Surnadal Sparebank Foreløpig Regnskap 2015

Surnadal Sparebank Foreløpig Regnskap 215

Styrets Årsberetning 215 Innledning Surnadal Sparebank har i 215 oppnådd et resultat før skatt på 4,7 mill. kroner, mot 4,1 mill. kroner i 214. Resultat etter skatt ble på 29,7 mill. kroner som gir en egenkapitalavkastning på 8,5 %, mot 9,5 % i 214. Bankens innskudd fra kunder økte med 12 mill. kroner som gir en vekst på 4,7 % og utlån til kunder inkludert lån plassert i Eika Boligkreditt økte med 331 mill. kroner som tilsvarer en vekst på 7,7 %. Forretningskapitalen var ved årsskiftet 5.289 mill. kroner. Ren kjernekapitaldekning er bedret i løpet av 215 som følge av redusert beregningsgrunnlag, og ved utgangen av året var den på 15,9 %, mot 15,2 % i 214. Banken har også i 215 hatt god vekst på innskudd og utlån, og får et meget solid årsresultat. Styret er godt fornøyd med bankens resultat, vekst, soliditet og aktivitet i 215. Norsk økonomi i 215 For norsk økonomi var 215 et overgangsår, fra oljeavhengighet til omstilling. Oljeprisfallet, som startet høsten 214, tiltok i styrke mot slutten av 215. BNP-veksten, som publiseres i februar, blir trolig om lag halvannen prosent understøttet av rause offentlige budsjetter og en ekspansiv pengepolitikk. Norges Bank har gjennom 215 fortsatt å kutte sin foliorente. Innskuddsrenten er nå på,75 % og er halvert siden begynnelsen av desember 214. Ved utgangen av 215 priset markedene inn ytterligere kutt i for 216. Kronekursen svekket seg med om lag 8 % gjennom året. En svekkelse som trakk opp importprisene. Konsumprisindeksen steg i 215 med 2,1 %. Norges Bank ventet ved sitt siste rentemøte i desember 215 at årslønnsveksten ville ende på 2,7 % for samme periode. BNP-veksten var for svak til å hindre en stigning i arbeidsledigheten til om lag 1 mennesker ved årsskiftet, målt ved de sesongjusterte tallene fra NAV, som inkluderer ledige og de som er på arbeidsmarkedstiltak. Boligprisene steg med 7,2 % fra 214 til 215, målt ved prisindeksen som Eiendom Norge utarbeider. Boligprisene viser en svakere utvikling i byer og bygder hvor oljenæringen har en dominerende rolle. De fallende oljeprisene satte naturlig nok preg på børsene. Men Oslo Børs sin hovedindeks (OSEBX), endte opp 5,3 % for året, godt hjulpet av rentefallet. Utsiktene for norsk økonomi er preget av usikkerhet ved utgangen av året. Behovet for omstilling fra olje- til andre konkurransekraftige næringer er stort. Et tillegg har flyktningkrisen påvirket oss. I 215 kom det om lag 3 flyktninger til Norge, mens UDI forventer om lag det dobbelte i 216. Regnskapet 215 Driftsresultat før tap og verdipapir ble på 44,1 mill. kroner mot 37,6 mill. kroner i 214. Resultatet før skatt ble på 4,7 mill. kroner mot 4,1 mill. kroner i fjor og utgjør 1,2 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,9 % i 214. Tap på verdipapir i 215 mot meget høy gevinst i 214, fører til at differansen i Resultat før skatt ikke er større. Bankens resultat for regnskapsåret etter skatt ble 3, mill. kroner, mot 3,5 mill. kroner i 214. Dette utgjør,75 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot,83 % i 214. Både Driftsresultatet og Resultat før skatt er de beste banken noen gang har oppnådd. Resultat etter skatt ble marginalt svakere enn rekorden i 214 som følge av ekstraordinær - 1 -

høy skatt i 215 grunnet en skattemessig engangseffekt ved overgang fra ytelsesbasert pensjon til innskuddsbasert pensjon for bankens ansatte i januar 215. Styret er godt fornøyd med bankens drifts- og årsresultat. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 7, mill. kroner i 215, mot 62,8 mill. kroner i 214. Dette utgjør 1,76 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,7 % i 214. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble på 6, mill. kroner mot 5,9 mill. kroner i 214. Utbytte er i hovedsak utbytte fra Eika Gruppen AS. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 27,5 mill. kroner i 214 til 28,9 mill. kroner. Økningen fra 214 skyldes i stor grad flere kunder og økt salg av produkter som gir provisjonsinntekter. Provisjon fra Eika Boligkreditt utgjør av dette 9,6 mill. kroner, som er,3 mill. kroner mindre enn i 214. Veksten i porteføljen har ikke bidratt til tilsvarende økning i provisjonsinntektene som følge av lavere marginer grunnet tøff konkurranse. Netto verdiendring og gevinst/tap på verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble negativt med,4 mill. kroner, mot 4, mill. kroner i 214. Tapet skyldes negativ utvikling i både rentepapir- og aksjemarkedet. I 214 fikk banken i tillegg en gevinst på salg av sine aksjer NETS på 3, mill. kroner. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter utgjorde, mill. kroner mot,5 mill. kroner i 214. Kostnader Samlede kostnader for banken ble 6,5 mill. kroner mot 59, mill. kroner i 214. Kostnadene utgjorde 1,42 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 56,1 % av inntektene i 215, mot henholdsvis 1,49 % og 59,4 % i 214. Selv med økte kostnader innen IT og vesentlig økte kostnader knyttet til investeringer gjennom Eika Gruppen har kostnadene i 215 bare hatt er relativt moderat økning. Tap og mislighold Bokførte tap på utlån utgjorde netto 3, mill. kroner i 215. Dette er en nedgang på,9 mill. kroner i forhold til 214. De bokførte tapene i 215 utgjorde,9 % av brutto utlån, mot,12 % i 214. Tapsnivået er fremdeles relativt lavt i forhold til historiske nivå. Totale nedskrivninger på utlån per 31.12.215 var på 1,5 mill. kroner, og utgjorde,31 % av brutto utlån. Tilsvarende avsetninger i 214 var 13,4 mill. kroner og,42 % av brutto utlån. Av de totale nedskrivninger pr. 31.12.215 var 5,5 mill. kroner individuelle nedskrivninger og 5, mill. kroner nedskrivninger på grupper. Summen av brutto misligholdte engasjement over 9 dager var 1, mill. kroner og tapsutsatte lån utgjorde 9,7 mill. kroner. Summen av misligholdte og tapsutsatte lån utgjorde 19,7 mill. kroner og,58 % av brutto utlån pr. 31.12.215, mot 23, mill. kroner og,72 % ved utgangen av 214. Sum dekket mislighold som er definert med andel nedskriving av engasjement i forhold til summen av misligholdte og tapsutsatte lån ble 53,3 %, mot 58,4 % i 214. Styret er fornøyd med den lave andelen mislighold og tapsutsatte lån, og mener at det er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låne- og garantiportefølje, med de tapsvurderinger og nedskrivninger som er foretatt. - 2 -

