BEHANDLINGSTILBUDET TIL REVMATIKERE I TALL OG TABELLER!!

TROMS FYLKESLAG NORSK REVMATIKERFORBUND NRF FAKTA #1 UTGITT AUGUST 2014 BEHANDLINGSTILBUDET TIL REVMATIKERE I TALL OG TABELLER Et notat fra Troms Fylkeslag Norsk Revmatikerforbund

Innledning 3 ABC om revmatisme 4 Norsk Revmatikerforbund i Troms 8 Fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten i Troms 11 Fastleger i kommunehelsetjenesten i Troms 19 Innhold Ergoterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten 26 Sosionomer i kommune- og spesialisthelsetjenesten 30 Revmatologisk avdeling UNN Tromsø og UNN Harstad 34 Ortopedisk kirurgi 36 Private rehabiliteringsinstitusjoner 39 Behandlingsreiser til utlandet 42 Lærings- og mestringskurs i Helse Nord 44 Sammendrag i punkter 46 Noe å jobbe med? 48 Kildeliste 49 Credits 50 2

Innledning En kunnskapsbasert tilnærming til helsepolitikken er viktig for å sikre en best mulig - og mest mulig konstruktiv - debatt. Dette notatet tar sikte på å gi et raskt overblikk over noen nøkkelområder innen behandlingstilbudet til revmatikere, der fysioterapeuter, fastleger og spesialisthelsetjenesten selvfølgelig spiller en avgjørende rolle. Vi har også sett på hvilke tilbud som finnes innenfor private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Nord, lærings- og mestringskurs i Helse Nord og behandlingsreiser til utlandet. Det er avgjørende for en god og konstruktiv debatt om helsevesenet at debatten føres med utgangspunkt i både erfaringskunnskap og faktabasert kunnskap. Norsk Revmatikerforbund i Troms er opptatt av å være en konstruktiv og seriøs deltaker i den helsepolitiske debatten. Derfor er dette notatet viktig for oss. Man skal imidlertid alltid være noe skeptisk til den typen tallmateriale som benyttes i denne utgivelsen. Det er alltid muligheter for at vi har innhentet feil tall, at tallene har blitt tolket feil eller at tallene var feil i utgangspunktet. Vi har hentet de fleste tallene i denne utgivelsen fra Statistisk Sentralbyrå, mens noe er hentet direkte fra rapporter produsert fra Helse Nord og Helsedirektoratet. Vi oppgir kilde til hver enkelt tabell slik at du selv enkelt kan sjekke opp tallene og gjøre deg opp din egen mening. God lesning Dette notatet er produsert av Peter André Jensen Fylkessekretær Troms Fylkeslag Norsk Revmatikerforbund 3

Kapittel 1 ABC OM REVMATISME Ettersom det er over 200 ulike revmatiske diagnoser kan det være på sin plass å presentere noen oversiktlige og strukturerte betraktninger om revmatismebegrepet. 4

Av Edgar Wammervold, Fauske I vanlig tale symboliserer begrepet abc de grunnleggende kunnskapene om bokstaver og skriftspråk som vi er avhengige av for å kunne kommunisere med og for å kunne forstå hverandre. En abc om revmatisme er et sett med grunnleggende kunnskaper om revmatisme som skal gjøre det mulig for pasienter, medlemmer, tillitsvalgte i Norsk Revmatikerforbund og helsepersonell å forstå hverandre når vi utveksler kunnskaper, erfaringer, tanker og ideer om behandling av revmatisme. WHO-definisjonen WHO (Verdens helseorganisasjon) definerer revmatiske sykdommer som kroniske eller stadig tilbakevendende sykdommer og lidelser i muskel- og skjelettsystemet og i bindevevet. Disse sykdommene og lidelsene deles inn i 4 hovedgrupper: Inflammatoriske revmatiske sykdommer, f.eks leddgikt, Bekhterevs sykdom, psoriasisleddgikt, barneleddgikt, Sjøgrens syndrom, lupus, osv Degenerativ revmatisme, slitasjegikt/ artrose Bløtdelsrevmatisme, f.eks fibromyalgi og andre langvarige smerter i muskler, ledd og bindevev Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer, f.eks osteoporose/benskjørhet I forbindelse med helsepolitiske prioriteringer, rehabilitering etc., ser vi at helsemyndighetene ofte deler de revmatiske sykdommer inn i følgende to grupper: De inflammatoriske revmatiske sykdommene De ikke-inflammatoriske revmatiske sykdommene bestående av degenerativ revmatisme, bløtdelsrevmatisme og revmatiskmanifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer Denne todelingen finner vi konsekvent gjennomført i Helse Nords Handlingsplan i Revmatologi 2008 2013. Vi ser også at både Helse Nord, andre regionale helseforetak og flere private rehabiliteringsinstitusjoner benytter denne todelingen når de beskriver sitt rehabiliteringstilbud til personer med revmatisme/muskel- og skjelettlidelser. Funksjonsklasser American Rheumatism Association (den amerikanske revmatologforeningen) har konstruert fire funksjonsklasser som de revmatiske sykdommer kan deles inn i: Funksjonsklasse I: Klarer seg i dagliglivet og på arbeidsplassen uten innskrenking Funksjonsklasse II: Klarer normale aktiviteter til tross for smerte og nedsatt bevegelighet Funksjonsklasse III: Har store vansker med av- og påkledning, personlig hygiene osv uten en viss hjelp av andre Funksjonsklasse IV: Helt avhengig av andre/pleietrengende 5

25% Forekomst I Helse Nord s Handlingsplan i Revmatologi 2008-2013 står det at i underkant av 2 % av befolkningen har en inflammatorisk revmatisk sykdom. I Ullensaker-undersøkelsen (1) er forekomsten av selvrapport diagnostisk artrose angitt til 12.8 % av befolkningen i alderen 24-76 år. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2) (HUNT) er forekomsten av fibromyalgi angitt til 3,2 % (5,2 % for kvinner og 0,9% for menn). I Sosial- og helsedirektoratets handlingsprogram fra 2005 for forebygging og behandlingen av osteoporose er det angitt en undersøkelse fra Oslo som viste at 14-36 % av kvinner over 50 år hadde osteoporose (3). Også ved osteoporose øker forekomsten ved økende alder. Andel av befolkningen med sykdom i muskel-/skjelettsystemet Andel av kvinner over 50 år i befolkningen med osteporose 14-36% Andel av befolkningen med fibromyalgi 3,2% Andel av befolkningen med selvrapportert diagnostisk Artrose i alderen 24-76 år 12,8% Andel av befolkningen med inflammatorisk revmatisk sykdom 2% Tall fra Statistisk sentralbyrå sine levekårsundersøkelser (4) i 1998, 2002 og 2005 viste at henholdsvis 25, 23 og 24 % av befolkningen hadde oppgitt sykdom i muskel-skjelettsystemet. 6

Andre tall om revmatisme Sykefravær Tall fra NAV viser at sykdommer i muskler og skjelett utgjorde 39,1 % av tapte dagsverk i 1. kvartal 2014. Herav rygglidelser 9,7%, og nakke/skulder/arm 9,7%. Uførepensjon Tall fra NAV (5) viser at sykdommer i muskler, skjelett og bindevev utgjorde 31,7 % av antall nye uførepensjoner i 2011. Herav Reumatoid Artritt 1,4%, Artrose 4,7%, ryggsykdommer 12,1%, og uspesifiert reumatisme/myalgier 7,4%. Blant alle med gradert uførepensjon pr. des. 2011 er diagnosegruppen muskler, skjelett og bindevev størst med 24%. Biologiske legemidler Tall fra Norsk kvalitetsregister for biologiske legemidler, NOKBIL (6), viser at i 2012 var det ca 22.000 personer som fikk behandling med biologiske legemidler. Drøyt halvparten av disse pasientene hadde en inflammatorisk revmatisk sykdom. Behandlingsreiser til utlandet Gjelder inflammatoriske revmatiske leddsykdommer hos barn, ungdom og voksne. Voksne (> 20 år) i 2013: 3.592 søkere og 1.813 invilget. Barn, ungdom (< 20 år) i 2013: 206 søkere og 93 innvilget. Proteseoperasjoner Tall fra Nasjonalt Register for Leddproteser viser at i 2013 ble det operert inn 14.671 hofteog kneproteser ( 9.258 hofteproteser og 5.413 kneproteser). Primæroperasjonsårsak hofteprotese: Artrose 76%, Reumatoid Artritt 1,4%, Bekhterevs sykdom 0,4%. Primæroperasjonsårsak kneprotese: Artrose 83%, Reumatoid Artritt: 2,9%, Bekhterevs sykdom 0,2%, Psoriasisartritt 0,6%. Kostnader for samfunnet (7) De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for MUSSP (muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager) ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner. Herav 14,3 milliarder knyttet til helsetjenesten, mellom 29,8 og 34,2 milliarder er kostnader ved sykefravær, andre trygdeytelser 24,6 milliarder. De inflammatoriske revmatiske sykdommene har den mest alvorlige prognosen i forhold til invaliditet og forventet levetid. De ikkeinflammatoriske sykdommene opptrer med en hyppighet som er omlag 10 ganger større enn de inflammatoriske. På grunn av sin store hyppighet utgjør de ikke-inflammatoriske revmatiske sykdommene ikke bare en betydelig personlig belastning - men de representerer også en stor helseøkonomisk utfordring og et stort folkehelseproblem. 7

