Velkommen til Seksjon for barnløshet og assistert befruktning

Velkommen til Seksjon for barnløshet og assistert befruktning RIKSHOSPITALET Kvinneklinikken

Foto: Xxxxx Xxxxxxxxx, Rikshospitalet HF, illustrasjonsfoto Spermier Modent egg Innhold Ufrivillig barnløshet 5 Årsak og behandling 5 Assistert befruktning 6 Egguthenting 9 Befruktning og tilbakeføring 9 Befruktning med spermier fra testikkel eller bitestikkel 10 Befruktning med donorsæd 10 Komplikasjoner 10 Resultater 10 Ventetid 11 Hvordan kommer dere i kontakt med oss? 12 Greit å vite 12 Lovverket 13 Søknadsprosess 13 Forundersøkelse 13 Avtale om oppstart 14 Nesespray 14 Hormonsprøyter (FSH) 14 Eggløsningssprøyte 15 Etterbehandling (lutealfasestøtte) 16 Egguthenting 16 Embryoinnsetting 17 Inseminasjonsbehandling (AIH) 17 Veien videre 18 Egenandel 19

VI ØNSKER DEG VELKOMMEN TIL RIKSHOSPITALET! Forsidefoto: Thea Tønnesen, Rikshospitalet HF, illustrasjonsfoto Foto: Xxxxx Xxxxxxxxx, Foto: Rikshospitalet Peter Fedorcsak, HF, illustrasjonsfoto Rikshospitalet HF ICSI Befruktet egg Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. Pågangen for behandling er stor, og de fleste søker seg til behandlingssteder med godt renommé. På Rikshospitalet tilbyr vi deg individuell behandling, basert på lang erfaring og vitenskapelig ekspertise. Vi er opptatt av at du opplever å få trygghet og kvalitet. behandlingstilbud, søknadsbehandling, samt informasjon om enkelte metoder. For å få et best mulig samarbeid, ber vi deg om å lese brosjyren, og ta kontakt med oss hvis noe er uklart. Takk for at du valgte Rikshospitalet! Veien til vellykket behandling kan være lang. I denne brosjyren finner du viktig informasjon om barnløshet, utredning og seksjonsoverlege Gudvor Ertzeid seksjonsleder Péter Fedorcsák

21 Om seksjonen Seksjon for barnløshet og assistert befruktning ved Rikshospitalets Kvinneklinikk er landets største senter i sitt slag. Vi utreder og behandler par med ufrivillig barnløshet, og utfører nå ca. 1500 1600 behandlingsprosedyrer per år. Siden 1984 er det er født flere tusen barn etter behandling hos oss. Seksjonen er et tverrfaglig team, bestående av leger, biologer, bioingeniører, sykepleiere og sekretærer. Vårt fagpersonell har lang erfaring, høy kompetanse og moderne utstyr som sikrer en trygg og individuell behandling. En vesentlig del av vårt arbeidsområde er assistert befruktning. Det omfatter en rekke prosedyrer, slik som befruktning utenfor kroppen (IVF), spermiemikroinjeksjon (ICSI) og inseminasjonsbehandling. Seksjonen er tilknyttet laboratorium for sædanalyser, har sædbank og ovarialvevsbank, og deltar aktivt i forskjellige vitenskapelige prosjekter. All utredning og behandling gjøres poliklinisk eller dagkirurgisk. Operativ utredning og behandling av barnløshet foregår i samarbeid med Kvinneklinikkens seksjon for generell gynekologi. Vi vet av erfaring at behovet for informasjon er stort hos våre pasienter. Dette gjelder barnløshet generelt, men særlig assistert befruktning. Et nært samarbeid mellom klinikken og pasienten er avgjørende for vellykket behandling. 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1986 346 1990 884 1994 1742 1998 4240 2007 Siden 1984 er det blitt født mer enn 4200 prøverørsbarn ved Kvinneklinikken, og antall barn født etter alle behandlingsformer samlet er over 5000. For oppdatert og mer utfyllende informasjon, besøk oss på www.rikshospitalet.no/ivf På våre internettsider vil dere finne en samling av generell og mer spesiell informasjon om utredning og behandling av barnløshet og om assistert befruktning. Den informasjonen som alle må være kjent med før man kommer til forundersøkelse vil dere finne både i vår brosjyre og på våre nettsider.

