1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at dei tilsette kan yta best mogleg teneste og service til innbyggjarane og brukarar av heradet sine tenester. Føremålet med desse reglane er å fastsetja kva føresetnader og vilkår som gjeld for økonomisk stønad og permisjonar i heradet i samband med kompetanseutvikling/utdanning. Fast tilsette i minst 50 % stilling og som har vore tilsette i heradet samanhengande i to år, kan søkja om stønad til utdanning og permisjon etter desse reglane. Det same gjeld for mellombels tilsette dersom det i tilsetjingsvedtaket går fram at dei vil få tilbod om fast tilsetjing på vilkår av at dei tek den utdanninga som det er krav om for å få fast tilsetjing i stillinga. 2 Ulike former for kompetanseutvikling, utdanning 2.1 Grunnutdanning Grunnutdanning er ei formell utdanning som det er krav om for å oppfylla kvalifikasjonskrava for ein stilling, dvs. ei yrkesretta basisutdanning på høgskule- /universitetsnivå eller på vidaregåande skule sitt nivå. Det er arbeidstakar sitt ansvar å skaffa seg grunnutdanning for ein stilling. Det vert vist til pkt. 3.4. b) når det gjeld stipend og pkt. 5.3. a) når det gjeld permisjon i samband med grunnutdanning. 2.2 Etterutdanning Etterutdanning er nødvendig oppdatering/ajourhald av kompetanse innan fag- /arbeidsområdet, slik at arbeidstakar skal løysa arbeidsoppgåvene sine som følgje av utviklinga, endring i lover, forskrifter m.v., utan at utdanninga gjev ny formell kompetanse. Etterutdanning kan omfatta fleire ulike utdannings-/opplæringstiltak som kan variera i lengd og omfang. Det vert vist til pkt. 5.3. b) når det gjeld permisjon i samband med etterutdanning. 2.3 Vidareutdanning Vidareutdanning er utdanning som gjev ny/auka formell kompetanse utover den kompetansen som det er krav om i noverande stilling, dvs. at slik utdanning kvalifiserer for annan stilling eller andre oppgåver. Det vert vist til pkt. 5.3. c) når det gjeld permisjon i samband med vidareutdanning. 2.4 Utdanning, kurs på fritida Arbeidstakar kan få stipend til utdanning og kurs som vert gjennomført på fritida. Det vert her vist til pkt. 3 og 4 som gjeld tilsvarande i slike tilfelle.
3 Økonomisk stønad til kompetanseutvikling 3.1 Generelle føringar for tildeling av økonomisk støtte Tildeling av økonomisk stønad skal haldast innanfor dei budsjettløyvingar som er til disposisjon til kompetanseføremål, herunder ev tildelte statlege kompetanseutviklingsmidlar. Statlege midlar vert tildelte etter sentralt gjevne føringar. Tildelt stønad skal dekkast innan vedkomande teneste-område/eining sitt budsjett. Ved tildeling av økonomisk stønad prioriterer heradet kompetansetiltak innanfor fagfelt der det er nødvendig med auka eller ny kompetanse, herunder fagfelt som er prioriterte i kompetanse- planen og/eller fagfelt som er utpeika som satsingsområde i eigne planar og vedtak. 3.2 Definisjon av økonomisk stønad Som økonomisk stønad frå heradet i samband med utdanning vert rekna permisjon m/full eller delvis løn, sjå pkt. 3.3, og/eller anna økonomisk støtte i form av stipend/tilskot, sjå pkt. 3.4. 3.3 Løn Det vert gitt permisjon med full løn, delvis løn eller utan løn i medhald av pkt. 5 nedanfor. Ev. løna permisjon utover dette skal handsamast/godkjennast særskilt. Slik godkjenning skal leggjast fram som melding for administrasjonsutvalet. 3.4 Tildeling av stipend, dekking av kursutgifter Stipendet kan ikkje overstiga kostnadene med utdanninga. Dersom søkjar får stipend/stønad frå andre instansar, kan heradet gjera frådrag for dette i stipendet som heradet gjev. a) Etter- og vidareutdanning Stipend kan gjevast til etter- og vidareutdanning etter følgjande satsar: Utdanning som kjem inn under systemet med studiepoeng / vekttal: Kr 1.000 pr. tre studiepoeng/vekttal (3 studiepoeng = 1 vekttal) uavhengig av kostnadene med utdanninga. Samla stipend vert avgrensa opp til kr 60.000. Utdanning som ikkje kjem inn under systemet med studiepoeng / vekttal: Inntil kr 10.000 for eit halvt år vidareutdanning Inntil kr 20.000 for eit heilt år vidareutdanning Ved utdanning med særleg høge kostnader kan heradet auka stipendet med inntil 50 % i høve til nemnde satsar. Pkt. 3.4 gjeld ikkje for utdanning etter pkt. 5.4. b) Særlege rekrutteringstiltak Det vert som hovudregel ikkje gitt økonomisk stønad til grunnutdanning. Dersom heradet over lenger tid har hatt og framleis har særlege problem med å rekruttera eller halda på nødvendig kompetanse innanfor viktige/prioriterte fagfelt, kan heradet etter særskild vurdering også gje stipend til grunnutdanning.
