3,9 11 Osen 111 3,8 5,9 3,5 5,8 3,5 3,5 4,9 4,7 4,6 4,7 4,2 3,2 2,5 12 Audnedal 115 4,1 4,2 6,0 3,2 2,3 3,5 4,7 5,9 4,3 6,0 6,0 4,4 1,0 13 Flatanger 116 6,0 3,8 1,0 2,9 1,3 5,1 5,9 2,8 4,3 3,7 5,7 5,2 4,1 14 Hjartdal 134 2,9 1,0 4,2 2,9 3,1 5,9 2,7 4,6 3,9 6,0 6,0 3,7 2,3 15 Hyllestad 139 3,7 5,2 3,3 3,9 6,0 5,3 3,7 2,3 1,0 1,0 1,0 6,0 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 54

De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Folldal 7 5,6 5,9 2,8 3,5 6,0 6,0 5,6 5,7 5,7 6,0 6,0 2,0 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Tynset 23 4,6 5,2 4,6 4,8 4,9 5,7 4,3 5,7 6,0 4,5 5,3 2,6 3,4 4 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 5 Alvdal 42 6,0 6,0 3,6 3,9 5,2 5,1 4,4 6,0 4,2 4,6 1,1 4,2 3,1 6 Hamar 60 3,4 3,3 6,0 5,0 4,4 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 7 Engerdal 72 5,0 4,9 4,0 2,9 1,5 5,1 4,3 2,1 5,4 6,0 6,0 6,0 2,3 8 Stange 203 2,5 2,8 5,3 3,4 3,1 3,0 2,6 4,3 5,0 5,8 5,9 3,9 3,6 9 Trysil 220 2,4 2,5 4,0 4,2 3,4 3,0 4,5 1,7 3,8 5,6 6,0 3,1 4,7 10 Grue 221 3,9 2,8 3,7 1,0 2,3 4,2 2,0 5,0 5,4 5,2 6,0 3,4 4,3 11 Rendalen 225 3,0 3,2 4,6 2,0 4,0 3,6 5,1 3,5 2,0 4,3 2,6 4,2 3,7 12 Stor-Elvdal 234 1,5 2,7 5,0 2,6 3,9 4,4 6,0 4,2 4,1 1,0 2,6 4,0 4,5 13 Våler (Hedm.) 267 1,3 1,8 2,9 4,2 2,6 3,6 5,0 3,8 4,1 5,3 4,4 4,2 5,0 14 Elverum 277 1,1 1,8 4,3 3,4 2,6 3,6 2,7 5,2 5,3 5,6 5,5 2,5 4,9 15 Løten 295 2,5 2,8 5,0 2,9 3,1 1,6 1,8 4,7 4,4 5,0 6,0 3,4 5,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år GRUNNSKOLE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42,2 253 318 0 0 171 104 0 0 + Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,3 43,5 43,1 42,9 213 215 241 179 199 200 174 240 + Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2,1 131 0 0 0 200 0 0 0 - Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3,4 144 0 0 0 211 0 0 0 - Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,8 0 0 0 0 0 0 0 0 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem 15,1 15,0 15,4 14,6 213 192 150 154 171 195 238 236 + år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1,6 275 296 260 286 151 133 168 144 + Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91,7 291 0 0 0 122 0 0 0 + Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88,8 258 0 0 0 148 0 0 0 + Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0,0 198 215 205 178 175 180 192 215 + Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0,0 175 172 178 133 153 160 159 195 + Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17,1 228 230 220 210 181 172 182 188 + Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,4 31,1 200 188 159 198 189 197 236 202 + FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 54

Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 179 2016 157-22 Lavere enn landet 2020 143-36 Lavere enn landet 2024 152-27 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 179 2016 160-19 Lavere enn landet 2020 149-30 Lavere enn landet 2024 164-15 Lavere enn landet Innbyggere 13-15 år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 90 2016 73-17 Lavere enn landet 2020 70-20 Lavere enn landet 2024 60-30 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå 2012 90 2016 73-17 Lavere enn landet 2020 70-20 Lavere enn landet 2024 65-25 Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 54

Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Andel årsverk m fagutdanning (20) 6,0 6,0 6,0 6,0 6 3 7 15 Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 3,1 3,2 3,5 2,9 181 163 151 216 1,5 1,7 1,3 2,0 346 337 376 296 3,7 4,6 3,4 2,3 147 71 195 305 4,4 4,2 2,8 2,2 56 57 163 223 Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 5,8 6,0 4,4 4,3 30 23 78 76 Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 2,5 2,1 3,8 3,7 226 279 98 97 Andel døgn som utskrivningsklar fra sykehus (5) 1,2 6,0 6,0 404 1 1 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 2 Årsverk pr. mottaker (5) 4,9 4,3 4,8 4,7 44 79 67 54 Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Nesten ingen kommuner i landet er så gode på å skaffe fagutdannet personell. Andelen har økt ytterligere det siste året bare 12 prosent står uten fagutdanning, snittet er 26 prosent. Imponerende. Kommunen har middels mengde korttidsplasser målt mot innbyggere over 80 år. Målt mot samme gruppe er sykehjemsdekningen (heldøgns omsorg) lav. Knapt halvparten av de over 80 som bor hjemme, får tjenester det er midt på treet. Hvor mange av dem som har omfattende pleiebehov, får vi ikke vite. Kommunen tildeler mer hjemmesykepleie, endringen fra noen år tilbake er stor. Det ble litt mindre praktisk bistand i fjor, men her ligger kommunen veldig høyt fra før. Derimot er det lite tid med lege og fysioterapeut i sykehjem, selv om andelen økte noe i fjor. Utskrivningsklare pasienter må ligge noen døgn på sykehus, ifølge statistikken fra Helsedirektoratet. Hva er årsaken til at kommunen ser ut til å ha blitt dårligere her? Forskjell på 80+ og 90+: Det er voldsom forskjell mellom gruppene 80 89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 54

feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa 80 89 er omtrent konstant de neste årene). Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Andel årsverk m fagutdanning (20) 88 87 86 85 + 84 Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 3 3 3 2-7 23 24 22 25-50 45 50 43 38-57 4,7 6,8 6,6 4,4 3,8 + 9,2 15,5 16,0 11,1 9,9-16,2 0,6 0,5 0,8 0,8 + 1,5 Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 32,5 0,0 0,0-0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 100 100 100 100 100 Årsverk pr. mottaker (5) 0,65 0,55 0,56 0,57 + 0,75 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Etnedal 17 6,0 3,7 2,4 1,9 3,5 4,8 4,7 3,3 6,0 5,3 1,0 2 Høylandet 20 6,0 3,9 4,6 6,0 3,5 1,0 2,0 3,5 6,0 5,5 1,8 3 Flatanger 23 6,0 3,5 3,9 5,8 3,5 6,0 1,1 1,2 6,0 5,3 3,7 4 Hægebostad 41 5,3 5,3 4,2 2,3 3,5 1,7 2,9 2,6 6,0 6,0 2,8 5 Vevelstad 51 5,0 6,0 6,0 3,5 3,5 1,0 1,1 1,5 6,0 6,0 2,6 6 Åmli 56 5,8 3,6 2,7 5,5 3,5 2,8 1,2 4,1 6,0 3,3 1,5 7 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 8 Audnedal 67 6,0 1,7 4,9 2,5 3,5 2,1 1,1 2,9 6,0 6,0 6,0 9 Snillfjord 73 5,5 1,8 4,1 2,4 3,5 2,2 5,9 2,2 6,0 6,0 3,0 10 Fosnes 74 5,3 2,4 4,2 3,7 3,5 6,0 1,0 3,5 6,0 1,7 2,2 11 Ullensvang 88 4,1 3,0 6,0 3,9 3,5 2,3 2,1 2,8 6,0 5,3 2,2 12 Osen 93 4,3 3,5 5,4 6,0 3,5 2,0 1,0 1,9 6,0 6,0 1,7 13 Namdalseid 103 5,3 1,9 4,4 6,0 3,5 3,7 1,8 2,8 1,0 5,3 2,9 14 Iveland 105 3,6 6,0 4,1 1,0 3,5 1,3 3,0 3,3 6,0 6,0 3,0 15 Hornindal 119 3,8 1,5 2,5 6,0 3,5 5,1 2,8 2,6 6,0 6,0 2,8 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 54