Foto Toini Blom, Rikshospitalet HF Hver gang en kvinne blir gravid etter prøverørforsøk, feires begivenheten med et rødt hjerte utenfor laboratoriet - klinikksjef Thomas Åbyholm. Ufrivillig barnløshet Hos par som prøver å få barn, vil det være ca. 20% sannsynlighet for å oppnå graviditet i hver syklus i løpet av det første halvåret. I løpet av ett år vil ca. 90% ha blitt gravide, etter to år 95%. Dersom et par ikke oppnår graviditet i løpet av ett år, defineres de som ufrivillig barnløse. Det vil si at ca. 10% av de parene som ønsker graviditet, vil få problemer med å oppnå det. I Norge dreier det seg om ca. 3000 nye par per år. De tre hyppigste enkeltårsaker til ufrivillig barnløshet er nedsatt sædkvalitet, skadede eggledere og eggløsningssvikt. Årsak og behandling Forutsetningen for medisinsk behandling er at man har gjennomgått en utredning for å finne årsaken til barnløsheten. Først når man har en oppfatning av hva årsaken kan være, kan man igangsette fornuftig behandling. Behandling av ufrivillig barnløshet kan gjøres med medikamenter, operasjon, assistert befruktning, en kombinasjon av disse. Ved nedsatt sædkvalitet kan antibiotika, hormoner, operasjon og prøverørsbefruktning være aktuelt. Ved svært nedsatt sædkvalitet der hvor det kun er noen få spermier eller kanskje ingen vil kun spermiemikroinjeksjon (ICSI), uthenting av spermier fra testikkel eller bitestikkel (TESA) eller donorinseminasjon være aktuelt. 5

Foto: Per M. Didriksen, Rikshospitalet HF, illustrasjonsfoto Visste du at... Assistert befruktning er en avansert og meget komplisert behandling, som følger en tett tidsplan og krever godt samarbeid mellom dere og oss. Derfor er det viktig av dere forstår hvilke trinn en vanlig IVFbehandling består av: + Modning av flere egg ved hjelp av hormonstimulering + Bestemmelse av tidspunkt for egguttak + Uttak av eggene + Preparering av sædcellene + Befruktning og modning av befruktede egg i laboratoriet + Innsetting av befruktede egg De som har tette eller på annen måte ødelagte eggledere, kan behandles enten med operasjon eller befruktning utenfor kroppen (IVF). IVF ble utviklet nettopp med tanke på kvinner med ødelagte eggledere. Siden resultatene ved IVF nå er bedre enn ved operasjon, gjøres det sjelden operasjon for tette eggledere. Eggløsningsforstyrrelser behandles med hormoner i form av tabletter eller sprøyter, kombinert med samleie eller inseminering dersom kvinnen har åpne eggledere. I noen tilfelle kan et kirurgisk inngrep på eggstokkene føre til spontan eggløsning. Ved endometriose synes operasjon å være fordelaktig. IVF gir også gode resultater. Ved uforklarlig barnløshet skal man i begynnelsen være noe avventende, fordi det viser seg at mange blir gravide av seg selv, de trenger bare litt lengre tid. Hvor lenge man aktivt skal forsøke før behandling igangsettes er avhengig av kvinnens alder. Hvis kvinnen er over 35 år bør man ikke forsøke mer enn 1 år før behandling i gangsettes. Hormonbehandling kombinert med inseminasjon og IVF gir gode resultater. Behandling av kvinner som har kommet i for tidlig overgangsalder gjøres sjelden. De har som regel så nedsatt eggstokkfunksjon at eggdonasjon eller adopsjon vil være eneste aktuelle behandlingsalternativer. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge. Assistert befruktning Betegnelsen assistert befruktning omfatter flere metoder, som alle innebærer hormonstimulering av kvinnen, samt en eller annen form for bearbeidelse av sædcel- 6

lene og/eller eggene. Standardmetoden er in vitro fertilisering (IVF). Metoden går ut på at befruktningen skal skje utenfor kroppen i stedet for inne i egglederen hvor den normalt skjer. For at dette skal kunne gjøres, må man stimulere til eggmodning og bestemme tidspunktet for eggløsning, og ta eggene ut av eggstokkene rett før eggløsning. Hormonstimulering For å få akseptable resultater ved IVF, er modning av flere enn ett egg nødvendig. Dette oppnåes ved hormonstimulering i form av injeksjoner, oftest i kombinasjon med nesespray. Neseprayen (Suprecur) begynner man med ca. en uke før ventet menstruasjon. De fleste bruker spray i ca. 2 uker før de begynner med hormonsprøyter. Hensikten med nesesprayen er å dempe kvinnens egenproduksjon av kjønnshormoner. Denne egenproduksjonen kan ellers føre til spontan eggløsning før planlagt egguttak. I løpet av de første ca. 14 dagene med nesespray, får man vanligvis en vaginalblødning, som er en ønsket effekt av nesesprayen. Fordi nesesprayen hemmer egen hormonproduksjon, er det normalt å få hetetokter som i overgangsalderen. Symptomene vil oftest forsvinne når man begynner med hormonsprøytene. Noen kvinner bør bruke nesesprayen i lengre tid før hormonstimuleringen begynner. Dette gjelder særlig pasienter med betydelig endometriose. Etter ca. 14 dager med spray begynner kvinnen hormonstimulering med daglige injeksjoner for å modne egg. Preparatene heter Gonal F, Puregon eller Menopur. Injeksjonene settes på magen. Behandlingen med hormoninjeksjoner tar 8 14 dager, av og til lengre tid. For å unngå eggløsning er det viktig at behandlingen med nesespray fortsetter samtidig som man setter sprøyter. I løpet av hormonstimuleringen kontrolleres eggmodningen med blodprøver av østradiolkonsentrasjonen i blodet, og ved å måle størrelsen på eggposene (folliklene) med ultralyd. Ultralydundersøkelsene gjøres vaginalt. Når de største folliklene er 17 20 mm i diameter, settes en eggløsningssprøyte (Ovitrelle), som igangsetter eggenes sluttmodning. Idet eggløsningssprøyten er satt, stopper man med nesespray med mindre annen beskjed gis. Fra eggløsningssprøyten er satt skal det gå 34-38 timer til egguthenting. Den kraftige hormonstimuleringen resulterer i en unormal høy konsentrasjon av østradiol. Siden det etter eggløsningen skal være et visst forhold mellom østradiol og progesteron, gir vi et tilskudd av progesteron. Egguthentingsdagen starter derfor kvinnen med progesteron i form av en vaginalgel (Crinone). Den settes vaginalt to ganger daglig i femten dager, fra og med egguthentingsdagen. Man skal være i lett aktivitet når man tar Crinone. Den skal derfor ikke taes rett før man legger seg.

