Stjeling blant ungdom Er det sant at jenter på 15 år er de som stjeler mest i Kristiansand? Skrevet av: Andrea Sukkestøl Pedersen Elin Kragholm Andersen Helene Sande Henden Kristina Ulset 1
Innhold Innledning... 2 Metode... 3 Teori... 5 Den kvalitative undersøkelsen... 6 Analyse av den kvantitative undersøkelsen... 7 Refleksjon: Begrensninger... 10 Kildeliste... 12 Innledning 2
Vi har valgt problemstillingen Er det sant at jenter på 15 år er de som stjeler mest i Kristiansand?. Grunnen til at vi valgte denne problemstillingen var at vi ønsket å finne ut om det faktisk er jenter i femten- års alderen som egentlig stjeler og nasker mest, eller om det er sånn som ryktene tilsier, at det faktisk er gutter i denne alderen som er de mest ivrige butikktyvene. Klesbutikkene, for eksempel, har blitt mye mer obs på å være mer på vakt når det kommer jenter inn enn når det kommer gutter inn. Vi ønsker å finne ut om jenter er så uskyldige som de gjerne skal ha det til eller om de er like ille som guttene, eller kanskje til og med verre, bare at jentene opererer i det skjulte. Jenter skryter ikke like mye av å stjele som det guttene ofte gjør. Vår hypotese er at jenter stjeler mest. Grunnen til at vi kom fram til den problemstillingen vi gjorde var fordi vi er ute etter å finne ut hvilke ungdommer som stjeler og nasker mest i Kristiansand i forhold til ulike bakgrunnsvariabler. Med bakgrunnsvariabler i denne sammenhengen mener vi kjønn og alder. Stjeling og nasking er et samfunnsproblem som preger verden generelt. Det er ingen samfunn der verken nasking eller stjeling foregår. Det er store mørketall på hvor mange som stjeler. Hovedgrunnen til dette er fordi det er så mange som kommer seg unna uten å bli oppdaget. Vi vil nå finne ut av hvor mange som svarer at de aldri har blitt tatt og undersøke om ungdom vet hva som ville blitt konsekvensene av å bli tatt, alderen det er vanlig å stjele i osv. Vi håper at dette prosjektet kan avkrefte eller bekrefte noen av de vanligste mytene når det kommer til ungdom og stjeling. Vi vil bruke flere metoder for å få inn informasjon til prosjektet vårt. Vi vil i tillegg til å finne informasjon om konsekvensene og teori om emnet, vil vi også ha en omfattende kvantitativ undersøkelse på 100 ungdommer. I denne undersøkelsen spurte vi dypgående spørsmål, for å få vite hva ungdom tenker om temaet og hvor tett de har opplevd eller opplever det. Vi hadde også et kvalitativt intervju med en politimann ved Vågsbygd politistasjon for å få klarhet i de faktiske konsekvensene. Metode I undersøkelsen vår har vi valgt å bruke både kvantitativ og kvalitativ metode. Vi har lagt 3
mest arbeid i å bruke kvantitativ fordi vi trengte konkrete svar fra et større antall respondenter. Denne undersøkelsesmetoden var mest relevant for oss å bruke, ettersom vi er ute etter å finne ut av hvem som stjeler og nasker mest i Kristiansand i forhold til ulike bakgrunnsvariabler. Vi har brukt et representativt utvalg med 100 tilfeldig utvalgte respondenter fra Vågsbygd Videregående skole og Møvig Ungdomsskole. Grunnen til at vi har valgt disse to skolene er fordi ingen andre skoler vi spurte ønsket å besvare undersøkelsen grunnet tidsmessige årsaker. Selv mener vi vi oppfyller kravet om å spørre et utvalg som er tilstrekkelig stort, og ut ifra at vi bare fikk spurt Møvig Ungdomsskole og Vågsbygd Videregående skole mener vi også at vi innenfor de to skolene brukte sannsynlighetsutvelging når utvalget skulle trekkes ut. (side. 331-334 Sosialkunnskap, Grønlie, Flood) Bakgrunnsvariablene vi har brukt er for det meste alder og kjønn. I en slik metode er det viktig at alle enheter svarer ærlig og krysser av på det svaret som passer best for dem. Om de svarer uærlig blir ikke resultatet til å stole på, det vil mangle reliabilitet. I tillegg er det viktig å behandle data riktig, og ikke taste feil når man plotter inn i NSDSTAT, det har vi vært veldig nøye med, slik at reliabiliteten er bra. (side. 338-339 Sosialkunnskap, Flood, Grønlie) Vi har lagt stor vekt på at de som svarte på