Hva bør pasienten teste selv?



Like dokumenter
Hva er problemet? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Hjertekarregisteret videre planer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Hva kan vi lære av andre land?

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Behandling når livet nærmer seg slutten

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

NÆROSET IDRETTSLAG. Organisasjonsnummer:

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

En guide for samtaler med pårørende

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Persontilpasset medisin. Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Pasientforløp kols - presentasjon

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

KOLS-behandling på avstand

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Intensiv trening ved spondyloartritt

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Forebygging av hjerteog karsykdom

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Fagetisk refleksjon -

Et langt liv med en sjelden diagnose

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Transkript:

Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom og mange kreftformer være utryddet Avisinnlegg 1987 1

Del 1: Befolkningsendringer og sykdomsforekomst Livslengde Statistisk sentralbyrå 2

Norge faller i ranking Gjennomsnittlig levealder, 2011 OECD Eldrebølgen Personer over 67år (mill.) Statistisk sentralbyrå 3

Noe må man dø av Sirkulasjonsorganer Svulster Åndedrettsorganer Nervesystemet Optimal og virkelig helsetilstand Fødselsskader og medfødte sykdommer m.v. Kreft, hjerte- og karsykdom, Alzheimer m.v. Andel levende Dagens helsetilstand Teoretisk optimalt livsløp Alder 4

Helse-forståelse Andel dagligrøykere Statistisk sentralbyrå Del 2: Fra risiko til sykdom 5

Sykdom fra forebygging til behandling Risiko Sykdom Behandling Forebygging Livsstil Genetikk Diagnose Pleie Legemidler Livsstil Eksempel: Mann med hjerteinfarkt 49 år gammel mann Innlagt med sterke brystsmerter Akutt hjerteinfarkt Blokket og stentet Skrevet ut med flere forskjellige medisiner for å forebygge tilbakefall 6

Sentrale spørsmål Hvorfor fikk han infarkt? Får han best mulig behandling? Svar: Familiær hyperkolesterolemi (FH) Arvelig tilstand med sterkt økt kolesterol 15 000 20 000 er rammet i Norge Ca. 7 000 har fått sikker diagnose gjennom gentest Mange får hjertekrampe og hjerteinfarkt i ung alder Alle pasienter med FH skal ha kolesterolsenkende behandling Bør vi ta gentest av alle? 7

Svar: Retningslinjebasert ikke individuelt tilpasset Virkningen av legemidler varierer fra person til person Ulik aktivitet i enzymer som bryter dem ned Mange pasienter bruker legemidler som ikke har fullgod virkning Hvorfor ikke kartlegge dette en gang for alle? Utgangspunkt for bedre behandling? Pasientens spørsmål Hvorfor blir ikke alle undersøkt? Hvorfor får vi ikke informasjon om at slike tester er tilgjengelig? 8

Hold deg frisk dø fort Forebygging av sykdom tar sikte på å skyve sykdom ut i tid Ideell forebyggelse vil si at pasientene dør uten å belaste helsevesenet Du skal velge din død med omhu! Del 3: Hva kan pasientene gjøre selv? 9

Hva kan pasientene gjøre selv? Måle blodtrykk og styre behandlingen Ta sine egne blodprøver og analysere dem Påvise atrieflimmer Ta sine egne gentester Gentest før oppstart av p-pille Teste synet og hørselen Måle lungefunksjon Ta streptest og starte med penicillin Og mye mer Kom ikke i salg i Norge To eksempler: Hypertensjon og atrieflimmer Kan pasienten påvise og behandle høyt blodtrykk på egen hånd? Kan pasientene påvise atrieflimmer på egen hånd? 10

Hypertensjon Ny undersøkelse viste at hjemmemåling og egeninnstilling av medisindose var langt bedre enn legekontroll JAMA 2014; 312: 799-808 Screening for atrieflimmer Av personer over 70 er det om lag 5 % som har uoppdaget atrieflimmer I Norge er det 15-20 000 hjerneslag hvert år 10 % av alle hjerneslag kan skyldes uoppdaget atrieflimmer Profesjonelt tommel-ekg 11

Rask utvikling av pasientnært utstyr Pulsregistrering med lys Mobilbasert EKG EKG-klokke La oss gjøre en liten beregning Gruppe Antall Kommentar Alle med atrieflimmer 150 000 Usikkert anslag Alle som får behandling 100 000 Mer nøyaktig anslag Alle som ikke får behandling 50 000 Usikkert anslag Forekomst av hjerneslag ved ubehandlet atrieflimmer Antall hjerneslag hos pasienter med uoppdaget atrieflimmer Antall slag forebygget ved screening og behandling (50% påvisning og 70% reduksjon i slag med behandling) Gjennomsnittlig 4 % per år over 65 år Basert på epidemiologi, tilsvarer CHA2DS2-VASc score 3 2000 Usikkert anslag 700 Usikkert anslag 12

Kommunikasjon Kommunikasjonsformene endrer seg dramatisk Hvor mye av arbeidet kan gjøres via elektronisk kommunikasjon? Hva vil pasientene kreve av helsevesenet? Hvordan bedre tilgjengeligheten? Del 4: De store spørsmålene 13

Trenger vi egentlig helsepersonell? Pasientene kan overta en lang rekke oppgaver fra helsepersonell med ny teknologi Det er kun fantasien (og beskyttelse av profesjonene som setter grensene) Det er forbausende hvor viktig helsepersonell mener det er å snakke med helsepersonell selv om pasienten ikke ønsker det eller trenger det Mindre tid på rutinearbeid - mer tid til dem som trenger det Watson vinner Jeopardy Hva styrer utviklingen? Er det medisinske behov som styrer teknologien? Eller er det teknologien som styrer medisinske behov? 14

Hva med etikken? Genteknologi og nye metoder vil føre til mange etiske problemstillinger Påvise sykdomsrisiko Mulighet til å fjerne mange former for medfødt sykdom og funksjonshemning Hva skal vi gjøre? Vi må gi klare råd om hvilke tester som er nyttige Vi må hjelpe folk til å ta vare på sin egen helse Hjelper du deg selv hjelper du andre Vi må avlaste helsevesenet 15

Konklusjon Med moderne teknologi kan vi i mye større grad overlate diagnostikk og behandlingsoppfølging til pasientene selv Bedre behandlingsresultater Bedre forebygging av for tidlig død Avlaste helsevesenet Riktig bruk bedre helse steinar.madsen@legemiddelverket.no 16