Helsefakta Norge i verden Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge
Oversikt over fylker og helseregioner Region Nord: Nordland, Troms Romsa, Finnmark Finnmárku Region Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Region Vest: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Region Sør-Øst: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Minifakta om Norge Befolkning: 5 165 802 (1. januar 2015) Andel som har innvandret og barn av innvandrere: 14,9 prosent (2014) Befolkningsvekst: 1,1 prosent (2014) Fertilitetsrate (2014): Kvinner: 1,76 Menn: 1,61 Forventet levealder ved fødselen (2014): Kvinner: 84,1 år Menn: 80,0 år
Hvem betaler? Helsevesenet i Norge er hovedsakelig finansiert ved generell beskatning. Utgiftene dekkes gjennom overføringer fra statsbudsjettet til folketrygden (NAV) og ved egenandeler fra pasientene. NAV forvalter de offentlige pensjonene, og sørger for ytelser ved blant annet arbeidsledighet, sykdom, uførhet og rehabilitering. Det gis full refusjon for alle pasientutgifter i forbindelse med svangerskap og fødsel, samt til behandling av barn under 16 år og til behandling av arbeidsrelaterte skader. Det gis delvis refusjon av pasientenes utgifter ved konsultasjon hos lege eller fysioterapeut, samt utgifter til reseptbelagte medisiner ved langvarig/kronisk sykdom (forhåndsgodkjent refusjon, eller «blåreseptordningen»). Barn (0-18 år) får gratis tannbehandling, mens ungdom (19-20 år) får dekket 75 prosent av utgiftene. Det gis ingen refusjon av utgifter til tannbehandling for voksne over 20 år, med unntak av prioriterte grupper eller sykdomstilstander. Organisering av helsevesenet I det norske helsevesenet skilles det mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kommunene har ansvar for primærhelsetjenester; allmennleger (fastlege), forebyggende helsetjenester, samt pleie- og omsorgstjenester (hjemmesykepleie, sykehjem). Spesialisthelsetjenesten er organisert i fire statseide, regionale helseforetak underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Disse foretakene leverer spesialiserte legetjenester, tjenester innen somatikk og psykisk helsevern, samt spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere og ambulansetjenester. 1
Helseutgifter Norge bruker om lag 9 prosent av BNP på helsetjenester; omtrent samme andel som gjennomsnittet av OECD-landene. 85 prosent av de totale helseutgiftene i Norge finansieres av det offentlige, en andel som er høyere enn OECD-gjennomsnittet på 72 prosent. Norge har de nest høyeste helseutgiftene per innbygger etter USA, og ligger om lag 75 prosent over gjennomsnittet for OECD-landene. Figur 1. Helseutgifter per innbygger i utvalgte OECD-land, USD $ PPP 1, 2012 Norge Nederland 2 USA Danmark Sveits Luxemburg Tyskland Sverige Frankrike Japan Island Storbritannia Finland Irland OECD-gjennomsnitt Italia Spania Hellas Portugal 2 Polen Tyrkia Offentlig 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 USD PPP 1 PPP står for Purchasing Power Parity. Det vil si at en har korrigert for prisforskjeller mellom landene (tallene er kjøpekraftsjusterte). 2 Løpende utgifter. Kilde: www.oecd-ilibrary.org/statistics Privat Helseregnskapet Det norske helseregnskapet er basert på; System of Health Accounts (fra og med 2015 iht. SHA 2011). Regnskapet er utformet slik at det skal gi en enhetlig rapportering av utgifter til helse i forskjellige land til tross for ulik organisering av helsetjenestene. 2 Finn ut mer: http://www.ssb.no/helsesat