Kapittel 2 NORSK REVMATIKERFORBUND I TROMS Norsk Revmatikerforbund representerer den viktigste av brukerorganisasjonene for personer med revmatisk sykdom. 8

«Norsk Revmatikerforbund gir et betydelig bidrag til rehabiliteringsprosessen gjennom sine aktiviteter i de ulike lokalforeninger. Det stimuleres til mestring og egeninnsats gjennom ulike aktiviteter. Eksempler på dette er tilrettelagt trening i oppvarmet basseng, gymsal, samt ulike friluftsaktiviteter hele året. Norsk Revmatikerforbund er samarbeidspartner i lærings- og mestringskurs og tilbyr samtalegrupper med erfaringsutveksling. Likemannsarbeid gir mulighet for pasienter til å møte noen som har vært i samme situasjon og som kan gi råd og veiledning. Slikt arbeid utføres både i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og lokalt i foreninger.» (fra plan for revmatologi, Helse Nord 2014-2019, høringsutkast juli 2014) Organisering Norsk Revmatikerforbund har ca 1200 medlemmer i Troms, fordelt på 9 lokale foreninger og en egen fylkesgruppe for barn og ungdom (BURG). Det finnes lokale foreninger på Finnsnes, i Harstad, Kvæfjord, Kåfjord, Målselv og Bardu, Nordreisa, Tromsø og Skånland. Fylkeslaget i Troms bistår de lokale foreningene. Fylkeslaget består av et eget styre, samt en fylkessekretær i deltidsstiling. Treningsaktiviteter Med unntak av den lokale foreningen i Skånland organiserer alle lokale foreninger i NRF i Troms ukentlig trening i basseng for medlemmene. I to av foreningene finnes det egne treningsgrupper for stavgang, og en rekke av foreningene tilbyr trening i sal. En intern undersøkelse foretatt i januar 2014 viser at NRF ukentlig aktiviserer ca 130-170 revmatikere i treningsaktiviteter som trening i basseng og stavgang. Likepersonstjenesten NRF har en meget aktiv og oppegående likepersonstjeneste i Troms. Likepersonenes oppgave er å være tilstede for revmatikere som har behov for det. En likeperson er en person som selv har revmatisk sykdom, som har bearbeidet egen sykdom og som er håndplukket, kurset og godkjent for oppgaven. Likepersonene dekker et behov helsepersonell i liten grad kan dekke, og likepersonene er derfor et av NRFs viktigste bidrag til helsevesenet - blant annet i forbindelse med pasientskoler i regi av UNN Tromsø der likepersonene aktivt deltar i skoleringen av nydiagnostiserte revmatikere. I Troms finnes det 20 aktive likepersoner som er godkjent og kurset. 9

Aktiviteter i Norsk Revmatikerforbund i Troms Kilde: Intern undersøkelse i NRF Troms, des/jan 2014. Tallene i diagrammet viser til omtrentlig antall deltakere i snitt på de ulike aktivitetene. Målselv/Bardu 15 10 10 Bassengtrening Stavgang Medlemsmøter Kvæfjord 15 30 Finnsnes 15 20 Nordreisa 5 10 Tromsø 50 45 Harstad 15 15 35 Skånland 10 Bekhterev, Tromsø 15 Kåfjord 15 10

K Kapittel 3 FYSIOTERAPEUTER I KOMMUNEHELSETJENESTEN I TROMS Troms har forholdsvis god dekning av fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten, sammenlignet med mange andre fylker. 11

Troms ligger på en 6. plass på landsbasis med 8,2 årsverk pr 10.000 innbyggere. Det har vært en liten vekst i Troms i det totale antallet årsverk fra 2009 og fram til 2013, men sett i forhold til folketallet må veksten sies å være beskjeden. Troms hadde 8,1 årsverk pr 10.000 innbyggere i 2009, og altså 8,2 i 2013. Veksten i antall årsverk, sett bort fra folketallet, har vært noe større - fra 127,4 årsverk i 2009 til 133,4 i 2013. Veksten på landsbasis har vært relativt stor i samme periode, med en vekst på ca 300 årsverk fra 3413,7 til 3713,8. Felles for mange av fylkene som har et høyt antall årsverk sett i forhold til folketallet er at de har forholdsvis mange kommuner, og at de ligger i typiske distriktsområder, som for eksempel Nordland og Sogn og Fjordane. Men tallene viser også at det har vært betydelig vekst i antall årsverk i fylker som Akershus og Oslo de siste fem årene. Kommunene Gratangen, Kvæfjord og Salangen har flest årsverk blant kommunene i Troms, sett i forhold til folketallet. Gratangen har nesten dobbelt så mange årsverk pr 10.000 innbyggere som storkommunene Tromsø og Harstad. Det har vært et markant fall i antall årsverk i kommuner som Skånland og Nordreisa fra 2009 til 2013, mens det har vært stor vekst i antall årsverk i kommuner som Tranøy og Målselv i samme periode. Det er ganske stort skille mellom de kommunene med høyest antall årsverk sett i forhold til innbyggertallet sammenlignet med de kommunene med lavest antall årsverk. Det skiller for eksempel nesten 10 årsverk pr 10.000 innbyggere mellom kommunene Gratangen og Dyrøy. Dette er ikke nødvendigvis problematisk siden det må antas at såkalte «gjestepasienter» er rimelig vanlig, men det sier noe om at helsevesenets tilbud ikke nødvendigvis er likt fordelt mellom innbyggerne i landet. Tallene om årsverk sier ingenting om behovet, slik at vi ikke er i stand til å si noe om hvorvidt nivået på tjenestene er i samsvar med det befolkningen egentlig trenger. Det rapporteres rimelig ofte i mediene om svært lange ventetider på fysioterapi, også i Troms, som tyder på at kapasiteten innenfor fysioterapi i kommunene kanskje ikke samsvarer med befolkningens egentlige behov. Resultatene fra en spørreundersøkelse utført av Agenda for Helse- og Omsorgsdepartementet i 2009 tyder imidlertid på at ventetidene ikke er spesielt lange for fysioterapitjenester for nyopererte og pasienter med akutte lidelser. Ventetidene er noe lengre for kronikere, men på generell basis ser ikke ventetidene ut til å være spesielt lange for denne gruppen heller. «Ventetidene er ikke spesielt lange» 12

Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten, landsbasis Tabell 03808: Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde og avtaleform. Virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Alle. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Fylke 2009 2010 2011 2012 2013 02 Akershus 394,2 405,8 390,8 414,1 480,5 03 Oslo 366,7 370,1 427,4 451,4 437,3 12 Hordaland 339 345,2 346,9 359,1 367,5 11 Rogaland 241,3 247,5 246,2 258,7 270 06 Buskerud 213,5 213 209,8 216,2 216,4 16 Sør-Trøndelag 193 195,5 191,5 192,9 207 18 Nordland 184,9 194,1 194,8 202,7 203,6 01 Østfold 174,5 168,6 181 182,8 180,5 15 Møre og Romsdal 175,4 174 167,9 177,3 176 05 Oppland 167,3 168,5 165,6 169,1 171,3 04 Hedmark 156,7 162,8 164,6 163,3 162 07 Vestfold 149,2 150,7 152,8 150,4 156,3 19 Troms Romsa 127,4 129,8 132,3 130,2 133,4 08 Telemark 109,2 111,1 120,4 121,3 120,9 10 Vest-Agder 114,4 119 119,4 115,9 109,9 17 Nord-Trøndelag 91,6 90,8 93,6 97,5 92,6 14 Sogn og Fjordane 87,1 86 86,6 89,1 92,3 09 Aust-Agder 71,4 75,1 71,2 79,9 74,4 20 Finnmark Finnmárku 56,9 57,6 58,3 60,1 61,9 Utvikling i antall fysioterapeutårsverk, landsbasis 3413,7 3465,2 3521,1 3632 3713,8 2009 3 413,7 2010 3 465,2 2011 3 521,1 2012 3 632 2013 3 713,8 13

Fysioterapeutårsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelsetjenesten, landsbasis Tabell 03808: Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde og avtaleform.virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Alle. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Fylke 2009 2010 2011 2012 2013 1 05 Oppland 9 9,1 8,9 9 9,1 2 14 Sogn og Fjordane 8,1 8 8 8,2 8,5 3 18 Nordland 7,8 8,2 8,2 8,5 8,5 4 02 Akershus 7,3 7,4 7 7,3 8,3 5 04 Hedmark 8,2 8,5 8,5 8,4 8,3 6 19 Troms Romsa 8,1 8,2 8,3 8,1 8,2 7 20 Finnmark Finnmárku 7,8 7,8 7,9 8,1 8,2 8 06 Buskerud 8,3 8,2 7,9 8 7,9 9 12 Hordaland 7,1 7,1 7,1 7,2 7,3 10 08 Telemark 6,5 6,6 7,1 7,1 7,1 11 03 Oslo 6,2 6,2 7 7,2 6,9 12 17 Nord-Trøndelag 7 6,9 7 7,2 6,9 13 16 Sør-Trøndelag 6,6 6,6 6,4 6,4 6,8 14 15 Møre og Romsdal 7 6,9 6,5 6,8 6,7 15 07 Vestfold 6,4 6,4 6,5 6,3 6,5 16 09 Aust-Agder 6,6 6,8 6,4 7,1 6,5 17 01 Østfold 6,4 6,1 6,5 6,5 6,3 18 10 Vest-Agder 6,7 6,9 6,8 6,6 6,2 19 11 Rogaland 5,6 5,7 5,6 5,7 5,9 Utvikling i antall fysioterapeutårsverk pr 10.000 innbyggere, landsbasis 136,7 137,6 137,6 139,7 140,1 2009 136,7 2010 2011 137,6 137,6 2012 139,7 2013 140,1 14

Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten, Troms Tabell 03808: Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde og avtaleform.virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Alle. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Kommune 2009 2010 2011 2012 2013 1902 Tromsø 51,8 56,3 54,6 54,2 55,7 1903 Harstad 0 0 0 0 21,7 1931 Lenvik 11,5 11,5 11,5 11,5 10,4 1924 Målselv 3,9 3,9 5,2 4,9 5,2 1933 Balsfjord 4,5 3,9 5,5 4,8 5 1911 Kvæfjord 3,4 3,3 3,1 2,9 3,6 1938 Lyngen 3,7 3,7 3,7 4,1 3,2 1942 Nordreisa 4,6 4,6 4,6 4,6 3 1941 Skjervøy 2,8 2,8 2,8 2,9 2,8 1922 Bardu 2,6 2,6 2,6 2,7 2,7 1923 Salangen 1,3 0,9 0,9 1,9 2,5 1925 Sørreisa 2,3 2,3 2,2 2,2 2,4 1913 Skånland 2,8 2,3 2,3 1,8 2 1940 Kåfjord 1,9 2,1 2 2 2 1919 Gratangen 1,1 1,5 1,7 1,6 1,6 1936 Karlsøy 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1927 Tranøy 0,8 0,2 1,1 0,7 1,4 1939 Storfjord 1,4 1 1,6 1,1 1,4 1943 Kvænangen 1,6 1,9 1,9 1,5 1,2 1917 Ibestad 0,8 0 0 1 1 1920 Lavangen 0,9 0,9 1 0 1 1928 Torsken 0,7 1 0,8 0,8 0,8 1929 Berg 0,9 0,8 0,8 0,9 0,7 1926 Dyrøy 0 0 0 0 0,5 106,9 109,1 111,5 109,7 133,4 NB Harstad ble i 2013 slått sammen med Bjarkøy, slik at SSB endret på måten man registrerte kommunene i Troms på fra dette år. Dette er grunnen til at Harstad står med null årsverk fra 2009 til 2012. 15

Fysioterapeutårsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelsetjenesten, Troms Tabell 03808: Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde og avtaleform.virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Alle. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Kommune 2009 2010 2011 2012 2013 1 1919 Gratangen 9,7 13,7 15,3 14,3 13,8 2 1911 Kvæfjord 11 10,7 10,2 9,5 11,6 3 1923 Salangen 5,8 4 3,9 8,8 11,1 4 1938 Lyngen 11,7 11,9 12,1 13,4 10,8 5 1943 Kvænangen 11,8 14,7 14,5 12,1 10 6 1920 Lavangen 9,3 9 9,4 0 9,9 7 1927 Tranøy 5,2 1,3 7,3 4,4 9,6 8 1941 Skjervøy 9,6 9,5 9,5 10 9,6 9 1928 Torsken 7,7 10,7 9,3 9,5 9,5 10 1940 Kåfjord 8,5 9,5 9,2 9,2 9,1 11 1931 Lenvik 10,2 10,2 10,1 10 9 12 1903 Harstad 0 0 0 0 8,9 13 1933 Balsfjord 8,2 7 10 8,7 8,9 14 1924 Målselv 6 5,9 7,8 7,4 7,9 15 1902 Tromsø 7,7 8,2 7,9 7,7 7,8 16 1929 Berg 9,3 9,2 9,4 9,3 7,6 17 1939 Storfjord 7,4 5,3 8,1 5,7 7,2 18 1917 Ibestad 5,4 0 0 7,3 6,9 19 1925 Sørreisa 6,8 6,8 6,5 6,5 6,9 20 1913 Skånland 9,7 7,9 7,7 6 6,7 21 1922 Bardu 6,7 6,7 6,8 6,7 6,7 22 1936 Karlsøy 6,6 6,6 6,6 6,7 6,7 23 1942 Nordreisa 9,6 9,5 9,5 9,5 6,2 24 1926 Dyrøy 0 0 0 0 4,3 183,9 178,3 191,1 182,7 206,7 NB Harstad ble i 2013 slått sammen med Bjarkøy, slik at SSB endret på måten man registrerte kommunene i Troms på fra dette år. Dette er grunnen til at Harstad står med null årsverk fra 2009 til 2012. 16

Fysioterapeutårsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelsetjenesten, Troms Tabell 03808: Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten, etter virkeområde og avtaleform. Virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Alle. Datakilde: Statistisk Sentralbyrå. Kartdata: Statens Kartverk 0-2 årsverk pr 10.000 innbyggere 6-7 årsverk pr 10.000 innbyggere 7,6-8,9 årsverk pr 10.000 innbyggere 9-9,9 årsverk pr 10.000 innbyggere 10-13,8 årsverk pr 10.000 innbyggere 17

