FILM
Av Christer Aasheim Matchcut.no
Innledning Å lage film er et omstendig lagarbeid der mange mennesker er involvert. Tenk bare på hvor mange navn som står på rulleteksten til din favorittfim. Alle har de hver sin oppgave for at filmen skal bli så bra som mulig. Øvelsene innenfor faget AV vil derfor være gruppe- og rolle-basert. Vi skal lære oss forskjellige teknikker ved å lage forskjellige små filmklipp, og vi skal hjelpe hverandre til å lage disse klippene. Øvelsene vil være alt fra hvordan vi bør holde kamera for å få ønsket effekt, eller hvor mye lyd og klipping har å si for publikumsopplevelsen. Til slutt skal vi benytte disse teknikkene til å lage vår egen film! Forenklet kan vi si at et filmprosjekt består av disse elementene: Roller Du har sikkert sett på rulleteksten at det bruker å stå regissør, foto, lyd, scenograf og mye annet. Hva gjør egentlig disse? Det er jo skuespillerne vi ser i filmen, men det er flere mennesker bak kamera, enn foran. Vi skal se litt på de forskjellige rollene vi kommer til å bruke når vi gjør øvelsene våre alle skal få forsøke seg i de forskjellige rollene! Manus/Screenplay: Filmens forfatter, og personen som har skrevet fortellingen. Storyboard: Regissør: Fotograf: Klipper: Før filmen filmes, lages det en tegneserie av filmen slik at alle kan se handlingen, diskutere bildeutsnitt og scenerekkefølge. Filmens forteller, sier for eksempel til skuespillerne at nå skal de være sinte/lei seg(osv). Kan også fortelle fotografen hvilke bilder historien trenger. Personen som holder kameraet, og bruker forskjellige filmteknikker til å fortelle historien. Når opptakene av filmscenene er klare, settes de sammen til en lengre film av klipperen.
1. Manus/Storyboard Før filmingen begynner, må man ha et manus. Dette er historien om hva som skjer og hvilke replikker skuespillerne fremfører, og er skrevet av en manusforfatter. Det fins egne programmer for manus-skriving, men før man blir ekspert er det ikke så nøye hvilket skriveprogram man bruker. Å skrive manus krever god fantasi, og det er flere teknikker man kan bruke etter hvert som man blir dyktigere. Her er noen hovedtips du imidlertid kan bruke: 1. Finn på mange alternative historie-idéer du kan bruke, og gå videre med den beste. Et tips kan være å lage mange setninger med substantiv + verb (f eks guttene løper, mannen hoster og damen hopper ), og så spørre seg hvorfor gjør personen det?. Dette kan fort bli utgangspunkt for en liten film 2. Beskriv hvor historien foregår (husk at du skal filme dette etterpå hvis handlingen skjer i en romstasjon er det mest sannsynlig at du må bygge denne selv for din egen ukelønn ) 3. Lag interessante karakterer det kan ofte være spennende for filmen at det fins mennesker med helt uventede egenskaper. For eksempel den gamle krokete damen med svart belte i karate, den store sterke bokseren som er redd for en liten katt, politimannen som ikke kan kjøre bil. Her er det bare å slippe fantasien løs, så har man fort en liten filmidé. Manuser følger ofte en standard mal. Dette gjør det lett å lese for leseren. Her er et eksempel på hvordan manus bruker å se ut:
Del elevene inn i grupper på max 3-4 personer. I dette kurset skal vi lage mange korte filmer istedenfor én veldig lang. Tenk derfor at manuset du skriver skal ha en handling på kanskje maks 5 minutter. Manusoppgaver ca 1,5t OPPGAVE 1) Hver elev skriver 5 handlingsidéer/setninger på formatet substantiv + verb OPPGAVE 2) Les handlingsidéene for de andre. Diskutér frem og tilbake og hjelp fram den beste ideén hos hver enkelt. Hjelp hverandre med handlingstips. Oppgave 3) Hver elev skriver et manus basert på den beste handlingsidéen sin. Dette manuset skal du bruke videre når du skal lage storyboard.