De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Åmot 34 4,8 5,6 3,7 3,7 3,6 4,2 1,4 3,1 4,1 5,5 3,2 2 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 3 Rendalen 75 5,5 3,5 1,0 3,1 3,5 2,7 1,6 4,1 6,0 5,5 1,9 4 Stor-Elvdal 150 4,8 3,9 3,4 6,0 5,1 1,1 1,7 1,4 4,9 6,0 1,0 5 Tolga 157 4,8 2,8 2,2 5,4 3,5 3,5 1,0 1,7 6,0 6,0 2,9 6 Engerdal 158 2,9 3,6 1,5 1,3 3,5 5,8 1,4 3,9 6,0 6,0 4,3 7 Tynset 172 3,3 3,1 5,2 4,0 4,1 2,7 4,6 1,2 4,2 6,0 4,9 8 Våler (Hedm.) 174 5,3 3,5 3,5 2,4 5,4 2,3 5,7 1,7 2,8 3,5 2,6 9 Trysil 227 4,3 4,4 3,0 1,1 5,4 5,5 3,5 2,6 1,8 1,0 4,1 10 Eidskog 251 3,8 3,4 1,0 3,9 4,9 1,4 3,0 3,2 3,3 5,8 1,8 11 Elverum 261 3,8 3,2 2,2 1,0 6,0 1,9 5,2 3,2 1,0 4,8 4,4 12 Grue 276 3,6 2,5 2,4 2,9 4,1 2,9 4,0 1,8 3,6 6,0 3,5 13 Alvdal 291 5,3 1,6 1,8 1,5 3,5 1,3 3,9 2,8 6,0 3,6 2,8 14 Løten 307 2,6 5,5 2,0 2,9 3,5 1,9 2,9 3,2 2,5 4,6 1,0 15 Sør-Odal 311 3,8 2,2 1,3 2,1 5,4 3,5 2,5 2,7 4,2 3,8 1,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år PLEIE OG OMSORG 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) 84 83 83 83 234 214 196 181 138 157 158 182 + Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ 7 7 6 6 220 228 188 186 126 136 169 160 + Sykehjemsplasser i % av befolkningen 80+ 50 49 51 48 202 177 182 164 131 152 166 170 + Andel av hjemmeboende over 80 år som 57 57 56 57 159 203 195 188 243 205 213 223 - får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort 5 5 5 4 86 74 65 59 82 92 86 82 + pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,2 9,2 9,3 9,6 181 199 175 264 208 195 213 126 - Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,2 16,1 15,8 14,2 236 221 251 245 158 166 138 134 + Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,5 1,3 1,2 1,2 239 240 230 173 144 157 165 211 + Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0,0 227 98 0 0 30 157 0 0 + Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 100 100 100 100 76 101 115 116 93 74 62 68 - Årsverk pr. mottaker (5) 0,75 0,67 0,64 0,67 237 218 199 184 145 166 190 210 + FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 54

Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per 2012. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere 67-79 år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2012 220 2016 252 32 2 1 Lavere enn landet 2020 302 82 6 1 Lavere enn landet 2024 318 98 7 2 Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 220 2016 254 34 3 1 Lavere enn landet 2020 305 85 6 1 Høyere enn landet 2024 322 102 8 2 Lavere enn landet Innbyggere 80-89 år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2012 96 2016 98 2 1 0 Høyere enn landet 2020 88-8 -3-1 Lavere enn landet 2024 99 3 1 0 Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 96 2016 98 2 1 0 Høyere enn landet 2020 92-4 -1 0 Lavere enn landet 2024 101 5 2 1 Lavere enn landet Innbyggere 90 år og over Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2012 22 2016 22 0 0 0 Lavere enn landet 2020 24 2 1 1 Lavere enn landet 2024 21-1 0 0 Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 22 2016 23 1 0 0 Lavere enn landet 2020 25 3 1 1 Lavere enn landet 2024 25 3 1 1 Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 54

Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 4,1 5,3 2,2 5,5 195 56 340 65 4,2 4,9 4,7 5,1 159 72 115 76 Andel barn med utarbeidet plan 6,0 5,5 5,8 4,9 1 101 55 165 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 5,8 4,3 4,2 40 217 166 2,8 3,0 2,7 3,4 133 148 192 145 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 2,7 4,2 1,6 2,3 155 121 348 227 Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 1 Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; denne andelen har vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Hver fjerde sak tok mer enn tre måneder å behandle i fjor. Andelen fristbrudd varierer veldig fra år til år, hva er årsaken til det? Ser vi på snittet siste fire år, er trenden klart negativ. Alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan, her har kommunen vært god i flere år og ligger langt foran landsgjennomsnittet. Bemanningen ble litt bedre, men ikke nok til å henge med den nasjonale utviklingen og ikke minst de aller beste derfor klart dårligere karakter selv om tabellplasseringen er nesten den samme. Os bruker noe mer på forebyggende arbeid ved skolehelsetjeneste og helsestasjon. En rapport fra NIBR antyder at slik innsats kan redusere behovet for tiltak i barnevernet i framtiden. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 54

