Tilstandsrapport 2013 Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Reviderte KOSTRA-tall pr. 17.06.13
Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 2
Innhold: Innledning... 5 1. Demografi... 5 1.1. Antall innbyggere per 01.01.2011, 2012 og 2013... 5 1.2. Folketall per 01.01.2013, fordelt på aldersgrupper... 6 1.3. Alderssammensetning 01.01.2013... 6 2. Finansielle nøkkeltall, konsern... 7 2.1. Brutto driftsresultat... 7 2.2. Netto driftsresultat... 8 2.3. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms, 2012... 8 2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, 2012... 10 2.5. Gjeldstall i prosent av brutto driftsinntekter, 2012... 11 2.6. Eiendomsskatt, 2012... 12 2.7. Kommunal eiendomsforvaltning... 13 3. Barnehage, konsern... 15 3.1. Prioritering barnehage... 15 3.2. Dekningsgrader barnehage, 2012... 15 3.3. Produktivitet barnehage, 2012... 17 3.4. Kvalitet, barnehage... 17 4. Grunnskole, konsern... 18 4.1. Prioritering netto driftsutgifter til skole... 18 4.2. Dekningsgrader, skole, 2012... 19 4.3. Produktivitet, skole... 20 4.4. Kvalitet, skole, 2012... 22 5. Pleie- og omsorg, konsern... 24 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester... 24 5.2. Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester, 2012 25 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester... 26 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester... 26 5.5. Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester, 2012... 27 5.6. Prioritering institusjon... 28 5.7. Dekningsgrader i institusjon, 2012... 29 5.8. Produktivitet, institusjonsplasser... 30 5.9. Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg... 31 6. Kommunehelse, konsern... 32 6.1. Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten... 32 6.2. Dekningsgrader, 2012... 33 7. Sosialtjenesten, konsern... 34 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern... 34 7.2. Dekningsgrader, andelen sosialhjelpsmottakere... 35 7.3. Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten... 36 7.4. Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten... 37 8. Barnevern... 39 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 3
8.1. Prioritering, barnevern... 39 8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak... 40 8.3. Kvalitetsindikatorer, barnevern, 2012... 40 9. Landbruk... 41 9.1. Landbrukseiendommer og produktivt skogareal, 2012... 41 9.2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, 2012... 41 9.3. Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling... 42 10. Miljø... 43 10.1. Prioritering fysisk planlegging, konsern... 43 10.2. Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging... 45 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 4
Innledning Tilstandsrapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i. Vi anbefaler også å ta i bruk statistikk- og analyseportalen for Agder (http://www.regionplanagder.no/statistikkportal/). Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr 17.6.2013 brukt. Det er benyttet konserntall (tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv.). 1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per 01.01.2011, 2012 og 2013 912 912 912 1669 1665 1639 1728 1689 1660 1831 1816 1791 2292 2286 2227 4796 4753 4724 5899 5834 5816 6285 6165 5999 8011 7895 7815 9060 9046 9013 9441 9433 9415 10960 10855 10709 13756 13583 13334 15237 15149 14960 84476 83243 82394 2013 2012 2011 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 5
1.2. Folketall per 01.01.2013, fordelt på aldersgrupper 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år + Endring fra 2012-2013 Endring i % 1058 5544 7237 3188 4818 29817 22392 6990 3432 1233 1,5 % 157 1012 1401 641 832 4823 4307 1360 704 88 0,6 % 101 555 861 424 557 2792 2655 1033 463 8 0,1 % 115 537 761 359 502 2678 2615 942 551 14 0,2 % 211 980 1199 620 793 4750 3576 1069 558 173 1,3 % 83 461 596 268 401 2194 1591 496 195 120 1,9 % 147 741 1055 526 657 3601 2932 956 345 105 1,0 % 24 161 211 101 142 726 647 167 113 6 0,3 % 9 49 98 52 68 254 256 81 45 0 0,0 % 24 123 171 93 94 560 428 158 77 39 2,3 % 68 338 425 194 258 1445 1357 488 223 43 0,9 % 101 580 851 346 474 2609 2063 660 327 116 1,4 % 26 110 153 75 102 552 415 172 64 4 0,2 % 90 384 529 229 332 1842 1619 595 279 65 1,1 % 28 117 163 67 104 576 498 172 106 15 0,8 % 1.3. Alderssammensetning 01.01.2013 1,1 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,6 % 3,1 % 3,1 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 3,8 % 4,2 % 4,1 % 4,1 % 4,1 % 4,5 % 4,6 % 4,5 % 4,7 % 4,6 % 4,9 % 4,9 % 4,9 % 5,8 % 6,1 % Andel 80+ Andel 0 år Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 6