Et langt og sunt liv? Spedbarnsdødeligheten var 2,5 døde per 1 000 levendefødte i 2013. Raten har vært fallende i mange år, og var kun 2,3 for gutter i 2013. Dette er den laveste raten som er målt for gutter i Norge. Norske barn født i 2014 kan forvente å leve til de er 80,0 år (menn) og 84,1 år (kvinner), en økning på 20-25 år i løpet av de siste 100 årene. Lever vi lenger og bedre enn før, eller blir det bare flere år med dårlig helse? 84 prosent av levealderen som er estimert for kvinner, vil være med god helse, mens dette gjelder for 91 prosent av menns levealder. Kvinner anslås å ha helseproblemer i 13,3 år av levetiden. Menn har en lavere forventet levealder, men vil ha færre år med helseproblemer (7,6 år). Siden 2005 har antallet år med forventet dårlig helse blitt redusert med 6 år. Like mye for kvinner som for menn. Således kan vi se frem til bedre helse og lengre levetid enn tidligere. Figur 2. Forventet levealder ved fødsel for menn og kvinner, 1950-2014 Alder 85 83 81 79 Kvinner 77 75 73 Menn 71 69 67 65 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2014 Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 3
Figur 3. Forventet antall friske leveår (HLY) ved fødselen etter kjønn og utvalgte land, 2012 Norge Sverige Island Irland Spania Hellas Storbritannia Nederland Frankrike Italia EU (28 land) Danmark Østerrike Polen Tyskland Finland Latvia Estland 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 Kilde: Eurostat statistics, oppdatert versjon fra oktober 2014. Menn Kvinner I seks av de utvalgte europeiske landene kan menn forvente flere friske leveår enn kvinner, dette gjelder blant annet i Norge, Island og Nederland. Healthy life years (HLY) eller «friske leveår» er en indikator som sier noe om forventet levealder med god helse. HLY regnes ut ved å se på andel av befolkningen med nedsatt funksjonsevne i hverdagen på grunn av helseproblemer i ulike aldersgrupper, og aldersspesifikke dødsrater. 4 Lær mer: www.ssb.no/dode/ og http://www.eurohex.eu/ eller http://ec.europa.eu/eurostat
Slik lever vi Vi røyker mindre... Mens halvparten av norske menn (16-74 år) røykte daglig i 1973, røyker bare 14 prosent av mennene i 2014. Andelen dagligrøykere blant kvinner har også gått ned, fra 32 til 13 prosent i samme periode. 9 prosent av den norske befolkningen (16-74 år) brukte snus daglig i 2014. Høyest andel brukere er det blant unge menn (23 prosent). Sverige har den laveste andelen dagligrøykere av de europeiske landene (13 prosent). I gjennomsnitt har andelen som røyker daglig i EU gått ned med 12 prosent i perioden 2002-2012. Hellas har den største andelen dagligrøykere i Europa; her røyker 39 prosent av befolkningen. Andre land med mange dagligrøykere er Kroatia og Bulgaria (2012). Figur 4. Andel daglig- og «av og til»-røykere i alderen 16-74 år Prosent 50 45 40 35 Andel dagligrøykere 1975: Forbud mot å reklamere for alle tobakksprodukter. 1998: Obligatorisk med røykfrie soner i barer, restauranter osv. 2004: Totalforbud mot røyking i alle barer, kafeer og restauranter i Norge. 30 25 20 15 10 Andel «av og til»-røykere 5 0 1973 1980 1990 2000 2014 Kilde: Røykevanestatistikk 2014, Statistisk sentralbyrå og OECD Health at a Glance: Europe 2014. 5
... men drikker mer? I 1998 drakk 11 prosent av befolkningen (16 år eller eldre) alkohol to ganger i uken eller oftere. I 2012 var andelen økt til 19 prosent; 24 prosent blant menn og 14 prosent blant kvinner. Bare 6 prosent av den voksne befolkningen drakk imidlertid så mye at de følte seg beruset en gang i uken eller mer. Omsetningstall viser at Litauen, Estland og Østerrike har det høyeste forbruket av alkohol, med 12 liter eller mer per person (15 år +) i 2012. I den andre enden av skalaen finner vi Island, Norge og Italia med mindre enn 6,5 liter per person. Figur 5. Alkoholforbruk i liter, befolkningen 15 år eller eldre, i 2012 (eller siste tilgjengelige år), i utvalgte europeiske land. Litauen Estland Østerrike Frankrike Tyskland Storbritannia EU (28 land) Spania Danmark Finland Nederland Hellas Sverige Island Norge Italia 6,3 6,2 6,1 0 2 4 6 8 10 12 14 Alkohol i liter 7,3 7,9 9,3 9,3 9,3 10,1 9,8 12,7 12,3 12,2 11,8 11,0 10,6 Kilde: OECD Health at a Glance: Europe 2014 og Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse 2012. Alkoholforbruket er her definert som årlig omsetning av ren alkohol i liter per person i alderen 15 år og eldre. Metoden for å konvertere alkoholholdige drikkevarer til ren alkohol varierer fra land til land. 6 Lær mer: http://www.ssb.no/royk og www.oecd.org/