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 25 10 50 7-0 23 16 19 14-5 Andel barn med utarbeidet plan 100 93 96 80 + 100 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 94 71 65 + 96 2 106 1 923 1 651 1 752 + 3 616 4,0 3,6 2,2 2,7 + 7,6 Innført internkontroll 1 1 1 1 1 De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Hægebostad 4 6,0 5,9 6,0 6,0 3,6 3,4 6,0 2 Snillfjord 6 4,8 4,2 6,0 6,0 3,7 6,0 6,0 3 Osen 37 4,1 6,0 4,5 5,8 1,9 3,7 6,0 4 Agdenes 43 6,0 6,0 4,3 5,8 1,8 1,7 6,0 5 Etnedal 60 4,5 2,2 5,0 4,7 6,0 4,7 6,0 6 Marnardal 85 6,0 3,9 5,1 4,4 4,1 2,0 6,0 7 Flå 88 2,3 4,4 5,0 5,7 6,0 3,6 6,0 8 Tranøy 94 3,5 6,0 5,1 4,7 3,5 2,2 6,0 9 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 10 Åmli 105 1,9 1,9 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 11 Lyngen 121 3,9 4,6 3,5 5,1 3,9 2,8 6,0 12 Iveland 128 2,3 5,2 4,2 5,2 3,5 3,4 6,0 13 Midsund 136 6,0 4,1 5,4 5,5 1,3 1,0 6,0 14 Flatanger 138 3,5 6,0 3,5 4,0 2,6 2,6 6,0 15 Bø (Nordl.) 181 3,5 1,5 5,6 3,6 3,5 4,8 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 54

De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sør-Odal 42 5,4 5,7 6,0 5,9 2,1 1,6 6,0 2 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 3 Engerdal 108 4,3 4,6 1,5 2,7 1,8 6,0 6,0 4 Løten 157 4,4 3,3 3,6 3,7 4,9 3,1 6,0 5 Hamar 159 5,0 4,3 4,5 3,4 3,2 1,8 6,0 6 Åmot 177 5,0 4,4 5,0 3,4 1,4 2,0 6,0 7 Stange 195 4,7 3,4 5,4 3,7 2,8 2,0 6,0 8 Rendalen 201 5,1 2,8 3,2 1,4 1,9 4,6 6,0 9 Nord-Odal 209 3,2 3,5 5,8 5,0 2,3 2,5 6,0 10 Kongsvinger 236 4,7 3,1 4,2 2,7 1,9 2,9 6,0 11 Ringsaker 262 4,1 3,1 4,1 4,6 2,4 1,6 6,0 12 Åsnes 269 4,5 3,2 1,0 1,0 4,3 3,3 6,0 13 Alvdal 276 5,1 3,2 1,7 2,3 3,6 1,9 6,0 14 Tynset 280 5,6 2,6 2,9 2,5 2,4 1,8 6,0 15 Elverum 287 3,5 1,6 5,1 4,3 3,4 2,3 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEVERN 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) 0 0 0 0 220 188 184 170 162 199 208 220 + Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt 5 6 7 5 216 198 195 191 198 221 222 226 + siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan 100 100 100 100 181 243 202 230 175 138 181 146 + Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år 96 96 93 300 343 0 0 118 76 0 0 + Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 3616 3148 3044 2756 319 310 309 0 69 118 118 0 + Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 7,6 5,6 5,6 5,8 306 243 217 237 71 162 133 108 + Innført internkontroll 1 1 1 1 41 47 36 53 16 36 27 35 + FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 54

Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet 2008 6,5 4 4,3 4,1 2009 5,5 4,6 4,3 4,2 2010 6,1 5,2 4,8 4,5 2011 8,6 5,6 5,2 4,7 2012 8,8 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet 2008 32 51 58 50 2009 67 52 56 50 2010 78 50 56 49 2011 65 46 59 48 2012 69 : : 47 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 54

Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 4,7 3,7 6,0 255 315 3 Andel assistenter med relevant utdanning 2,8 3,8 4,0 2,5 204 128 102 221 Leke- og oppholdsareal per barn 2,2 1,8 1,8 1,9 214 256 267 271 Antall barn per årsverk (15) 2,9 2,6 2,6 3,3 214 338 218 212 Oppholdstimer per årsverk i 3,9 2,9 3,3 4,2 125 208 152 96 kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) 2,4 2,4 1,0 271 276 344 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Hva forteller tallene? 5,2 5,2 3,5 3,2 64 64 144 167 1,0 1,0 1,0 1,0 237 243 240 239 Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Om lag hver tidende styrer og leder mangler pedagogisk utdanning. En av tre assistenter har relevant utdanning, det er omtrent som landsgjennomsnittet. Barnehagene har blitt litt romsligere per barn, og bemanningen har gått opp igjen etter et kraftig fall i fjor. Det bekreftes også av oppholdstimer per årsverk. Men nesten alle har blitt bedre her. En liten andel minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge tallene. Den utfordringen har kommunen til felles med en rekke andre kommuner. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 54