spørreskjemaene skulle stole på at de forble anonyme. Dette er spesielt viktig i en undersøkelse som denne hvor vi spør om ting som er dypt personlige for den enkelte. Vi har gått ut ifra at alle enhetene har svart ærlig, og krysset av for det svaralternativet de mener passer dem best. I en slik metode er hovedprinsippet nøyaktighet, og derfor er det også viktig at enhetene forstår spørsmålene. Blir spørsmålene missforstått kan man risikere å miste viktig informasjon og data. For å få mer forståelse og skjønne tallene og statistikkene vi har fått i den kvantitative metoden, har vi også valgt å bruke kvalitativ metode. Vi valgte å ha ett dybde intervju med en politimann. Dette hjalp oss med å forstå litt om hvorfor det er slik den kvantitative metoden har vist oss. Kvalitativ metode gir oss svar på spørsmål som for eksempel hvorfor og hvordan, det ert altså en forklarende metode. Vi får mer utdypede svar, og det er ikke mulig å generalisere resultatene om man bare velger å bruke kvalitativ metode. Intervjuet/intervjuene i en slik metode er ustrukturerte i motsetning til den kvantitative metoden. 4
Forskjellende på disse to metodene er at i kvantitativ metode så er det flere enheter som svarer, mens i kvalitativ så har vi i vårt tilfelle intervjuet en politimann, altså bare en enhet. Den kvantitative metoden beskriver området. De viser til for eksempel hvor mange som har stjålet eller hvor gamle de var første gangen. Ved den kvalitative metoden går vi mer i dybden og vi kan stille spørsmål om hvorfor. Det vil si at vi spør etter årsaker. Dette er altså en forklarende metode. Vitenskapens mål er både å beskrive virkeligheten men først og fremst å forklare hvorfor virkeligheten er slik den er. Teori Hva er nasking og stjeling og hva blir konsekvensene for ungdommer om man blir tatt? I følge info nettsiden Ung.no som er en pålitelig offentlig kvalitetssikret guide for ungdom i Norge, defineres nasking som en forseelse. Grensen i verdi for når det går fra å være forseelsen nasking til forbrytelsen stjeling er når man tar for over 3000,- kr. I grensetilfeller mellom nasking og stjeling blir det opp til politiet å bestemme hva de definerer det som, og hva konsekvensene blir videre. Straffen for å bli tatt vil variere avhengig av verdien på det som er blitt stjålet, alder til den som stjeler, tidligere forseelser/forbrytelser. Mange synes det er vanskelig å vite hva slags straff som kan bli aktuell. I følge Naskeri: 391 a i straffeloven og Tyveri: 257 i straffeloven kan man få bøter eller fengsel inntil 6 måneder for naskeri. For tyveri kan man få straff i form av bøter eller fengsel inntil 3 år. Konsekvensene for ungdom som blir tatt for å stjele vil variere avhengig av om man er over kriminell lavalder og kan bli stilt ansvarlig og straffes eller ikke. I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Her er en oversikt over hva som kan skje om man blir tatt for butikktyveri. Er man under 15 år og blir tatt for butikktyveri kan: 5
- Butikken anmelde tyveriet til politiet - Du blir registrert som anmeldt - Du må møte hos politiet sammen med foresatte - Barnevern/skole kan bli kontaktet om nødvendig Er man mellom 15 og 18 år er man nådd den kriminelle lavalder og blir dømt som en voksen. Da kan det i tillegg til det som er nevn over: -Du kan bli straffet med bøter -Du blir registrert i strafferegisteret, men i enkelte tilfeller kan man være heldig og slippe unna med påtaleunnlatelse. (www.ung.no, nedlastet 21.02.12) Den kvalitative undersøkelsen For å få mer innsikt og sikre oss riktig kunnskap om nasking og stjeling blant ungdom intervjuet vi politibetjent Svein Erik Olsen i Vågsbygd Politi Stasjon. I intervjuet med Svein Erik Olsen fortalte han oss at den største forskjellen som skiller nasking og stjeling kommer an på verdien av varene. Verdien kan variere fra 2000 til 4000 kr i verdi. En annen faktor som spiller inn er mengden man har stjålet. Finner politiet flere merkelapper og ting man ikke kan gjøre rede for på deg kan du likevel bli dømt for stjeling, selv om ikke