Problemstillinger Noen utvalgte konklusjoner Status med hensyn til prosjektgjennomføring Databaser Publiseringer Utvalgte resultater

Sikkerhet i fremtidens urbane transportsystemer Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos., fil.dr.h.c., Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim Problemstillinger Noen utvalgte konklusjoner Status med hensyn til prosjektgjennomføring Databaser Publiseringer Utvalgte resultater 1

Hovedproblemstillinger og delprosjekter Hvordan påvirke transportmiddelvalget til å bli mer sikkert og miljøvennlig? (WP1 og WP2) Hvordan vil en endring påvirke offentlig transport i urbane områder? (WP3 og WP4) Hvilke konsekvenser har det for transportulykker i perioden fram til 2025 (WP5 og WP6) 2

Datamaterialer I. Surveyundersøkelser Utvalg 1: (2013) Representativt utvalg av befolkningen i Stor-Oslo-regionen, Skien and Porsgrunn, Trondheim, Stavanger, Bergen, og Tromsø Utvalg 2: (oktober 2013) Representativt utvalg daglige pendlere i Stor-Oslo-regionen Oslo (inter-city trianglet) inklusive Gjøvik-banen Omfattet 74 kommuner basert på tilgjengelighet til bane og annen offentlig transport II. Ulykkesanalyser - databaser Synergidatabasen (Jernbaneverkets database for analyse av jernbaneulykker) Statistisk sentralbyrå (Statistikk over vegtrafikkulykker, antall kjøretøy, og befolkningsvekst og befolkningsfremskrivninger) TØI fremskrivninger Værdata fra det svenske meteorologiske institutt NAV-data for syssellsattes bostedskommune og arbeidsstedkommune i Stor-Oslo regionen 3 Transport- og transportsikkerhetsplaner for Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Noen utvalgte konklusjoner først Ytterligere tiltak må iverksettes, særlig for å redusere gang- og sykkelulykker, for å unngå en økning i dødsulykker og alvorlige ulykker om reisemiddelvalget endres Det vil bare være marginale atferdsendringer av å påvirke for eksempel risikovurderinger for å endre reisemiddelvalget ved jobbreiser (risikovurderinger har betydning for transportmiddelvalget i fritiden, men ikke for jobbreiser) Stort potensial for å andre transportmiddelvalget med moderate push-tiltak i 30-40% av befolkninga (15-20% endrer seg ikke uansett hvor høye avgiftene blir) Endring av verdier vil sannsynligvis være effektivt for transportmiddelbruken Men ulike verdier etter transportmiddelbruk gjør at tiltakene vil virke selektivt avhengig av prioriteringer av: Fleksibilitet og framkommelighet Miljøvennlige holdninger Tilskriving av ansvar Selvdeterminering (bilbruk som rettighet) Vanestyrke (bruk av egen bil) Generell endringsvillighet av liten betydning 4

5 Articles published in peer reviewed research journals 1. Nordfjæern, T., Şimşekoğlu, Ö., Lind, H.B., Jørgensen, S.H. & Rundmo, T. (2014) Transport priorities, risk perception and worry associated with mode use and preferences among Norwegian commuters. Accident Analysis and Prevention, Vol. 72, pp. 391-400. 2. Nordfjærn, T, Şimşekoğlu, Ö. & Rundmo, T. (2014) The role of deliberate planning, car habit and resistance to change in public transportation mode use. Transportation Research Part F: Psychology and Behaviour, Vol. 27, pp. 90-98. 3. Şimşekoğlu, Ö., Rundmo, T. & Nordfjærn, T. (2015) The role of attitudes, transport priorities, and car use habits for travel mode use in a Norwegian public. Transport Policy, Vol. 42, pp. 113-120. 4. Nordfjærn, T. & Rundmo, T. (2015) Environmental norms, transport priorities and resistance to change associated with acceptance of push measures in transport. Transport Policy, 44, pp. 1-8. 5. Lind, H.B., Nordfjærn, T., Jørgensen, S.H. & Rundmo, T. (2015). Using the Value- Belief-Norm theory to explain personal norms and pro-environmental travel mode use in urban areas. Journal of Environmental Psychology, Vol. 44, pp. 119-125. 6. Nordfjærn, T, Lind, H.B., Şimşekoğlu, Ö., Jørgensen, S.H., Lund, I.O. & Rundmo, T (2015) Habitual, safety and security factors related to mode use on two types of travels among urban Norwegians. Safety Science, Vol. 76, pp. 151-159. 7. Simsekoglu, Ö., Nordfjærn, T. & Rundmo, T. (2015) Predictors of car use habit strength in an urban Norwegian public. Transportation. (DOI 10.1007/s11116-015- 9668-0).