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 9,1 16,7 0,0 + 0,0 32 37 41 25-67 Leke- og oppholdsareal per barn 6,0 5,6 5,5 5,4 + 10,7 Antall barn per årsverk (15) 6,2 7,6 6,4 6,4 + 4,9 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) 10 315 11 717 10 606 10 049 + 8 456 Andel ansatte som er menn (5) 3 3 0 + 12 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) De beste i kommunegruppa 92 92 73 71 100 0 0 0 0 100 Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Iveland 1 6,0 6,0 4,3 5,3 5,6 3,8 6,0 6,0 2 Lyngen 2 6,0 5,6 4,0 5,5 5,5 2,0 6,0 6,0 3 Granvin 5 6,0 4,5 6,0 5,5 5,0 1,0 6,0 1,0 4 Snillfjord 6 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 1,0 3,5 1,0 5 Bø (Nordl.) 18 3,5 4,8 4,9 5,8 5,8 1,0 6,0 2,0 6 Høylandet 30 6,0 1,3 3,4 5,0 5,0 5,1 3,5 3,5 7 Flå 31 6,0 1,5 5,2 3,1 6,0 1,0 3,5 6,0 8 Bokn 37 6,0 4,0 4,0 3,9 5,4 1,0 3,5 1,0 9 Fosnes 45 6,0 3,6 2,5 5,0 5,2 1,0 3,5 1,0 10 Flakstad 50 3,9 1,0 6,0 5,8 5,7 3,8 4,1 1,0 11 Fedje 53 6,0 1,5 2,8 4,8 4,5 1,0 3,5 6,0 12 Vevelstad 55 6,0 2,2 5,1 3,1 4,1 6,0 3,5 1,0 13 Bremanger 79 5,4 2,9 2,7 3,9 3,0 3,1 6,0 1,0 14 Halsa 87 4,4 3,8 2,2 4,3 5,0 1,0 3,5 6,0 15 Åmli 92 6,0 4,5 4,9 2,4 3,8 1,0 3,1 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 54

De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Eidskog 8 6,0 4,1 6,0 4,8 3,3 5,2 4,2 6,0 2 Stor-Elvdal 14 6,0 1,6 3,2 5,5 5,6 5,8 5,2 1,0 3 Grue 34 6,0 3,3 4,0 4,3 3,6 2,5 4,7 2,0 4 Engerdal 38 6,0 5,6 1,6 3,1 4,1 1,0 6,0 1,0 5 Nord-Odal 52 6,0 3,4 3,7 4,6 2,9 1,0 3,5 6,0 6 Åmot 99 5,5 3,3 3,9 4,1 2,8 5,1 2,8 1,0 7 Hamar 105 6,0 2,4 2,4 3,4 3,2 5,2 3,5 1,3 8 Åsnes 123 5,6 3,7 1,9 1,7 2,3 2,9 6,0 3,5 9 Elverum 146 5,7 2,5 1,8 3,1 1,8 4,1 3,7 6,0 10 Tolga 149 6,0 4,8 1,7 1,0 2,4 1,0 6,0 1,0 11 Os (Hedm.) 155 4,7 2,8 2,2 2,9 3,9 2,4 5,2 1,0 12 Kongsvinger 177 6,0 4,4 1,5 1,7 1,4 4,7 3,1 6,0 13 Løten 183 5,6 4,1 1,7 2,7 2,7 3,8 2,9 2,9 14 Alvdal 184 3,9 1,8 2,3 2,7 4,3 3,5 6,0 1,0 15 Ringsaker 213 5,5 2,1 1,9 2,4 3,1 3,8 3,5 1,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEHAGE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) 0 0 0 0 192 166 70 38 143 159 58 39 + Andel assistenter med relevant utdanning 67 60 64 60 239 226 222 180 168 174 176 212 + Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9,9 205 199 228 233 164 166 150 139 + Antall barn per årsverk (15) 4,9 5,3 4,7 5,0 363 58 225 238 39 349 141 142 + Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) 8456 9055 8081 8468 323 90 210 208 101 335 217 219 + Andel ansatte som er menn (5) 12 12 12 12 172 172 169 163 171 169 152 133 + Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) 100 100 100 100 0 150 121 0 0 129 137 0 Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 100 100 100 100 61 86 96 92 58 35 40 48 + FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 54

Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå 2012 92 2016 96 4 3 Høyere enn landet 2020 105 13 11 Høyere enn landet 2024 114 22 19 Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå 2012 92 2016 100 8 7 Høyere enn landet 2020 114 22 19 Høyere enn landet 2024 129 37 32 Høyere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 54

Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 3,8 3,6 3,8 3,8 91 94 94 89 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (15) 4,6 5,1 5,3 146 103 67 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 3,2 3,2 3,1 162 162 173 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 2,7 2,7 3,1 2,8 197 197 144 163 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 6,0 6,0 6,0 6,0 3 4 1 2 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 5,0 5,4 5,7 5,8 89 51 37 36 Medisin psykiske lidelser (5) 4,8 4,9 4,8 4,5 85 86 99 104 Reservekapasitet fastlege (5) 3,0 2,9 2,7 2,6 68 75 91 89 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) Hva forteller tallene? 1,1 1,1 1,2 1,1 347 406 361 367 Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er bedre enn i mediankommunen, men langt etter de beste. Men det er ganske god kapasitet på fastlegelisten (25 prosent). Det blir flere innleggelser på sykehus fra Os, men kommunen er fortsatt bedre enn snittet. Medisinbruken innen de tre kategoriene vi har tatt med, indikerer også en relativt sunn befolkning. Kommunen regnskapsfører ingen netto utgifter til forebygging. Dette er et område der de fleste kommunene nå bruker betydelig mer penger enn før. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 54

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 14,7 14,7 14,7 14,8 20,9 Antall innleggelser pr 1.000 innb. (20) 249 236 230-203 Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 73 73 70 168 4,9 4,9 4,9 4,9 14,7 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 15 15 14 12-20 Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 125 119 114 110-115 Medisin psykiske lidelser 104 105 107 108 + 88 Reservekapasitet fastlege 125 123 121 122 + 165 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger 0-15 0 0 + 604 De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Fedje 3 6,0 4,1 6,0 1,0 6,0 3,3 6,0 6,0 6,0 2 Høylandet 5 5,6 4,7 3,8 3,7 4,8 3,1 5,5 2,6 6,0 3 Vevelstad 6 5,7 3,6 3,5 5,4 6,0 2,8 4,8 1,4 6,0 4 Bokn 8 2,6 6,0 3,8 6,0 4,7 3,1 4,1 2,2 6,0 5 Hornindal 16 3,7 5,5 2,8 2,9 6,0 6,0 6,0 1,1 3,6 6 Halsa 65 3,0 3,2 4,1 6,0 5,4 5,3 4,3 2,6 1,4 7 Osen 72 5,6 1,0 3,5 1,0 2,4 3,5 4,0 3,1 6,0 8 Snillfjord 76 2,1 6,0 6,0 3,9 1,5 4,1 5,3 2,7 2,0 9 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 10 Hjartdal 80 5,8 3,7 3,5 5,3 1,8 1,6 3,4 2,4 3,1 11 Ullensvang 92 3,8 2,5 2,4 3,0 5,8 5,9 6,0 2,7 1,9 12 Utsira 96 1,0 6,0 1,0 1,0 3,7 2,1 2,9 6,0 6,0 13 Marnardal 97 2,7 6,0 4,0 2,1 5,1 3,0 2,7 1,3 2,7 14 Granvin 101 4,8 4,0 6,0 1,0 2,1 2,6 6,0 5,9 1,8 15 Midsund 103 3,4 4,9 3,5 4,4 4,1 4,5 5,2 1,6 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 54

