Leders tale: Årsmøtet er en god anledning til både å se bakover på hva man har erfart og oppnådd, men minst like viktig; det er en anledning til å se fremover. Jeg skal gjøre litt av begge deler. Det er stor aktivitet i foreningen. Allmennlegeforeningen er heldigvis en ønsket samarbeidspartner for mange, og jeg har hatt noen travle måneder. De første åtte månedene av min lederperiode har imidlertid vært dominert av reservasjonssaken. Det har vært strevsomt og utfordrende, men samtidig lærerikt. Jeg er født inn i en familie der alle stemmer Krf, og vokste opp i bedehusmiljø. Jeg var 4 år da vi fikk ny abortlov i Norge, og 8 år da vi fikk selvbestemt abort. Jeg kan forsikre dere om at jeg ble introdusert for at det ufødte liv har selvstendig menneskeverd veldig tidlig i livet mitt. Så er det slik at noen epler triller litt lenger unna stammen enn andre. Jeg stemmer noe annet enn Krf, har sluttet å gå på bedehuset, og jeg mener trygg og selvbestemt abort burde være en selvfølgelig rett for alle kvinner i verden. Jeg forstår at befolkningen reagerer når de opplever at denne rettigheten trues. Men jeg har også stor respekt og forståelse for de som mener at livet oppstår ved unnfangelsen og er ukrenkelig. Jeg har ei datter på 14 år. Hun har hatt samme fastlege fra unnfangelse til nå, nemlig min fastlege. Om hun skulle komme i den situasjonen at hun ble uønsket gravid forventer jeg at hun vil bli tatt imot av en fastlege som i møtet med henne hverken er for eller mot abort, men som ønsker å bidra til at hun tar riktig beslutning for sitt liv. Vi har alle et sett verdier i livet som påvirker de valgene vi tar. Befolkningen har en rett til å velge fastlege. Hvis den retten skal ha mening utover geografiske hensyn må det være rom for at fastleger er forskjellige. Jeg ønsker meg fastleger fra alle religioner, alle politiske partier og alle hjørner av verden, men jeg har en forventning om at når du velger å bli fastlege så er du forberedt på å møte mennesker som har andre verdier og gjør andre valg enn det du selv vil gjøre i eget liv. Jeg er for selvbestemt abort. Det betyr ikke at jeg er for abort. Krf har fremmet et representantforslag i Stortinget om tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter. Jeg er ikke enig i
alle virkemidlene de foreslår, men jeg er veldig enig i at dette er et viktig arbeid som vi som forening skal bidra til at blir bedre. AFs høringssvar om reservasjon er godt kjent for dere. Dette er en viktig og sentral sak for Allmennlegeforeningen, og den ble derfor sendt til landsrådet med oppfordring om å komme med sine synspunkter. I begynnelsen av april tok jeg kontakt med flere av de medlemmene våre som har reservasjonspraksis med tanke på å finne ut om det var mulig å få til en alternativ løsning som ivaretar deres samvittighetsfrihet, men som ikke innebærer at uønsket gravide avvises hos fastlegen sin. Legeforeningen har fått anledning til å delta i dialog med departementet og Krf om et nytt forslag. Jeg mener at det forslaget helseministeren la frem i går er godt, og jeg kan stille meg bak det, og jeg håper de av våre medlemmer som ikke kan henvise til abort også kan leve med dette forslaget. Det har vært min intensjon med arbeidet den siste måneden. Jeg er også glad for at det skal gjøres en offentlig utredning om samvittighetsfrihet i norsk arbeidsliv. Når den er ferdig vil vi ha et bedre grunnlag for å ta opp igjen den overordnede diskusjonen. Primærhelsetjenesten er i endring. Fastlegeordningen var en suksess da den kom og er en av de mest populære ordningene i befolkningen, viser flere undersøkelser. Det skyldes nok at fastlegene har sitt fokus på pasientene og pasientene opplever å komme til disse tjenestene uten for mye kø og ventetid, men vi ser tendens til negativ utvikling de siste årene som vi må snu. Behovet for leger i kommunehelsetjenesten har økt etter samhandlingsreformen fra 2012. Kommunene må ha nok leger til å følge opp stadig sykere pasienter og ikke minst kronikerne som får et for variabelt og tilfeldig tilbud. Helseministeren har varslet en ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten som skal være ferdig våren 2015. Det er positivt at myndighetene nå setter fokus på primærhelsetjenesten. Legeforeningen har akkurat sluttført arbeidet med opptrappingsplan for fastlegeordningen. Den har fått nytt navn og heter nå utviklingsplan for fastlegeordningen. Den vil danne grunnlag for styrets arbeid i tiden fremover.