verdien er over 2000 kroner. Det er også en forskjell på straffen og definisjonen av tyveriet hvis det er organisert og planlagt, i forhold til at du tar noe spontant. Han sa videre at det ikke er noen konsekvenser for ungdommer som blir tatt for nasking eller stjeling under 15 år, som er den kriminelle lavalderen. I de tilfellene er det foreldre og eventuelt barnevernet som blir varslet men det kommer ingenting på rullebladet. Er man derimot over 15 år vil det uansett bli registrert på rullebladet ditt hos politiet, hvis du blir anmeldt, og foreldrene vil varsles. Er man da igjen over 18 år har ikke politiet lov til å bryte taushetsplikten sin og informere foreldre, men hendelsen vil bli registret på rullebladet. Han sier videre at de har en 2 års prøve tid, og om man ikke blir tatt for flere lovbrudd de neste 6
to årene vil det ikke stå på rullebladet, men vil være på det utvidete rullebladet. Det er veldig uvanlig at arbeidsplasser og liknende spør etter det utvidede rullebladet når man tar bakgrunnssjekk så det er ikke fare for og aldri kunne jobbe i for eksempel barnehager. Den typiske naskeren er jenter i alderen 15-19 år som stjeler ting som kosmetikk og klær på butikker som H&M, Cubus og andre klesbutikker. Gutter blir også tatt for nasking, men det er ofte andre ting de nasker enn jenter. Det vanlig at gutter stjeler mobil telefoner, men også ting fra for eksempel Clas Olsson, Biltema og tradisjonelle guttebutikker der de har mindre ting og deler det er mulig å stjele. Politiet har ikke nasking og stjeling som en prioritet hos seg, men det er vaktselskaper og butikk ansatte selv som står for de fleste avsløringene av naskere. Politiet kommer bare til butikkene hvis de har mulighet, og tar bare opp saken ved anmeldelse. De kan da gi ut bot, men det vanligste er advarsler. Den vanligste reaksjonen fra politiet er å frata tyven tingene og gi de tilbake til butikken. Svein Erik Olsen tror ikke at vi bør sette i gang noen tiltak så ungdommen skal slutte å stjele, men at de fleste vet forskjellen på rett og galt. Han tror en grunn til at så mange ungdom stjeler er press fra venner, enten ved motepress ungdom ikke har råd til eller ved press i vennegjenger som stjeler sammen. Han tror mange stjeler for å ikke tape ansikt. Analyse av den kvantitative undersøkelsen I den kvantitative undersøkelsen intervjuet vi et tilfeldig utvalg bestående av 100 enheter fra Vågsbygd videregående skole og Møvig ungdomsskole. Blant disse var halvparten gutter og halvparten jenter. Dette var for å få et så korrekt som mulig resultat ettersom kjønn er en av bakgrunnsvariablene vi har gått ut ifra i analysen. Aldersgruppen blant disse enhetene er 14 til 18 år. Av enhetene vi spurte er det 41% som har stjålet og 59% som ikke har stjålet. Vi tror grunnen til at så mange som 41 av 100 har stjålet er på grunn av blant annet det såkalte motejaget som er. Med motejaget mener vi presset om å ha de fineste klærne, dyreste parfymene, 7
mest sminke, fineste mobiltelefon, og i det hele tatt de beste og nyeste tingene på markedet. Dette ville vi tro at driver flest jenter mot å stjele, ettersom det er mest press på dem i forhold til klær, tilbehør og sminke. Politimannen vi intervjuet i den kvalitative undersøkelsen bekrefter at det er flest jenter som er tatt inn til politiet etter å ha stjålet nettopp på grunn av dette. Han tilføyer at det er færre gutter som stjeler, og hvis de først har stjålet er det som oftest i elektronikk butikker eller andre typiske guttebutikker som for eksempel Biltema og Clas Ohlson. Blant de 41 ungdommene som bekreftet at de stjal eller hadde stjålet var 19 stk jenter, og 22 stk gutter. Det er også flest gutter som sier at de har blitt tatt for stjeling. 