Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015
Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I GRAN KOMMUNE... 4 2.3 GJØVIK SENTRUM... 5 2.4 FAGERNES LEIRA I NORD-AURDAL KOMMUNE... 6 2.5 LILLEHAMMER SENTRUM... 7 2.6 OTTA I SEL KOMMUNE... 8 3. OMRÅDESENTRE... 9 3.1 HARESTUA I LUNNER KOMMUNE... 9 3.2 RAUFOSS I VESTRE TOTEN KOMMUNE... 10 3.3 DOKKA I NORDRE LAND KOMMUNE... 11 3.4 HOV I SØNDRE LAND KOMMUNE... 12 3.5 LENA I ØSTRE TOTEN KOMMUNE... 13 3.6 BAGN I SØR-AURDAL... 14 3.7 BEITOSTØLEN I ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE... 15 3.8 SEGALSTAD BRU I GAUSDAL KOMMUNE... 16 3.9 ØYER SENTRUM I ØYER KOMMUNE... 17 3.10 VÅLEBRU I RINGEBU KOMMUNE... 18 3.11 VINSTRA I NORD-FRON KOMMUNE... 19 3.12 VÅGÅMO I VÅGÅ KOMMUNE... 20 3.13 FOSSBERGOM I LOM KOMMUNE... 21 3.14 DOMBÅS I DOVRE KOMMUNE... 22 Forsidefoto: Ungdom i Storgata, Lillehammer. Foto: Esben Haakenstad 2
1. INNLEDNING Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland definerer en overordnet senterstruktur i fylket med regionale sentre og områdesentre. Sentre lavere i hierarkiet defineres av kommunene. Kartene i dette vedlegget viser indre sentrumssoner i regionale sentre og områdesentre slik de er definert i senterstrukturen i Oppland. Avgrensningen av indre sentrumssone har juridisk virkning med hjemmel i Regional planbestemmelse bare i den grad de er godkjent i en kommunal arealplan med hjemmel i plan- og bygningsloven. For de kartene der fylkeskommunen har oppfattet det slik at kommunen ennå ikke har definert en indre sentrumssone i arealplan, er denne teksten satt inn: Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. Kartene er sendt inn til fylkeskommunen fra kommunene etter forespørsel i mai 2015. For Nesbakken i Jevnaker kommune har fylkeskommunen ikke mottatt kart. I planarbeidet har man ikke gått inn på en realitetsvurdering av de foreslåtte sonene. Vi har derfor kalt vedlegget for «Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner». For noen sentre kan det diskuteres om indre sentrumssone samsvarer med retningslinjer gitt i den regionale planen. Dette må kommunen selv ta opp ved neste revisjon av kommuneplanen. Region Regionalt senter Områdesenter Hadeland Gran (Vassenden) Nesbakken Harestua Gjøvik Gjøvik Raufoss Dokka Hov Lena Valdres Fagernes-Leira Bagn Beitostølen Lillehammer Lillehammer Segalstad Bru Øyer sentrum Midt-Gudbrandsdal Vålebru Vinstra Nord-Gudbrandsdal Otta Vågåmo Fossbergom Dombås 3
2. REGIONALE SENTRE 2.1 GRAN I GRAN KOMMUNE Avgrensning av «Bykjernen» i Gran sentrum. Hentet fra Utviklingsveileder for Gran sentrum 2014, godkjent i kommunestyret i 2015. Kartet er godkjent av administrasjonen i kommunen. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 4
2.3 GJØVIK SENTRUM 5
2.4 FAGERNES LEIRA I NORD-AURDAL KOMMUNE Avgrensinga er i samsvar med tidligere oversendt retningslinjekart for den nylig vedtatte arealdelen til kommuneplanen der en indre og ytre sentrumssone for Fagernes og Leira er angitt. Jfr. Kommuneplanens samfunnsdel der det står: «Leira utfyller Fagernes som regionsenter. Kommunen ser på Fagernes og Leira som tettstader der dei ytre rammene for næringsetablering skal vera like». Jfr. også arbeidet med Samordnet areal- og transportstrategi for regionsenteret i Valdres som har resultert i forslag til «Areal- og transportstrategi for regionsenteret Fagernes Leira» i 2015. 6
2.5 LILLEHAMMER SENTRUM Det er definert øvre grenser for varehandel i gjeldende reguleringsplaner for bydelssentrene og Strandtorget. 7
2.6 OTTA I SEL KOMMUNE Administrativt forslag basert på kommuneplanens arealdel, men er utvidet noe nordover til å omfatte områder rett nord for sentrumsavgrensningen, Elvebakken og Otta Sag. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 8
3. OMRÅDESENTRE 3.1 HARESTUA I LUNNER KOMMUNE Den indre sentrumssone på Harestua er områdene som ligger rett vest for den nye stasjonen på Harestua og som er avsatt til ulike typer næringsvirksomhet/forretning, kontor, bolig m.m. i kommuneplanens arealdel/områdereguleringsplan for Harestua sentrum og pilotveilederen for utvikling av sentrumsområdene. 9
3.2 RAUFOSS I VESTRE TOTEN KOMMUNE Sentrumsavgrensning er gjort med bakgrunn i siste vedtatte kommuneplans definering av "sentrumsformål". Som en forenkling har kommunen benyttet Hunnselva som grense i vest, og i øst har de brukt Gjøvikbanen, der dette er naturlig grense. Raufoss stasjon er tatt med inn i området. Det meste av området omfattes av reguleringsplaner. 10
3.3 DOKKA I NORDRE LAND KOMMUNE Gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel og Fokusområde Dokka, er det i foreliggende planforslag gitt føringer gjennom arealformål, retningslinjer og bestemmelser til lokalisering av varehandel, utnyttelse av sentrumsarealene og ivaretakelse av grønnstruktur. Dette danner grunnlaget for det kommunen foreslår som indre sentrumsavgrensning. Sonen omfatter alle arealer som naturlig tilhører sentrum, med de formål som gjennom vedtak av kommuneplanens arealdel og påfølgende områderegulering vil bli tilrettelagt for dagligvare- og detaljvarehandel. 11