Storyboard Når manuset er klart, begynner man å planlegge hvordan filmen skal filmes. Dette er viktig for å holde oversikten når man har mange scener. Storyboardet er enkelt fortalt manuset fortalt i en tegneserie. En rute er en billedvinkel med klipp over til neste rute. Denne tegneserien forteller oss hvilke skuespillere som skal være med i bildet når, hvilken vinkel vi skal ha på kameraet, og om kameraet evt skal gå mot venstre eller høyre?! Her bestemmes altså stort sett hvilken bildeteknikk som skal benyttes i de forskjellige sceneklippene. Eksempel på storyboard
Før vi lager storyboard skal vi kikke litt på kamerateknikk, slik at man kan få ideer til fine bilder i storyboardet
Kamerateknikk En god film river oss gjerne med i handlingen og spiller på følelsene våre. Vi kan for eksempel bli triste, glade, ettertenksom eller skremt av filmen. Hvis filmen vi ser ikke vekker noen følelser, synes vi den er dårlig. En god fotograf vet hvilke triks han skal bruke for å fremkalle disse følelsene hos seerne. Vi skal kjapt gå igjennom noen triks og uttrykk før vi skal løse oppgaver med disse. Triks 1: Bruk (som regel) alltid stativ! Ingen regel er uten unntak, men hvis man ikke er ute etter en spesiell effekt bruker man stort sett alltid stativ. Når man ikke bruker stativ, kalles det gjerne håndholdt kamera. Scener med håndholdt kamera gir mer urolig bilde og er egnet til å formidle f eks action og raske slåssescener sjeldent dialog mellom to skuespillere. Triks 2: 180 graders regelen, og anskåret Selv om to personer som snakker til hverandre på film ikke alltid vises i samme bilde, oppfatter likevel seerne at de har en samtale med hverandre. Grunnen til dette er at ansiktene til skuespillerne er vendt mot hverandre i bildene fordi kameraet er på samme siden hele tiden. Hvis vi tenker oss en sirkel (se figur) er beveger kameraet seg kun innenfor 180 grader av denne sirkelen. Hvis denne regelen brytes fører det til at seerne ikke oppfatter at skuespillerne snakker med hverandre.
Her er et eksempel på to klipp når kamera følger 180-grader-regelen Vi ser med en gang her at skuespillerne snakker med hverandre. Her er et eksempel på når kamera IKKE følger 180-grader-regelen Her ser det ut som om skuespillerne snakker til noen andre. Dette er fordi kameraet filmer en av skuespillerne fra feil side. Anskåret Hvis kamera følger en person (eller ting) kan det av og til være nyttig å vise en annen person (eller ting) i samme bilde. Kamera kan da vise en bit av denne personen i forgrunnen. Vi sier da at personen er anskåret i billedkant. Dette brukes ofte i intervju- eller samtalesammenheng, men kan f eks også brukes i actionfilm der en mann med pistol kan være anskåret (f eks med fokus på pistolen). Eksempel på anskåret person i venstre billedkant. Vi kan også ha anskåret ting som for eksempel en bil, et tre, osv Triks 3: Tett, Halvtett, Total