Illustrasjon: images.md Ved egguthenting fører legen ultralydstaven inn i skjeden og punkterer hver enkelt eggpose med en tynn nål festet på ultralydstaven. Prosedyren tar ca 15-20 min. Ved embryoinnsetting fører legen et tynt kateter inn i livmoren. Embryoen(e) sprøytes inn gjennom kateteret. 8

Egguthenting Kvinnen og mannen skal møte sammen. Han skal levere sædprøve i avdelingen den dagen, og skal ikke ha hatt sædutløsning de siste 2 3 dagene før egguthentingen. Egguthentingen foregår ultralydveiledet gjennom skjeden. Hver eggsekk punkteres, innholdet (follikkelvæsken) suges ut og undersøkes i mikroskop om den inneholder egg. Etter at egguthentingen er over, skal kvinnen ligge til observasjon en times tid. Hun kan ikke kjøre bil den dagen. Selve egguthentingen foregår i våken tilstand. Kvinnen får smertestillende under inngrepet som tar 5 20 minutter, avhengig av antall follikler og hvor lett eggene lar seg hente ut. Foto: Peter Fedorcsak, Rikshospitalet HF, illustrasjonsfoto Befruktning og tilbakeføring Befruktning kan skje ved to metoder: ved IVF tilsettes ca. 100000 sædceller til hvert egg, ved ICSI (intracytoplasmatisk spermie injeksjon) føres èn enkelt sædcelle inn i hvert egg. ICSI brukes ved betydelig nedsatt sædkvalitet eller hvis tidligere IVF-behandling har gitt dårlig eller manglende befruktning. Etter befruktningen dyrkes embryoer ytterligere en eller to dager. På dagen for embryotransfer overføres ett eller to embryo til livmoren. Antall embryo som blir overført er avhengig av kvinnens alder, antall tidligere forsøk, og embryokvalitet. Tvillingsvangerskap medfører økt risiko for mor og barn og bør derfor unngåes. Visste du at... + Frysing og tining av embryo skjer under kontrollerte forhold i laboratoriet. Embryoene oppbevares ved 196 C i flytende nitrogen. + I henhold til bioteknologiloven kan embryo lagres i maksimum 5 år. Nedfrosne embryo, som ikke er tilbakeført i løpet av denne tiden, destrueres. + Ved tining er det ca. 50 60% av frosne embryo som overlever. Sannsynligheten for graviditet kan være noe redusert ved tilbakeføring av frosne/tinte embryo. Overtallige embryo, som har tilstrekkelig god kvalitet, fryses ned slik at disse kan overføres etter opptining ved et 9