Balansen Bankens forvaltningskapital økte med 192 mill. kroner eller 5, % til 4,48 mill. kroner per 31.12.215. Tilsvarende var det i 214 en økning med 386 mill. kroner og 11,1 %. Bankens forretningskapital, som defineres som summen av bankens forvaltningskapital og utlån plassert i Eika Boligkreditt, utgjorde 5.289 mill. kroner per 31.12.215, mot 4.948 mill. kroner i 214. Det tilsvarer en økning på 6,9 %. Utlån Bankens utlån i balansen økte med 182 mill. kroner eller 5,7 % til 3.373 mill. kroner per 31.12.215. Tilsvarende økning i 214 var 356 mill. kroner og 12,6 %. Banken har i tillegg i 215 plassert lån for 149 mill. kroner i Eika Boligkreditt, og har med det en total utlånsportefølje plassert der på 1.241 mill. kroner. Inkludert Eika Boligkreditt økte bankens utlån med 331 mill. kroner i 215, som er en økning på 7,7 %, mot 578 mill. kroner og 15,6 % i 214. Totale utlån for banken er 4.614 mill. kroner. Inkludert Eika Boligkreditt økte utlån til personkunder med 1, %, utlån til landbruk ble redusert med 12, %, og lån til øvrig næringsliv økte med 1, %. Utlån til personkunder i balansen (eks. Eika Boligkreditt) utgjorde 77,2 % av totale utlån ved årsskiftet, en økning fra 75,4 % fra 214. Utlån til landbruket utgjorde 4,8 % og øvrig næringsliv 18, % Sum garantiansvar er redusert kraftig ned til 57 mill. kroner, fra 256 mill. kroner ved utgangen av 214. Årsak til stor nedgang i garantiansvar siste år er ny beregningsmodell ovenfor Eika Boligkreditt som trådde i kraft 1. oktober 215. Styret er godt fornøyd med utlånsutviklingen også i 215. Innskudd Bankens totale innskudd fra kunder økte med 12 mill. kroner og 4,7 %, til 2.65 mill. kroner pr. 31.12.215. I 214 var det en økning på 31 mill. kroner og 14, %. Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån i balansen, er redusert fra 79,3 % i 214 til 78,6 % i 215. Innskudd i prosent av summen av totale utlån i balansen og lån overført til Eika Boligkreditt, utgjorde 57,4 % mot 59,1 % i 214. Styret er godt fornøyd med innskuddsnivået også i 215. Verdipapirer Ved årsskiftet hadde banken sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til en samlet verdi på 375 mill. kroner, mot 37 mill. kroner ved utgangen av 214. Ved utgangen av 215 hadde banken 15 mill. kroner i aksjefond, anleggsaksjer og omløpsaksjer, mot 85 mill. kroner ved inngangen av året. Av disse var 13 mill. kroner i aksjefond og 92 mill. kroner i anleggsaksjer og grunnfondsbevis og disse er i hovedsak aksjer i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Anleggsaksjer er vurdert som aksjer til varig eie og inngår ikke i bankens handelsportefølje. Banken har en avtale med Eika Kapitalforvaltning om aktiv forvaltning av bankens rentepapirportefølje og aksjefondsportefølje. - 3 -

Disponering av overskudd Disponering av overskudd skjer i form av avsetning til sparebankens fond og avsetning til gaver. Årets resultat etter skatt ble på kroner 29.675.,- som styret foreslår blir disponert på følgende måte: Overført til sparebankens fond: Kr. 27.375. Overført til gavefond Kr. 2.. Overført til gaver: Kr. 3. Kapitaldekning og egenkapital Bankens egenkapital vil utgjøre 363,2 mill. kroner etter at årets resultat er disponert. Dette tilsvarer 9, % av forvaltningskapitalen, mot 8,7 % året før. Garantiansvaret ovenfor Eika Boligkreditt er redusert betydelig i 215. Dette bidrar til redusert beregningsgrunnlag, som igjen gir en bedring av kapitaldekningen. Ren kjernekapitaldekning er på 15,9 %, kjernekapitaldekningen er på 16,8 % og ansvarlig kapitaldekning er på 18,2 % mot tilsvarende Ren kjernekapitaldekning på 15,2 %, kjernekapitaldekningen på 16,1 % og ansvarlig kapitaldekning 17,7 % i 214. Bankens kapitalmål er økt i 215 med bakgrunn i økte krav fra myndighetene i løpet av året. Kapitalmålene for 215 var ren kjernekapitaldekning på 14,5 %, kjernekapitaldekning på 16, % og ansvarlig kapitaldekning på 18, %. Avkastningen på egenkapitalen etter skatt utgjorde 8,5 % i 215, mot 9,5 % i 214. Styret i banken har startet en prosess med mål om å gjennomføre en førstegangsutstedelse av egenkapitalbevis på mellom 42 og 63 mill. kroner i løpet av april 216. Dette for å styrke bankens egenkapital og kjernekapital, samt sikre grunnlaget for videre vekst og imøtekomme strengere myndighetskrav. Det er i januar 216 etablert et garantikonsortium som garanterer minstetegning på 42 mill. kroner i emisjonen. God inntjening og soliditet bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko. Styret har en klar målsetning om å opprettholde en god avkastning på egenkapitalen i årene som kommer. Risikostyring God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken skal nå sine mål. Risikostyring er følgelig sentralt i den daglige driften og i styrets fokus. Surnadal Sparebanks vedtatte risikopolicy gir en overordnet beskrivelse av prinsipper for risikostyring i banken. Policyen er sammen med dokumentet Policy for styring og kontroll overordnet alt arbeid med risiko i banken. Det skal i tillegg være vedtatt policyer for alle risikoer, blant annet de viktigste enkeltrisikoene; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I bankens overordnet risikoprofil heter det at løpende inntjening skal være et resultat av bankens kundeaktiviteter og til en viss grad av finansiell risikotagning. Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgiving på grunn av at kunden ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Dette er en av de risikoer som kan ha størst økonomiske konsekvenser for banken, og er dermed en av de risikoer banken skal ha mest fokus og oppfølging på. I 215 har banken en ytterligere nedgang i misligholdte lån, akseptabelt lavt nivå på tapsutsatte lån og forholdsvis lave tap på utlån. Det er etablert gode rutiner og policyer som bidrar til at styret anser kredittrisikoen til å være lav til moderat. Markedsrisikoen er risikoen for at banken får tap på grunn av rente- og kursutviklingen i markedet. I bankens policy for markedsrisiko heter det at hensikten med bankens eksponering i markedsrisiko er å sikre en sunn og langsiktig utvikling, og god avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens, verken på kort eller lang sikt. - 4 -