Nordmenn blir tyngre En av tre nordmenn er overvektige eller har fedme En av ti lider av fedme Flere menn enn kvinner er overvektige Figur 6. Andel i faresonen for overvekt (BMI> = 25-26,9), andel med overvekt (BMI> = 27-30) og andel med fedme (BMI> 30). 16 til 79 år Prosent 60 50 Fedme Overvekt Lett overvekt 40 30 20 10 0 1998 2002 2005 2008 2012 1998 2002 2005 2008 2012 Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse 2012. Internasjonale sammenligninger Tar vi med personer som står i fare for å utvikle overvekt er minst halvparten av den voksne befolkningen i 17 OECD-land overvektige eller holder på å bli det. Andelen med fedme (BMI>30) er særlig høy i Ungarn og Storbritannia (25 prosent eller mer), mens andelen er lavest i Romania (8 prosent). Norge og Italia ligger også lavt i forhold til mange andre europeiske land (ca. 10 prosent av den voksne befolkningen). Kilde: OECD Health at a Glance: Europe 2014. 7
... men flere trener I Norge er andelen personer som sier at de aldri mosjonerer redusert i alle aldersgrupper, fra 27 prosent i 1998 til 11 prosent i 2012. Flere trener minst en gang i uken åtte av ti i 2012.... og folk flest har god helse Åtte av ti nordmenn oppgir å ha god eller meget god helse. Minst sju av ti i den voksne delen av befolkningen oppgir å ha god eller meget god helse i 16 europeiske land. EU- gjennomsnittet (for 28 land) ligger på 66 prosent. Uten mat og drikke... 18 prosent av befolkningen spiser fisk eller sjømat daglig. Og forbruket av fisk stiger med økende alder. 65 prosent spiser grønnsaker minst en gang i løpet av dagen og nesten like mange spiser frukt eller bær. Andelen som drikker sukkerholdig drikke en eller flere ganger daglig har gått ned, fra 18 prosent i 2005 til 13 prosent i 2012. Det er fortsatt de unge som drikker mest brus og annen søt drikke. Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse 2012 og OECD Health at a Glance: Europe 2014. Levekårsundersøkelsen om helse Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (LKU-helse) er en viktig kilde til data om befolkningens helse. Dataene er representative for befolkningen 16 år og eldre som bor i private husholdninger. Undersøkelsen gir et bilde (tverrsnitt) av befolkningens helse på et gitt tidspunkt. 8 Lær mer: www.ssb.no/helseforhold/
Arbeidslivet Sysselsettingsandelen i Norge var på 75,3 prosent i 2014, mens 3,6 prosent var registrert arbeidsledige i befolkningen (15-64 år). Flere menn enn kvinner er i arbeid, 77,1 prosent mot 73,4 prosent. Mens 3,9 prosent menn var arbeidsledige i 2014, gjaldt dette 3,3 prosent kvinner. I andre kvartal 2014 var nesten 45 millioner mennesker uten arbeid i OECD-landene, det er 11,9 millioner flere enn før finanskrisen inntraff i 2008. Arbeidsledigheten er lav i blant annet Norge, Japan og Tyskland, mens Hellas og Spania har en arbeidsledighet på over 25 prosent. Gjennomsnittet for hele OECD lå på 7,8 prosent, mens EU- området hadde 10,8 prosent ledighet i 2013. Kilde: OECD Employment Outlook 2014 og OECD Short Term Labour Market Statistics (OECD.StatExtracts) Figur 7. Andel sysselsatte og arbeidsledige i utvalgte OECD land. Personer i alderen 15-64 år. 2013 Island Norge Nederland Sverige Tyskland Danmark Japan Storbritannia Finland USA OECD - gj.snitt Frankrike EU (28 land) Polen Italia Spania Hellas 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Kilde: OECD Employment Outlook 2014. (Tall fra nettbanken). Sysselsatte Arbeidsledige 9
Arbeidskraftsundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gjennomføres kvartalsvis, i henhold til EUs lovverk. Hovedformålet er å gi data over sysselsetting og arbeidsledighet, samt data om yrkesdeltakelsen i ulike deler av befolkningen. Uførepensjonister Kilden for tall på uførepensjonister er Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Sykefravær Sykefraværsregisteret og arbeidstakerregisteret, som administreres av NAV, er de viktigste kildene til informasjon om antall sykemeldinger og dekker alt legemeldt sykefravær på grunn av en persons egen sykdom. Arbeidstakerregisteret inneholder alle ansatte mellom 16 og 69 år med et arbeidsforhold. Egenmeldt sykefravær er basert på innrapporterte data fra et utvalg bedrifter. Det var 310 000 uførepensjonister i Norge 3. kvartal 2014 (gjelder personer mellom 18 og 67 år). 9,4 prosent av befolkningen mellom 18-67 år mottok uførepensjon, flere kvinner (11,1 prosent) enn menn (7,7 prosent). Figur 8. Mottakere av uførepensjon etter kjønn og alder (18-67 år) per 30.09.2014 Prosent 30 25 Kvinner Menn 20 15 10 5 0 18-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år Alder 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-67 år Kilde: NAV. 10
Figur 9. Sykefravær i Norge 2001-2013. Prosent Prosent 9 8 Totalt 7 6 Sykemelding 5 4 3 2 1 Egenmeldt 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: Sykefravær, Statistisk sentralbyrå. Det sesong- og influensajusterte sykefraværet var 6,6 prosent i 3. kvartal 2014. Det er høyere for kvinner (8,5 prosent) enn for menn (5,1 prosent). Av det totale fraværet på 6,6 prosent, var 5,5 prosent legemeldt og 1,1 prosent egenmeldt sykefravær. Den prosentvise endringen fra kvartalet før (2. kvartal 2014) var størst for egenmeldt fravær, opp 9,2 prosent. Lær mer: www.ssb.no/aku og http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot 11
Mer hjelp hjemme Andelen eldre i befolkningen øker. Siden midten av 1990-tallet, har det vært en klar økning i antall brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester, i hovedsak som følge av veksten i pleie- og omsorgstjenesten (hjemmesykepleien). Antallet yngre mottakere av hjemmetjenester øker også. Andelen tyngre brukere er størst blant de yngste. 3,5 prosent av befolkningen mottok hjemmebaserte tjenester i 2013. Figur 10. Årsverk i kommunale helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester per 1 000 innbyggere. 2002-2013 1 000 innbyggere/ helsetjenesten 3,3 Antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten per 1 000 innbyggere 27,5 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 Antall årsverk i helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten per 1 000 innbyggere 0-20 år Antall årsverk i kommunehelsetjenesten per 1 000 innbyggere Antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten per 1 000 innbyggere 27,0 26,5 26,0 25,5 25,0 24,5 24,0 23,5 23,0 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1 2011 2012 2013 0 1 Brudd i statistikken i 2010, pga. endring fra papirskjema til register for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Kilde: Kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenester, Statistisk sentralbyrå. 12
Figur 11. Mottakere av hjemmebaserte tjenester per 1 000 innbyggere, etter aldersgruppe. 2007-2013 Per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 400 350 300 Mottakere 80 år og over 250 200 150 100 Mottakere 67-79 år 50 Mottakere under 67 år 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: Pleie- og omsorgstjenester, Statistisk sentralbyrå. Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA-systemet) KOSTRA er et nasjonalt statistikksystem som er utviklet for å sikre en effektiv dataflyt mellom kommunene, lokale myndigheter og staten. KOSTRA gir statistikk om ressursinnsats, prioriteringer og politisk måloppnåelse i fylkeskommuner, kommuner og bydeler. Det samles inn data innenfor en rekke områder, som f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid i kommunene mv. Lær mer: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra 13