2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat -11,4-10 -9,7-8,7-6,8-5,3-3,9-4,2-2,9-2,9-0,8-0,9-1,8-1,3-2,9-0,4 0,1 1,1 1,5 2,2 2,5 0,9 2 2 2,2 2,2 2,8-14 -12-10 -8-6 -4-2 0 2 4 6 8 2012 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2011 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2,5 2,4 2,3 3,4 3,3 3,8 5,2 Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 7
2.2. Netto driftsresultat 2,8 2,2 2,9 2,1 1,2 14,5 4,5 6,8-6,7 6,6 4,1 5,8 5,5 9,3 5 4,9 0,4 4,3 4,2 3,4-5,3 4,2 3,6 3,5 1,8 2,1-0,2 1,4 1,1 2,8 0,5 0,6-0,9 1,2-10 -5 0 5 10 15 20 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2011 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansierings-transaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. 2.3. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms, 2012 2012 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,8 3,6 0,5 1,4 5 4,2 4,2 6,8 14,5 6,6 5,8 4,3-0,9 1,1 5,5 2,9 2,8 Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,1 2,7-1,2 0 1,8 1,6 3,4 4,1 4,6 0,6-2,1 2,4 0,1 2 0 0,5 0,8 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter 1,4 2,2 1,3 1,5 1,3 3,1 1,8 0,4 4,6 0,7 1,2 4,6 3,7 0,9 2,2 1,4 1,7 Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 7,1 8,7 4,3 7,7 15,5 10,6 15,9 20,8 25,3 40,6 7,8 12,4 15,6 8,3 40,5 11,1 10 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 8
Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet Indikatoren viser mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Overføring fra driftsregnskapet i % av brutto investeringsutgifter Indikatoren viser overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet. Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av driftsinntektene Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms i 1000 kroner, 2012 2012 Mva-refusjon i Investeringsregnskapet 82968 22338 8925 10285 11182 12704 11619 834 6927 1062 4297 25166 5393 4700 6630 Netto driftsresultat 103350 36616 3337 9227 42682 17274 27379 12962 21748 9665 19932 23739-1293 5383 16644 Overføring fra driftsregnskapet 63843 14764 5379 6459 12723 7857 11000 1186 12359 2229 3530 18352 5119 3553 21085 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 9
2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, 2012 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Frie inntekter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter omfatter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks. renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen. Brutto driftsutgifter Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 10
2.5. Gjeldstall i prosent av brutto driftsinntekter, 2012 250 Gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag 8 200 6 4 150 2 0 100-2 50-4 -6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0 Åse ral Hæ geb ost ad Kvi nes dal Ve nn esl a Lyn gda l Ma rna rda l Fle kke fjor d Au dn eda l Søg ne Sir dal Far sun d Lin des nes Son gda len Ma nda l 52,9 54,3 57,9 60,4 63,8 66,1 67,7 69,4 74 74,4 75,2 80,7 94,3 97,1 111,8 73,7 91,4 151,1 161 182,8 171,9 183,6 195,5 188,8 204,4 199,2 177,5 189,9 216,8 220,5 232,9 237 200,1 214,8-6,9-3,5 1,7 1,9 0,6-5,6 1,7-5,4 1,9-1 2,2 2,3 1,8 4,8 5,6 3,8 3,4 Kris tia nsa nd Lan det ute n Osl o Ves t- Ag der -8 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. I langsiktig gjeld inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 11