Styret påser, på grunnlag av rapporter at bankens strategi og retningslinjer for området blir fulgt og er innenfor vedtatt rammer. Styret vurderer bankens markedsrisiko som moderat til middels. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke klarer å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser ved forfall, uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra kostbar finansiering. Utover innskudd fra kunder er bankens utlån finansiert med egenkapital på 365 mill. kroner, langsiktige lån på 163 mill. kroner og gjeld stiftet ved utstedelse av langsiktige obligasjonslån på 75 mill. kroner. Banken har også en trekkrettighet i DNB. LCR skal måle størrelsen på bankens likvide aktiva, sett i forhold til netto likviditetsutgang i en gitt stressituasjon på 3 kalenderdager. Bankens LCR per 31.12.215 utgjør 194 %. I følge myndighetenes krav skal likviditetsreserven per 31.12.215 utgjøre minst 7 %. Bankens likviditetsstyring gjennomføres i henhold til bankens likviditetspolicy. Likviditetspolicyen blir gjennomgått og revidert årlig av styret. Likviditeten og fundingsituasjonen følges opp daglig og rapporteres til styret månedlig. Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som lav til moderat. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Tiltak knyttet til operasjonell risiko skal være basert på en analyse av kostnad og nytte. Styret legger vekt på å ha gode rutiner og systemer for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen i banken. Dette utøves blant annet ved gjennomgang og oppdatering av interne systemer, rutiner, retningslinjer og beredskapsplaner. Internkontrollen som gjennomføres løpende er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen. På bakgrunn av den løpende rapportering av driften og risikosituasjonen gjennom året, mener styret at banken har hatt god oversikt over den operasjonelle risiko i 215. Dermed vurderer styret den operasjonelle risiko som lav ved årsskiftet. Policy for virksomhetsstyring og risikostyring som er vedtatt av styret, beskriver den totale risikoen Surnadal Sparebank til enhver tid skal ha kontroll på og de rammer styret har satt for akseptabel risiko. I tilfeller der risikoen er større enn det styret aksepterer, skal det straks settes inn tiltak for å redusere denne risikoen. Det skal fokuseres på de risikoer som har de største konsekvenser. I Surnadal Sparebank aksepteres en lav til moderat risiko totalt for bankens virksomhet. Styret legger stor vekt på å ha en løpende styring og oppfølging av alle risikoer banken er eksponert for. Det er etablert retningslinjer, rammer og fullmakter, samt en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at de overordnede rammer i strategi og policy for virksomhetsstyring og risikostyring, etterleves. Rapporteringsrutinene i banken sørger for at dette blir overvåket. Virksomhetsområder og marked Surnadal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum og avdelingskontorer i Kristiansund og Trondheim. Surnadal Sparebank har også i 215 tatt et stort samfunnsansvar. Bankens samfunnsansvar er beskrevet i et eget dokument i årsrapporten. - 5 -

Strategisk allianse og samarbeidspartnere Surnadal Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en av 74 lokalbanker i Eika Alliansen. Lokalbankene, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt utgjør Eika Alliansen. Eika Alliansen er en av Norges største finansgrupperinger, med en million kunder og en samlet forvaltningskapital på mer enn 3 milliarder kroner. Eika Gruppen utgjør finanskonsernet i Eika Alliansen og konsernets visjon er «Vi styrker lokalbanken». Konsernets kjernevirksomhet er tjenesteleveranser til lokalbanken og lokalbankens kunder. Gjennom sine datterselskaper er Eika Gruppen AS leverandør av konkurransedyktige finansielle produkter og tjenester innen skadeforsikring, livsforsikring, spareprodukter som aksjefond og rentefond, leasing, finansiering, betalingskort og eiendomsmegling. Utover produktleveransene gir Eika Gruppen AS tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger. Dette med løsninger innen IT og infrastruktur, betalingsformidling, digitale løsninger, kompetanseutvikling og virksomhetsstyring, samt muligheter for depotøkonomi- og regnskapstjenester. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS for banken innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare, og næringspolitikk for å ivareta bankens næringspolitiske interesser. Eika Gruppens samlede leveranser sikrer lokalbankenes konkurransedyktighet slik at de kan bygge videre på sin sterke, lokale markedsposisjon. Eika Boligkreditt AS som er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS og har som formål å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig funding. Selskapet er en viktig finansieringskilde for bankenes boliglånsportefølje. Surnadal Sparebank er medlem i Midt-Norsk Sparebankgruppe, bestående av 28 sparebanker i Eika alliansen. Gjennom denne gruppen er det etablert et samarbeid innenfor ulike fagområder, deriblant kompetanseheving og erfaringsutveksling. Det lokale næringslivet En bred og langsiktig satsing på næringsutvikling i Surnadal og Halsa har gitt et mangfoldig næringsliv, med mange små og mellomstore foretak innen flere bransjer. Dette bidrar til å redusere bankens kredittrisiko. I Surnadal kommune er det solide fagmiljøer innen kjøpesenterforvaltning, treforedling/møbler, plastindustri, entreprenørbransjen og transport, i tillegg til en solid og produktiv landbruksnæring. I Halsa er leverandører til oppdrettsnæringen viktig sammen med en god landbruksnæring. Ut fra bankens kjennskap har det vært en positiv utvikling i næringslivet lokalt i 215. Mange bedrifter har god vekst og bedring i resultater. Det er også mye positiv aktivitet i de store selskapene lokalt. Pipelife Norge AS som er en av de største bedriftene i Surnadal utvider og investerer i nye produksjonslinjer, og ansetter flere medarbeidere. Surnadal Havn AS er etablert og havna er under utbygging og snart ferdig. Dette er en stor og viktig satsing, som kan gi store ringvirkninger og positive effekter for næringslivet. Landbruk er en meget viktig næring i Surnadal, og vårt inntrykk er at det går bra for de aller fleste. Det har de siste årene vært vesentlig investeringer i noen få store gårdsbruk. De som har satset mest gjør det når enda bedre enn tidligere. I Kristiansund er olje og oljeservicenæringen viktig. I disse næringene er det som kjent blitt noe mer utfordringer enn tidligere. Vårt inntrykk er at aktiviteten i disse næringene i Kristiansund ikke er like mye berørt av nedgangen som i andre deler av landet. Det er i tillegg mye positivt som skjer i andre deler av næringslivet både i Kristiansund og resten av Nordmøre. Banken er ikke direkte eksponert mot olje eller oljeservicenæringen. - 6 -

Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 215 var det 41 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholdspersonale. Av disse har 1 ansatt hatt permisjon hele året. Det ble i 215 utført 37,2 årsverk mot 38, årsverk i 214 i banken. Det er ansatt 2 ny medarbeidere og 1 har sluttet i løpet av 215. 61 % av de ansatte er kvinner, 39 % er menn. Styret i banken har fokus på å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Sykefraværet for 215 har vært på 4,5 %, mot 3,1 % i 214. Sykefraværet er akseptabelt og styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet i banken er godt. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter. Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Etter styrets vurdering er bankens virksomhet ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. Fortsatt drift Styret ser positivt på bankens videre drift, og anser forutsetningene for videre drift og ytterligere utvikling av banken som å være til stede. Framtidsutsiktene På nasjonalt nivå er det usikkerhet omkring den økonomiske veksten i 216. Næringslivet i bankens lokalmarked har hatt en relativt god utvikling i 215. Vi tror det i 216 vil være varierende utvikling avhengig av bransje, men at det totalt sett vil utvikle seg positivt. Det er en normal aktivitet i privat boligbygging, og det er fremdeles lav arbeidsledighet og det er god lønnsomhet og økonomi i de fleste bedrifter. Det er noe mer usikkerhet i aktiviteten i oljerelaterte næringer i Kristiansund i 216, og hvilke ringvirkninger dette eventuelt vil gi for øvrig næringsliv. Banken er eksponert mot privatkunder i byer som Trondheim, Kristiansund og på det sentrale Østlandet. Det er forventet generell god privatøkonomi for privatpersoner, med lav rente, fremdeles forholdsvis lav arbeidsledighet og gode lønninger, også framover. Det vil virke positivt på våre kunders betjeningsevne. Det har vært en relativt god innskuddsvekst og utlånsvekst i 215. Vi forventer at den positive utviklingen vil fortsette også i 216, med en vekst på omtrent samme nivå. Ut fra vurdering av noe større usikkerhet i økonomien nasjonalt, forventes det at nivået på tap på utlån vil øke noe i 216, selv om det ved inngangen til året fremdeles er lavt nivå på mislighold og overtrekk. Med forventninger om flere nye kunder, økt forretningsvolum, ikke vesentlig reduserte marginer og økt salg av bankens produkter, vil inntektene bli enda bedre i 216 enn i 215. I tillegg vil det være fokus på kostnadsutviklingen, og det forventes relativ lav kostnadsvekst i 216. Dermed forventes det et godt økonomisk resultat for banken også i 216. Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en solid og god lokal sparebank med regionalt perspektiv. Sentrale fokusområder i 216 vil være bedre lønnsomhet, bedre salgsresultater, virksomhetsstyring og for øvrig fokus på god kvalitet på arbeidet i alle ledd. Det vil være en milepæl i bankens historie hvis den planlagte førstegangsutstedelsen av egenkapitalbeis, slik at banken blir en egenkapitalbevisbank, blir gjennomført som planlagt i 216. - 7 -

Surnadal Sparebank vil også framover fortsette med å være en viktig bidragsyter til lokal samfunns- og næringsutvikling. Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 216 og i årene framover. Takk Styret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året. Styret er fornøyd med den positive utviklingen i alle bankens avdelinger og ønsker også å takke alle ansatte og tillitsvalgte for god innsats i 215. Surnadal 31.desember 215 / 11. februar 216. Inger Grete Lundemo Halvard Fjeldvær Ella Sæter Styreleder Nestleder Harald Moen Lars Inge Kvande Even Øye Ansattevalgt Allan Troelsen Adm. banksjef - 8 -

RESULTATREGNSKAP (1 kr) NOTE 215 214 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 854 761 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 134.144 139.295 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 7.792 8.58 Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER 142.79 148.114 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 4.734 5.214 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 44.412 54.135 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 17.743 2.982 Renter og lignende kostnader på ansvarlig kapital 4.93 3.121 Andre rentekostnader og lignende kostnader 1.799 1.91 RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER 72.781 85.362 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 7.9 62.752 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 5.954 5.867 UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 5.954 5.867 Garantiprovisjon 634 62 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 1 e 28.22 26.832 PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER 28.656 27.452 Andre gebyrer og provisjonskostnader 4.135 3.937 PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER 4.135 3.937 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -3.78 272 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 2.775 3.3 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 563 417 NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER -37 3.989 Driftsinntekter faste eiendommer 4 Andre driftsinntekter 3 51 ANDRE DRIFTSINNTEKTER 3 55 Lønn mv. Lønn 9 b 21.949 21.797 Pensjoner 9 d 2.68 3.645 Sosiale kostnader 4.115 3.6 Administrasjonskostnader 12.873 11.871 LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER 41.5 4.913 Ordinære avskrivninger 5 b 2.596 2.392 Nedskrivninger AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER 2.596 2.392 Driftskostnader faste eiendommer 88 872 Andre driftskostnader 12.5 1.887 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 12.813 11.759 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 43.73 41.564 Tap på utlån 2 i 2.997 3.895 Tap på garantier 2 j TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV. 2.997 3.895 Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning 4a -21-56 Gevinst/tap(-) 2.971 NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER -21 2.465 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT 4.712 4.134 SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 1 a 11.37 9.661 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT 29.675 3.473 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 29.675 3.473 OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført fra gavefond 194 478 TIL DISPOSISJON 29.869 3.951 DISPONERINGER Overført til Sparebankens fond 7 a 27.375 27.673 Overført til gavefond 7 a 2.194 2.978 Overført til gaver 3 3 DISPONERT TOTALT 29.869 3.951

BALANSE (1 kr) EIENDELER NOTE 31.12.215 31.12.214 KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER 67.25 18.59 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 58.541 29.346 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 6.3 5.79 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER 64.841 35.136 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kasse-/drifts- og brukskreditter 289.797 33.76 Byggelån 43.924 56.792 Nedbetalingslån 3.39.39 2.83.556 SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER 2 3.372.76 3.19.424 - Individuelle nedskrivninger på utlån 2 g 5.51 8.659 - Nedskrivninger på grupper på utlån 2 h 5. 4.779 SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER 3.362.259 3.176.986 OVERTATTE EIENDELER Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 53.279 17. Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 321.256 352.921 SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING 3 374.535 369.921 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 14.514 84.835 AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 4 14.514 84.835 Eierinteresser i andre konsernselskaper EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 1 b Utsatt skattefordel 1 a Andre immaterielle eiendeler 5 644 IMMATERIELLE EIENDELER 644 Maskiner, inventar og transportmidler 3.5 3.374 Bygninger og andre faste eiendommer 59.92 6.433 VARIGE DRIFTSMIDLER 5 62.142 63.87 Andre eiendeler 29 451 ANDRE EIENDELER 29 451 Opptjente ikke mottatte inntekter 6.93 7.581 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9 d 7.25 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 4.667 1.26 FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER 11.597 15.857 SUM EIENDELER 4.47.847 3.855.583 GJELD OG EGENKAPITAL NOTE 31.12.215 31.12.214 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 25.657 5.5 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 137. 16. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8 d 162.657 165.5 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1.486.863 1.313.134 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 1.163.498 1.217.673 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8 c 2.65.361 2.53.87 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld 75. 7. GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8 e 75. 7. Finansielle derivater Annen gjeld 1 f 18.925 14.26 ANNEN GJELD 18.925 14.26 PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER 11.895 16.468 Pensjonsforpliktelser 9 d Utsatt skatt 793 2.974 AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER 793 2.974 Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital 7 9. 9. FONDSOBLIGASJONER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL 9. 9. SUM GJELD 3.684.631 3.519.775 EGENKAPITAL Sparebankens fond 7 a 356.937 331.336 Gavefond 7 a 6.279 4.472 OPPTJENT EGENKAPITAL 363.216 335.88 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 4.47.847 3.855.583 POSTER UTENOM BALANSEN Garantier 2 e 56.876 256.361 Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 1 c 93.38 114.169 Sum betingede forpliktelser 1 c 15.256 37.53 Surnadal, 31. desember 215 / 11. februar 216 INGER GRETE LUNDEMO HALVARD FJELDVÆR EVEN ØYE ELLA SÆTER LARS INGE KVANDE HARALD MOEN Styreleder Nestleder ALLAN TROELSEN Adm.banksjef

