Atferdssenter for smådyr tilbyr Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger
Nå også: Utdanning Veterinær DipCABC, Southampton, 2007 masterprosjekt Jobber 21 års erfaring smådyrpraksis Atferdskonsulent siden 1995 Atferdssenter for smådyr 100% 2003-2012 Nedre Glomma Dyreklinikk siden 1.okt 2015 Medlem Norsk atferdsgruppe for selskapsdyr European Society for Veterinary Clinical Ethology
Problematferd
Problematferd hos den unge hunden Hvem, hva og hvorfor!
Hvem? Nybegynner-eier Vanlige raser: Valpetester ved 8 uker
Hva er problematferd? Problematferd deles vanligvis inn i tre kategorier: Relasjonsproblemer mellom hund og eier Eieren oppfatter det som et problem Samfunnet ser det som et problem
Hva er viktige risikofaktorer for problematferd? Arv Rase Linjer Miljø Oppdretteratferd Miljøtrening/sosialiser ing Leveringsalder Eiers atferd Miljøtrening/sosialiser ing Treningsmetoder
Læring interaksjon mellom atferd og miljø 9
Hvert lille valg vi gjør i håndteringen av valpen får konsekvenser for atferden senere.
Problematferd starter tidlig!
Første tegn til problem: Valpen trekker i båndet-forsterker stress Valpen ignorer fremmede mennesker som vil hilse Valpen reagerer med å gjemme seg når andre hunder varsler med bjeffing
Hvor vanlig er atferdsproblemer? I Danmark i 1999 var atferdsproblemer årsak eller medvirkende årsak til avlivning av 25% av hundene. 2/3 av hundene som ble avlivet pga aggresjon ble avlivet før de var 3 år (Lund, 2005) Insidens av problematferd i Danmark 27,9% Lund, 2001) 46% av deltakere på valpekurs og 55% av deltakerne på grunnkurs oppgir at de har problemer med hundens atferd (Kleppe og Nydal 2002)
Prævalens af adfærdsproblemer erkendt af ejeren 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 3.3 6.5 5.4 5.6 3.0 Andre problemer = 14.6% Kilde: Jørgen Damkjer Lund, Dyrenes Beskyttelse 2.0 1.2 1.5 1.0 0.7 0.5 0.0 Angst/fobier Andre hunde Voksne i fam. Andre hunde Alene-hjemme Mgl. lydighed Frem. personer Børn i fam. Frem. personer Aggression rettet mod Frygt for
Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling Nej Ja Kilde: Jørgen Damkjer Lund, Dyrenes Beskyttelse 10.00 5.00 3,7 5,0 6,2 3,0 0.00 Angst/fobier Andre hunde Voksne i fam. Andre hunde Alene-hjemme Mgl. lydighed Frem. personer Børn i fam. Frem. personer Aggression rettet mod Frygt for
Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,2 20,0 34,4 23,5 25,8 Problem for ejeren Ikke taget stilling Nej Ja Problem for ejeren (%) Kilde: Jørgen Damkjer Lund, Dyrenes Beskyttelse 10.00 5.00 33,0 29,0 11,0 17,7 0.00 Angst/fobier Andre hunde Voksne i fam. Andre hunde Alene-hjemme Mgl. lydighed Frem. personer Børn i fam. Frem. personer Aggression rettet mod Frygt for
Hjælp til løsning af adfærdsproblemer Nuværende (N = 367 hunde) Tidligere (N = 223 hunde) Søgt hjælp 22,9% 84 32 Ikke oplyst 8,7% Søgt hjælp 35,0% 78 12 Ikke oplyst 5,4% 251 133 Ikke søgt hjælp 68,4% Ikke søgt hjælp 59,6% Kilde: Jørgen Damkjer Lund, Dyrenes Beskyttelse
Hjælp søgt i forbindelse med erkendte adfærdsproblemer 7.00 6.00 5.00 4.00 3.00 23,3 15,3 26,8 31,5 Hjælp søgt Ikke oplyst Nej Ja Andel af ejerne, som havde søgt hjælp 33,3 Kilde: Jørgen Damkjer Lund, Dyrenes Beskyttelse 2.00 50,0 52,6 1.00 11,1 42,9 0.00 Angst/fobier Andre hunde Voksne i fam. Andre hunde Alene-hjemme Mgl. lydighed Frem. personer Børn i fam. Frem. personer Aggression rettet mod Frygt for
Hvorfor? Risikofaktorer for problematferd Arv Kjønn Treningsmetoder (belønningsbasert vs straffebasert, grensesetting) Trenerferdigheter Sosialisering og miljøtrening Helseproblemer i ung alder Trening/Tur-kultur (hund i bånd vs fri) Burbruk Leveringsalder Dominans/lederskaps-tanke
Arv (Bakken, 1996)
(Bakken, 1996)
Atferd Arvelighet Aggresjon mot familiemedlemmer 0,34 Aggresjon mot andre mennesker 0,59 Aggresjon mot andre hunder 0,16 Bjeffer ved besøk 0,32 Bjeffer alene hjemme 0,29 Bjeffer i møte med andre hunder 0,09 Ødelegger inventar 0,13 Redd fremmede mennesker 0,34 Aktivitet inne 0,02 Rømmer 0,06 (Bakken 1996)