Utsnittet på bildet betyr kort fortalt hva som vises i bilderuten. Jo tettere man kommer ansiktet til skuespilleren, jo mer følelser formidles i bildet. Hvis man for eksempel skal filme en person som blir lei seg og veldig skuffet, blir dette mye mer tydelig for seeren hvis vi har et tett nærbilde av skuespilleren. I motsatt tilfelle, hvis personen skal gå over en gate, kan man ligge i total (et bredt bilde) der vi ser gaten, fotgjengerovergangen og bilene som stopper. Eksempel på tett (nærbilde) Denne skuespilleren er sint, og det vises tydelig i bildet. Man kan også gå tettere enn dette: til supertett. Eksempel på halvtett Vi ser overkroppen på skuespilleren og litt av rommet. Kanskje han møter noen i dette utsnittet? Eksempel på total. Bildet er helt zoomet ut, og vi ser at skuespilleren er inne i et rom med en kaffekanne og en sofa. Kanskje han er tørst og skal ta seg noe å drikke? Totalbilder brukes ofte i det som heter etablerershot. Dette er det første bildet i en scene og forteller seeren hvor handlingen foregår en kafe, et torg, ute eller inne. Det er ingen fast regel på dette, men mange bruker det. Triks 4: Overvinkling og undervinkling
Hvis det er høydeforskjell på to som snakker, kan klippen gli bedre om man bruker denne høydeforskjellen i filmingen. Det kan være en person som ligger på bakken, og blir snakket til av en som står; da kan det være effektivt å filme den stående personen fra et så lavt ståsted som mulig. Under og overvinklede bilder forsterker gjerne overlegenhet/underlegenhet veldig tydelig. Eksempel på overvinkling Kamera filmer skuespilleren ovenfra, og det kommer veldig tydelig fram at han er underdanig og ber om nåde Eksempel på undervinklig Denne skuespilleren er filmet undervinklet, og fremstår som sterk og overlegen skurk Triks 5: POV Hvis man vil gi seeren en opplevelse av å oppleve handlingen selv, eller se handlingen fra heltens synsvinkel. Kan man benytte seg av en teknikk som heter POV (Point Of View). Den kan også benyttes for å raskt fortelle at noen f eks spionerer på hovedpersonen. Det vil da være naturlig å filme skuespilleren fra bak noen busker, eller fra et hushjørne med veggen anskåret i billedkanten. Eksempel på POV Her ser skuespilleren rett inn i kamera, og dette bildet vil derfor også kunne fungerer som POV fra skurkens vinkel.
Triks 6: Zoom Zoom underveis i opptakene var populært i gamle dager, men brukes nesten ikke i dag. Sjekk ut de gamle tv-seriene Derrick og Dynastiet og legg merke til bruken av zoom på skuespillerne. I dag brukes det stort sett kun i kunstfilmer der zoomingen er ment å gi en spesiell effekt for eksempel i Tarantino-filmer. Hvis ønsker å filme nærbilder av skuespillere, bør man først forsøke å gå nærmere og se om man kan få samme bilde uten zoom, fordi zoomen lett kan gjøre bildet mer ustabilt. Oppgave Storyboard Når vi nå har blitt litt kjent med utsnitt og kamerateknikk, skal vi sette oss ned å tegne et storyboard til manuset vårt. Elevene trenger ikke å tegne veldig fint og nøye bruk gjerne strekmenn! Husk at storyboardet skal være en slags huskeliste for hvordan filmen skal forløpe. Oppgave A) Bruk den beste ideen din fra manusskrivingen og tegn storyboard til ditt filmmanus diskuter bilde-ideer med andre og vær kreative. Kan dere for eksempel få hjelp av en voksen, og filme en fotgjenger ut vinduet fra en bil som kjører i gangfart?