Noter 215 NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Note 1 a) Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Regnskapsprinsippene er ikke endret i forhold til foregående år. Det kan opplyses om at banken avviklet den ytelsesbaserte pensjonsordningen, og erstattet den med innskuddsbasert pensjonsordning, med virkning fra 1.1.215. Resultatet av denne endringen er nærmere beskrevet under de aktuelle noter til poster i regnskapet. Alle tall er oppgitt i 1. kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. Note 1 b) Morbank - konsolidering Sparebanken eier ingen datterselskaper per 31.12.215. Note 1 c) Valuta Surnadal Sparebank hadde pr. 31.12. en beholdning på kr i utenlandsk valuta. Note 1 d) Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjefond, sertifikater og obligasjoner. Det er delt mellom handel (trading) for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og prisendringer (handelsportefølje), verdipapirer kjøpt til varig eie (anleggsmidler) og ordinære verdipapirer der formålet er å plassere overskuddslikviditet i kortere eller lengre perioder (omløpsmidler). Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Ved kjøp eller inngåelse av avtaler skilles det mellom handelsportefølje og sikringsportefølje. Handelsportefølje består av finansielle instrumenter som er omløpsmidler og hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere en eksisterende eller forventet risiko. Det stilles derfor krav om at det er en høy grad av negativ samvariasjon i verdiendring mellom sikringsforretningen og den sikrede post. Sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert og registrert i sammenheng og samsvar med den sikrede post. Note 1 e) Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader, og utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Forskuddsbetalte inntekter og ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen. Gebyr inntektsføres løpende, i tråd med Finanstilsynets retningslinjer. Note 1 f) Regnskapsføring utlån og garantier Surnadal Sparebank vurderer og regnskapsfører utlån og garantier etter forskrift fastsatt 21.12.24. NOTE 2 UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER NOTE 2 a) Verdsettelser forklaringer og definisjoner Definisjoner Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter og provisjoner. Utlån - verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets forskrifter. Hvert halvår skal det legges frem en rapport med risikovurdering av alle næringslivsengasjementer over 5 mill. kroner, pluss alle næringslivsengasjement over 2, mill. kroner med underdekning over kr 2.. Dette for å vurdere det enkelte engasjement, samt vurdere nødvendigheten av å foreta en tapsavsetning. Hvert kvartal blir alle misligholdte engasjement og øvrige tapsutsatte engasjement vurdert særskilt med hensyn til tapsavsetning. Det foretas tapsavsetning når det må påregnes at kunden ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/annen sikkerhet vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Banken gir opplysninger om utlån i henhold til endringer i årsregnskapsforskriften for bank m.v. sist endret 18. desember 29. Her skal det gis opplysninger om kredittrisiko, virkelig verdi, resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivninger for tap og spesifikasjon av periodens endringer i nedskrivninger på utlån. Virkelig verdi og vurdering av verdifall på finansielle eiendeler Det vurderes fortløpende om det kan dokumenteres objektive bevis for at verdien på en finansiell eiendel er redusert. Verditap på en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler oppstår dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall som kan medføre redusert kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet vil være på grunn av en eller flere målbare, pålitelige hendelser inntruffet etter første gangs bokføring.

Noter 215 Objektive bevis på verdifall kan være følgende tapshendelser Vesentlige finansielle vanskeligheter hos skyldner Mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter Banken innvilger låntaker spesielle betingelser med bankgrunn i økonomiske eller andre grunner knyttet til lånetakers situasjon Sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhandlinger På grunn av finansielle problemer opphører de aktive markedene for den finansielle eiendelen Generell målbar usikker finansiell fremtid dokumentert, som bl.a. påvirker likviditeten hos skyldnere eller grupper av skyldnere. Misligholdte og tapsutsatte engasjement Banken gjennomgår utlånsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og tapsutsatthet. Vesentlige og spesielt utsatte engasjement gjennomgås kvartalsvis. Banken vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for en finansiell eiendel, deretter om det skal vurderes i en gruppe med samme kredittrisiko. Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 9 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 9 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatt. Individuelle nedskrivninger på utlån Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån etter utlånsforskriften er at det foreligger objektive bevis for verdifall av et utlån. Individuelle nedskrivninger utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektive renter på tidspunktet det foretas individuell nedskrivning. I utlånsforskriftens 2-2 henvises til at utlån som er tapsutsatte skal vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode som er angitt i IAS 39 punkt 9. Dette er de prinsippene vi følger i våre vurderinger. Nedskrivninger på grupper av utlån I henhold til utlånsforskriftens 2-3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til verdireduksjon, historiske tap og debitorenes evne til å betale ved forfall. Banken har med bakgrunn i dette utarbeidet egne retningslinjer for behandling av gruppevise nedskrivninger. Konstaterte tap Tap blir klassifisert som endelige når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige. Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Der det blir vurdert å være en mulighet for at fremtidige endringer kan føre til en forbedring i betalingsevnen eller formuessituasjonen til kunden, legges saken til overvåking. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger, føres til resultat. Overtatt eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjement. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse, eller revurdering av verdi på slike eiendeler, føres som tap/reduksjon i tap på utlån. Banken har ved utgangen året ingen overtatte eiendeler. NOTE 2 b) Risikoklassifisering av utlån og garantier De av bankens kunder som har lån, kreditter eller garantier skal risikoklassifiseres. I tillegg blir alle store engasjement valgt ut etter spesielle kriterier, vurdert og reklassifisert minst to ganger årlig. Risikoklassifiseringen er en integrert del av bankens kredittvurdering og den er også retningsgivende for de fullmakter som hver enkelt saksbehandler tildeles. Banken har ved prising av sine utlån lagt vekt på risiko. Det tilstrebes en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av utlån lån med laveste rente har tilsvarende lav risiko. Banken har interne modeller for risikoklassifisering som beregner kundenes sannsynlighet for mislighold (probabilitet of default, PD) de kommende 12 måneder. Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. Risikoklassen oppdateres månedlig med interne data for alle kunder. Eksterne data oppdateres månedlig for bedriftskunder og manuelt for privatkunder. Risikoklassifiseringen benyttes i banken til beslutningsstøtte på enkeltkunder og til overvåkning og rapportering på porteføljenivå. I 215 deler banken inn engasjementene i ti risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdte og tapsutsatte engasjementer. Rammer ihht ny risikoklassifisering Brutto utlån, rekalibrert Garantier, rekalibrert Ubenyttede kreditter, rekalibrert Risiko PD nedre grense PD øvre grense PD 215 215 214 215 214 215 214 215 214 1-3 (lav), %,5 %,17 % 2.218.597 2.237.289 25.282 23.57 136.135 127.54 4-7 (middels),5 % 3, % 1,23 % 86.293 631.849 27.658 21.918 66.949 47.845 8-1 (høy) 3, % 1, % 7,89 % 272.751 292.443 3.171 3.182 9.778 13.873 11 Mislighold 2.71 3.89 219 12 1 249 12 Tapsutsatt 13.157 24.698 469 571 93 217 5.51 8.659 Uklass. 5.252 337 77-21 161 Individuelle nedskrivninger Totalt 1,1 % 3.372.76 3.19.424 56.876 256.361 213.257 189.399 5.51 8.659 Banken hadde i 215 en utlånsøkning på 5,7 % i egne bøker. Hvis vi tar hensyn til lån plassert i Eika Boligkreditt AS hadde banken en total utlånsøkning i 215 på 7,7 %.