Forskjeller mellom tisper og hanner Atferdsymptom % Tisper % Hanner Aggresjon fremmede m 24 % 22 % Aggresjon hunder 20 % 35 % Aggresjon mot eier 11 % 24 % Separasjonsproblemer 9 % 9 % Angst 16 % 11 % Treningsproblemer 20,5 % 20 % Kleppe og Nydal, 2001, 494 hunder, 1998-2001, Til atferdskonsultasjon
(Notari og Goodwin, 2007) 24
Treningsmetoder og grensesetting, Randi Tillung,MSc 2006 Mindre Påvirkning på hunden Mer Ikke sosial frykt Frykt for fremmede mennesker og hunder Lydighet Jaging Treningsproblemer Aggresjon mot fremmede mennesker Treningsproblemer Begge treningsmetoder (straff og belønning) Straff Belønning Grensesetting Aktivitet/urolighet Opphisselse Separasjonsrelaterte problemer Treningsproblemer Lydighet Lydighet
Treningsmetoder og grensesetting Trenerferdigheter Gry Eskeland, MSc 2008 Randi Tillungs deltakere som referansegruppe (N=939) Egen klientgruppe med problematferd (N=37) Klientgruppen skilte seg ut ved å ha færre år med erfaring, trente ikke aktivt med hunden i dag og heller ikke i valp-unghund perioden. 56,8 % var kastrert (8,9 % i referansegruppen) Flere svarte at de hadde lav grad av grensesetting, eller veldig strikt grad av grensesetting
Straff - risikofaktor for problematferd? (GE) Konsistens og forutsigbarhet av straff bedre lydighet mindre frykt for fremmede mindre frykt for andre hunder ingen andre signifikante assosiasjoner Frekvens og intensitet av straff mer separasjonsrelaterte problemer mer ekstrem aktivitet og stereotypier mer opphisselse mer oppmerksomhetssøkende atferd mer jaging dårligere lydighet mindre frykt for fremmede
Oppdragelsesmetoden vs. lydighet og problematferd? Belønning bedre lydighet mer aktivitet og stereotypier mer aggresjon mot fremmede hunder mer oppmerksomhetssøkende atferd mindre jaging og urinering/defekering innendørs Grensesetting mindre frykt for fremmede mindre frykt og aggresjon mot fremmede hunder mindre bjeffing mindre opphisselse mindre frykt for objekter, lyder mer grensesetting = bedre lydighet
Eier Konklusjon Hund Hund Konsekvent Bestemt og streng grensesetting Bedre lydighet Færre problemer Kun korrelasjoner Årsak og effekt ikke testet
Sosialisering og miljøtrening Appleby 1997 Frykt 68,2% oppdrettet i fjøs, skjul, stall eller garasje 94% flyttet til nåværende hundeeier etter fylte 8 uker Liten erfaring i urbane miljø Aggresjon mot fremmede mennesker Oppdrettet i fjøs, skjul m.m. Liten erfaring i urbane miljø
Leveringsalder Hva vet vi? 94% flyttet til ny eier etter 8 uker Hvilken alder anbefales? 8 uker (+/- 1 uke)
Hvordan kan klinikken hjelpe? Valpekvelder Samarbeid med hundetrener/atferdskonsulent Oppdretterkvelder
Helseproblemer i ung alder Hva vet vi? Valper som har vært syke fra 0-16 ukers alder Separasjonrelatert bjeffing (Serpell, 1995) Mer dominans-aggresjon, separasjonsrelaterte problem, bjeffing, frykt for fremmede og barn (Jagoe, 1994) Hva bør vi gjøre? Ikke glem hvor viktig denne perioden er for valpen: Eks. bruddskader Eks. fremmedlegeme
Trening/Tur-kultur (hund i bånd vs fri)
Burbruk
Dominans/lederskapstanke Innfallsvinkelen er styrende for tiltaket.
Den onde sirkelen reinforcement leads to further escalation gets more successful Aggressiv atferd warning signals may be suppressed signs of the underlying insecurity no longer visible aggressive behaviour is perfected faster and with less provocation
Kasus -Max Flat-coated retriever, 14 mnd, hann Mor og far, + 13 år gutt Problemstilling: Biter/napper kjente folk, spesielt far, i samband med at han rir på ham Knurrer på barn, har bitt 3-årig nevø (blåmerke) Eier oppfatter ham som veldig dominant
Risiko-faktorer Miljø- Sitter i vindu, barn kommer for å terge ham Er eier nybegynner? Har kun hatt tispe tidligere Erfaring med håndteringsaggresjon tidligere- eiere gikk bort, lot ham være i fred.
video
Differensialdiagnoser, aggressivitet for barn, og riing på far Emosjoner-Sinne, frykt, frustrasjon, søker kontroll i miljøet Smerte- frykt for smerte Lært-atferden blir forsterket. Hunden gjør det fordi han får noe igjen for det. F.eks oppmerksomhet Dominans? Lek? Medisinske årsaker- Mental sykdom-nevrotransmittere i ubalanse
Pause