Innspilling av filmene Dere har nå laget manus og storyboard, og begynner å bli klare til å spille inn filmene våre. Det er nå viktig at dere planlegger godt. Les igjennom manus og storyboard på nytt, og lag en liste over personer dere trenger (skuespillere) og bestem steder i nærområdet dere kan spille den inn. Skal dere inn i butikker er det dessuten veldig viktig å spørre de ansatte om tillatelse å filme der. Målet er at alle skal få delta på hverandres filmer, som manusforfatter og regissør, fotograf, produksjonsassistenter (prodass) og skuespillere. Oppgaver planlegging av innspilling 30 min Siden vi er så små grupper, skal manusforfatteren også være regissør og gjøre casting. 1) Lag en liste over alle personer du trenger til filmen din og spør disse om hjelp. Du trenger nå skuespillere til rollene og en fotograf. Fordel gjerne fotografrollen likt hvis det er mulig, slik at alle får fotojobb på minst én film. 2) Lag en oversikt (liste) over scener, steder du skal filme, og hvilke personer som skal være med i de forskjellige scenene. Når en film spilles inn, er det uhyre sjelden at scenene filmes i samme rekkefølge som de skal plasseres i filmen. Prøv å finne ut hvilke steder (locations), som er i nærheten av hverandre og legg opp innspillingen etter hva som er mest praktisk.
Oppgaver innspilling av filmen 3t Nå har vi kommet så langt at vi skal spille inn filmene våre. Da kan det være lurt å ta med seg et par tips til filmcrewet: A) Det er regissøren sin film. Han eller hun må ha oversikt over hvilke scener som skal spilles inn, og forklare grundig scenen til fotografen og skuespillerne, slik at de forstår hva som skal gjøres. Under opptakene står regissøren bak kamera og følger med på kamerabildet og skuespillet. Hvis regissøren ikke er fornøyd kan han eller hun be om ny tagning, og man forsøker på nytt. B) Fotografen må sjekke storyboardet slik at han eller hun vet hvordan scenene er tenkt innspilt. Fotografen kan gjerne komme med forslag til endringer, men her er regissøren sjef denne gangen. C) Regissøren og fotografen må alltid sammen sørge for at de har fått opptak av hver scene de skal ha med D) Når kamera går, starter man alltid skuespillet med et Værsågod!. Hvis noe går galt avbryter man skuespillet gjerne med Bryt! E) Viktig: Spill alltid hele scenen igjennom! Vi skal gjerne ha flere kameravinkler (feks på dialog), men spill likevel hele scenen fra start til slutt, og fiks dette når man klipper filmen. Ut og film lykke til!
Klipp Når vi har filmet alle scenene som skal være med i filmen, kan vi begynne å klippe den. Ikke alt vi har filmet skal, eller trenger å være med i filmen, og dette skal vi klippe bort. Vi skal også sette sammen klippene etter hverandre slik at de danner en sammenheng. Det fins mange forskjellige klippeprogram, men konseptuelt sett er de er relativt like. Det er imidlertid to gratisprogrammer som leveres med pc og mac; windows live movie maker og imovie. Vi anbefaler at du laster ned og tar en titt på opplæringsvideoen til klippeprogrammet du skal bruke: Windows: imovie: http://www.matchcut.no/training/imovie.mp4 http://www.matchcut.no/training/windowslivemoviemaker.mp4 Klippetips 1: Når du klipper kan det være greit å ha storyboardet ved siden av seg. På denne måten husker du scenerekkefølgen. Hvis du ser at rekkefølgen på klippene bør endres i forhold storyboardet, eller får noen nye ideer, er det lov å bryte storyboardet hvis regissøren også synes dette er en god idé. Klippetips 2: Klippeprogrammene leveres ofte med mange kreative og fargesprakende overganger mellom klippene (engelsk: transitions). Disse gjør ikke filmen din bedre ingen store filmer bruker disse, og de blir fort oppfattet gammeldags eller amatørmessig. Klippetips 3: Hvis du har en scene med mye action kan du forsterke denne følelsen hos seeren ved å øke klipp-hastigheten mellom klippene. I motsatt tilfelle, hvis du har en scene med rolig natur og ettertanke, kan du bruke langsomme, rolige klipp, slik at seeren får tid til å få følelsen du ønsker å formidle. Klippetips 4: Tid hvis du ønsker å gi seeren en følelse av at tid har gått mellom to klipp kan du istedenfor å skrive 1 uke senere fade overgangen mellom to bilder over i hverandre (bruke transition fade-in/fade-out)