De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Folldal 41 4,8 4,5 1,0 4,1 3,6 5,2 4,6 2,6 3,5 2 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 3 Rendalen 129 3,8 4,0 3,8 3,6 3,3 3,8 1,9 6,0 1,7 4 Engerdal 189 6,0 2,7 1,0 3,4 3,1 3,7 5,5 3,8 1,0 5 Hamar 192 2,5 3,3 2,5 3,1 4,5 3,8 2,4 1,2 3,2 6 Alvdal 207 2,9 4,4 2,7 1,0 4,0 4,7 5,2 1,9 1,8 7 Tynset 231 2,3 3,6 3,8 2,2 4,7 5,6 4,6 1,0 1,0 8 Tolga 238 4,5 1,5 3,9 3,0 1,8 5,3 6,0 3,7 1,0 9 Grue 265 2,0 3,7 3,6 2,8 1,0 2,4 3,8 2,9 3,5 10 Løten 357 2,2 2,9 3,5 2,8 2,0 1,5 2,5 1,4 3,0 11 Ringsaker 360 1,8 2,8 2,9 2,5 2,7 3,3 3,0 1,7 2,2 12 Kongsvinger 361 1,3 3,5 2,8 2,8 2,5 1,6 1,2 1,7 3,3 13 Stor-Elvdal 365 3,9 3,5 2,6 2,0 1,6 3,4 2,5 2,2 1,0 14 Elverum 370 2,5 3,2 2,6 2,1 2,4 2,0 2,4 1,2 2,7 15 Våler (Hedm.) 373 2,2 1,3 3,6 4,5 1,0 1,0 3,0 1,5 3,5 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år HELSE 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Andel legeårsverk per 10.000 innb. (15) 20,9 22,0 21,0 20,8 203 176 193 173 143 196 162 197 + Antall innleggelser pr 1.000 innb. (20) 203 208 208 200 229 0 0 228 199 0 0 - Helsesøstreårsverk pr. 10.000 innb. 0-5 år 168 168 164 0 207 0 0 0 170 0 0 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innb. 14,7 14,7 11,5 13,6 0 237 105 152 0 93 221 161 Diabetesmedisin, per 10.000 innb. 20 19 18 17 66 34 22 17 351 387 401 406 - Hjerte/karmedisin, per 10.000 innb. 115 114 111 108 56 36 32 27 366 389 392 399 - Medisin psykiske lidelser 88 91 91 88 254 197 122 86 162 224 300 336 + Reservekapasitet fastlege 165 162 165 171 143 139 145 153 190 209 200 207 - Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger 604 504 560 553 235 256 228 0 141 154 180 0 + FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 54

Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt stønadslengde 18-24 år (15) 3,9 3,8 3,9 3,8 147 194 151 156 Snitt stønadslengde 25-66 år 3,2 3,2 2,4 1,8 233 232 314 354 Andel som går over 6 måneder på stønad 3,9 4,7 2,7 2,6 154 82 263 275 Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad 1,8 2,3 162 112 Andel mottakere med individuell plan (5) 3,7 4,0 6,0 38 37 9 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 1,7 2,4 4,4 172 121 44 Sosialmottaker per årsverk 6,0 6,0 6,0 5,9 12 7 11 36 Telefontid for brukere, timer per uke (5) 1,0 6,0 6,0 5,3 381 17 20 34 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 1,0 1,5 2,1 5,0 376 360 325 66 Andel avslåtte søknader om kommunal bolig 3,1 4,0 2,0 4,3 258 238 349 225 Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger 6,0 6,0 4,3 6,0 1 1 311 1 Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadslengden gikk marginalt opp, men særlig for de under 25 år er den fortsatt kortere enn i mediankommunen. En av fire går mer enn seks måneder på stønad, hovedmålgruppa for kvalifiseringsprogrammet. Hvor mange som mottar kvalifiseringsstønad, mangler vi tall for de to siste årene. Vi vet heller ikke om kommunen fortsatt bruker individuell plan som verktøy, eller hvor mange som fikk gjeldsråd i fjor. Hele seks av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntektskilde, så opplysninger om oppfølgingen vil være veldig interessant. Telefontiden for brukerne er oppgitt å ha blitt veldig mye dårligere det siste året. Kommunen avslo drøyt fire av ti søknader om kommunal bolig i fjor. Den har ingen midlertidige løsninger i sitt botilbud, ifølge tallene. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 54

Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB 10 2012-13 2013 Snitt stønadslengde 18-24 år (20) 3,4 3,2 3,5 3,6-2,0 Snitt stønadslengde 25-66 år 4,2 4,0 4,9 5,3-2,3 Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad (5) 24 19 34 36-11 31,6 35,0 91,4 Andel mottakere med individuell plan (5) 9 11 18 18 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 11 25 59 78 Sosialmottaker per årsverk 9 10 11 15 + 10 Telefontid for brukere, timer per uke (5) 22,0 38,0 38,0 38,0-37,5 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger De beste i kommunegruppa 61 53 48 27-20 42 32 58 25-0 0 0 2 0 0 Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Halsa 12 5,1 4,7 4,9 5,3 3,5 5,6 5,3 1,0 5,4 5,5 6,0 2 Lyngen 13 5,8 5,4 6,0 6,0 3,5 2,0 4,5 6,0 3,8 3,5 4,7 3 Marnardal 16 5,4 5,3 6,0 6,0 3,5 2,7 4,9 6,0 4,4 2,5 6,0 4 Iveland 18 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 1,8 5,6 6,0 5,0 4,6 3,4 5 Bremanger 20 6,0 5,0 5,8 6,0 3,5 3,5 5,1 6,0 1,1 3,5 6,0 6 Osen 29 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 2,7 5,3 6,0 5,7 6,0 6,0 7 Agdenes 39 3,9 4,1 4,2 3,5 3,5 6,0 4,2 6,0 4,9 6,0 6,0 8 Rømskog 40 4,8 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 2,8 6,0 4,9 6,0 6,0 9 Høylandet 41 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 10 Namdalseid 43 5,1 5,9 3,5 3,5 3,5 6,0 3,0 1,0 5,3 6,0 6,0 11 Flakstad 68 4,3 6,0 5,4 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 4,4 2,5 6,0 12 Åmli 80 4,9 5,0 5,8 3,5 3,5 3,5 2,9 6,0 2,7 4,4 5,0 13 Audnedal 90 4,9 5,1 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 3,5 3,5 6,0 2,8 14 Hjartdal 92 5,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 4,9 1,0 3,6 3,7 5,0 15 Vevelstad 105 3,5 2,9 3,9 3,5 3,5 3,5 5,5 6,0 3,5 6,0 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 54

De beste i fylket Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Alvdal 19 5,5 4,1 5,1 3,5 3,5 3,5 5,0 6,0 4,0 5,5 6,0 2 Rendalen 46 4,3 5,3 5,8 3,5 3,5 3,5 4,3 1,0 4,9 5,6 6,0 3 Folldal 50 6,0 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 5,3 4,4 6,0 4 Stor-Elvdal 131 3,9 4,2 4,6 3,5 3,5 3,5 5,1 4,3 3,2 3,5 3,5 5 Engerdal 136 4,5 4,7 4,9 3,5 6,0 2,6 2,6 6,0 2,1 3,5 3,5 6 Sør-Odal 166 4,0 4,5 4,5 2,3 3,5 3,5 3,6 6,0 3,4 3,0 2,5 7 Tynset 167 4,8 4,2 4,7 3,4 3,5 3,5 4,4 6,0 1,5 2,1 6,0 8 Åmot 198 3,9 3,8 4,2 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 4,3 6,0 9 Ringsaker 251 3,3 2,9 3,2 2,0 1,6 1,0 3,8 6,0 3,9 5,8 3,6 10 Nord-Odal 259 1,5 3,8 3,6 1,2 2,3 1,6 4,5 6,0 4,6 5,7 4,7 11 Os (Hedm.) 261 3,9 3,2 3,9 3,5 3,5 3,5 6,0 1,0 1,0 3,1 6,0 12 Tolga 268 4,9 2,8 2,8 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 2,5 6,0 13 Grue 271 3,4 3,5 3,6 2,0 3,5 3,5 3,8 4,3 2,2 4,1 6,0 14 Våler (Hedm.) 279 1,8 3,8 3,2 1,2 1,9 3,5 4,8 6,0 4,2 4,0 6,0 15 Løten 306 2,8 1,0 1,3 1,3 2,2 6,0 3,7 6,0 3,8 6,0 4,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år SOSIALHJELP 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Trend Snitt stønadslengde 18-24 år (20) 2,0 1,6 2,0 2,1 123 266 194 186 229 100 159 190 - Snitt stønadslengde 25-66 år 2,3 2,0 2,2 2,3 108 309 233 253 274 94 169 152 - Andel som går over 6 måneder på stønad 11 11 11 13 181 208 206 219 160 147 146 140 + Mottakere av kvalifiserings-stønad som andel av mottakere over 6 91 100 123 110 87 114 114 0 143 155 97 0 - mnd på stønad (5) Andel mottakere med individuell plan (5) 17,9 16,4 17,1 17,2 64 56 67 69 80 96 82 54 - Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 78 75 83 86 84 87 100 113 102 129 155 143 - Sosialmottaker per årsverk 10 13 12 14 221 140 222 137 95 218 201 282 + Telefontid for brukere, timer per uke (5) 37,5 38,0 38,0 40,0 232 87 99 202 49 218 97 141 + Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 20,1 19,8 18,2 19,3 143 169 191 187 233 225 200 200 - Andel avslåtte søknader om kommunal bolig 0 0 0 0 167 149 141 146 142 190 182 181 + Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger 0 0 0 0 93 96 81 91 107 118 121 96 - FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 29 AV 54