3.4 HOV I SØNDRE LAND KOMMUNE Kart over Søndre Lands indre sentrumssone i Hov. Administrativ oversendelse. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 12
3.5 LENA I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Sonen er fremkommet på bakgrunn av den omfatter (i store trekk) det handelstilbudet som finnes på Lena. Innenfor sonen finnes det handel i alle tre varegruppene, men det er hensiktsmessig at eventuell nyetablering av handel i varegruppe 3 (plasskrevende varer) er utenfor indre sentrumssone og innenfor den ytre. Hovedsakelig ligger offentlig administrasjon og tjenesteyting såpass langt utenfor sentrum at det ikke ble innlemmet i sentrumssonen (rådhus, bibliotek, skoler, NAV). Kommunedelplan for Lena er under revisjon, og har fokus på å forsterke sentrumssonen som handelssted og møteplass. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 13
3.6 BAGN I SØR-AURDAL Sentrumsformål avsatt i kommuneplanens arealdel, ble vedtatt i 2010. Det skal for dette området utarbeides en kommunedelplan. På grunn av dette ønsker kommunen å avvente en eventuell innsnevring av en indre sone for Bagn inntil kommunedelplanen er (påbegynt og) vedtatt. Vedlagt er en PDF av sentrumsformålsområdet rundt Bagn i A3-format. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 14
3.7 BEITOSTØLEN I ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Emnet har vorte lagt fram i planavdelinga i Øystre Slidre kommune. Vi har utarbeidd to alternative forslag til definisjon av indre sentrum på Beitostølen Alt 1: 800 m langs fv 51 Omfattar det største hotellet i nordvest, restaurant- og spisse posarhandelen til undergangen under fv 51 og aktivitetsområde på Bjelbølsstølen i søraust Alt 2: 1500 m langs fv 51, og opp til 330 m på øversida og opp til 150 m på nedsida av fv 51 I tillegg til alt 1 omfattar det Beitohallen i nordvest, «sentr»-områda i kommunedelplanen, «HB»- områda i kommunedelplanen og daglegvare-/tyngre varer området i søraust Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 15
3.8 SEGALSTAD BRU I GAUSDAL KOMMUNE Administrativt forslag: Området ligger i sin helhet innafor delplanområde Segalstad Bru i gjeldende plan, og det er innafor avgrensinga til det pågående arbeidet med områderegulering Segalstad Bru. På østsida av elva har vi tatt med det gamle utbyggings- og forretningsområdet fra Paulsrud Snekkerverksted og fram til boligbebyggelsen nord for Q-Meieriet/gamle Gausdal Land, dette for å få med et område som nå vurderes i områdereguleringa. På vestsida av elva har vi tatt med eksisterende sentrum fra elva og til videregående skole/idrettshaller, og vi har funnet det riktig å ta med Steinsmoen næringsområde på sørsida av sentrum, etter som det her også er handelsaktivitet. Til sist har vi med et område nord for Linflåkrysset, her ligger bl.a. forretningene til Gausdal Landhandleri og Felleskjøpet. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 16
3.9 ØYER SENTRUM I ØYER KOMMUNE Avgrensingen av indre sentrumssone i Øyer sentrum tilsvarer områdene som er definert som sentrumsformål i områdeplanen for Øyer sentrum. 17
3.10 VÅLEBRU I RINGEBU KOMMUNE I forbindelse med revisjon av kommuneplanens areal er det definert et indre sentrumsområde i Ringebu sentrum. I planprogrammet til arealdelen er det slått fast at det ikke skal tillates etablering av detaljvarehandel utenfor denne sentrumsavgrensingen. Dette er omtalt nærmere i planbeskrivelsen og vil være en føring (retningslinje) for revisjon av reguleringsplaner i sentrum. Det er gitt bestemmelser til areal avsatt til nærings- og sentrumsformål utenfor denne avgrensningen, om at det ikke tillates etablering av ny detaljvarehandel. 18
3.11 VINSTRA I NORD-FRON KOMMUNE Hentet fra prosjektrapporten «Vinstra som by», 10.9.2013. Punkt nr. 5 og 6 i vedlagte rapport er definisjon av sentrum og handels- og næringsområde som var avklart i forbindelse med «byprosjektet» for Vinstra i 2013. Rapporten er vedtatt av kommunestyret. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. Vinstra sentrum Vinstra vest / Lomoen. 19
3.12 VÅGÅMO I VÅGÅ KOMMUNE Formannskapet behandla i møtet 9. juni 2015 sak 59/15 og fatta følgjande framlegg til vedtak: Følgjande område blir avsett som indre sentrumssone i Vågåmo, vist med raud line i figuren nedanfor. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 20
3.13 FOSSBERGOM I LOM KOMMUNE Administrativt forslag til «indre sentrumskjerne» for Fossbergom. Kyrkja er med (for å vere på den sikre sida), mens fleirbruks-/ kulturhuset er utanfor. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 21
3.14 DOMBÅS I DOVRE KOMMUNE Indre sentrumssone i Dombås. Grensen er trukket etter en adm. prosess. Den indre sentrumssone er ikke juridisk bundet i kommunal arealplan. 22
23
24