God tilgang på leger Nesten alle i Norge har en fastlege, og vi konsulterer ham eller henne 2,6 ganger i året i gjennomsnitt. I 2013 hadde 68 prosent av befolkningen minst én konsultasjon hos fastlegen. Kvinner er der litt oftere; tre av fire kvinner var hos fastlegen i 2013. Blant menn var det to av tre. Luftveissykdommer (inkludert ørebetennelser) og psykiske problemer er to av de vanligste grunnene til å konsultere en fastlege. Legevakt: 17 prosent av befolkningen hadde minst én konsultasjon hos en offentlig legevakt i løpet av 2013. Spesielt små barn bruker legevakten hyppig, 32 prosent av barna i alderen 0-5 år. Figur 12. Andel som har hatt minst en konsultasjon hos fastlege eller legevakt i løpet av 2013. Aldersgrupper Totalt 0-5 år Fastlege Legevakt 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-49 år 50-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller mer 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: Allmennlegetjenester, Statistisk sentralbyrå. 14
Figur 13. Praktiserende leger per 1 000 innbyggere i utvalgte europeiske land. 2012 eller nærmeste år tilgjengelig Hellas 1 Østerrike Norge 1 Tyskland Sverige Italia Spania Island Danmark EU (28 land) Frankrike 1 Estland Finland 1 Nederland 1 Storbritannia Polen Tyrkia 1 1,7 2,2 3,1 2,8 0 1 2 3 4 5 6 7 Per 1 000 innbyggere 3,5 3,4 3,3 3,3 3,3 3,6 4,2 4,0 3,9 3,9 1 Data referer til alle leger i helsesektoren, dvs. at de inkluderer praktiserende leger, men også leger som arbeider som ledere, lærere, forskere osv. innen helseområdet. Kilde: OECD Health at a Glance: Europe 2014. 3,8 4,9 6,2 Antall leger per innbygger varierer mye i de europeiske landene. Hellas har flest leger med 6,2 per 1 000 innbyggere, nesten dobbelt så mange som EU-gjennomsnittet på 3,4. Deretter følger Østerrike og Norge, med henholdsvis 4,9 og 4,2 leger per 1 000 innbyggere. Lær mer: http://www.ssb.no/en/helse/statistikker/fastlegetj 15
Sykehus: flere utskrivninger og kortere opphold En av tre nordmenn ble behandlet ved et somatisk sykehus i 2013. De fleste ble behandlet poliklinisk. Kvinnelige pasienter står for litt mer enn halvparten av alle døgnopphold. Det er svangerskap, fødsler og barsel som er de vanligste årsakene til innleggelse av kvinner i fertil alder. For øvrige diagnoser, er antallet døgnopphold ved somatiske sykehus omtrent likt for kvinner og menn. For menn er det hjerte- og karsykdommer og skader som er de vanligste grunnene til sykehusinnleggelse. Mens for kvinner er det, sett bort fra fødsler, skader, hjerte- og karsykdommer og sykdommer i muskel/ skjelett som medfører flest sykehusinnleggelser. Figur 14. Døgnopphold ved somatiske sykehus, etter hoveddiagnose. 2013 Kreft og ondartede svulster 7 % Andre årsaker 28 % Hjerte- og karsykdommer 13 % Sykdom i åndedrettssystemet 9 % Skader og forgiftninger 14 % Sykdom i fordøyelsessystemet 9 % Svangerskap, fødsel og barseltid 11 % Muskel, skjelett og bindevevssykdommer 9 % Kilde: Pasientstatistikken, Statistisk sentralbyrå. 16