6 Peer reviewed conference papers 1. Rundmo, T. Is Risk Perception Important for Safety and Pro Environmenal Behaviour? If Not, What Is? The 15th Conference on Social and Community Psychology, University of Bergen, 20-21. November, 2013. (Keynote speak). 2. Lind, H.B. & Rundmo, T. Does Value-Belief-Norm Theory Predict Acceptance of Policy Interventions to Reduce Car Use and the Use of Environmentally Friendly Transport in the Norwegian Urban Population? The 15th Conference on Social and Community Psychology, University of Bergen, 20-21. November, 2013. (Paper presentation). 3. Nordfjærn, T., Lind, H.B., Şimşekoğlu, Ö., Jørgensen, S.H. & Rundmo, T. Psychological Factors Associated with Transport Mode Change Thresholds and Tolerance of Push merasures in a Norwegian Urban Public. The 28th International Congress of Applied Psychology. From Crisis to Sustainable Well-Being. Palais de Congres, Paris, 8-13. July, 2014 (Paper presentation). 4. Şimşekoğlu, Ö, Nordfjærn, T. & Rundmo, T. Role of transport Priorities, Car Use Habit and Transport Use Attribution for Choice of Transport Mode Use in Urban Norwegian Public. The 28th International Congress of Applied Psychology. From Crisis to Sustainable Well-Being. Palais de Congres, Paris, 8-13. July, 2014 (Oral presentation). 5. Lind, H.B. & Rundmo, T. Multi-Group Comparisons of Value-Belief-Norm Theory among Groups of Norwegian Travel Mode Users. The 28th International Congress of Applied Psychology. From Crisis to Sustainable Well-Being. Palais de Congres, Paris, 8-13. July, 2014 (Oral presentation). 6. Nordfjærn, T., Şimşekoğlu, Ö., Lind, H.B., Jørgensen, S.H. & Rundmo, T. Transport Priorities, Risk Perception and Worry Associated Conference on Traffic and Transport Engineering, ICCTE, Belgrade, Serbia, 27-28. November, 2014 (Paper presentation). 7. Rundmo, T., Nordfjærn, T. & Jørgensen, S.H. The Role of Exposure in Travel Mode Risk Perception. The 24th SRA-Europe Annual with Mode Use and Preferences among Norwegian Commuters. International Conference Science, Policy and Society. Bridging the Gap between Risk and Science, Maasterict University, Mastericht, The Netherlands, 15-17. June, 2015 (Paper presentation). 8. Rundmo, T. & Nordfjærn. T. Demand for Risk Mitigation in Transport. Personality, Risk Judgement and Safety Motivation. The 24th SRA-Europe Annual Conference Science,

7 Other publications 1. Rundmo, T. (2014) Ansvar for Eget Transportmiddelvalg. In: P.Ø. Saksvik (Ed.). Festskrift for Ivar Bjørgens 80-årsdag. Trondheim: Psykologisk Institutts Publikasjonsserie, pp. 50-63. (ISBN 978-82-8094-016-2) [In Norwegian]. 2. Nordfjærn, T., Simsekoglu, Ö. & Rundmo, T (2016) Predictors of perceived transport alternatives to a motorised car. In: Rundmo, T. & Jørgensen, S. H. pp. 21-32. 3. Nordfjærn, T. & Rundmo, T (2016) Acceptance of push measures in transport. In: Transport. Trondheim: Rotunde publ. pp. 33-46. 4. Nordfjærn, T., Lind, H.B., Şimşekoğlu, Ö, Jørgensen, S.H., Lund, I.O. & Rundmo, T (2016) Perceived economic change thresholds from traveling by car to using public transportation and other pro-environmental travel modes. In: Transport. Trondheim: Rotunde publ. pp. 47-62. 5. Rundmo, T. & Nordfjærn, T (2016) Risk perception and demand for risk mitigation in transport. In: Rundmo, T. & Jørgensen, S. H. (eds.) Risk and Risk Judgements in Urban Transport. Trondheim: Rotunde publ. pp. 63-80. 6. Lund, I.O., Nordfjærn, T. & Rundmo, T. (2016) Changes in transport risk perception during the period 2004 2013. In: Rundmo, T. & Jørgensen, S. H. pp. 81-88. 7. Nordfjærn, T., Şimşekoğlu, Ö & Rundmo, T. (2016) The role of deliberate planning, car habit and resistance to change in relation to travel mode use. In: Transport. Trondheim: Rotunde publ. pp. 89-100. 8. Nordfjærn, T., Lind, H.B., Şimşekoğlu, Ö., Jørgensen, S.H., Lund, I.O. & Rundmo, T. (2016) Habitual, safety and security factors related to travel mode use. In: Rundmo, T. & Jørgensen, S. H. (eds.) Risk and Risk Judgements in Urban Transport. Trondheim: Rotunde publ. pp. 101-120. 9. Şimşekoğlu, Ö., Nordfjærn, T. & Rundmo, T. (2016) Demographic