Jeg får mye og god hjelp fra sekretariatet i legeforeningen. Det setter jeg svært stor pris på. Selv om jeg hadde forholdsvis lang fartstid i foreningen og var vant til lange arbeidsdager som fastlege før jeg ble leder, var jeg ikke helt forberedt på arbeidsmengden, heller ikke på hvor alene man er på toppen. Jeg har savnet kollegene mine, pasientene mine og familien min. Camilla og Karin, dere må nevnes spesielt. Takk for all god hjelp på alle måter gjennom vinteren. Når jeg nå har det daglige arbeidet mitt på legenes hus ser jeg hvilket formidabelt arbeid som legges ned i alle avdelinger for medlemmene og foreningsleddene. Tiden fra 1.9 har vært travel og lærerik for min del. Jeg har vært på flere medlemsmøter og kurs på ulike steder. I oktober var jeg i Nordland to dager, først på kurs for tillitsvalgte og medlemsmøte i Sandnessjøen, deretter i Brønnøysund. I Brønnøysund hadde vi medlemsmøte rett under Torghatten. Lokalet vi hadde møte i ble blåst til pinneved av stormen senere på høsten, men da jeg var der var det nydelig vær og til og med nordlys den ene kvelden. På samme tur var jeg med en etappe av AF og NFAs hurtigrutekurs. Da var også været tilpasset en landkrabbe og jeg fikk med meg en liten flik av et flott kursprogram og en svært god stemning om bord. Jeg har vært i Tønsberg på medlemsmøte om samhandlingsreformen, på geilokurs og på det helsepolitiske seminaret til region midt og nord. Jeg har besøkt legevakta på Hønefoss, og vært flere andre steder også. Det foregår et fantastisk godt og mangfoldig arbeid av tillitsvalgte og kurskomiteer over hele landet. Det er for en stor del dugnadsinnsats, men det utføres med en profesjonalitet og kvalitet som er imponerende. Jeg har behov for å takke alle dere som gjør denne viktige innsatsen for fellesskapet og for profesjonen. Det er alltid slik at jeg reiser fra disse møtene og tenker at jeg har fått med meg mer enn jeg har bidratt med. Det er svært viktig at vi leger fortsetter å ta ansvar for faget vårt og utviklingen av det. Faget vårt er grunnlaget for at vi får innflytelse, kall det gjerne makt, til å endre helsetjenesten i riktig retning. Derfor er samarbeidet mellom AF og NFA svært viktig. Og det er godt og
sterkt i dag. Det er en berikelse for meg å få være med på deres styremøter og diskusjoner som alltid er friske og gode. Det er derfor en viktig del av Allmennlegeforeningens arbeid å arbeide for gode vilkår for forskning og fagutvikling i allmennmedisin. I januar ble Senter for kvalitet i legekontor, SKIL, etablert som et AS. Allmennlegeforeningen eier 26 prosent, og jeg er nestleder i styret. Målet er at SKIL skal levere tjenester allerede i 2014. Vi vil jobbe for at tilbudet blir en suksess og at riktig mange av medlemmene, helst alle, benytter tjenesten. Målet er å stimulere til, og sette i system, lokalt kvalitetsarbeid. SKIL vil tilby verktøy for å hente data om egen praksis. Dette materialet kan brukes på ulike måter i kvalitetsforbedring. Det kan brukes i legefellesskapet internt på kontoret som basis for diskusjoner om hva som er ønsket praksis og det kan brukes til å måle endringer etter tiltak. Det er også behov for verktøy som kan gi legen oversikt over kronikerne på listen sin. Her ser vi til Danmark som allerede har utviklet et slik system der legen får oversikt over kronikerne på listen. Beskjed når de har vært på kontroll, varsling om de ligger utenfor behandlingsmålene, og råd om tiltak. Det er grunn til å tro at en del kronikergrupper ikke får optimal oppfølging og behandling i dag. Det er mange yrkesgrupper som ønsker å «hjelpe» oss med dette. Vi hører stadig at de vil «avlaste fastlegene». Det er en tendens til etablering av særomsorger i kommunehelsetjenesten. Dette er dårlige løsninger fordi mange av disse pasientene ar flere sykdommer og trenger bred medisinsk kompetanse. Kronikeromsorgen bør bedres gjennom en oppbygging av fastlegeordningen. Vi trenger flere fastleger. Hver fastlege må ha nok tid til å gjøre dette arbeidet skikkelig. Vi trenger god beslutningsstøtte, hensiktsmessige IKT-verktøy og ikke minst trenger vi mer kunnskap om sammensatte tilstander. Så er det også ønskelig å få mer spesialisert kompetanse, feks sykepleierkompetanse, inn på legekontoret. Vi ønsker å se på modeller for å få dette til. Etter 1.9 har vi også sluttført arbeidet med Sentral forbundsvis særavtale mellom Legeforeningen og KS. Forhandlingene endte med