Ventetider fysioterapi - landsbasis Kilde: Spørreundersøkelse om fysioterapi i kommunehelsetjenesten, 23. februar 2009. Utført av Agenda Utredning og Utvikling AS for Helse- og Omsorgsdepartementet. Tabeller i kildedokument: Inntak av nye pasienter, side 36-38. Tallene oppgir hvor lang tid det tar før fysioterapeutene kan ta inn nye pasienter. Kronikere Akutte lidelser Nyopererte Mindre enn 1 uke Ventetider fysioterapi - kronikere (tall i diagram oppgitt i prosent) 1-2 uker 3-6 uker 7-11 uker 12 uker eller mer Privatpraktiserende med driftsavtale 8 % 25 % 58 % 72 % 96 % Privatpraktiserende uten driftsavtale 61 % 75 % 87 % 91 % 95 % Fast ansatte fysioterapeuter i kommunene 17 % 42 % 71 % 88 % Mindre enn 1 uke 1-2 uker 3-6 uker 7-11 uker 12 uker eller mer Privatpraktiserende med driftsavtale 53 % 80 % 90 % 93 % 98 % Privatpraktiserende uten driftsavtale 83 % 90 % 91 % 94 % 96 % Fast ansatte fysioterapeuter i kommunene 88 % 91 % 93 % 94 % Mindre enn 1 uke 1-2 uker 3-6 uker 7-11 uker 12 uker eller mer Privatpraktiserende med driftsavtale 62 % 88 % 93 % 95 % 96 % Privatpraktiserende uten driftsavtale 75 % 83 % 87 % 88 % 90 % Mindre enn 1 uke 1-2 uker 8 25 61 17 75 42 Privatpraktiserende med driftsavtale Privatpraktiserende uten driftsavtale Fast ansatte i kommunene 3-6 uker 58 87 71 7-11 uker 72 91 88 12 uker eller mer 96 95 18

Kapittel 4 FASTLEGER I KOMMUNEHELSETJENESTEN I TROMS Tall fra Statistisk Sentralbyrå tyder på at Troms har rimelig god dekning av fastleger, dersom man legger tall for de øvrige fylkene til grunn. 19

Troms ligger, landet sett under ett, på en 5. plass på statistikk som viser årsverk for fastleger pr 10.000 innbyggere med 7,1 årsverk - en vekst fra 6,8 årsverk i 2009. Best dekning, sett opp mot folketallet, finner vi i Agder-fylkene, Oppland og Østfold. Veksten i antall årsverk for fastlegene har vært ganske stor de siste fem årene, med ca 3000 årsverk i 2009 til ca 3400 i 2013. Veksten i Troms har i samme periode vært fra 106,9 årsverk til 115 årsverk. Med unntak av Finnmark og Nordland har det vært vekst i antall årsverk i samtlige fylker fra 2009 til 2013, og til dels betydelig vekst i mange fylker; som for eksempel i Oslo, Akershus og Hordaland. Internt i Troms ser vi at Salangen, Karlsøy og Lyngen har flest årsverk i forhold til folketallet. Fem kommuner; Ibestad, Dyrøy, Berg, Kåfjord og Kvænangen har ikke registrert noen fastlegeårsverk fra 2009 til 2013. Tromsø utmerker seg med et høyt antall årsverk pr innbygger (8,4 i 2013), mens Harstad ligger noe etter (6,8 i 2013). Ser vi på antall årsverk alene troner de største kommunene Tromsø og Harstad naturlig på toppen med henholdsvis 59,9 og 16,7 fastlegeårsverk i 2013. Tromsø har opplevd betydelig vekst i antallet fastlegeårsverk fra 2009 til 2013, mens Sørreisa har hatt markant nedgang i samme periode - fra 3,6 årsverk i 2009 til bare 0,8 i 2013. Tall fra Helse Nord (høringsutkast plan for revmatologi, 2014-2019) viser at statistisk sett vil en fastlege med 1350 pasienter på sin liste ha ca 4 pasienter med Revmatoid Artritt, 1-2 med psoriasisartritt, 2 pasienter med ankyloserende spondylitt og ca 30-40 som fyller de diagnostiske kriteriene for fibromyalgi. Ifølge tall fra SSB (tabell 10141 på ssb.no) var det i 2012 til sammen 285 033 konsultasjoner hos fastlegene relatert til «ledd- og giktsykdommer». Dette utgjør 56 konsultasjoner per 1000 innbyggere. Selv om tallene isolert sett ser gode ut for Troms, kan spesielle lokale forhold i kommunene medføre at det reelle tilbudet er betydelig dårligere enn det tallene objektivt sett kan tyde på. Man skal derfor være forsiktig med å konkludere for mye med utgangspunkt i de tallene som finnes i de påfølgende tabellene. «Sørreisa har hatt markant nedgang» 20

Fastlegeårsverk i kommunehelsetjenesten, landsbasis Tabell 03807: Legeårsverk i kommunehelsetenesta, etter virkeområde og avtaleform. Virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Næringsdrivende fastleger. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Fylke 2009 2010 2011 2012 2013 03 Oslo 396,3 416,9 435,9 430,7 440,9 02 Akershus 329,7 341,2 343 365,7 386,7 12 Hordaland 276,4 277,9 281,2 284,8 304,7 11 Rogaland 250,1 244,8 259,8 276 289,7 01 Østfold 176,3 189,5 196,5 205,4 207,2 16 Sør-Trøndelag 186,2 194,9 196,9 203,6 205,6 06 Buskerud 173,5 170,5 178,5 180,7 188,8 15 Møre og Romsdal 164,4 166,9 163,5 175,5 181,3 07 Vestfold 148,2 148,9 153,1 159,6 169,7 05 Oppland 131,5 129,4 132,4 136,5 139,5 10 Vest-Agder 122,2 124,1 124,3 133,5 138,7 04 Hedmark 126,1 127,5 128,3 126,4 133,3 08 Telemark 103 111 110,5 116,6 115,4 19 Troms Romsa 106,8 108,7 109 111,7 115 18 Nordland 117,3 117,1 111,6 111,8 113,9 09 Aust-Agder 67,6 70,4 69,2 73,6 86,4 17 Nord-Trøndelag 78,6 80,8 81,2 84,3 84,2 14 Sogn og Fjordane 75 68,9 73,4 77 75,7 20 Finnmark Finnmárku 36,1 35,6 36,6 39 33,3 3065,3 3125 3184,9 3292,4 3410 Utvikling i antall fastlegeårsverk i kommunehelsetjenesten, landsbasis 2009 3 065,3 2010 3 125 2011 3 184,9 2012 3 292,4 2013 3 410 21

Fastlegeårsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelsetjenesten, landsbasis Tabell 03807: Legeårsverk i kommunehelsetenesta, etter virkeområde og avtaleform. Virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Næringsdrivende fastleger. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Fylke 2009 2010 2011 2012 2013 1 10 Vest-Agder 7,2 7,2 7,1 7,6 7,8 2 09 Aust-Agder 6,2 6,4 6,2 6,5 7,6 3 05 Oppland 7,1 7 7,1 7,3 7,4 4 01 Østfold 6,5 6,9 7,1 7,3 7,3 5 19 Troms Romsa 6,8 6,9 6,9 7 7,1 6 07 Vestfold 6,4 6,4 6,5 6,7 7 7 14 Sogn og Fjordane 7 6,4 6,8 7,1 7 8 03 Oslo 6,8 7 7,1 6,9 6,9 9 04 Hedmark 6,6 6,7 6,7 6,5 6,9 10 06 Buskerud 6,7 6,5 6,7 6,7 6,9 11 15 Møre og Romsdal 6,5 6,6 6,4 6,8 6,9 12 02 Akershus 6,1 6,3 6,2 6,5 6,7 13 08 Telemark 6,1 6,6 6,5 6,8 6,7 14 16 Sør-Trøndelag 6,4 6,6 6,6 6,7 6,7 15 11 Rogaland 5,8 5,6 5,9 6,1 6,3 16 17 Nord-Trøndelag 6 6,1 6,1 6,3 6,2 17 12 Hordaland 5,8 5,7 5,7 5,7 6 18 18 Nordland 5 4,9 4,7 4,7 4,7 19 20 Finnmark Finnmárku 5 4,8 5 5,2 4,4 Utvikling i antall fastlegeårsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelsetjenesten, landsbasis 2009 120 120 120,6 121,3 124,4 126,5 2010 120,6 2011 121,3 2012 124,4 2013 126,5 22