8 Verdier og prioriteringer i valg av transportmidler Indicator Public transport RRR (95% CI) Wald ***p <.001, **p <.01, *p <.05, Nagelkerke R 2 = 0.25, Cox and Snell R 2 = 0.23, RRR = Relative Risk Ratio, Reference category = cluster 4 only electric car Active transport RRR (95% CI) Resultater: Wald All modes, but especially electric car RRR (95% CI) Prioritering av fleksibilitet på reisetidspunkt reduserer sannsynligheten for Gender (female) 1.17 (0.63; 2.16) 0.24 0.81 (0.45; 1.43) 0.54 0.88 (0.51; 1.53) 0.21 Age 1.02 (0.99; 1.05) 1.87 0.98 (0.96; 1.01) 2.43 1.00 (0.98; 1.03) 0.01 Education bruk (basic) av både 2.24 kollektive (1.17; 4.28) og aktive 5.87* transportmidler 1.32 (0.71; 2.46) 0.78 1.24 (0.67; 2.27) 0.47 Income (42 000 or 2.05 (1.06; 3.97) 4.54* 1.19 (0.64; 2.18) 0.30 1.04 (0.58; 1.87) 0.02 below) Praktiske barrierer (reiseavstand, værforhold, etc.) reduserer bruk av aktiv Distance residencepublic transport (10 1.48 (0.74; 2.95) 1.22 0.87 (0.44; 1.72) 0.17 1.38 (0.74; 2.56) 1.03 minutes or more) Distance work public 0.95 (0.47; 1.91) 0.02 0.90 (0.46; 1.76) 0.09 1.25 (0.68; 2.29) 0.52 transport Fleksibel (10 minutes vurdering av å gå over til alternativer til egen bil var påvirket av: or more) (a) miljøvennlige holdninger, (b) oppfatninger om bruk av bil som en rettighet Distance residence 1.17 (0.55; 2.51) 0.16 0.42 (0.22; 0.80) 6.83*** 0.77 (0.40; 1.50) 0.60 work uavhengig (three kilometres av kollektive interesser og politikk (selv-determinering og (c) lite or above) Annual bruk mileage av with egen 2.02 bil (1.12; (lav 3.65) kilometerstand) 5.44* 2.14 (1.23; 3.69) 7.36*** 1.80 (1.06; 3.06) 4.74* car (10 000 kilometres or less) Push-tiltak: NEP 1.45 (0.83; 2.55) 1.69 1.32 (0.79; 2.20) 1.08 1.69 (1.03; 2.78) 4.23* Attitude status 1.34 (1.01; 1.77) 4.19* 0.87 (0.69; 1.11) 1.27 1.07 (0.85; 1.35) 0.32 Attitude self 1.31 (1.04; 1.65) 5.25* 1.17 (0.94; 1.46) 1.94 1.34 (1.09; 1.65) 7.63*** determination 47% endrer til annet transportmiddel ved push-tiltak (avgiftsøkninger) Attitude practical 1.07 (0.81; 1.43) 0.25 1.53 (1.18; 1.99) 10.30*** 1.25 (0.98; 1.61) 3.11 barrier Inntekt viktig for endringsvillighet Priorities of 1.27 (0.94; 1.70) 2.46 0.98 (0.77; 1.24) 0.03 0.97 (0.77; 1.22) 0.09 convenience Relativt små avgiftsøkninger endrer transportmiddelvalget i deler av denne Priorities of flexibility 0.68 (0.54; 0.86) 10.62*** 0.75 (0.60; 0.93) 6.71** 0.81 (0.65; 1.00) 3.76 gruppa Priorities of safety and 1.10 (0.90; 1.34) 0.86 1.10 (0.92; 1.31) 1.09 1.12 (0.94; 1.33) 1.67 security 19% endrer ikke transportmiddel uansett størrelsen på avgiftsøkningen Wald