senere TIN forsøk uten at kvinnen trenger å gjennomgå ny hormonstimulering og egguthenting. Selv om det blir tatt alle rimelige sikkerhetstiltak i forbindelse med nedfrysning og opptining av embryo, kan det unntaksvis forekomme tekniske problemer slik at befruktede egg tapes eller blir ødelagt. Befruktning med spermier fra testikkel eller bitestikkel Hos menn som har betydelig nedsatt sædkvalitet eller mangler spermier, kan uthenting av spermier fra testikkel eller bitestikkel være nødvendig. Denne behandlingsformen heter TESA/PESA. Spermiene hentes oftest ut dagen før egguthentingen, og eggene befruktes ved spermiemikroinjeksjon. Det er ikke alltid lykkes å få ut spermier med TESA/PESA. Befruktning med donorsæd Hos noen par kan assistert befruktning med donorsæd være aktuelt. Sædgivere er friske menn mellom 25-45 år, har god fysisk og psykisk helse, og ingen arvelig sykdom. Sædgivere er identifiserbare. Det betyr at barn født etter behandling kan få opplysninger om givers identitet etter fyllte 18 år. For hvert par velger klinikken en egnet giver. Det tas hensyn til parets utseende, herunder øye- og hårfarge, høyde, vekt og etnisitet. Komplikasjoner Risikoen for komplikasjoner ved behandling i form av assistert befruktning er liten. Egguthenting er et lite kirurgisk inngrep som en sjelden gang kan resultere i blødning eller infeksjon. Noen kvinner overreagerer på hormonstimuleringen og kan bli overstimulerte. Eggstokkene blir da ganske store på grunn av veldig mange eggposer. Et forsøk vil derfor en sjelden gang kunne bli avbrutt før egguthenting. En sjelden gang vil også kvinner utvikle et overstimuleringssyndrom etter at de har fått satt tilbake egg. Disse kvinnene er som regel gravide og det er svangerskapshormonene som fører til at kvinnen blir overstimulert. Resultater Resultatene av infertilitetsbehandling varierer med behandlingstypen og hvilken diagnose behandlingen er gitt for. Det er derfor vanskelig å sammenlikne resultater av infertilitetsbehandling fra forskjellige behandlingssteder og det er viktig å være klar over at statistikk kan presenteres på mange forskjellige måter. Kvinnens alder er den viktigste enkeltfaktor som påvirker resultatene ved assistert befruktning. Resultatene er bedre jo yngre kvinnen er, fordi eggkvaliteten forringes med økende alder, og spesielt fra 35 års alderen. Ved IVF behandling vil ca. 30 40% oppnå graviditet per forsøk. Dette vil resultere i at drøyt halvparten av kvinnene føder barn etter 3 fullførte forsøk. Igjen vil kvinnens alder ha mye å si for sannsynligheten for å få barn. Sannsynligheten for å få barn mer enn halveres i løpet av 30 års alderen, men det er individuelle forskjeller. Resultatene etter ICSI behandling er som ved vanlig IVF. Ved donorinseminasjon blir ca. 20 25 % gravide ved hvert forsøk. Graviditetsraten ved inseminasjonsbehandling med 10

partners sæd er ca. 15 20% graviditeter per forsøk. Hvis det foreligger nedsatt sædkvalitet, er sannsynligheten for graviditet betydelig lavere enn ved normal sædprøve. Vi utfører derfor ikke inseminasjon med partners sæd når det er tvil om sædprøvens kvalitet. Foto: Geir Dokken Ved hormonstimulering for forskjellige former av eggløsningsforstyrrelse, vil sannsynligheten for graviditet per forsøk variere fra ca 15 30%, avhengig av årsak. Sannsynligheten for at en graviditet etter assistert befruktning skal resultere i spontan abort, er omtrent den samme som når man blir gravid på naturlig måte. Risikoen for spontan abort øker med økende alder hos kvinnen. Blir man gravid på naturlig måte eller ved assistert befruktning, er det også mulig å bli gravid utenfor livmoren (i egglederen), men sannsynligheten er liten. Ventetid Vår ambisjon er å gi rask og effektiv behandling og å unngå unødvendig ventetid. Noe ventetid må man likevel regne med. Pasienter må vente på diverse prøvesvar, eventuelt gå igjennom flere undersøkelser og kvinnen må få menstruasjon forut for hormonstimuleringen. Når vi har feriestengt eller har ekstra stor pågang, kan det forekomme at man må vente noen uker før oppstart. Vi reserverer da plass for deg, slik at du vet når behandlingen begynner, men ønsker likevel at du ringer oss på hver menstruasjon for å bekrefte reservasjonen. Fra Glassgata på Rikshospitalet. For oppdatert oversikt over resultater og ventetid besøk oss på rikshospitalet.no/ivf 11

Hvordan kommer dere i kontakt med oss? Telefon: 23 07 26 32 Sykepleierkontoret (tastevalg1) har telefontid alle hverdager mellom kl 12-15. ved påske, jul og i fellesferien kan det være andre tider, ring og hør hva som blir sagt på telefonsvareren; har vi kapasitet, har vi også telefontid mellom kl 10-11. Foto: Rikshospitalet HF Praktisk informasjon Dette telefonnummer ringer dere for å avtale oppstart av behandling, melde fra om menstruasjon, få svar på blodprøver og evt andre spørsmål dere har i forbindelse med behandlingen. Epost: ivfseksjonen@rikshospitalet.no Denne mailen er det sykepleierne som leser. Her kan du melde fra om menstruasjon, stille korte spørsmål om behandlingen osv, hvis dere ikke kommer igjennom på telefonen. Vi kan kun besvare korte spørsmål av ikke sensitiv natur per epost. Fax : 23 07 26 34 Internett: www.rikshospitalet.no/ivf Klikk på Sykehus og avdelinger, velg Seksjon for barnløshet og assistert befruktning. Der finner du informasjon om de forskjellige behandlingene vi har, svar på vanlige spørsmål, ventetider, søknadsprosedyre osv. 12 Inngang til Kvinneklinikken, Rishospitalet. Greit å vite Alle blodprøver taes på Avdeling for medisinsk biokjemi. Gå inn hovedinngangen, og gå rett fram. Blodprøver som skal tas under behandlingen, skal tas mellom kl 0900 og 0930, for å bli analysert samme dag. Ellers er laboratoriet åpent til kl 1530. Laboratoriet er ikke åpent på lør-, søn-, og helligdager. Apoteket ligger bak kiosken når du går inn hovedinngangen. Det er åpent fra kl 0900 til 1630 alle hverdager, og stengt på lørdager. Går du tom for medisiner en kveld eller helg, kan du bruke Jernbaneapoteket ved Oslo S. Dette apoteket har døgnåpent, og har de fleste av våre medisiner på lager. Pasienthotellet ligger på venstre side når du kommer kjørende opp veien til Rikshospitalet, ved endeholdeplassen til trikkene. Vi kan dessverre ikke reservere