8 gutter har blitt tatt, mens bare 6 jenter har blitt tatt. Dette strider mot det politimannen fortalte oss om at flesteparten av de som blir tatt er jenter. Dette kan bety at enhetene vi har spurt ikke er 100% ærlige, eller at det tilfeldige utvalget enheter ikke er dekkende nok. En annen teori her er at jenter kanskje er mer hemmelighetsfulle og stjeler i det skjulte, mens gutter syns det er kult å stjele. Konsekvensen av stjeling er lik for begge kjønn, men likevel går det kanskje mer utover jenta som har stjålet enn gutten. Dette påstår vi fordi vi tror at noen jenter stjeler i håp om å bli mer populære, og hvis noen da finner det ut kan det ha motsatt effekt ettersom jenter ikke blir særlig populære i jentegjengen om de stjeler, men heller om de har flotte klær og mye sminke. Det er flere gutter som kjenner noen som stjeler enn jenter i følge undersøkelsen. Dette er nok en ting som støtter opp i at jenter er mer hemmelighetsfulle når det kommer til stjeling. Ryktene sier at butikkeiere holder et ekstra øye med jentegjenger som kommer inn i klesbutikker og butikker med sminke og parfymer. I undersøkelsen vår fant vi ut at blant de jentene som har stjålet eller stjeler er det flest som stjeler sammen med andre. Dette støtter opp i ryktet de fleste har hørt. Blant guttene som stjeler eller har stjålet foregår stjelingen helst alene, som kan støtte opp i at de ofte tar mindre ting som tar mindre plass og er lettere å stjele. For å lage et klart skille mellom nasking og stjeling valgte vi å la et av de første spørsmålene i undersøkelsen være et åpent spørsmål hvor enhetene selv kunne definere hva de så på som stjeling og hva de så på som nasking. Svarene vi fikk her overrasket oss. Hele 85% av 8
enhetene trodde at nasking gjaldt hvis man tok for 100 kroner eller mindre. Dette viser oss at ungdommene vi har spurt har feil oppfatning av hvor skillet mellom nasking og stjeling går. Den riktige definisjonen på nasking er nemlig at det kan kalles nasking så lenge det er for under 3000 kroner. Bare 2 av enhetene vi spurte hadde riktig på det spørsmålet, og begge var gutter. Dette viser hvor lite opplyste dette utvalget av ungdommer er når det kommer til dette. 2 av de 14 respondentene som i undersøkelsen krysset av for at de hadde blitt tatt for stjeling fortsatte etter de hadde blitt tatt. Ettersom tallet er såpass lavt viser det oss at straffen man får for å naske og stjele hjelper og forebygger problemet. Vi tror at de som allerede har blitt tatt for stjeling en gang er redde for å gjøre det samme igjen fordi det å bli tatt kan være ydmykende, skremmende og vanskelig når det kommer til foreldre. Disse grunnene mener vi er grunner nok til å stoppe å stjele. De 2 som sier at de fortsatte å stjele etter de ble tatt skiller seg veldig ut synes vi. Vi tror at om noen av disse respondentene skulle finne på å bli kriminelle som eldre, ville det vært stor sannsynlighet at det var akkurat disse to. Ett av spørsmålene i undersøkelsen var hvor gamle respondentene var første gang de stjal. 20 av de 41 respondentene som stjal, stjal første gang da de var mellom 11 og 14 år. Blant disse 20 er 10 stk jenter og 10 stk gutter. Det er altså like mange av hvert kjønn, som vil si at det ikke nødvendigvis er flest jenter som stjeler. Det er like mange gutter som jenter som har stjålet for verdier mellom 0 og 100 kroner, mens de større verdiene (100-500/500-3000 kroner) er det guttene som dominerer. Selv synes vi dette er rart, ettersom vi trodde det var jenter som stjal for høyest verdier siden de ofte stjeler klær, sminke og parfymer, mens gutter stjeler litt mindre verdifulle ting som matvarer, hårprodukter og verktøy. I følge politimannen som fortalte oss at gutter ofte stjeler i elektronikkbutikker, kan dette likevel stemme ettersom mobiler og spillkonsoller har høyere verdi enn sminke og liknende. I undersøkelsen ønsket vi å vite hva slags holdninger folk har når det kommer til straffer man kan få når man nasker og stjeler. Svarene vi fikk her viser klart og tydelig at jenter ikke tror det er så hard straff på nasking og stjeling, mens gutter tror straffen er strengere. Dette kan få flere jenter til å stjele ettersom de ikke er like redde for straffen de kommer til å få som 9