Fastlegeårsverk i kommunehelsetjenesten, Troms Tabell 03807: Legeårsverk i kommunehelsetenesta, etter virkeområde og avtaleform. Virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Næringsdrivende fastleger. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Kommune 2009 2010 2011 2012 2013 1 1902 Tromsø 54,2 54,3 54,9 56,3 59,9 2 1903 Harstad 0 0 0 0 16,7 3 1931 Lenvik 6 5,9 5,9 5,8 5,7 4 1924 Målselv 3 2,8 2,8 3,4 4,5 5 1933 Balsfjord 2,5 3,9 3,9 3,9 4,2 6 1942 Nordreisa 3,1 3,1 3,5 2,8 3,3 7 1922 Bardu 3 3 3 3 3 8 1938 Lyngen 2,9 3,2 3,4 3,3 2,8 9 1936 Karlsøy 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 10 1923 Salangen 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 11 1913 Skånland 2,2 2,2 2,2 2,2 2,2 12 1941 Skjervøy 2,2 2,2 2,3 2,2 2,2 13 1911 Kvæfjord 0,6 1,5 1,5 1,5 1,5 14 1939 Storfjord 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 15 1925 Sørreisa 3,6 3,3 1,9 2 0,8 16 1919 Gratangen 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 17 1927 Tranøy 0 0 0 0,6 0,6 18 1920 Lavangen 0,6 0,4 0,3 1 0,5 19 1928 Torsken 0 0 0,3 0,5 0,5 20 1917 Ibestad 0 0 0 0 0 21 1926 Dyrøy 0 0 0 0 0 22 1929 Berg 0 0 0 0 0 23 1940 Gáivuotna Kåfjord 0 0 0 0 0 24 1943 Kvænangen 0 0 0 0 0 90,8 92,7 92,8 95,4 115,2 NB Harstad ble i 2013 slått sammen med Bjarkøy, slik at SSB endret på måten man registrerte kommunene i Troms på fra dette år. Dette er grunnen til at Harstad står med null årsverk fra 2009 til 2012. 23

Fastlegeårsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelsetjenesten, Troms Tabell 03807: Legeårsverk i kommunehelsetenesta, etter virkeområde og avtaleform. Virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Næringsdrivende fastleger. Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Kommune 2009 2010 2011 2012 2013 1 1923 Salangen 10,9 11 10,8 10,8 10,8 2 1936 Karlsøy 10,4 10,5 10,5 10,6 10,6 3 1938 Lyngen 9,1 10,4 11,3 10,9 9,3 4 1902 Tromsø 8,1 8 7,9 8 8,4 5 1941 Skjervøy 7,8 7,8 8 7,7 7,8 6 1922 Bardu 7,6 7,6 7,7 7,6 7,5 7 1933 Balsfjord 4,5 7 7,1 7 7,5 8 1913 Skånland 7,6 7,5 7,3 7,3 7,3 9 1903 Harstad 0 0 0 0 6,8 10 1924 Målselv 4,6 4,3 4,2 5,1 6,8 11 1939 Storfjord 7,4 7,4 7,3 7,1 6,7 12 1942 Nordreisa 6,6 6,4 7,3 5,8 6,7 13 1928 Torsken 0 0 3,9 6,1 6,1 14 1919 Gratangen 5,2 5,4 5,3 5 5,3 15 1920 Lavangen 5,9 4 3,2 9,9 4,9 16 1931 Lenvik 5,3 5,2 5,2 5,1 4,9 17 1911 Kvæfjord 1,8 4,8 4,8 4,8 4,7 18 1927 Tranøy 0 0 0 3,8 3,8 19 1925 Sørreisa 10,7 9,7 5,7 5,9 2,3 20 1917 Ibestad 0 0 0 0 0 21 1926 Dyrøy 0 0 0 0 0 22 1929 Berg 0 0 0 0 0 23 1940 Gáivuotna Kåfjord 0 0 0 0 0 24 1943 Kvænangen 0 0 0 0 0 113,5 117 117,5 128,5 128,2 NB Harstad ble i 2013 slått sammen med Bjarkøy, slik at SSB endret på måten man registrerte kommunene i Troms på fra dette år. Dette er grunnen til at Harstad står med null årsverk fra 2009 til 2012. 24

Fastlegeårsverk pr 10.000 innbyggere i kommunehelsetjenesten, Troms Tabell: 03807: Legeårsverk i kommunehelsetenesta, etter virkeområde og avtaleform. Virkeområde: Diagnose, behandling og rehabilitering. Avtaleformer: Næringsdrivende fastleger. Datakilde: Statistisk Sentralbyrå. Kartdata: Statens Kartverk. 0 årsverk pr 10.000 innbyggere 2,3-4,9 årsverk pr 10.000 innbyggere 5,3-6,8 årsverk pr 10.000 innbyggere 7,3-7,8 årsverk pr 10.000 innbyggere 8,4-10,8 årsverk pr 10.000 innbyggere 25

Kapittel 5 ERGOTERAPEUTER I KOMMUNE- OG SPESIALISTHELSETJENESTEN Ergoterapeuter er eksperter på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet. 26

Ergoterapeuter er en viktig del av de «Tverrfaglige Team» (revmatolog, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom) i spesialisthelsetjenesten. Ifølge tall fra Helse Nord gjennomføres det ikke flere enn 1,5 ergoterapeutårsverk knyttet til revmatologi i Nord-Norge hvert år. Oversikt ergoterapeutstillinger i Helse Nord knyttet til Revmatologi Kilde: Plan for revmatologi, Helse Nord 2014-2019, høringsutkast juli 2014. Sykehus I kommunehelsetjenesten ble det i 2013 utført 1776,7 avtalte årsverk blant Ergoterapeuter som arbeider i kommunal forvaltning. Dette er en ganske stor vekst sammenlignet med antall årsverk i 2009 (1430,1). I Troms ble det i 2013 utført 107,6 avtalte årsverk, som var en oppgang fra 84,5 årsverk i 2009. Antall Finnmarkssykehuset, Kirkenes 0 UNN Tromsø 1 UNN Harstad 0 Nordlandssykehuset, Bodø 0,5 Helgelandssykehuset, Mo i Rana 0 1,5 Ser vi på tallene for kommunene i Troms, så ser vi at det er veldig mange kommuner som ikke har registrert noen avtalte årsverk de siste fem årene. Det har likevel vært vekst i antall avtalte årsverk, fra 72,2 i 2009 til 92,1 i 2013. Veksten har vært klart størst i Tromsø Kommune, med en vekst fra 50,7 avtalte årsverk i 2009 til 74,5 i 2013. Kommuner som Lenvik og Balsfjord har opplevd synkende antall avtalte årsverk i samme periode. 27

Ergoterapeutårsverk i kommunal forvaltning, landsbasis Tabell 07944: Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester. Avtalte årsverk i Kommunal forvaltning. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Fylke 2009 2010 2011 2012 2013 01 Østfold 52,2 51,1 59,2 56,2 58 02 Akershus 170,9 176 189,1 200,3 220,5 03 Oslo 200,4 198,5 209,4 206,7 205,4 04 Hedmark 53,4 55,7 61,8 69 65,7 05 Oppland 39,3 43 42,7 46,7 54,1 06 Buskerud 60,7 63,1 68,2 72,9 78,6 07 Vestfold 54,5 57,5 58,8 57,5 64,9 08 Telemark 37 39,3 41,3 45 45,7 09 Aust-Agder 17 15,9 18,3 22,2 23,8 10 Vest-Agder 30,5 37,1 35,1 37,5 42,6 11 Rogaland 124,4 123,3 134,6 149,7 167,1 12 Hordaland 158,8 156,9 172,9 179,2 189,3 14 Sogn og Fjordane 24,7 26,1 32,5 33,4 35,2 15 Møre og Romsdal 53,6 57,9 62,5 63,4 67,1 16 Sør-Trøndelag 173,5 189,8 198,7 205,5 218,4 17 Nord-Trøndelag 20,4 21,9 21,3 28,4 34,1 18 Nordland 55,1 64 64,8 68,8 70,8 19 Troms Romsa 84,5 88,3 96,6 101,5 107,6 20 Finnmark Finnmárku 19,2 19,7 17,9 19,4 27,8 1430,1 1485,1 1585,7 1663,3 1776,7 Utvikling i antall ergoterapeutårsverk i kommunal forvaltning, landsbasis 2009 2010 2011 2012 1 430,1 1 485,1 1 585,7 1 663,3 2013 1 776,7 28