opphold for dere, fordi vi er en poliklinikk, men dere kan ringe selv for å høre om det er ledig, evt kontakte trygdekontoret for å høre hvordan reglene er for å få dekket overnatting. Parkering: Det er best å parkere i parkeringshuset som ligger til venstre ca. 350 m før du kommer opp til selve sykehuset. Der kan du stå så lenge du vil, og du betaler når du henter bilen. Det er også en korttidsparkering i kjelleren under plassen foran sykehuset. Her kan du stå maksimum 2 timer. Lovverket Assistert befruktning er regulert gjennom bioteknologiloven. Loven setter krav både til dere som pasienter og til oss som behandlere. Loven inneholder flere forutsetninger som må oppfylles før behandling kan iverksettes. Dere må enten være gift eller samboere i ekteskapslignende forhold. Felles adresse (bosted) gjennom minimum 2 år regnes som ekteskapslignende forhold. Dere må begge gi skriftlig samtykke til behandling hver gang. Par som gjennomgår assistert befruktning skal være både medisinsk og psykososialt egnet. Paret skal kunne tåle de psykiske belastninger behandlingen kan gi og paret skal være egnet som foreldre. Dette vurderes av legene. Legen som søkte dere til behandling hos oss, har i søknaden uttalt seg om egnethet, og på bakgrunn av disse opplysningene blir dere akseptert til behandling. Dersom vi imidlertid senere får opplysninger hvor det kan stilles spørsmål om egnethet, er vi i henhold til loven forpliktet til å vurdere behandlingen på nytt. Søknadsprosess Vi anbefaler at dere tar kontakt med en spesialist i gynekologi. Etter en fullstendig utredning av dere begge, sender legen en søknad til Kvinneklinikken på Rikshospitalet. Søknadsskjema kan lastes ned fra våre nettsider. Ved å benytte søknadsskjemaet vårt, sikres det at vi får de opplysninger om dere som legene her trenger for å kunne vurdere søknaden. Henvisende lege må utfylle, stemple og signere skjemaet. Ufullstendige søknader returneres til henvisende lege, og prosessen forlenges i påvente av ytterligere opplysninger. Søknaden vurderes av en lege ved Seksjon for barnløshet og assistert befruktning. Kvinnen kan ikke være fylt 39 år eller være betydelig overvektig (BMI > 33 kg/m2). Foreligger det alvorlig sykdom hos en av dere, må det vedlegges positiv uttalelse fra behandlende lege. Kvinnen bør heller ikke ha sykdommer som kan forverres av behandlingen eller svangerskap, eller som kan medføre alvorlige komplikasjoner i svangerskapet. Dersom en av dere er bærer av HIV eller hepatitt B eller C, vil vi ikke kunne tilby dere behandling. Nytt fra juli 2008 er at man må undersøkes for dette årlig når man er i behandling. Forundersøkelse Når et par er søkt til behandling, vil de få tilsendt et brev med beskjed om snarest å ta blodprøver for HIV, hepatitt B og C samt antistoffer mot røde hunder hos kvinnen. Kromosomundersøkelse gjøres av begge før ICSI. Prøvene taes hos egen lege. Noen 13