det guttene er. Guttene dominerte både når det gjaldt om de trodde man måtte sitte i fengsel, og om man fikk bot. Jentene dominerte på spørsmålet om de trodde de slapp unna med bare en advarsel. Bare 8 av de 100 respondentene trodde de måtte sitte i fengsel om de ble tatt. Om de som stjeler må sitte i fengsel eller ikke avhenger av verdien av det de har stjålet, alderen deres, og situasjonen de er i. Det at hele 35 stk av respondentene trodde at de bare ville slippe unna med advarsel overrasker oss. Denne holdningen kan gjøre at flere begynner å stjele eller naske fordi de ser på det som lettere og tror at det er mindre straff enn det egentlig er. Vi tror at hvis ungdommer fikk mer informasjon om konsekvenser av stjeling og nasking, ville det blitt mindre av det, og hatt en positiv effekt. I den kvalitative undersøkelsen fortalte politimannen oss at politiet legger lite vekt og ressurser på dette problemet, noe vi også mener at burde endres på. Ungdommen bør endre sine holdninger til hva som er rett og galt, men politiet burde også endre på sine holdninger om hva som er viktig og ikke. Vi tror at om politiet legger mer vekt på å stoppe småkriminelle ungdom som stjeler, vil det forebygge at de blir verre og mer kriminelle når de blir eldre. Refleksjon: Begrensninger Resultatene våre har vist oss at det ikke stemmer slik vi trodde med at jenter i 15-års alderen stjeler mest i Kristiansand. Tvert imot virker det på våre resultater som at det er gutter som stjeler mest, og som stjeler for høyest verdi. Vi hadde i utgangspunktet en forutsetning om at alle som svarte på undersøkelsen vår svarte 100% ærlig. Det ville være naivt å tro at alle de 100 vi spurte svarte helt ærlig. Grunner til at folk kanskje ikke svarte ærlig kan for eksempel være fordi undersøkelsen ble gjennomført i skoleklasser med medelever ved siden av, at vi som gruppe kanskje ikke blir sett på som helt profesjonelle og at det kan være tvil om hvor anonym undersøkelsen er, og om vi som samlet inn undersøkelsene kanskje så på undersøkelsene etter de var levert inn. I tillegg er stjeling og nasking et tabulagt tema som kan være sårt å svare på, så folk foretrekker kanskje å holde det hemmelig på grunn av skam. Det ville også vært lettere om vi hadde like mange fra hver aldersgruppe, for da hadde fordelingen av respondenter vært likere. 10
Ideelt sett ville vi ha undersøkt flere personer, men på grunn av tekniske og tidsrelaterte begrensninger måtte vi velge et representativt utvalg på 100 personer. Vi ville også ideelt sett ha spurt ungdom fra forskjellige steder i byen og forskjellige miljøer, men av praktiske årsaker måtte vi begrense oss til skoleklasser fra Møvig Ungdom skole og Vågsbygd Videregående skole. Vi tror det hadde vært en mer dekkende undersøkelse om vi hadde fått muligheten til å bruke mer tid på prosjektet og dratt ut til flere miljøer, så vi fikk et bedre bilde og bedre representert mangfold i byen. Vi mener det er feil at noen få vanlige skoleklasser i Vågsbygd skal gi et tilstrekkelig nyansert bilde på den store gruppen Ungdom i Kristiansand. Vi ville også ha brukt mer tid på og dybdeintervjue mennesker som blir eksponert og involvert i nasking og stjeling til vanlig. Vi har i ettertid sett at vi har bommet litt på dybde intervjuet med politiet, fordi han fortalte oss at de kun rykker ut når det gjelder nasking og stjeling hvis fornærmede velger å anmelde forholdet. Vi kunne kanskje fått mer ut av å intervjue for eksempel Securitasvakter, som er de som faktisk pågriper ungdommer som blir tatt for å stjele eller butikkansatte som er de som opplever mesteparten av tyveriene som blir begått av vår forskningsgruppe(ungdommen mellom 14 og 18 år). Vi ville også brukt tid på å intervjue en gutt og ei jente som har blitt tatt for nasking eller stjeling og er erfaren med dette. Da ville vi fått innblikk i noen årsaker som fikk disse ungdommene til å stjele. 11
Kildeliste - Ungdommer fra Møvig Ungdomsskole - Ungdommer fra Vågsbygd videregående skole - http://www.ung.no/kriminalitet/1805_nasking_eller_butikktyveri.html (nedlastet 23.02.12) - Grønlie, Anne og Flood, Stein Lyder. Sosialkunnskap, Aschehoug 12
13