Noter 215 Fordelingen mellom risikogruppene viser en reduksjon fra 1,9 % til 1,2 % i andel høy risiko, en nedgang fra 11,5 % til 1,3 % i middels risiko og en økning i lav risiko fra 86,6 % til 88,5 %. Dette vurderes som en positiv utvikling. I tillegg til risikoklassifisering overvåkes bankens kredittrisiko bl.a. ved misligholdsrapportering og rapportering av restanser. Kredittvurdering og oppfølging av tapsutsatte engasjement er et område som tillegges stor vekt. Nedskrivninger på utlån Det er utarbeidet vurderingskriterier, både når det gjelder gruppevise og individuelle nedskrivninger. I det nye risikoklassifiseringssystemet legges det til grunn PD-verdier som definerer sannsynligheten for at et engasjement går i mislighold de neste 12 måneder. Gruppevise nedskrivinger beregnes med forskjellig vekting for de ulike klassene og forskjellig for PM og BM. Følgende tapsrisiko benyttes for gruppevise nedskrivninger: Gruppevise nedskrivinger: Risiklasse 1-3 Risiklasse 4-7 Risikoklasse 8-1 BM PM,16 %,2 %,37 %,8 %,48 %,72 % Bankens tapskostnader for 215 utgjorde i netto kr 2.997.327,-. Tilsvarende tall i 214 var kr 3.895.492,-. Misligholdte engasjement ved årsskiftet utgjorde,3 % av brutto utlån. Dette betyr en nedgang da tilsvarende tall for 214 var,43 %. Tapsutsatte engasjement utgjorde,29 % av brutto utlån pr. årsskiftet. Tilsvarende prosent for 214 var,29. Sum dekket mislighold, som er definert som andel nedskriving av engasjement i forhold til summen av misligholdte og tapsutsatte engasjement, viser 53 % ved årsskiftet, mot 58 % i 214. Vi mener å ha god oversikt over den risiko som er knyttet til det enkelte engasjement. Større endringer i risikoprofil og bankens tapsnivå i årene fremover vil i stor grad være påvirket av ytre begivenheter. Det er ved kredittvurdering og behandling av nye låneengasjement lagt spesiell vekt på en potensiell fremtidig renteøkning. Av andre ytre faktorer som må vektlegges vil være enkeltbransjers konkurransemessige utvikling og de generelle konjunkturer. Om det ikke skjer uforutsigbare endringer i disse faktorer, regner vi ikke med at banken skal påføres tap ut over det vi må regne med i forhold til låneporteføljens størrelse. NOTE 2 c) Utlån og garantier fordelt etter geografi Surnadal kommune Møre og Romsdal ellers Norge ellers Utlandet Sum Brutto utlån Garantier 215 214 215 214 1.27.747 1.44.988 27.51 2.625 1.215.486 1.144.74 3.699 9.181 1.124.99 993.624 22.546 226.555 4.618 7.738-3.372.76 3.19.424 53.746 256.361 NOTE 2 d) Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer Lønnstakere/Pensjonister Jorbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverk og vannforsyning Energiforsyning Bygg og anlegg Varehandel Transport og lagring Overnattings- og servicevirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteytende næringer m.m. Andre Sum Brutto utlån Garantier Ubenyttede rammelån 215 214 215 214 215 214 2.64.61 2.44.635 8.712 7.55 19.253 111.327 162.592 184.685 639 254 23.79 2.234 83.486 83.287 3.832 3.539 3.367 1.98 73.93 74.98 1.97 327 9.42 81.318 3.569 5.727 7.641 2.595 53.832 48.67 9.9 9.489 9.268 1.171 19.667 31.917 6.142 6.173 3.323 7.28 27.771 29.758 152 152 856 1.246 155.681 163.596 291 25 9.18 977 1.816 87.65 1.981 3.188 18.383 6.334 22.468 22.759 3.372.76 3.19.424 56.876 256.361 213.257 189.399 Misligholdte engasjem. Tapsutsatte engasjem. Individuelle nedskr. 215 214 215 214 215 214 Lønnstakere/Pensjonister Jorbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverk og vannforsyning Energiforsyning Bygg og anlegg Varehandel Transport og lagring Overnattings- og servicevirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteytende næringer m.m. Sum 7.259 2.435 2.348 1.867 1.23 45 - - - 632 782-211 211 - - - 755-7.33 7.33 3.642 3. 11 3.19-1.7 1.67 - - - - - 338 4.422-2.5 921 1.447-625 798 1.15 13.82 9.678 9.197 5.51 8.659