c) Fagarbeidarutdanning Tilsette som tek relevant fagarbeidarutdanning utifrå heradet sitt behov for slik fagutdanning, får dekka 50 % av kostnadene, men avgrensa opp til kr 10.000, sjå elles pkt. 3.4, første avsn. d) Kurstiltak i kompetanseplanen m.m. Heradet dekkjer kursavgifter m.m. ved kurstiltak som er prioriterte i kompetanseplanen. Det same gjeld andre kurs med fagleg innhald som er nyttig for tilsette i deira arbeid i heradet. e) Kurs arrangert av arbeidstakarorganisasjonar Kurs for tilsette Heradet kan dekka kursavgifter m.m. ved fagkurs o.l. som vert arrangerte av arbeidstakarorganisasjonar på vilkår av at slike kurs o.l. har eit fagleg innhald som er nyttig for tilsette i deira arbeid i heradet. Kurs for tillitsvalde Det vert vist til pkt. 5.3.h) om permisjon i samband med slike kurs/opplæring. 4 Handsaming av søknad og vilkår for økonomisk stønad m.v. 4.1 Søknad om stipend, søknadsskjema, søknadsfrist Søknad om stipend skal skrivast på eige søknadsskjema. Søknader vert handsama to gonger i året. Med mindre anna er fastsett, er søknadsfristane 1. mai og 1. oktober. 4.2 Handsaming av søknad, tildelingsvedtak og utbetaling a) Handsaming av søknad, tildelingsvedtak (tilsegn) Rådmannen avgjer søknader om tildeling av stønad til utdanning. Rådmannen kan delegera slik avgjerdsmynde. Administrasjonsutvalet er klageinstans. Søknaden skal som hovudregel vera avgjord før utdanninga er påbyrja. I tildelingsvedtaket vert det gitt tilsegn om stønad. Generelle vilkår for tildeling og utbetaling av stipend framgår av pkt. 4.2.b) 4.5 nedanfor. Rådmannen kan i tildelingsvedtaket fastsetja nærare vilkår. b) Utbetaling av stipend Ved utdanning som varer inntil eitt år, vert tildelt stipend utbetalt slik: 50 % av stipendet vert utbetalt når heradet har fått skriftleg melding m/kopi av betalt studieavgift om at utdanninga er påbyrja. Resten av stipendet (50 %) vert utbetalt på grunnlag av skriftleg dokumentasjon på fullført semester/studieår og bestått eksamen. Ved utdanning som varer over fleire år, vert tildelt stipend utbetalt slik: Årleg stipend i utdanningsperioden vert fordelt på to utbetalingar i året, og elles etter same fordeling og krav til dokumentasjon som ved utdanning som varer inntil eitt år. Dersom arbeidstakar sluttar i stillinga, vert resterande del av tildelt stipend (tilsegn)ikkje utbetalt, sjå elles pkt. 4.4, første avsn.
4.3 Bindingstid Arbeidstakar skal skriva under avtale/lovnad om bindingstid dersom han/ho i samband med utdanning får vesentleg økonomisk stønad frå heradet, sjå pkt. 3.2. Bindingstida er den tida som arbeidstakar bind seg til å gjera teneste i heradet etter fullførd utdanning. Bindingstida byrjar første månad etter fullførd utdanning. Heradet har følgjande ordning med bindingstid: Bindingstida er på eit år ved samla økonomisk stønad som utgjer minst kr 40.000 Bindingstida er på to år ved samla økonomisk stønad som utgjer minst kr 80.000 4.4 Tilbakebetaling av stønad Vilkåret for tildeling av økonomisk stønader at utdanninga vert fullførd med bestått eksamen. Dersom arbeidstakar ikkje fullfører utdanninga eller ikkje tek eksamen, skal motteken stønad tilbakebetalast til heradet. Det same gjeld ved oppseiing av stillinga i utdanningsperioden. Dersom arbeidstakar seier opp stillinga si før bindingstida er fullførd, må han/ho tilbakebetala motteken stønad forholdsmessig, dvs. tilsvarande den del av bindingstida som ikkje er fullførd. 4.5 Avtale/lovnad Arbeidstakar må underteikna avtale/lovnad der han/ho aksepterer dei vilkåra som heradet har fastsett for å gje økonomisk stønad og permisjon ved utdanning etter desse reglane. Slik avtale/ lovnad skal underteiknast før økonomisk stønad vert utbetalt og ev. før utdanninga er påbyrja. 5 Permisjon/fri i samband med kompetanseutvikling 5.1 Utdanningspermisjon etter arbeidsmiljølova Ein arbeidstakar har rett til utdanningspermisjon (utan løn) etter arbeidsmiljølova kap. VIIIA, 33 D, som bl.a. lyder slik: Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært tilsatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanning utover grunnskole eller videregående opplærings nivå må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning. Utdanningspermisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. 5.2 Permisjon etter Hovudavtalen Ein arbeidstakar kan få permisjon med løn etter Hovudavtalen Del B 7 1, som lyder slik:
Hvis det, i forbindelse med utdannelse som er av verdi både for arbeidstakeren og arbeidsgiveren, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det. I den utstrekning det etter kommunens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter. Turnusarbeidere som er innvilget permisjon med lønn for å delta på opplæringstiltak/kurs på sin lovbestemte ukefridag, gis ny fridag som kompensasjon. 5.3 Nærare om permisjon/fri under utdanning, kurs a) Grunnutdanning Det vert vist til pkt. 2.1. Det vert gitt permisjon utan løn for å ta grunnutdanning, men dersom heradet over lenger tid har hatt og framleis har særlege problem med å rekruttera eller halda på nødvendig kompetanse innanfor viktige/prioriterte fagfelt, sjå pkt. 3.4.b), kan heradet gje delvis løn under grunnutdanning. b) Etterutdanning Det vert vist til pkt. 2.2. Det vert gitt permisjon med full eller delvis løn for å ta etterutdanning. Dette vert vurdert på grunnlag av kva behov det er for oppdatering/ajourføring av kompetanse innanfor fag-/arbeidsområdet som ligg til stillinga. Det vert gitt permisjon med full løn ved utdanning som arbeidsgjevar har teke initiativ til. c) Vidareutdanning Det vert vist til pkt. 2.3. Det vert gitt permisjon utan løn for å ta vidareutdanning. Det kan likevel gjevast permisjon med delvis løn for å ta vidareutdanning, på vilkår av at slik utdanning kvalifiserer arbeidstakar for annan stilling eller andre/nye oppgåver på prioriterte fagområde. Det er ein førestnad at heradet treng den kompetansen som vidareutdanninga gjev. d) Kurstiltak i kompetanseplanen m.m. Heradet gjev permisjon/fri m/løn ved kurstiltak som er prioriterte i kompetanseplanen. Det same gjeld andre kurs med fagleg innhald som er viktig/nyttig for tilsette i deira arbeid i heradet. e) Studiesamlingar og praksisperiodar under utdanning Det vert som hovudregel gitt permisjon utan løn i samband med studiesamlingar (undervisnings-samlingar) når utdanninga er basert på slike studieopplegg og ved praksisperiodar (studiepraksis) under utdanninga, t.d. ved desentralisert utdanning. Det kan likevel gjevast permisjon med 1 dag med løn pr. 3 studiepoeng/vekttal ved gjennomføring av studiesamlingar når utdanninga dekkjer prioriterte fagområde der heradet treng den kompetansen som utdanninga gjev. Ordninga gjeld tilsvarande for deltidstilsette jf. pkt.1 (3. avsnitt). f) Studieopphald i utlandet Tilsette kan få permisjon med heil eller delvis løn for studieopphald i utlandet. Vilkåret for å gje slike permisjonar er at studieopphaldet gjev formell fagleg og/eller
pedagogisk kompetanse som skal nyttast i arbeidstakar sitt vidare arbeid i heradet. Det vert her elles vist til pkt. 3.1. g) Eksamen I samband med eksamen vert det som hovudregel gitt permisjon med løn for eksamensdagen/ eksamensdagane samt to lesedagar før kvar eksamen. Det er ein føresetnad at arbeidstakaren ville ha hatt ordinært arbeid dei to arbeidsdagane rett før eksamen og på vilkår at faget kjem til nytte i arbeidet i heradet. Det vert elles gitt permisjon utan løn. Heimeeksamen eller liknande eksamensform vert rekna som ein eksamen, og det vert i slike tilfelle gitt permisjon med løn for dei dagane eksamen varer og på vilkår av at faget kjem til nytte i arbeidet i heradet. Det vert elles gitt permisjon utan løn. h) Opplæring for tillitsvalde Tillitsvalde har rett til opplæring som har betydning for deira funksjon som tillitsvald. Hovudtillitsvald får permisjon med full løn, og tillitsvalde elles får permisjon med heil eller delvis løn, avhengig av om opplæringa gjeld den tilsette sin funksjon som tillitsvald i høve til heradet som arbeidsgjevar eller gjeld interne organisatoriske forhold, jf. elles Hovudavtalen. i) Vikarutgifter ved permisjon Vikarutgifter ved permisjon vert dekka innanfor eininga sitt budsjett, ev. av disponible midlar til kompetanseutvikling. 5.4 Vidareutdanning av lærarar 2009-2012 kompetanse for kvalitet Permisjon i høve avtalen mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærarorganisasjonane Universitets- og høgskulerådet skal skje i tråd med dei sentrale føringane. For tilsette som tek 60 studiepoeng eller meir i høve priorterte basisfag vert det gjeve permisjon med løn i 40% av stillinga. Dette føreset ein statleg del på 40% og at arbeidstakaren sjølv finansierer 20%. Vidare må det liggja føre ein lokal plan som samsvarar med dei sentrale føringane. 6 Iverksetjing Desse reglane gjeld frå 15.8.2009. Tidlegare ordningar fell vekk frå same dato. Rådmannen kan avtala overgangsordningar mellom ny og gamal stipendordning, dersom utdanninga er starta før iverksetjing av reglane. * * * * *