Ergoterapeutårsverk i kommunal forvaltning, Troms Tabell 07944: Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester. Avtalte årsverk i Kommunal forvaltning. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Kommune 2009 2010 2011 2012 2013 1901 Harstad (-2012) 7,6 10,1 9,5 0 0 1902 Tromsø 50,7 52 57,9 62,7 74,5 1903 Harstad 0 0 0 9,1 8,8 1911 Kvæfjord 3,8 3,5 2,7.... 1913 Skånland 0 0 0.. 0 1915 Bjarkøy (-2012) 0 0 0 0 0 1917 Ibestad 0 0...... 1919 Gratangen 0 0 0 0 0 1920 Lavangen.......... 1922 Bardu.... 2,6.... 1923 Salangen.......... 1924 Målselv........ 2,3 1925 Sørreisa.......... 1926 Dyrøy 0 0 0 0 0 1927 Tranøy 0 0 0 0 0 1928 Torsken 0 0 0 0 0 1929 Berg 0 0 0 0 0 1931 Lenvik 4,7 5,1 5,3 4,5 3,7 1933 Balsfjord 2,8 2,3 2,8 2,8.. 1936 Karlsøy 0 0 0 0 0 1938 Lyngen 2,6 3,5 3 3 2,8 1939 Storfjord Omasvuonon.......... 1940 Gáivuotna Kåfjord.......... 1941 Skjervøy.. 0 2,1 1,9.. 1942 Nordreisa.... 2,8.... 1943 Kvænangen.......... 69,6 73 80,8 79,1 89,3 29

Kapittel 6 SOSIONOMER I KOMMUNE- OG SPESIALISTHELSETJENESTEN Sosionomene forebygger, løser og reduserer problemer for enkeltmennesker og grupper. 30

Sosionomer er en viktig del av de «Tverrfaglige Team» (revmatolog, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom) i behandlingen av revmatikere i Spesialisthelsetjenesten. Sosionomstillinger i Helse Nord knyttet til Revmatologi Kilde: Plan for revmatologi, Helse Nord 2014-2019, høringsutkast juli 2014. Sykehus I kommunehelsetjenesten ble det i 2013 utført 5849,4 avtalte årsverk blant Sosionomer som arbeider i kommunal forvaltning. Dette er en ganske stor vekst sammenlignet med antall årsverk i 2009 (4857,8). I Troms ble det i 2013 utført 164 avtalte årsverk, som var en oppgang fra 159,5 årsverk i 2009. Antall Finnmarkssykehuset, Kirkenes 0 UNN Tromsø 0,5 UNN Harstad 0 Nordlandssykehuset, Bodø 0,5 Helgelandssykehuset, Mo i Rana 0 Sum 1 Ser vi på tallene for kommunene i Troms, så ser vi at det er veldig mange kommuner som ikke har registrert noen avtalte årsverk de siste fem årene. Det har likevel vært en liten vekst i antall avtalte årsverk, fra 151,5 i 2009 til 155,5 i 2013. Veksten har vært klart størst i Tromsø Kommune, med en vekst fra 79,1 avtalte årsverk i 2009 til 89,3 i 2013. Kommuner som Harstad og Karlsøy har opplevd synkende antall avtalte årsverk i samme periode. 31

Sosionomårsverk i kommunal forvaltning, landsbasis Tabell 07944: Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester. Avtalte årsverk i Kommunal forvaltning. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Fylke 2009 2010 2011 2012 2013 01 Østfold 196,6 205,9 210,4 244,9 275,5 02 Akershus 447,6 457,3 497 539,1 570,3 03 Oslo 758,7 782,9 850,3 851,1 869,3 04 Hedmark 158,2 167,7 181,3 191,4 192 05 Oppland 122,5 125,4 132,3 145,8 153,3 06 Buskerud 217 214,8 233,7 237,4 250,6 07 Vestfold 173,1 170,7 180,4 192,4 178,5 08 Telemark 82,6 85,9 96,3 97,2 92,9 09 Aust-Agder 95,6 110,6 112,2 131,3 128,8 10 Vest-Agder 238,1 256,2 285,9 304 304,7 11 Rogaland 485,7 493,6 532,7 549,1 573,8 12 Hordaland 589,6 617,5 664,4 682,3 721,9 14 Sogn og Fjordane 128,5 135,2 145 143,1 145 15 Møre og Romsdal 241 251,1 266,6 282,1 299,4 16 Sør-Trøndelag 320,2 331,3 358,2 370,2 394,6 17 Nord-Trøndelag 85,1 88,5 100,2 106,4 109,2 18 Nordland 268,9 284,4 295,6 315,9 315,9 19 Troms Romsa 159,5 160,5 161,6 161,9 164 20 Finnmark Finnmárku 89,3 95,8 104,3 104,8 109,7 Utvikling sosionomårsverk kommunal forvaltning, landsbais 4857,8 5035,3 5408,4 5650,4 5849,4 2009 2010 2011 2012 4 857,8 5 035,3 5 408,4 5 650,4 2013 5 849,4 32

Sosionomårsverk i kommunal forvaltning, Troms Tabell 07944: Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester. Avtalte årsverk i Kommunal forvaltning. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Kommune 2009 2010 2011 2012 2013 1901 Harstad (-2012) 19,1 20,2 17,5 0 0 1902 Tromsø 79,1 76,9 84 90,6 89,3 1903 Harstad 0 0 0 17,2 17,2 1911 Kvæfjord 3,5 3,3 3.. 4,1 1913 Skånland.......... 1915 Bjarkøy (-2012) 0 0 0 0 0 1917 Ibestad 0 0...... 1919 Gratangen........ 0 1920 Lavangen.......... 1922 Bardu 2,3 3,3.. 3 4 1923 Salangen 5 7 6,8 6,7 6,8 1924 Målselv 6,5 6 7 4,5 6 1925 Sørreisa 3,9 3 3,3 3,5 3 1926 Dyrøy.. 0 0 0 0 1927 Tranøy.......... 1928 Torsken 0 0.... 0 1929 Berg 0 0 0 0 0 1931 Lenvik 10 8,8 6 6 6,3 1933 Balsfjord 7 7,1 6,9 6,6 5,9 1936 Karlsøy 3,4 4,4 3.. 2,5 1938 Lyngen 4,3 5,3 5,3 5,1 5,3 1939 Storfjord Omasvuonon...... 0.. 1940 Gáivuotna Kåfjord 3,9 2,6...... 1941 Skjervøy...... 1,9 0 1942 Nordreisa 3,5 4,5 5,5 4 5,1 1943 Kvænangen.......... 136,4 135,6 134,5 138,1 142,6 33

Kapittel 7 REVMATOLOGISK AVDELING UNN TROMSØ OG UNN HARSTAD Revmatologisk avdeling ved UNN Tromsø og UNN Harstad arbeider med å behandle voksne pasienter med mistanke om eller med kjent inflammatorisk revmatisk sykdom. 34

Pasienter med Artrose håndteres i hovedsak av fastleger, ortopeder og fysikalsk medisinere. Pasienter med bløtdelsrevmatisme ivaretas hovedsakelig i kommunehelsetjenesten. UNN Tromsø Tilbudet ved UNN Tromsø finnes i flere omsorgsnivå; heldøgnsplasser, dagbehandling, polikliniske konsultasjoner, ambulante konsultasjoner og som lærings- og mestringstilbud. UNN Tromsø har sju overlegestillinger og seks leger i spesialisering. Det er fem sykepleiere i poliklinikken/ dagenheten/forskning. Revmatologisk avdeling fra fra mai 2013 disponert fire senger i felles sengepost med hud og nevrologi. UNN Harstad Ved UNN Harstad er det en revmatolog i 80% stilling ved spesialistpoliklinikken. Det gis biologiske legemidler ved medisinsk avdeling. Polikliniske konsultasjoner UNN Tromsø og Harstad hadde samlet i 2012 3723 til polikliniske konsultasjoner. Disse pasientene stod for 7539 besøk. Den største gruppen var pasienter med Revmatoid Artritt (RA), som bestod av 762 unike pasienter og til sammen 1884 besøk. Biologiske legemidler Biologiske legemidler som for eksempel Remicade, Mabthera, m.fl, utgjør en stor del av infusjonsbehandlingen i Helse Nord. For 2012 utgjorde behandlingen over 2000 besøk i Helse Nord. Ved UNN var det i 2012 til sammen 296 unike pasienter som mottok biologisk behandling/ infusjoner. Disse 296 pasientene stod for 1362 besøk i foretaket. Ventelister og ventetider Ventelistesituasjonen for revmatologisk behandling har vært utfordrende de siste år. Ifølge UNNs nettsider ligger ventetiden for revmatologisk utredning pr 24.06.2014 på 20 uker. Ved UNN Tromsø var det pr 1. feb 2014 til sammen 928 pasienter som har passert frist for kontroller. Ved UNN, sammenlignet med avdelingene for hud og nevrologi, har revmatologisk avdeling tre ganger flere pasienter på venteliste passert frist. Man skal imidlertid være klar over at ventetiden oppgitt her er av generell karakter, og at bruk av priorteringsveiledere kan medføre at de reelle ventetidene er betydelig kortere enn 20 uker, avhengig av alvorlighetsgraden for sykdomssituasjonen til den enkelte pasient. Kilde: Plan for revmatologi, Helse Nord 2014-2019, høringsutkast juli 2014. 35