Noter 215

Noter 215 NOTE 2 e) Garantiansvar overfor kunder Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Garantier for skatt Annet garantiansvar Garantiansvar overfor Eika Boligkreditt AS Av dette kontragarantert av andre banker Totalt garantiansvar overfor kunder 215 214 9.49 9.81 5.977 8.42 7.1 5.89 3 11.841 11.29 22.468 22.759 56.876 256.361 56.876 256.361 NOTE 2 f) Misligholdte engasjement og garantier Misligholdte engasjement - Individuelle nedskrivninger Netto misligholdt engasjement Tapsutsatte engasjement - Individuellle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement 215 214 213 212 211 21 1.15 13.82 8.351 9.33 2.34 31.35 1.523 5.29 3.273 1.355 6.53 9.392 8.492 8.593 5.78 7.975 13.774 21.958 215 214 213 212 211 21 9.678 9.197 8.963 2.45 23.341 2.268 3.978 3.45 1. 4.125 3.395 1.165 5.7 5.747 7.963 15.92 19.946 1.13 NOTE 2 g) Individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder endring i år Individuelle nedskrivninger 1.1. - Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning + Økte individuelle nedskrivninger i perioden + Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden (friskmeldinger)/innbet. = Individuelle nedskrivninger 31.12. Det er ikke foretatt individuelle nedskrivninger på garantier eller utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 215 8.659 6.119 796 2.251 86-3.158 5.51 NOTE 2 h) Nedskrivninger på grupper av garantier og utlån til og fordringer på kunder endring i år Nedskrivninger på grupper 1.1. + Nye nedskrivninger på grupper i perioden - Tilbakeføring av nedskrivninger på grupper i perioden = Nedskrivninger på grupper 31.12. Garantier Utlån Totalt 215 4.779 4.779 5 5 279 279 5. 5. Det er ikke foretatt nedskrivninger på grupper på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 i) Årets tapskostnader på utlån til og fordringer på kunder Periodens netto endring i individuelle nedskrivninger som påvirker periodens tapskostnad + Periodens endring i gruppevise nedskrivninger + Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuellle nedskrivninger for + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuellle nedskrivninger for - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader 215-3.158 221 4.54 2.65 185 2.997 NOTE 2 j) Årets tapskostnader på garantier + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for = Periodens tapskostnader 215 Det er i perioden ikke bokført kredittap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer.

Noter 215 NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER NOTE 3 a) Verdsettelse Obligasjoner og sertifikater deles i to porteføljer, Handelsportefølje og Øvrige omløpspapirer. Handelsporteføljen består av obligasjoner og sertifikater som er omløpsmidler, hvor intensjonen er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Obligasjonene blir vurdert til markedsverdi. Øvrige omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Alle bankens obligasjoner og sertifikater er i NOK og notert på Oslo Børs, og markedsverdi defineres som børskurs pr. 31.12. Verdifastsettelsen kan avvike fra de offisielle ligningskursene fastsatt av VPS og Norges Fondsmeglerforbund. Obligasjonene blir nedskrevet i den grad det er usikkert om obligasjonene blir innfridd (kredittrisiko). NOTE 3 b) Fordeling av verdipapirporteføljen Handelsportefølje Sum handelsportefølje Pålydende verdi Bokført verdi Markedsverdi Kjøpskost Gj.snitt eff. rente Øvrige sertifikater/omløpsobligasjoner Stat Fylkeskommuner/Kommuner Selvstendige kommuneforetak Kredittforetak/Banker Industri - Sum derav omløpsmidler børsnotert - Sum derav omløpsmidler ikke børsnotert Sum sertifikater, obligasjoner totalt 215 Sum sertifikater, obligasjoner m.v. 214 53. 53.279 53.289 53.284 323. 321.256 321.382 324.772 291. 289.567 289.649 292.752 85. 84.968 85.22 85.34 376. 374.535 374.671 378.56 2,1 % 368.5 369.921 37.749 37.395 2,5 % NOTE 3 c) Ansvarlig lånekapital i andre selskap Ansvarlig lånekapital bokført under obligasjoner Ansvarlig lånekapital bokført under utlån Sum Av dette ansvarlig lånekapital i andre kredittforetak/banker 215 214 3.997 4. 3.997 4. 3.997 4. NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER NOTE 4 a) Verdsettelse Aksjer, andeler og egenkapitalbevis deles i tre porteføljer; Kortsiktige plasseringer i aksjer, Omløpsmidler og Anleggsmidler. Kortsiktige plasseringer i aksjer består av aksjer m.m. som er omløpsmidler, hvor intensjonen er å realisere gevinster ved kurssvingninger. Aksjene blir vurdert til virkelig verdi og er alle notert på Oslo Børs. Omløpsaksjer består av aksjefond/rentefond, hvor intensjonen ikke først og fremst er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger. Omløpsaksjene blir vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsaksjer, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie, er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivning reverseres når grunnlaget for den ikke lenger vurderes å være til stede. Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defineres som børskurs på balansedagen. På aksjer som ikke er børsnotert, og der virkelig verdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet, er det unnlatt å gi opplysninger om antatt virkelig verdi.

Noter 215 NOTE 4 b) Opplysninger om aksjer, andeler og egenkapitalbevis Aksjefond/Rentefond (Omløpsaksjer) Eika Norden Eika Spar Eika Utbytte Eika Global Sum omløpsmidler Markedsverdi Aksjekapital Antall aksjer Pålyd. verdi Bokført verdi Markedsverdi Kjøpskost 81 4.5 4.668 4.5 418 2.153 2.153 2.25 13.965 2.31 2.31 2.25 3.73 4.475 4.475 4.5 13.159 13.327 13.5 NOTE 4 c) Aksjer til varig eie (anleggsaksjer) Varig eie (Anleggsaksjer) Nesset Sparebank, egenkap.bevis Hjelmeland Sparebank, egenkap.bevis Kvinesdal Sparebank, egenkap.bevis Grong Sparebank, egenkap.bevis Sunndal Sparebank, egenkap.bevis Sparebank 1 Nordvest, egenkap.bevis Sparebankmateriell AS Todalsfjordprosjektet AS SDC Rullebaneutvidelse AS Eika Gruppen AS Eika Boligkreditt AS Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS Eiendomskreditt AS STN Invest AS Idrettsvekst AS BankID Norge AS Kvernberget Vekst AS Sum anleggsmidler Sum aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis Antall aksjer Eierandel Pålyd. verdi Bokført verdi 5.93 1,19 % 593 593 15.4 1,38 % 1.694 1.694 14.382 2,61 % 1.438 1.438 1.5,3 % 158 158 7.5 1,5 % 788 788 1.,83 % 1.4 1.4 15,48 % 15 15 8 5,78 % 4 4 1.363 558 558 2,28 % 12 1 379.242 1,57 % 19.216 19.216 15.397.53 1,84 % 64.175 64.175 3,59 % 3 3 7.235,27 % 734 734 236 9,8 % 72 755 1 7,9 % 4 25 9,18 % 142-5 25 25 91.355 14.514 Kjøpskost Bokført verdi 1.1. Tilgang Avgang Reklassifisering (brutto) Nedskrivning/reversering av tidligere års nedskrivning Bokført verdi 31.12. 215 214 71.335 53.644 2.54 19.891 13 2.2 21 91.355 71.335 NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER NOTE 5 a) Verdsettelse Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir bokført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris, og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Det er ikke foretatt slik nedskrivning i året. Følgende avskrivningssatser benyttes: Maskiner EDB-utstyr Inventar og filial-lokaler 1-33 % 25-33 % Fast eiendom 2-5% 7-2 % Andre immaterielle eiend. 3-4 år NOTE 5 b) Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Fast eiendom: Surnadal Sparebanks nye bankbygg ble ferdigstilt i 29, og tatt i bruk den 2. november samme år. Bankbygget er oppført på nabotomten til bankens tidligere bankbygg og Surnadal kommunes administrasjonssenter. Totalt kontorareal, inkl. ekspedisjon, fellesareal og møterom, er på 1.663 kvm. fordel t på 3 etasjer. I tillegg kommer en underetasje med hvelv, tekniske rom og garasjeanlegg på til sammen 65 kvm. Balanseført verdi pr. 31.12. (ekskl. tomt) utgjør 35,8 mill. kroner.