brudd tidlig på høsten, men kom i gang igjen før vi kom til nemd, og ble sluttført i desember. Vi krevde omfattende endringer av særavtalen. Det var helt nødvendig som konsekvens av at viktige bestemmelser om legevakt ble flyttet fra avtalen til forskriften av departementet. Innholdet i den nye særavtalen ble omtalt på kurset i helsepolitikk på tirsdag. Jeg skal ikke repetere det som ble sagt da, men understreke at vi er opptatt av arbeidstid generelt, og på legevakt spesielt. Vi tenker ikke at vi er ferdige med dette temaet, men at den nye særavtalen er et skritt i riktig retning. I inntekst og kostnadsundersøkelsen for 2012 rapporterer dere en ukentlig arbeidstid på 46 timer før vakt. Når timene med vakt legges på toppen kommer svært mange fastleger langt over den arbeidstiden AML tillater. Myndighetene mener det ikke er nødvendig å ta hensyn til grensene i AML fordi vi som fastleger er næringsdrivende på dagtid. Jeg tror imidlertid at næringsdrivende blir slitne, trette og ukonsentrerte omtrent på samme måte som ansatte. Legevakten håndterer til dels svært syke pasienter. Det er viktig at beslutningen som gjøres er riktige. Hvis jeg selv eller en av mine nærmeste trenger legevakt vil jeg at legen skal være våken, passe mett, faglig oppdatert og godt motivert. Hvis legevaktene opprustes slik at de kan tilby moderne og faglig god tjenester og arbeidsvilkår, vil det ikke være vanskelig å rekruttere allmennleger til dette arbeidet på linje med annet legearbeid. Å tvinge leger til legevakt gir dårligere kvalitet på tjenesten, og det gir ikke tilstrekkelig incentiv for kommunene til å satse på legevakten. Helsedirektoratet jobber med forslag til ny struktur på spesialistutdanningen i allmennmedisin. Allmennlegeforeningen har ikke fått delta i dette arbeidet, og jeg kjenner derfor ikke helheten i forslaget. Det er planlagt sendt på høring nå snart noe som betyr at vi ikke får anledning til å behandle det skikkelig i landsrådet. Det betyr igjen at helsedirektoratet går glipp av nyttige og viktige innspill. Det kan tenkes at det kommer forslag om at full deltagelse i legevakt blir et obligatorisk krav til resertifiseringen i allmennmedisin for alle leger i kommunehelsetjenesten. Dette synes jeg er et svært dårlig forslag, men jeg vil gjerne høre landsrådets syn i saken. Jeg mener at en flytting av legearbeidskraft fra dagtid til kveld og natt ikke er det virkemidlet norsk primærhelsetjeneste trenger. Det vil i mange
legevakter bety en dårligere kvalitet på tjenestene, og det vil gjøre rekrutteringen til legearbeid i kommunene mye vanskeligere. Jeg mener at legevaktsoverlegen skal få organisere vaktlisten slik at kvaliteten på tjenesten blir best mulig. I vaktdistrikter med mange leger er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig at vaktene skal fordeles likt på alle leger. Det må rekrutteres flere leger til primærhelsetjenesten for å få god nok kvalitet på legevaktstjenesten. Det er en dårlig ide å tvinge de som er der til å jobbe mer. Mange av feilene som skjer på legevakt skyldes organiseringen, ikke den enkelte lege, men ofte er det legen som blir pekt på som syndebukk når det skjer feil. Det er imidlertid kommunens ansvar å sørge for legevakt til befolkningen. Vi har sett eksempler på kommuner som prøver å kneble leger som sier fra om helsetjenester av for dårlig kvalitet. Jeg mener det er svært viktig at leger sier fra, og når det gjelder legevakt tror jeg bestemt vi burde si fra oftere og tydeligere. Både slike forslag og det opprinnelige forslaget til fastlegeforskrift viser at deler av byråkratiet har stor vilje og ambisjon om stram detaljstyring av fastlegene. Jeg mener fastlegeordningen er bra, og jeg mener vi skal arbeide for å beholde og videreutvikle den. Men den er ingen hellig ku. Det må være en sammenheng mellom ressurser, både penger og personer, og oppgaver. Det er flere faktorer som krever at det blir flere leger i primærhelsetjenesten. Samhandlingsreformen er innført og virker. Kommunene har brukt mye ressurser på å bygge opp omsorgstjenesten og forebyggende tiltak som frisklivssentraler. De har brukt lite på helsetjenesten. Pasientene skrives ut tidligere fra sykehus enn før. Nøkkeltallene for helsetjenesten viser at det er en betydelig økning i antallet reinnleggelser blant de pasientene som skrives tidlig ut fra sykehus. Kommunene lykkes ikke i å gi godt nok tilbud til disse pasientene. Det er behov for en betydelig satsing på helsetjenesten i kommunene for å forbedre dette. Dette betyr at antallet legeårsverk må økes både i fastlegeordningen for de hjemmeboende og i sykehjem og KAD-enheter.