blodprøver tar det opptil 8 uker å få svar på. Dersom kvinnen ikke har hatt røde hunder, må hun vaksineres før behandling kan starte. I det samme brevet ligger det innkalling til en informasjonssamtale og forundersøkelse av dere begge. Resultatet av de ovennevnte blodprøver må være sendt oss på forhånd og skal da foreligge. Ved forundersøkelsen holder sykepleiere og bioingeniører et times langt foredrag for 3-4 par samtidig. De går igjennom prinsippene for behandlingen, suksessrater og mulige komplikasjoner. Personlige opplysninger diskuteres ikke i plenum. Nesespray Det første du skal starte med er en nesespray som heter SUPRECUR. Denne skal regulere ned din egen hormonproduksjon, slik at du ikke starter med en ny egen syklus. Bruk: du får beskjed om når du skal starte, men det vanlige er ca. en uke før neste menstruasjon. Etter ca. en uke vil du få en mens/blødning, og det er riktig og viktig at denne kommer, fordi du skal blø ut slimhinnen som ble bygget opp ved forrige syklus. Du må ha blødd ca. 3 dager før du begynner med FSH sprøytene. Hvis ikke blødningen kommer før du skal sette første sprøyte, må du ta kontakt med oss. Vanlige bivirkninger er hodepine (ta Paracet om det blir for ille, unngå Ibux), hetetokter, konsentrasjonsvansker, humørsvinginger osv. Praktisk informasjon Etter informasjonsmøtet får hvert enkelt par poliklinisk konsultasjon hos lege. Det skrives journal og settes opp et behandlingsforslag for hormonstimuleringen. Avtale om oppstart Når kvinnen får menstruasjon i den måneden som ble avtalt ved forundersøkelsen, tar hun kontakt (tlf 23 07 26 32, tastevalg 1) med sykepleierne for å avtale oppstart av behandling. Vi gjør oppmerksom på at det kan være Det må ikke startes med noen form for hormonbehandling før det er tatt kontakt med oss. fullt, og at det da blir holdt av plass i en senere syklus. 14 Vi beregner 2-3 uker på nesespray før du skal starte med hormonsprøyter. Hvor lenge du står på spray, påvirker ikke resultatet av forsøket. Sprayen skal brukes under hele behandlingen. Du vil få beskjed om å slutte med sprayen den kvelden du skal sette Ovitrelle, som er eggløsningssprøyten. Hormonsprøyter (FSH) Det vil si at du står på både nesespray og sprøyter i en periode. Det finnes tre typer hormonsprøyter på markedet, GONAL-F, PUREGON og MENOPUR. Hvilken type du får resept på, har ingenting å si for resultatet av forsøket, alle inneholder omtrent det samme. Hormonsprøytene skal modne egg i eggstokken. I en vanlig syklus modnes ett egg. Når dere er til behandling, modnes det frem flere egg i hver eggstokk.

Dosen bestsemmes ut fra alder, vekt og sykdomshistorie. Bivirkninger: noen vil etter et par dager på sprøyte merke tyngde eller stikninger i magen. Dette er helt normalt, og betyr funksjon i eggstokkene. Noen merker at bivirkningene med sprayen avtar litt etter at man starter med sprøytene. Foto: Photodisc. Illustrasjonsfoto. Hvor lenge man skal bruke sprøyter er vanskelig å si før du har vært til kontroll. De fleste kommer til kontroll etter 6-8 dager på sprøyte, legen vurderer da dose og hvor mye lenger du skal stå på sprøytene. Gjennomsnittet ligger på 8-12 dager på sprøyter før eggene er modne. Den dagen kvinnen skal til kontroll, tar hun Under hormonstimuleringen bør man benytte kondom eller pessar ved samleie for å unngå spontan graviditet. blodprøve på Avdeling for medisinsk biokjemi mellom kl 09.00 09.30, og kommer til ultralydkontroll mellom kl 12.30 15.00 på IVF poliklinikken, som avtalt med sykepleier. Analyse av blodprøve tar ca. 3 timer, og venting denne dagen kan derfor ikke unngås. Eggløsningssprøyte Denne heter OVITRELLE. Den kommer ferdig fylt i en engangssprøyte. Du vil få beskjed på siste ultralydkontroll om det nøyaktige klokkeslettet for denne, som pleier å være mellom kl 21-24 på kvelden, Her er klokkeslettet veldig viktig! to dager før du skal hente ut egg. Les på skjemaet som heter Viktige tidspunker! Er ikke eggløsningssprøyten satt til riktig tid, kan vi risikere å ikke få ut noen egg! 15