Kapittel 8 ORTOPEDISK KIRURGI Revmatisk sykdom er primæroperasjonsårsaken til rundt 80% av alle innsettinger av hofte- og kneproteser. 36

Tall fra Nasjonalt Register for Leddproteser viser at i 2013 ble det operert inn 14.671 hofte- og kneproteser ( 9.258 hofteproteser og 5.413 kneproteser). Det er forholdsvis lange ventetider på denne typen behandling, også i Helse Nord. Tall fra UNN viser at ventetiden for hofteleddsprotese ligger på 26 uker for utredning og 26 uker for innleggelse, mens ventetiden for kneleddsproteser ligger på 40 uker for utredning og et helt år ventetid for innleggelse. Primæroperasjonsårsak hofteprotese Artrose 76%, Reumatoid Artritt 1,4%, Bekhterevs sykdom 0,4%. Kilde: Nasjonalt Register for Leddproteser. Artrose 76 RA 1,4 Bekhterev 0,4 Annet 22,2 Primæroperasjonsårsak kneprotese Artrose 83%, Reumatoid Artritt: 2,9%, Bekhterevs sykdom 0,2%, Psoriasisartritt 0,6%. Kilde: Nasjonalt Register for Leddproteser. Artrose 83 RA 2,9 Bekhterev 0,2 PsA 0,6 Annet 13,3 37

Ventetider utvalgte operasjoner muskel- og skjelett ved UNN Tromsø Kilde: UNNs nettsider, pr 30. juli 2014. http://www.unn.no/unn-tromsoe/category27945.html Behandling Hånd og håndledd, avstiving av håndledd Ventetid for utredning 32 uker Ventetider innsetting hofte- og kneleddsprotese (tall i uker) Ventetid for dagbehandling/ poliklinisk behandling Ventetid for innleggelse Skulder, betennelser og forkalkninger, liten kikkhullsoperasjon (artroskopi) 52 uker 52 uker 52 uker Skulderslitasje, innsetning av kunstig skulderledd (skulder totalprotese) 24 uker Ankel, kikkhullsoperasjon (artroskopi) 26 uker 52 uker 52 uker Hofteleddsartrose (slitasjegikt): Protese 26 uker 26 uker Kneleddsartrose (slitasjegikt): Protese 40 uker 52 uker Kilde: UNNs nettsider, pr 30. juli 2014. http://www.unn.no/unn-tromsoe/category27945.html Hofteleddsprotese Kneleddsprotese 26 26 40 52 38

Kapittel 9 PRIVATE REHABILITERINGSINSTITUSJONER Rehabilitering er en helt nødvendig del av behandlingen for pasienter med revmatisk sykdom. 39

Den nasjonale trenden er at helseforetakene kjøper stadig færre plasser hos de private rehabiliteringsinstitusjonene. Tall fra Helsedirektoratet viser at det var ca 32 300 plasser i 2007, men bare ca 26 000 plasser i 2012. For revmatikere som gruppe har fallet vært på ca 5000 plasser i samme periode. Andelen pasienter med sykdommer i muskler, skjelett og bindevev falt prosentvis fra 46 til 36,3 fra 2007 til 2012. Det betyr at rundt en tredjedel av rehabiliteringsplassene for revmatikere har forsvunnet. I Helse Nord kan vi imidlertid ikke finne dokumentasjon på at antallet rehabiliteringsplasser har blitt redusert i samme takt. Tvert imot; det kan se ut som Helse Nord har hatt en økning i døgnopphold for revmatikere med inflammatorisk sykdom fra 2010 og fram til i dag, men tallene på dette er usikre. I løpet av høsten 2014 kjøres en ny anbudsrunde i gang for rehabiliteringsinstitusjonene i Helse Nord, og Norsk Revmatikerforbund i Troms vil følge denne anbudsprosessen nøye framover. Antall plasser for revmatikere, private rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Nord Institusjon Ventetider pr 2. juni 2014, private rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Nord, tall oppgitt i uker. Muskelog skjelett (18) Protese kirurgi (21) Innfl. revm. syk. (24.a) Barn med revm. (24.b) Ikke-innfl. revm. (25) Kilde antall plasser: Avtaler mellom priv. rehab.institusjoner og Helse Nord. Kilde ventetider: Helse Nords nettsider. Sum plasser Helgeland Rehabilitering, Sømna 80 35 115 Nordtun, Engavågen 220 50 80 350 Opptreningssenteret, Alta 80 210 30 60 380 Kurbadet, Tromsø 90 374 125 180 769 Valnesfjord, Valnesfjord 90 50 12 40 192 Institusjon 340 839 255 12 360 1806 Muskel- og skjelett (18) Innfl. revm. syk. (24.a) Barn med revm. (24.b) Ikke-innfl. revm. (25) Sum uker Helgeland Rehabilitering, Sømna 26 26 Nordtun, Engavågen 4 52 56 Opptreningssenteret, Alta 46 18 48 112 Kurbadet, Tromsø 26 26 26 78 Valnesfjord, Valnesfjord 50 30 22 50 152 148 78 22 176 424 40

Utvikling i antall behandlingsplasser for revmatikere, priv. rehab.institusjoner, landsbasis 2007-2012. Kilde: Helsedirektoratet. Se referanser i kildeliste bakerst. Tallene er innhentet av Edgar Wammervold, Fauske År Totalt antall pasienter behandlet Antall pasienter med sykdommer i muskler, skjelett og bindevev Prosentvis andel med sykdommer i muskler, skjelett og bindevev 2007 31 298 14 652 46 2008 30 019 13 808 46 8 2009 30 355 9 2010 27 340 12 445 46 10 2011 24 856 9903 40 11 2012 25 953 9421 36,3 12 ref Utvikling i antall pasienter behandlet, priv. rehab.institusjoner, landsbasis 2007 2008 2009 2010 2011 2012 25 953 Utvikling i antall pasienter med revmatisk sykdom, priv. rehab.institusjoner, landsbasis 2007 2008 27 340 24 856 31 298 30 019 30 355 14 652 13 808 2010 12 445 2011 9 903 2012 9 421 41

Kapittel 10 BEHANDLINGSREISER TIL UTLANDET Behandlingsreisene består av 3-4 ukers opphold i varmt klima med fysikalsk behandling, medisinsk oppfølging og mestringstilbud. 42

Tilbudet gis til barn med foreldre, ungdom og voksne med inflammatorisk revmatisk sykdom. Disse kan via fastlege, barnelege eller revmatolog søke om behandlingsreise i utlandet. Behandlingsstedene for voksne finnes i Balcova (Tyrkia), Igalo (Montenegro), Vintersol (Tenerife, Spania), Reuma-Sol (Spania), Scandinavian Rehab Center (Tyrkia) og Costa Blanca (Albir, Spania). Behandlingsstedene kan bytte noe fra år til år. (kilde: seksjon for behandlingsreiser ved Oslo Universitetssykehus). Oversikt antall søknader behandlingsreiser 2012 I 2012 var det totalt 3406 søkere. Av disse ble 1636 søknader innvilget. Kilde: Plan for revmatologi, Helse Nord 2014-2019, høringsutkast juli 2014. Helseregion Antall innvilget Andel av totalt innvilget Andel (%) av Norges befolkning Helse Midt 265 16,2 % 14 % Helse Vest 317 19,4 % 21 % Helse Nord 294 18 % 9 % Helse Sør-Øst 759 46,4 % 56 % 1635 100 % 100 % Fordeling innvilgede søknader/andel av befolkningen (i prosent) Helse Nord 18 9 Andel innvilget i prosent Andel av befolkningen i prosent Helse Midt 16,2 14 Helse Vest 19,4 21 Helse Sør-Øst 46,4 56 43