som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Finansielle plasseringer 2012 2012 Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter, 1000 kr -17545-841 -6205 0-11384 0-9051 -3195-5011 -3741 844 0-403 101-119 Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter Indikatoren viser netto tap (+)/gevinst (-) på finansielle instrumenter. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut fra renteutgifter/- inntekter f.o.m regnskapsåret 2009. Tap/gevinst på finansielle instrumenter omfatter plasseringer av aksjer etc. som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. 2.6. Eiendomsskatt, 2012 3,4 1,1 3,4 3 1,4 3,8 0 2 1,5 0,3 2,9 0,9 1,9 0,71,1 0,80 0 0 0 11,2 5,7 14,9 19,7 0 0 0 0 5 10 15 20 25 Eiendomsskatt på annen eiendom Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt, er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2009 er navnet på art 874 endret fra verk og bruk til annen eiendom. Innholdet er også endret ved at arten nå omfatter næringsbygg og annen fast eiendom i tillegg til verk og bruk. Fra og med 2009 er navnet på art 875 endret fra Eiendomsskatt annen fast eiendom til Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer. Innholdet i arten er endret ved at næringseiendommer og annen fast Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 12
eiendom er flyttet til art 874 annen eiendom. Art 875 skal nå kun inneholde eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer. 2012 Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer 258114 63216 194898 60081 60081 0 56026 56026 0 37318 25522 11796 31379 11844 19535 24001 13785 10216 22319 22319 0 20382 1661 18721 18753 5798 12955 7476 2910 4566 7346 7346 0 1115 1115 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2.7. Kommunal eiendomsforvaltning 3884 4041 3992 4139 14090 15144 9730 13329 6811 8394 6480 6855 6042 6440 4760 5282 4535 4596 3798 4051 4046 3983 3606 3811 3532 3656 3388 3208 2849 3149 2888 2709 2799 2603 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 2012 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 2011 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 13
Fra 2008 har det vært egen rapportering fra kommunene om eiendomsforvaltning. Nøkkeltalla som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene. 0 902 842 886 859 663 1043 887 870 772 868 813 821 612 789 928 744 866 710 620 705 770 694 776 694 719 618 568 612 623 571 581 1159 1130 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Diagrammet ovenfor viser kommunenes brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Store kommuner vil ofte ha en høyere utnyttelsesgrad av sin bygningsmasse, og kan dermed ofte forventes å ha høyere utgifter per kvadratmeter enn de minste kommunene. En forsvarlig eiendomsforvaltning tilsier at det er en viss størrelse på utgifter per kvadratmeter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 14
Landet uten Oslo 3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage 99312 107370 106819 114839 118254 149991 133625 135857 91353 117484 99377 110689 105808 109615 89533 109273 101491 106857 94623 106709 95112 105854 85013 105599 92087 104109 91172 99449 90503 98612 96821 117505 87043 95059 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 2012 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 2011 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 201 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester. 3.2. Dekningsgrader barnehage, 2012 2012 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,5 87,7 91,9 87,7 87,9 77,2 88,9 90,1 79,6 75,6 90,2 91,4 76,4 86,5 96,6 90,8 89,4 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 4,2 3,8 9,9 0,9 3,3 0 6,8 8,3 0 0 1,5 4 3,8 1,1 3,6 4,2 3,9 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 79,6 73,1 79,8 74,9 76,7 64,8 84,1 85,5 66,7 50 75 73,6 52,3 72,2 92 81,1 77,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 99,4 96,7 98,6 95,3 95,5 85,3 91,7 92,9 95,5 89,9 99,5 101, 9 92,4 95,7 100 97,1 97,3 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 37,7 22,3 27,4 58,1 35,6 95,8 46,3 100 100 100 52,3 62,6 100 100 100 50,8 45,6 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 15
Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Indikatorene viser andelen barn med avtalt oppholdstid mer eller mindre enn 33 timer per uke i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 16
3.3. Produktivitet barnehage, 2012 Kroner 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Timer 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime, 2012 0 Sird al Hæg ebo stad Åser al Lyng dal Aud ned al Kvin esd al Son gdal en Man dal Mar nard al Lind esn es Ven nesl a Krist ians and Søg ne Flek kefj ord Fars und Lan det uten Oslo 8304 8663 8814 9508 10517108711146711557118871195112093121761227512517126841153811576 69 70 79 58 65 55 52 58 54 48 55 55 52 55 63 53 56 Vest - Agd er 0 3.4. Kvalitet, barnehage 9,3 20,6 22,2 25,7 28,9 32,1 29 26,8 34,2 26,3 31,1 23,3 30,2 35,6 36,3 32,9 33,7 35,2 33,1 35,7 38,4 37,7 36,9 41,4 36,5 35,9 35,7 34,9 33,2 41,2 40,9 39,6 39,4 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 43,8 2012 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 2011 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 17
4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene i Aust-Agder og har utarbeidet en rapport kalt opplæringsvinduet som er publisert på hjemmesiden (http://www.fylkesmannen.no/aust- Agder/Barnehage-og-opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/Opplaringsvinduet/ ). Opplæringsvinduet er en årlig publikasjon med tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene. 4.1. Prioritering netto driftsutgifter til skole 74860 77445 73237 76919 108868 91692 96910 87996 95509 81801 91991 84614 89301 80366 83194 78611 82654 76989 81318 71681 78070 77549 80462 73519 75267 72133 72145 64079 68535 66541 67044 131388 124373 144870 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 2012 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år 2011 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 18
3686 4069 2023 2416 3092 4287 1997 3471 2463 844 7415 4254 5573 5692 3746 8686 17195 8670 11143 15555 14663 15431 14939 14549 16362 14069 13523 16857 10953 3982 2385 28513 22663 20402 3270 2046 2858 1911 4771 5178 2350 939 1784 2631 38427 2904 5138 5768 55126 5267 3430 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 2012 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konser 2012 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern 2012 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen(222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. 4.2. Dekningsgrader, skole, 2012 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,1 7,3 9,4 11,6 14,5 12,2 8,6 8,2 8,7 7,2 7,7 9,2 5,3 7,7 8,1 8,6 8,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,7 17,2 17,3 20 21,9 21,6 17 9,1 23,6 15,6 15,9 17,5 12,1 10,3 16,3 18 17,7 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 58 47,1 44,7 74,6 42,9 49,9 39,2 38,8 43,4 24,8 30,3 39,6 43,2 41,6 63,2 61,6 51,4 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100prosent plass 54 34,7 25,9 11,1 16 19,5 15 3,8 8,7 0 0 16,9 13,2 5,2 0 54,8 36,6 Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 19
etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel elever i spesialgrupper og spesialskoler av alle elever i grunnskole og spesialskole Indikatoren viser andelen elever i spesialskoler og elever i spesialgrupper i ordinære grunnskoler av alle elever. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i 1.-4. klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. 4.3. Produktivitet, skole 95444 98732 93596 98242 158220 195812 156592 162768 133606 143883 122027 125699 107255 118962 95758 102373 98394 101301 94392 99192 93254 98622 95809 97888 94197 96370 89768 94230 86967 93097 84752 84905 80318 101784 0 50000 100000 150000 200000 250000 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og og skoleskyss (202, 214, 222, 223) per elev 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og og skoleskyss (202, 214, 222, 223) per elev Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 20
Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Det betyr at tallet på skoler, elever, spesialundervisning, årstimer og gruppestørrelse ikke er direkte sammenlignbart med tidligere år. Ved publiseringen i 2013 har elevtallet ved ordinære grunnskoler og spesialskoler blitt slått sammen tilbake i tid i årgangene 2008-2010. 25288 25394 16269 16033 8112 8045 32091 31538 37911 9747 42437 40497 12473 23642 22956 7936 29154 14887 9465 26650 17274 9045 25727 11086 8887 22305 17002 6155 23930 14145 7309 16631 20439 6398 25161 11123 5403 19521 13572 8160 19088 16525 5072 17010 10106 8541 53827 15422 9198 8495 8051 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss 2012 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, 214), per elev, konsern 1173 1235 2158 1835 1305 1022 1767 1386 2010 920 1127 2044 2178 2731 2827 1426 1434 Elever per kommunal skole 252 264 255 161 225 196 275 102 150 115 154 172 76 125 117 206 213 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 4.årstrinn 14,6 16,7 14,3 12 12 13 12,7 14 9,7 11 13 14,1 10,9 11,7 9,7 13,1 13,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.- 7.årstrinn 14,8 15,1 15 12,3 13 13,7 12,3 9,2 6,2 9,8 13,2 10,8 8,8 12,2 11,1 12,8 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.- 10.årstrinn 16,5 17,3 15,5 14,7 14 15,4 14,4 13,3 13,5 15,8 16,5 15,4 : 12,1 10 14,6 15,5 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 21
Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, art 105), per grunnskoleelev. Art 105 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. 4.4. Kvalitet, skole, 2012 Poeng 50 Prosent 101 45 100 40 35 30 25 20 15 10 99 98 97 96 95 94 5 93 Hæg ebost ad Linde snes Flekk efjor d Marn ardal Venn esla Farsu nd Song dalen Åser al Kristi Søgn Man Kvine Lyng ansa e dal sdal dal nd Audn edal Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 0 38,2 38,3 38,3 38,4 38,6 39 39,5 39,8 39,8 39,9 40,2 40,5 40,9 43,3 39,9 39,6 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 0 Land et uten Oslo Vest- Agde r 100 100 98,5 95,3 99,5 98 100 100 98,4 100 100 100 99,2 100 100 97,9 98,9 92 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 22
Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 23
5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester 14192 15268 13514 14133 20212 21073 19841 20624 20609 22157 18436 19819 17538 19573 15938 16765 15071 16753 15562 16439 13655 14771 11725 13037 11794 12101 11663 11797 10994 10855 27950 27076 28771 28770 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 2012 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern 2011 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 24
5.2. Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester, 2012 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Lind esn es Kvin Lyn esd gdal al Son Fars gdal und en Ven Søg nesl ne a Kris tian san d Flek kefj ord Mar Ma nar ndal dal Aud ned al Hæ geb osta d Åser al Sird al Vest - Agd er Lan det ute n Oslo 5,5 3,9 5 6,5 8,2 6,2 5,3 6,9 6,2 6,7 10,1 3,6 11,8 5,7 4,6 6,5 5,2 67,3 68,7 66,6 62,3 51,2 53,1 51,3 49,2 48,8 48,3 44,5 51 32,9 38,5 27,4 51,6 49,4 27,1 27,4 28,4 31,2 40,6 40,7 43,5 43,9 45 45,1 45,4 45,4 55,3 55,8 68 41,9 45,4 Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner (f253+261), hjemmeboende (f254) og aktivisering, samt støttetjenester (f234). Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 25
5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester 0 331875 359321 461547 543351 449528 481675 375175 435950 356776 427303 418504 426165 376134 425777 352774 410050 318990 391147 326404 357857 329128 355360 322369 330469 304043 325129 271243 285625 265922 281750 253188 251932 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester 181540 198962 197133 214933 341339 433057 275961 317882 285402 313093 234967 287528 208381 253031 196775 225911 181403 203727 176424 199080 159467 197308 176695 187506 182995 183742 161429 168623 157920 166226 147192 165011 119250 151352 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 450000 500000 2012 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 2011 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 26