Etterbehandling (lutealfasestøtte) I perioden etter at embryo(ene) er satt tilbake, får kvinnen tilskudd av hormonet progesteron. Dette hormonet bygger opp livmorslimhinnen slik at forholdene er optimale for at embryo(ene) lettere kan utvikle og feste seg. Progesteron tas som gel (Crinone) eller vagitorie (Progestan). rommet som er merket ventesenger Ta på en sykehusskjorte, kryp under dynen, og vent til det kommer en sykepleier som skal gjøre deg klar. Inne på venterommet vil du få en veneflon i armen, slik at vi får gitt deg avslappende og smertestillende medisiner under behandlingen. Praktisk informasjon Bivirkningene kan være økt utflod, ømme bryster, eller hodepine. Progesteron tas i 15 dager fra og med egguthentingsdagen. Vi anbefaler lett aktivitet etter hver dose med progesteron. Egguthenting Forkortelsen på egguthenting er OPU (ovum pick up). På skjemaet som heter Viktige tidspunkter, står det når du skal møte opp. Dette klokkeslettet er en time før du skal inn til selve uttaket. Dette for at mannen skal rekke å levere sædprøve først, og for at du skal slappe av litt før vi starter. Du kan spise en lett frokost før du kommer, og det kan være lurt å ta med litt drikke/mat til etter inngrepet. Dere møter begge til avtalt tid, og henvender dere i ekspedisjonen. Da vil dere få med dere klistrelapper med kvinnens navn. Disse tar mannen med seg når han leverer sædprøve. Prøverommene ligger nederst i gangen på venstre side, og selve prøven leveres på IVF-laboratoriet. Der skal mannen fylle ut et skjema. Kvinnen finner seg en ledig seng på det 16 Selve uttaket tar 5-20 minutter. Du får ikke narkose, men får avslappende og smertestillende medisiner. Medisinene du får, virker fort og går ut av kroppen relativt raskt. En time etter egguttaket er de fleste klare til å reise hjem igjen. Du skal imidlertid ikke kjøre bil selv denne dagen. Ved behov kan du få ekstra smertestillende før du drar. Når du kommer hjem, kan det være lurt å ta det med ro og unngå fysisk aktivitet. Det er ikke uvanlig å blø litt etterpå og å ha murring/smerter i magen. Du kan trygt ta Paracet (ikke Ibux) mot smertene. Kvinnen er sykemeldt fra og med den dagen hun tar ut egg, og i 4 dager til sammen. Mannen får erklæring for at han har vært hos spesialist på egguthentingsdagen. Dagen etter egguthentingen, skal dere ringe til IVF-laboratoriet på telefon 23073126, hverdager kl 1430, lørdager kl 1000 og søndag kl 1100. Da vil dere få beskjed om hvordan befruktningen har gått, og få et klokkeslett for når dere skal komme for tilbakesetting av embryo.

Embryoinnsetting Embryo settes tilbake to dager etter egguttaket. Denne dagen kommer dere til det tidspunktet dere har fått av laboratoriet, registrerer dere i ekspedisjonen, og sitter ute på venterommet til dere blir ropt opp. Vi ønsker at det skal være litt urin i blæren når du kommer til embryo innsetting. Det gjør innsettingen enklere. Vi anbefaler derfor at du ikke går på toalettet den siste timen før du kommer hit. Tilbakesettingen er normalt ikke smertefull; et tynt plast-kateter blir ført opp i livmoren, og ett eller to embryo blir satt inn. Antall embryo som settes tilbake er avhengig av kvinnens alder, antall tidligere forsøk og embryokvalitet. Du trenger ikke å ligge etter at embryo er satt tilbake. Du kan kjøre bil, og ellers leve som normalt denne dagen. Denne dagen får du med deg sykemeldingen, erklæring på at du har vært til forsøk (denne trenger du til trygdekontoret), og en blodprøverekvisisjon for å undersøke om du har blitt gravid. Denne blodprøven kan tas tidligst to uker etter egguthenting. Har du ikke fått annen beskjed, skal du VIKTIG: Denne blodprøven tar du uansett om du får blødning eller ikke. slutte med Crinone når du har fått svar på blodprøven. Tar du denne blodprøven her på Rikshospitalet mellom kl 0900-0930, vil du få svar samme dag, etter kl 1400. Ring da 23072632/tast 1 for å få svar. Når vi har feriestengt kan vi dessverre ikke besvare telefonen, og du må selv ta en graviditetstest, som du får kjøpt på apoteket. Hvis du tar blodprøver på ditt eget legekontor eller lokalsykehus, tar det 2-3 dager før vi har svaret. Det er viktig at du sier ifra der du tar prøven at hele prøven skal sendes inn til oss for å bli analysert her! Adressen er Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, 0027 Oslo. Inseminasjonsbehandling (AIH) Du ringer oss så snart du har fått menstruasjon og får da beskjed om når du skal begynne med hormontabletter (Pergotime) og hormonsprøyter (Menopur). Det avtales samtidig når du skal komme til ultralydkontroll her (vanligvis 9-11. syklusdag). Ved ultralydkontrollen måles folliklenes størrelse, og det blir bestemt når du skal sette eggløsningssprøyte. Av og til må det flere ultralydkontroller til før det kan bestemmes når eggløsningssprøyten skal settes og når du skal til inseminasjon. I sjeldne tilfeller viser ultralydkontrollen at det har utviklet seg for mange store eggsekker slik at behandlingen må avbrytes, eventuelt omgjøres til IVF. Som regel insemineres det de to påfølgende dager etter at eggløsningssprøyten er satt. I helger og ved bruk av donorsæd insemineres ofte kun én dag. På inseminasjonsdagen(e) leverer mannen en sædprøve på laboratoriet om ettermiddagen. Ved donorinseminasjon, tines sæden til valgt donor i laboratoriet. Spermiene prepareres i noen timer og overføres deretter gjennom et tynt kateter, via skjeden, til kvinnens livmor. 17