Kapittel 11 LÆRINGS- OG MESTRINGSKURS I HELSE NORD Lærings- og mestringskurs skal være en integrert del av pasientforløpet til personer som får en langvarig revmatisk sykdom. 44

Pasient- og pårørendeopplæring er spesialisthelsetjenestens fjerde lovpålagte oppgave. Lov om pasientrettigheter fra 2001 gir pasient og pårørende rett til medvirkning og rett til informasjon om sykdom og behandlingsmetoder. Målsettingen er at pasientene tilbys kurs innen ett år etter diagnose. Helse Nord RHF har vedtatt regional satsing på pasient- og pårørende opplæring i «Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord, 2013-2015». UNN Tromsø har i perioden 2008-2013 utviklet et godt tilbud til pasienter og pårørende innen flere diagnosegrupper. Behovet er imidlertid stort; pr 2014 er det registrert 207 pasienter som står på venteliste for kurs i 2015. Kurs for pasienter med Lupus og WG finnes bare ved UNN Tromsø. Norsk Revmatikerforbund bidrar aktivt i forbindelse med kursene, blant annet gjennom informasjon om likepersonstilbudet i NRF og gjennom foredrag om hvordan det er å leve med revmatisk sykdom. Kursene rettes i dag hovedsaklig mot nydiagnostiserte pasienter. Det betyr at tilbudet til mer erfarne brukere er mangelfullt. Det er stor interesse for ulike kurs innen livsstyrketrening, mindfullnes og nettbaserte kurs. Helse Nord påpeker at dette er et område det bør være mulig å få til et tettere samarbeid med Norsk Revmatikerforbund. Oversikt gjennomførte LMS-kurs i 2012 Kilde: Plan for revmatologi, Helse Nord 2014-2019, høringsutkast juli 2014. Av de 75 deltakerne ved UNN Tromsø var det 17 pårørende. Sykehus Antall kurs Antall deltakere Kirkenes 0 0 Tromsø 7 75 Harstad 0 0 Bodø 3 16 Mo i Rana 2 20 12 111 45

Kapittel 12 SAMMENDRAG I PUNKTER Tallene vi har hentet inn tyder på at behandlingstilbudet til revmatikere i Troms er blant det beste i landet, men også i Troms finnes det utfordringer forbundet med lange ventetider. 46

Sykdommer i muskler og skjelett utgjorde 39,1% av tapte dagsverk i 1. kvartal 2014 Sykdommer i muskler og skjelett utgjorde 31,7% av nye uførepensjoner i 2011 Gradering av uførepensjon er størst blant diagnosegruppene for muskler, skjelett og bindevev - med 24%, pr 2011 Drøyt halvparten av pasientene som mottar biologiske legemidler har inflammatorisk revmatisk sykdom Rundt 80% av proteseoperasjoner skyldes revmatisk sykdom De totale kostnadene knyttet til muskel- og skjelettsykdommer ligger på ca 70 milliarder kroner for samfunnet NRF aktiviserer ca 150-180 revmatikere i treningsaktiviteter hver uke Troms ligger på en nasjonal 6. plass i fysioterapeutårsverk i kommunehelsetjenesten målt i forhold til folketallet Gratangen, Kvæfjord og Salangen har flest fysioterapeutårsverk, mens Karlsøy, Nordreisa og Dyrøy har færrest 6 av 10 kronikere kommer inn til privatpraktiserende fysioterapeut med driftsavtale innen 3-6 uker 7 av 10 kronikere kommer inn til privatpraktiserende fysioterapeut uten driftsavtale innen 1-2 uker 4 av 10 kronikere kommer inn til fast ansatte fysioterapeuter i kommunene innen 1-2 uker 9 av 10 nyopererte kommer inn til privatpraktiserende fysioterapeut med driftsavtale innen 1-2 uker Troms har landets 5. høyeste antall fastlegeårsverk sett i forhold til folketallet Salangen, Karlsøy og Lyngen har flest fastlegeårsverk, mens Berg, Kåfjord og Kvænangen har færrest 296 unike pasienter fikk biologiske legemidler ved UNN i 2012 Ventelistesituasjonen ved UNN Tromsø er utfordrende med 928 pasienter som har passert frist for kontroller Ventelistene for inntak ved pasientskolene ved UNN Tromsø er lange med 207 pasienter i kø per 2014 Det er mange ukers ventetid på opphold i de private rehabiliteringsinstitusjonene i nord Den nasjonale nedgangen i antall plasser i de private rehabiliteringsinstitusjonene kan vi ikke se i nord 294 pasienter i Helse Nord fikk innvilget behandlingsreise i 2012 Tilbudet om lærings- og mestringskurs til erfarne brukere og en del diagnosegrupper er mangelfullt Manglende egen sengepostavdeling for revmatologi på UNN kan føre til at fagfeltet revmatologi svekkes Ventidetidene for kne- og hofteprotese er lange; fra 26 uker til et helt år 47

Noe å jobbe med? Selv om alt tyder på at behandlingstilbudet til revmatikere i Troms er blant det beste i landet, har NRF fortsatt mye å jobbe med. Det er vanskelig å finne områder innenfor behandlingstilbudet til revmatikere i Troms som virkelig krever forbedring. I grove trekk ser det meste veldig bra ut. Vi har god tilgang på fysioterapeuter og fastleger - sammenlignet med resten av landet. Vi har flest pasienter som får innvilget behandlingsreise til utlandet. Nivået på antall plasser hos private rehabiliteringsinstitusjoner ser ut til å være opprettholdt. Ventetidene på fysioterapi - som visstnok skal være veldig lange - ser ikke ut til å være så veldig lange likevel. Helse Nord har revmatologi som satsningsområde, og lager egne handlingsplaner for revmatologi. Nivået på tjenestene ved UNN Tromsø og UNN Harstad synes å være veldig svært godt. UNN Tromsø har de siste år utviklet et godt tilbud for pasientopplæring for nydiagnostiserte revmatikere. Så hva skal vi i Norsk Revmatikerforbund egentlig jobbe med framover - med tanke på at det meste allerede ser ut til å være veldig bra? Det vi først og fremst bør arbeide for er å opprettholde nivået på de gode tjenestene vi har, og om mulig forsøke å få forbedringer i de kommunene vi ser at det er fornuftig. Dernest bør vi arbeide for å få etablert en egen sengepost for revmatologi ved UNN Tromsø igjen, som det også fra faglig hold pekes på at er nødvendig for å ikke svekke fagfeltet revmatologi. Vi bør også arbeide for å ned ventelistene på UNN Tromsø, både for revmatologisk utredning og for protesekirurgi, vi bør arbeide for å få ned ventetidene for rehabiliteringsopphold hos private rehabiliteringsinstitusjoner og vi bør arbeide for at også diagnosegrupper som Artrose, bløtdelsrevmatisme og ostoporose får et godt tilbud innen pasientopplæring. En intern undersøkelse i NRF i Nord-Norge viser at det fra brukerhold er ønskelig med enda sterkere grad av spesialisering. Vi som brukere ønsker oss fysioterapeuter, fastleger og sykepleiere med spesialkompetanse på revmatologi. Dette bør det mulig for oss å arbeide for å få til på sikt. Større bruk av tverrfaglige team i rehabiliteringstjenestene i kommunehelsetjenesten bør være et satsningsområde for oss framover. Men sist - men ikke minst; Norsk Revmatikerforbunds viktigste oppgave i Troms blir å posisjonere Norsk Revmatikerforbund som en enda viktigere samarbeidspartner for helsevesenet enn det vi er i dag. Et sterkt NRF vil være en viktig aktør i det totale behandlingstilbudet for revmatikere Vi bør arbeide for å etablere et LMSkurs i NRF-regi for erfarne brukere, i samarbeid med UNN. Vi bør arbeide for å få enda flere revmatikere til å være aktive i treningsaktiviteter i NRF hver uke, og vi bør arbeide for å gjøre likemannstjenesten i NRF enda bedre, enda mer synlig og enda mer nyttig for brukere og pårørende. 48