Betydning av vaner, endringsvillighet og risikovurderinger i transportmiddelvalg Indicators AO R CI95% Wald SE Beta Resultater: Block 1 Vanestyrke (bruk av egen bil) av størst betydning for transportmiddelvalget Education (ref. high).67 41; 1.09 1.67.26 Gjelder både for arbeids- og fritidsreiser, Access to car (ref. yes) 27.12 9.48; 77.57 37.89***.54 men Gross income av last 12 størst months betydning 1.26 1.01; for 1.59arbeidsreiser 4.10*.12 Minutes to walk from residence to closest 1.07.98; 1.13 7.14.03 public transport point Endringsvillighet og er av mindre betydning Block 2 for transportmiddelvalget.14 Risikovurderinger har sammenheng med.23.27.34 transportmiddelvalget på fritidsreiser, men.19 Gender (ref. male) 1.24.80; 1.91 1.07.23.21 Age 1.02 1.01; 1.05 4.80*.01.02 Car habit strength Resistance to change Emotional reaction Resistance to change Short-term focus Resistance to change Cognitive rigidity 3.35 1.18.57.95 2.53; 4.45.70; 2.00.29; 1.10.66; 1.37 70.51***.37 2.84.07 Block 3 synes uten betydning for jobbreiser -.41 3.30.23.07 1.21.34.16 -.57 -.05 10 Risk perception accident probability.72.56;.87 5.86*** public transport Risk perception accident probability 1.26 1.04; 1.59 4.00** private motorised transport Implikasjon: Risk perception accident consequences public transport 1.10.87; 1.37.66 Endring av vanestyrke restriktive tiltak Risk perception accident consequences.80 (push-faktorer) private motorised transport må til? Risk perception safety public transport 1.04 Risk perception security public 1.40 transport Worry public transport 1.17 Worry private motorised transport.90 Demand for risk mitigation public.92 transport Demand for risk mitigation private 1.16 motorised transport.62; 1.03.74; 1.46 1.12; 1.53.90; 1.53.72; 1.13.74; 1.15.92; 1.47 3.09.06 3.94 1.42.83.56 1.56.13.12.12.13.18.11.14.12.11.12 -.32.23.09 -.22.04.22.16 -.11 -.08.15

12 Dødsulykker i perioden 1957-2014 (veg og jernbane) Resultater For få dødsuykker og alvorlige ulykker til å modellere trendfremskrivninger på jernbane Samme generelle tendens i dødsulykker og alvorlige ulykker i Norge som Silla og Kallberg fant for Finland og Evans for Europeiske land og Japan Økt antall ulykker i perioden 1957-1968, deretter en nedadgående trend i ulykkefrekvens Estimated Siden mean fatality rates 2004 in 2014 withrelativt 95% confidence limits få and estimated ulykker annual rates of changes ved in fatality planoverganger rates in the period 1983 2014. Development in the annual number of road and railway accident fatalities in the period 1957 2014 Reliabiliteten, særlig i historiske data noe begrenset Estimated mean fatality rates Reduksjon i ulykker in henger 2014 (95% confidence mest limits sannsynlig sammen in brackets) med: Estimated annual rate of change over 1983 2014 (95% confidence limits in brackets) Total Per million train km 0.07 (0.03, 0.15) -6.6% ( -5.2%, -10.0%) reduksjon i manuelt arbeid (ansatte) forbedringer i arbeidsmiljø og bedre arbeidsmiljølovgivning (ansatte) redusert antall planoverganger utbygging barrierer Per million train km 0.023 (0.013, 0.041) -7.0% ( -7.6%, -7.0%) tiltak for å bedre oversikten ved planoverganger Passengers Per million train km 0.005 (0.002, 0.015) -10.5% (-17.0%, -8.5%) Employees Per million train km 0.002 (0.0003, 0.0132) -15.0% (-25.6%, -13.1%) Road users Per thousand level crossings 0.36 (0.22, 0.58) -2.2% ( -1.7%, -3.0%) Others Per million inhabitants 0.33 (0.16, 0.67) -5.2% ( -5.4%, -5.3%) Per million train km 0.036 (0.021, 0.061) -5.9% ( -5.6%, -6.7%)

14 Prediksjoner og scenarioer for antall drepte og alvorlig skadde i vegtrafikk for perioden 2013-2025 (4 byregioner) Resultater: Prediksjoner basert på negativ binomial regresjon indikerer en betydelig ulykkesreduksjon for byområder frem mot 2025 Scenario-analyser viser at det vil være mulig å oppnå målet om 50% reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde (NTP) innen 2025 Redusert biltrafikk vil gi en økning i antallet sykkel- og gangulykker (ved samme mobilitet) Figure 14-4a: Casualty numbers forecasted for 2013 2025 by negative binomial model with month (non-transformed) vehicle kilometres and temperature, comprising scenario 1 (business as usual, vehicle km growth, Oslo region and Stavanger region. Det er betydelig usikkerhet knyttet til disse beregningene p.g.a. blant annet byområdenes allerede lave ulykkesnivå. Implikasjoner: Intensivering av trafikksikkerhetstiltak og nye tiltak (også atferdstiltak, som holdninger og kontroll av alkohol og fart, bilbeltebruk etc.) Forbedre infrastruktur og trafikkseparering for myke trafikanter Figure14-5a: Casualty numbers per month 1998 2012 and the forecasting by negative binomial model with month (non-transformed) vehicle kilometres and temperature, comprising scenario 1 (business as usual) and scenarios 2 4 (40% private vehicle reduction) for 2013 2025, Oslo region.

15 Takk for oppmerksomheten