Forkortelser AIH2 AIH3 OPU ET FSH follikkel GnRH hcg IVF ICSI TESA PESA TIN inseminering med sæd fra mannen inseminering med sæd fra donor ovum pick-up, egguthenting embryo transfer, tilbakesetting av embryo follikkelstimulerende hormon, hormonsprøyter eggpose gonadotropinfrigjørende hormon; analoger av GnRH brukes i form av nesespray for å hemme spontant ovulasjon humant chorionic gonadotropin; hormonen som dannes bl.a. i tidlig svangerskap og måles i graviditetstester in vitro fertilisering, prøverørsbehandling intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, mikroinjeksjon (en sædcelle plasseres i egget) testikulær spermieaspirasjon; uthenting av spermier fra testikkel perkutant spermieaspirasjon; uthenting av spermier fra bitestikkel behandling med innsetting av frosset-tint embryo For å undersøke om du har hatt eggløsning og har blitt gravid, skal det tas blodprøver på henholdsvis 7. og 16. dag etter at eggløsningssprøyten ble satt. Du får rekvisisjon til dette ved den siste inseminasjonen, samt bekreftelse for de dagene du har vært til undersøkelse. Veien videre Hvis du blir gravid Vi ønsker at du får tatt en tidlig ultralyd, dvs 4 uker etter at du har fått svaret på blodprøven. Denne ultralyden kan du ta hos oss eller hos egen lege/gynekolog som har ultralydapparat. Du vil få tilsendt henvisning og et skjema som skal returneres til oss. Vi ønsker å vite om du er gravid med ett eller to fostre. Skulle du begynne å blø før denne kontrollen, ring oss å gi oss beskjed om dette også! Hvis du ikke blir gravid Er blodprøven negativ, vil du få en mens 2-3. uker etter behandlingen. Du slutter med Crinone gel etter at du har fått beskjed om negativ blodprøve. Denne geleen kan noen ganger forsinke menstruasjonen. Ønsker du et nytt forsøk, ringer du oss på første blødning etter et mislykket forsøk, slik at vi får holdt av plass for en ny behandling for dere. Dere kan tidligst starte på ny behandling på 3. blødning, så fremt vi har ledig plass. Dette for at kroppen trenger tid til å hente seg inn igjen. Ønsker dere å vente lenger 18

mellom hvert forsøk, går det selvfølgelig bra. Men si ifra hvis det går mer enn et halvt år før dere ønsker nytt forsøk, slik at vi ikke stryker dere fra våre lister. Lykke til! Egenandel Ved første konsultasjon betaler pasienter egenandel på kr. 230 for legekonsultasjon hos spesialist. Pasienter som skal til IVF og ICSI må betale egenandel til sykehuset på kr. 1500 per fullført forsøk, oppad begrenset til tre. Ved inseminasjonsbehandling (inkl. donorinseminering) er det også innført en egenandel på kr. 1500 per fullført forsøk, men det er ingen øvre begrensning på antall forsøk. Dere må selv dekke utgifter til medisiner på inntil kr. 15 000 per barn. Utlegg til medisiner som overstiger dette beløpet kan dere få refundert fra NAV (trygdekontoret) etter avsluttet forsøk. Kravet må sendes NAV innen 6 måneder etter at egenandelstaket på kr 15 000 er nådd. Ta kontakt med NAV lokalt dersom noe er uklart. Telefon og fax: Telefontider: 23 07 26 32 Seksjonens sentralnummer 23 07 26 32 /tastevalg 2 0800 1100 Sekretærer, spørsmål om venteliste 23 07 26 32 /tastevalg 1 1000 1100 1200 1500 23 07 26 33 1530 1630 23 07 26 32 /tastevalg 3 0800 1500 IVF sykepleiere, for avtale om behandling og blodprøveresultater AIH sykepleiere, for avtale om behandling og blodprøveresultater. IVF laboratoriet, for å høre om eggene er blitt befruktet eller overlevd opptining av frosne befruktede egg. 23 07 26 34 Telefaks til IVF seksjonen. 19

På forundersøkelse har dere møtt Lege: Sykepleier: Bioingeniør: For å starte behandling Dere kan ringe på menstruasjon i: Da vil det tidligst bli behandling i: Rikshospitalet Seksjon for barnløshet og assistert befruktning Besøksadr.: Sognsvannsveien 20, 0027 Oslo Postadr: NO-0027 Oslo Telefon: 23 07 26 32 E-post: ivfseksjonen@rikshospitalet.no Internett: www.rikshospitalet.no/ivf Foto: Thea Tønnesen, illustrasjonsfoto Utgiver Kvinneklinikken Opplag 2 000 juni 2008 Trykk A/S O. Fredrik Arnesen Bok- og Akcidenstrykkeri Målgruppe Pasienter Universitetsykehuset Rikshospitalet HF eies av Helse Sør-Øst RHF og består av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Epilepsisenteret-SSE og Spesialsykehuset for rehabilitering. Postadresse: NO-0027 Oslo Tlf: 23 07 00 00 firmapost@rikshospitalet.no www.rikshospitalet.no