Noter 215 I 26 kjøpte banken en leilighet i Trondheim. Balanseført verdi pr. 31.12. utgjør 2,2 mill. kroner. I 214 kjøpte banken en feriebolig på Gran Canaria i Spania. Balanseført verdi pr. 31.12. utgjør 5,6 mill. kroner. Mask., invent. tekn. inst., transp.midler og immaterielle eiendeler Bygninger og andre faste eiend. Anskaffelseskostnad pr. 1.1. - Utrangert i året + Tilgang i året - Avgang i året Anskaffelseskostnad pr. 31.12. - Akk. av- og nedskrivning pr. 31.12. Bokført verdi 31.12. Ordinære avskrivninger 4.727 64.845 1.575 42.32 64.845 28.744 15.617 13.558 49.228 1.779 817 NOTE 5 c) Leieavtaler Leie av minibankrom i Halsa, Halsanaustan Leie av minibankrom Amfi, Surnadal Avd. Trondheim Avd.Kristiansund Husleie 215 24 16 472 439 Leieavtalens utløp 31.12.216 31.12.218 31.8.216 31.3.221 NOTE 6 FINANSIELLE DERIVATER NOTE 6 a) Formål og beskrivelse av inngåtte avtaler Banken benytter finansielle derivater i sikringsøyemed. Gjennom året har banken benyttet seg av rente- og egenkapitalrelaterte derivater. Av renterelaterte derivater har banken benyttet rentebytteavtaler. Rentebytteavtaler er avtaler om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode, og er benyttet for å redusere renterisikoen knyttet til bankens portefølje av fastrenteutlån. NOTE 6 b) Regnskapsmessig behandling - regnskapsprinsipper Resultatet av sikringsforretningene blir bokført parallelt med resultatet av de underliggende postene forretningene sikrer. Virkelig verdi Virkelig verdi er basert på verdianslag innhentet fra meglere. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt. Den er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt, dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Risikofaktorer For derivater benyttet i sikringsøyemed består risikoen hovedsakelig av motpartsrisiko/kredittrisiko. Dette er risiko for at avtalemotpart ikke oppfyller sine forpliktelser, og vurderes som ubetydelig. Virkelig verdi - markedsverdi Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. NOTE 6 c) Sikringsportefølje Nominelt beløp Markedsverdi pr. årsslutt Gjennomsnittlig beløp Rentebytteavtaler 244.5-5.171 272.25 Virkelig verdi av sikringsforretningene motsvares i all hovedsak av en motsatt mer-/mindreverdi på den sikrede posisjonen. NOTE 7 EGENKAPITAL - ANSVARLIG KAPITAL - KAPITALDEKNING Surnadal Sparebank beregner kapitalkrav i samsvar med kapitalforskriften av 14. desember 26 med senere endringer og tilpassing til CRD IV-regelverket. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden innebærer at det benyttes standardiserte, myndighetsbestemte risikovekter ved beregningen av kapitalkravet. Ved beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden, som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til gjennomsnittlig inntekt siste tre år. Surnadal Sparebanks ansvarlige kapital er sammensatt av kjernekapital og tilleggskapital: Kjernekapitalen består av sparebankens fond, gavefond og en fondsobligasjon pålydende NOK 4 mill. kroner. Fondsobligasjonen ble tatt opp 29.1.213, og er i utgangspunktet evigvarende. Den 29.1.218 kan imidlertid banken velge å innløse obligasjonen. Tilleggskapitalen består av et tidsbegrenset ansvarlig obligasjonslån pålydende NOK 5 mill. kroner. Lånet ble tatt opp den 2. oktober 214, og løper til til 2. oktober 224. Det er avtalt innløsningsrett for utsteder første gang den 2. oktober 219, og deretter kvartalsvis på hver rentebetalingsdato.

Noter 215 NOTE 7 a) Egenkapital endring i året Saldo pr. 31.12.14 Sparebankens fond er pr. 1.1.215 redusert som følge av avvikling av ytelsesbasert pensjonsordning og overgang til innskuddsbasert pensjonsordning (1 Saldo pr. 1.1.15 etter omarbeidet balanse Utdelt i gaver Disponering av årets overskudd Saldo pr. 31.12.15 Sparebankens Gavefond Sum fond 331.336 4.472 335.88-1.774 - -1.774 329.562 4.472 334.34-193 -193 27.375 2. 29.375 356.937 6.279 363.216 1) Bankens ytelsesbaserte pensjonsordning ble pr. 1.1.215 lukket og erstattet med en ny innskuddsbasert pensjonsordning for alle bankens ansatte. I den forbindelse ble overfinansieringen nullet ut i regnskapet pr. 1.1.215. Sparebankens fond ble redusert med NOK 1,774 som følge av endringene i pensjonsordningen og korrigert for utsatt skatt. Se også note 9 d Pensjonsordninger og pensjonskostnader. NOTE 7 b) Kapitaldekning ansvarlig kapital Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital minst skal utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Type ansvarlig kapital Kjernekapital: Sparebankens fond Gavefond Annen kjernekapital (fondsobligasjon) Sum balanseført kjernekapital Fradrag: - Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - Netto overfinansiert pensjonsforpliktelse Sum fradrag Sum kjernekapital 31.12.215 356.937 6.279 4. 43.216 45.936-45.936 357.28 31.12.214 331.336 4.472 4. 375.88 29.187 5.293 34.48 341.328 Tilleggskapital: Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 5. 5. Fradrag i tilleggskapitalen: - Ansvarlig kap. i andre selskaper i finansiell sektor 18.591 17.891 Sum tilleggskapital 31.49 32.19 Sum netto ansvarlig kapital 388.689 373.437 Myndighetenes kapitalkrav 17.642 169.154 Overskudd av ansvarlig kapital 218.47 24.283 Utvikling i egenkapital/kjernekapital 31.12.215 31.12.214 Sparebankens fond pr. 1.1 + Fra resultat for regnskapsåret Gavefond pr. 1.1. - Overf. fra gavefond + Fra resultat for regnskapsåret Sparebankens fond og gavefond pr. 31.12. - Overfinans. av pensj.forplikt. (etter utsatt skatt) - Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner = Ren kjernekapital pr. 31.12. + Fondsobligasjon - Ansvarlig kap. i andre finansinstitusjoner = Kjernekapital pr. 31.12. 329.562 33.663 27.375 356.937 27.673 331.336 4.472 2.45 193 478 2. 6.279 2.5 4.472 363.216 335.88-5.293 24.788 8.946 338.428 321.569 4. 4. 21.148 18.852 2.241 19.759 357.28 341.328