Figur 15. Dagopphold og gjennomsnittlig liggetid i somatiske sykehus 2007-2013 1 Dagopphold 700 000 Gjennomsnittlig liggetid 7 600 000 6 500 000 Gjennomsnittlig liggetid 5 400 000 Dagopphold 4 300 000 3 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 1 Brudd i tidsserien i 2010 pga. ny definisjon av «dagopphold». Kilde: Spesialisthelsetjenesten, Statistisk sentralbyrå. De siste tiårene er antall senger i psykisk helsevern redusert, mens omfanget av polikliniske konsultasjoner har økt. I 2013 var det om lag 2,3 millioner polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere ble inkludert i spesialisthelsetjenesten fra 2004 (rusreformen). I 2013 var det ca. 14 300 døgnopphold i rusinstitusjoner. I 2013 hadde institusjonene i spesialisthelsetjenesten nesten 6 millioner oppholdsdøgn (overnattinger). Seks av ti ble gjennomført på somatiske sykehus. Lær mer: www.ssb.no/pasient og www.ssb.no/speshelse 17
Færre dør av hjertesykdommer Hjerte- og karsykdommer og kreft er de viktigste årsakene til død i Norge. Hjerte- og karsykdommer, kreft og sykdommer i luftveiene står for om lag tre av fire dødsfall i Norge. Kreft er en stadig viktigere årsak til død, mens andelen dødsfall forårsaket av hjerte- og karsykdommer har gått ned. Andelen som dør av kreft er noe høyere blant menn enn blant kvinner. Figur 16. De vanligste dødsårsakene i Norge (prosent) (1969-2013) Prosent 60 50 Hjerte- og karsykdommer 40 30 20 10 Kreft Sykdommer i åndedrettsorganene 0 1969 1979 1989 1999 2009 2013 Kilde: Dødsårsakstatistikken, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet. Dødsårsaker Statistikk over dødsårsaker blir utarbeidet på grunnlag av dødsattester som sendes inn fra offentlige helsemyndigheter. Ytterligere informasjon om dødsårsak blir rutinemessig hentet fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og via obduksjonsresultater fra sykehus og rettsmedisinske laboratorier. SSB utarbeidet statistikken frem til og med 2012 årgangen. Folkehelseinstituttet overtok rollen som databehandler for Dødsårsaksregisteret 1.1. 2014. 18
Figur 17. Standardisert dødsrate per 100 000 innbyggere i EU og skandinaviske land 1 500 1 200 900 600 300 0 2002 2005 2008 2011 Kilde: http://epp.eurostat.ec.europa.eu EU (28 land) Danmark Sverige Norge Den standardiserte dødeligheten per 100 000 innbyggere i Norge er omtrent som gjennomsnittet i de 28 EU-landene. Dødeligheten i Norge, så vel som i mange andre EU-land, har gått ned de siste 10 årene. Lær mer: www.ssb.no/dodsarsak/ og fhi.no/helseregistre/dodsaarsaksregisteret 19
Helseindikatorer Periode Nivå Forandring fra forrige år/periode. Prosent Forandring siste fem år. Prosent Forventet levealder Menn 2014 80,0 0,4 2,2 Kvinner 2014 84,1 0,6 1,4 Helsetilstand og livsstil (prosent) God egenvurdert helse 2012 76-6,2 1-6,2 2 God egenvurdert tannhelse 2012 73-2,6 1 -- Overvekt (BMI >= 27) 2012 27 3,8 1 12,5 2 Mosjonerer ukentlig 2012 79 8,2 1 11,3 2 Helseutgifter og årsverk 4 Helseutgifter (i millioner kroner) 2014 289 991 5,8 18,2 3 Tannhelsetjenesten, årsverk 2013 10 600 1,4 9,2 Kommunehelsetjenesten, årsverk 2013 13 550 1,7 13,4 Spesialisthelsetjenesten, årsverk 2013 111 800 0,4 4,0 Pleie- og omsorgstjenesten, årsverk 2013 132 700 1,2 7,5 Helsetjenester Antall personer undersøkt i offentlig tannhelsetjeneste 2013 1 047 700 1,9 6,5 Antall fastlegeavtaler 2013 4 407 2,5 8,4 Antall utskrivninger i spesialisthelsetjenesten 2013 989 000 0,9 3,3 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester 5 2013 271 400 0,0 1,9 1 Refererer til perioden 2008-2012. 2 Refererer til perioden 2005-2012. 3 Refererer til perioden 2011-2014. 4 Avtalte årsverk inkl. lange fravær. 5 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester per 31.12. 2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 20
Statistisk sentralbyrå Oslo: Postboks 8131 Dep. 0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Kongsvinger: Postboks 1400 Rasta 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 Telefaks: 62 88 50 30 E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no ISBN 978-82-537-9132-6 (trykt) ISBN 978-82-537-9133-3 (elektronisk) Publisert april 2015 Omslag: Siri Boquist / Foto: Crestock