De siste årene har gjennomsnittlig listelengde vært ganske stabil. Økningen i antallet fastleger følger økningen i antallet innbyggere. Skal hver fastlege levere flere og bedre tjenester må listelengden ned. Dagens finansieringssystem legger ikke til rette for dette. Reduksjon av listelengde medfører lavere inntekt i legepraksisen. Det betyr at det blir mindre rom for investeringer i lokaler, utstyr og bemanning. Dette betyr igjen dårligere kvalitet på tilbudet til pasientene. Det bør tvert imot gis rom for større grad av investeringer i lokaler, bemanning og utstyr i tråd med helseministerens visjoner om større helsesentre i kommunene. Vi må få incentiver som stimulerer til listereduksjon uten at det går på bekostning av kvaliteten på legekontoret. AF og NFA har som et prosjekt etablert et felles utvalg for allmennleger i spesialisering, ALIS. Dere skal få presentert noe av arbeidet til denne gruppen senere i møtet. Jeg håper de vil bli en viktig ressurs for oss i styret når vi skal jobbe med rekruttering fremover. Vi ser nå at blant unge allmennleger er det et flertall kvinner. Allmennlegeforeningen fikk i april sitt 6 000 medlem en ung kvinne i spesialisering! De nye allmennlegene vil med sikkerhet ønske andre arbeidsvilkår enn det den tradisjonelle fastlegen har. Det skal vi ta på alvor. En del hevder at løsningen er fastlønn. Det er jeg uenig i. Det kan godt hende vi skal ha et noe større innslag av fastlønn enn i dag. Det kan blant annet tenkes modeller med utdanningsstillinger i første fase av fastlegekarrieren. Jeg tenker også at det kan være hensiktsmessig å prøve ut fastlønn i deler av legevaktstjenesten. Men ordningen med næringsdrift og folketrygdfinansiering for aktivitet har vist seg som en effektiv og god måte å finansiere fastlegetjenesten. Det gir høy effektivitet, korte ventetider og lite byråkrati. Kvaliteten på tjenesten er uavhengig av kommuneøkonomi. Det er ikke ønskelig å gå bort fra finansieringsmodellen vi har i dag. Vi må derfor se på andre virkemidler for å gjøre terskelen for etablering som fastlege mindre. Vi har i utviklingsplanen blant annet foreslått en modell der en del av tilskuddet gjøres listelengdeuavhengig. Vi arbeider også for å bedre næringsdrivendes rettigheter generelt, blant annet gjennom Akademikernes utvalg for næringsdrivende. Det handler om pensjonsrettigheter og sykepengerettigheter.
Helse og omsorgsdepartementet har varslet at de skal lage en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Den skal være ferdig til våren 2015. Ministeren sier at det skal være fokus på helsetjenesten, ikke omsorgstjenesten. Det mener jeg er helt avgjørende nå, og håper KS og kommunene også vil følge det opp. Han sier også at tilbudet må bli bedre til barn og unge, skrøpelige gamle, innenfor rus og psykiatri og for kronikerne. Jeg er enig i analysen. Dette er områder vi kan bli bedre. Det kan vi innenfor eksisterende ordning, men det krever en oppbygging av både kapasitet, kompetanse og kvalitet i fastlegeordningen. Sentralstyret har pekt ut styrket legetjeneste i kommunene som et av sine satsingsområder, og utviklingsplanen er et viktig dokument i arbeidet. AF-styret har også pekt på dette som et av de viktigste satsingsområdene i arbeidsprogrammet for perioden. Det er bra at sentralstyret og sekretariatet jobber sammen med oss i denne viktige saken. Jeg mener vi i Norge bør ha som ambisjon å bygge verdens beste primærhelsetjeneste, og den bør bygge på fastlegeordningen.